Blikk fra Helgeroa - Byavisa Larvik & Stavern

BY AVISA 

LARVIK & STAVERN 

ONSDAG 12. januar 2011 Nr 3 – Årgang 2 

✹Fulldistribueres 

i 

Larvik og 

Lardal 

Polititrenerne 

i Afghanistan 

Knut Egel Hessevik og Arne Kristoffersen har verdifull politierfaring fra henholdsvis vold- og sedelighetsavsnittet i Oslo og ved Larvik politistasjon. I møte med afghanske kolleger har de gitt slipp 

på mye av den typiske vestlige tankegangen. I mai er kollegene ferdig med utenlandsoppholdet for denne gang, og vender tilbake til den norske hverdagen. (Foto: Stine Indahl) 

■■Etter sju intense måneder i Afghanistan ble årets julefeiring i Larvik preget av blandede følelser for Knut Egel 

Hessevik og Arne Kristoffersen. Nå er politimennene tilbake i det krigsherjede landet for å trene opp lokalt politi. 

Side 4 og 5 

Blikk fra Helgeroa 

■■ Gunnar Berven har i dagens fotoserie 

tatt turen fra Tvedalen via Barkvik til Helgeroa. 

Full av beundring har fotografen 

fulgt passasjerbåten Ragnøys ferd i isen. 

Side 10 og 11 

Oppskrifter 

fra Solvold Side 8

2 

Byavisa Onsdag 12. januar 2011 

Byavisa Larvik og Stavern 

skal være en nær avis med en 

god blanding av aktuelle reportasjer 

og faste elementer. 

Her blir det fast matside med 

mesterkokk Odd Ivar Solvold, 

fotoblikk fra Gunnar Berven, 

lokalhistorie fra Per Nyhus’ 

bøker «Før og Nå», kryssord 

og quiz. 

I dagens avis forteller vi blant 

annet historien om politimennene 

Knut Egel Hessevik og 

Arne Kristoffersen som tjenestegjør 

i Afghanistan, og som 

nå har vært hjemme i Larvik 

på juleferie. I tillegg har vi fulgt 

gjengen på Borgerjordet som 

hjelper pensjonister og uføre 

med ved i vinterkulda. 

Stine Indahl, redaktør 

Har du tips til saker vi 

kan skrive, så ta kontakt 

med meg på 

stine.indahl@op.no 

eller tlf: 97 09 27 88 

Husbanken endrer nå kriteriene for bostøtte, men avdelingsleder Tove Lisbeth Vasvik ved boligkontoret i Larvik kommune 

mener fremdeles begrensningene i ordningen slår annerledes ut enn forventet. Hun anbefaler likevel de som tror 

de kan ha rett på bostøtte til å ta kontakt, og vil fortsette å informere om ordningen. (Foto: Stine Indahl) 

Utgiver: Mediehuset 

Østlands-Posten 

Postboks 5 

Fritzøe Brygge 

3285 LARVIK 

Sentralbord: 33 16 30 00 

Ansvarlig redaktør: Stine Indahl 

Vil heve grensene for 

bostøtte 

Husbanken oppfordrer nå flere om å søke bostøtte. 

– Tanken er god, men dessverre blir det mange skuffende 

avslag, sier Tove Lisbeth Vasvik ved boligkontoret. 

Byavisa Larvik og Stavern 

arbeider etter Vær Varsomplakatens 

regler for god presseskikk. 

Den som mener seg rammet 

av urettmessig avisomtale, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonsledelsen. 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er 

et klageorgan oppnevnt av Norsk 

Presseforbund, som behandler 

klager mot pressen i presseetiske 

spørsmål. Adresse: Rådhusg. 17, 

Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo, 

tlf.: 22 40 50 40, faks: 22 40 50 

55. 

E-post: pfu@np-nr.no 

Sist gang Husbanken endret kriteriene 

for bostøtte, gikk Larvik kommune 

selv aktivt ut og ba flere om å 

søke. Oppfordringen endte med et 

ras av henvendelser. 

– Vi fikk over 100 telefoner og 50 

besøkende bare den første dagen 

etter at vi sto fram. Dessverre ble 

det mange avslag, først og fremst 

på grunn av lave innteksgrenser.Vi 

er helt klare på at disse bør heves, 

forteller Vasvik. 

Nå foreslår regjeringen igjen en 

styrking av bostøtten for barnefamilier 

ved å øke boutgiftstaket for 

husstander med flere medlemmer. 

– Tanken er god, men utslagene 

blir dessverre veldig små. Når det 

er sagt, deles det ut over 30 millioner 

i bostøtte årlig bare i Larvik, og 

det er klart at det er familier som 

virkelig nyter godt av det, sier Vasvik. 

Ifølge tall fra Husbanken er det 

fremdeles en god del husstander 

som har krav på penger, men som 

ikke mottar bostøtte. 

– Jeg føler at vi har vært flinke til 

å informere her i Larvik. I desember 

2010 var det ca 100 flere husstander 

som mottok bostøtte enn i 

samme måned i 2008, sier Vasvik. 

Inntektsgrensene for en husstand 

på to personer er en total 

bruttoinntekt på ca 200.000 kroner. 

Deretter øker det med ca 

20.000 i året for hvert husstandsmedlem. 

I tillegg settes det en øvre 

grense for boutgifter på ca 5.000 

kroner i måneden. Utgifter ut over 

dette, tas det ikke hensyn til. 

– Det er ikke mange barnefamilier 

som bor for dette beløpet i måneden. 

Begrensningene i ordningen 

viser seg i flere tilfeller å slå 

annerledes ut enn det som er beregnet, 

sier Vasvik, som likevel 

oppfordrer folk til å ta kontakt 

med boligkontoret dersom de er i 

tvil om de kan ha rett til støtte. 

Husbanken betaler ut helt ned 

til 300 kroner i månedlig støtte. 

– Det er bare å spørre oss.Vi vil 

fortsette å informere både på eldresenter 

og i pensjonistgrupper, samtidig 

som vi skal jobbe for å heve 

inntekstgrensene for støtte, avslutter 

Vasvik. 

Stine Indahl

Onsdag 12. januar 2011 

Byavisa 

3 

Larviksbedrifter 

kan søke om 

statlige midler 

Bedrifter i Larvik kan nå søke 

om statlige kursmidler i 

grunnleggende lesing, skriving, 

regning og data på norske 

arbeidsplasser i år. 

Søknadsfrist er 21. januar. 

81 millioner statlige kroner 

skal deles ut til kurs 

Program for basiskompetanse 

i arbeidslivet (BKA) har siden 

2006 delt ut nær 200 millioner 

kroner til kompetansehevende 

kurs på arbeidsplassen. 

I år skal hele 81 millioner kroner 

deles ut. Både private og 

offentlige virksomheter kan 

søke. 204 opplæringsprosjekter 

fikk støtte fra BKA i 2010. 

13 prosjekter fra Vestfold fikk 

til sammen ca. 6,8 millioner 

kroner til slike kurs. 

Marin Alpin startet opp i Stavern i 1989, og Per Myhrvoll og Lene Wirgenes er ikke i tvil om at den lokale forandringen er en viktig suksessfaktor. I tillegg 

til å følge produktet gjennom hele livssyklusen, etterstrebes en lokal arbeidsstokk. De fem selgerne som har arbeidssted utenfor fylkesgrensen, dagpendler 

til Oslo. (Foto: Stine Indahl) 

Lokal nettsatsing 

Marin Alpin i Stavern øker tilgjengeligheten også utenfor Norge 

Stavern-bedriften Marin Alpin er langt mer 

enn et sommerutsalg i Brunlanes. 150 forhandlere 

i Norge legger grunnlaget for en 

solid omsetning, og nå kan kundene også 

handle på nett. 

