Ãrsberetning - Skogbrukets kursinstitutt

Årsberetning 

2012 

Honne, 2836 Biri tlf: 908 88 200 

e-post: ski@skogkurs.no

Årsberetning 2012 Skogbrukets Kursinstitutt 

Skogbrukets Kursinstitutt 

Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en medlemsforening 

som ble stiftet 20. august 1958 av Det norske 

Skogselskap. Foreningen har forretningskontor på 

Honne i Biri, Gjøvik kommune 

Formålet 

Skogkurs har til formål å være skogbrukets fellesorgan 

for kompetanseformidling innen næringsutvikling og 

forvaltning av skog og andre arealressurser. Gjennom sin 

virksomhet skal Skogkurs bidra til kompetanseheving 

for aktørene i skogbruksnæringen, og til formidling av 

kunnskap om skog og natur til skoleverk og allmennhet. 

Årsmøtet 

Årsmøtet er foreningens øverste organ, og består av én 

representant for hvert medlem. Ikke møtende medlemmer 

kan avgi stemme ved skriftlig fullmakt til møtende 

medlem. Årsmøtet skal holdes innen utgangen av juni 

hvert år. 

Styret 

Styret består av 7 medlemmer. Av disse er 5 valgt av 

årsmøtet. Ett medlem med varamedlem er oppnevnt 

av Landbruks- og matdepartementet (1) og ett medlem 

med varamedlem er valgt av de ansatte (2). 

Leder: 

Skogeier Mikael Løken, til 2014 

Nestleder: 

Skogeier Thomas Meinich, til 2013 

Styremedl.: 

Fylkesskogmester Trude Hagen Hansen, til 2014 

Adm. direktør Trygve Enger, til 2014 

Rådgiver Svein M. Søgnen, til 2013 

Direktør Arne Bardalen (1), til 2014 

Senior prosjektleder Geir Myklestad (2), til 2014 

Varamedl.: 

Adm. direktør Gudbrand Kvaal (for Løken) 

Næringspolitisk sjef Gaute Nøkleholm (for Meinich) 

Prosjektleder Kirsti Haagensli (for Hagen Hansen) 

Skogeier Hans Olav Lahus (for Trygve Enger) 

Adm. direktør Gudbrand Kvaal (for Søgnen) 

Avdelingsdirektør Hildegun Norheim (for Bardalen) 

Senior prosjektleder Trygve Øvergård 

(for Myklestad) 

Valgkomitéen 

Torgunn Sollid (årsmøtevalgt), Even Mengshoel (oppnevnt 

av Norges Skogeierforbund), Helge Stretkværn 

(oppnevnt av Det norske Skogselskap) og Arne Rørå 

(oppnevnt av NORSKOG). 

Medlemmene 

Medlemmer i Skogkurs er organisasjoner og institusjoner 

som har interesser knyttet til foreningens formål. Ved 

utgangen av 2012 hadde Skogkurs 37 medlemmer (Skogselskapene 

i Vest- og Aust-Agder fusjonerte i 2012). 

Medlemsorganisasjoner per 31.12.12: 

Allskog SA 

AT Skog SA 

Bergen og Hordaland Skogselskap 

Det norske Skogselskap 

Glommen Skog SA 

Havass Skog SA 

Helgeland Skogselskap 

Jenter i Skogbruket 

Mjøsen Skog SA 

Namdal Skogselskap 

Naturviterne 

Norges Skogeierforbund 

Norsk institutt for skog og landskap 

Norsk Virkesmåling 

NORSKOG 

Salten Skogselskap 

Skogbrand 

Skogbrukets Landsforening 

Skogselskapet i Agder 

Skogselskapet i Buskerud 

Skogselskapet i Hedmark 

Skogselskapet i Møre og Romsdal 

Skogselskapet i Oslo og Akershus 

Skogselskapet i Oppland 

Skogselskapet i Rogaland 

Skogselskapet i Trøndelag 

Skogselskapet i Østfold 

Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA 

Sogn og Fjordane Skogselskap 

Statskog SF 

Telemark Skogselskap 

Treforedlingsindustriens Bransjeforening 

Treindustrien 

Troms Skogselskap 

Universitetet for miljø- og 

Foto: 

Terje Johannessen 

biovitenskap 

Vestfold Skogselskap 

Viken Skog SA 

2 

Foto på omslag: Terje Johannessen, Gunnar O. Hårstad


Årsmøtet 2012 

Årsmøtet ble arrangert på Honne 24. mai 2012. Av de 38 

medlemsorganisasjonene var 22 representert. Årsmøtet 

behandlet årsberetning, godkjente regnskapet for 2011 

og gjennomførte valg. 

Fagsjef Truls-Erik Johnsrud ble 

pensjonist etter mer enn 30 år ved 

bedriften. 

Mikael Løken, Trude Hagen Hansen og Trygve Enger 

med varamenn ble gjenvalgt for to nye år i styret. Mikael 

Løken og Thomas Meinich ble valgt som henholdsvis 

styreleder og nestleder for ett år. 

Mikael Løken presenterte styrets beretning, og gikk 

gjennom de viktigste områdene Skogkurs har jobbet 

innenfor i 2011. Løken framhevet det arbeidet som blir 

gjort for å tilrettelegge kurstilbudet for skogbrukets 

arbeidskraft, økt aktivitet på det internasjonale området, 

og en betydelig økning i kurs- og kompetansetiltak 

innenfor jakt og utmarksforvaltning. Han berømmet 

også det gode samarbeid Skogkurs har med både medlemsorganisasjonene 

og andre aktører i skogbruket, og 

viste til slutt en oversikt over struktur og sammenheng 

mellom selskapene på Honne. 

Løken takket Kjersti Kinderås (valgkomiteen) og Eva 

Skagestad (styrerepresentant for de ansatte) for innsatsen 

som tillitsvalgte ved Skogkurs, og rettet også en takk 

til de ansatte for god innsats i meldingsåret. 

Jon Eivind Vollen presenterte spennende muligheter for 

bruk av iPad som pedagogisk hjelpemiddel. 

Personale 

Skogkurs hadde ved utgangen av året 24 ansatte, fordelt 

på 6 i administrasjons- og økonomiavdelingen og 17 i 

prosjektavdelingen, i tillegg til direktøren. I alt ble det 

utført ca. 24 årsverk i løpet av året. 

I løpet av 2012 ble det ansatt fem nye medarbeidere, 

mens tre har sluttet: 

Dagh Bakka ble ansatt 1. mars som prosjektleder i viltforvaltning, 

Bjørn Einar Rakstang ble ansatt 1. juni som 

prosjektleder med internasjonale oppgaver, Jan Olsen 

ble ansatt 1. juni som senior prosjektleder i skogbrukets 

driftsteknikk, Tone Dahl ble ansatt 1. september som 

økonomikonsulent, og Torgunn Sollid ble engasjert 1. 

november som leder av prosjektet «Kompetanseutvikling 

i Kystskogbruket» med kontor i Steinkjer. 

Tom Rune Engen avviklet sitt engasjement som sjefsinstruktør, 

Mirjam Engelsjord avsluttet sitt engasjement 

som prosjektleder i næringsutvikling. 

Utviklingen siste fem år for antall arrangementer og deltakere i 

Skogkurs sin regi, og antall studietimer og kursdeltakere for Aktivt 

Skogbruk-kurs (gjelder ikke andre lokale skogbruksaktiviteter som 

skogdager mm). 

3


Styrets beretning 

Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en landsomfattende 

virksomhet med forretningskontor på Biri i Gjøvik 

kommune. Skogkurs har til formål å være et service- og 

kompetansesenter for næringsutvikling, forvaltning og 

bruk av skog- og andre arealressurser, og arbeider etter 

visjonen «Skogkurs – ledende på formidling av kompetanse 

om skog- og naturbruk». 

Styret mener at Skogkurs de siste årene har hatt en 

meget positiv utvikling både når det gjelder faglig aktivitet, 

omdømme og oppdragsportefølje. Årsberetningen 

for 2012 viser at denne utviklingen fortsetter. Styret vil 

spesielt peke på de nye kursene som nå tilbys maskinførere 

og entreprenører, og at bedriften søker å tilpasse 

læremidler og formidlingsteknikk til ny teknologi som 

smarttelefoner og nettbrett. 

Virksomheten ved Skogkurs er avhengig av gode samarbeidsforhold 

til en rekke organisasjoner og bedrifter 

innenfor og utenfor skogbruksnæringen, og har alle 

de viktigste bransjeorganisasjonene som medlemmer. 

Landbruks- og matdepartementet bidrar i betydelig grad 

til finansiering av virksomheten, og styret merker seg 

den betydning departementet tillegger Skogkurs som 

opplærings- og etterutdanningsinstitusjon i skogbruket. 

Voksenopplæringsmidler og prosjektmidler fra andre 

samarbeidspartnere utgjør også viktige økonomiske 

bidrag til virksomheten. Styret ønsker å takke alle samarbeidspartnere 

og de ansatte for samarbeid og innsats i 

2012. 

Aktivt Skogbruk 

Aktivt Skogbruk har de siste årene fått et skikkelig løft, 

og resultatet i 2012 ble hele 642 kurs mot 482 i 2011. 

Kursåret fikk en god start med opprydding etter stormen 

Dagmar, og fortsatte med stor aktivitet gjennom 

hele året. Aktiviteten varierer fortsatt mye både mellom 

fylkene og med forskjellige kurstyper. 

Instruktørene er den viktigste ressursen i Aktivt 

Skogbruk, og Skogkurs legger stor vekt på å pleie 

instruktørkorpset gjennom målrettet vedlikehold og 

utvikling av kompetansen. I 2012 har 7 instruktører fått 

grunnutdanning i foryngelsesteknikk og ungskogpleie, 

og 6 nye instruktører er utdannet i temaet skogfond. I 

tillegg har vi i løpet av året gjenopptatt samarbeidet med 

organisasjonen Norsk Juletre, og har i samarbeid med 

disse utdannet 6 nye instruktører. Samtidig er det startet 

en revisjon av temaboka om juletredyrking. 

4 

Bjørkeskog. Foto: Terje Johannessen 

Instruktørene blir i stadig større grad også verdsatt og 

benyttet som en faglig ressurs i sitt nærmiljø, og styret 

ser det som meget positivt at den kompetansen de har 

opparbeidet gjennom instruktøropplæring og kursvirksomhet 

kommer en større del av skogbruket til nytte. 

