Steto_0312_LR_web6

Jakter på 

gener 

Lene Olsen Hult 

er sykehusets første 

molekylærbiolog side 4 

Tøffe valg på 

intensiven 

– For noen svært syke pasienter 

er det bedre å få slippe, sier 

overlege Peter Holm side 16 

stetoskopet 

Internmagasin for medarbeidere i Sykehuset Østfold · Nummer 3 november 2012 · www.sykehuset-ostfold.no 

Grunnsteinen 

er lagt 

13 gjenstander vil alltid 

være synlige i vestibylen 

på Kalnes side 20 

En enkel sjekkliste gjør kirurgiske inngrep tryggere 

Tema pasientsikkerhet side 7

leder Toppen av galskap 

er å gjøre de samme tingene på den samme måten, og forvente et 

nytt resultat. Noen, jeg vet ikke hvem, har sagt dette. Og det viser 

seg at vi i Sykehuset Østfold (SØ) både gjør ting på nye måter og får 

nye resultater. Dugnadsinnsats fra starten av september med opprydding 

i over 100 000 usignerte prøvesvar. Etter ryddejobben har vi 

nå 200. Imponerende! Det gir oss kontroll og trygger pasientsikkerheten. 

Rapporten kommer hver uke, for å sikre oversikt. 

Helseminister Jonas Gahr Støre holdt innlegg forleden, han 

sa; – Den viktigste lederen i sykehus er mellomlederen. Og 

innhold smÅstoFF 

FAG 

Jakter på dårlige gener 

Sykehuset har fått sin første molekylærbiolog side 4 

TEMA 

Pasientsikkerhet 

I hele sykehuset iverksettes tiltak for å øke 

pasientsikkerheten side 7 

SAMHANDLING 

Hospitering 

Hospitering gir større forståelse 

for hverandres arbeidssituasjon side 14 

I MILJØET 

Intens hverdag 

Hver dag må medarbeidere i intensiven 

ta de aller tyngste avgjørelsene side 16 

NYTT SYKEHUS 

Grunnsteinen er lagt 

Hvilke forventninger har vi til 

framtidens sykehus? side 20 

HELSE I HVER BIT 

Tilbake til røttene 

Trauste, norske rotfrukter 

er rett og slett blitt trendy side 24 

Er teksten forståelig? 

Tips til deg som skriver pasientinformasjon side 26 

mellomlederen i SØ har store forventninger på seg for å skape 

endringer, samtidig som at den daglige driften er krevende 

i seg selv. 

Sykehuset Østfold er i endring, store endringer er gjort og 

fl ere er planlagt. Administrerende direktør har reorganisert 

sykehuset fra november. Avdelingssjefene i somatikken, de viktige 

mellomledere, får større oppgaver og større oppmerksomhet. 

Samtidig kommer det nye funksjoner for å sikre den interne og den 

eksterne samhandlingen i alle de tverrgående prosessene. – Dette er 

Nytt sykehus som dataspill 

Allerede neste vår kan medarbeidere som skal jobbe i det nye sykehuset på 

Kalnes bli kjent med sin nye arbeidsplass og lære seg å bruke bygget - gjennom 

et dataspill. Spillteknologi er et av fl ere tiltak for å gjøre medarbeiderne kjent 

med den nye arbeidsplassen, i god tid før bygget er ferdig. Målet er å forebygge at 

vi får innfl ytnings- og oppstartsproblemer når det nye sykehuset skal tas i bruk. 

Sykehuset i dataspillet blir en tro kopi av det nye sykehuset på Kalnes. Hele det 

nye sykehuset er tegnet i 3D-tegninger, som man kan bevege seg rundt i. 

– Prosjektet kan være en fi n og nytenkende måte å gjøre seg kjent i nytt 

sykehus på, sier Ingunn Olsen, leder for innovasjon i Sykehuset Østfold. 

I tillegg til å bevege seg rundt i det nye sykehuset, vil dataspillet gi 

medarbeidere mulighet til å trene på arbeidsoppgaver og bli vant til både 

interiøret og det tekniske utstyret. 

– Dette er et spennende innovasjonsprosjekt, som både har potensial til å 

forberede oss til innfl ytting og arbeid i nytt sykehus, og også som en fremtidig 

spillbasert læringsarena for å øke ansattes kompetanse på ulike aktuelle 

områder, sier Olsen. 

Dataspillet er utviklet av de norske selskapene Sarepta Studio, Krillbite Studio 

og Moondrop. 

Illustrasjoner: Sarepta Studio/Helse Sør-Øst/Cowi/Arkitektgruppen nytt 

østfoldsykehus 

dramatisk, spennende, og antagelig riktig, var kommentaren fra en 

av avdelingssjefene i sykehuset etter presentasjonen. 

I psykisk helsevern er organisasjonen i endring, med tverrgående 

prosesser. Hvordan psykisk helsevern skal være i framtiden vil 

avhenge av disse endringene og hvilke endringer som kommer som 

følge av samhandlingsreformen, når den treffer dette området også. 

Divisjon for intern service får et nytt kjempebygg å passe på fra 

2014. Sammen med de løpende endringene i Moss fra nå og til 2014, 

vil dette være nye og spennende utfordringer. 

Spis et måltid med mening 

Spis et måltid med mening 

Egne småbarnsdager for første gang 

Hele sju prosent av norske 4-åringer 

har ulike psykiske vansker og 

forstyrrelser. 

– Det er viktig at vi ikke bare 

venter og ser om dette er noe 

barnet vokser av seg. Altfor få barn i 

risikosonen blir identifi sert tidlig nok, 

og altfor få av de yngste barna får 

hjelp, sier psykologspesialist Kåre S. 

Olafsen i Sykehuset Østfold. 

For å øke kunnskapen om 

psykisk helse hos de minste barna 

ble «Småbarnsdagene i Østfold» 

arrangert i høst. I løpet av to dager 

kunne 200 fagpersoner i kommune- 

og spesialisthelsetjenesten 

som arbeider med barn, lære 

om betydningen av den tidlige 

tilknytningen, en metode for å 

Ved å betale to kroner ekstra for 

et sunt måltid i kantina, gir du 

samtidig et varmt og næringsrikt 

måltid til et skolebarn i Afrika. 

– Dette er et virkelig bra 

bistandsprogram, som vi håper 

alle medarbeidere og andre 

kantinebesøkende vil støtte opp 

om, sier Lars Pihl, avdelingssjef 

for mat- og transportavdelingen i 

Sykehuset Østfold. 

Det internasjonale hjelpeprogrammet 

har fått navnet Table 

for two, og er en stiftelse med 

hovedsete i både Japan og USA. 

Målet er å få fl ere i den vestlige 

delen av verden til å spise sunt, 

samtidig som sultne skolebarn 

sikres et varmt måltid i løpet av 

dagen. 

– Det hele går ut på at 

medarbeidere og besøkende 

i alle kantinene i Sykehuset 

Østfold får mulighet til å velge 

forhåndsplukkede sunne måltider 

vurdere tilbaketrekkingsatferd, 

forståelse av barnets temperament 

og betydningen av tidlige traumer. 

– Riktig oppfølging vil gi barna 

Vi i SØ er heldige. Ikke bare får vi et nytt 

sykehus, det reiser seg fra dag til dag. Mer enn 

30 prosent av bygget er ferdig. Vi skal også 

bygge en ny innmat. Ny innmat med moderne 

strømlinjeformede pasientforløp, som krever at vi 

gjør nye ting og fi nner nye arbeidsmåter. Vi skal 

bevise at dette er fornuft, ikke galskap. 

fra menyen, som de betaler to 

kroner ekstra for. De to kronene 

dekker da et næringsrikt og varmt 

måltid for et skolebarn, sier Pihl. 

Totalt har over 16 millioner 

måltider blitt utdelt siden 

oppstarten i 2007. Hele 15 land er 

med og bidrar i programmet, og 

Sykehuset Østfold blir den andre 

organisasjonen, etter Akershus 

Universitetssykehus, som er med 

fra Norge. 

mulighet til å utvikle seg i en god 

retning, sier Olafsen. 

Sykehuset Østfold arrangerte 

seminaret i samarbeid med 

Anne Grethe Erlandsen, ansvarlig redaktør 

Fakta om Table for two 

Initiativet bak Table for two 

stammer opprinnelig fra 

nettverket Young Global Leaders, 

som i sin tid ble etablert av 

stiftelsen World Economic 

Forum i Sveits. Blant de norske 

deltagerne i nettverket av unge 

ledere er kronprins Haakon og 

kronprinsesse Mette-Marit. 

Initiativtakerne er opptatt av 

at mest mulig av pengene skal 

gå direkte til skolebarna. Derfor 

styres prosjektet av en svært 

liten administrasjon, og hele 

80 prosent av midlene går til 

formålet. 

Maten deles ut av Millenium 

Promise i samarbeid med 

FNs utviklingsprogram UNDP. 

Millenium Promise ble etablert 

av den kjente, amerikanske 

professoren Jeffrey Sachs. 

Fylkesmannen i Østfold, Høgskolen 

i Østfold og Nasjonalt kompetansenettverk 

for sped- og småbarns 

psykiske helse/RBUP Øst og Sør. 

Bruk søkefeltet 

Leter du etter noe på intranettet? Det ligger mye informasjon under de 

ulike fanene, men det er ikke alltid like lett å vite hvor du kan fi nne den. 

En enkel måte å fi nne fram på er å skrive inn det du leter etter i søkefeltet 

oppe til høyre på intranettets forside. 

2 StetoSKopet november 2012 StetoSKopet november 2012 3

FAG molekylærbiologi 

Jakter på dårlige gener 

Noen av oss er disponert for tarmkreft, mens andre har laktoseintoleranse. 

Ved å bruke genteknologi kan molekylærbiologen finne dem som er disponert 

for spesifikke sykdommer, og dermed gi pasientene en best mulig tilpasset 

behandling. – Vi satser for fullt innen dette feltet fram mot Kalnes, sier avdelingssjef 

Geir Bukholm i senter for laboratoriemedisin. 

Tekst og foto: Nina C. Bjerke 

Kort fortalt dreier molekylærbiologi seg om 

hvordan genene i cellens DNA produserer 

proteiner. 

– Vi sjekker genene. På den måten finner 

vi ut hvordan de utrykker seg og hvordan 

de danner proteiner, som igjen er kroppens 

byggesteiner, sier avdelingssjef Geir 

Bukholm. 

RIKTIG BEHANDLING. Molekylærbiologen sjekker hvordan proteinet dannes i genene, og skreddersyr deretter en 

behandling til pasienten. 

Når ting ikke fungerer som det skal 

i kroppen, jakter molekylærbiologen på 

genet og kartlegger hvorfor det produserer 

feil proteiner. Målet er å gi pasienten den 

best mulige behandlingen. 

– Feilproduksjon av proteiner kan 

forårsake sykdom hos pasienten, som for 

eksempel kreft eller blodsykdom, sier han. 

Skal bli enda bedre 

En annen måte å ta i bruk molekylærbiologi 

på er å finne fram til fremmed 

DNA i kroppen, det vil si å påvise ulike 

typer bakterier og virus for så å gi 

pasientene målrettet behandling. Dette har 

Sykehuset Østfold gjort i mange år allerede. 

Målet til Bukholm er å bli enda bedre på 

å lokalisere fremmed DNA, samtidig som 

bruken av fagfeltet molekylærbiologi skal 

utvides. Derfor har han nylig ansatt en 

molekylærbiolog med bakgrunn fra forskningsmiljøet 

ved Universitetet for miljø- og 

biovitenskap i Ås, Lene Olsen Hult. Staben 

styrkes med ytterligere en molekylærbiolog 

i januar. 

– Vi ønsker å tilnærme oss dette feltet 

på en bredere måte, samtidig som vi bygger 

kompetanse og tar i bruk nytt teknologisk 

utstyr når vi flytter inn på Kalnes. Målet er å 

utvide nettverket vårt, internt, regionalt og 

internasjonalt, sier Bukholm. 

LETER ETTER GENER. Laila Hulleberg, seksjonsleder for genteknologi og avdelingssjef Geir Bukholm i senter for laboratoriemedisin følger med på genjakten til molekylærbiolog 

Lene Olsen Hult. 

Avdelingssjefen mener det er viktig at 

andre klinikere i Sykehuset Østfold forstår 

hvordan molekylærbiologisk tenkning kan 

bidra i klinisk medisin. 

– På den måten kan fagområdet tas i bruk 

innen diagnostikk, behandling og forskning i 

større grad enn det gjøres i dag, sier Bukholm. 

Muligheter gir etiske dilemmaer 

På sikt ønsker Bukholm blant annet å 

bruke molekylærbiologi for å identifisere 

gener, genuttrykk og proteiner som gir 

høyere risiko for å utvikle kreft og andre 

sykdommer. Det skal også tas i bruk 

teknikker som gjør det mulig å finne ut 

om en person er disponert for ulike hjerte- 

eller karsykdommer, eller som påviser for 

eksempel ulike krefttyper som tykktarmskreft 

og brystkreft. 

