Vinter i Drøbak - Pensjonist-nytt

Nr. 4 – Desember 2010 – Årg. 30Utgitt av pensjonister ved Frogn EldresenterVinter i Drøbak

Nr. 4/2010 – Årgang 30Pensjonist-nytt utgis avpensjonister ved Eldresenteretsom påtar seg redaksjon ogdistribusjon gratis.Pensjonist-nytt kommer ut4 ganger i året – med minst32 sider hver gang.Bladet sendes gratis til alle over66 år i Frogn kommune.REDAKTØR:Bernhard MagnussenTlf. 64 93 04 89REDAKSJONSKOMITE:Reidun Iversen, tlf. 64 93 32 78Karl Garder, tlf. 64 93 90 35Asgjerd Wærnhus, tlf. 64 90 91 19Arne Nesje, tlf. 64 93 07 13Kjell Lorentzen, tlf. 64 93 02 46Sven Lindblad, tlf. 64 93 29 84Grafisk produksjon:Trine Suphammer ASwww.suphammer.noTrykk: Merkur Trykk ASForsidebildet: Nikkerskleddeungdommer på ski i Jørnsebakken.Maleri av Wilhelm Peters fra 1928.De fleste husene er revet – ett i1930-åreneog restentidlig på1970-talletfordiman ønsket å utvide veien. (Kilde:«Drøbakskalenderen 2003». Utgittav Verneforeningen Gamle Drøbak).LEDERSkumringstimenJulen står for døren, og snart skriver vi året 2011.Vintermørket er over oss, og det er tid for samværog ettertanke. Selv om vi lever i en oppjaget tid hvorindividualisme, selvrealisering og materialisme stårsentralt, har vi behov for å oppleve fellesskap ogsamhørighet som kan være med på å gi mening ogperspektiv i våre liv.I tidligere tider var skumringstimen en slik dagliganledning til samvær og fellesskap. Det var tidenfra solnedgang til stummende mørke, og før vi fikkelektrisiteten hadde denne delen av døgnet naturlig noken stor betydning. Når tussmørket satte inn, var tusserog troll ute, og mystikken i livet og naturen kunne fåplass. Dagens strev var over, og det var nødvendig åhente seg inn igjen. Under «kveldseta» samlet man segrundt grua, gjorde opp status og utvekslet erfaringer. Avog til kunne det også bli tid til muntlig overlevering avhistorier, sagn og eventyr – gjerne med en undertone avlivsvisdom og moralsk veiledning.I nyere tid har vi opplevd at «dampradioen» var etav de viktigste samlingspunktene på kveldstid. Noen avoss husker spesielt «Barnetimen» på lørdager, og enkelteav Radioteaterets føljetonger. Vi satt som klistret tilradioapparatet mens vi hørte på den tidens eventyrligehistorier. Det var «Dickie Dick Dickens», «God aften– mitt navn er Cox» – og den skumleste og mestforuroligende av dem alle: «I trifidenes dager».Nå har fjernsynet overtatt i skumringstimen. Visamles foran TV-apparatet, og Dagsrevyen hjelper ossmed å avgjøre hvilke saker som har vært de viktigste dendagen. Slik bekreftes vår felles virkelighet daglig. Det erandre tider, og det er lenge siden noen var helt sikre påat de hadde sett tusser, troll eller små fjøsnisser liste segrundt husene når mørket faller på.GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!Program for Frogn Eldresenter julen 201015. desember: Trekning i arbeidsstuensjulelotteri.23. desember: Stengt.Fotterapeuten tar julefri fram til17. desember: Felles julemiddag 3. januar 2011. Frisøren tar juleferiekl.12.30 til kr. 80,- pr. pers. fram til 5. januar 2011.Påmelding til 64 90 61 85.Julehelgen: Stengt.21. desember kl. 10.00 – 13.30:27. desember: StengtVi ønsker hverandre God Jul medgløgg, julekaker og juleklemmer. 28. og 29. desember: Åpent.Eldresenterets Venner spanderer. Nyttårshelgen: Stengt22. desember: Ikke kafé.Mandag 3. januar: Velkommen«Kjøkkengjengen» får juleferie. til 2011 som vi vil få til å bli likemorsomt som alle andre år.Julen nærmer seg med raske skritt,og det har vært stor aktivitet påarbeidsstua siden i høst. Alle damenehar holdt på med det de liker best,og jammen har det blitt mangefine produkter. Noen av resultatenefinner dere på bordene ute i gangenpå Eldresenteret. Her ligger det toloddbøker, en for dukkelotteriet og enfor alle de andre produktene som erblitt produsert her. Trekningen skjerden 15. desember kl. 11.00. Inntil daer det bare å komme og kjøpe lodd.Hele året har vi det veldig koseligJul i Arbeidsstuamens vi holder på med søm, hekling,strikking, brodering og mangeandre teknikker. Her lærer vi avhverandre, og vi blir veldig gladehvis det kommer noen nye fjes somenten vil lære noe selv, eller har noeå lære bort. Uansett er du hjerteligvelkommen til å ha det hyggeligsammen med oss.Aktivitøren er på arbeidsstuatirsdag og onsdag, men den er åpenfor dem som vil jobbe på egen håndmandag og fredag også. Vi har ogsåen vevstue, så valgene er der.God jul og godt nytt årtil alle som er med på å lage et miljø i Eldresenteret.Du som jobber og du som bruker – alle er like viktige.Hilsen fra Hanne, Sissel, Eva, Hamida, Gunnveig, Marie og Britt Marit2 PENSJONIST-NYTT 4/2010PENSJONIST-NYTT 4/2010 3