Dette fører også til at flere av instruktørene finner det 

interessant å satse på denne «karrierevegen». 

Andre kurs og arrangement 

Også utenom Aktivt Skogbruk har aktiviteten hatt en 

hyggelig økning, og Skogkurs har i 2012 gjennomført 

114 kurs/arrangementer med i alt 3390 deltakere (97 

kurs og 3515 deltakere i 2011). Det er kurset «Feltkontroll 

av hjorteviltkjøtt» som utgjør den største delen av 

økningen, med 60 kurs og 1750 deltakere i 2012. 

De tre siste årene har Skogkurs også hatt ansvar for et 

stort hjorteviltseminar, og «Hjortevilt 2012» ble arrangert 

på Hamar i april med 270 deltakere. Arrangementet 

er landets største seminar innenfor dette fagområdet, 

og styret er meget tilfreds med at Skogkurs med «feltkontrollørkurset» 

og hjorteviltseminaret har etablert 

seg som en viktig tilbyder av kurs- og kompetansetiltak 

innenfor viltsektoren. 

Styret merker seg også at det nye initiativet overfor 

entreprenører og maskinførere nå begynner å gi utslag 

på kursstatistikken med 12 kurs gjennomført (RECO, 

Bedriftsøkonomi og PEFC Skogstandard). 

Lære med skogen 

Lære med skogen er fortsatt et av de mest brukte 

miljølæreprogrammene i den norske grunnskolen, og 

statistikk innhentet fra skolene viser at ca. 146 000 elever 

har benyttet større eller mindre deler av programmet i 

2012. Vi har i 2012 fortsatt med fornying og utvikling 

av de digitale læremidlene, og antall unike brukere på 

nettsidene under «Skoleskogen» var i 2012 det største vi


har hatt (176 000 brukere). Dette viser at satsingen på 

digitale læremidler og informasjon på nett treffer bra, og 

styret mener det er nødvendig å fortsette dette arbeidet 

dersom Lære med skogen skal beholde sin gode posisjon 

framover. Styret er også tilfreds med at Lære med skogen 

er en aktiv partner i et internasjonalt nettverk av tilsvarende 

organisasjoner, og at programmet nå har befestet 

sin plass som en viktig del av naturlæreprogrammet 

«Den naturlige skolesekken». 

I mange fylker arrangeres det et betydelig antall skoleskogdager, 

og i 2012 ble det gjennomført 224 slike dager 

landet rundt (18 500 elever). På disse dagene satte elevene 

ut nesten 60 000 planter, i de fleste tilfelle initiert og 

støttet av fylkesskogselskapenes konsulenter i fylkene. 

Andre prosjekter 

Det store prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for 

skogbrukets arbeidskraft» ble avsluttet i 2012 med gode 

resultater. Gjennom prosjektet er det knyttet nye kontakter 

og etablert samarbeid med både svenske og norske 

aktører innenfor det driftstekniske fagmiljøet, og det 

er etablert konkrete kurstilbud rettet mot maskinførere 

og entreprenører i skogbruket. Det er også etablert nye 

prosjekter for å følge opp de ulike utfordringer som ble 

avdekket i prosjektet (bedriftsutvikling, bedre planlegging, 

virkesutnytting mv). Styret er meget tilfreds med 

at Skogkurs nå er på banen med etterspurte og praktiske 

tilbud til denne målgruppen. 

Skogkurs har en meget bred oppgaveportefølje, og styret 

vil spesielt trekke fram arbeidet som er utført med 

revisjon av kurs og materiell knyttet til Norsk PEFC 

Skogstandard, standard for utplantingstall for gran i 

Midt-Norge, nytt kurs i skogfond og skatt for regnskapsførere, 

resymé om tap ved for tidlig hogst av granskog, 

samt kursutvikling innenfor vilt-sektoren (jaktlederkurs 

og ettersøk-kurs). 

I 2012 er også «Wikipedia-prosjektet» sluttført, og styret 

mener det med dette er lagt et godt grunnlag for at korrekt 

og formålstjenlig informasjon om skog og skogbruk 

blir gjort tilgjengelig for både fagmiljøet, skoleverket og 

allmenheten på nettleksikonet wikipedia.no. I løpet av 

året er også kontakten til kystskogbruket styrket, blant 

annet ved at Skogkurs har tatt ansvar for å videreføre 

noen av de oppgavene som Midtnorsk skog- og tresenter 

tidligere har ivaretatt. 

Internasjonalt arbeid 

Skogkurs har gjennom flere år hatt et internasjonalt 

engasjement gjennom Norwegian Forestry Group 

(NFG), der Skogkurs er medeier og for tiden har 

styrelederen. I 2011 fikk vi tilsagn om 9 mill. kr i 

bevilgning til et 3-årig prosjekt i Tadsjikistan, og 

arbeidet er kommet godt i gang i 2012. Med dette 

prosjektet som basis, er det i 2012 ansatt en ny 

medarbeider som hovedsakelig skal arbeide med 

internasjonale prosjekter. Dette betyr også at det er 

tatt en strategisk beslutning om å satse videre på det 

internasjonale området, og styret mener dette gir 

Skogkurs mulighet for bygging av nettverk og faglig 

utvikling, samtidig som aktiviteten gir et økonomisk 

bidrag til virksomheten. 

I vårt samarbeid med Foundation for Environmental 

Education (FEE) har Skogkurs koordinert det internasjonale 

skoleprogrammet Learning About Forests 

(LEAF) også i 2012. Som en viktig del av dette arbeidet 

er det tilrettelagt skoleskogplanting i 70 land (inkludert 

Norge) der elever har plantet 960 000 trær med 

økonomisk støtte fra Panasonic Japan, og med «skog og 

klima» som hovedtema for aktiviteten. 

Arbeidsmiljø, likestilling 

og kompetanse 

Skogkurs er tilknyttet Bedriftshelsetjenesten Innlandet 

(BHT) gjennom en timerammeavtale. Det har ikke 

forekommet ulykker eller skader hos ansatte i forbindelse 

med arbeid i 2012, og det har således ikke vært 

særskilt behov for bistand fra bedriftshelsetjenesten. I 

samarbeid med Honne er det gjennomført brannøvelse 

ved bedriften. Både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet 

vurderes som svært godt. Årets sykefravær er 

2,4 %, hvorav 1,4 % gjelder korte fravær knyttet til egen 

eller barns sykdom, mens 0,7 % gjelder fravær ut over 

arbeidsgiverperioden. 

Skogkurs hadde 24 ansatte ved årsskiftet (8 kvinner), og 

det er utført i alt ca 24 årsverk i 2012. I løpet av året er 

det ansatt 5 nye medarbeidere (2 kvinner), mens 2 har 

sluttet (1 kvinne). Aktivt Skogbruks instruktørkorps 

teller i dag totalt 47 instruktører, hvorav én kvinne. 

Instruktørene utførte i alt 9 årsverk for Skogkurs i 2012. 

Skogkurs sitt styre består av sju medlemmer, hvorav en 

kvinne. 

Skogkurs har høyt kvalifisert arbeidskraft, og 14 av de 

ansatte har naturfaglig utdannelse på høyskole- eller 

universitetsnivå. I tillegg består staben av medarbeidere 

med høy kompetanse innenfor regnskap/økonomi, 

pedagogikk og edb/web. Riktig kompetanse er førende 

ved rekruttering, men bedriften har også en uttalt 

målsetting om gradvis å bedre balansen mellom kjønn 

og aldersgrupper. 

Virksomhetens aktiviteter medfører verken forurensing 

eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. 

5


Selskapet har ingen FoU-virksomhet ut over en nødvendig 

faglig og metodisk utvikling av egne kurs og øvrige 

produkter. 

Økonomisk resultat 

Regnskapet for 2012 viser en omsetning på kr 32 719 961, 

og et overskudd på kr 608 200 etter finansinntekter. 

Årets overskudd legges til annen egenkapital. 

Datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS hadde en 

omsetning på kr 1 988 364, og et overskudd etter skatt på 

kr 15 652, slik at konsernet hadde et samlet overskudd 

på kr 623 852 i meldingsåret. 

Styret er svært tilfreds med at omsetningen øker, og at 

virksomheten har en sunn økonomi. Styret mener at 

regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske 

stilling, og at forutsetningen om fortsatt drift er til 

stede. Årsregnskapet for 2012 er satt opp under denne 

forutsetning. 

Framtidsutsikter 

Skogressursene står sentralt både i nærings- og distriktspolitikken, 

klimapolitikken og energipolitikken slik 

dette framgår av blant annet St.meld nr. 39 (2008-2009) 

og Meld. St. 9 (2011-2012). Hovedmålene i skogpolitikken 

omfatter både varige mål om bærekraftig ressursforvaltning, 

riktige miljøhensyn og stedstilpasninger, 

og det er også trukket opp mer dagsaktuelle mål om 

økt verdiskaping, økte leveranser av energiprodukter og 

tjenester, og økt opptak av karbon i skog. 

For å bidra til å nå disse målene, er skog- og utmarksnæringen 

avhengig av næringsutøvere og arbeidskraft med 

god og relevant kompetanse. Dette er viktig for å kunne 

ta alle ressursene på eiendommen i bruk, og det er viktig 

at det finnes et veiledningsapparat og et kompetansenettverk 

som fanger opp nye skogeiere. 

Med dette som bakteppe mener styret at Skogkurs har 

en viktig rolle å fylle på en rekke sentrale områder også 

i tida som kommer. Det fordrer at bedriften fortsatt er 

endrings- og utviklingsorientert, slik at de tjenester og 

produkter som tilbys framstår som aktuelle og nyttige 

for både medlemmene og andre brukere og kunder. 

Biri, 18.03.2013 

Mikael Løken Thomas Meinich Arne Bardalen 

Styreleder 

Nestleder 

Svein M. Søgnen Trygve Enger Trude Hagen Hansen 

Geir Myklestad 

Sjur Haanshus 

adm.dir. 