Selv om mulighetene er mange, er det 

ifølge Bukholm viktig å være klar over at 

molekylærbiologi på ingen måte løser alle 

diagnostiske problemstillinger. Molekylærbiolog 

Hult påpeker dessuten at etiske 

dilemmaer kan oppstå i søken etter spesifikke 

sykdommer. 

– Når biologen tester om en person er 

disponert for en sykdom, kan det vise seg 

at personen er disponert for noen helt 

andre sykdommer. I mange tilfeller er dette 

uønsket informasjon, sier hun. 

Men dersom molekylærbiologi brukes på 

riktig måte, er fagfeltet et viktig supplement 

og kan i tillegg gi en mer presis diagnostikk 

enn tidligere. Dette gjelder sykdommer som 

er enklere å påvise hos pasienten, som for 

eksempel ulike blodsykdommer og diagnostisering 

av laktoseintoleranse. 

– Molekylærbiologi kan gi mer presise og 

konkrete svar. I tillegg tar testene kortere 

tid. Analyser som tidligere kunne ta to til 

tre dager, kan nå gjennomføres i løpet av tre 

til fire timer, sier Bukholm. 

Forskning øker kvaliteten 

Avdelingssjefen er også svært opptatt av 

at senter for laboratoriemedisin skal satse 

mer på forskning, og ønsker at blant annet 

molekylærbiologi kan bli et viktig område 

der senteret kan være en samarbeidspartner 

for de kliniske avdelingene ved sykehuset. 

– Et samarbeid mellom laboratoriet og 

det kliniske miljøet i sykehuset er nettopp 

en forutsetning for at vi skal lykkes med å 

bygge opp dette faget. Sykehus som forsker 

mye, øker behandlingskvaliteten på sikt. 

Et fagmiljø som ligger i front innenfor 

sitt fagområde, tar raskere i bruk «riktig» 

behandling og diagnostikk, mener Bukholm. 

Ifølge avdelingslederen er det ofte mikrobiologisk 

enhet som har vært tidligst ute 

med å utvikle nye diagnostiske tilbud. 

LESER KURVER. Tolking av diagrammer og kurver er en 

del av hverdagen til en molekylærbiolog. 


FAG molekylærbiologi 

Jobber som en detektiv 

Fram til fl yttingen til Kalnes skal molekylærbiologisk 

laboratorium samles i tredje 

etasje i S-blokka i Fredrikstad. Foreløpig 

består en vanlig dag for molekylærbiolog 

Lene Olsen Hult av å lage hypoteser ut fra 

problemer hun får presentert av de andre 

i seksjon for genteknologi. Hun bistår de 

andre med å lete og teste seg fram på hvor 

og hva problemet kan være. 

– For å lage hypoteser på hvor vi skal 

lete i kroppen etter en sykdom, leser jeg 

mye faglitteratur og gjør en rekke tester i 

laben. Når jeg får svar, sjekker jeg om det 

stemmer. Dette er et hypotesedrevet arbeid, 

og det blir litt som å leke detektiv, sier Hult. 

Full fart innenfor fagfeltene genteknologi 

og molekylærbiologi blir det først når 

sykehuset fl ytter til Kalnes. Innføringen 

av moderne medisinteknisk utstyr og økte 

ressurser, samt en mye mer strategisk plassering 

i forhold til de andre enhetene, vil 

gjøre mye. 

– Jeg pleier å si at vi skal besmitte hverandre 

med idéer. Det vil bli mye lettere når 

vi skal samles i en felles etasje, der seksjon 

for genteknologi vil ligge midt i etasjen, sier 

Bukholm. 

Samlet i én avdeling 

Tidligere var sentrallaboratoriet, avdeling for patologi og mikrobiologisk 

avdeling organisert som selvstendige avdelinger. Nå er de tidligere avdelingene 

omorganisert i åtte ulike seksjoner under den felles avdelingen, 

senter for laboratoriemedisin. 

Avdelingssjef Geir Bukholm ble ansatt 

i januar for å lede oppbyggingen av det nye 

senteret for laboratoriemedisin som består 

av de åtte seksjonene pre-/postanalyse, 

automasjon, genteknologi, utestasjoner, 

bakteriologi, transfusjonsmedisin, patologi 

og spesial- og tverrfaglige støttefunksjoner. 

Ledergruppa på plass 

Bukholm forteller at ledergruppa er på 

plass, og er organisert ut fra hvordan det 

blir på Kalnes. Det betyr at ikke alle rollene 

passer helt til hvordan ting gjøres i dag. 

– For eksempel er Kari Østenby seksjonsleder 

for pre- og postanalyse. I dag er 

MYE BRUKT. Pc-en er et helt nødvendig verktøy for at molekylærbiolog Lene Olsen Hult fi nner fram til de genene som ikke fungerer som de skal. 

disse lokasjonene fysisk adskilt, så det 

er vanskelig å få den helheten for disse 

avdelingene slik det er planlagt på Kalnes. 

Hun skal tenke prøvefl yt i hele kjeden, så 

pasienter og andre utenfor laben bare skal 

forholde seg til ett sted, sier Bukholm. 

Gjennom organisasjonsutviklingsprosjektet 

(OU) utvikles dessuten stadig smartere 

måter å jobbe på i forkant av fl yttingen 

til det nye sykehuset på Kalnes. 

Fra januar 2013 opprettes også seksjon 

for smittevern og NOKLUS (norsk kvalitetsforbedring 

av laboratorievirksomhet utenfor 

sykehus) som selvstendige enheter i tillegg 

til de åtte eksisterende seksjonene. 

RESISTENT BAKTERIE OPPDAGE 

MAGESÅR KAN UNNGÅS 3-3-MELDING: 3-3-MELDING: MEDISIN MEDISIN TIL TIL 

PASIENT RASKERE RASKERE RASKERE RASKERE RASKERE AVKLARING AVKLARING AVKLARING AVKLARING AVKLARING FOR FOR FOR FOR FOR BRYSTSMERTE 

BRYSTSMERTE 

BRYSTSMERTE 

BRYSTSMERTE 

BRYSTSMERTE 

DIALYSEN DIALYSEN DIALYSEN DIALYSEN DIALYSEN I I I I I MOSS MOSS MOSS MOSS MOSS FIKK FIKK FIKK FIKK FIKK HYGIENEPRISEN HYGIENEPRISEN HYGIENEPRISEN HYGIENEPRISEN HYGIENEPRISEN 2012 2012 2012 2012 2012 3-3-M 3-3-M 3-3-M 3-3-M 3-3-M 

FIKK IKKE OKSYGEN UTBRUDD UTBRUDD UTBRUDD UTBRUDD UTBRUDD AV AV AV AV AV NOROVIRUS NOROVIRUS NOROVIRUS NOROVIRUS NOROVIRUS I I I I I SY SY SY SY SY 

ØSTFOLD HVOR HVOR HVOR HVOR HVOR VIKTIG VIKTIG VIKTIG VIKTIG VIKTIG ER ER ER ER ER PASIENTENS PASIENTENS PASIENTENS PASIENTENS PASIENTENS SIKKERHE SIKKERHE SIKKERHE SIKKERHE SIKKERHE 

MOT MOT MOT MOT MOT SMYKKER SMYKKER SMYKKER SMYKKER SMYKKER OG OG OG OG OG KLOKKER KLOKKER KLOKKER KLOKKER KLOKKER I I I I I PASIENTOMRÅDER 

PASIENTOMRÅDER 




TILBUD TIL KOLS-PASIENTER 3-3-MELDING: 3-3-MELDING: 3-3-MELDING: 3-3-MELDING: 3-3-MELDING: OVER OVER OVER OVER OVER 

PRØVESVAR OG MANGLENDE EPIKRISE 3-3-MELD 3-3-MELD 3-3-MELD 3-3-MELD 3-3-MELD 

HENVISNING BLE BORTE RASKERE RASKERE RASKERE RASKERE RASKERE SVAR SVAR SVAR SVAR SVAR PÅ PÅ PÅ PÅ PÅ PRØV PRØV PRØV PRØV PRØV 

PASIENTER SMITTET NY NY NY NY NY FELLES FELLES FELLES FELLES FELLES FAGPROSEDYRE 

FAGPROSEDYRE 

FAGPROSEDYRE 

FAGPROSEDYRE 

FAGPROSEDYRE 

NEDGANG I ANTALL PASIENTSKADER3-3-MELDIN 3-3-MELDIN 3-3-MELDIN 3-3-MELDIN 3-3-MELDIN 

FIKK FEIL BLOD VIKTIG VIKTIG VIKTIG GRANSKING GRANSKING GRANSKING AV AV AV PASIENTJ PASIENTJ PASIENTJ 

ÅPNER TETTE ÅRER UTEN KNIV NYE 3-3-MELDIN 

PUBLISERT 

travle dager, mange trenger behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Bare i 2011 hadde Sykehuset Østfold over 340 000 pasientkontakter. 

Avansert medisinsk utstyr skal håndteres, viktige medikamenter 

skal ordineres, pasienter skal følges opp. Sykehuset er fullt av syke 

mennesker, noen med smittsomme sykdommer som kan være svært 

farlige både for dem selv og andre. 

Sykehuset gir livsviktig pasientbehandling og vi higer etter å yte best 

mulige tjenester. Likevel er det ingen tvil om at det kan være farlig å 

være syk. Det er heller ingen tvil om at behandling også kan medføre 

en risiko. 

Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud LES MER» 

6 StetoSKopet november 2012 StetoSKopet november 2012 7 

temA 

PASIENTSIKKERHET 










PASIENTSIKKERHET

temA pasientsikkerhet 

Pasientsikkerhet for hele pasienten 

– Pasientsikkerhet skal gjennomsyre absolutt alt vi gjør. Da må verdier 

og holdninger sitte i ryggmargen i hele helseforetaket, sier Stein Bruland, 

direktør fag og pasientsikkerhet. 

– Ofte er det de basale rutinene som vi må 

minne oss selv og andre på. Og det er viktig, 

for vi kommer ingen vei med avanserte 

rutiner for pasientsikkerhet hvis vi ikke 

har de grunnleggende rutinene på plass, 

Stein Bruland, direktør fag og pasientsikkerhet 

Sjekk✓ 

Medarbeiderne i operasjonsenheten 

er ikke i tvil; en enkel sjekkliste gjør 

kirurgiske inngrep tryggere. 

Sterilt utstyr ligger sirlig på et bord. Hender 

skrubbes, tettsittende hansker trekkes på. 

Teamet er klart når pasienten trilles inn i 

operasjonssal nummer 5 i Fredrikstad. 

– Hei, jeg skal bare stille deg noen raske 

spørsmål, sier operasjonssykepleier Pål Erik 

Løken. I dag er det han som har det koordine- 

Fagsykepleier 

Ida Monstad 

Operasjonssykepleier 

Pål Erik Løken 

som hygiene, smittevern og omtanke for 

den enkelte. Vi blir stadig bedre, men vi må 

hele tiden spørre oss selv: er det noe vi kan 

forbedre? 

Husk pasientens behov 

I følge Bruland må pasientsikkerhet ses på 

fra ulike vinkler. 

– Vi forbinder ofte ordet pasientsikkerhet 

med den medisinske behandlingen 

og det skal vi være opptatt av. Men vi må 

også huske at det er vår oppgave å sikre 

at «hele menneske» føler seg ivaretatt som 

pasient. Det å bli tatt trygt imot, å bli fulgt 

opp og lyttet til, å være oppmerksom på 

pasientens følelser, utryggheten som pasienten 

bærer med seg inn i en behandling. 

Dette er viktige dimensjoner i pasientsikkerhetsarbeidet. 

Det skjer store omveltninger på mange 

områder i spesialisthelsetjenesten. Den 

medisinske behandlingen blir mer og mer 

effektiv, noe som igjen fører til kortere 

behandlingstid og liggetid. Pasienter skal i 

størst mulig grad rehabiliteres hjemme. 

rende ansvaret. Sykepleieren står ved siden 

av operasjonsbordet. I hånden har han «Trygg 

kirurgi sjekkliste». 

– Kan du si navnet ditt og fødselsnummeret? 

Pasienten svarer med klar røst. 

– Vet du hvorfor du er her? 

Pasienten vet. En svulst skal fjernes fra 

tarmen. 

Punktene til del en på sjekklisten krysses 

av, ett etter ett. Operasjonssykepleier Pål 

Erik Løken vet hvor viktig denne delen er. 

Han har vært til stede i operasjonsstuer 

der det har blitt oppdaget at pasienten som 

ligger på operasjonsbordet har hatt med seg 

papirer som tilhører en annen. 

Han fullfører spørsmålene. Alt stemmer 

her. Nå kan pasienten sove. 