SeniorkontaktenSeniorkontakten i Frogn kommuneble startet sommeren 2006 somet helsefremmende og forebyggendetiltak rettet mot kommunens eldrehjemmeboende innbyggere.Fra juni 2010 harspesialsykepleier Tone G. Avlesenen 60 prosent stilling som seniorkontakt,og fra august 2010begynte spesialfysioterapeut RitaC. Kirsten i 40 prosent stilling.Begge er på kontoret i Hospitalet(det blå rommet i 2. etg.). Deovertok stillingen etter Kjersti Wangsom flyttet fra kommunen. Hungjorde et grunnleggende arbeidfor denne stillingen som de nyeseniorkontaktene vil videreføre.Seniorkontaktens mål:• Fremme livskvalitet og fysiskog mental helse, samt forebyggesykdom og skade i aldersgruppenfra 67 år.• Fremme gode sosiale og miljømessigeforhold for de eldre.• Bidra til å spre opplysning om– og øke interessen for – hvaden enkelte selv kan gjøre for åfremme helse og livskvalitet.Seniorkontaktens tilbud:• Alle over 67 år er velkommen tilå ta kontakt med oss og fremmeRita C. Kirsten (til venstre) og Tone G.Avlesen. (Foto: Bernhard Magnussen).forslag med ønsker / tanker ogideer.• Alle som fyller 76 år får et brevmed tilbud om hjemmebesøk hvorvi informerer om kommunenstilbud og tjenester.• Ved hjemmebesøk går vi gjennomdin livssituasjon og kan værebehjelpelig med råd og veiledningom ulike tema – slik som helse,trygghet og aktiviteter.• Vi kan skaffe hjelpemidler frakommunens hjelpemiddellagerved behov.Seniorkontaktens tjeneste er gratis ogselvfølgelig frivillig for kommunensinnbyggere. Hvis det passer bedrefor deg, er du velkommen til osspå vårt kontor på Eldresenteret.Ring da gjerne på forhånd og avtaltid. Telefon: 64 90 62 52. E-mail:seniorkontakt@frogn.kommune.no.Åpningstid: Tirsdag, onsdag, torsdagkl. 8.30 – 15.30. Adresse: NielsCarlsens gate 20, 1440 Drøbak.Hvit jul i DrøbakDrøbak var et«snøhøl» før itiden, sier gamleurinnvånere. Flereav de siste vintrenehar imidlertid værtnokså snøfattige, imotsetning til vårtdesember-bilde fra«hine hårde dager» iTranga, hvor det harsnødd hele natta.Bak snøtunge grener ser viBaltzersenhuset til venstre ogHolmenhuset (nr. 21 og nr. 22) tilhøyre. Tidligere hadde begge husenetrapp rett ut veien, noe som gjordeTranga ekstra trang.Dagens Tranga het tidligereVennebeckstredet. Den smaleveien, som går fra Storgata tilOsloveien, går langsmed den gamlegrensebekken mellom Drøbak ogFrogn. Den het i mange, mangeår Vennebecken, men i de sistehundre år har bekken blitt kaltRaskebekken. Den starter fraUlleruddammen og renner i dagi rør under Hamborgveien ogHamborggården, før den ender ifjorden.Huset til høyre i bildet, TrangaAv Per-Willy Færgestad22, er et veldig intakt hus fra 1787.Eldre Drøbaksfolk kaller det bareHolmenhuset. I 1983 ble huset kjøptfra Karen Holmen av et sameie medfemten parter, bl.a. Verneforeningen.Huset var truet av riving for å skaffeparkeringsplasser. Store råteskaderi flere vegger og tak ble reparert, oghuset fikk innlagt vann til kjøkkenog bad. Huset ble solgt i 1995.Dagens eiere, fam. Bjaberg, fikkVerneforeningens Verneplakett i2008 for fullførelsen av det storearbeidet med restaureringen. I dag erhuset en virkelig perle fra Drøbaksrikeste periode på 1700-tallet.Verneforeningen Gamle Drøbakwww.verneforeningen.noFoto fra Drøbakskalenderen 20054 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 5

Fire musefeller i regnskapetGreta Christiansen (1920–1989) varleder av Frogn Historielag i tolv år frastarten i 1977. Hun preget laget med sinsterke lokalhistoriske interesse, sin storearbeidskapasitet ogsin formidlingsglede.Denne artikkelenom kornmagasinetved Frogn kirkeble i sin tid sendttil medlemmene avhistorielaget medfølgende kommentar:«Frogn Historielag ønsker sine medlemmerog alle interesserte en gledelig jul og etgodt nytt år. Hermed følger litt lesestoff ijulen med en illustrasjon av Frode Østmark.Stoffet er funnet i det kommunale arkiv påUllerud, der formannen har fått elskverdigtillatelse til å lete».Vi kan legge til litt om kornmagasinetsvidere skjebne:Johan Johannessen (1823–1893) somhadde overtatt Nordre Fjøser i 1861,bygde nytt uthus på gården i 1870-årene.Til veggene i stallen og fjøset brukte hantømmerstokker fra kornmagasinet. Minstlike interessant er stabburet fra 1883som Johan Johannessen bygde av grovttømmer fra kornmagasinet.Av Greta ChristiansenOverskriften antyder ikke et nyttknep fra Skattedirektøren, mener en post i regnskapsprotokollenfor «Froens Korn Magazin» i 1863.Musefellene kostet 2 skilling og4 ort til sammen og var riktignokinnkjøpt for å knipe dem somforsynte seg av beholdningen, mensom smatt rundt på alle fire medlang hale, aldeles utenfor regnskapet.6. juni 1788 opphevet H.M. Christian VII det danskekornmonopol på Norge. Iforarbeidene til kornloven ble detlagt vekt på at det skulle oppretteskornmagasiner, bygdemagasiner,i Norge som H. M. skulle fylleførste gang. Låntakerne skullefylle dem opp igjen med en rente.Bakgrunnen for loven var bådetanker om næringsfrihet og fryktenfor hungersnød.I Gudbrandsdalen, i Frons sogn,var det allerede opprettet et sliktkornmagasin, «Frons velmente6 PENSJONIST-NYTT 4/2010Musefeller til kornmagasinet.(Illustrasjon: Frode Østmark).PENSJONIST-NYTT 4/2010 7

