Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FYLKESMANNEN I HORDALAND<br />
LANDBRUKSAVDELINGA<br />
Problemugras<br />
1<br />
i eng og beite<br />
HåNDBOKSERIE UTGITT AV FYLKESMANNEN I HORDALAND<br />
I SAMARBEID MED FORSØKSRINGEN HORDALAND
Denne rettleiaren fokuserer på ugras som<br />
er problematiske i eng og beite. Etablering<br />
og oppformeiring av einskilde ugras fører<br />
til økonomiske tap. Kulturvekstane må<br />
konkurrere om vekseplass og næring.<br />
Kvaliteten på fôret vil også verte forringa<br />
med stort innslag av ugras, som med anna<br />
kan gi smaksfeil på mjølk.<br />
Eit anna forhold er at desse ugrasartane<br />
i stor grad vert spreidde med frø og vind.<br />
Areal med mykje ugras har difor ikkje berre<br />
tyding for bonden som ikkje tek denne<br />
ugraskampen alvorleg, men det fører også<br />
til sterkt «smittepress» på naboareal.<br />
Med tanke på økologiske driftsmåtar<br />
og redusert bruk av plantevernmiddel,<br />
vert det særleg lagt vekt på førebyggjande<br />
tiltak.<br />
I forskrift om produksjonstilskot i jordbruket<br />
vert det kravd etter §3 – for å ha<br />
rett på tilskot må føretaket drive «vanleg<br />
jordbruksproduksjon».<br />
Dersom eit areal har mykje ugras og<br />
gir lita avling kan difor landbruksforvaltinga<br />
i kommunen trekke dette arealet ut<br />
av grunnlaget for areal– og kulturlandskapstilskotet.<br />
Førebyggjande tiltak<br />
Gode og effektive førebyggjande tiltak er heilt<br />
naudsynte for å få ei god og sikker etablering av<br />
grasattlegget. Her vert grunnlaget for engåra lagt.<br />
Gode førebyggjande tiltak er:<br />
1 Systematisk grøfting<br />
1 God pløying og jordarbeiding<br />
som legg grunnlaget for godt såbed<br />
1 Grunn såing av såfrø, 1–2 cm djupt<br />
1 Unngå jordpakking og køyreskader<br />
1 Rett kalktilstand<br />
1 Hindre frøspreiing frå med anna kantar<br />
og fôrrestar med spiredyktige ugrasfrø<br />
Mekaniske tiltak<br />
Det er ingen klare økonomiske skadetersklar for<br />
ugras i eng og beite. Målsettinga bør vere å halde<br />
både slåtteenger og beite frie for ugras, slik at<br />
fôrkvalitet og fôropptak vert haldne oppe. Frø<br />
overlever betre i skorpa enn i flytande gjødsel.<br />
Tilsetting av microkalk/biokalk kombinert med<br />
jevnleg omrøring i gjødselkjellaren vil såleis<br />
kunne drepe ein del ugrasfrø.<br />
I attleggsåret er det viktig å hindre oppspiring<br />
av ugrasfrø. Bruk av frøblandingar som etablerer<br />
seg raskt og som har god dekkingsevne, vil<br />
gi ugraset konkurranse. Pussing av attlegget kan<br />
også ha god effekt mot høgvokste eittårige ugras,<br />
men attlegget bør ikkje pussast viss det er problem<br />
med tunrapp. I eng og beite vil det for<br />
nokre ugrasartar vere aktuelt med handluking og<br />
opptak med hakke eller spade. Bruk av beitepussar,<br />
ljå eller ryddesag er også effektive reidskap i<br />
kampen mot rotugras. Veksling mellom ulike<br />
dyreslag på beite eller sambeiting kan halde<br />
ugrasfloraen <strong>ned</strong>e.