Internasjonalt sikkerhetstiltak 

Trygg kirurgi sjekkliste ble innført i Sykehuset 

Østfold i fjor. Sjekklisten er i utgangspunktet 

utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon 

(WHO) som utviklet listen sammen med 

en internasjonal ekspertgruppe. Sjekklisten 

–Vi må huske hvor viktig det er for pasienten 

å føle trygghet, også etter at han eller 

hun er skrevet ut av sykehuset. Behovet for råd 

og veiledning for videre rehabiliteringsforløp 

etter sykehusopphold er ofte avgjørende for å 

ivareta trygghet og den enkeltes evne til å ta 

ansvar for egen helse. sier Bruland. 

Ønsker større åpenhet og deling 

Utviklingen i Norge i dag er at stadig fl ere 

pasienter lever lenger og med fl ere typer 

sykdommer. Det betyr at hver pasient ofte 

får fl ere spesialister å forholde seg til. 

– Tverrfaglig samarbeid vil vi se mer og 

mer til i årene framover. Vi må ha et miljø 

i sykehuset hvor vi tør å være åpne slik at 

vi kan lære mer av hverandre på tvers av 

faglighet. For eksempel tror jeg vi kan bli 

enda bedre på åpenhet og deling på tvers 

av avdelinger i forhold til hva vi gjør for å 

bedre pasientsikkerheten i daglig virke. Da 

tenker jeg blant annet på deling av informasjon 

fra pasientsikkerhetsvisitter, interne 

revisjoner, innspill fra fagmiljøer og enkeltpersoner 

og andre pasientsikkerhetsforhold 

som er felles for alle faggrupper. Noen sliter 

med utfordringer andre kanskje har funnet 

løsninger på. Slik informasjon bør samles 

og være lett tilgjengelig for helsepersonell i 

hele sykehuset, sier han. 

skal være et hjelpemiddel for å redusere forekomst 

av skader og komplikasjoner i forbindelse 

med kirurgiske inngrep. Sjekklisten ble 

testet i en multinasjonal pilotstudie hvor en 

betydelig reduksjon av komplikasjoner og 

dødsfall i forbindelse med kirurgi ble rapportert. 

Den norske sjekklisten og veilederen er 

utarbeidet av Nasjonal enhet for pasientsikkerhet 

i samarbeid med Helse Førde og Helse 

Vest. Nasjonal pasientsikkerhetskampanje I 

trygge hender har defi nert trygg kirurgi som 

ett av sine innsatsområder. 

I dag brukes sjekklisten ved så å si alle 

kirurgiske inngrep som foretas i Sykehuset 

Østfold. 

– Men hvis det dreier seg om et akutt 

livreddende inngrep, som hastekeisersnitt 

eller sprukket hovedpulsåre, skal ikke 

sjekklisten prioriteres. Da venter vi til 

situasjonen er stabilisert, sier Ida Monstad, 

fagsykepleier operasjon. 

Trygghet i tre faser 

Trygg kirurgi sjekkliste er delt i tre: 

Sjekklisten operasjonssykepleier Pål Erik Løken og teamet bruker, skal benyttes ved alle operative inngrep i sykehuset. 

Forberedelsen skal sikre at det er rett 

pasient, rett inngrep og rett operasjonsfelt 

og side. Er anestesisjekk utført? Er anestesiapparat 

kontrollert, intubasjonsutstyr 

sjekket, medikamenter trukket opp og 

gjort klare. Fungerer overvåkningsutstyr? 

Utfordringer ved luftveishåndtering? Er 

nødvendig bildeinformasjon tilgjengelig? 

Under Time-out presenteres operasjonsteam 

med navn og funksjon, pasient-ID, 

prosedyre, operasjonsfelt og – leie repeteres. 

Risikofaktorer gjennomgås av både kirurg 

og anestesi for å sjekke om det er spesielle 

forholdsregler som må tas. 

Avslutningen skal gi en oppsummering 

av hvilke inngrep som er gjort. Dette gjøres 

etter at operasjonen er ferdig, men før 

operatøren forlater stua. Instrumenter og 

kompresser telles opp og prøvemateriale 

merkes. I tillegg beskriver operatør hva 

slags oppfølging pasienten skal ha. 

– Den største utfordringen når vi bruker 

sjekklisten er å få alles oppmerksomhet. 

Særlig i forberedelsesfasen er det mye som 

skal ordnes. Men nå har bruk av sjekklisten 

heldigvis blitt en fast rutine for de aller 

fl este, sier fagsykepleieren, som fl ere ganger 

har opplevd at sjekkpunktene har bidratt til 

å øke pasientsikkerheten. 

– Vi får jo vite mye om pasienten på 

forhånd, men jeg har opplevd at pasienter 

har kommet med ny informasjon når de har 

blitt spurt på operasjonsstua. For eksempel 

har de fortalt at de er allergiske uten at 

dette har stått i papirene, og vi har fl ere 

ganger avdekket at pasienter ikke har fått 

antibiotikabehandlingen de skal ha før et 

inngrep, sier hun. 

Tid for time out 

Inne i operasjonssal nummer 5 har pasienten 

sovnet. Kirurgene gjør seg klare. 

– Nå er det tid for time out, dere. Først 

presenterer vi oss alle sammen, med navn 

og hvilken funksjon vi har, sier Pål Erik 

Løken. Travle hender tar en pause. Bak 

munnbind forteller hver og en hvem de er. 

I dag er det mange i operasjonsstua. I 

tillegg til kirurger, operasjonssykepleiere, 

fagsykepleier, anestesilege og anestesisykepleier, 

er det to studenter, en turnuslege og 

en hospiterende anestesilege. Det er viktig 

at alle vet hva som skal skje og hvem som 

skal gjøre hva. 

Kirurgen blir bedt om å beskrive 

inngrepet som skal gjøres, anestesi 

beskriver pasientens tilstand, risikofaktorer 

gjennomgås. Er alt utstyr på plass? 

Sjekklista ser omfattende ut, men spørsmålene 

er besvart på et par minutter. Nå 

kan kirurgen starte. 

Felles ansvar 

Først når operasjonen er ferdig hentes 

sjekklisten fram igjen. Nå skal den sikre at 

korrekt informasjon følger pasienten, slik at 

pasienten vil få riktig oppfølging og behandling 

også etter inngrepet. 

– Vi har jo alle et felles ansvar for pasienten. 

Da er det også viktig at vi alle har 

tilgang på den samme informasjonen, sier 

fagsykepleier Ida Monstad. 



Avverger at pasienter mister timen sin 

Hver dag kommer det brev med timeinnkalling i retur til sykehuset. Brev som er sendt til feil adresse, pasienten kan 

ha flyttet eller adressen er utilstrekkelig. Kloke hoder skjønte at tid er viktig her. Nå åpnes posten med det samme 

den kommer tilbake til sykehuset og ofte tidsnok til at pasienter kan bli oppringt slik at de rekker timen de har fått. 

– Uff, denne timen har allerede passert. Her 

rekker vi ikke å kontakte pasienten, sier 

Tone Soliman i journalarkivet i Fredrikstad. 

Hun har akkurat kommet tilbake etter å ha 

hentet dagens returpost i postmottaket. En 

blank brevåpner, et registreringsskjema og 

sykehusets stempel ligger klare. 45 brev skal 

åpnes denne morgenen. 

– Antallet varierer fra dag til dag. En 

dag lå det 80 brev og ventet på oss. Men 

vanligvis kommer det mellom 400 og 500 

brev i retur hver måned, sier hun. 

De fleste brevene som kommer i retur inneholder 

beskjed om at pasienten har fått time. 

Er timen mer enn en uke fram i tid, 

sendes brevet i internposten til avdelingen 

som har innkalt pasienten. 

– Men er det kort tid til timeavtalen, det 

vil si maks tre, fire dager, ringer vi til avdelingen 

med det samme vi har åpnet brevet 

og gir dem beskjed om at de må kontakte 

pasienten, sier Tone Soliman. 

Et viktig tiltak 

– Vi observerte over tid at det kom mye 

post i retur, og antallet var stabilt. Vi 

bestemte oss for å åpne posten og registrere 

innholdet. Det viste seg at det var mange 

brev med beskjeder som det hastet med å få 

fram, sier avdelingssjef i dokumentasjonssenteret 

Ann Elisabeth Rønneberg. 

Ordningen med at medarbeidere i 

journalarkivet åpner returposten startet 

i mars i fjor. En opptelling gjort i oktober 

Christin Mathiesen og Tone Soliman med dagens returpost. Kanskje inneholder brevene beskjeder som haster, men 

som ikke har kommet fram til pasienten. 

samme året, viste at dette er et viktig tiltak. 

Faktisk så viktig at det ble et av avdelingens 

pasientsikkerhetstiltak i 2011. Registreringen 

i mars viste at hele 92 pasienter som 

ikke hadde mottatt brevet fra sykehuset, 

ble oppringt i tide slik at de kunne møte 

til timen de hadde fått. Dessverre viste 

også registreringen at 90 brev som kom i 

retur inneholdt skriv med timeavtaler hvor 

pasientene allerede skulle ha møtt til time i 

sykehuset. 

– Dette følger vi opp. Vi prøver å finne 

måter som kan gjøre at posten kommer 

raskere i retur dersom den ikke kan leveres 

til riktig mottaker, sier Christin Mathiesen, 

rådgiver i kvalitetsavdelingen. 

Viktig innhold 

Det er flere grunner til at posten ikke 

når fram til mottakeren. Noen ganger er 

adressen på brevene utilskrekkelig, andre 

ganger kan det være at postkassene ikke er 

merket godt nok. Adresselistene sykehuset 

bruker oppdateres ut fra opplysningene som 

ligger i Folkeregisteret. 

– Men noen ganger kan pasienten for 

eksempel akkurat ha flyttet og da vil brevet 

komme i retur, forklarer Tone Soliman. 

De fleste brevene inneholder skriv til 

pasienter med tidspunkt for når de har fått 

time hos en spesialist, andre brev inneholder 

epikriser, beskrivelse av pasienters 

sykehusopphold, som skulle ha kommet 

fram til fastleger eller legesentre. 

Ønsker mer direkte booking 

Post i retur-tiltaket er utarbeidet av dokumentasjonssenteret 

og kvalitetsavdelingen 

sammen. De jobber også sammen for å 

forbedre rutinene. For å kartlegge posthåndteringen 

er det laget en spørreundersøkelsen 

som har gått ut til alle seksjonsledere. 

Her spørres det blant annet om hvor 

mange dager det er til timeavtalen når 

timeinnkallingen sendes ut. 

– Er det for eksempel bare noen dager til 

pasienten har fått time, er det stor sjanse 

for at vi ikke rekker å ringe pasienten 

dersom brevet kommer i retur. Timeinnkallingen 

går ofte til pasienter som er henvist 

hit av fastleger eller andre, men det er 

også mange som skal til kontrolltime etter 

behandling. Det beste ville vært at alle disse 

pasientene ble satt opp på ny time allerede 

når de er i sykehuset, sier Mathiesen. 

MR til pasientene som trenger det mest 

Sykehuset mottar omtrent 50 

henvisninger til MR hver dag. Dette 

gir betydelige kapasitetsproblemer. 

– Ved å begrense antall henvisninger 

fra fastleger, frigjør vi tid. På den 

måten kan vi sikre tilbud om MR til 

pasientene som trenger det mest, 

sier radiolog Jostein Gleditsch. 

En veileder er sendt ut til alle fastleger som 

henviser pasienter til sykehuset. Målet er 

at MR-henvisningene fra fastlegene skal 

gi radiologene et best mulig grunnlag for 

hvordan sykehuset skal prioritere. Veilederen 

beskriver også hvilke tiltander som 

fastlegene kan henvise til MR ved sykehuset, 

og hvilke som må henvises fra spesialist. 

På visitt 

– Vi har registrert flere pasienter enn 

vi har kapasitet til å undersøke. Dette har 

medført svært lange ventetider. Enkelte 

pasienter har i praksis ikke fått tilbud. Ved 

å begrense ortopedisk MR av for eksempel 

kne, ankel og skulder fra fastleger, oppnår 

vi en kvalitetsforbedring. Vi får tilstrekkelig 

kapasitet til pasientene som henvises 

fra sykehuset med rett til behandling etter 

pasientrettighetsloven. Særlig pasienter 

som er henvist fra ortopedisk avdeling, har 

tidligere ventet for lenge, sier Gleditsch. 

Nye utredninger 

Nye henvisningsrutiner gjør at pasient og 

henvisende lege raskt får beskjed dersom 

MR-undersøkelsen ikke vil bli utført. Dette 

gir henvisende lege mulighet for å finne 

alternative utredningsmåter. 