Magazin». Pastor Stockfleth varen av drivkreftene til det, ogdet ble realisert takket være entestamentarisk gave fra en gårdbrukerenkeog en innsamling. Blantyterne til denne innsamling varbotanikeren Müller, gift med enkenetter Christen Carlsen i Drøbak. Hanbidro med 30 riksdaler.Ved vårtinget i Follo i 1791fant stiftsamtmann Moltke at allmueni distriktet var uinteresserti kornmagasin. De måtte jobekoste det selv, og det var kort veitil Christiania der det var kornkjøpmenn.I 1811 fikk Selskapet for NorgesVel sin underavdeling for Ås,Kråkstad og Vestby. De drivendekrefter her var sorenskriver Falsen(Grunnlovens far), prosten Hørbyeog grosserer Gregers Stoltenberg.Den mest maktpåliggende oppgavefor selskapet var å opprette etkornmagasin i disse krigens tider(7-årskrigen 1807–1814).Magasinet ble opprettet ved Åskirke. Det første utlånet var 16. mai1812 til husmann Johan Willumsenfra Kråkstad. Han fikk utlånt 2tønner havre (1 korntønne = 138liter). Han skulle betale tilbake 2tønner og 2 skjepper (1 skjeppe = 17,4liter) havre, «overmål» eller renter.Dette er regnet ut til å være 12½ %renter, en ganske god fortjeneste formagasinet.I 1812 lånte 8 husmenn og 31gårdmenn korn. 24. mai sammeår lånte skipskaptein Henry Parrfra Drøbak 2 tønner havre. I 1812var utlånet totalt 420 tønner og4 skjepper havre og 3 tønner og 1skjeppe bygg. Men tidsrommet forutlånet forteller at det ikke barevar såkorn som ble levert, for sisteutlånsdag var 21. august. 1812 varet stort hungersår, og kornmagasinetgjorde nytte for seg fra første stund.16. mars 1813 lånte sorenskriverFalsen 14 tønner og 4 skjepper havre.19. mai dette året må det ha vært kø,for 39 fremmøtte fikk bare en tønnehavre hver, unntatt sistemann somfikk 3 tønner og 7,5 skjeppe. Sisteutlånsdag var 19. juli, så det var nokikke bare såkorn det var etterspørseletter dette året heller. For året 1814er ført en utlånsdag, 23. mai, med ialt 7 utlån på til sammen 2 skjepperbygg og 37 tønner 6 skjepper havre.Nytt utlån er i 1815 den 29. maimed forfallsdag for innbetaling 29.januar.Protokollen for regnskapet erfra 1831. Regnskapene før detteår er altså ført inn senere. Det ervarierende i uttrykksmåte og system.Noen år er restanse ført opp, d.v.s.hva låntakerne skylder. Andre år erutlånet ført, men verken restansereller tilbakebetaling. Fra 1832 erdet fullstendig regnskap også overrestanser og nytt utlån pr. person. I1842 opptrer ordet debitor for førstegang. Man aner en ny tid med nyttordbruk. Regnskapet revideres ogsåav fogd Bukier. Grunnlaget forregnskapet var en «Beviisbog» somikke forefinnes.Fra 1830 er en ny praksis m.h.t.utlån innarbeidet. Mens det ide første år øyensynlig var nok åmøte opp med sitt ærlige ansiktog få utlevert korn, enten manvar «Husmand», «Gaardmand»,«Skibscaptein» eller «Enke», opptrernå låntakerne som kausjonister forhverandre. Noen praktisk betydningkan vel neppe dette ha hatt, mendet forteller at et nytt system medsolidarisk ansvar er på vei inn.Bestyreren for dette magasinetble avlønnet med fra 9 til 12 tønnerhavre i året. Utlånsdagene varbestemte dager på våren. I 1843 blelåntakerne ført opp soknevis. FraNordby var låntakernes navn førtopp under numrene 1–59 soknevis,fra Ås fra 60–219, Fra Froen 220–319, fra Kroer fra 320–352. Antalllåntakere fra Ås viser tydelig hvorhovedsoknet var.I møte mellom formannskapenei Ås og Froen 4. januar 1845 bledet besluttet å dele kornmagasinetmellom Ås og Froen. Delingen blegjennomført 12. september 1846.Kornmagasinet på Ås ble seneretil grunnfondet i Ås Sparebank.Nærmere 3.000 spesidaler komderfra da Ås Sparebank ble oppretteti 1857.Froens Bygdemagasin fikkprotokollen og en kornbeholdningpå 491 tønner og 10 skjepper havreog 9 tønner og 5 skjepper bygg.Delingen var grei, for kornmagasinethadde jo siden 1843 ført regnskapover låntakerne soknevis. I Frognble kornmagasinet bygget vedFrogn kirke. Det var bygdefolketsmøtested. Magasinet ved Frognkirke lå i den søndre del avkirkebakken ved veien til Horgenog til Ås kirke over Bakker. (Veienble nedlagt i 1867. Oppsitternefikk erstatning fordi de nå måttevedlikeholde den. I dag er den delvisopp-pløyd eller gjengrodd). I 1889ble det besluttet å oppføre uthus ogstallrom for 8 hester på kirkebakken.Da ble kirkebakken utvidet vestoveri retning av nordkanten av dengamle kornmagasintomt. Magasinetvar da revet. På dette tidspunkt varkirken og kirkegården det som i dager den gamle kirkegård omkringkirken.Man kan spørre hvorfor mani Frogn bygget kornmagasinet pået tidspunkt da Follo Sparebankallerede var opprettet (1843).Ås hadde planlagt sin bank. Itidsrummet 1835–1845 var 91 avlandets kornmagasiner nedlagt.Men i Frogn bygger man et nytt.Forklaringen er sannsynligvis at8 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 9

«Froen» kommune hadde behovbåde for et magasin for såkorn og enlåneinnretning som et kornmagasinogså kunne være.«Froens Annex» hadde fått egetformannskap i 1837 samtidig somDrøbak og Ås fikk sine, altså trekommuner ut av et kirkesokn.Det ligger nær å anta at «FroensFormandskab» ønsket de låneinnretningereller servicetilbud somandre kommuner hadde eller planla.Froensgodset var på dette tidspunkten ekspanderende økonomisk faktori kommunen, med mølle, sagbrukog teglverk. Kanskje det var enøkonomisk uavhengighetskampi det små, et ønske om å vise at«Froens Annex» kunne stå på egneben. Bunnefjorden var den gang enviktig ferdselsvei til omverdenen,spesielt Christiania. Og eieren avFroensgodset den gang, kapteinOle Peter Brandt, som hadde værtmed blant innbyderne til FolloSparebank, var ordfører og ga ogsåtomt til kornmagasinet. Det liggernær å anta at han så nødvendighetenav kapitaloppsamling for å møtekommende tiders utfordringer. Enmåte å gjøre det på, var å bruke denaturlige ressurser ved å opprette etkornmagasin. Grunnkapitalen tilFrogn Sparebank, opprettet i 1884,kom også fra dette kornmagasin ogvar på kr. 5.529,43.følg med iBroderi og garn – kunstige blomster m.m.Vi har det meste……for de fleste!Stabburet påNordre Fjøserble bygdav tømmerfra kornmagasinet.(Foto:BernhardMagnussen,1995. Kilde:«Her iFraunarsgamlerike...»).GRØNTHUSETDRØBAK GRØNT- OGFRUKTTORGPAVELSGÅRDEN – STORGT. 7TLF: 64 93 02 88DYRLØKKEVEIENVinner kampenmot høye priser!HVERDAGER KL 08 – 21LØRDAGER KL 08 – 1810 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 11