Med en omsetning på 55 millioner 

i 2010 og en stadig stigende 

etterspørsel på den nyetablerte 

nettbutikken, ser framtiden lys 

ut for bedriften som startet opp i 

Stavern i 1989. Som et supplement 

til det ordinære salget til 

forhandler og den veletablerte 

gave- og profileringsavdelingen, 

er nettbutikken nå oppe og står 

etter ett år med utvikling, tilpasning 

og testing. 

– Vi har laget en nettbutikk 

som skal være enkel og grei å forholde 

seg til, og hvor produktbildene 

taler seg selv, forteller Lene 

Wirgenes, som har vært ansvarlig 

for nysatsingen med lansering i 

fjor høst. 

Som seg hør og bør for en Stavern-bedrift 

har Marin Alpin 

tenkt lokalt da nettsiden skulle 

designes. Reklamestudioet Kern 

Design, med tilholdssted i Stavern, 

har stått for utformingen 

av moduler til nettbutikken. 

– Vi ønsker å tenke lokalt, noe 

som også gjenspeiler seg i hele 

driften av Marin Alpin - i alt fra 

design til logistikk, sier Per 

Myhrvoll. 

– Bortsett fra fem selgere som 

pendeler fram og tilbake fra 

Skøyen, sitter all kompetansen 

her på huset. Vi kommer ikke 

unna et showrom i Oslo, men 

best stabilitet i organisasjonen 

oppnår vi ved å ha hovedsete 

godt utenfor vepsebolet, legger 

han til. 

I 21 år har bedriften designet og 

utviklet de etter hvert så kjente 

Marin Alpin-klærne. Det er også 

den lokale forankringen som 

skiller bedriften fra mange av 

dens store konkurrenter i business-to-business 

markedet. Stadig 

flere velger å importere 

varene sine fra utlandet, men det 

apellerer ikke til Myhrvoll. 

– Vi har fortsatt et ønske om å 

følge det produktet vi selger 

gjennom hele livssyklusen fra 

idé, til produksjon og markedsføring 

til salg over disk, sier 

Myhrvoll. 

2011 skal brukes til å gjøre 

nettbutikken enda mer fristende 

og skape blest rundt Marin Alpins 

produkter. Blant annet har 

målrettet aktivitet på Facebook 

hatt en overraskende positiv effekt. 

– Fram til nå har vi kun brukt 

Facebook som kanal for å promotere 

den nye siden vår. Gjennom 

julekalender og små konkurranser 

har vi på svært kort tid fått 

mye oppmerksomhet på nett. 

Det er absolutt noe å bygge videre 

på framover, avslutter Lene 

Wirgnes og Per Myhrvoll. 

Stine Indahl 

For Lene Wirgenes og Marin Alpin er netthverdagen nettopp begynt. Nå 

starter jobben med å lansere vårens nyheter. 

Sivilforsvaret 

tester varsling 

i dag 

I dag gjennomfører Sivilforsvaret 

testing av varslingsanlegg 

i Larvik og i resten av 

landet. Over halvparten av befolkningen 

– de fleste i byer 

og tettsteder – vil kunne høre 

Sivilforsvarets tyfoner. Dette 

er den første av to varslingsprøver 

som gjennomføres rutinemessig 

to ganger i året. 

Ved denne varslingsprøven 

sendes signalet «Viktig melding 

– lytt på radio» kl. 1200. 

Kommunen med 

kalender for 

kildesortering 

Larvik kommune satser hardt 

på kildesortering, og i uke 52 

ble en egen kalender sendt ut 

til alle husstander. Denne kalenderen 

finner du også på 

kommunens hjemmesider. I 

kalenderen er det markert 

med symboler når avfallet 

hentes hos deg. Det gjør det 

enkelt å følge med på når for 

eksempel plastavfallssekken 

skal settes ut. Du finner også 

en sorteringsguide på de bakerste 

sidene, heter det på 

kommunens hjemmeside. 

Kart for ski-, 

sykkel- og tur 

løyper i Larvik 

Larviksdistriktet har mange 

turmuligheter hele året 

gjennom, ikke minst på ski i 

vinter. Larvik kommune har 

utarbeidet et kart til god 

hjelp for dem som vil finne 

seg en ny turløype. På sin 

hjemmeside www.larvik.komune.no 

oppfordrer de også 

beboerne til å komme med 

flere forslag og innspill. I det 

digitale kartet som du finner 

på kommunens hjemmeside, 

kan det søkes etter stedsnavn 

og løypenavn. 

Du kan velge vanlig kart eller 

flybilder som bakgrunn. 

Dersom du klikker på en skiløype 

kan du generere terrengprofil 

av løypetraseen. 

Det er også mulig å besiktige 

løypene i 3D før du legger ut 

på tur.

4 


Eventyrere i 

krigen 

De beskriver seg selv 

som idealistiske, rastløse, 

litt egoistiske og 

veldige takknemlige 

for å få oppleve Afghanistan 

fra innsiden. 

Siden mai i fjor 

har Knut Egel Hessevik 

og Arne Kristoffersen 

trent lokalt politi i 

det krigsherjede landet. 

En stor andel av afghansk politi kan verken lese eller skrive, men de har et 

stort ønske om å lære og er en svært takknemlig gruppe å holde kurs for. 

Også når gradestokken i teltet viser over 50 varmegrader. 

Politimennene Knut Egel Hessevik og Arne Kristoffersen karakteriserer året i Afghanista 

hjemme i Larvik. De tror de hjemme bekymrer seg mer enn de selv som hele tiden kjenne 

de hjemme. Alle kan selvfølgelig være uheldige, men vi er nok mindre utsatt enn det for e 

– For noen måneder tilbake skulle 

jeg holde et kurs for politiet i 

Kabul. I egne øyne var jeg godt 

forberedt og stilte med en skriftlig 

presentasjon på tre språk. Så 

oppdaget jeg at ingen kunne lese 

eller skrive, forteller politibetjent 

og Larvik-gutt Knut Egel Hessevik 

(34). 

Han tar en slurk av den rykende 

kaffen, og rister svakt på 

hodet over egen uvitenhet. 

– Det var sikkert 50 grader inne 

i teltet og hele opplegget mitt falt 

i grus. Selvfølgelig var det jeg som 

ikke hadde gjort jobben min. Jeg 

skulle forhørt meg om lese- og 

skriveferdighetene i forkant, legger 

han til. 

Da var det bare å kaste seg 

rundt. Kurset ble gjennomført i 

en litt annen form enn først planlagt, 

og Hessevik var en verdifull 

erfaring rikere. 

– Det handler om lokalkunnskap. 

Vår hovedoppgave i Afghanistan 

er å trene opp politiet til å 

klare seg selv og å utdanne lokale 

instruktører som etter hvert kan 

overta den jobben vi har i dag. For 

og lykkes må vi hele tida knytte til 

oss kunnskap fra lokalbefolkningen. 

I mai i fjor tok Hessevik og politikollega 

Arne Kristoffersen (52) 

farvel med jobb, venner og familie 

i Larvik. I ett år må de hjemme 

gruble over hvordan deres kjæreste 

har det i landet som har vært 

preget av krig de siste 30 årene. 

Da er oppdraget over. For denne 

gang. 

– Kona mi sa faktisk ja før meg. 

Jeg har en fantastisk forståelsesfull 

kone som lar meg få oppleve 

slike utenlandsopphold gang på 

gang. Jeg får et spennende og fantastisk 

år ute, mens familien får 

ett helt år med ekstra belastning. 

Det er klart jeg tenker på det, sier 

Kristoffersen. 

Han har kone, fire barn og har 

jobbet ved Larvik politistasjon 

siden 1981. Tidligere har politimannen 

tjenestegjort i Bosnia og 

Liberia, og 52-åringen innrømmer 

at han trenger inspirasjonen 

utenfra for å bevare motivasjonen. 