Begrensning av hvilke tilstander som 

skal undersøkes, frigjør også tid slik at 

Ambulerende team som reiser ut i kommunene for å undervise, skriftlig 

pasientinformasjon som sikrer at pasienten vet nok både om diagnosen og 

behandlingen, opprettelse av tverrfaglige kvalitetsgrupper. Administrerende 

direktør får høre om en rekke pasientsikkerhetstiltak som er satt i gang når 

han møter seksjonslederne i ortopedisk avdeling. 

Administerende direktør Just Ebbesen bruker mye tid på å snakke med ulike seksjoner om pasientsikkerhet. Her er 

det seksjoner i ortopedisk avdeling som oppdaterer. 

radiologisk avdeling får mulighet til å 

innføre nye utredningsmåter. 

– De siste årene har for eksempel 

MR-undersøkelse blitt viktig i utredningen 

av pasientene med prostata-kreft, og det er 

bestemt at MR av prostata skal gjøres ved 

Sykehuset Østfold, sier Gleditsch. 

Radiolog Jostein Gleditsch 

Sykehuset Østfold er pilot i den nasjonale 

pasientsikkerhetskampanjen «I trygge 

hender» på ledelse av pasientsikkerhet. 

Allerede før kampanjen ble lansert i januar 

2011, var administrerende direktør Just 

Ebbesen i gang med pasientsikkerhetsvisitter 

i avdelingene i sykehuset. 

Fram til oktober 2012 er det gjennomført 

flere titalls møter, hvor direktøren møter 

ledere og medarbeidere og snakker om 

pasientsikkerhet. Sammen gjennomgår de 

tiltakene seksjonene har iverksatt. Samtidig 

kan utfordringer knyttet til pasientsikkerhet, 

diskuteres. 

Et godt førsteinntrykk 

Seksjonslederne i skadepoliklinikken, i 

sengepost A5, i sengepost A7 og seksjon for 

pasientlogistikk har forberedt seg godt til 

samtalen med administrerende direktør. 

Tiltakene de har satt i gang beskrives og 

diskuteres. 

– Møtet med skadepoliklinikken er 

ofte det første møtet pasienten har med 

sykehuset. Vi har en genial mulighet til 

å gjøre et godt førsteinntrykk. Derfor jobber 

vi mye med holdninger. Alle pasienter som 

kommer til oss skal tas imot på en god 

måte, også de som har blitt sendt feil og 

som skulle vært i en annen avdeling. Det er 

jo ikke pasientens feil at han eller hun ikke 

har blitt vist til riktig sted med en gang, sier 

seksjonsleder Inger Marie Moksnes. 



Seksjonsleder Inger Marie Moksnes i skadepoliklinikken og seksjonsleder Trine Sjøberg i A5 kan fortelle Just Ebbesen 

om mange tiltak som er satt i gang for å øke sikkerheten. 

Det nikkes rundt bordet. Alle vet hvor 

viktig det er for pasienten å føle seg 

velkommen. Men det er ikke alltid like lett 

når det kommer for mange pasienter til 

avdelinger som allerede er fulle. 

Null ringer og klokker 

Enkelte pasientsikkerhetstiltak er vanskelig 

å gjennomføre, andre er enklere. 

Alle som driver med pasientbehandling 

i Sykehuset Østfold har plikt til å føle de 

basale smittevernrutinene i sykehuset. Der 

står det svart på hvitt at ringer, klokker og 

smykker ikke skal brukes. Likevel er det 

mange i sykehuset som ikke følger reglene. 

– I forhold til bruk av ringer, klokker, 

smykker og ørepynt, har vi nulltoleranse. 

Men så er vi også ekstremt opptatt av 

Selvmordsforebygging 

Psykisk helsevern har arbeidet mye med 

forebygging av selvmord de siste årene. 

Klinikken har brukt store ressurser på å 

utvikle tilstrekkelige rutiner og retningslinjer 

og å tilrettelegge for undervisning og 

opplæring av alle medarbeidere. I denne 

sammenhengen står journalføring og 

smittevern, sier seksjonsleder i A7, Grethe 

Christoffersen. 

Tror på sjekklister 

Hvordan kan vi sikre at pasienten får time til rett 

tid og hos rett lege? Hvordan skal vi arbeide for å 

bedre sikkerheten i forhold til legemiddelhåndtering? 

Praten går livlig rundt bordet i møterommet 

i skadepoliklinikken. I A7 blir alle 

pasienter vurdert ut fra skalaen MEWS 

(Modifi ed Early Warning Score). MEWS gir 

en objektiv vurdering av kliniske observasjoner. 

Parametrene som inngår i MEWSskalaen 

er: blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens, 

temperatur og bevissthet. 

– Vi har god erfaring med å bruke 

sjekklister og skjemaer, både når det gjelder 

– Tiltak for å forhindre selvmord er svært viktig innenfor alle seksjoner 

i psykisk helsevern. Blant annet har vi innført en systematisk kontroll av alle 

inn- og utskrivningsnotater for å se om det er dokumentert at det er foretatt 

en selvmordsvurdering, sier Irene Dahl Andersen, klinikkdirektør psykisk 

helsevern. 

dokumentasjon av risikovurderingene svært 

sentralt. 

– Inn- og utskrivningsnotat sjekkes systematisk 

og regelmessig. Dersom det ikke er 

dokumentert at det er foretatt en selvmordsvurdering, 

undersøker vi hvorfor. Er vurderingen 

gjort og hvorfor er det i så fall ikke 

konkret pasientbehandling og når det 

gjelder å sikre at medarbeiderne har den 

riktige kompetansen, sier seksjonslederen. 

Et skjema for hva lederen skal huske og 

informere nye ansatte om og en sjekkliste 

som beskriver hvilke e-læringskurs medarbeiderne 

har gjennomført, er noe av det 

som registreres. 

Oppdatert medisinliste 

Et av tiltakene sengeposten A5 jobber med, 

legemiddelsamstemming, er et tiltak fra 

den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. 

Samstemming av legemidler handler om 

at sykehuset, fastlegen, hjemmetjenesten, 

sykehjemmet, pårørende og pasienten selv 

skal ha lik informasjon om pasientens faste 

medisiner. I følge pasientsikkerhetskampanjen 

mangler det gode rutiner for å sikre 

at pasientens medisinliste er oppdatert. 

Manglende legemiddelsamstemming er et 

betydelig pasientsikkerhetsproblem både 

nasjonalt og internasjonalt. 

A5 har utført målinger, gjennomført 

tiltak og utført oppfølgingsmålinger. 

– Målingene vi har gjort er ikke veldig 

oppløftende. Dette er et område det tar tid å 

forbedre, sier seksjonsleder Trine Sjøberg. 

– Selv om tiltakene ikke ser ut til å virke, 

er det en viktig jobb dere gjør her. Legemiddelhåndtering 

er et område som vi vet er 

svært viktig for pasientens sikkerhet. Er dere 

interessert å være pilot for prosjektet «elektronisk 

kurve i sengepost»? spør Just Ebbesen. 

– Ja, det ønsker vi. Dette er et område 

der det er mye usikkerhet, og kommuner, 

fastleger og sykehusavdelinger har ulike 

rutiner. Vi ønsker oss en tydelig beskrivelse 

på hvordan vi sikrer at i hvert fall alle avdelinger 

i sykehuset følger samme oppskrift. 

Det vil gjøre det enklere, også for våre 

samarbeidspartnere som vet hva de kan 

forholde seg til, sier Sjøberg. 

dokumentert? Trenger den som ikke har 

skrevet notatet for eksempel veiledning og 

oppfølging? Det er svært viktig at medarbeiderne 

føler seg trygge i denne situasjonen, 

sier Irene Dahl Andersen. 

Eget kvalifi seringsprogram 

Vurdering av selvmordsrisiko kan kun 

utføres av lege/psykologer og annet helsepersonell 

som har fått selvmordsrisikovurdering 

som defi nert oppgave. 

Formell minimumskompetansen for 

helsepersonell som ikke er lege/psykolog er 

3-årig høyskoleutdanning og videreutdanning 

psykisk helsearbeid. Helsepersonell 

som ikke er lege/psykolog skal ha 

opplæring i å gjennomføre selvmordsvurderinger. 

Psykisk helsevern har nå utviklet et 

eget kvalifi seringsprogram som skal være 

obligatorisk for alle sykepleiere og vernepleiere 

som arbeider i ambulante akutteam. 

«Kvalifi seringsprogram for vurdering av selvmordsrisiko» 

er nå ute på høring. 

– Programmet er viktig for å sikre en 

systematisk opplæring av medarbeidere 

som skal utføre denne oppgaven, sier Dahl 

Andersen. 

Hver fl ekk skal bort 

Dører, vinduer, lamper og brytere, kraner, vasker, vegger og tak studeres nøye. 

Hver eneste lille fl ekk blir registrert når seksjonsleder Mona Aamodt er ute 

for å bedømme kvaliteten på renholdet i sykehuset i Sarpsborg. 

Lederen for renholds – og tekstilseksjonen 

lar blikket gli over tak og vegger i behandlingsrommet 

i urodynamisk laboratorium 

Rommet ser gullende rent ut for en besøkende, 

men et trent øye får raskt øye på noe 

på den hvite veggen. 

– Her er det en fl ekk, slår Mona Aamodt 

fast. Hun henter et par tørk vått papir. 

Flekken blir borte med det samme. 

– Dette var en lett tigjengelig fl ekk. Den 

burde ikke ha vært her, sier hun og noterer 

på registreringsskjemaet hun har med seg. 

Felles standard i Norden 

Renholderne i Sykehuset Østfold følger den 

offentlige godkjente standarden INSTA 800 

når renholdskvaliteten skal bedømmes. 

Standarden er felles for alle de nordiske 

landene. 

– Kontrollene gjøres rett etter at rommet 

er rengjort. I løpet av de åtte første månedene 

i år sjekket vi 1017 rom, sier Mona 

Aamodt. 

Ved å bruke INSTA 800 setter man opp en 

bestemt kvalitetsprofi l for hver romgruppe. 

Det vil si at man kan velge at det f. eks. skal 

være renere etter rengjøring på et bad enn 

det trenger å være i en trapp. 

– Rommene deles inn i ulike grupper 

ut fra hvilken standard vi har bestemt at 

de ulike typene rom skal ha. Alle rom skal 

ha høy kvalitet på rengjøringen, men i 

kjøkken, bad, smussrom og operasjonsområder 

er kravene strengere enn i en gang 

eller et møterom, forklarer Aamodt. 

Ulike krav til ulike rom 

De ulike romgruppene er kategorisert i 

ulike nivåer. I tillegg deles rommene inn 

etter størrelse. En tabell viser tydelig hvilke 

krav som stilles til de ulike nivåene. Et rom 

Omfattende opplæring 

Programmet vil bestå av fl ere heldagssamlinger. 

Her vil deltagerne få opplæring 

i selvmordsvurdering, kunnskap om 

reaksjoner de selv kan få ved selvmord hos 

pasienter og om kronisk suicidalitet og 

selvskading. Deltagerne skal også hospitere 

i psykiatrisk akuttmottak. I tillegg står 

«dokumentasjon av selvmordsrisiko» på 

opplæringsplanen. Her skal hver deltaker 

levere tre egne selvmordsrisikovurderinger 

til vurdering. 

i femte og høyeste nivå, for eksempel et 

bad, som er til og med 15 kvadratmeter, skal 

maks ha 1 lett tilgjengelig og 1 vanskelig 

tilgjengelig urenhet, og 0 prosent fl atesmuss, 

for å bli godkjent. En korridor på 

35 kvadratmeter kan ha 3 lett tilgjengelige 

urenheter, 5 vanskelig tilgjengelige urenheter, 

og 10 prosent fl atesmuss. 

For biologisk materiale som blod og urin 

tillates ingen forekomster, uansett hvilket 

nivå rommet er i. 

Det er antall urenheter etter utført 

renhold som bestemmer om avtalt kvalitet 

Irene Dahl Andersen, 

klinikkdirektør psykisk 

helsevern 

er oppnådd eller ikke. Hva som menes med 

urenheter er nøye beskrevet i standarden. 

Er smussforekomsten en fl ekk, støv, avfall, 

løst smuss eller fl atesmuss? Hver urenhet 

har sin egen lille rubrikk på skjemaet. I 

tillegg deles de inn i lett tilgjengelige eller 

vanskelig tilgjengelige. 

Tydelige retningslinjer 

Standarden beskriver også hvordan man 

skal telle smussforekomster. 

Er det for eksempel en fl ekk på undersiden 

av vasken og smuss ved krana, teller 

dette som to urenheter på samme objekt. 

Er det også smuss på såpedispenseren, 

telles det som en urenhet på en nytt objekt. 

Tallene registreres i skjemaet som så 

signeres av både renholder og seksjonsleder 

eller driftsleder. 