En palett med varme fargerDette kan være dekkendeuttrykk for en av de mestsjarmerende personligheter vi harhatt i vår by: Anton Thoresen.Gjennom en menneskealder var hanet lyspunkt i Drøbak – rosenes by.Han hadde et innebygget overskudd,hvorfra han med stor vitalitetkunne glede byens borgere – storesom små. Han bodde i et hyggelig,rødmalt hus på Bråtan, like innenforJørnsebakken – i enden av en smalAv Bernhard Magnussenvei – omkranset av herlige blomster,og med hele den vakre Brunskauenlike ovenfor. Kommunen ville hedreAnton Thoresen for hans levendeinnsats for vår by – og gjorde detpå en fin måte ved å sette navn påden smale veien og utstyre den medskiltet: Anton Thoresens vei.Fant motiver overalt i DrøbakThoresen elsket farger og ville blikunstmaler. Læreren var ikke langtAnton Thoresen i sving med paletten i Kroketønna. Foto i Øystein Øystås bok «GladeDrøbak», Frifant forlag, 1999. Fotografiet er også å se på Grande.To malerier av Anton Thoresen. Til venstre: Jakter til ankers i Vindfangerbukta. Ibakgrunnen ser vi Håøya. Til høyre: En tomastet jakt laster planker og bord ved denlille brygga som lå nord for Lehmannsbrygga. Fire snekker er fortøyd til brygga.(Foto: Bernhard Magnussen).unna. Han het Wilhelm Peters oghadde en stor villa like opp for denandre enden av den smale veien.Peters hadde vært lærer på StatensTegneskole inne i hovedstaden oghadde hatt Anton Thoresen somelev. De ble naboer da Peters sluttetsom lærer og flyttet til Bråtan våren1923. Han brukte stundom Antonsom modell.Thoresen hadde evner og energi.Han fant motiver overalt i vår by ogfestet dem til lerretet – til stor gledefor alle i byen som ville lyse opp sinehjem med et kjent motiv. På kontoretmitt hvor jeg nå sitter og skriverdisse linjer, ser jeg ham levende formeg – så meget mer som jeg stadigsnur meg og kaster blikk på de tremaleriene som jeg har hengendeher. Det ene er fra Vindfangerbuktamed jakter til ankers og Håøyai bakgrunnen. Et annet viser entomastet jakt som laster planker ogbord ved den lille brygga som lånord for Lehmannsbrygga. Thoresen12 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 13

Anton Thoresen slapper av i stua hjemmepå Bråtan. (Utsnitt av foto i ØysteinØystå: «Frogn bygdebokverk. Bind 5:Ny frihet og nytt Frogn – 1945–2000».Frogn kommune, 2001).har tatt med fire forskjellige snekker,fortøyd til brygga.Han var alltid nøye med atmotivene ble malt mest muligkorrekt og i det rette miljø. Dethendte ofte at han etter forespørselkunne male det samme motivet flereganger, men det ble aldri helt likt.Kanskje fikk han plass til en pramog en liten seilbåt – uten at motivetble fortrengt av den grunn.Var også musiker ogskuespillerMen Thoresen var mer ennkunstmaler. Han var utrolig vital«Roxy – The hot swingers»underholdt i Drøbak i1930-årene. På fotografietser vi Oscar Andresen,Einar Hansten og AntonThoresen. (Kilde: ØysteinØystå: «Glade Drøbak».Frifant forlag, 1999).og mangfoldig. Han var megetmusikalsk. Ikke minst takketvære ham, fikk byen et levedyktigmannskor. Det ble stiftet i 1937med ham selv som den førstedirigent. Han fikk med seg vennerog dannet et lite orkester som medstor munterhet underholdt et lydhørtpublikum. De spilte på hotellene ogpå Torkildstranda.Og så var han en stor skuespillerog spilloppmaker. Ikke bare maltehan kulisser til de lokale revyene,men han opptrådte med stor pondusog hadde en høy stjerne blantpublikum.Ønsket å glede sinemedmenneskerAnton Thoresen var født i 1884og virket som kunstmaler i helesitt voksne liv. Vi gjengir noenbilder her, og vi vil bringe flere ikommende nummer av Pensjonistnytt.Thoresen døde i 1968, menvil leve videre sammen med ossgjennom de malerier som pregerså mange av våre hjem. RedaktørAage Hansen i «Amta» skrev i etminneord: «Han hadde ikke enuvenn, han ergret seg ikke overnoesomhelst, han ønsket ikke åreformere, han strevet ikke etterannet enn harmoni og fred ogetter å gjøre medmenneskerglade».Program for Frogn U3Avåren 201120. januarJohn Smits: «Løst og fast om vær ogklima»3. februarSidsel Levin: «Norske jøders historiegjennom 160 år»17. februarHallvard Holm: «Fridtjof Nansen.Polarforsker, nasjonsbygger oginternasjonal berømthet»3. marsJanne Haaland Matlary: «Enfarlig verden. Sikkerhetspolitiskeutfordringer for Norge»17. marsChristian Borch: «Sannhetens kår»7. aprilJan Otto Johansen: «Russlands usikrefremtid»5. maiEllen Lerberg: «Theodor Kittelsen»19. maiTorbjørn Færøvik: «Eventyrlige India– fra fattig til rik»Foredragene holdes kl. 11.00 iEldresenteret.14 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 15