PROBLEMUGRAS I ENG OG BEITE vart først laga i 2005 av Felleskjøpet<br />
Rogaland Agder og Fylkesmannen i Rogaland. Utgåva i 2006 er eit samarbeid<br />
mellom Forsøksringen Hordaland og FMLA Hordaland. Forsøksringen<br />
Hordaland har omarbeidd teksten noko med tanke på ugras som er mest<br />
aktuelle i vårt fylke. Omtale av engsyre og geitrams er med anna bytta ut<br />
med vassarve, sølvbunke, rome og stubbebehandling. Forsøksringane er den<br />
største og viktigaste aktøren i fylket med omsyn til rådgjeving innan plantevern.<br />
Rådgjevarane i Forsøksringen Hordaland utdannar gardbrukarar og<br />
andre som treng autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av plantevernmiddel.<br />
Forsøksringen Hordaland testar og sertifiserer åkersprøyter, er til ei kvar tid<br />
oppdaterte på bruk av plantevernmiddel og kan også gi råd om bekjemping<br />
av ugras utan bruk av kjemiske middel.<br />
Forsøksringen Hordaland: http://hordaland.lfr.no<br />
Telefon hovudkontor: 98 24 58 30<br />
E-post: hordaland@lfr.no<br />
Kjemiske tiltak<br />
I samband med fornying og ompløying av eng<br />
kan Roundup brukast for å ta kveke, andre grasartar<br />
og tofrøblada rotugras. Sprøyting i attleggsåret<br />
er ofte effektivt og legg eit godt grunnlag for<br />
redusert ugrasflora i eng. Brysomme rotugras<br />
som blant andre høymole, tistel og lyssiv kan det<br />
være naudsynt å sprøyte mot i engåra.<br />
Avhengig av kor stort areal som skal behandlast<br />
vil åkersprøyte eller flekksprøyting med ryggsprøyte<br />
som regel gi eit godt resultat, enten før<br />
eller etter 1. slått.<br />
Viktig for å få eit godt resultat er uansett at sprøyteforholda<br />
er best moglege:<br />
1 god vekst i plantene<br />
1 overskya, stille ver og høg luftfukt<br />
1 minimum 3 timar opphaldsver etter sprøyting<br />
1 temperatur over 10 ºC<br />
På beite kan det vere aktuelt å gjerde inn dei<br />
behandla områdene, slik at beitedyr kan nytte<br />
resten av beitearealet uavhengig av behandlingsfristen.<br />
Behandlingsfrist til kjemiske middel:<br />
* = 7 dagar for dyr på beite og slått<br />
** = 14 dagar for dyr på beite og slått<br />
*** = 21 dagar for dyr på beite og slått
myrtistel, vegtistel, krusetistel<br />
Cirsium palustre, Cirsium vulgare (Savi) Ten., Carduus crispus<br />
Biologi<br />
Toårige planter med pålerot. Formeirer og spreier seg med frø. Blomstring juli–<br />
september. Tal frø per plante er 7 000 for myrtistel og 2 800 for vegtistel.<br />
Utbreiing<br />
Myrtistel likar seg best på myr og på vassjuk jord. Vegtistel veks ved vegar og grøftekantar<br />
og likar seg best på tørr, lettare mineraljord. Førekjem også på tyngre jordartar.<br />
Krusetistel veks helst i yngre eng, ved vegar og skog.<br />
Mekaniske tiltak<br />
To-årige tistlar har lite rotsystem. Fjerning av bladrosett like under jordoverflata med<br />
hakke eller spade er effektivt. Pass på å kappe under <strong>ned</strong>erste blad. Åkertistel er fleirårig<br />
og spreier seg med stort rotsystem.<br />