Tak og vegger studeres. Seksjonsleder Mona Aamodt vet hvor viktig renhold og hygiene er for pasientsikkerheten. 


sAmhAndlinG hospitering 

Grenseløst samarbeid 

Gjennom samhandlingsreformen får kommunene stadig større ansvar for 

pasienter som er for friske til å ligge på sykehus, men for dårlige til å sendes rett 

hjem uten tilrettelegging. Dette krever at ansatte i kommunehelsetjenesten innehar 

rett kompetanse for å møte pasientenes behov. 

Tekst og foto: Nina C. Bjerke 

– Hospitering er en bra måte å lære på, og 

gjør at begge parter får større forståelse for 

hverandres arbeidssituasjon, sier avdelingsrådgiver 

Anne Karine Roos i avdeling for 

sykepleie. 

Roos mener at en forutsetning for et godt 

pasientforløp, er et tett samarbeid mellom 

kommunene og sykehuset. 

– Behandlingsforløpet til pasienten 

går på tvers av sykehuset og den enkelte 

kommune, noe som krever en høy grad av 

samhandling. Ofte er det slik at behandlingen 

begynner i sykehuset, og videreføres 

i kommunehelsetjenesten. For at dette skal 

bli vellykket og oppleves som hensiktsmessig 

for pasienten, setter det en del krav 

til oss som helsepersonell - ikke minst 

kompetansemessig, sier hun. 

Finner rett sengepost 

Roos og kollegene legger gjerne til rette for 

hospitering i avdeling for sykepleie, blant 

annet ved å finne sengeposter som passer til 

det kommuneansatte ønsker å trene spesielt 

på. 

– Vi ser også en klar fordel i at medarbeidere 

fra vår avdeling drar på hospitering i 

kommunene, sier hun. 

Tidligere i år fikk avdeling for sykepleie 

en henvendelse fra Halden kommune om å 

få komme på hospitering i forbindelse med 

opprettelse av et helsehus i Halden. 

– Vi fant fram til de sengepostene som 

matchet deres ønsker. I dette tilfellet ønsket 

Halden kommune å se nærmere på ulike 

prosedyrer som blant annet involverte intravenøst 

utstyr. De fleste av disse prosedyrene 

er mye brukt i Sykehuset Østfold, mens i 

kommunen har de tradisjonelt vært utført i 

mindre omfang, sier Roos. 

Innblikk i hverdagen 

Halden kommune hadde både sykepleiere 

og hjelpepleiere på hospitering i sykehuset. 

Flere av disse var på sengepost A4 hjerte 

og gastro for å se hvordan sykehuset blant 

annet håndterer perifer venekanyle og 

steller sentralt venekateter. 

– Tilbakemeldingene vi fikk var at 

oppholdet var spesielt nyttig for sykepleierne, 

fordi de er mer prosedyreorienterte. 

Men også hjelpepleierne syntes oppholdet 

var interessant, fordi de fikk et innblikk i 

hverdagen til medarbeiderne i sykehuset og 

derav større forståelse for hvordan pasientflyten 

er og bakgrunnen for hvorfor det 

finnes korridorpasienter, sier seksjonsleder 

Jon Fredrik Bergdal i A4. 

– Det samme gjelder jo også for våre 

ansatte på sengeposter. Det blir naturlig å 

dele erfaringer fra egen arbeidsplass, og det er 

fint for medarbeiderne å få oversikt over hva 

kommunene kan tilby når pasienten sendes 

hjem eller til sykehjem, skyter Roos inn. 

Flest mulig prosedyrer 

Totalt var 12 medarbeidere fra Halden 

kommune på hospitering, spredt ut over 

et tidsrom på noen uker. Vanligvis varer et 

hospiteringsopphold i to-tre dager. 

– På den tiden rekker man å få oversikt 

over mye av avdelingens oppgaver 

og rutiner. Utfordringen er at et lengre 

opphold krever mye av arbeidsgiver når 

det gjelder å finne vikarer som kan tette 

hullene i vaktlistene, sier Roos. 

Hospitanten blir, i likhet med en sykepleierstudent, 

tatt i mot av en veiledende 

sykepleier, og skal i all hovedsak observere 

hva som skjer. Samtidig tilrettelegges det 

for at hospitanten skal få prøve seg på flest 

mulige prosedyrer i løpet av de to dagene 

hospiteringen varer. 

– For mange er det også interessant å 

få være med og se på ulike undersøkelser, 

som for eksempel røntgenundersøkelser og 

gastroskopi. Dessuten får de som hospiterer 

mulighet til å observere bruk av forskjellig 

medisinteknisk utstyr som kommunen ikke 

har, sier seksjonsleder Bergdal. 

Slik søker du om hospitering 

– Ønsker du å hospitere, må du avklare 

dette med nærmeste leder. 

– Hospitanten søker om hospitering på 

fastsatt skjema med begrunnelse og 

målsetting for hospiteringen, samt hvor 

du ønsker å hospitere. Både sykehuset og 

kommunen må fylle ut skjemaet. 

– Skjemaet sendes i linja til nærmeste leder, 

som igjen tar det videre til sekretariatet i 

administrativt samarbeidsutvalg (AMS) 

– Sekretariatet vurderer hvor hospiteringen 

bør finne sted. 

– Som hospitant beholder du alle 

rettigheter som lønn og ferie hos din egen 

arbeidsgiver i hospiteringsperioden. 

– Hospitanten er underlagt det 

juridiske ansvaret i den virksomheten 

medarbeideren hospiterer, noe som også 

inkludert taushetsplikten. 

ØNSKER MER HOSPITERING. Seksjonsleder Jon Fredrik Bergdal og rådgiver Anne Karine Roos mener hospitering er viktig for å forstå hverandres hverdag bedre. 

– Viktig med påfyll 

Det viktigste for lederne på intermediær avdeling i det nye helsehuset i Halden er at medarbeiderne har den rette 

kompetansen til å ta seg av pasientene som kommer fra starten av november. – Det mener jeg vi fikk bekreftet at vi 

har, selv om det uten tvil var bra for sykepleierne å friske opp kunnskapen om ulike prosedyrer, sier prosjektleder Renate 

Olsen. 

Det tar en stund før det nye helsehuset 

i Halden står helt ferdig, men allerede i 

starten av november er den første avdelingen 

klar til å ta i mot pasienter som er 

for friske til å ligge på sykehus. 

– Vi starer opp med fire sengeplasser, 

men vi har estimert med et behov for 15 

sengeplasser som vi gradvis vil trappe opp 

til på sikt, sier Olsen. 

Lærte nye verktøy 

I tillegg til å friske opp i prosedyrekunnskapen, 

ønsket kommunen blant annet å 

se på hvordan sykehusets dokumentasjonssystem 

og de ulike sengepostene er organisert. 

– I tillegg er vi i gang med et samarbeidsprosjekt 

der en representant fra Høgskolen i 

Østfold og fagsykepleier i akuttmottaket har 

ansvar for gjennomføring av et ALERT-kurs. 

Der skal vi lære oss å systematisk observere 

og iverksette tiltak til kritisk syke eller pasienter 

som er i faresonen. I den forbindelse 

har vi også begynt å ta i bruk MEWS (Modified 

Early Warning Score) som et verktøy i 

pasientbehandlingen, etter opplæring fra 

akuttmottaket, sier Olsen. 

Roser sykehuset 

Prosjektlederen roser sykehuset for å være 

lydhøre og åpne for at kommunen skulle få 

til det de ønsket seg i hospiteringen. 

– Sykepleierne fikk desidert mest ut av 

dette, mens hjelpepleierne våre utfører nok 

mer avansert bistand til pasienter hos oss enn 

det hjelpepleierne gjør på sykehuset. Men det 

var veldig bra å utveksle erfaringer med sykehuset, 

som også var veldig interessert i å høre 

hva kommunen kan tilby, sier avdelingsleder 

Marit Sandbæk i intermediær avdeling. 

BYGGER OPP KOMPETANSE. Både avdelingssleder 

Marit Sandbæk og prosjektleder Renate Olsen mener 

hospiteringen var godt tilrettelagt av sykehuset. 


eportAsje i miljøet 

Intense avgjørelser 

– Intensivbehandling redder liv, men er ubehagelig og smertefullt for pasienten. For 

noen svært syke pasienter kan det være bedre å slippe. Derfor må legene tørre å ta 

den viktige praten om livsforlengende behandling med disse pasientene i forkant, 

sier overlege peter Holm. Tekst og foto: Nina C. Bjerke 

I FARTA. Plutselig blinker det rødt på tavla i taket. En sykepleier er raskt ut i gangen og på vei til rommet. 

JEVNLIGE KONTROLLER. Intensivsykepleier Wenche 

Anfinsen sjekker at respiratoren og utstyret er klart til bruk. 

Den fremste oppgaven til intensiven er å 

redde liv. Målet er å tilbakeføre pasientene 

til et akseptabelt liv. En stor andel av pasientene, 

både gamle og unge, kan gå tilbake til 

normalt liv etter vellykket intensivbehandling 

og en periode med rehabilitering. 

Men noen pasienter blir bare dårligere. 

Hver eneste dag må legene og sykepleierne 

i intensivenheten i Fredrikstad ta stilling til 

om behandlingen gjør mer vondt enn godt 

for pasientene. Hele 90 prosent av pasientene 

som dør på intensiven, dør fordi intensivbehandlingen 

endres fra livreddende 

(kurativ) til symptomlindrende (palliativ). 

– Derfor spør vi oss daglig om det er 

riktig å «plage» de pasientene som uansett 

er nær å dø av kreft eller andre sykdommer 

med en slik risikofylt behandling. Kanskje 

pasienten lever i et par uker ekstra, men 

til hvilken pris? I noen tilfeller er det bedre 

for pasienten å få dø i rolige omgivelser der 

behandlingen består av smertestillende, 

angstdempende eller kvalmestillende medisiner, 

sier overlege Peter Holm. 

– Unngå unødig behandling 

Medarbeiderne på intensiven er svært 

opptatt av at behandlingen skal være etisk 

forsvarlig, og at pasienten skal få en verdig 

død. Dette er temaer som diskuteres hyppig. 

– Bør en pasient med alvorlig lungesykdom 

eller langt fremskreden, uhelbredelig 

kreftsykdom tilbys intensivbehandling? 

Vi må alle, også helsepersonell utenfor 

intensiven, reflektere rundt dette spørsmålet, 

og tørre å ta det opp med pasienten 

og familien, sier Holm. 

Ved at behandlingsansvarlig lege sammen 

med anestesilege avklarer pasientens ønsker 

og tanker rundt avansert behandling og 

gjenoppliving så tidlig som mulig, kan en 

unødvendig tøff behandling unngås. Respiratorbehandling 

er smertefullt og ubehagelig, 

og pasientene får som regel enten narkosemidler 

eller lokalbedøvelse for smertene. 

LIV OG DØD. Sammen med resten av medarbeiderne, må overlege Peter Holm og spesialsykepleier Ellen Klavestad 

Moen ta vanskelige avgjørelser hver dag. 

Men i noen tilfeller er det ikke mulig å gi 

nok medisiner for å holde smertene unna. 

Dessuten utvikler mange pasienter liggesår, 

muskelsammentrekninger og andre smertefulle 

komplikasjoner. 

– Om pasienten befinner seg i slutten av 

livet og utsiktene til bedring i prinsippet 

er lik null, skal ikke pasienten intensivbehandles, 

sier spesialsykepleier Ellen 

Klavestad Moen. 

Naturlig å avslutte 

Dersom det et stykke ut i behandlingsforløpet 

er tydelig at behandlingen ikke 

hjelper, går den livreddende behandlingen 

over til å bli symptomlindrende. Dette er 

en helt naturlig del av intensivbehandlingen. 

Denne type avgjørelser baseres på 

faglige diskusjoner over tid, og vurderinger 

sammen med andre spesialister i forkant av 

beslutningen. 

– Vi har hele tiden en åpen dialog med 

pårørende, og når den endelige avgjørelsen 

tas varsles de av anestesilegen som ofte 

kjenner de pårørende godt, samt legen 

fra sengeposten som «eier» pasienten, sier 

overlege Holm. 

Avdelingen prøver i alle tilfeller å legge 

til rette for at pasienten skal få en verdig 

død, selv om et rom fullt av maskiner og 

slanger vil framstå som mer teknisk og 

fremmed enn for eksempel sengeposten, 

sykehjemmet eller hjemme hos pasienten. 

– Vi gjør likevel vårt beste for at det 

blir en fin ramme rundt de siste timene 

pasienten har med sine pårørende, sier 

Klavestad Moen. 