Fiske og fiskehandlereUnder oppveksten og i skoledagenelekte jeg mye sammenmed Thorbjørn Andersen i Finnegården.Vi var begge interessertei å fiske med agn fra brygga. Vifikk ikke lov til å fiske fra bryggatil fiskehandler Iversen, menkommunebrygga var et yndet stedJeg er født i Drøbak i 1940, og her vokstejeg opp. Disse artiklene skal handle om hvajeg husker fra guttedagene, om de førsteerindringer i livet, hvilke hendelser jeghar opplevd i barneårene, hva jeg huskerfra livet i Strandveien under krigen og påBråtan og Tollbodplan i Drøbak i åreneetter krigen, hva som skjedde av dagligdagseopplevelser, hvilke personer jeg delteopplevelsene med, og hvordan livet gikk singang i dette området. Det er sikkert myesom i etterhånd kunne vært notert ned ogfått omtale her, men dette er et utvalg avbarndomsminner fra årene 1943–1954,skrevet nærmere 65 år etter utgangspunkteti 1943.hvor vi fikk både småtorsk, hvitting,sypiker og bergnebb. Søkke, snøremed en liten fortom av sene og krokhadde vi kjøpt, og etter å ha vært iskogen og kappet en passende pinne,ble dette montert sammen. Derettertok vi med oss en tom blikkboks oghentet snilehus på stranda som viknuste og benyttet snilene som agn.Makrell utenforkommunebryggaNår det store siget av makrellkom inn fjorden rundt sankthans,kunne det «koke» av makrell ibukta utenfor kommunebrygga ogTollboden.Når bukta «kokte», var det ettegn på at det fantes større fiskunder som jaget makrellen. Det varmakrellstørjene. De er store tunfiskeri makrellfamilien. Vi så dem enkelteganger når de slo og spratt i og overvannet mens de forsynte seg avmakrell i stimene. Jeg kan tenke megat de var i størrelsesorden ca. 100–150 kg og over en meter lange.Når makrellen kom, benyttetvi hekle, dvs. snøre uten agn, menmed 8–10 kroker og søkke nedersti enden. Snøret var festet til enlang bambusstang. Når vi heklet imakrellstimene, kunne vi få opptil4–5 makreller på krokene på enMakrellstørje.gang. Ja, det var gøy å fylle bøttamed fisk i løpet av noen minutter.Den dagen ble det nytrukket ogsprøstekt makrell til middag – ogmed rabarbrasuppe til dessert. Da erdet sommer i Drøbak.Andøvet etter faste merker pålandDe voksne som hadde robåter, haddesine faste fiskeplasser hvor de vissteat det bet både av torsk, lyr og sei.Fra brygga kunne vi se dem liggeute på fjorden og andøve slik at de låstille på fiskeplassen uten å benytteseg av dregg.Teknikken med å andøve varå holde båten på samme sted, foreksempel en fiskeplass, ved hjelpav årer. Robåten lå dermed stillepå samme sted – uansett vind ogstrøm. Fiskeren andøvet etter fasteoverettmerker på land, f.eks. toflaggstenger som stod overett medhverandre, eller kanten på moloenoverett med et hus på Parrstranda osv.Fiskehandler EvensenFiskehandler Evensen som bodde iFilisterkroken, hadde fiskeforretningpå Torget sammen med sine sønnerJohn og Kåre. De kjøpte opp fiskfra lokale fiskere og oppbevartefangstene i fiskekummer i Båthavna..Her kunne fangsten svømme frittfør den ble solgt som ferskvaretil fiskehandlere – eller fra egenforretning på Torget. Daglig såvi en av dem iført hvit jakke, blåarbeidsbukser og langskaftedesvarte støvler med tresåler, trillendemed forretningens lange trillebåri Kroketønna på veg ned til – elleropp fra – Båthavna med fiskekasser.Fersk fisk fra Drøbak var ettertraktetvare, og jeg vet at Evensen på Torgethadde mange kunder i Oslo somkjøpte fisk her. Fisken ble videresendtmed buss til Oslo.Fiskehandler Sigurd JohansenFiskehandler Sigurd Johansentransporterte sine varer fra Drøbakog opp til Frogn, Ås, Kråkstad ogVestby med hest og vogn – eller sledepå vinteren. Han bodde på toppenav Nebbenesbakken (Seimbakken)og hadde både bopel og stall der.Daglig la han tidlig ommorgenen ut på sine turer rundttil gårdene i disse kommuneneetter først å ha kjøpt fisken frafiskehandler Evensen i Drøbak.Johansen startet sin virksomhet på16 PENSJONIST-NYTT 4/2010PENSJONIST-NYTT 4/2010 17

slutten av 1920-tallet og holdt påmed dette i over 40 år. Han stodopp om morgenen kl. 06.00, steltehesten, hentet fisken og startet påsine turer. Avhengig av ruten hanhadde lagt opp, kunne han enkeltedager ikke være hjemme igjen føri 22-tiden. Da var det å få i seg enreal middag for deretter å sove, forhan skulle tidlig opp igjen nestedag. Han kjente til alle som haddetilknytning til bondegårdene i denevnte kommunene. Han var enhumørfylt mann som alltid haddeen god og treffende replikk overforsine kunder.Fiskehandler RandinFiskehandler Randin hadde sinforretning i murhuset ved siden avbaker Knudsen i Niels Carlsensgate.Han hentet også fisk i Båthavnamed sin lange trillebår. Jeg ser hamfor meg gående med trillebåren nedWienerbrødskjæringa i sine spesielle,langskaftede støvler med tresåler.Jeg kjenner lite til trafikken ogkundeforholdet i denne forretningenpå den tiden, da dette var utenfordet området hvor jeg vanket og lekteunder oppveksten.Fiskehandler Rudolf IversenNår vi nå er inne på fiskehandlere,kan jeg ikke unngå å nevnefiskehandler Rudolf Iversen på«brygga». Dette var jo en forretningFiskehandler Sigurd Johansen med hestog vogn.sentralt i «mitt revir». Iversen komfra Holmsbu og slo seg ned somfiskehandler i Drøbak sammenmed sin kone Helborg og døtreneRandi og Esther. Han eide denstore og fine eiendommen iBadehusgata 14. Fra verandaenhadde han god oversikt utoverfjorden og ned til fiskebryggen sinsom lå mellom kommunebrygga ogLehmannsbrygga.Fiskeforretningen lå inntil fjelletsyd for trappa som går ned fraJørnsebakken. Her var også AntonMørk ansatt og ivaretok salget nårIversen var på fjorden eller handletfisk. Når det hadde vært sterk sørligkuling i fjorden, hang det ofte alkerog annen sjøfugl på en spiker vedinngangdøra til forrentingen. Alkenehadde kommet med vinden innoverfjorden, og Iversen hadde deretterkjøpt disse av lokale alkejegere somhadde vært ute tidlig på morgenen.Det fortelles at «Skrøna» som varen lokal byoriginal, en gang så sittsnitt til å stjele alkene fra spikerenog deretter solgte dem til Iversenigjen. Dermed fikk han penger tilen flaske bayerøl, og Iversen haddebetalt to ganger for alkene. Jeg trornok Iversen «skjønte lunta», men hansyntes trolig litt synd på «Skrøna»og ville hjelpe ham med en litenskilling. I tillegg var jo dette en godhistorie og positiv markedsføring.Anton Mørk og Rudolf Iversen.Tralla til IversenIversen var også fiskeoppkjøper, ogfiskebåtene la til ved brygga hanshvor de losset fangsten som ble trilletinn på lageret på den berømte trallatil Iversen. Denne hadde ett plan littstørre enn en trillebår, fire jernhjul,jernramme, og den hadde plass til tofiskekasser ved siden av hverandre,pluss flere i høyden. Tralla gikkpå skinner fra lageret vis-à-visforretningen og ut til bryggekantenhvor den stoppet i en trebjelke.Når ikke Iversen eller Mørk vartil stede, eller når Iversen hadde sinmiddagspause midt på dagen, lektevi guttene med tralla. Vi tok fart,stod på tralla og stupte til sjøs nården stoppet i trebjelken ytterst vedbryggekanten. Det hendte jo også atfarten var så vidt stor at tralla hoppetover trebjelken og ble med til sjøs.Det var ikke populært – for trallavar tung og gikk rett til bunns somet søkke.Iversen – som trolig satthjemme på verandaen og spiste – såselvfølgelig dette og startet opp singrå T-Ford lastebil med et lite plan.Vi kunne høre helt til brygga athan startet opp, og da han ankomvar «fuglene fløyet». Iversen visstegodt hvem disse gutta var og kunneeksplodere enkelte ganger, menhan hadde det også moro og loandre ganger. Han hadde til tidersansen for «litt galskap». Jeg husker18 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 19