6


Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskap 

Resultatregnskap 2012 

Note Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert 

2012 2012 2011 2011 

Prosjektinntekter 18 851 888 18 851 888 17 280 418 17 280 418 

Kursavgifter og materiell 11 123 235 11 123 235 8 832 363 8 832 363 

Andre driftsinntekter 1 953 648 2 145 246 2 521 984 3 351 226 

Sum driftsinntekter 31 928 771 32 120 369 28 634 765 29 464 007 

Voksenopplæringsmidler 791 190 791 190 456 998 456 998 

Sum driftstilskudd 791 190 791 190 456 998 456 998 

Sum driftsinntekter og tilskudd 1 32 719 961 32 911 559 29 091 763 29 921 005 

Kostnader kurs og prosjekter 7 563 313 7 564 330 6 310 383 6 503 581 

Lønnskostnad 2 21 157 009 21 167 216 18 439 111 18 633 704 

Kostnader lokaler 1 235 738 1 235 738 1 046 717 1 046 717 

Kontor og administrajons kostnader 1 253 287 1 399 424 1 056 705 1 087 127 

Reiser, møter, markedsføring 731 908 731 908 389 005 412 941 

Avskrivning 3 258 727 271 476 198 245 198 245 

Tap på fordringer 1 104 697 104 697 60 000 60 000 

Sum driftskostnader 32 304 679 32 474 789 27 500 166 27 942 315 

Driftsresultat 415 282 436 770 1 591 597 1 978 690 

Finansinntekter 

Renteinntekter 270 363 271 298 224 000 224 250 

Verdiøkning markedsbaserte aksjer/andeler 6 23 266 0 0 

Andre finansinntekter 73 203 97 863 127 904 128 996 

Sum finansinntekter 366 832 369 161 351 904 353 246 

Finanskostnader 

Annen rentekostnad 669 1 969 560 676 

Verdireduksjon markedsbaserte aksjer/andeler 6 21 663 21 663 

Andre finanskostnader 173 245 173 688 6 450 6 450 

Sum finanskostnader 173 914 175 657 28 673 28 789 

Netto finansposter 192 918 193 504 323 231 324 457 

Resultat før skattekostnad 608 200 630 274 1 914 828 2 303 147 

Skattekostnad 9 0 6 422 0 108 729 

Årsresultat 608 200 623 852 1 914 828 2 194 418 

Disponering av årsresultatet 

Overført til annen egenkapital 608 200 623 852 1 914 828 2 194 418 

Sum disponeringer 608 200 623 852 1 914 828 2 194 418 

7


Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskap 

Balanse 2012 

EIENDELER 


2012 2012 2011 2011 

Anleggsmidler 

Varige driftsmidler 

Maskiner, inventar o.l 3 262 328 360 144 466 398 466 398 

Sum varige driftsmidler 262 328 360 144 466 398 466 398 

Finansielle anleggsmidler 

Aksjer i datterselskap 4 200 000 200 000 0 

Aksjer og andeler 4 5 529 000 5 529 000 5 529 000 5 529 000 

Sum finansielle anleggsmidler 5 729 000 5 529 000 5 729 000 5 529 000 

Sum anleggsmidler 5 991 328 5 889 144 6 195 398 5 995 398 

Omløpsmidler 

Fordringer 

Kundefordringer 3 560 667 4 055 587 1 313 955 1 825 671 

Andre kortsiktige fordringer 5 2 510 492 2 569 659 3 232 713 3 234 915 

Fordring på konsernselskap 5 338 660 786 471 0 

Sum fordringer 6 409 819 6 625 246 5 333 139 5 060 586 

Markedsbaserte aksjer 6 282 633 282 633 259 366 259 366 

Sum investeringer 282 633 282 633 259 366 259 366 

Bankinnskudd, kontanter o.l 7 9 213 853 9 501 667 10 724 921 11 704 486 

Sum omløpsmidler 15 906 305 16 409 546 16 317 426 17 024 438 

Sum eiendeler 21 897 633 22 298 690 22 512 824 23 019 836 

8



2012 2012 2011 2011 

EGENKAPITAL OG GJELD 

Egenkapital 

Annen egenkapital 8 13 619 580 13 914 819 13 011 379 13 290 967 

Sum opptjent egenkapital 13 619 580 13 914 819 13 011 379 13 290 967 

Sum egenkapital 8 13 619 580 13 914 819 13 011 379 13 290 967 

Gjeld 

Langsiktig gjeld 

Pensjonsforpliktelse 2 1 764 016 1 764 016 1 820 865 1 820 865 

Utsatt skatt 9 6 958 0 2 933 

Sum langsiktig gjeld 1 764 016 1 770 974 1 820 865 1 823 798 

Kortsiktig gjeld 

Leverandørgjeld 1 187 347 1 278 139 629 050 653 326 

Betalbar skatt 9 2 330 0 105 796 

Skyldige offentlige avgifter 1 808 022 1 808 022 1 813 210 1 887 673 

Annen kortsiktig gjeld 3 518 668 3 524 406 5 238 320 5 258 276 

Sum kortsiktig gjeld 6 514 037 6 612 897 7 680 580 7 905 071 

Sum gjeld 8 278 053 8 383 871 9 501 445 9 728 869 

Sum gjeld og egenkapital 21 897 633 22 298 690 22 512 824 23 019 836 

Biri, 18.03.2013 

Mikael Løken 

Styreleder 

Thomas Meinich 

Nestleder 

Arne Bardalen 

Trygve Enger 

Trude Hagen Hansen 


Svein M. Søgnen 

Sjur Haanshus 

adm. direktør 

9


Noter til regnskapet 

Note 1 - Regnskapsprinsipper 

Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger 

og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge 

for små selskaper gjeldende pr. 31. desember 2012. Årsregnskapet er 

basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og 

gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper 

og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det 

vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som 

er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. 

Konsernregnskap 

Skogbrukets Kursinstitutt utarbeider konsernregnskap med det heleide 

datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS. 

Ved konsolidering er kontinuitet lagt til grunn. Alle interne transaksjoner 

er eliminert, herunder også egenkapital og fordringer/gjeld. 

Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling 

Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring 

skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. 

Prosjektinntekter bokføres i henhold til framdrift i prosjektet. Offentlige 

tilskudd vedr gjennomføring av prosjekter bokføres tilsvarende. Utgifter 

kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. 

kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. 

Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de 

påløper. 

Varige driftsmidler 

Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket 

akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som 

vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære 

avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske 

levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. 

Finansielle eiendeler 

Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter 

klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi i tråd med 

regnskapslovens § 5-8. 

Selskapets øvrige investeringer i aksjer og andeler er vurdert til anskaffelseskost. 

Disse investeringer nedskrives til virkelig verdi ved et verdifall 

som ikke forventes å være forbigående. 

Skatt 

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare 

skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% på 

grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige 

og skattemessige verdier. 

Fordringer 

Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. 

Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad 

Selskapet hadde fram til 31.12.11 en ytelsesbasert pensjonsordning for 

alle ansatte. 

Fra 01.01.12 ble alle ansatte født etter 1958 overført til innskuddsbasert 

pensjonsavtale. 

Årlig innbetaling til forsikringsselskapet, herunder årlig premie samt 

innbetaling til premiefondet kostnadsføres som pensjonskostnad. Pensjonskostnaden 

klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert 

sammen med lønn og andre ytelser. 

Pensjonen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. 

Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m. 

Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert 

Lønnskostnader mm. 2012 2012 2011 2011 

Lønninger 15 680 457 15 689 404 12 903 541 13 072 866 

Arbeidsgiveravgift 2 574 946 2 576 206 2 272 214 2 296 306 

Pensjonskostnader 1 919 369 1 919 369 2 506 996 2 506 996 

Andre ytelser 982 237 982 237 756 360 757 536 

Lønnskostnader 21 157 009 21 167 216 18 439 111 18 633 704 

Antall årsverk 24 24 

I tillegg har instruktører i Aktivt Skogbruk utført til sammen 9 årsverk. 

I Skogbrukets Servicesenter AS har det kun vært ansatte i deler av året, 

pr 31.12. var det ingen ansatte i selskapet. Daglig leder og øvrige tjenester 

er innleid fra Skogbrukets Kursinstitutt etter behov. 

Skogbrukets Kursinstitutt: 

Godtgjørelse ( i kroner ) 2 012 

Lønn adm. direktør 660 990 

Ytelse til pensjonsforpliktelse 62 437 

Andre ytelser 14 195 

Styrehonorar 2012 79 750 

Revisor 


Kostnadsført honorar til revisor for 2012 utgjør kr 37 743 for revisjon, 

kr 49 236 for andre attestasjoner. 

Alle beløp er oppgitt hensyntatt forholdsmessig fradrag mva. 

Konsern: 

Kostnadsført honorar til revisor for 2012 utgjør kr 49 743 for revisjon, 

kr 52 786 for andre attestasjoner. 

Alle beløp er oppgitt hensyntatt forholdsmessig fradrag mva. 

Betinget pensjonsforpliktelse vedrørende administrende direktør 

Skogbrukets Kursinstitutt inngikk i 2003 en avtale med daværende 

administrende direktør om en betinget pensjonsytelse som ble revidert 

i 2007. Ved ansettelse av ny administrerende direktør i 2008, ble det 

inngått tilsvarende avtale å være kr 1 558 844. 

Tidligere Nåværende 

adm dir adm dir 

DBO ved periodens begynnelse 780 538 357 030 

Årets pensjonsopptjening, Service Cost 25 717 105 760 

Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 29 660 13 567 

Aktuaielt tap -10 265 3 194 

DBO ved periodens slutt 825 650 479 551 

Ikke resultatført aktuarielt gevinst 165 008 88 635 

Balanseført pensjonsforpliktelse inkl aga 990 658 568 186 

Pensjonskostnader 

Årets pensjonsopptjening 25 717 105 760 

Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 29 660 13 567 

Resultatført aktuariell tap (gevinst) -76 689 -14 032 

Resultatført pensjonskostnad -21 312 105 295 

10


Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: 

Diskonteringsrente 3,80 

Årlig lønnsvekst 3,50 

Årlig økning i G 3,25 

Årlig regulering av pensjoner 3,25 

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang 

er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. 

Selskapet har to ansatte som har tatt ut AFP etter gammel ordning, og 

framtidig AFP forpliktelse er aktuar beregnet etter NRS 6 og NRS 6a pr. 

31.12.2012 til kr 127 292 inklusive arbeidsgiveravgift. 