– To av barna mine går fremdeles 

på barneskolen og de savner 

selvfølgelig pappa’n sin når jeg er 

borte. Samtidig er det ikke noe 

unikt i å jobbe ute slik som jeg 

gjør. Det er mange som har arbeidsplass 

utenfor kommunegrensene 

og som er borte 

hjemmefra over lengre perioder, 

sier Kristoffersen. 

– Det bunner vel i at jeg har 

behov for variasjon. Ved å jobbe 

med kolleger fra andre land, får 

jeg muligheten til å ta med meg 

viktig lærdom og inspirasjon til- 

Knut Egel Hessevik besøker bokhandleren i Kabul på en rolig dag i den afghanske hovedstaden. 

(Foto: Privat) 

Barn som tigger er en del av hverdagen i Kabul, men gjør like sterkt inntrykk på politifolkene 

hver eneste gang. (Foto: Knut Egel Hessevik)



5 

som et litt egoistisk pusterom, men legger ikke skjul på at de savner venner og familie 

r situasjonen på kroppen. – All mediedekningen fra Afghanistan gjør selvfølgelig noe med 

ksempel forsvaret er, sier de to. (Foto: Stine Indahl) 

bake. Jeg mener at skylappene 

våre må bort for at vi skal innse at 

den norske måten å gjøre ting på 

ikke alltid er den beste, legger 

han til. 

På juleferie hjemme i Larvik får 

både Kristoffersen og Hessevik 

tid til å reflektere over de syv månedene 

som har gått. Kontrasten 

til julegater og fråtsing i mat, klarer 

de ikke å karakterisere på 

noen annen måte enn absurd. 

– Hvordan har overgangen 

vært? 

– Jeg ser på meg selv som forholdsvis 

omstillingsdyktig, men 

da jeg kom hjem i desember sliten 

og syk og skulle begynne å handle 

julegaver, følte jeg meg som på en 

annen planet, forteller Hessevik, 

før Kristoffersen fyller inn: 

– Vi har det utrolig godt her 

hjemme, og etter min mening har 

vi som er friske ingenting å klage 

over. Hva så om toget er 12 minutter 

forsinket? I Afghanistan kan 

man vente flere dager på å få mat. 

– Og likevel vil du reise fra 

Norge og familien din? 

– Utryggheten blir annerledes 

når en først er der nede. Vi føler 

hele tiden situasjonen på kroppen. 

På den måten er det verre å 

sitte hjemme. Men de må bare 

stole på at jeg er fornuftig, og at vi 

alltid tar nødvendige forholdsregler. 

Hendelser som veibomben som 

tok livet av fire norske soldater i 

Meymaneh våren 2010, gjør det 

ikke lettere for venner og familie 

i Norge. De påvirkes naturlig nok 

av alt mediefokuset. 

– Hvordan oppleves en slik 

ulykke for dere som befant dere i 

samme område? 

– Sjefen for de militære i 

Meymaneh vår uttrykte det veldig 

godt da han sa at «vi har tid til 

å sørge, men vi har en jobb og 

gjøre». Det er sånn det må være 

når vi har den jobben vi har. Samtidig 

skal det sies om det reelle 

trusselbildet at vi i EUPOL (The 

European Union Police mission i 

Afghanistan) er mye mindre utsatt 

enn de operative styrkene til 

forsvaret forsvaret, nettopp fordi 

vi ikke er der ute hvor de opererer, 

sier Hessevik. 

Vel hjemme fra krigshandlinger 

og fattigdom vokter de seg 

fra å snakke for mye om krig og 

elendighet. Omstilling og tilpasning 

er stadig tilbakevendende 

tema. 

– Vi kan ikke melde oss ut av 

det norske samfunnet når vi er 

hjemme. Kona gir klar beskjed 

om at jeg må tilpasse meg. Det er 

så lett å oppføre seg som om en 

bare er hjemme på ferie, og dermed 

ødelegge alt av rutiner som 

familien har jobbet med i månedsvis, 

sier Kristoffersen ettertenksomt. 

Når han nå vender tilbake til 

Meymaneh er det for å fortsette 

det påbegynte arbeidet for å få politi, 

påtalemyndigheter, forsvarsadvokater 

og rettsapparatet til å 

samarbeide bedre. Det går sakte 

men sikkert framover. 

BY FAKTA 

EUPOL Afghanistan 

● Står for European Union Police Mission in Afghanistan. 

● Lansert av EU i 2007 med den hensikt å bidra til etablering av bærekraftig 

og effektivt politiarbeid i alle deler av Afghanistan. 

● Overvåker og rådgir også det afghanske innenriksdepartementet. 

● Knut Egel Hessevik og Arne Kristoffersen, begge fra Larvik, er stasjonert 

i Afghanistan fram til mai. 

Kollega Hessevik begynner 

også å se resultater av arbeidet i 

Kabul som utføres av EUPOL Afghanistan. 

Denne måneden starter 

det første kurset i et 

pilotprosjekt med familievold og 

seksualisert vold som tema. Kvinnenes 

rolle i et mannssterkt afghansk 

miljø har gjort veien fram 

mot kursstart til en møysommelig 

prosess bestående av svært 

mange aktører, mye lobbyvirksomhet 

og koordinering med 

etterforskere fra andre land. 

– Det afghanske samfunnet 

preges av at kvinnene er lært opp 

til at det er mannen som bestemmer. 

Dersom en ikke innfinner 

seg med det, vil det få konsekvenser. 

Ett hvert prosjekt som kan 

true dette sterke mannssamfunnet, 

vil møte motstand, og det har 

vi også gjort, sier Hessevik. 

34-åringen legger ikke skjul på 

at mange kameler er svelget på 

veien, men håper nå at grunnlaget 

er lagt for et langvarig prosjekt 

som er godt forankret i 

lokalbefolkningen, og som flere 

føler seg forpliktet til å følge opp 

i tida framover. 

– Vi kan egentlig mene hva vi 

vil om hvordan ting foregår. At 

det er håpløst hierarkisk og ofte 

utrolig tidkrevende å få på plass 

den aller minste godkjenning. 

Det handler likevel til syvende og 

sist om at det er vi som er på 

besøk. Vi er invitert av afghanske 

myndigheter, og vi må rett og 

slett gi slipp på den vestlige tankegangen 

og spørre afghanerne 

om hva de trenger. Er planen våre 

gjennomførbare? 

– Forandrer et slikt utenlandsopphold 

dere på noen måte? 

– Jeg har nok blitt mer bevisst 

på å bruke opp ting jeg har før jeg 

kaster det. For eksempel har jeg 

fremdeles ikke flatskjerm-TV. 

Hvis jeg ser bort fra at begynnelsen 

og slutten på tekstingen av 

og til faller bort, så fungerer den 

jo, smiler Kristoffersen. 

Kollega Hessevik, som til daglig 

jobber i vold- og sedelighetsavsnittet 

i Oslo politidistrikt, lar 

seg også farge av opplevelsene i 

Afghanistan. 

– Jobben min gjør at det skal 

mer til før en tragedie går inn på 

oss. Likevel må jeg si at jeg har fått 

en større forståelse for de menneskene 

som ønsker et bedre liv 

for seg og sine – for eksempel ved 

å flytte til Norge. Afghanerne 

lever daglig med en usikkerhet 

som er helt overveldende. 

Etter fredfylte uker hjemme i Larvik, 

er det med blandede følelser 

de to nå pakker kofferten for nye 

måneder med utenlandstjeneste. 

– Jeg har hele tiden vært mentalt 

forberedt på at jeg skal ned 

igjen, men jeg kjenner nå at det 

kunne vært godt med noen uker 

til hjemme. Samtidig er det sunt 

å føle på litt savn, og en blir veldig 

takknemlig for det en har 

hjemme, sier Hessevik. 