Slått av blomestengel f ør blomstring med ljå, ryddesag ol. Planta kan danne sideskot<br />
etter tidleg slått og slått fleire gonger kan difor vere aktuelt. Ved sein slått har<br />
planten nok næring igjen til å utvikle frø. Salt eller mineralgjødsel i bladrosetten i<br />
tørt ver vil kunne tørke ut planten.<br />
Kjemiske tiltak<br />
Roundup kan brukast ved brakking og fornying av eng.<br />
I engåra har ***MCPA med klebemiddel best effekt. Kløver kan skadast ved behandling.<br />
Viktig med tidleg behandling når plantene er i rosett.<br />
Myrtistel<br />
FOTO: JC SCHOU, BIOPIX
vanleg høymole,<br />
krusehøymole, byhøymole<br />
Rumex longifolius, R. crispus, R. obtusifolius<br />
Biologi<br />
Fleirårige planter med kraftig, greina pålerot. Spreier seg med frø eller med oppdeling<br />
av røter. Tal frø per plante er i snitt 4000-9000, flest hjå vanleg høymole og<br />
færrast hjå krusehøymole.<br />
Utbreiing<br />
Veks i eng/beite over heile landet.<br />
Mekaniske tiltak<br />
Luking av heile planten når opplagsnæringa er minst, er mest effektivt. Dette er når<br />
stengelen har begynt å strekke seg, men f ør blomstring (rotlausveka). Plantene sit<br />
ofte lausare i fuktig enn tørr jord og på flo/fløande sjø. Fresing til 2-3 cm bitar vil<br />
hindre spiring frå rotbitane. Oftare slått (3 – 4 veker mellom desse) kan også halde<br />
høymola noko tilbake.<br />
Høg stubbing (10–12 cm) ser ut til å svekke høymola meir enn lågare stubbing<br />
(5– 6 cm). Små frøstenglar bør ikkje få stå i fred utover hausten. Frø som overvintrar<br />
på planta har ikkje frøkvile og spirer lettare enn frø lagra i jord.<br />
Seint om hausten er det berre ei effektiv rådgjerd: Fjerne alle høymolestenglar og<br />
brenne massen etterpå. Høymolefrø har stor evne til å ettermodnast dersom plantemassen<br />
ligg og tørkar på ei fylling.<br />
Over: Høymole – by | Under: Høymole – vanleg<br />
FOTO: ANE HARESTAD
Kjemiske tiltak<br />
Når planta er 3 år startar ho å utvikle sideskot. Sprøyting av gammal plante kan såleis<br />
tyne morplanta medan sideskota lever vidare. Gamle planter bør difor sprøytast<br />
minst 2 år på rad.<br />
Ved fornying av eng kan Roundup brukast i samband med brakking.<br />
Attleggsåret: I engblandingar med kløver brukast Gratil + MPCA.<br />
Sprøytetid: når ugraset har 2 – 4 blad. I engblandingar utan kløver er Ariane S eit<br />
effektivt middel. Express + Starane eller klebemiddel har også god verknad.<br />
I varig eng og beite har ikkje noko sprøytemiddel god nok verknad mot byhøymole,<br />
men verknaden mot vanleg høymole og krushøymole er god. Sprøytemiddel med<br />
god verknad er ***Banvel, **Mekoprop og *Starane. *Gratil og *Harmony eignar seg<br />
best på planter yngre enn 3 år og har dårleg langtidseffekt på gamle planter. Starane<br />
er billigast.<br />
Beste tida å sprøyte vanleg høymole og krushøymole på er rosettstadiet f ør eller etter<br />
1. slått. For byhøymole er beste sprøytetida på hå, helst på store rosettar.