Mer bevisste pasienter 

Det behandles rundt 400 pasienter årlig 

på intensivavdelingen, og gjennomsnittlig 

liggetid er tre til fire dager. Pasientene er i 

alle aldre, og representerer ekstremtilfellene 

av alle tilstander - som blodforgiftning, 

hjerneblødning og hjertestans. De fleste 

pasienter behandles med respirator, og har 

det til felles at de har kritisk svikt i et eller 

flere organsystemer. Ofte er det en kombinasjon 

av at pusten og blodsirkulasjonen 

svikter. Tidligere ble svært mange pasienter 

gitt kraftige medisiner slik at de ikke fikk 

med seg behandlingsforløpet, og noen 

opplevde at flere måneder var borte for dem 

etter endt behandling. 


eportAsje i miljøet 

¬ De siste årene har vi prøvd å ha pasientene 

så bevisste som mulig. Det resulterer 

i kortere opphold på intensivavdelingen, 

samtidig som pasientene husker mer - både 

på godt og vondt, sier Klavestad Moen. 

Kostbar behandling 

Intensivbehandling er en av de mest 

kostbare behandlingene som kan gis på et 

sykehus. Holm mener at man bør kjenne til 

dette, selv om temaet økonomi ikke spiller 

inn i den enkelte pasientvurdering. 

– Det er nesten tabu å snakke om penger, 

selv om det ikke er noe tvil om at intensivbehandling 

er svært ressurskrevende. Men 

det viktigste for oss er selvsagt at vi ikke 

skal plage pasienten unødig. Denne behandlingen 

ville jeg ikke gitt mine nærmeste 

uten at jeg visste at det har noe for seg, sier 

han. 

For at pasienter som ikke ønsker intensivbehandling 

eller ikke vil ha noe nytte 

av denne behandlingen skal få slippe, er 

behandlende lege nødt til å avklare dette på 

forhånd i de tilfellene det er mulig. 

– Dette er tidkrevende og vanskelige 

avgjørelser som vi anestesileger villig 

hjelper til med. Kontakt oss gjerne tidligere 

i forløpet til pasienter der dette bør diskuteres, 

sier Holm. 

Viktige ettersamtaler 

Stort sett alle pasienter som overlever intensivbehandlingen, 

er veldig takknemlige for 

behandlingen de fi kk. 

- De fl este føler at de beholdt verdigheten 

under behandlingen, og at de ble sett selv 

om de ikke klarte å kommunisere på en 

vanlig måte, sier spesialsykepleier Klavestad 

Moen. 

I de fl este tilfellene der pasientene 

er uten bevissthet, skriver sykepleierne 

dagbøker. På den måten får pasienten vite 

hva som har skjedd i løpet av den tiden 

de har vært borte. Avdelingen tilbyr også 

ettersamtaler med pasientene, for å hjelpe 

dem å forstå hva som har skjedd. Nyere 

studier viser at fl ere pasienter utvikler posttraumatisk 

stressyndrom etter gjennomført 

intensivbehandling. 

– Det er derfor svært viktig at pasientene 

får tid til å bearbeide alle inntrykkene. I 

fl ere tilfeller danner dagbøkene ofte grunnlaget 

for ettersamtalen, sier hun. 

Fakta om intensiven 

- Skal gi pasienter med truende, 

livstruende eller konstatert svikt av vitale 

organfunksjoner optimal observasjon, pleie og 

intensivbehandling med sikte på tilbakeføring 

til et akseptabelt liv. Der videre behandling ikke 

fører fram, gis pasientene rett til en verdig død. 

- Enheten har ni tekniske senger, hvorav en er 

på enerom. 

- Vaktbelastningen på sykepleierne er høy, med 

rundt 11 sykepleiere på vakt døgnet rundt. To 

legespesialister er tilgjengelige på dagtid, mens 

på natten er til sammen en legespesialist og en 

LIS-lege (lege under spesialisering) på vakt på 

både intensiv og postoperativ enhet. 

- Intensiven behandler cirka 400 pasienter 

hvert år. 

Fakta om respiratorbehandling 

- Respiratorbehandling defi neres som 

kontrollert eller assistert ventilasjon av lungene 

ved hjelp av en respirator hos pasienter med 

respirasjonssvikt. 

- Moderne respiratorbehandling foregår for det 

meste med respiratorer som blåser luft inn i og 

skaper et overtrykk i lungene. Deretter slippes 

luften ut gjennom en åpen ventil. 

- De fl este får luft gjennom en trakealtube, 

et bøyelig rør av halvstiv plast som føres inn 

gjennom munnen eller et nesebor. Pasienter 

med kronisk respirasjonssvikt eller med sykdom 

i, eller skade av, de øvre luftveier, bruker ofte 

en trakealkanyle i stedet. Dette er et rør av 

enda stivere plast eller metall som settes inn 

i luftrøret gjennom et hull på forsiden av halsen. 

- Å bli lagt på respirator er ofte en prøvelse for 

pasienten. Vanlig kommunikasjon blir svært 

vanskelig, og det å måtte samarbeide med en 

maskin om å gjøre noe så grunnleggende som 

å puste kan oppleves traumatisk. 

- I forbindelse med nedsettelse av enten tube 

eller kanyle, får svært mange pasienter en 

blanding av smertestillende midler (vanligvis 

opiater) og søvnmidler (ofte benzodiazepiner). 

Dette er for å takle ubehag og at pasientens 

egen pusteaktivitet ikke skal motvirke 

innblåsningene fra respiratoren. 

Kilde: Store medisinske leksikon og Sykehuset 

Østfold. 

OVERSIKTLIG. 

Disse sprøyte- og 

infusjonspumpene 

brukes for å 

administrere 

væskeinntak 

og mengden av 

medikamenter. 

MONITOR. Her monitoreres 

puls og blodtrykk. 

SENGA. Senga på 

intensivavdelingen er 

ekstra myk og god, og 

har en innebygd vekt. 

Dette er spesielt for 

intensivavdelingen. 

RESPIRATOR. Dette 

er intensivavdelingens 

hovedrespirator, og 

dessuten toppmodell 

i Østfold. Den har mer 

spesialutstyr og bedre 

monitorering enn de andre 

modellene. 


nytt sykehus 

Grunnsteinen er lagt 

Tirsdag 2. oktober var det grunnsteinsnedleggelse på tomta på Kalnes for å markere at byggeprosjektet er i gang. 

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, fylkesmann Anne Enger og adm. direktør i Helse Sør-Øst Bente 

Mikkelsen var noen av de mange innbudte gjestene. – Med et av landets mest moderne sykehus, får Østfold et 

fl aggskip som også vil bli lagt merke til i resten av Europa, sa ministeren under sitt besøk på tomta. 

Tekst: Berit Louise Palm 

Foto: Prosjekt nytt østfoldsykehus/Esten Borgos 

Allerede for 150 år siden kjøpte fylkeskommunen 

dagens sykehustomt på Kalnes 

med tanke på byggingen av et nytt østfoldsykehus. 

Det nye sykehuset vil stå ferdig 

i 2015, og vil være et nytt og moderne 

sykehus for hele Østfolds befolkning. 

– Det var ikke lett å enes om planer for 

et felles sykehus. Først de siste årene har 

østfoldingene kommet til enighet, både 

politisk og faglig. Dette er Østfold sin dag, i 

dag skal vi virkelig feire, sa administrerende 

direktør Just Ebbesen 

Synlig for alltid 

Grunnsteinen er en avlang 

stålboks med glasslokk, og 

består av utvalgte historiske 

gjenstander fra Sykehuset 

Østfold. Når sykehuset står 

ferdig kan man se innholdet 

i grunnsteinen i gulvet i den 

store vestibylen på Kalnes. Sykehusene 

i Fredrikstad, Veum og 

Sarpsborg skal legges ned når 

det nye står ferdig. Derfor er det 

lagt ned gjenstander fra disse 

sykehusene. 

Her ser du hvilke gjenstander 

som vil ligge synlig for 

evig tid i vestibylen i det nye 

sykehuset på Kalnes. 

Serviettmappe merket SS fra Sarpsborg 

som sykepleierne hadde servietten sin i 

Spade fra spadestikkene i fjor 

Glassprøyte med nåler 

Håndkle fra Veum sykehus 

Slik ser grunnsteinen ut 

En tohundrelapp fra i dag 

Håndbok for leger fra 1927 

Et stetoskop 

DVD fra det første spadestikket i fjor 

Barnetegning laget av 

Christoffer Nordang Larsen 

Dagens nettside fra www.sykehusetostfold.no 

Hva er en grunnstein? 

En grunnstein er en spesielt 

utformet steinblokk som plasseres 

nederst av et større byggverk, 

som en symbolsk markering av 

igangsettelsen av byggearbeidene. 

Nedleggelsen av grunnsteinen 

skjer ofte i høytidelige former, 

som en seremoni med spesielt 

inviterte gjester. Inni selve steinen 

blir det ofte lagt dokumenter 

og gjenstander (byggtegninger, 

mynter, aviser etc) med 

informasjon om bygget og tiden da 

det ble oppført. 

Kilde: Wikipedia 

Forprosjektrapporten 

Et pulsoksymeter 

En tallerken fra sykehuset i Fredrikstad 

Reglement fra Veum sindsykeasyl fra 

oppstarten i 1914 


nytt sykehus 

Hvilke forventninger har du til framtidens sykehus? 

Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud 

- Jeg gleder meg til helt nye lokaler, 

og jeg håper IKT-systemene blir bedre 

slik at vi kan jobbe og samhandle mer 

effektivt. For eksempel ville det vært 

optimalt om systemene vil kunne 

snakke sammen når en ny medarbeider 

blir ansatt. Slik at vi ikke må registrere 

at personen skal ha ID-kort, tilganger, 

parkeringsoblat osv. manuelt. 

Patrizia Dominici 

seksjonsleder 

- Jeg gleder meg til nye heiser og større 

rom slik at vi har plass til å manøvrere 

sengene på plass uten å måtte flytte 

på andre ting. Nye senger vil gjøre 

transporten rundt i sykehuset veldig 

mye mer behagelig for pasientene. 

Og det vil gjøre vår jobb mye enklere. 

Vi har mange gamle senger som er 

vanskelig å styre, mens de nye vi har, 

nesten går av seg selv. 

Roger Pedersen 

portør 

- Barneavdelingen på Kalnes vil 

utvides som et tilbud også til 

ungdom opp til 18 år. Det betyr at 

ungdommene får et bedre tilbud. 

Det betyr også at vi må tenke nytt 

og tilegne oss kunnskap om denne 

gruppens behov. Blant annet kan 

vi legge til rette for flere polikliniske 

tilbud utenom vanlig dagtid, slik at 

ungdommene slipper fravær på skolen 

når de skal til oss. 

Tone Eide 

diabetessykepleier 

- Det er litt vemodig å tenke på 

framtidens sykehus, for jeg går av 

med pensjon før sykehuset på Kalnes 

står klart, etter 43 år på en alle tiders 

arbeidsplass. Den flotte atmosfæren 

som er her i Fredrikstad blir det nok 

vanskelig å ta med videre. Men det er 

ingen tvil om at framtidens sykehus 

blir nytt, spennende og annerledes, og 

helt sikkert til pasientens beste. 

Judith M. Dahl 

hjelpepleier 

- Jeg har store forventninger til et topp 

moderne bygg hvor alt legges til rette 

for at pasienten er i fokus. Det blir 

supert! 

Kai Ove Bogetveit 

vedlikeholdskonsulent 

- Det nye sykehuset på Kalnes får 

en beliggenhet som gjør det mer 

tilgjengelig for pasienter fra hele 

Østfold. Det vil bli nytt, fint og 

moderne, og alle vil få enerom. Men 

jeg er litt usikker på om det blir plass 

til helsefagarbeiderne i framtidens 

sykehus. 

Zada Ferati 

lærling 

- Jeg tror det blir et veldig bra og 

effektivt sykehus. Og at vi får mye nytt 

utstyr som vil gi oss muligheter til å gi 

raskere svar på prøver. 

Cecilie Pettersen 

bioingeniør 

- Jeg håper at det nye tilbudet blir like 

attraktivt for fødende som det er i dag. 

At vi samler alle fødeenhetene på ett 

plan er positivt og det vil gi mulighet 

for et bedre samarbeid. Samtidig 

håper jeg at vi fortsatt kan ha et 

differensiert tilbud til fødende, slik at 

vi bruker mest ressurser på de som 

trenger det mest og at de som er friske 

fortsatt vil oppfattes som friske. 

Lene Karlsrud 

seksjonsleder 

- Jeg tror det blir veldig positivt å 

få samlet flere spesialiteter under 

ett tak, både for pasienter og for 

medarbeidere. Helt konkret håper 

jeg at sentralbordet kan bruke 

mer tid på eksterne henvendelser i 

tiden framover. Et enkelt grep er at 

avdelingene caller opp medarbeidere 

selv. Da får de også raskere fatt i 

personen enn om de går om oss. 

Anne-Grethe Lennander 

sekretær 

- Nye lokaler og at vi bare får enerom 

blir veldig positivt, spesielt i forhold til 

smitte. Mer effektivitet blir ofte nevnt 

om sykehuset i framtiden, men vi må 

passe på at vi ikke blir for effektive og 

maskinelle. En del barn og ungdom 

må vi bruke tid på, også i framtiden. 

