Rapport om kommunikasjon i helsevesenet - Unge ...

Andre undersøkelser har også funnet at fastleger har dårlig informasjon om tilbud til unge.
En spørreundersøkelse utført av Synovate på oppdrag fra Helsedirektoratet ba 368 fastleger
vurdere tilgjengeligheten av rehabiliteringstilbud 4 . Som fremgår av figur 4, vurderte hele 46
% av disse fastlegene tilgjengeligheten av rehabiliteringstilbud som dårlig. Legene oppga i
samme undersøkelse at de var lite kjent med slike tilbud, under halvparten svarte at de var
ganske eller meget godt kjent med rehabilitering for denne gruppen. En undersøkelse Unge
funksjonshemmede har gjort av ungdoms opplevelse av sine rehabiliteringstilbud viser også
at mange unge opplever å få dårlig og tilfeldig informasjon om hva som finnes 5 .
Våre medlemsorganisasjoners misnøye med informasjonstilgangen for ungdom er altså i
samsvar med andre gruppers syn på tilbudene, selv om våre organisasjoner er mer kritiske
enn fastlegene. Informasjonen om helse- og rehabiliteringstilbud til ungdom med funksjonshemninger
er, i følge våre organisasjoner, ikke god nok.
Ungdom oppnår ikke god kontakt med legene
Deltakerne på seminaret opplevde at legene ikke var «på bølgelengde» med dem. Møtet
med legen kunne bli veldig upersonlig, noe ungdommen opplevde som ubehagelig når det
var snakk om helseutfordringer som de lever med hver dag og for dem er en del av livet.
Figur 3: Informasjon fra spesialisthelsetjenesten.
Deltakerne på erfaringssamlingen kom med eksempler på dette, og fortalte om hvordan
de prøvde å oppnå personlig kontakt med legene. En av deltakerne gikk langt i å forsøke
å få en personlig relasjon med legen, og fortalte hvordan hun alltid prøvde å speile legens
kroppsspråk og stemmebruk for å komme mer på bølgelengde med vedkommende. Dette
eksempelet viser hvordan ungdom føler at de må ty til sterke virkemidler for å bli sett i helsevesenet,
og hvor viktig dette er for ungdom. Andre deltakere fortalte at de var redde for å
ikke bli tatt på alvor, og at de derfor følte de måtte overdrive hvor mye problemer funksjonshemningen
deres medførte. Ungdom som er lenge i helsevesenet legger egne strategier for
hvordan de kan motvirke upersonligheten i systemet. På erfaringssamlingen hadde vi en
samtale om hvordan man kunne få legen til å huske akkurat seg. Deltakerne fortalte at de
noen ganger fortalte personlige historier for å bli husket, og en deltaker var stolt over å bli
husket av en lege mange måneder etter første møte. Hun sa at legen jo hadde hundrevis av
andre pasienter, og sikkert ikke husket alle. Likevel hadde legen husket akkurat henne fordi
hun hadde klart å bygge en god relasjon til legen gjennom å fortelle en personlig historie om
en felles hobby legen og pasienten hadde.
Medlemsorganisasjonene deler til en viss grad denne oppfatningen. 42 % av organisasjonene
våre svarte at helsepersonell i liten grad ble opplevd som oppriktig interessert i problemstillingene
deres.
Vi spurte videre organisasjonene våre om hvordan medlemmene deres opplevde å bli møtt
i helsevesenet, fordelt på tre utsagn som de skulle angi hvor enige eller uenige de var i. Vi
spurte i hvor stor grad de ble møtt som mennesker, om de følte helsepersonell hadde tid til
dem og om de opplevde en genuin interesse fra helsepersonell.
Figur 4: Fastlegers oppfatning av tilgjengeligheten av rehabiliteringstilbud for ungdom, undersøkelse fra Synovate.
4
Johannessen, B.O. (2010). Fastlegenes rolle i rehabilitering av unge 2010.
Synovate-undersøkelse på oppdrag fra Helsedirektoratet.
5
Bruer, E. S. (2011). Sin egen lykkes smed. Rapport fra Unge funksjonshemmede.
6 7