Avsetning knyttet til egenandel AFP etter 

gammel ordning frem til fylte 67 år inkl. aga 127 292 

Avsetning for fremtidige premier knyttet til 

underdekning i gammel ordning inkl aga 77 880 

Oppført forpliktelse i regnskapet pr 31.12.12 205 172 

Note 3 - Varige driftsmidler SKI/konsern 

Skogbrukets Kursinstitutt: 31.12.12 31.12.11 

Inventar Inventar 

Anskaffelseskost 01.01 1 330 284 1 774 091 

Utrangering driftsmidler 418 857 661 313 

Tilgang driftsmidler 54 657 217 506 

Avgang driftsmidler 0 0 

Anskaffelseskost 31.12 966 084 1 330 284 

Akkumulerte avskrivninger 31.12 703 756 863 886 

Bokført verdi 31.12 262 328 466 398 

Årets avskrivning 258 727 198 245 

Økonomisk levetid 

Avskrivningsplan 

3 - 10 år 

Lineær 

Konsern: 31.12.12 31.12.11 

Inventar Inventar 


Utrangering driftsmidler 418 857 661 313 

Tilgang driftsmidler 165 221 217 506 

Avgang driftsmidler 0 0 


Akkumulerte avskrivninger 31.12 716 505 863 886 

Bokført verdi 31.12 360 143 466 398 

Årets avskrivning 271 476 198 245 

Økonomisk levetid 

Avskrivningsplan 

3 - 10 år 

Lineær 

Note 4 - Aksjer og andeler i andre selskaper SKI/konsern 

Skogbrukets Kursinstitutt har følgende aksjer og andeler: 

Anskaf- Balanseført EK siste Resultat siste 

Eierandel felseskost verdi årsregnskap årsregnskap 

Anleggsmidler: 

Skogbrukets 

Servicesenter AS 100 % 200 000 200 000 495 241 15 652 

Skogbrukets 

Konferansesenter AS 34,9 % 5 504 000 5 504 000 25 098 414 35 596 

Norwegian Forestry 

Group AS 16,7 % 25 000 25 000 

Sum 5 729 000 5 729 000 

Note 5 - Mellomværende med selskap i samme konsern SKI/konsern 

Skogbrukets Kursinstitutt har følgende mellomværende med datterselskap 

og tilknyttet selskap: 

Fordring datterselskap 

31.12.12 31.12.11 

Skogbrukets Servicesenter AS 338 660 786 471 

Fordring tilknyttet selskap 

31.12.12 31.12.11 

Skogbrukets Konferansesenter AS 546 112 1 107 449 

Honne Hotell og Konferansesenter AS 5 354 

Note 6 - Markedsbaserte aksjer og andeler SKI/konsern 

Skogbrukets Kursinstitutt har følgende aksjer og andeler: 

Anskaf- Balanseført- Markeds- 

Eierandel felseskost verdi verdi 

Omløpsmidler: 

DnB NOR Health Care 0 % 100 000 72 895 72 895 

DnB NOR Global 0 % 100 000 55 467 55 467 

DnB NOR Europa 0 % 200 000 154 270 154 270 

Sum 400 000 282 632 282 632 

Note 7 - Kontanter m.m 


Av likvide midler er kr 900 514 bundet til skyldig skattetrekk og innsatt 

på egen bankkonto. 

Note 8 - Egenkapital 

Skogbrukets Kursinstitutt Annen egenkapital Sum 

Egenkapital pr. 31.12.11 13 011 380 13 011 380 

Årets resultat 608 200 608 200 


Konsern Annen egenkapital Sum 


Årets resultat 623 852 623 852 


Note 9 - Skattekostnad konsern 

Skogbrukets Servicesenter AS er en skattepliktig enhet. 

Årets skattekostnad består av: 

Betalbar skatt 2 330 

Endring utsatt skatt 4 092 

Netto skattekostnad 6 422 

Årets betalbare skatt fremkommer som følger: 

Resultat før skatt 22 074 

Permanente forskjeller 866 

Endring midlertidige forskjeller -14 617 

Grunnlag betalbar skatt 8 323 

28% betalbar skatt 2 330 

Midlertidige forskjeller: 31.12.11 31.12.12 Endring 

Anleggsmidler 0 14 953 -14 953 

Fordringer 10234 9 898 336 

Sum 10 234 24 851 -14 617 

Bokført utsatt skatt 2866 6 958 -4 092 

Alle midlertidige forskjeller kan utlignes, og dette er gjennomført ved 

beregning av utsatt skatt. 

11


12


Faglig virksomhet 

Aktivt Skogbruk 

I 2012 er det gjennomført 642 tiltak, 

med til sammen 5820 deltakere. Fordeling 

av faginnhold for de gjennomførte 

tiltak var (fjorårstall i parentes): 14 % 

(12 %) biologiske emner, 4 % (3 %) 

økonomisk-administrative emner og 

76 % (79 %) tekniske emner. For 6 % 

(6 %) av tiltakene har instruktørkompetansen 

vært benyttet til andre lokale 

Senior 

prosjektleder 


skogbruksaktiviteter som skogdager, skogkvelder ol. 

Kvinnedeltakelsen på skogbrukstiltak i Aktivt Skogbruk 

i 2012 var i gjennomsnitt på ca. 18 %. 

På kursene varierer kvinnedeltakelsen for de ulike kursvarighetene 

slik: 14 % for 4 timer, 6 % for 7,5 timer, 12 % 

for 10 timer, 10 % for 15 timer, 9 % for 52,5 timers kurs 

og på arrangement med bruk av innleid instruktør 30 %. 

Regionalt og lokalt nettverks- og 

kontaktarbeid 

Kontakten med lokalskogbruket er en viktig oppgave 

og instruktørene har jevnlig kontakt med funksjonærene 

lokalt så vel som tillitsvalgte i skogeiersamvirket. 

Kontakten gjøres i ulike sammenhenger; deltakelse på 

samlinger, i tilknytning til kurs, på forhånd avtalte møter 

ol. Dette er med på å gjøre opplæringstilbudet kjent, og 

opprettholde godt samarbeid om lokal kunnskapsbygging. 

Instruktøropplæring 

I 2012 er det gjennomført følgende 

instruktørkurs: 

• Vindfallhogst 

(jf. orkanen Dagmar - Vestlandet), 

kvalitetssikring om sikkerhet. 

• Ungskogpleie, grunnkurs 

• Kostnadseffektiv ungskogpleie (kjederyddesag), 

etterutdanning 

• Foryngelse, grunnkurs 

• Smart bruk av skogfond, grunn- og etterutdanning 

• Juletreproduksjon, grunnkurs 

• Vegvedlikehold, etterutdanning 

• Maskinførerutdanning, grunn- og etterutdanning 

Kursutvikling og læremidler 

Skogbruksundervisning (grunnskole) – rekruttering 

av ungdom til skogbruksnæringen 

Det er gjennomført kursopplegg ved Støren Ungdomsskole 

i samarbeid med LENSA, Gauldal kommune og 

Midtre Gauldal skogeierlag. 

Målgruppen var 10. klasse, som skulle velge yrkesretning 

for videre utdanning. Målsettingen med prosjektet var 

å øke interessen for skogbruk blant avgangselevene ved 

ungdomsskolen, slik at dette kan påvirke skole- og fremtidig 

yrkesvalg. Samarbeidet var så vellykket at det blir 

videreført både på Støren og trolig i andre kommuner. 

Skogkurs sin kontakt bidrar også til å spre info og utvikle 

samarbeid om kompetansetilbudene når Skogkurs 

møter «skogbruksnorge» i ulike sammenhenger. 

Aktivt Skogbruk brukes i undervisningssammenheng, 

blant annet skoler, elever og 4H. 

Dette har både en rekrutterings- og en skogbruksfaglig 

side som handler om opplæring 

av ungdom til skogbruksnæringen. Bruken 

av Aktivt Skogbruk sitt kursopplegg har vært 

økende som del av undervisningstilbudet i 

ungdomsskolen. Spesielt vises til Aust-Agder 

og Sør-Trøndelag. 

I Sør-Trøndelag pågår samarbeid mellom 

Aktivt Skogbruk og LENSA-prosjektet. I 2012 

ble dette samarbeidet formalisert. 

Utviklingen av Aktivt Skogbruk-kurs de siste 10 år. 

13


Resyméer 

- Ungskogpleie, ajourført 

- Skogfond, ajourført. 

- Tap ved for tidlig hogst, nytt 

Din skog – dine muligheter (innføringskurs om 

skogbruk) 

Boka som dekker fagområdet er revidert. Den er tilrettelagt 

for nye skogeiere og skogeiere som har et «distansert» 

forhold til sin eiendom, og benyttes som lærebok 

på innføringskurset. 

Lære med skogen 

Årets evaluering viser at ca 30 % av 

skolene bruker undervisningsprogrammet 

Lære med skogen. I løpet 

av skoleåret 2011/2012 rapporterer 

skolene at 146 000 elever benyttet 

deler av Lære med skogen programmet. 

I tillegg har 176 000 unike 

brukere benyttet seg av våre nettbaserte 

læremidler i 2012. 

Senior prosjektleder 

Bjørn He. Bjørnstad 

Vindfallhogst 

I forbindelse med orkanen på Vestlandet ble det 

omgående (januar) gjennomført etterutdanning og 

oppdatering av instruktørkompetansen. Behovet for 

sikkerhetskurs for arbeidstakere har vært stor, og det er 

gjennomført et stort antall kurs i kystområdene som var 

berørt. 

Vindfall etter Dagmars herjinger. Foto: Jon Eivind Vollen 

«Kostnadseffektiv ungskogpleie» – med kjederyddesag 

Det er laget film som beskriver bruk av Husqvarna 

sin utgave av kjederyddesag. Denne er tilgjengelig på 

Skogkurs sine nettsider og Youtube. 

Det er i denne sammenheng sett nærmere på praktisk 

bruk av slik redskap i ungskogpleie. Dette er kombinert 

med ei instruktørsamling. 

Skogring 

I en første fase har Aktivt Skogbruk og lokal instruktør 

vært delaktig i tilrettelegging av skogring for skogeiere i 

Skogn i Nord-Trøndelag. Tiltaket har gitt nyttig erfaring 

for videre arbeid. 