Hanne Huser Andersen 

sykepleier 

– Jeg gleder meg veldig til å få 

nytt sykehus, og vi vil få helt nye 

og spennende arbeidsoppgaver. Vi 

kommer blant annet til å kunne tilby 

matservering når pasienten selv 

ønsker det og ha døgnåpen kantine. 

Dette byr på utfordringer, men jeg er 

sikker på at det blir positivt både for 

pasienter, pårørende og medarbeidere. 

Lars Pihl 

avdelingssjef 

- Det blir veldig spennende å få et helt 

moderne sykehus, med høy kvalitet på 

utstyr og IKT-løsninger. Jeg er sikker 

på at vi vil få en bedre og mer rasjonell 

drift. 

Kåre Odland 

overlege 

- Jeg håper vi fortsatt vil ha rom for å 

gjøre ting på ulike måter slik at vi klarer 

å opprettholde den valgfriheten vi har 

på føden i dag. Slik at friske fødende 

damer med forventet normal fødsel 

kan føde i sitt tempo, på den måten de 

har valgt selv. 

Maria Bendheim 

jordmor 

- Det blir spennende med 

nye arbeidsmåter i forhold til 

kantinedriften i det nye sykehuset. Og 

for meg personlig, blir det flott å få 

kortere vei til jobben. 

Satpal Kaur 

assistent 

- Jeg håper det vil bli litt mindre tabu 

og mer åpenhet i forhold til psykisk 

helsevern. Med somatikk og psykisk 

helsevern under samme tak på Kalnes, 

forventer jeg også at vi kan bruke 

hverandre mer enn vi gjør nå. 

Mads-Bjørnar Skinnes 

miljøterapeut 

- I forhold til skrivetjenesten er det 

vanskelig å si hva vi kan forvente før vi 

vet sikkert hva slags teknologi vi skal 

ta i bruk. Og det blir spennende å se 

hvor vi havner. 

Mona Holte 

fag- og driftsansvarlig 

- Å få bedre plass og bredere dører! 

I denne enheten som arbeider med 

slagpasienter er både toaletter og 

pasientrom for trange. Slagpasienter 

trenger ofte mye utstyr og vi gleder 

oss til mer rom slik at det blir enklere å 

jobbe mer ergonomisk. 

Jessica Sjøstedt 

sykepleier 

– Jeg håper og tror at vi klarer å ta i 

bruk nytt bygg, ny teknologi og nye 

arbeidsmåter slik at vi vil skape gode 

sammenhengende pasientforløp 

når pasienten er hos oss. Og også at 

vi klarer å gi pasientene en helhetlig 

behandling sammen med fastleger og 

kommunehelsetjeneste. 

Helge Stene-Johansen 

utviklingsdirektør 

- At pasienter skal få behandling 

raskere og at behandlingen skal bli 

bedre, både innen psykisk helsevern 

og somatikken. Et mål må være at 

ventelistene skal bli kortere. 

Hanne Nesteng 

hjelpepleier 

- Jeg håper at muligheten for tett 

kontakt mellom de ulike avdelingene 

og skrivetjenesten blir ivaretatt. 

Gunn Tove Slettfjerding 

sekretær 


helse i hVer Bit 

Tilbake til røttene 

trauste, norske rotfrukter kommer til heder og verdighet igjen. De er rett og slett blitt 

trendy. Ikke bare er de velduftende, velsmakende, fargerike og næringsrike. De er 

i tillegg rimelige og de kan bakes, stekes, kokes eller spises rå. 

Tekst: Berit Louise Palm 

Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt 

- frukt.no 

På kontinentet har det i fl ere år vært 

en trend å vende tilbake til røttene, til 

det regionale kjøkken. Nå begynner 

også nordmenn å løfte fram gamle 

rotfrukter som i årevis er blitt glemt 

og blitt dårlig behandlet. Det er bra, 

for disse rotfruktene er svært rike på 

smak og næring. Det at mesterkokkene 

lager pureer av jordskokk og 

pepperrot på sine trendy restauranter, 

er nå like selvsagt som å servere 

kålrotstappe til pinnekjøtt og komler. 

Det kalde klimaet i Norge er 

et godt utgangspunkt for gode 

dyrkingsforhold for rotvekster, og gir 

samtidig gode lagringsmuligheter. En 

kjølig vekstsesong bidrar også til å gi 

varer av høyere kvalitet. Rotvekster 

egner seg i allslags mat, i råkost, 

wok, pureer og hjemmelagde supper. 

De kan brukes i de fl este måltider, 

i gjærbakst, kaker, juice, suffl eer, 

kalde og lune salater og som snacks 

Her ser du en oversikt over noen 

av de norske rotfruktene og hva de 

kan brukes til. Kanskje du fi nner en 

oppskrift som er fristende å prøve ut? 

Jordskokk 

Jordskokk har sin 

opprinnelse i Nord- 

Amerika. Den kom til 

Europa på 1600-tallet og 

var en mye brukt grønnsak før 

vi begynte å ta potetene ordentlig 

i bruk. Jordskokk er meget hardfør 

og lett å dyrke, og den har en søtlig 

smak. Du kan bruke jordskokk til 

mye godt, blant annet jordskokksuppe, 

rotmos eller som fyll i samosa. 

Havrerot 

Havrerot er fortsatt 

litt ukjent her til lands, 

men er en gammel 

matplante med sine 

røtter i Spania og andre 

middelshavsland. Den vokser vilt i nesten 

hele Europa, inkludert i Sør-Sverige. I Norge 

dyrkes den i Østfold. Havrerot har en raffi - 

nert, søt smak som kan minne om østers, 

asparges, pastinakk eller artiskokk. Den 

passer utmerket å ha i supper og stuinger 

eller gratinert/bakt i ovn. I tillegg smaker 

den godt om den glaseres (på samme måte 

som man gjør med gulrot). Bladene er 

spiselige og særlig de unge skuddene har 

en delikat smak. Selv om navnet skulle tilsi 

det, har ikke havrerot noe med havre å 

gjøre. Navnet kommer av det gamle norske 

ordet for skjegg, hafr. Den omtales også 

som rotgeitskjegg eller hagegeitskjegg. 

Svart havrerot er også kjent som svartrot 

eller skorsonerrot. 

Pastinakk 

Pastinakk er en gammel kulturplante 

og kjent helt fra romertiden. 

Før poteten ble introdusert 

var pastinakk den viktigste 

stivelseskilden i kostholdet her i 

landet. Den er av utseende svært lik gulrot 

og persillerot med sin klumpete og avlange 

form, men er gjerne noe større. Fruktkjøttet 

er hvitt eller kremfarget, og smaken er søt 

og delikat grunnet høyt innhold av karbohydrater. 

Pastinakk kan brukes både i rå og 

kokt tilstand. Den passer bra i råkostsalat, 

i suppe, gratinert i ovn, i stuinger, som en 

ekstra ingrediens i potetstappe eller strimlet 

i wok. 

Bete 

Det fi nnes mange 

ulike typer beter; 

gulbete, rødbete, 

hvitbete og chioggia 

(hvit og rød, også kalt polkabete). 

Men vi nordmenn er nok mest kjent 

med rødbete. Rødbete kan være fl atrunde, 

runde, ovale eller sylindriske. I Norge er den 

runde mest vanlig. Om sommeren selges 

rødbeter i bunt med bladvekst, om vinteren 

uten blader i løs vekt. 

Kok rødbeter med skall og la bladfestet 

sitte på med cirka fem cm der dette følger 

med, dette for å unngå at saften i rødbeten 

renner ut i kokevannet. Etter koking fjernes 

skall og bladfeste, og rødbeten serveres som 

varm grønnsak eller kald i salater. Kokte 

og oppskårne rødbeter kan gjerne blandes 

i kjøttdeig til Biff Lindstrøm. Rødbete er 

også godt egnet til sylting og brukes mye til 

silderetter. Den sprekeste råkosten får du 

med rødbeter som rives rå og blandes med 

gulrot. Rødbete passer også å bake i ovn, i 

suppe, marinert, eller man kan lage hjemmelagde 

bete-chips. 

Rødbeter bør ikke gis til barn under 6 

måneder grunnet høyt nitratinnhold. 

Pepperrot 

Pepperrot har alltid blitt brukt 

som en kryddergrønnsak 

og er et naturlig 

konserveringsmiddel. 

Pepperrot er en fl erårig 

plante, og den danner en lang, 

smal rotstokk med lange og smale siderøtter. 

Pepperrot kan i utseende minne 

om en langstrakt pastinakk, den er hvit i 

skallet med enkelte lysebrune fl ekker og 

har en meget sterk og karakteristisk smak. 

Ferdigpreparert wasabi på tube inneholder 

som oftest ikke wasabi i det hele tatt og 

består i stedet av pepperrot, sennep og 

fargetilsetning. Med andre ord er det ikke så 

veldig rart hvis du synes pepperrot minner 

om smaken av wasabi og sushi. På engelsk 

heter pepperrot horseradish og er en kjent 

ingrediens i drinken Bloody Mary. 

Pepperrot må skrelles før bruk, og 

brukes gjerne revet, høvlet eller skåret i 

små biter. Den brukes hovedsakelig som 

krydder til sauser, salater og supper. 

Sellerirot 

Sellerirot kommer fra 

Middelhavsområdet og 

dyrkes over hele Europa. 

Den har vært kjent i Norge 

i lang tid, og er mye brukt som 

suppegrønnsak. Det er en lysebrun, rund 

og knudret rotknoll. Det sprø og hvite 

fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer og har 

en aromatisk duft, og en litt skarp søtlig 

smak. Sellerirot bør skrelles før bruk for å 

få vekk alle jordrester. Vær oppmerksom 

på at fruktkjøttet raskt oksiderer og blir 

misfarget. Sellerirot bør derfor brukes 

umiddelbart etter skrelling. Den brukes 

mest som suppegrønnsak og både roten 

og gresset kan brukes. Stekt eller kokt 

sellerirot brukes som tilbehør både til fi sk 

og kjøttretter. Sellerirot passer ypperlig i 

rotmos. Revet sellerirot er godt og passer 

fi nt til wok, og de grønne bladene kan også 

brukes i salat. 

Gulrot 

Gulrot er vår største 

rotgrønnsak hva 

forbruket angår, og 

fortjener derfor å nevnes. 

Den kommer opprinnelig fra sentral-Asia og 

ble fraktet til Europa av araberne. Originalt 

var gulrot gul, hvit eller lilla - først 

på 1800-tallet ble det populært å dyrke de 

oransje gulrøttene vi kjenner best. Det er 

karoten som gir den oransje fargen. Karoten 

omdannes til A-vitamin i kroppen. De originale 

gulrotfargene selges i dag under navnet 

regnbuerøtter. Vi er alle kjent med at gulrot 

smaker godt i råkost, salater og i kokt eller 

bakt tilstand. Men har du prøvd gulrot i 

smoothie, kake, suppe eller i marmelade? 

Persillerot 

Persillerot er i nær familie med persille, 

og er en meget gammel kulturplante som 

opprinnelig var å fi nne ved Middelhavet, 

Rotmos med jordskokk 

Her er poteten byttet ut med jordskokk, noe som 

gir rotmosen en fyldig, pikant smak og en vakker 

farge. 

Ingredienser 

• 500 g jordskokk 

• 1 kg kålrot 

• 2 stk gulrot 

• vann 

• 1 ½ dl matfl øte 

• 1 ts malt koriander 

• salt og pepper etter smak 

• 1 ss hakket frisk koriander (kruspersille kan 

også brukes) 

Framgangsmåte 

Skrell og rens grønnsakene, og skjær dem i jevne 

terninger. Kok dem godt møre i minst mulig vann. 

Sil kokevannet fra og damp grønnsakene godt. 

Mos grønnsakene fi nt og kok dem opp med 

fl øte til en god og fyldig stappe. Smak til med 

koriander, salt og pepper og rør inn hakket 

koriander (eller kruspersille) like før servering. 

Deilig stappe i stedet for ren kålrotstappe til for 

eksempel pinnekjøttet. 

der den fortsatt vokser vilt. 

Persillerot er en hvit rot med 

lysebrune striper som ligner på en pastinakk, 

men er litt mindre. Både selve roten 

og gresset har en sterkere smak enn bladpersille. 

Smaken på selve persilleroten kan 

også minne mye om sellerirot. 

Persillerot renses før bruk. Kutt av stilk 

og rotfeste og skrell med en potetskreller. 

Persillerot kan brukes i supper og gryter, 

smørdampet eller stekt som tilbehør til 

kjøttretter. Revet persillerot er godt som 

råkost, i salat sammen med eple og i wok. I 

supper og gryter kan også gresset brukes. 

Kålrot 

Kålrot, også kjent som 

kålrabi, er en gammel 

kulturplante og har 

vært dyrket i Norge fra 

midten av 1600-tallet. 