Hundekjeks<br />
Anthriscus sylvestris<br />
Biologi<br />
Fleirårig plante med pålerot. Mest frøformeiring, men også vegetativt frå siderøter.<br />
Planta blomstrar 3. året. Etter frømodning døyr både stengel, rothals og pålerot slik<br />
at sideskota blir frie. Tal frø per plante er 10 000.<br />
Utbreiing<br />
Veks i kantane av næringsrik eng og beite, vegkantar og i open skogsmark.<br />
Mekaniske tiltak<br />
Med slått av planter ved begynnande blomstring blir utvikling av sideskot hemma.<br />
Slått ved full blomstring stimulerer sideskot. Reduser nitrogengjødsla på områder<br />
med mykje hundekjeks.<br />
Kjemisk behandling<br />
Ved fornying av eng kan Roundup brukast i samband med brakking.<br />
I attleggsåret utan kløver: Express + klebemiddel. Med kløver: Express + MCPA.<br />
Varig eng/beite: *Harmony + klebemiddel har best verknad. *Gratil + klebemiddel og<br />
**Mekoprop har også god verknad.<br />
I varig beite: *Express+ klebemiddel. Sprøytetidspunkt på liten rosett f ør blomstring,<br />
f ør eller etter 1. slått. Einskilde år er effekten dårleg.<br />
Hundekjeks<br />
FOTO: A. J. LYSHOL
Einstape<br />
Pteridium aquilinum<br />
Biologi<br />
Veks som store blad frå ein enkelt stilk. Formeirer seg med rotskot og sporer.<br />
Heile planten er giftig både for dyr og menneske. Meir enn 20% av fôret må bestå av<br />
einstape om det skal oppstå forgifting.<br />
Utbreiing<br />
Veks i tørre område av lauv og barskog, i vegkantar, på beite og i gamle kulturmarker.<br />
Mekaniske tiltak<br />
Effektiv strategi for slått er 2 slåttar pr år i 3-4 år: 1. slått i midten av juni (rett etter at<br />
bladene har falda seg ut). Ventar ein for lenge, vil næringsstoffa trekke <strong>ned</strong> i rota<br />
igjen. 2. slått 6 veker etter f ørsteslått. Dersom berre ein slått pr år: i juli og minst i<br />
4–5 år. Strølaget bør fjernast – det blir seint brote <strong>ned</strong> og hemmar gjenvekst av gras.<br />
Kjemiske tiltak<br />
Roundup har god verknad. *Gratil + klebemiddel skånar grasartane og kløver.<br />
Knoppskyting frå rotstokken blir hemma året etter sprøyting, men sjølve rotstokken<br />
vil kunne overleve og skyte nye skot frå dei kvilande knoppane 2 år etter sprøyting.<br />
Sprøytetidspunkt når bregnene er utfalda, i juni/juli<br />
Einstape<br />
FOTO: GEIR GOOSEN
Engsoleie<br />
Ranunculus acris<br />
Biologi<br />
Fleirårig plante med trevlerot. Berre frøformeiring. Tal frø per plante er 150–900.<br />
Friske planter i eng og beite blir rekna som giftige for storfe, men ikkje for sau. Gifta<br />
forsvinn ved ensilering eller høyørking. Ugunstig å få i siloslått pga bitter smak.<br />
Krypsoleie har rotslåande stenglar og er ikkje giftig.<br />
Utbreiing<br />
Engsoleie trivest i svakt sur, fuktig næringsrik jord.<br />
Mekaniske tiltak<br />
Anna mekanisk bekjemping av engsoleie enn beiting med sau er lite aktuelt på<br />
grunn av at plantene etablerer seg spredt på heile skiftet og ikkje i tette bestandar.<br />
Kjemiske tiltak, engsoleie<br />
Ved fornying av eng kan Roundup brukast i samband med brakking.<br />
I attlegg: Express + klebemiddel.<br />
I beite: *Express + klebemiddel (kan skade kløver).<br />