I midten av mai er året i Afghanistan 

unnagjort og politikollegene 

har to års karantene før 

neste utenlandsopphold kan bli 

aktuelt. Akkurat nå er både Kristoffersen 

og Hessevik enige om at 

det er greit. Helt til eventyrlysten 

og rastløsheten melder seg igjen. 

Stine Indahl 

Samarbeidet mellom norsk politi og det norske militæret i Afghanistan er godt og helt nødvendig. Her fra en sanitetsøvelse med det norske helikopterbidraget. (Foto: Knut Egel Hessevik)

6 


Nanset IFs hoppgruppe trener målbevisst i Brattlibakkene hver mandag og onsdag. Her er Anders Steinsholt Olsen i svevet. (Foto: Fred Isaksen) 

Høye svev på Nanset 

Så snart det er snø nok i Brattlibakkene spenner 

ungdommen i Nanset IFs hoppgruppe på seg 

skiene og tar sine luftige svev. 

– På den årlige hoppskolen har vi 

vært oppe i hele 18 ivrige skihoppere 

i alderen helt ned på femårstrinnet 

og opp til 15 år. Skihopping 

er fremdeles er populært, 

bare forholdene ligger til 

rette for det, kommenterer hjelpetrener 

i Nanset IFs hoppgruppe 

Geir Hagejordet. 

Mandag var det alt annet enn 

fristende forhold i Brattli. Den 

tunge snøen som lavet ned i løpet 

av helgen hadde satt preparingsmannskapet 

på harde prøver. 

– Vi er hele tiden avhengig av 

at en håndfull medhjelpere tar 

noen skikkelige tak i bakken. 

Uten dugnadsgjengen blir det 

ikke mye hopping, sier Hagejordet. 

På ukens første trening sørget 

snøforholdene for at det kun ble 

hopping i den minste bakken. 

Dermed tok flere av hopperne 

med seg skiene for å søke større 

utfordringer. 

– Våre ivrigste og litt eldre hoppere 

har tatt turen til bakken i 

Botne, der man kan få langt mer 

luft under skiene enn i Brattlibakken, 

forteller selve hoppgeneralen, 

Nicolai Johansen. 

At de litt større guttene har funnet 

ut at Brattli blir i minste laget, 

er en kjent sak. Nå søker de bakker 

helt opp mot 70 meter. 

– Med Robin Nalum i spissen 

oppsøker 8-10 Nanset-gutter bakker 

som har K-punkt helt opp til 

70 meter, hevder treneren, som 

selv har hoppet i de fleste av våre 

mest kjente bakker. 

Men i den minste hoppbakken 

står pjokken til Nicolai Johansen, 

Herman (7), og tripper utålmodig 

for å komme seg opp i stilaset for 

dagens første svev. 

– Er du ikke redd, da ? 

Herman rister hodet i raske 

vendinger fra høyre til venstre, 

eller omvendt, og det skulle på 

hoppspråket bli et opplagt nei. 

Før unge Johansen setter kursen 

mot toppen røper han at den 

store favoritten er Anders Jacobsen, 

men så er det slutt på tålmodigheten. 

Dagens første svev er 

kun minutter unna. 

Rolf Tanum 

BY FAKTA 

Skihopp i Norge 

● Regnes å ha oppstått i Morgedal i Telemark. 

● Den første kjente konkurransen ble avholdt i Trysil i 1862. 

● Opprinnelig inngikk hoppingen som en del av 4 km langrenn, og det ble 

ikke målt hopplengde. 

● I 1892 ble den årlige hoppkonkurransen flyttet fra Husebybakken til Holmenkollen 

i Oslo. 

● Først i 2009 ble det første offisielle VM-rennet for kvinner (senior) arrangert, 

og kvinnene fikk ikke hoppe i fjorårets OL i Vancouver. 

● Verdensrekorden for menn er på 239 meter og satt av Bjørn Einar Romøren 

i Planica i 2005. 

● Østerriske Daniela Iraschko satt verdensrekord for kvinner med 200 

meter i 2003. 

● Anette Sagen er den norske kvinnen som har hoppet lengst med sine 

174,5 meter i Vikersund i 2004. 

(Kilde: Wikipedia) 

Hoppskolens elever har tat oppstilling bak trenerne Geir Hagejordet og Nicolai 

Johansen. Fra venstre: Astrid Lovise Baarset, Sander Nilsen, Vegard 

Gustavsen, Ole Kristian Baarset, Ole Johan Anvik, Jonas Bakke, Sondre 

Aamot Sørensen, Herman Slåtta Johansen, Kristian Amundsen Høines og 

Andreas Lydersen. 

Hopptrener Nicolai Johansen «tørrtrener» 

med en av sine elever Kristian 

Amundsen Høines. 

Uten foreldrenes dugnadsånd ville det ikke blitt mye skihopping i Brattlibakken. 

Terje Nalum er i full fart med snøfreseren. (Foto: Rolf Tanum)



7 

Pensjonistenes 

vidunderlige hjelpere 

På det meste lempes 

100 vedsekker ut fra 

Snekkern på Borgejordet 

hver uke. Pensjonistene 

får veden 

levert på døra, og sørger 

for varme gjennom 

hele vinteren. 

Det er ingenting å si på produksjonstempoet 

når brukerne på 

AoK Snekkern gyver løs på nok en 

leveranse med trepaller. Etterspørselen 

av ved øker i takt med 

kvikksølvets fall på gradestokken. 

Nå produseres det mellom 

60 og 100 vedsekker i uka på Borgerjordet. 

– Vedkappingen er egentlig en 

ekstrajobb vi tar på oss i vintersesongen, 

forteller avdelingsleder 

Øivind Fjeldstad ved avdeling for 

aktivisering og kvalifisering 

(AoK) i Larvik kommune. 

Det er Pensjonisters og Uføres 

Service Sentral (PUSS) som tar 

imot vedbestillingene, og gangen 

i produksjonen er like enkel som 

den er genial. Det hele starter 

med miljøgruppa som utrettelig 

er på farta for å holde byen rein 

for søppel. Pallene de tar med seg 

på turen leveres på Borgerjordet, 

der brukerne på Snekkern venter 

med saga. 

– Dette er en klassisk «vinnvinn-situasjon» 

for alle. Butikkene 

slipper å betale for å kvitte 

seg med paller som skal destrueres, 

og brukerne våre får en meningsfylt 

hverdag, sier Fjeldstad. 

Og blant vinnerne befinner 

også i aller høyeste grad pensjonister 

og uføre seg, som får anledning 

til å sikre seg ti sekker 

brensel til den symbolske sum av 

150 kroner. 

– Gjengen vår blir veldig godt 

mottatt, og får mange velfortjente 

klapp på skulderen, sier 

Fjeldstad. 

På Borgerjordet begynner dagens 

sekker å bli ferdig pakket og stablet, 

og miljøgruppa er på vei inn 

med varebil og tomt bagasjerom. 

Resolutt bæres ti sekker ut i den 

ventende bilen, som straks setter 

Roger Stalsberg stabler sekkene klar til miljøgruppa som er rett rundt hjørnet for å kjøre veden ut til pensjonister og uføre. (Foto: Stine Indahl) 

kursen mot leveringsadressen på 

Dreng. 

– Åh, er det på toppen av den 

veldig lange trappa? Må vi bære 

helt opp? spør Geir Larsen, og får 

bekreftende svar på begge spørsmål. 

Bæring helt opp og helt inn, er 

nemlig en del av servicen som 

vedkjøperne setter så umåtelig 

stor pris på. 

– Helt nydelig. Det kan ikke bli 

bedre enn dette, smiler May Jorunn 

Heyn, og konstaterer fornøyd 

at sekk etter sekk plasseres 

på verandaen rett ved inngangsdøra. 

– Hva syns du om at miljøgruppa 

i kommunen nå også leverer 

ved på døra? 