Samarbeid med Norsk Juletre 

Det er inngått samarbeid med organisasjonen Norsk 

Juletre. I denne omgang betyr det utdanning av instruktører 

og revisjon av læremateriell om juletreproduksjon. 

Revisjonen er påbegynt og skal ferdigstilles i 2013. 

Antall elever som har benytter Lære med skogen i sin undervisning 

rapportert fra skolene. 

I tillegg til evalueringen fra skolene, har vi statistikk for 

bruk av Lære med skogens nettbaserte læremidler (tabell 

1.) Dette er bruk som i vesentlig grad blir gjort av enkeltelever 

og skoleklasser. Statistikken viste at vi i løpet 

av 2012 hadde 176 000 unike brukere mens vi i 2011 

hadde 153 000. Endringene i antall unike 

brukere fra 2012 ligger i en økt bruk av alle 

nettstedene, og mest økning på Treveven og 

Energiveven. Fra september kommer også 

resultater fra bruk av den nye Skogveven. 

Det totale antallet brukere er det største 

siden starten av Skoleskogen på nett. 

Det ser ut til at brukerne i større grad enn tidligere benytter 

seg av enkeltaktiviteter/-temaer. Dette medfører at 

antallet sidevisninger og total besøk også har en økning, 

men relativt sett ikke så mye som antall unike brukere. 

Tabell 1. Bruk av nettbaserte læremidler 2012. 

Side- Besøk Unike 

visninger 

brukere 

Kongleposten 103 557 55 159 22 882 

Energiveven 248 763 83 103 29 402 

Treveven 276 405 152 090 74 767 

Uteskoleveven 181 425 55 103 18 624 

Skogveven 37 837 21 534 7 388 

Skoleskogen 193 909 72 765 23 398 

Sum 2012 1 041 896 439 754 176 461 

Sum 2011 1 016 818 421 844 153 309 

Sum 2010 1 154 848 489 883 139 044 

Sum 2009 1 308 165 544 497 143 211 

Sum 2008 1 228 317 465 146 138 167 

Sum 2007 1 069 263 409 189 125 870 

14


Samarbeidsutvalget 

Samarbeidsutvalget har hatt ett møte hvor det er blitt 

diskutert hvilke oppgaver LMS skal prioritere framover. 

Det er også blitt drøftet de mulighetene og utfordringene 

som ligger i videreutvikling av www.skoleskogen.no. 

Samarbeidsutvalget har også drøftet betydningen av at 

Lære med skogen har fått en plass i arbeidet med «Den 

naturlige skolesekken». 

med 115 deltagere. Den totale satsingen på lærerkurs i 

fylkene er falt til et ubetydelig nivå, og det er en utfordring 

å finne arbeidsmåter som kan endre dette. 

Fylkeskontakter 

Av rapporteringen fra fylkeskontaktene framkommer 

det god aktivitet hos mange av fylkene, mens andre har 

lav/ingen aktivitet. Omfanget av etterutdanningskurs for 

lærere er falt til et ubetydelig nivå, og det er en utfordring 

å finne arbeidsmåter som kan endre dette på kort 

sikt. Antall elever på skoleskogdager er på samme nivå 

som sist år. 

Det ble arrangert samling for LMS fylkeskontakter på 

Honne i desember. 

Lokalt kontaktnett 

Lokalt nettverk av kontakter spiller en stor rolle i den 

enkelte kommune. Aktiviteten er forsøkt stimulert ved 

utsending av nyhetsbrev på nett, og oppfølging ved 

kontakt gjennom fylkesskogselskapene. Evaluering 2012 

viser at 27 % av skolene har benyttet seg av tilbudet om 

bistand for praktiske aktiviteter som f eks skogplanting. 

Skolekontakt 

For å nå enkeltlærere i østlandsregionen, har vi i samarbeid 

med Skogselskapene og Norsk Skogmuseum 

deltatt på Østlandske lærerstevne. Vi har også vært 

støttespiller til Det norske Skogselskap ved skoleskogdagene 

i Oslo. Sammen med Det norske Skogselskap/ 

Hedmark Skogselskap har vi deltatt i gjennomføring av 

skoleturuken ved Norsk Skogmuseum i juni. Skogselskapene 

gjennomfører en rekke skoleskogdager. Lære med 

skogen er representert i Forum for friluftsliv i skolen 

og bidrar aktivt i dette nettverket. Lære med skogen er 

også deltager i Den naturlige Skolesekken og bidrar med 

aktiviteter og støtte til aktuelle skoler. I samarbeid med 

Aktivt Skogbruk og fylkesskogselskapene er det arrangert 

10 bioenergidager med om lag 650 elever. 

Skoleskogplanting 

Med økonomisk støtte fra Panasonic Japan gjennom det 

internasjonale skoleskogprogrammet Learning about 

Forests, er det plantet 59 625 trær med elever i 271 

klasser rundt om i landet. Arbeidet er gjort sammen 

med opplæring knyttet til skogens rolle i en klimasammenheng. 

Gjennom rapporteringen fra fylkeskontaktene framkommer 

det at det er gjennomført i alt to lærerkurs 

Antall elever på skoleskogdager. 

Nordisk/Internasjonalt samarbeid 

LMS har et nært samarbeid med de 

andre nordiske lands skogprosjekter 

overfor skoleverket. De nordiske 

prosjektene arbeider videre med 

tettere integrasjon i forhold til kurs 

og læremiddelutvikling. Gjennom 

samarbeid med det europeiske 

nettverket www.forestpedagogics. 

eu arbeides det også med politikkutforming 

og erfaringsutveksling i 

Europa. I denne sammenheng har 

vi bidratt på et nettverksseminar i 

Skottland for utveksling av erfaringer 

og for diskusjon om hvordan 

skoleskogarbeidet kan integreres i 

EU sin skogpolitikk. 

Prosjektleder 

Nina Ree-Lindstad 

Prosjektleder 

Anna Lena Albertsen 

De nordiske skoleprosjektene har tidligere tatt initiativ 

til å etablere et samarbeid med den europeiske miljølæreorganisasjonen 

Foundation for Environmental 

Education (FEE). Skogkurs overtok som internasjonal 

koordinator fra 01.01.07 for programmet Learning about 

Forests (LEAF). Gjennom dette arbeidet har det blant 

annet vært arbeidet med skoleskogplanting. I 2012 har 

det blitt plantet 960 000 trær i 70 land. Skog og klima 

har vært hovedfokus for LEAF dette året. 

Læremidler 

I løpet av år 2012 er hovedinnsatsen lagt i arbeid med 

produksjon av Skogveven. Hovedarbeidet ble avsluttet 

høsten 2012. Moduler knyttet til skog og klima og 

produkter fra skog vil bli ferdigstilt i 2013. 

15


Videre er det arbeidet med utvikling av undervisningsmateriell 

knyttet til hvordan forbrukermakt påvirker den 

enkeltes handlinger, og hvordan vi gjennom konkrete 

undervisningsmetoder kan påvirke den enkeltes beslutningsgrunnlag. 

Dette arbeidet er gjort i samarbeid 

med Island, Latvia og Litauen og finansiert gjennom 

NORPLUS. 

Markedsføring 

Lære med skogen er markedsført til skoleverket gjennom 

direkte utsending av informasjon 2 ganger i løpet 

av 2012. I tillegg er det sendt ut fire nyhetsbrev. I tillegg 

kommer annonsering og presentasjoner i ulike fora. 

Øvrig faglig virksomhet 

Skogbrukets entreprenører og 

maskinførere 

Nasjonalt kompetanseløft for 

skogbrukets arbeidskraft i mål 

Det store treårige prosjekt «Nasjonalt 

kompetanseløft for skogbrukets 

arbeidskraft» er nå vel i havn. 

Prosjektet ble etablert i 2010 og ble 

Prosjektkoordinator 

avsluttet 30. november 2012. Et av 

Eva Skagestad 

de viktigste målene har vært å bygge 

opp et kompetansetilbud til maskinskogbruket. 

Dette har ført til blant annet etablering av 

RECO som kurstilbud i Norge. 

Andre resultater fra prosjektet: 

• Gjennomført omfattende kompetansekartlegging 

gjennom intervju av 50 entreprenørbedrifter med 

tilhørende (37) skogbruksledere. 

• Etablert samarbeid med Skogforsk i Sverige 

• Etablering av eget prosjekt for forskning og kursutvikling 

innen bedriftsutvikling. 

• Utviklet læremidler på flere språk for ikke-skandinavisk 

arbeidskraft. 

• Utarbeidet arbeidsbeskrivelse for planlegging av 

skogsdrift. 

• Startet arbeidet med kurs innen virkesutnytting og 

bruk av digitale verktøy. 

• Startet samarbeid knyttet til kurs for lærlinger og 

praksiskandidater. 

Vi ønsker å takke alle samarbeidspartnere i prosjektet, 

og ser på dette som en start i vårt arbeid med å bli det 

naturlige knutepunktet for kompetanse for dagens 

skogsarbeider; – skogsoperatøren. Fullstendig prosjektrapport 

kan fås ved henvendelse. 

RECO i medvind 

RECO er et praktisk kurs for maskinførere i økonomisk 

kjøring og drivstofforbruk. I 2011 ble to instruktører 

utdannet til å kunne tilbyr dette svenske kurskonseptet 

utviklet av Skogforsk, for Skogkurs i Norge. I 2012 

har 124 maskinførere deltatt fordelt på 9 kurs spredt 

over hele landet. Tilbakemeldingene er svært gode, og 

deltakerne rapporterer om økt bevissthet og produksjon. 

I samarbeid med OKAB (Opplæringskontoret for 

anlegg- og bergfag) gjennomførte vi også RECO-krus 

for 2. års skogsoperatørlærlinger. Dette tiltaket fikk 

gode tilbakemeldinger både fra lærlingene og deres 

vertsentreprenører. –Gode vaner fra start er viktig. 

Videreutvikling – RECO i bratt terreng 

Skogsdrift i bratt terreng gir noen ekstra utfordringer 

til planlegging og gjennomføring. Maskinførere kan 

oppleve at de ikke vet om det er mulig å drive tømmer 

før de har prøvd med maskinen ute i terrenget. 