en klassisk gåte fra hans munn:«Han seilte nord med nordavind,med skvære seil og rævavind. Hvahet båten?» Mange tanker gikkom hvordan dette kunne foregå.Dette var jo komplett umulig. Hvisdu da ikke løste den oppgavenumiddelbart, hadde han det veldigmorsomt, knegget og lo. «Jeg harjo sagt det», sa han, «– den heter jo“Nord”».Iversens biler og båterDashbordet på den lille lastebilentil Iversen var full av knotter ogståltråd. Om tenningsnøkkelenstod i? Nei, det var sveiva foran vedstøtfangeren han benyttet når hanskulle starte bilen. Bildørene varFiskehandler Iversen mottar dagens fangst iBåthavna.Bildet til høyre: Iversen viser V-tegnetmed selvfanget makrell i 1945. Han harfestet overallen med bare en stropp. Detvar en mann som ofte hadde dårlig tid...selvfølgelig aldri låst, men bilen bleheller aldri forsøkt stjålet. Det kanvel være at det bare var Iversen somvisste hvilken ståltråd eller knottsom skulle benyttes til rett tid.Iversen hadde også en storlastebil som han – eller datterenRandi – fraktet fisk med til og fraEngelsviken, Fredrikstad, Holmsbu,Son eller andre fiskemottak rundti Oslofjorden. Han hadde ogsåskøyta «Esther» som hadde fastplass på molo B i Båthavna, enVa-båt og noen prammer som varfortøyd ved fiskebrygga hans. Garnog nøter pleide han også å sette iSkiphellebukta, hvor han fikk endel laks og ørret – i tillegg til demer vanlige fiskeslagene som torsk,sei, lyr, makrell, flyndre osv. Iversenhadde også fiskemottak hvor fiskernekom med sine skøyter og leverte fisk.Fangsten formidlet Iversen videre.I 1952/53 ble bådelagerskuret på Lehmannsbrygga,ekspedisjonslokalet m/boligi 2. etg., boligen inntil fjellet(Simonsenhuset), fiskeforretningenog den store lagerbygningen tilIversen revet. Fiskebrygga ble ogsåborte, og det ble bygget et nyttfergeleie.20 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 21

Evig eies kun det tapteDette kjente sitatet fra Ibsens«Brand» virker umiddelbartganske paradoksalt. Er det noenmening i å si at det eneste vi eier, erdet vi har mistet? La oss våge oss påen tolkning som ikke nødvendigviser Ibsens, men som kanskje kan gioss noen positive tanker om livet ogtidens gang.Jo eldre vi blir, jo mer kretsertankene om menneskelivetsbedrøvelige korthet og forgjengelighet.Mange opplever at nårfremtiden ubønnhørlig skrumper,skrumper også meningen med livet.Den kjente professor i psykiatriVictor Frankl skrev i sin bok«Kjempende livstro» at han aldri bletrøtt av å minne sine pasienter omat den eneste virkelig forgjengeligesiden av livet er mulighetene.Han siktet til de muligheteneHenrik Ibsenfotografert ibegynnelsenav 1860-årene.Av Kjell Lorentzentil handling, tanke, opplevelsesom livet daglig byr på for ossalle. Mulighetene er i sitt vesenforgjengelige, men så snart vi velgerå realisere en mulighet, skaper vi noeuforgjengelig.På en måte er alt levd livugjenkallelig bevart i fortiden,fordi levd liv ikke kan gjøres ulevd,og realiserte muligheter kan aldrisenere gjøres urealiserte – på godtog vondt. De ligger der i fortidensom uforgjengelige i betydningenugjenkallelig realiserte – en realitetfremtiden ikke kan endre på. I sistevers av diktet «Sekund og evighet»uttrykker Stein Mehren en lignendetanke når han skriver: «En gang nåralle stjerner er brent ut / og sluknet,og solen er det svarte hullet / jordener forsvunnet i. Så er det likevel sant/ at vi to har elsket hverandre / i allevighet».Egentlig er det vel ingen grunnfor oss gamlinger til å misunne ungemennesker, eller lengselsfullt rugeover vår egen tapte ungdom. Vissthar de unge mange muligheter. Mende har også en høyst usikker framtid– mens vi har realiteter godt forvart ivår fortid. Realiteter av utført arbeidog opplevd kjærlighet. Levd liv kanglemmes, men aldri tapes.Grete Moes klærTrygve AasheimLindtruppbakken 2, DrøbakTelefon 64 93 01 07Svein Moen924 21 926Follo Oljeservice asLaurits Karlsen & Sønn – Øyvind LarsenOsloveien 170 – 1440 Drøbak – Tlf 64 93 17 55Parafin – Fyringsolje – AutodieselSmøremidler – Service– en ny måte å bo påsvemo.noData-serviceService, salgopplæring, internett,installasjonBelsjø Platå 21 A, 1440 Drøbakpost@svemo.no www.svemo.noTlf. 64 93 84 03Registrer din interesse hosFoss & Co på telefon64 90 77 00Stor utstillingAlt på ett sted– kan leveres ferdig montertKontakt Fagsenteret for peiser og ovnerDyrløkkeveien 27, 1440 DrøbakTlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70Torget • 1440 DrøbakTlf 64 90 64 60 • Faks 64 93 56 29Åpningstider:Man., tirs.,tors., fre. 11-15Ons. 11-19Lør. 11-14Sommertid:Tirs./Fre. 11-15, Ons. 11-19, Lør. 11-142, 3 og 4-roms leiligheterfor salg i Drøbak22 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 23

På jakt etter hushjelpAv Karl GarderDet var neste umulig å drivesom bonde for 50 år sidenog ikke ha hjelp i huset. Da vardet fint å ha ei avis som Nationen.Der hendte det at noen søkte etterjobb på gård. Men akkurat dennegangen var det ingen, så jeg ringteArbeidsformidlingen. Joda – det varei dame. Hun hadde en unge på 2–3år og hadde hatt jobb som hushjelpfør. Jeg fikk navn og adresse. Såringte jeg og avtalte når jeg kunnekomme og treffe henne.En bomtur på landetDet var på landsbygda. Da jeg var inærheten av adressa, spørte jeg vedet hus om de visste hvor hun bodde.Jeg hadde ikke før nevnt navnet, såstod det tre i døra og to i vinduet.De ville se hvem som spurte etterveien til den dama. Dette begynteå bli spennende. Joda – første tilhøyre og så til høyre. Huset lå oppfra veien – oppe i skauen. Det varlitt utpå våren, og snøen var begyntå smelte.Jeg parkerte nede i oppkjøringen,for det var dårlig vei opp til huset.Det som slo meg med en gang,var at det lå plastposer og søppelstrødd omkring – og det var mer jonærmere huset jeg kom. Jeg tenkteat jeg måtte snakke med ho, men jeghadde alt bestemt meg. På trappa stoei jente i kort skjørt uten strømper,lys bluse og blid som ei sol. Hunhadde en jentunge på hofta.Joda, hun hadde vært hos NN påNesodden. Jeg sa: «Jeg kommer til åringe for å høre åssen du er. Du haringen attester. Her står det bare atdu kom og sluttet etter eget ønske.Det var ikke mange dagene. Hvisdet blir aktuelt at du kan komme, såringer jeg deg».Da jeg var hjemme igjen, ringtejeg for referanse. Jeg presenterte megog fortalte at Arbeidsformidlingenhadde sagt at hun søker jobb somhushjelp. Jeg ville gjerne høreåssen ho var. Hun svarte megmeget høyrøstet: «Si meg, har dutenkt å ansette henne?». «Jeg harikke bestemt noen ting», svartejeg. Hun sier: «Jo – det skal jegsi deg. Ikke kan hun lage mat ogikke stelle unger. Det er bare rotdet hun gjør!». «Da skal jeg ringeArbeidsformidlingen og be demskaffe henne annet arbeide», sa jeg,«– og fortelle hva ho ikke duger til».«Du er ikke redd du da?»For 40 år siden svarte jeg på enannonse fra ei som ville ha jobb somJeg ønsket meg litt hjelp i huset.husholderske på gård. Hun boddesyd for Kongsberg. Hun hadde ikketelefon, men jeg fikk adressen, skrevtil henne og reiste dit. Hun fortalteat ho hadde jobba mye på gård. Hunhadde også drevet med skogplanting.Det siste stedet ho var på, dødebonden, så nå ville hun ha ny jobb.24 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 25