I varig eng/beite: **Mekoprop eller ***MCPA + Mekoprop<br />
Kjemiske tiltak, krypsoleie<br />
I varig eng/beite:***MCPA eller ***MCPA + Mekoprop<br />
Engsoleie<br />
FOTO: JC SCHOU, BIOPIX
Landøyda<br />
Senecio jacobaea<br />
Biologi<br />
Fleirårig plante med gruntliggande rotstokk. Spreiing og formeiring med frø. Tal frø<br />
per plante er 2 100. Giftig for storfe og hest både fersk, tørka og ensilert.<br />
Utbreiing<br />
Vanleg beiteugras i kystnære strøk. Veks i gammal kultureng, beite, langs skogkantar,<br />
vegar og grøfter. Trivest på sand, grus og moldjord.<br />
Mekaniske tiltak<br />
Luke eller hogge av plantene f ør frømodning. Plantene bør brennast, både med hensyn<br />
til giftighet og frøspreiing. Beiting med sau kan vere effektivt.<br />
Kjemiske tiltak, engsoleie<br />
Sprøyting med *Starane eller **Mekoprop ved begynnande stengelstrekking.<br />
Landøyda<br />
FOTO: JC SCHOU, BIOPIX
Vassarve<br />
Stellaria media<br />
Biologi<br />
Vintereittårig plante som spreier seg med frø og rotslåande stengel. Tal frø per plante<br />
er 15 000.<br />
Utbreiing<br />
Trivest best i rått og kjøleg kystklima. Først og fremst plagsom i åker, men spirer lett<br />
i blaute beite med trakkskader.<br />
Mekaniske tiltak<br />
Unngå hard haustbeiting, redusere beitetrakket og f ørebygge sår i plantedekket.<br />
Kjemiske tiltak<br />
Sprøytetidspunkt i april/mai eller august/september med Mekoprop. Det er dårleg<br />
effekt med for sein sprøyting om våren.<br />
I beite: *Express + klebemiddel.<br />
I varig eng/beite: **Mekoprop evt + MCPA eller ***Banvel.<br />
I attlegg: Express + MCPA<br />
Vassarve<br />
FOTO: JC SCHOU, BIOPIX
Sølvbunke<br />
Deschampsia cespitosa<br />
Biologi<br />
Fleirårig plante som spreier seg berre med frø. Tal frø per<br />
plante er 1 000.<br />
Utbreiing<br />
Ofte i eldre eng og beite. Likar fuktig, dårleg drenert og gjerne kalkfattig jord.<br />
Mekaniske tiltak<br />
Har sølvbunke f ørst teke overhand, er det vanskeleg å bekjempe mekanisk, men slått/<br />
beiting må styrast for å unngå frøsetting. Beiting med hest er effektivt.<br />
Kjemiske tiltak<br />
Sprøyting med Roundup ved god vekst. Fordel å fjerne daude tuer og så i med grasfrø.<br />
Sølvbunke<br />
FOTO: E. FLØISTAD, BIOFORSK | T.V: JC SCHOU, BIOPIX
Lyssiv, knappsiv<br />
Juncus effusus, J. conglomeratus<br />
Biologi<br />
Fleirårige planter som veks i tette tuer med sterkt greina<br />
jordstengler. Formeiring og spreiing med frø og kort,<br />
krypande jordstengel.<br />
Blomeknapp veks ut frå sida av strået. Oppf øre blomeknappen er bladet. Det ser ut<br />
som framhald av strået. Både strå og blad er trinne, runde med svampa marg inni.<br />
Oksygen slepp <strong>ned</strong> frå dei overjordiske delane via den svampa margen slik at røtene<br />
kan overleve i oksygenfritt miljø. Om hausten blir bladet gult lenge f ør stengelen. Tal<br />
frø per lysskot: lyssiv 6 000 og knappsiv 4 500.<br />
Utbreiing<br />
Lys/knappsiv veks best på fuktig dyrka jord med høgt organisk innhald, men også<br />
langs elver, bekkar og grøfter. Utbreiinga har auka mykje siste åra med f ørekomstar<br />
også på tørre bakkar.<br />
Mekaniske tiltak<br />