– Jeg har ikke tall på hvor 

mange ganger de har vært her, og 

jeg syns det er helt topp. Nå har 

jeg ved nok for en stund framover, 

sier Heyn, og titter utover 

raden med sekker. 

Det var i fjor AoK startet med salg 

og utkjøring av ved. Allerede 

midtveis i desember hadde salget 

passert hele fjorårssesongen. Da 

stoppet salget på 750 vedsekker. 

– Vi merker helt klart en økt 

etterspørsel i år. Slik det ser ut nå, 

er imidlertid mellom seks og ti 

kunder i uka det maksimale av 

hva vi har kapasitet til, sier Fjeldstad. 

Trepallene kommer uansett 

jevnt og trutt. Etter besøket på 

Dreng, ser miljøgruppa ingen 

grunn til å dra rett tilbake til Borgerjordet. 

Det går ikke an å 

komme hjem med tomt bagasjerom. 

– Vi tar en tur innom Øya, sier 

trekløveret i baksetet. 

Og riktig nok: Foran Rema 

1000 finner de stabelen med de 

verdifulle pallene. Dermed blir 

det mer arbeid for både Snekkern 

og miljøgruppa på Borgerjordet. 

Og ikke minst flere fornøyde pensjonister. 

Men først er det lunsj! 

Stine Indahl 

Årlig produseres 15 tonn med tennbriketter på Borgejordet takket være Tom 

Carlsen, Anita Gjone og resten av gjengen på AoK Snekkern. 

Nye paller har kommet fra miljøgruppens rydderunde og Jonas 

Sørlle Jørgensen og Rolf Fredriksen har travle dager ved saga. 

Bilen er fullastet med ved og Merete Strømnes kan sette kursen 

mot Dreng og levering til en av sine faste kunder. 

De mange trappene ble forsert uten problemer. Tormod Kravik 

Østensen leder an.

8 


Pai med purreløk, 

skinke og potet 

Paier kan varieres i 

mange retninger, og smaker 

like godt varm som 

kald. aien vi har laget her 

kan med enkelhet gjøres 

om til en ren vegetarpai 

ved å fjerne skinka, men 

tilsett da gjerne andre 

grønnsaker i stedet. Server 

også gjerne med en 

grønn salat og litt god 

dressing til. 

NOE DU LURER PÅ? 

Når og hvorfor bruker du varmluft på stekeovnen? 

Kokkens svar: Ved å bruke varmluft oppnår du en 

jevn varme i hele ovnen. Der hvor det er deiger eller andre 

ting som skal bli sprø i skorpa som stekes, gir bruk av varmluft 

en fordel. Ovnen tørker da ut på en bedre måte enn ved 

bruk av stille varme. Har du ikke en varmluftsovn, må temperaturen 

i denne oppskriften oppjusteres til 210 grader. 

Må du ikke smøre formen for å unngå at deigen 

setter seg fast ved steking? 

Kokkens svar: Når du jobber med butterdeig, har 

den et så stort innhold av smør i seg at smøring av 

formen blir overflødig. Ved de aller fleste andre tilfeller er 

det en stor fordel og oftest et must at formen 

smøres. 

Tips 

NB! Butterdeig inneholder mye smør. Når du kjevler ut deigen 

er det derfor viktig å bruke godt med mel på benken, 

samtidig som du fordeler melet jevnt utover. På den måten 

blir deigen jevn og slett, og du unngår at den fester seg til 

benken eller kjevla. 

SMAKER 

Odd Ivar Solvold 

er norges mestvinnende kokk 

og var i en rekke år knyttet til 

kokkelandslaget. Etter et års pause 

han han åpnet SMAK Brasseri-Café 

og vinbar. Oppskrifter og tips i 

denne serien er hentet fra hans bok 

UNG SMAK, som er en del av hans 

Foodcamp-prosjekt. Les mer på 

nettsidene 

www.foodcamp.no og smak.no 

DU TRENGER 

Deig 

200 g butterdeig, frossen 

Litt mel til utkjevling 

– 

Fyll 

1 ss godt smør 

1 gul løk, finkuttet 

1 purreløk i fine skiver 

200 g kokt skinke i biter 

200 g kokte poteter, i skiver à 5 mm 

100 g Jarlsbergost, reven 

2 dl helmelk 

1 ss rømme 

3 egg, sammenvispede 

Salt og kvernet sort pepper 

––––––– 

8 reddiker i tynne skiver 

1 ss gressløk, grovkuttet 

SLIK GJØR DU 

● Ta ut butterdeigen til tining. 

● Hvis du ikke har kokte, kalde poteter 

tilgjengelig, så kok potetene og la 

de deretter bli kalde. 

● Forvarm stekeovnen til 190 grader, 

varmluft. 

● Kjevl ut butterdeigen til 2mm tykkelse. 

● Kle deigen på innsiden av en lav ildfast 

form som er ca. 2 cm høy og har 

en diameter på ca. 20 cm. Dersom du 

ikke har en form av denne 

typen, kan du alternativ kle deigen i en 

teflonbelagt stekepanne. 

––––––– 

● Smelt smøret i kjele. 

● Ha i løk og surr i 5 minutter på middels 

temperatur til løken blir myk. 

● Tilsett purreløk og surr videre i 2–3 

minutter. 

● Tilsett skinke og kokte poteter. 

● Trekk hele kjelen til side og bland 

inn ost, melk, rømme og sammenvispede 

egg. 

● Smak til med salt og pepper. Fyll alt 

sammen i formen. 

● Plasser formen midt i stekeovnen og 

stek i 30–35 minutter. 

● Ta ut og avkjøl til middels temperatur 

før den serveres. 

● Ved servering strøs tynne skiver av 

reddik og gressløk over. 

Butterdeigen må tines før den kjevles ut til 2 mm tykkelse.



9 

Ta deg tid til 

påfyll på nyåret! 

Et fleksibelt tilbud innen kurs 

og studier gir deg mange 

valgmuligheter 

Kombiner familie, jobb og 

kurs eller studier slik det 

passer deg! 

Vi kan tilby et bredt spekter av kurs og 

studier, alt fra fritidskurs som språk og 

data til fullverdige høyskole- og universitetsstudier 

på en rekke områder. De 

fleste av våre studietilbud er organisert 

som deltidstilbud med undervisning på 

kveldstid eller helger, slik at de er 

enkle å kombinere med jobb. 

Vi tilbyr også kurs på dagtid for både 

privatpersoner og bedrifter. 

FÅ DEN NYE KURSGUIDEN HJEM 

I POSTEN I JANUAR! 

Send kurs til 2012 

Det koster deg kun en SMS! 

Katalogen finner du også på www.fubvt.no 

Larvik tlf.33 13 86 00 

Sandefjord tlf 33 42 78 20 

e-post: larvik@fubvt.no 

www.fubvt.no

10 


Sjarm 

året rundt 

Turistene har for lengst dratt hjem, og snøen har lagt seg ved Brunlanes-kysten. 

Gunnar Berven lar seg som vanlig ikke stoppe av minusgrader, men har tatt 

med seg kameraet til Helgeroa og viser tettstedet i vinterdrakt. Samtidig mimrer 

fotografen fra den gang gradestokken viste adskillig flere varmegrader. 

I Helgeroa er det i dag ca 1.200 fastboende, 

fordelt på nærmere 500 husstander. 

På sommerstid fylles 

campingplasser og serveringssteder 

opp med turister og folketallet dobles. 

– Sommeren har sin sjarm med fulle 

strender og campingplasser og alt som 

skjer på brygga. Da er det liv og røre og 

alt er sånn er vi vant til å ha det her, sier 

Helgeroa-patriot Knut Rimstad. 

65-åringen er født og oppvokst i Helgeroa. 

Med kun ti år borte i løpet av 

hele sitt liv, har stedets årsrytme blitt 

hans egen. 