Den voksne sønnen hennes varikke hjemme. Jeg syntes det var noerart med ho. Hun så aldri på megnår ho snakka. Hun fortalte at hoeide det huset hun kom ut ifra. Jegtenkte: Gjør hun jobben sin og lagerbrukbar mat, så kan ho få prøve segen måned.Vi blei enige, og hun blei medmeg hjem. Hun ordnet kveldsmaten,og alt så ut til å gå bra helt til viskulle legge oss. Da sier ho plutselig:«Jeg vil ligge hos deg i natt!». «Detgår ikke», svarte jeg. «Jeg kan ikkeengang ha bikkja i senga – da får jegikke sova. Bikkja må ligge på golvetved siden av senga».Neste morra sier ho: «Du fårikke melde meg inn i sykekassa!».Jeg svarer at det spør jeg ikkeom. Jeg ringer kontoret og oppgirnavn og tidligere adresse til dama.Noen dager senere ringer de fraTrygdekontoret og sier at det eringen som har det navnet. De berom å få personnummer – noe defår med en gang. Nå begynner jegå lure og spør henne om navnet.Hun svarer: «– Jeg har tatt igjenpikenavnet mitt».Vi pratet om løst og fast og omstedet ho kom fra. Hun fortalte littom stedet der ho hadde huset sitt.Jeg spørte om sønnen. «Sønnenmin er gløgg, han!», svarte hun.«Han kan bli alt mulig. Sakførereller doktor. Men han ville ikkegå på skole eller gjøre lekser, såhan tar småjobber på gårder rundtomkring». Det som jeg husker bestav alt ho sa, var at han hun var hossist, tok livet av seg. Så spurte ho:«Du er ikke redd du da?». Jeg svarteat jeg ikke hadde noe å være rett for.Ho gjorde jobben sin. Det varbrukbar mat og hun passet klokka.Etter en snau uke kommer det etrekommandert brev fra Kongsbergpolitikammer til henne. Da hun fikkse det, ba hun meg skrive «Ukjent.Retur». «Jeg reiser», sa hun. Hunfikk betaling for en måned og bortevar ho. Jeg hørte ikke mer om ellerfra henne.Naken dame ved veienJeg averterte etter husholderske ogfikk svar fra en familie. Datterahadde vært på sykehus, men nåvar ho fresk. Hun ville ikke værehjemme lenger, og de trodde dettevar en jobb som passet henne. Ensøster kjørte henne hit. Ho virkettroverdig og så ut til å komme fra envelstandsfamilie. Alt ho hadde varsolid og pent. Hun hadde med seg etstort glass med piller som ho skulleta flere ganger i døgnet.Den første dagen sto matenpå bordet klokka 6.30. Det branti komfyren, og alt var bra. Nestemåltid var klokka 9.30. Jeg kommerinn, og der sitter dama forankomfyren med albuene på knea, huei hendene og stirrer inn i varmen.Det er ikke noe mat på bordet. Hoskvetter opp: «Er klokka så mange?».På et øyeblikk er maten på bordet,og vi prater som vanlig.Hun betrodde meg en gang athun hadde en kjæreste som besøktehenne av og til. En søndag som deter pent og varmt vær, sier hun: «Jeggår en tur og blir borte en stund».Noen turgåere kommer inn og sier:«Du, det ligger ei naken dame oppeved den gamle veien». Jeg svarer atdet gjør vel ikke no’. Bare la ho ligge.Etter ei stund kommer a’ inn og sier:«Nå har jeg treffi kjæresten min».Hun er oppglødd og stråler.Søstera bodde nord for Osloog var ofte innom og snakka medhenne. Etter å ha vært her et parmåneder, blei hushjelpen bedt ibryllup. Der må ho ha gjort no’krøll, for hun kom ikke tilbake.Noen i familien hentet sakenehennes.Bløtkake midt i ukaDet kom ei høy, slank dame somvar veldig pen i klea. Ho hadde værtansatt på kåpefabrikken i Drøbaksom sydame, men hun blei lei ogville prøve noe annet. Som vanlig vardet en måneds prøvetid. Hun blei iseks år, men hun var litt spesiell.Jeg hadde den gang en Rondovaskemaskin. Den sto på kjøkkenetog var plassert ved siden av vaskennår den blei brukt. Vannfyllingforegikk med en slange fra springen.På grunn av stort trykk, blei detluftbobler i vannet. Det vannet villeho ikke bruke. Isteden bar hun vannfra kjelleren. Vannet kom fra desamme røra, men fra en annen kran.Her skumma ikke vannet, så detkunne brukes.Ho bakte kaker til kaffen, ognoen ganger var det bløtkake påsøndag. Av og til bakte ho bløtkakemidt i uka. Jeg spurte om det kombesøk. «Neida, denne skal jeg haselv». Ho viste meg kaka som varferdig pyntet: «Er den ikke fin?». Såtok ho kaka og kaffen og gikk inn pårommet sitt for å spise. Neste gangdet blei bakt bløtkake, spurte jeg omdet skulle være «sjøleter-kake». «Nei,denne skal vi ha begge to», svarte ho.Andre ganger var svaret: «Den skaljeg ha selv».Dersom det gikk høl på kleamine, satte ho på en lapp. Jeg fikksliti klea ordentlig ut. De var alltidhele og reine.En sorg som plaga henne mye,var at mora var på gamlehjem i enannen kommune. Jeg kjørte hennepå besøk til mora. Etter det orketho ikke å besøke henne igjen. «Hunbare gråter hele tiden når jeg erder». Da var ho lei seg ei lang stundetterpå. Jeg tilbød meg å kjøre flereganger, men det blei få besøk i deåra.26 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 27