RECO er fra Skogforsks side utformet mest med tanke 

på hva som er rasjonelt for «normal» svensk skog, og 

har dermed ikke i så stor grad lagt vekt på kjøring i mer 

ulendt terreng. Dette prosjektet ønsker derfor å se nærmere 

på hva som er rasjonell kjøring i vanskelig terreng, 

og om det er mulig å avklare om det er ”kjørbart” eller 

ikke uten å måtte ut med maskinen for å teste. 

Mål med prosjektet: Komme fram til anbefaleringer i 

forhold til planlegging, valg av metode, hogstsystem og 

kjøreteknikk i mellom-bratt terreng for skogsmaskiner. 

Anbefalingene innarbeides i RECO. Terrenget som 

omfattes av prosjektet er «mellombratt terreng», der det 

er praktisk, økonomisk, miljømessig og sikkerhetsmessig 

mulig å gjennomføre skogsdrift med bestandsgående 

maskiner. 

Prosjektet videreføres i 2013 

RECO-film 

Vi har inngått et samarbeid med Skogforsk i Sverige 

om å produsere en instruksjonsfilm om RECO. Filmen 

vil synliggjøre de viktigste momentene for rasjonell 

kjøring. Filmen kan selges og brukes i sin helhet, men vil 

i hovedsak benyttes sekvensvis som læremiddel under 

16


teoridagen på RECO-kursene. Lansering av filmen vil 

skje i april 2013. 

Foto: Ole Bertil Reistad 

Instruksjonsfilm - digital klave 

I samarbeid med Skogforsk i Sverige jobber vi med å 

lage en instruksjonsfilm om bruk av digital klave ved 

kontrollmåling. Filmen vil foreligge sommeren 2013. 

Bedre planlegging av skogsdrift 

God planlegging er avgjørende for å oppnå en effektiv 

og rasjonell gjennomføring av hogst. Planleggingen er 

også viktig for å ha kontroll på miljøhensyn og dokumentasjon. 

Karlegging i både Norge og Sverige viser at 

dette er et område med muligheter for effektivisering og 

forbedring. 

Dette er bakgrunnen for at Skogkurs på slutten av 2011 

tok initiativet til et samarbeid med et bredt spekter av 

organisasjoner og nøkkelpersoner med felles mål om å 

utarbeide bedre arbeidsmetoder og rutiner for planleggingen. 

I løpet av vinteren 2012 jobbet en arbeidsgruppe 

fram en arbeidsbeskrivelse for planlegging av skogsdrift 

i Norge. Arbeidsgruppen bestod av 3 entreprenører og 

3 skogbruksledere. Gruppen hadde som mål å komme 

fram til en best mulig rutine for driftsplanlegging i skogbruket. 

Et delmål var også at arbeidsbeskrivelsen skulle 

formidles til utdanningsinstitusjonene, slik at opplæring 

skjer i tråd med næringens behov. 

Arbeidsbeskrivelsen ble formet som et notat som synliggjør 

arbeidsprosessene fra hogst avtales med skogeier, til 

driften er avsluttet og rapportert. Det er store variasjoner 

i hvordan ansvarsfordelingen mellom skogeier, tømmeromsetningsorganisasjon, 

entreprenør m.fl. fungerer 

rundt i landet. Notatet tar ikke stilling til hvem som skal 

utføre hvilke oppgaver i en planleggingsprosess, men 

fokuserer på selve arbeidsoppgavene. Arbeidet med å 

formidle innholdet videreføres i eget prosjekt i 2013. 

Bedriftsutvikling entreprenører i skogbruket 

1. januar 2012 startet prosjektet «Bedriftsutvikling for 

skogbrukets entreprenører». Prosjektet gjennomføres i 

tett samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap, 

og i nær kontakt med Skogforsk i Sverige. 

Formålet er å bidra til å gjøre entreprenører i det norske 

skogbruket mer robuste, velfungerende og konkurransedyktige 

gjennom å kunne tilby et forskningsbasert 

kompetansetilbud innen bedriftsutvikling. 

Skog og Landskap har hovedansvar for delprosjekt 1, der 

man gjennom forskningsbaserte studier søker svar på 

hva som kjennetegner robuste entreprenører som har en 

langsiktig, velfungerende økonomi. Forskningsstudiet 

gjennomføres ved en kvalitativ metode med dybdeintervjuer 

av et utvalg «flinke» entreprenører, dvs. med sunn 

økonomi. Samtlige av entreprenører som er kontaktet 

har sagt ja til å delta i undersøkelsen. Innen utgangen av 

2012 er det gjennomført 9 av totalt 13 intervjuer. 

Skogkurs har hovedansvar for delprosjekt 2, hvor praktiske 

veilednings- og kurstilbud innen bedriftsutvikling 

skal utvikles og prøves ut. For ikke å finne opp hjulet på 

nytt, ønsket vi først å teste ut eksisterende tilbud der de 

finnes. I 2012 ble det gjennomført et kurs i bedriftsøkonomi, 

– som en test på et svensk kurskonsept. 18 

entreprenører deltok. Kurset fokuserte på forståelse av 

økonomiske begreper, bevisstgjøring av ulike faktorer 

som påvirker likviditet og bedriftens robusthet. Fagstoffet 

ble presentert gjennom et simuleringsspill, og 

tilbakemeldingene på pedagogikken var gode. 

Skogbrukets infrastruktur 

Driftsteknisk kompetanse 

Det er gjennom tidene samlet en stor 

mengde driftsteknisk fagstoff ved 

Skogkurs. For å unngå at dette blir 

«gjemt» i skuffer, skap og ugjenkjennelige 

datafiler, er fagstoffet ryddet og 

Senior prosjektleder 

Jan Olsen 

systematisert for å gjøre det tilgjengelig. 

Publikasjoner og forelesninger med 

referanse til datafiler er notert for lettere 

å finne kildematerialet. Relevant fagstoff er katalogisert 

i biblioteket. 

Hovedinspeksjon bruer 

Håndboka, Inspeksjon av bruer på landbruksveger er et 

bidrag for at vegeier, veglag og offentlig forvaltning skal 

kunne vurdere bruers tilstand ved inspeksjon og gjøre 

nødvendige tiltak for videre drift og vedlikehold. Håndboka 

er basert på erfaringer fra «brukurset» i tilknytning 

til utdannelse av vegplanleggere i samarbeid med HiNT. 

Siv.ing Svein K. Hovland, Statens vegvesen har bistått 

med kvalitetssikring av bruberegningene. Håndboka ble 

gjennomgått på årets fagsamling veg 2012. 

17


Revisjon – Normaler for landbruksveier med 

byggebeskrivelse 

Revisjon av normalene fra1997 er blant annet bygd på 

innspill fra brukerne og veiplanleggere. Bakgrunnen er i 

hovedsak endringer i anleggsteknikk, revisjon av Norsk 

Standard og tilpassing til fremtidig transportstandard. 

Det er i tillegg gjennomført 

en redaksjonell opprydding 

mellom papirutgaven av 1997 

og nettutgaven av 2002. 

18 

En arbeidsgruppe har bidratt 

med kompetanse og det har 

vært nær kontakt med forskningsinstitusjoner, 

transportog 

anleggsbransjen. 

Skogkurs har hatt prosjektansvaret, 

stått for det redaksjonelle 

arbeidet og publisering i samarbeid med Statens 

landbruksforvaltning (SLF). 

Arbeidsgruppen har bestått av: 

• Jan Bjerketvedt, FMLA i Østfold og UMB 

• Nils O. Kyllo, Norsk institutt for skog og landskap 

• Jørn Lileng, Statens landbruksforvaltning 

• Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund 

• Truls-Erik Johnsrud, Skogbrukets Kursinstitutt, 

Prosjektleder 

Nomenklaturen for veiklassene er uendret og den geometriske 

utformingen og krav til bæreevne er tilpasset 

24 meters tømmervogntog, forventet økt totalvekt og 

transportintensitet for tømmertransport. Dette gjelder 

særlig snuplasser, veibredde og krav til massekvaliteter i 

bære- og slitelag. Veien i landskapet og sikkerhet er viet 

oppmerksomhet. Arbeidet er avsluttet og veinormalene 

er gjeldene fra 2013. 

Økt tilgjengelighet til skogressursene 

Årets fagsamling ble gjennomført over 3 dager på 

Honne Hotell og Konferansesenter med om lag 60 deltakere. 

Det var blant annet lagt opp til en begrenset høring 

i forhold til revisjon av Normaler for landbruksveger. 

Håndboka «Inspeksjon av bruer på landbruksveger» ble 

presentert av forfatter Truls-Erik Johnsrud, Skogbrukets 

Kursinstitutt. Dag to var avsatt til befaring, med veinormalene 

og «bruhåndboka» som hovedtema. Av andre 

tema som ble presentert i løpet av samlinga, kan nevnes 

«Standarden på skogsbilvegene i skogstrøk», «Terrenganalyser 

som hjelpemiddel i driftsplanleggingen» og 

informasjon fra LMD og SLF. 

Hovedinntrykket fra samlingen er at de nye vegnormalene 

gir en god beskrivelse av hvilke krav som stilles til 

framtidas landbruksveger. 

Truls-Erik Johnsrud som ble takket av under festmiddagen, 

går nå over i pensjonistenes rekker etter blant annet 

å ha vært ansvarlig for slike samlinger siden 1990. 

Fagsamling veg 2012. Foto: Jan Olsen 

Oppdrag 

Skogkurs ble i 2012 engasjert av Skognæringa Kyst til 

å utarbeide en prosjektbeskrivelse for et infrastrukturprogram 

for kystfylkene (forprosjekt). Programmet 

er ført opp som tiltak i «Melding om Kystskogbruket» 

(2008). Notatet «Infrastrukturprogrammet – notat 

fra forprosjektet» er utarbeidet i samarbeid med Skog 

og landskap og SINTEF. Bygdeforskning har også gitt 

innspill i prosessen som ble gjennomført i tett dialog 

med Kystskogbruket. 

Dagens infrastruktur langs kysten, vil ikke kunne 

håndtere de store kubikkmassene fra kulturskogene som 

blir hogstmoden de nærmeste 10-årene. Det er nødvendig 

med en ekstraordinær satsing i forhold til utbygging 

av terminaler for sjøtransport, utbygging av tilhørende 

skogsvegnett og en forbedring av det offentlige vegnettet. 

En slik utbygging forventes i tillegg å ha en betydelig 

samfunnsverdi, både lokalt, regionalt og nasjonalt. 