– Fra et yrende folkeliv i sommermånedene, 

trekkes rullgardinen ned i 

midten av august. Da er det bom stopp, 

forteller Rimstad. 

Mens høst går over i vinter og de 

siste båtene trekkes på land, går stedet 

inn i dvale fram til isen legger seg og isfisket 

kan begynne. 

– Og før en vet ordet av det kommer 

påsken igjen, og folk begynner å klargjøre 

båtene for en ny sesong på sjøen, 

sier Rimstad som holder våren som sin 

favoritt blant årstidene. 

– Våren er en fantastisk årstid, og 

Helgeroa er et flott utgangspunkt for 

mange fine turer ut mot Mølen. Samtidig 

har en muligheten til å ta seg en 

matbit enten i forkant eller etterkant 

av utflukten, tipser han. 

Sakte men sikkert fylles campingplassene 

på nytt med etter hvert kjente 

ansikter. 

– Det er ikke mange vogner på camingplassene 

som flyttes fra år til år. 

Folk kommer tilbake til Helgeroa, og 

jeg forstår godt hvorfor, sier Rimstad. 

Stine Indahl 

BLIKK FRA BERVEN 

Gunnar Berven 

er mannen bak Gunnars Verksted 

og Cinema Fantasia på 

Berven gård. I tillegg til å ta imot 

alt fra firmaer på teambuilding til 

Thomas og Harald fra Camp 

Senkveld, er Gunnar Berven en 

lidenskapelig fotograf. I vår fotoserie 

vil Berven i ukene framover 

vise en rekke blinkskudd fra 

Brunlanes-kysten. 

Helgeroa er fint både sommer og vinter. Takket væ 

Helgeroa er kjent for fine solnedganger. Kombinert med Bjørn Eidsvåg fra 

scenen, blir sommerkvelden fullkommen. 

På turen fra Tvedalen til Helgeroa byr Barkvik på mange idylliske motiver. 

Passasjerbåten Ragnøy lar seg ikke stoppe av is, og går jevnt og trutt mellom Arøya og Helgeroa. Båten fra 1968 har plass til 25 pa 

året rundt.



11 

re effektiv snørydding på Holhjem airport ble det mulig for Erling Thorkildsen å lette med sin Cessna 150. Dermed fikk Gunnar Berven mulighet til å forevige et snørikt Helgeroa. 

På en iskald dag kan en lett tenke seg at reketråleren og fiskeskøyta ønsker 

seg til varmere tider. 

– Tromsøpalme med rimfrost er en fin skue. Bare om å gjøre å få tatt bilde før 

sola kommer, sier Berven. 

sasjerer og går stort sett 

Snøfreserne har travle dager når snøen laver ned i store mengder som den 

har gjort den siste tiden. 

Utsikt fra Meny-butikken på Søndersrød. På en klardag som denne kan en 

se helt til Lifjell i Telemark.

12 


Møller Bil Larvik og daglig leder Endre Nordbø har flere spennende nylanseringer i 2011. Blant annet nyheten Volkswagen Amarok - en pick-up Nordbø regner med vil falle i smak i både Larvik og 

Lardal. (Foto: Stine Indahl) 

Topper salgsstatistikken 

Volkswagen Golf og Nissan Qashqai er Larvik-folks store favoritter i 2010 

I fjor økte Møller Bil Larvik nybilsalget med 60 

prosent. Med splitter nytt showrom og flere 

nylanseringer, ser også 2011 lyst ut for forhandleren 

på Elveveien. 

Av i alt 1.247 solgte nye personbiler 

i Larvik i 2010 er 218 en Volkswagen. 

Økningen på 60 prosent 

fra året før gjorde at Volkswagen 

passerte konkurrenten Toyota i 

antall solgte biler i fjor og troner 

nå alene på listetoppen. 

– Den store økningen skyldes 

blant annet at Larvik-folk er veldig 

glade i Golf. Bare fra 2009 til 

2010 økte Golf-salget fra 56 til 104 

biler. Det gjør store utslag på statistikken, 

sier daglig leder Endre 

Nordbø i Møller Bil Larvik. 

I august i fjor flyttet Møller Bil 

inn i nye lokaler på Elveveien. 

Med et drøye 1.000 kvadratmeter 

stort showrom er forhandleren 

den første i Norge til å ta i bruk 

Volkswagens nye minimalistiske 

utstillingskonsept. Og i 2011 

mener Nordbø at det er ekstra 

mye å vise fram. 

På lanseringslisten for det kommende 

året står modellene Amarok, 

Jetta, Golf Cabriolet, Beetle 

og Passat. Samtidig lanseres den 

populære Tiguanen med en real 

ansiktsløfting. 

– Det er alltid spennende med 

nye modeller, men i år er jeg nok 

aller mest spent på vår nye Amarok, 

som er en pickup jeg tror vil 

falle i smak både i Larvik og Lardal, 

forteller Nordbø. 

Den miljøvennlige småbarnsfamilien 

kan også glede seg over 

at utslippene fra den nye Passaten 

er redusert ytterligere. 

– Jeg mener at vi har kommet 

ned på et utslippsnivå som er 

– Passaten blir stadig mer miljøvennlig, sier Endre Nordbø i Møller Bil Larvik. 

svært respektabelt for en stor familiebil. 

I tillegg framstår også 

utseende som nyere og friskere, 

oppsummerer Nordbø. 

På salgsstatistikken fra Opplysningsrådet 

for Veitrafikken (OFV) 

følger Nissan Qashqai på en presentabel 

andreplass med 92 solgte 

eksemplarer i 2010. Økningen fra 

41 solgte i 2009 tilsvarer en økning 

på 124 prosent. 

– Qashqaien har rett og slett 

vært en kjempesuksess fra første 

dag. Modellen har truffet absolutt 

alle - fra 18-åringer som akkurat 

har fått sertifikat til 

småbarnsfamiler og eldre som 

ønsker å sitte høyt, sier daglig 

leder Tom Solum ved Solum Bil. 

– Hva syns du om en andreplass 

på statistikken, kun slått av 

Golfen? 

– Det må være første gang Nissan 

er så høyt opp, både her i Larvik 

og på landsbasis. Tallene er 

bare helt fantastiske, sier Solum, 

og lover å holde trykket oppe også 

gjennom 2011. 

– Vi lanserer Qashqaiens lillebror 

Juke, som er en rimeligere og 

mer bypreget bil. I tillegg kommer 

den elektriske Nissan Leaf 

med en kjørelengde på 180 kilometer. 

Vi skal gjøre alt for å utfordre 

Volkswagen dette året, 

avslutter Tom Solum. 

Stine Indahl



13 

Fokus på familien 

Da ekteparet Skarpeid fikk tilbud om parkurset 

«Godt samliv» var de ikke i tvil. – Vi 

ønsker rett og slett ikke å bli endel av 

skilsmissestatistikken, sier de to. 

Kurset arrangeres i regi av familiesentrene 

i Larvik kommune, og 

hensikten er å gi støtte og inspirasjon 

til nybakte foreldre i en periode 

med store forandringer og 

utfordinger i hverdagen. 

– Vi valgte å delta av den enkle 

grunn at vi har lyst til å holde 

sammen. Gjennom kurset ble vi 

mer bevisst på hvordan vi kan 

unngå de ulike farene som det er 

lett å gå i som ferske småbarnsforeldre, 

sier Jan Petter Skarpeid. 

Sammen med kona Charlotte 

Skarpeid, har den opprinnelige 

dramenseren datteren Isabelle (1). 

Ekteparet har nå bosett seg i Larvik 

etter ti år i Oslo. 

– Selv om Charlottte er fra Larvik 

er det lenge siden hun har 

bodd her. Derfor hadde vi også et 

håp om å møte noen foreldre på 

kurset som er i samme situasjon 

som oss, forteller Jan Petter. 

