Rapport om kommunikasjon i helsevesenet - Unge ...

Spørreundersøkelse
østen 2011 gjennomførte Unge funksjonshemmede en spørreundersøkelse blant med-
Vi spurte hvordan organisasjonene mener helsevesenet fungerer
Hlemsorganisasjonene.
for å se om de deler erfaringene som kom frem på seminaret i mai 2011. 19 av våre 31 medlemsorganisasjoner
svarte på denne delen av undersøkelsen. Dette var organisasjoner som
representerer personer med et vidt spekter av helseutfordringer.
I spørreundersøkelsen ba vi organisasjonene angi på en skala fra 1-7 hvor enige eller uenige
de var i ulike utsagn om helsevesenet. For å forenkle fremstillingen av disse dataene presenterer
vi kakediagrammer hvor vi har gruppert skårene 1-3 som «liten grad», skåren 4 som
«stor grad» og skårene 5-7 som «stor grad».
Diagnoseorganisasjoner er kritiske til helse- og rehabiliteringstilbud
Det første vi spurte om i spørreundersøkelsen til medlemsorganisasjonene var om organisasjonene
var enige i utsagnet «Vi er fornøyde med helse- og rehabiliteringstilbudene vi har i
dag.»
Som vi ser av figur 1, svarer de fleste (60 %) at de ikke er fornøyde med tilbudet de har i
dag. Mange av våre medlemsorganisasjoner har altså et kritisk blikk på helsevesenet. Organisasjonene
forteller i undersøkelsen også om konkrete ting de ønsker å endre på. Særlig
skriver mange at de opplever at leger vet for lite om deres diagnose.
Ungdom har noen ganger bedre informasjon enn leger
Det er en jungel av behandlingstilbud og muligheter i det norske helsevesenet, men deltakerne
på erfaringssamlingen var ofte veldig sikre på hvilke tilbud de selv trengte. Når man
har levd med en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom hele livet opparbeider man seg
mye kunnskap om akkurat den tilstanden, ofte mer detaljkunnskap enn legen sitter med. Ett
konkret eksempel fra en av deltakerne våre var å si til sykehuset at man ikke orker å gå mye,
sånn at de planla undersøkelsesopplegget etter hvor langt man måtte gå.
Deltakerne våre mente videre at man ikke måtte være redd for å vise at man hadde kunnskap,
og at man måtte stå på kravene. Det vil både si at man må kjenne sine rettigheter og ikke være
redd for å si fra hvis disse blir brutt, og at man må være tydelig på hvordan man ønsker å ha
det på et sykehus eller i dialog med en lege. Ikke minst ble det fremhevet at man måtte spørre
konkret dersom man lurte på noe, og ikke ta for gitt at den informasjonen man trengte kom til
å dukke opp av seg selv. Samtidig presiserte deltakerne at man måtte være tydelig på en høflig
måte, og at man burde vise takknemlighet for det som var bra fremfor å kritisere alt som går galt.
I tidligere undersøkelser har Unge funksjonshemmede funnet at mange ungdommer opplever
å få dårlig informasjon om sin diagnose og om mulige behandlingstilbud. Vi spurte medlemsorganisasjonene
våre om hvor god informasjon medlemmene deres fikk fra fastleger og
fra spesialisthelsetjenesten.
Mangel på informasjon er noe av det mange er mest misfornøyd med. Fastlegene kommer
dårligst ut, hele 68 % av medlemsorganisasjonene våre svarte at de fikk dårlig informasjon
herfra. Forskjellen er stor mellom informasjonskvaliteten fra fastleger og spesialisthelsetjeneste
– kun 11 % svarte de var fornøyde med informasjon fra fastlege, mens 63 % var
fornøyde med informasjon fra spesialisthelsetjenesten.
Figur 1: Tilfredshet med tilbud generelt.
Figur 2: Informasjon fra fastleger.
4 5