Har lys/knappsiv f ørst teke overhand, er det vanskeleg å bekjempe mekanisk, men<br />
slått/beiting må styrast for å unngå frøsetting.<br />
Kjemiske tiltak<br />
Sprøytetidspunkt når plantene er i god vekst, gjerne i mai/juni/juli. Gode sprøyteresultat<br />
er også oppnådde tidlegare og seinare.<br />
I etablert eng og beite har ***MCPA, **Mekoprop og Roundup god verknad. Det er ein<br />
fordel å bruke klebemiddel. Ofte er det naudsynt å ta opp behandlinga året etter.<br />
Kjemiske middel drep ikkje frøa som ligg i jorda.<br />
Over: Lyssiv | T.h: Knappsiv<br />
FOTO: ANE HARESTAD | FOTO: INTERNETT
Rome<br />
Narthècium ossifragum<br />
Biologi<br />
Fleirårig plante som spreier seg med frø og krypande jordstenglar. Innheld gifta<br />
saponin. Truleg er det eit samspel mellom saponin og spesifikke soppartar som utviklar<br />
leverskader og alveld hjå lam og nyreskader hjå storfe.<br />
Utbreiing<br />
Sigevassmyr på kalkfattig grunn.<br />
Tiltak<br />
På avgrensa område kan det vere aktuelt å gjerde inn tett bestand, sprøyting med<br />
Harmony tidleg i sesongen, kalking og fosforgjødsling.<br />
Rome er ein vanleg beiteplante og han kan utgjere ein stor del av menyen til lam<br />
utan at dyra får alveld. I område med alveldproblem er det gode røynsle med beiteslepp<br />
etter Jonsok. Det er også gode røynsle med rydding av kratt og sviing. Då blir<br />
nye område aktuelle for beiting, det kan vekse opp meir av anna vegetasjon og vilkår<br />
for sopp kan bli dårlegare.<br />
Over: Rome om sommaren | Under: Rome om vinteren<br />
FOTO: H. SJURSEN, BIOFORSK | FOTO: ANE HARESTAD
Stubbebehandling av lauvtre<br />
Biologi<br />
Etter rydding av lauvtre, blir danning av nye skot frå stubben og røtene stimulert.<br />
Mekaniske tiltak<br />
Med stort nok beitepress kan ein halde nye skot <strong>ned</strong>e, men or kan vere vanskeleg.<br />
Snauhogst gir meir lys og stimulerer til fleire og kraftigare skot enn dersom ryddinga<br />
blir gjort over lengre tid og nokre tre står att. Ringbarking kan gjerast heile året.<br />
Først 24 månader etter ringbarking kan treet fellast. Då er treet og rota daudt og<br />
kvaliteten til ved og anna virke er dårleg.<br />
Kjemiske tiltak<br />
Stubbebehandling innan 8 timar etter hogst med Roundup blanda med vatn 1:3. For<br />
å sikre at Roundup har verknad og ikkje frys når det er frost, må han blandast med<br />
frostvæske.<br />
Stubben kan sprøytast heile året med unntak av april/mai når sevja stig. Fargestoffet<br />
“Blå Markeringsfarge” lettar gjerne arbeidet. Blir stubben gammal, må det skjerast av<br />
2-3 cm for å komme <strong>ned</strong> til frisk ved.<br />
Selje og osp har felles rotsystem. Stubbebehandling av desse vil kunne drepe fleire<br />
enn dei behandla trea.<br />
Over: Lauvkratt | Under: Stubbeskot<br />
FOTO: ANE HARESTAD
Utgivar: Fylkesmannen i Hordaland i samarbeid med Forsøksringen Hordaland<br />
Manus: Gunvald Frøvik, Felleskjøpet Rogaland Agder, tlf. 51 88 73 64<br />
Arne Jostein Lyshol FMLA Rogaland, tlf. 51 56 89 88<br />
Omarbeiding i 2006 ved Ane Harestad,<br />
Forsøksringen Hordaland, tlf. 98 24 58 33<br />
http://hordaland.lfr.no<br />
Layout: GoosenHolcroft<br />
Trykk: Grafisk Team – Bergen
Change language