Både han og Charlotte er overrasket 

over at så få valgte å møte 

opp på kurset. Fire par første 

kursdag ble redusert til to den påfølgende 

kvelden. 

– Jeg tror at endel par mener at 

kurset er unødvendig fordi de de 

ikke har problemer i forholdet. 

Men hele poenget med kurset er 

jo å lære seg hvordan en kan 

unngå problemer i framtiden, sier 

Charlotte, som uten tvil anbefaler 

kurskveldene videre til venner og 

bekjente. 

For på tross av til tider svakt oppmøte, 

satser familiesentrene på en 

ny kursrunde i 2011. 

– Vi starter med et kurs i iFokus’ 

lokaler på Elveveien to lørdager 

i februar. I mars arrangeres det 

samme kurset på Vollen familiesenter, 

sier kursholder Berit Vaagland 

i Larvik kommune. 

Hun forteller om svingninger i 

antall påmeldte, men overveldende 

positive tilbakemeldinger i 

løpet av de seks årene kursene har 

blitt arrangert i kommunen. 

– Noen forbinder nok fortsatt 

slike kurs med at en har det problematisk, 

men det er på ingen 

måte terapi vi tilbyr. «Godt samliv» 

er et forebyggende tiltak som 

skal gi inspirasjon til å få det enda 

litt bedre i forholdet, sier Vaagland. 

For Larvik kommune er kursene 

et uttalt satsningsområde, og 

Vaagland håper på mange og engasjerte 

par på samlingene i februar 

og mars. 

Stine Indahl 

I Larvik bor 30 prosent av alle 

barn under 18 uten begge foreldrene. 

Dette er fem prosent høyere 

enn landsgjennomsnittet. Ut 

over dette viser ferske tall fra Statistisk 

sentralbyrå (SSB) at av totalt 

9.053 Larvik-barn, lever 5.024 

av dem sammen med gifte foreldre. 

En stadig økende andel samboerskap 

er mye av årsaken til tallene 

ovenfor. 14,6 prosent av barn 

i Larvik har foreldre som er samboere. 

Når mor og far først beslutter å 

flytte fra hverandre ender de aller 

fleste med å bo sammen med mor 

– 1.528 barn i Larvik kommune. 

Det utgjør 16,9 prosent, mot 14,6 

prosent i hele Norge. 

BY FAKTA 

Godt samliv 

● Gratis kurs for nybakte foreldre i 

regi av familiesentrene. 

● Er et forebyggende kurs som 

skal gi støtte og inspirasjon i en 

periode med store forandringer 

og utfordringer. 

● Har vært et satsningsområde i 

Larvik kommune siden oppstarten 

i 2004. 

● Nye kurs vinter/vår 2011 er 12. 

og 19. februar og 22. og 29. 

mars. 

● Påmelding til begge kurs kan 

gjøres på familiesentrene. 

Mange flytter fra hverandre 

Når da også 8,3 prosent bor 

sammen med mor og stefar, blir 

det ikke mange barn igjen som 

bor med far. Nærmere bestemt 3,3 

prosent av barna med adresse i 

Larvik. Til sist lever 134 barn, 1,5 

prosent, sammen med far og stemor. 

Yngve Johnsen 

Gjennom kurset «Godt samliv» fikk ekteparet Charlotte og Jan Petter Skarpeid gode verktøy til bruk i hverdagen som småbarnsforeldre. (Foto: Stine Indahl)

14 


Over: Slik fikk ØP’s lesere den første 

meddelelsen om krigen. 

Til høyre: I april 1940 kom krigen til 

Torget og Norge. Tidlig om morgenen 

9. april begynte de første engstelige å 

stille seg i kø utenfor Larvik Sparebank 

for å ta ut pengene sine. I dagene som 

fulgte skriver Østlands-Posten om regelrett 

run på bankene. 

FØR OG NÅ 

Per Nyhus 

I tiden framover vil Byavisa 

bringe smakebiter fra Per Nyhus’ 

og Østlands-Postens populære 

bokserie «Larvik før og nå». Utdragene 

serveres som bilderike 

temaartikler, der et ledende 

prinsipp består i å knytte sammen 

historiske og nyere bilder. 

På den måten får man i det lange 

løp en iøynefallende dokumentasjon 

på hvordan byen har endret 

seg gjennom tidene. Man blir 

rett og slett en bedre Larvikkjenner 

og blant annet en bedre 

guide for sine gjester! 

Snart strømmet tungt bevæpnede 

tyske soldater i tusentall 

gjennom byen på vei 

til sine bestemmelsessteder. 

Troppen til venstre passerer 

Ferd. Nordahls jernvareforretning 

som er «sikret» med 

limpapir mot lufttrykket fra 

eventuelle bomber. Bildene 

under er tatt i nedre del av 

Torget. Det til høyre viser 

også litt av Haralds gate.



15 

Noen torgscener fra krigens tid. SS-bataljonen på bildet 

over hadde nytt «freden» i Larvik ett år, da den skulle sendes 

nordover til den virkelige krigen 10. april 1941. Oppbruddet 

ble markert med denne sermonien på Torget. En 

tid senere omkom over hundre av disse soldatene i en 

skipsbrann under transport til Kirkenes. Til venstre: Norske 

privatbiler rekvireres til tysk militært bruk. Legg merke 

til generatorene på noen av bilene. 

Over: Et tysk musikkorps har tatt oppstilling foran Diriks bauta for å 

underholde med taktfast tysk militærmusikk. Men det var visst ikke 

mange som lot seg underholde. På bildet til venstre er to tyske offiserer 

med sine adjutanter på vei forbi det folketomme Torget, trolig med kurs 

for Farris Bad, der blant annet stabskvarteret for kystfortene holdt til. 

Disse bildene er tatt i smug fra Narvesenkiosken av Mabel Gabrielsen. 

(Disse utdragene er hentet fra bind 1 side 154-156)

16 

BYAVISA Onsdag 12. januar 2011 

SUPERSALG 

inntil 

÷70% 

D u n s p e s i a l i s t e n

Onsdag 12. januar 2011 BYAVISA 17 

Amfi – Norges største senterfamilie 

SALGET 

FORTSETTER! 

ÅPENT TIL KL. 20.00 

AMFI Larvik 

– Larviks flotteste 

kjøpesenter 

Åpent: 09-20 • Vinmonopolet: man-tors: 10-18• fre: 09-18 • lør 09-15 • amfi.no

18 


TREN DEG GLAD PÅ SPENST OG FÅ ET BEDRE OG «LETTERE» LIV 

GARANTERT FORNØYD! 

Redd for å binde deg? GRIP SJANSEN! 

Prøv oss for 

299,- 

* 

ut 

februar 

Max 200 pr. senter. 

NB. Om du ikke ønsker å fortsette treningen etter februar, må du si opp kontrakten din innen 11.02.2011. 

*Forutsetter tegning av 12 mnd privat avtale med AvtaleGiro.Hvis ikke medlemskapet sies opp innen 11.02, gjelder 12 mnd.bindende privatavtale med veil. priser. 

Mnd.pris variere fra senter til senter 

Spenst Livsstil 

NED I VEKT 

GARANTERT FORNØYD! 

Vi har programmer som passer alle. 

Meld deg på NÅ. 

Oppstart januar! Tlf. 926 96 859/33 13 05 00 

Meld deg inn hvor du vil –tren hvor du vil! 

VELKOMMEN TIL: 

SPENST LANGESTRAND 

Stavernsvn. 2, 3264 LARVIK 

Tlf. 33 13 05 00 

SPENST TORSTRAND 

Ryes gate 28, 3263 Larvik 

Tlf: 33 14 16 00 

SPENST ARENA 

Hoffs Gate 6, 3262 LARVIK 

Tlf. 94 88 12 75


Alt du trenger til en flott vinteropplevelse 

Fischer 

Skipakke jr. 

