Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Merker med prestisje<br />
Ved de store tilstelningene i Badeparken var guttene sikre på å finne bilder i<br />
sigaretteskene. Vi merker dessuten reklamen for enkelte sigarettmerker ved<br />
scenen.<br />
Det ble en hektisk aktivitet blant<br />
guttene i Drøbak i de tidlige<br />
30- årene når de første badegjestene<br />
innfant seg. Det var særlig mennene<br />
som ble fulgt med granskende blikk.<br />
Røkte de, og i tilfelle hvilket merke?<br />
Kastet de fra seg pakken, og i tilfelle<br />
hvor? Så de snille ut, så kunne man<br />
kanskje spørre om de hadde et aldri så<br />
lite ”samlekort” å gi bort til en innfødt<br />
guttunge i korte bukser og grå japanske<br />
turnsko. Og så ble de kanskje ikke sinna<br />
når de små innfødte stilte seg utenfor<br />
frøken Ankers tobakksforretning på<br />
Torvet og Kjells butikk i Finnegården og<br />
bukket så pannen nesten traff bakken<br />
når den snille badegjesten kom ut.<br />
Ja, det var ikke bare det at kortene<br />
ga et vidunderlig tilskudd til en tidligere<br />
samling av kort, klipp fra aviser og<br />
ukeblad. Det ga prestisje og mulighet<br />
som byttemiddel og triumf overfor<br />
jentene. For hva var vel et bilde av<br />
Betty Davis mot et bilde av Otto von<br />
Porat. Nei, kom ikke der. Og hva var<br />
vel Myrna Loy og Lillian Harvey mot<br />
Ballangrud, Staxrud og Oscar Mathisen,<br />
selv om skøytestjerner ikke var så inn i<br />
badebyen Drøbak med bare Bankløkka<br />
og Holmedammen som litt spinkle<br />
arenaer.<br />
Sportsstjerner<br />
Sportsstjerner var gull verd, mens<br />
filmstjerner kunne da like godt gå i<br />
søppelbøtta, mente småguttene Selv<br />
Hjalmar Johannesen ”Hjalle” var da<br />
mye mer verd enn Joan Crawford.<br />
Stumper av Medina og Akaba, Speed og<br />
Cromwell og hva de het, alle sammen,<br />
ble gransket og mistankens skjerpede<br />
blikk ble rettet mot dem som muligens<br />
hadde kastet fra seg restene av en god<br />
røyk.<br />
Hadde en liten smådjevel tusket<br />
til seg to kort av samme person, var<br />
det duket for salg. Birger Ruud for<br />
eksempel, kunne være verd et glass<br />
saft og vann hos Bøhlers melkebutikk<br />
i Jørnsebakken. Det var bare det at når<br />
du kom for å hente glasset, så stod de<br />
store guttene bare og lo. Høk over høk!<br />
Appelsinmerker<br />
Men i en klasse for seg stod appelsinmerkene,<br />
dvs silkepapiret som appelsinene<br />
den gangen var pakket inn i.<br />
Appelsinene kom på Brygga i<br />
Drøbak og lå i kasser som hadde store<br />
mellomrom mellom sidestengslene.<br />
Ståltråd holdt det hele sammen. Og i<br />
ubevoktede øyeblikk gjaldt det å kle<br />
av appelsinene silkefrakken og fiske<br />
den ut av kassen uten at den fikk rifter.<br />
Små guttehender ble flinke til å greie<br />
den situasjonen. Verre var det å unngå<br />
blikkene til bybudene som nesten alltid<br />
var på Brygga for ikke å snakke om<br />
polti Bustebakke som også tok seg en<br />
tur nedom nå og da. Men når det lykkes<br />
å få ut et merke, var det desto mer<br />
verdifullt.<br />
Men Brygga var ikke eneste mulighet.<br />
Det var 10 kolonialbutikker i Drøbak den<br />
gangen og alle fikk besøk fra Kjellgren<br />
og Evensen i Jørnesebakken i sør, til Jørg.<br />
Jenssens Eftf. og Haagensen i midten og<br />
til Gude Andersen i nord. Med dype bukk<br />
spurte guttene om appelsinmerker. Var<br />
Utenfor ”Kjell”<br />
var et sikkert<br />
sted å finne<br />
merker.<br />
det noen som var falt av, var det noen<br />
appelsiner som var kastet? Det siste<br />
behøvde kjøpmannen ikke svar på, for<br />
søppelkassene var allerede undersøkt<br />
av ivrige guttehender. De beste guttene<br />
hadde opptil 50 forskjellige merker<br />
– med Leif Martinsen og Adolf Theien<br />
som de glupeste.<br />
Men jakten på appelsinmerkene<br />
kunne bare foregå i appelsintiden om<br />
vinteren og det var grenser for antall<br />
merker det gikk an å få, og med tider<br />
tørket interessen ut. Da forsvant også<br />
premiene og bytteverdien som hadde<br />
så mange utløp som for eksempel<br />
retten til å få spille på krokkertbanen<br />
på Solås en time, vinne et tønnebånd<br />
eller en is hos Torvik, få spille couron<br />
inne hos los Martinsen og passe bikkja<br />
hos grosserer Erichsen. Men man byttet<br />
også til seg Stråhatter som turister<br />
hadde kondemnert. For mange turister<br />
gikk i fjonge hatter og fine, hvite<br />
dresser.<br />
I dag er hele miljøet borte<br />
– appelsinkassene, Brygga, de 25<br />
butikkene innen kolonial, melk,<br />
slakteforretning, bakere, fiskebutikker<br />
og grønnsakforretninger- og de ivrige<br />
guttene og jentene som samlet merker<br />
Rolfot<br />
6 PENSJONIST-NYTT 2/<strong>2004</strong> PENSJONIST-NYTT 2/<strong>2004</strong> 7
Change language