Infrastrukturprogrammets mål er å beregne og beskrive 

det mest rasjonelle og samfunnsøkonomisk beste 

utbyggingsprogrammet innenfor et tidsperspektiv på 25 

år. Programmet skal bygge på rapporten «Transport av 

skogsvirke i kyststrøk», SINTEF 2011 og resultatene fra 

Skogsveiprosjektet i regi av Kystskogbruket. 

Økonomi, planlegging, forvaltning 

Tap ved tidlig hogst 

Det rapporteres stadig om at skog 

hogges lenge før hogstmodenhetsalder. 

Dette er først og fremst en 

problemstilling i skogreisingsområdene 

langs kysten, men forekommer 

oftere enn før også i de tradisjonelle 

Fagsjef 

Jon Pettersen 

skogstrøkene. Arbeidet startet i 2011. 

I 2012 er det arbeidet videre med 

faglig grunnlag og utforming av et Skogkurs-resymé om


temaet. FMLA Rogaland har sendt ut 2 500 eksemplarer 

av resyméet som bilag til bladet ROG-SKOG. 

Det faglige innholdet er blitt distribuert til funksjonærer 

og andre interesserte i Kystskogbruksområdet. Instruktørene 

i Aktivt Skogbruk har også fått forelesninger om 

det faglige innholdet og har fått utdelt foreløpige utgaver 

av resyméet. 

Tap ved tidlig hogst var også faglig tema i et foredrag på 

Skog og tre 2012. 

Resyméet kan lastes ned som pdf fra Skogkurs sine 

hjemmesider. 

Funksjonærkurs 

Skogkurs har også i 2012 bidratt med skogfaglige 

foredrag på samlinger for skogbruksfunksjonærer i det 

enkelte fylker. Hensikten er at funksjonærene skal få faglig 

oppdatering og kunne bruke kursinnholdet i kontakt 

med skogeiere, politikere og allmennhet. Arrangementene 

gjennomføres vanligvis i samarbeid med Landbruksavdelingene 

i fylkene, og Skogkurs har i 2012 deltatt med 

faglige bidrag på slike arrangement, blant annet i Troms, 

Hedmark, Oppland og Trøndelag. De viktigste temaene 

har vært skogfond og skogbruksbeskatning, Norsk PEFC 

skogstandard, markberedning og skogsveger. 

Skogbruksbeskatning/skogfond 

I 2011 innledet Skogkurs et samarbeid med FMLA 

Sør-Trøndelag, Agdenes Regnskapslag og Daldata AS 

om et kursopplegg beregnet på regnskapsførere, der 

god forståelse av skogfondsordningen og riktig føring 

av dette i et regnskap ble vektlagt. En viktig målsetting 

for dette prosjektet var at regnskapsførere bedre skal 

kunne fungere som rådgivere for skogeiere når det 

gjelder skogfond og bruken av det. Med støtte fra Statens 

Landbruksforvaltning ble det gjennomført et vellykket 6 

timers prøvekurs i desember 2011. 

I 2012 er kurset videreutviklet for målgruppene skogbruksfunksjonærer 

og regnskapsførere, og det er holdt 

to ordinære kurs for regnskapsførere i Sør-Trøndelag 

som et ledd i kursutviklingen. Kurset kan enkelt tilpasses 

skogeiere og andre målgrupper som lignings- og 

bankfunksjonærer. Skogfond er en viktig del i dette 

kursopplegget, og inngår i alle kurs med klargjøring av 

den skattemessige virkningen. Oppstart- og avbruddsligning 

er også viktige deler av disse kursene. 

Utviklingstiltak for 

bærekraftig skogbruk 

Utplantingsstandard for Trøndelag 

Med bakgrunn i den utplantingsstandarden 

som ble utviklet for Innlandet 

i 2011, ønsket skogbruket i Trøndelag 

å gjennomføre en tilsvarende prosess, 

men med vekt også på den totale utviklingen 

av treantallet fra etablering til og 

med tynning. Prosjektet er gjennomført 

som planlagt, og resultatet ble lagt fram 

Senior 

prosjektleder 

Trygve Øvergård 

for skogbruket i Trøndelag på Falstad i april 2012. Det er 

skrevet egen sluttrapport fra prosjektet. 

Norsk PEFC Skogstandard 

På grunn av endringer i både navn og innhold i skogbrukets 

miljøstandard, (tidligere Levende Skog, nå 

Norsk PEFC Skogstandard) oppstod det et behov for 

revisjon av kursheftet og trykking av nytt opplag. 

I tillegg til de faglige endringene som fulgte av revisjonen 

i 2010 og presiseringer fra PEFC Norge i 2011, er 

alle tekster gjennomgått og endret i henhold til dette. 

Noen bilder og figurer er byttet ut eller fornyet, i tillegg 

til endringer og forbedringer av layout. 

Forrige kurshefte var et samarbeid mellom Skogkurs og 

Norges Skogeierforbund, mens denne gangen var PEFC 

Norge vår samarbeidspartner. 

Parallelt med revisjonen av heftet ble det nødvendig å gå 

gjennom hele nettkurset for å oppdatere kursrommet og 

Skogkurs sine hjemmesider, slik at alt ble riktig med nytt 

navn osv. 

Foryngelse/markberedning 

Prosjekt «Standard for markberedning i Hedmark og 

Oppland» har som mål å utarbeide en standard for en 

økonomisk, biologisk og teknisk optimalisert markberedning 

som hjelpetiltak i gran- og furuforyngelser i de 

to fylkene. 

I september 2012 var styringsgruppa på en todagers befaring i Trysil og 

besøkte Trysil Kommuneskoger for å se og høre om erfaringer med ulike 

markberedningesmetoder for både naturlig foryngelse og planting. 

19


Prosjekteier er Skogkurs, som også har prosjektledelsen. 

Dette er et samarbeidsprosjekt med Glommen Skog BA, 

Viken Skog BA, Mjøsen Skog BA, SB Skog, Statskog og 

Norskog, samt Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen 

i Oppland. 

Arbeidet ble fullført etter planen, og ordningen og 

materiellet er nå godt tilpasset behovet. 

Prosjektet skal være avsluttet innen 1. juli 2013. Ved 

avslutning skal en standard være utarbeidet og vedtatt av 

de samarbeidende organisasjonene. Etter det gjenstår å 

utprøve en kontrollrutine i felt. Dette vil skje sommeren 

2013. 

Veiledningsmateriell og metodeutvikling 

Wikipedia 

Skogkurs initierte i 2010 et prosjekt der målsettingen 

var å gå gjennom og forbedre skogrelaterte artikler 

på nettleksikonet www.wikipedia, samt å bygge opp 

kompetanse om hvordan man bruker dette verktøyet til 

allmenn informasjon om skog- og naturbruk. Dette er et 

bransjeprosjekt der mesteparten av kostnadene er dekket 

av Skogtiltaksfondet. 

Prosjektet skulle opprinnelig avsluttes i løpet av 2011, 

men ble noe mer omfattende enn forutsett og ble avsluttet 

31.12.2012. 

Det er utarbeidet sluttrapport med brukermanual. 

Viltforvaltning og jakt 

Feltkontroll av hjorteviltkjøtt 

Kurset Feltkontroll av hjorteviltkjøtt 

ble etablert av Skogkurs i samarbeid 

med Norges Skogeierforbund (NSF) 

og i nær kontakt med Mattilsynet i 

2010. Vi har i 2010, 2011 og 2012 til 

sammen arrangert 110 kurs fordelt 

over hele landet med til sammen 

3 300 deltakere. Det er stor tilfredshet 

med ordningen og med kursene 

fra alle berørte parter. Mattilsynets 

veterinærer vil trappe ned sin kontroll 

av kurant hjortevilt som følge av 

feltkontrollørenes gode arbeid. 

Fagsjef 

Gunnar O. Hårstad 

Prosjektleder 

Dagh Bakka 

Endring i regelverk, egne erfaringer 

og innspill fra samarbeidspartene har 

gjort det nødvendig å revidere Bransjestandard, faghefte, 

presentasjoner og web-portal. Alt materiellet ble revidert 

og supplert i 2012. 

Endringene krevde også etterutdanning av våre kursledere 

fra de ulike landsdelene. Det er også utdannet en 

ekstra instruktør i emnet. 

Foto: Gunnar O. Hårstad 

Ettersøk av hjortevilt 

Skogkurs ansatte i 2012 en ny medarbeider med 

spisskompetanse innenfor jakt- og viltstell. Dette ga 

mulighet til å utvide kursporteføljen, og vår erfaring 

er at ettersøk av skadet vilt er et område der det er 

etterspørsel etter ny kunnskap. 

Det ble derfor besluttet å utvikle kurs og utarbeide 

et faghefte på området ettersøk. Norges Jeger- og 

Fiskerforbund tilbyr også kurs på dette området, men 

dette har i hovedsak jegere som målgruppe. Skogkurs sitt 

tilbud vil i større grad rette seg mot spesialistene innen 

ettersøk (kommunale ettersøksjegere, fallviltgrupper, 

ettersøksringer og andre spesielt interesserte). 

I 2012 er ressursene i første rekke brukt til å utarbeide 

faghefte, samt å bygge opp kursene. 

Jaktledelse – metode og materiellutvikling 

Prosjektet var i utgangspunktet 

planlagt som en enkel revisjon 

og opptrykk av det eksisterende 

fagheftet om jaktledelse. Det viste 

seg å være behov for en større 

omarbeiding og supplering av 

stoffet enn først antatt, og store 

deler av hefte er skrevet om. 

I tråd med nytt regelverk på 

området, omhandler det nye 

heftet nå også jaktledelse under 

jakt på artene bjørn, ulv, gaupe, 

rev og rådyr. Dette har medført 

at vi nå kan holde to typer kurs. Ett som tidligere for 

elg- og hjortejaktleder på 12 timer, og ett på 8 timer for 

jaktledelse under jakt på store rovdyr. 

Hjortevilt 2012 

For tredje år på rad stod Skogkurs som ansvarlig arrangør 

for det store seminaret «Hjortevilt», som i 2012 ble 

arrangert i Hamar. Konferansen trakk hele 270 deltakere, 

som er ny rekord. 14 forelesere ga forsamlingen 

20


ny kunnskap og reflekterte holdninger om hjorteviltet 

og om forvalting av elg, hjort og rådyr. Arrangementet 

har blitt en årlig hendelse, og mye av planleggingen til 

«Hjortevilt 2013» var allerede på plass ved årsskiftet. 