Før 2200,- 

Nå1400,- 

Fischer 

Turskipakke sr. 

Før 2900,- 

Nå1900,- 

Fischer 

Skipakke barn 

Før 2000,- 

Nå1300,- 

Twin Tip jr. 

ski + binding 

Kunstløpskøyter 

nyslipt 

Fra300,- 

Fra1900,- 

Hockeyskøyter 

nyslipt 

Fra400,- 

STRIKKET 

ULLGENSER 

Kun 

500,- 

Fischer Turtreningsskipakke 

sr. 

Før 4400,- 

3300,- 

Nå 

ALLE SKI ER GLIDET! 

Sorel vinterstøvler 

Snowboardpakke 

2500,- 

Fra 

Alpinskipakke sr. 

Fra3500,- 

Vi fører støvler fra: 

• DALBELLO 

• ATOMIC 

• NORDICA 

• SALOMON 

Vi har nikkers, 

nikkersstrømper, m.m. 

Damesko 

m/pigger 

Nyhet! 

Vårens treningstøy fra 

NIKE 

har kommet! 

MARKA/SKIDRESS 

Dame/herre 

Kun 

950,- 

Fra 

ANORAKKER 

Dame/herre 

ASS. JAKKER 

800,- 

800,- 

ASS. 

TRENINGSTØY 

÷30% 

HUSK: 

Vi har slipemaskin! 

Olavsgate 3 - Larvik 

ÅPNINGSTIDER: Man. - fre 09.00 - 17.00 • Torsdag 09.00 - 18.00 • Lørdag 09.00 - 15.00

20 


Neste utgave 

av Byavisa 

kommer onsdag 

26. januar 

For tips ta kontakt med Stine Indahl, 

tlf. 970 92 788 

eller epost: stine.indahl@op.no


SALG 

hos Jannes! 

Dame - herre 

og barnetøy 

Åpent 10-17 • Lørdag 10-15 

Dronningensgt. 2, Stavern • Tlf. 33 19 96 94 

HUSK 

12-16 

SØNDAGS- 

ÅPENT!

22 

BYAVISA Onsdag 12. januar 2011



23 

Vinn Flax-lodd 

1. premie: 10 lodd. 

2. premie: 5 lodd. 

Leveringsfristen er mandag 

kl. 09.00 

Merk konvolutten 

«Kryssord» 

BYAVISA 

Postboks 5, Fritzøe Brygge 

3285 LARVIK 

Navn: 

.......................................................... 

Adresse: 

.......................................................... 

.........................................................

24 


Bøkko under årets EM på skøyter? 

10. Hvem var siste nordmann som vant den 

tysk/østerriske hoppuka, og når var det? 

NÅR SKJEDDE DET? 

1. I hvilket år byttet Oslo navn til Christiania 

etter Kong Christian IV? 

QUIZ 

Huseby & Rønneberg 

Quizgutta Paul Anders Huseby og Olav Rønneberg 

varmer opp til den tradisjonelle torsdagsquizen 

på Bølgen med 30 spørsmål om 

uka som gikk og andre spesielt utvalgte kategorier 

i Byavisa. 

SIST UKE 

1. Hvem er ny hovedtrener i LHK? 

8. Hvilken kjent fotograf har tatt bildene som 

henger i barområdet på Farris Bad? 

9. Hva ble sluttresultatet i håndballkampen 

mellom Byåsen og LHK på søndag? 

10. Hvilket legendarisk britisk band, som har 

huset gitaristene Eric Clapton, Jeff Beck og 

Jimmy Page, gjester Larvik Gitarfestival i helgen? 

3. Hvilke tre priser fikk Thor Hushovd under 

årets idrettsgalla? 

4. Hvem vant prisen som Årets kvinnlige utøver? 

5. Hvem blir kaldt «foppa»? 

6. For hvilket lag spiller Kristian Kjelling håndball? 

2. I hvilket år byttet Kristiania navn til Oslo? 

3. På hvilken dato falt muren? 

4. I hvilket år ble Gro Harlem Brundtland 

statsminister for første gang? 

5. I hvilket år skrev Norge under EØS-avtalen? 

6. I hvilket år fikk vi farge-TV i Norge? 

7. I hvilket år fant svensk politi Ole Christian 

Bach død i sin egen bil? 

8. I hvilket år var rettssaken mot president 

Bill Clinton som omhandlet det påståtte utroskapet 

med Monica Lewinsky? 

2. Hva slags fugl skapte trafikkork ved Farris 

Bad forrige uke? 

SPORT 

1. Hvilke to land er de eneste som har arrangert 

sommer-OL og vinter-OL i samme år, og 

i hvilket år skjedde dette? 

2. Hvem vant damenes og herrenes Tour de 

Ski i år? 

7. Hva heter danskenes kvinnlige tennisstjerne? 

8. Hva heter klubben hvor Jørn Andersen 

hadde trenerjobb i 24 dager? 

9. Hvilken plassering ble det for Håvard 

9. I hvilket år fant Kautokeino-opprøret sted 

og i hvilket år kom Nils Gaups film som skildrer 

opprøret ut? 

10. I hvilket år skjedde Challenger-romferge 

ulykken? 

3. Hvor mange innbyggere var det i Larvik 

kommune 01.01.2011? 

4. Hva heter den syngende rørleggeren som 

blir 30 år i disse dager? 

5. Hvilket produkt toppet salgslisten til vinmonopolet 

i Larvik i 2010? 

6. I hvilken etasje er penthouseleiligheten i 

tårngården, som nå er til salgs? 

7. Hvilket kommunestyremedlem har hatt 

flest innlegg i kommunestyret siden 2007? 

Quiz for de minste 

1. Hvor spiller det norske landslaget i fotball sine hjemmekamper? 

2. Hvor mange klassetrinn er det på en tradisjonell barneskole? 

3. Hva heter den fryktløse musen i «Legenden om Narnia - Reisen til det ytterste 

hav», som går på Bølgen i disse dager? 

4. Heter det Rødtass, Blåtass eller Gråtasstunet? 

5. Hvor mange egg går det i et dusin? 

Quiz-svar 

NÅR SKJEDDE DET? 

1. 1624 

2. 1925 

3. 9. november 1989 

4. 1981 

5. 1994 

6. 1972 

7. 2005 

8. 1998 

9. 1852 og 2008 

10. 1986 

Denne traktoren har en sentral rolle i spørsmål nummer 4. 

1. Ullevaal Stadion 

2. Sju 

3. Ripipip 

4. Gråtasstunet 

5. 12 

Svar for de minste 

SPORT 

1.Frankrike i 1924 og Tyskland i 1936 

2.Dario Cologna og Justyna Kowalczyk 

3. Årets Navn, Årets mannlige utøver 

og Utøvernes pris 

4.Marit Bjørgen 

5. Peter Forsberg, Svensk hockeylegende 

6. AaB Håndbold, Aalborg 

7. Caroline Wozniacki 

8. Larissa. Gresk Klubb 

9. 5.plass 

10.Anders Jacobsen i 06/07 

SIST UKE 

1. Tor Odvar Moen 

2. Sothøne 

3. 42.664 

4. Kari Anne Eikenes 

5. Doppio Passo 2008 (Italiensk rødvin) 

6. 14 

7. Halstein Bast 

8. Morten Krogvold 

9. 20 - 30 

10. The Yardbirds 

Løsningen dagens 

Sudoku-oppgave 

Fyll ut de tomme feltene slik at 

både de loddrette og vannrette 

feltene, pluss hver av boksene 

med 3x3 felter, inneholder alle 

tallene fra 1 til 9. Oppgaven er 

ikke matematisk. Den løses med 

logikk og resonnement.

Blikk fra Helgeroa - Byavisa Larvik & Stavern

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?