Kålrot er en nær slektning av kål som også 

fremgår av navnet, men i motsetning til 

andre kålsorter er det knollen som spises, 

og ikke bladene. Fasongen er rund og størrelsen 

kan variere fra små på under en kilo 

til store på tre - fi re kilo. Fruktkjøttet er 

hardt og fast med en lys gul farge. Kålrot er 

meget rik på C-vitaminer, og kalles derfor 

også for Nordens appelsin. Den har en mild 

og fi n kålsmak og er anvendelig til mange 

retter. 

Pastinakk med gorgonzolakrem 

Når du steker pastinakk, kommer den deilige pikante, 

søtaktige smaken i grønnsaken fram. Server en krem 

av gorgonzolaost med bladpersille til. 

Ingredienser 

• 4 stk pastinakk (ca. 400 g) 

• 5 dl vann 

• 4 ss salt 

• 1 stk egg 

• 10 stk fi nhakkede valnøttkjerner 

• solsikkeolje 

Gorgonzolakrem: 

• 50 g gorgonzola 

• 2 dl kesam original, 8 % 

• 2 ss hakket bladpersille 

• pepper 

4 stk reddik 

• 

Før bruk skrelles kålroten og deretter 

skjæres den opp i skiver eller terninger som 

kan kokes i gryteretter eller supper. Kokt 

kålrot i skiver kan serveres som grønnsak 

til middagsretter av både kjøtt og fi sk. 

Kålrot kan videre brukes i form av stappe, 

strimlet rå til wok, i pai eller skiver gratinert 

i ovn. Kålrot kan også rives og serveres 

naturell som råkost, til bruk i salat eller 

skåret i staver som snacks til dipp. 

Nepe 

Nepe er en gammel kulturplante 

og hadde stor ernæringsmessig 

betydning før poteten kom. Nepe 

høstes ganske tidlig og får kun vokse i cirka 

seks uker før den tas opp. Den hvite runde 

rotfrukten er på dette stadiet liten i størrelse 

med en diameter på åtte - ti cm. Tidlig 

høstet nepe er en velsmakende delikatesse 

med sin milde og deilige smak. Hvis nepen 

vokser lenger blir den større og smaken blir 

besk og konsistensen hard eller treet. Neper 

fi nnes også i fl ere varianter, og formen kan 

være rund, oval eller avlang. 

Nepe skrelles før bruk. Den kan rives og 

brukes til råkost eller i salat, den kan skjæres 

i skiver, kokes i lettsaltet vann og gjerne 

serveres med smør eller brukes som tilbehør til 

kjøtt. Nepe kan også stues, gratineres, inngå i 

gryter, wok, grønnsakfat eller supper. 

Kilde: frukt.no 

Framgangsmåte 

Skrell pastinakken. Skjær den i 0,5 cm tykke skiver 

på langs. Forvell skivene i lettsaltet vann i ca. 3-4 

minutter. Hell av vannet. Tørk og avkjøl. Vend 

skivene i sammenpisket egg og deretter i fi nhakkede 

valnøttkjerner. Stek pastinakkskivene i solsikkeolje. 

Gorgonzolakrem: 

Bland alle ingrediensene med en stavmikser eller 

hurtighakker til massen har en kremaktig konsistens. 

Server nystekte pastinakkskiver med 

gorgonzolakrem og reddik. 


Forstår pasienten 

hva vi skriver?Tekst: Karoline Kristiansen 

Hver uke deler Sykehuset Østfold ut 

tusenvis av brosjyrer, brev og ark til pasientene 

våre. Skriftlig pasientinformasjon kan 

være med på å gi tryggere pasienter. Det 

kan være med på å forberede dem på hva 

de skal gjennom, hva de må gjøre før de 

kommer inn, hva de kan forvente underveis 

og hva de skal gjøre når de kommer hjem 

igjen. Men for at pasienten skal ha utbytte 

av alle arkene og brosjyrene må de skjønne 

hva vi skriver. 

Ta på pasientbrillene! 

Alle fagfolk har sitt «stammespråk». Vi 

tenker, skriver og snakker det språket 

faget vårt har når vi er på jobb. Det er både 

naturlig og nødvendig, men det er lett å 

glemme at ikke alle andre forstår hva vi sier. 

For å unngå at pasienten ikke forstår hva du 

skriver kan du: 

■ Sette deg i leserens sted, ta på 

pasientbrillene, og prøve å se hvilke 

ord som kan være vanskelige å forstå. 

Tenk at du henvender deg til en person 

uten medisinskfaglig bakgrunn. Husk 

at alle voksne skal forstå det du skriver, 

uavhengig av alder og utdannelse. 

■ Bytte ut de vanskeligste ordene med noen 

som er enklere å forstå. Må du bruke 

faguttrykk eller tekniske uttrykk skal du 

forklare dem. 

Stetoskopet nr 3·2012 

Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Erlandsen 

Redaktør: Anne-Grete Melkerud 

Design & grafi sk produksjon: 

Eggen Press AS/Møklegaard Print Shop AS 

Trykk: Møklegaard Print Shop AS 

Papir: Arctic Volume 

Opplag: 4800 

Foto siste side: Esten Borgos 

■ Ikke slå sammen informasjon til pasienter 

og helsepersonell. Vi snakker helt 

forskjellige språk. 

■ Teste det du har skrevet på noen uten 

medisinskfaglig bakgrunn. Er det noe de 

ikke skjønner? Hvilke ord bruker du for å 

forklare dem hva du mener? Bruk dem i 

stedet! 

Snakk til pasienten! 

Når informasjonen føles personlig øker 

sjansen for at pasienten leser den. For å få 

til det kan du: 

■ Lage titler som forteller hva innholdet 

er, og hvem informasjonen er skrevet 

for. Det kan for eksempel være: «Til deg 

som er operert for..» eller «Til deg som 

har diabetes». Skal du lage en brosjyre 

som har mer generell informasjon og for 

eksempel skal presentere avdelingen din 

bruker du «Velkommen til…» og navnet på 

avdelingen din. 

■ Bruke «du-form» når du snakker til/om 

pasienten. Unntaket er hvis informasjonen 

handler om mulige komplikasjoner 

eller andre hendelser som bare rammer 

noen. Vi vil ikke skremme noen, så i 

slike tilfeller kan du for eksempel skrive: 

«Det hender at man kan få» eller «Noen 

opplever at». 

Tips oss! 

E-post: anne-grete.melkerud@so-hf.no 

REDAKSJONEN: 

Fra venstre Nina C. Bjerke , 

Anne-Grete Melkerud, 

Berit Louise Palm og 

Karoline Kristiansen. 

Hva er viktigst for pasienten? 

Det er enklere å skrive langt enn kort, men 

store tekstmengder kan få de fl este lesere til 

å miste motet. Derfor er redigeringsarbeidet 

det viktigste du gjør. Når du skal redigere 

teksten din kan du: 

■ Spørre deg selv hva som er viktigst for 

pasienten å vite. Tenk over hva slags 

informasjon du ville hatt hvis det var du 

som fi kk en diagnose eller skulle til en 

behandling. 

■ Skille mellom «må vite» og «greit å vite». 

Typisk «må vite»-informasjon er hvor og når 

man skal møte opp, hva man må ha med, 

hva man må gjøre på forhånd, hvordan 

behandlingen legges opp osv. «Må vite»informasjonen 

går alltid foran «greit å vite». 

■ Sørge for å gi informasjonen til rett tid. 

Selv om det er enkelt å gi fra seg alt på en 

gang, er ikke det alltid best for pasienten. 

Ofte kan det være lurt å dele det opp litt. 

- Hva trenger man å vite på forhånd? 

- Hvilken informasjon trenger man mens 

man er på sykehuset? 

- Og hva trenger man å vite når man 

kommer hjem? 

■ Husk kontaktinformasjon. Hvor kan 

pasienten henvende seg for å få mer 

informasjon hvis det er noe de lurer på? 

Visste du at det fi nnes egne sider for pasientinformasjon på intranett? Under fanen «Pasientinfo» fi nner du fl ere tips, nyttige verktøy, retningslinjer for bildebruk, 

profi lhåndbok og prosedyre for pasientinformajon. Der fi nner du også informasjon om utvalg for pasientinformasjon. 

Ny struktur i Sykehuset Østfold 

Klinikk for psykisk 

helsevern 

Irene Dahl Andersen 

Divisjon for intern 

service og eiendom 

Hildegunn Nygård 

Prosesseiere 

Per G Weydahl 

Jan Sverre Vamnes 

Liv Marit Sundstøl 

NN 

NN 

NN 

Klinikk/divisjon 

AKTIVITETSTALL 2011: 

Antall innleggelser 45 564 

– Somatikk 41 899 

– Psykisk helsevern 3 665 

Prosesseiere 

Organisasjonskart per 5. november 2012 

Polikliniske konsultasjoner 269 112 

– Somatikk 170 455 

– Psykisk helsevern 98 657 

Dagpasienter somatikk 26 251 

Antall fødsler 2 995 

Prehospital avdeling 

Bo Skauen 

Avdeling akuttmottak 

Sissel Hagen 

Kirurgisk avdeling 

Bente Husvik 

Ortopedisk avdeling 

Anne Margrethe Borgersen 

Indremedisinsk avdeling 

Kst Odd Helge Hunderi 

Medisinsk poliklinikk 

Maud Guttormsen 

Avdeling for 

anestesileger 

Knut Inge Solbakk 

Kvinneklinikken 

Hilde Hoel 

Avdelinger 

Stab 

Administrerende direktør 

Just Ebbesen 

Barneavdelingen 

Eirin Paulsen 

Øre-nese-halsavdelingen 

Anne Johannessen 

Øyeavdelingen 

Junet Nygård Schaft 

Nevrologisk avdeling 

Kst Anne-Kathrine Palacios 

Operasjonsavdelingen 

Ole Tangen 

Dagkirurgisk avdeling 

Brit Marie Skjelin 

Intensivavdelingen 

Lisbeth Nicolaysen 

Revmatologisk avdeling 

Kst Grete Jespersen 

SØ 2015 

NØKKELTALL PER 31.12.2011: 

697 senger, fordelt på somatikk 438 

og psykisk helse 259 

Sykehuset Østfold har 4 908 medarbeidere 

Østfolds befolkning er 280 164 personer 

(per 1. 7. 2012) 

Våre leveregler 

Levereglene er regler for atferd som hjelper oss å praktisere verdiene i hverdagen. 

Vi omgås pasienter og hverandre med høfl ighet og respekt 

Vi deltar i prosesser og er lojale til beslutninger 

Vi skaper resultater gjennom samhandling 

Vi ser muligheter, ikke begrensninger 

Vi representerer arbeidsplassen vår på en god måte 

Foretakssekretariat 

Tore Krogstad 

Eieroppfølging Vigdis Velgaard 

Avdeling for sykepleie 

Linda S Haukeland 

Senter for 

laboratoriemedsin 

Geir Bukholm 

Radiologisk avdeling 

Eivind Reitan 

Medisinsk service 

Fysioterapi 

Prestetjenesten 

Sosionomer 

Klinisk ernæring 

Ergoterapi 

Dokumentasjonssenteret 

Ann Elisabeth Rønneberg 

SYKEHUSET ØSTFOLDS HOVEDOPPGAVER 

Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, 

forskning, samt opplæring av pasienter og pårørende 

(Lov om spesialisthelsetjenester). 

VISJON 

Sykehuset Østfold skal gi gode og likeverdige 

tjenester til alle som trenger det, når de trenger det, 

uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn 

og økonomi. 

VERDIER KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT 

Sykehuset Østfold 

– ett sykehus 

www.sykehuset-ostfold.no 

Fag og pasientsikkerhet 

Stein Bruland 

Prosessdirektør 

Liv Marit Sundstøl 

HR 

Wenche Lyngholm 

Kommunikasjon og 

samhandling 

Anne Grethe Erlandsen 

Økonomi 

Marianne Wik 

Utvikling 

Helge Stene-Johansen 

Prosjekt 

Tore Dag Olsen 

Teknologi og IKT 

Terje Gårdsmoen 

Klinisk IKT 

Asbjørn Elgen 


Trenger du nytt ID-kort? Eller parkeringsoblat? 

Skal du holde et møte, og lurer på hvordan du 

bestiller mat og booker rom? Lekker vannkrana? 

Eller skal du kanskje på ferie og vil leie en av 

SØ-hyttene? 

Les mer på intranett under «Min side» 

og «Internt servicesenter», eller kom 

innom internt servicesenter i vestibylen i 

Fredrikstad. Vi har åpent mellom klokken 

07.00 og 15.30 på hverdager. 

Vi hjelper deg! 

Du kan også nå oss på 

Telefon: (698) 61000 

E-post: servicesenter@so-hf.no 

Telefaks: (698)60240 

Postboks internpost 6 

INTERNT INTERNT 

SERVICESENTERIS

Steto_0312_LR_web6

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?