Elgbeitetaksering 

Beitetilgangen i ungskogen danner grunnlaget for vår 

store elgstamme, og taksering av beitet vil gi svar på 

stammens størrelse i forhold til bærekraftig forvaltning. 

Taksering av beitet er av de beste styringsverktøyene vi 

har for en langsiktig og bærekraftig elgforvaltning. 

Etter ønske fra skognæringen, startet Skogkurs i 2012 

arbeidet med å revidere og utvide takstmetode og 

tilhørende veiledning. Målet er å knytte takstene mer 

opp mot annen datainnsamling som pågår, for eks. av 

Landsskogtakseringen. Det vil også bli tatt inn i takstene 

parametere som sterkere belyser tilstanden i plantefeltene, 

slik at skogskadene kan være med-bestemmende i 

elgforvaltningen. 

Reiseliv og næringsutvikling 

Næringsutvikling i og omkring 

verneområder 

I 2010 startet et utviklingsprosjekt 

med tittelen «Kompetansetiltak for 

økt næringsutvikling i og omkring 

vernede områder». Norskog, Norges 

Skogeierforbund, Norges Bondelag 

og Norsk bonde- og småbrukarlag 

var samarbeidspartnere. Prosjektet 

ble avsluttet ved utgangen av 2012. 

I løpet av prosjektperioden er det blitt utviklet et kurs 

med en tidsramme på +/- 12 timer. Kurset er et avklaringskurs 

for grunneiere, reiselivsaktører eller andre 

som vurderer å utvikle reiselivsvirksomhet i eller omkring 

et verneområde. Kursets hovedfokus er å påpeke 

muligheter og utfordringer, og gi enkle verktøy for å 

avklare om man vil satse på næring i et verneområde. 

26 deltakere har deltatt på to kurs og ca 30 deltakere har 

deltatt på motivasjonssamling for bruk og vern. Totalt 

har 56 personer deltatt i uttesting av læremidler. 

Godt vertskap, – skaper suksess i reiselivet, 

Skogkurs-veileder nr. 6 

I vår mangeårige kursutvikling 

og formidling innen jakt- og 

fisketurisme,«Bygdebaserte 

opplevelser» og Inn på Tunet 

har fokus på vertskapsrollen 

gått igjen som en rød tråd. I 

det bygdebaserte reiselivet er 

vertskapsrollen den avgjørende 

suksessfaktoren. Med denne 

Prosjektleder 

Miriam Engelsjord 

veilederen er oppdatert kunnskap og erfaring sammenfattet. 

Hensikten er på en praktisk måte å gi tilbydere 

en grunnleggende praktisk innføring i forberedelser, 

planlegging og gjennomføring av vertskapsrollen. Det vil 

bli lagt vekt på gode eksempler, synliggjøring gjennom 

billedbruk og praktiske råd og tips. 

Digitale læringsarenaer 

Nettkurs 

Skogskurs har I 2012 tilbudt følgende 

nettkurs : 

• Norsk PEFC skogstandard 

• Smart bruk av skogfond 

• Bygdebaserte Opplevelser 

• Din skog – dine muligheter 

• Inn på Tunet – Oppstart 

• Inn på tunet – Aktiviteter 

• Vegetasjon og vekstvilkår 

Norsk PEFC skogstandard ble ferdig 

på vårparten 2012 og har med 106 

deltakere gjennom året vært Skogkurs 

sitt mest populære nettkurs. 

Mobile enheter 

Det er en gjennom hele året lagt vekt å tilpasse all 

nettsideutvikling mht til mobile enheter og til nettbrett 

I særdelseshet. Skogkurs har i løpet året laget en e-bok 

for iPad om Bioenergikjeden og etablert en standard for 

læremidler til iPad via verktøyet iBooks Author. 

Internett 

Nettstedet www .skogselskapet.no 

er utviklet for Det norske Skogselskap, 

inkludert egne løsninger for 

de enkelte fylkesskogselskap, Norsk 

skogbruk, tidskriftene Hjorteviltet 

og Villreinen. Alt styres fra en felles 

publiserings-løsning. Skogkurs 

har utviklet en ny versjon av www. 

skoginfo.no for Norskog, denne 

utgaven ble lansert i slutten av juni. 

Det er lagt en ned en betydelig 

utviklingsjobb med ferdigstilling av 

www.skogveven.no. 

Informasjons- og 

utviklingssjef 

Jon Eivind Vollen 

Prosjektleder 

Kjetil Finsrud 

Prosjektleder 

Per Håkon Granum 

Prosjektleder 

Frode Gjerde 

21


I løpet av året har Skogkurs arbeidet med justeringer og 

viderutvikling for en rekke andre nettsider: 

• Hjortevilt 2012 - seminarweb 

• Skog og tre - seminarweb 

• SkogsNorge (www.skogsnorge.no) 

• Skogbrand (www.skogbrand.no) 

• Flommer (www.flommer.no) 

• SkogsNorge (www.skogsnorge.no) 

• Skogeierforbundet (www.skogeier.no) 

• Magasinet Skog (www.skog.no) 

• Norwegian Forestry Group (www.nfg.no) 

• Confederation of European Forest Owners 

(www. CEPF-eu.org) 

Publikasjoner 

• Det gode vertskap, Skogkurs-veileder nr 6, 1. Utgave 

2012, hefte, Mirjam Engelsjord 

• Norsk PEFC skogstandard – kurshefte – 1.utg. 2012, 

Hefte, Jørn-R. Follum, Svein Søgnen , Redaktør 

Trygve Øvergård 

• Inspeksjon av bruer på landbruksveger – 1. Utg. 2012, 

hefte, Truls-E. Johnsrud 

• Innføring i skogbruk, 3. Utgave 2012, bok, Hovedforfatter: 

Jørn-R. Follum, Redaktør: Bjørn Einar 

Rakstang 

• Jaktledelse, hefte- 5. Utg. 2012, Dagh Bakka 

• Nytt resymé om Tap ved for tidlig hogst, 

• Revisjon av Resyméene om Ungskogpleie og Skogfond 

Internasjonalt arbeid 

Skogkurs har gjennom flere år hatt et 

internasjonalt engasjement gjennom 

Norwegian Forestry Group (NFG). 

Norwegian Forestry Group AS er et 

nettverksselskap som leverer tjenester 

internasjonalt basert på medlemmenes 

kompetanse innen skog-, miljø og 

naturressursforvaltning. Skogbrukets 

Kursinstitutt er aksjonær sammen 

med Det norske Skogselskap, Foran 

As, NORSKOG, Statskog SF og Skog 

og Landskap. Skogkurs har for tiden 

har styrelederen. 

Gjennom sitt engasjement i selskapet 

er Skogkurs engasjert i utarbeiding av 

læremidler i Kosovo, praktiske manualer 

og håndbøker for planlegging og 

gjennomføring av skogkulturtiltak. 

Prosjektet avsluttes i 2013. 

Seniorrådgiver, 

dr. scient 

Knut J. Huse 

Prosjektleder 

Bjørn Einar 

Rakstang 

I desember 2011 fikk NFG tilsagn på et 3-årig opplæringsprosjekt 

i Tadsjikistan hvor Skogkurs har hovedansvar 

for gjennomføringen. Prosjektet ble startet opp 

i begynnelsen av 2012 med flere innledende møter og 

seminarer med myndigheter og private organisasjoner. I 

løpet av året ble konkrete tiltak igangsatt i to av prosjektområdene 

gjennom flere opplæringstiltak for skoleungdom, 

brukere av skogen og offentlig ansatte, i tillegg til 

praktiske plantetiltak i hvert av områdene. 

Planting i Tadsjikistan. Foto: Sadbarg Mirova 

22


Selskapene på Honne 

Skogkurs (tidligere SKI) og Honne er begreper 

som brukes om hverandre, og de fleste skiller 

til daglig ikke mellom hotellet Honne og kompetansebedriften 

Skogkurs. I realiteten består 

«familien» på Honne i dag av fire forskjellige 

selskap, og skissen nedenfor viser sammenhengen 

mellom disse. 

Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) ble stiftet 

i 1958, og flyttet til Honne på Biri i 1972. I 

forbindelse med etableringen på Honne ble 

det etablert et eget selskap som skulle stå for 

finansiering, bygging og drift av anlegget på 

Honne. Eiendomsselskapet heter i dag Skogbrukets 

Konferansesenter AS (SKS). Skogkurs 

eier 35 % av aksjene i SKS, resten eies av en 

rekke organisasjoner og bedrifter i skogbruket, 

og anlegget kan med rette kalles «skogbrukets 

egen storstue». 

«Skogbrukets storstue på Biri». 

I 1992 ble kurs- og konferansedelen av virksomheten skilt ut som eget aksjeselskap under navnet Honne Hotell og 

Konferansesenter AS. Dette er et heleid datterselskap av eiendomsselskapet SKS, og drives på forretningsmessig 

basis i et regionalt marked. 

Det fjerde selskapet i «familien» er Skogbrukets Servicesenter AS (SSS) som ble etablert i 2011, og all konkurranseutsatt 

og skattepliktig virksomhet i Skogkurs (regnskapstjenester, web/IKT tjenester og konsulentvirksomhet) kanaliseres 

gjennom dette selskapet. SSS har ingen egne ansatte, og fungerer i det daglige som en avdeling under Skogkurs. 

Organisasjoner og bedrifter i skogbruket 

Skogbrukets Kursinstitutt, Skogkurs 

Medlemsorganisasjon, med formål å 

formidle kompetanse til skogbruket. 

65% 

35% 

Skogbrukets Servicesenter AS 

Regnskaps-, og edb-tjenester og 

andre konsulenttjenester. 

Skogbrukets Konferansesenter AS 

Eiendomsselskap, med formål å holde 

egnede lokaliteter for Skogkurs og HHK. 

Honne Hotell og Konferansesenter AS (HHK) 

Tilbyd hotell- og konferansefasiliteter til skogbruket og 

andre kunder i Mjøsområdet. 

23

www.skogkurs.no

Ã rsberetning - Skogbrukets kursinstitutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Ãrsberetning - Skogbrukets kursinstitutt