Hjem til jul med«Anne Mari’»En Drøbakfortelling av Øivind B. HansenSom nevnt i forrige nummer av Pensjonist-nytt, har jeg sikret megkopier av en del gamle dikt som har stått i Akershus Amtstidene.Siden det snart er jul, har jeg plukket framdenne julefortellingen som sto i «Amta» enjulaften under krigen, nærmere bestemt 24.desember 1941. Den er skrevet av ØivindBjarne Hansen (1897–1974) som i mange årvar tilknyttet avisen – dels som journalist ogdels som redaktør etter at krigen var over. Hanvar seilkyndig og meget båtinteressert. Underkrigen var broren Aage Hansen redaktør, og dadet såkalte «avisoppgjøret» var avsluttet noen åretter frigjøringen, kom Aage Hansen tilbake iØivind B. Hansen. stillingen. I navnet var de to brødrene sidestilte,Foto: Trine Suphammer men i gavnet ble Aage fungerende redaktør ogØivind B. Hansen skrivende journalist.Seileskutenes tid var forbi, men fremdeles ganske nær. Mange av«aktørene» var fremdeles i live, nå som besteforeldre. I 1941 virketsituasjonen for det norske folk ganske håpløs. Vår skipsflåte var entenkonfiskert av tyskerne, eller den gikk i alliert konvoi. Fortellingen eren hyllest til den norske sjømann. Kan en ane et lite håp (kanskje enliten provokasjon) om at frie sjømenn i den norske handelsflåte snartskal seile inn i norske farvann igjen for å feire jul i Norge?Som illustrasjon til diktet i Akershus Amtstidene var det bruktet maleri av Anton Thoresen som viser en seilskute. Dette maleriethar vi ikke kunnet lokalisere, og kopien fra avisen er dårlig, så foranledningen har vi lånt en annen illustrasjon.Bjørn LilleslåttenBestefar sitter i stolen og lytter:Utenfor farer en storm avgårde.Klirrer i ruter og buldrer i båre;brekkende, brakende, knuses i stranden.Skummer i sanden.Lillegutt leker ved bestefars føtter:Hu, for et vær! Har du noengang seiletute på havet, med sjøer som støtter,høie som hus. Ja, høie som fjellet.Høiere enda!Gamlingen smiler i skjegget og sierLangt har jeg fart. Både rett og litt kroket.Sjømannens liv er ei landjordens stier.Mangt er erfart, det er ofte litt floket.Litt med. Litt mot.Ser du på veggen der borte den skuta,seilende inn for en feiende bør?«Bestefar, hører du vinden mot ruta?»Ja, da min gutt. Det er storm ifra sør,som mangengang før.Vi kom ifra London og skulle til Hull,men vind’ var kontrari og brysom.Og skipperen sa: Vi lar kull være kull.Til Drøbak vi seiler. Derfra vi kom.Legg kursen om.Guttene strålte. – Hei, nu skal vi hjem!– Det var jo så’n opunder jul.Vi tenkte så glade at vi kom nok frem,for tiden var rum og vi krøp ei i sjulfor vindenes ul.Da «Anne Mari’» i Nordsjø’n fant vei,så gikk det feiende fint, kan du tro.Med vinden litt akterlig, skuta på snei.Det fosset for baugen, og folkene loÅ hei, å ho!«Det var vel moro, du Bestefar.»Ja, det kan du tro, min venn.Jo, det er fest når seilene drarog boblene bruser i kjølvannets fâr.Med kursen hjem!Men vinden dreiet. Det var ikke bra.Den stod oss imot, ja stikk i stevn;Just efter bestikket vi snart skulde halandet der forut, ja kommet fremog losen ta.Den norske kyst fikk vi end’lig i sikteda vinden var øket til storstygg storm.Jeg kan ikke si, at jeg uværet likte.Det fantes nok ei i min vanlige norm,maken til storm.Vinden kom støtvis i rasende kast;det hvinte i rigg og det knaket i mast.Seilfiller føk av likene ut,Vassføika stod i en eneste sprut –Og rekka knustSkuta lå flat og ballasten forskjøv sig.– «I rummet karer og få den rett!Vi skuffet og spadde så ryggen svei;Mens skibet ga sig,– nu sprang den lekk!Vann i hver sprekk!28 PENSJONIST-NYTT 4/2010PENSJONIST-NYTT 4/2010 29

Vi pumpet og pumpet. Det kom ikke vann.Slikt uhell! Det var som den onde var løs.For pumpene sviktet – tette av sand.Da tordnet fra akter: «Få fatt i en pøs,– forut og øs!»«Blev du’ke redd da. Slikt fryktelig vær?»– Å, nei, men sliten og trett og våtOg isen la sig på rigg og rær.På sjøen var gå’en babords båt.– Jo, noen gråt!Det var hårdkokte karer, som angret såpå alt hvad de hadde bedrevet.Nu skulde de gladelig veien gå,som den hellige skrift har beskrevet.Gud hjelpe os nå!Vi drev mot havet med mange mils fart.Hvor bar det tro hen, mot skjær eller rev?Skipperen mente nok farvannet klart.Men derpå han hadde da slett ikke brev.Tilbake vi drev.Da stormen stilnet og skylaget letnet,så slo jo humøret no’n grader om.Og liksom var det at skuta var tettnet;ialfall så fikk vi den passelig tom.Og vinden slo om.Den kom ifra sør, – en lempelig bør,Just slik vi den nu burde ha.Skibet gikk snart for en saktelig slør.Vi rettet op skuta og allting gikk bra.Hal i å dra!Så fikk vi da atter se Norges kyst.Ved Stråholmen, der fikk vi los.Og efter slik en stormende dystså levde vi atter med liv og lyst,og mot i bryst.Om middagen stod vi fjorden inn:Om resten av reisa er snart nok fortalt.Det kjentes så rart i mitt unge sinnda klokkene ringte julen innog ankeret falt.Å, ja, det var dengang. Jeg husker din morvar liten, slik du er det nå.«Ja, nå er jeg liten, men når jeg blir storså må jeg få seile på bølgene blåog skute få?»Ja, du skal få skute, men har du da glemtselve juleaften, – Du store min! –Nu høres fra kirken klokkenes klemtog da skal jo vi til juletre’ inn.Glade i sinn!Lillegutt var ikke sen – med et hoppfra gulvet og lekene lynsnart op.Og døren var oppe. I grantreets toppblinket en stjerne. Av glitter og gullvar treet full.Under treet lå mange slags pakker.Hvor mange, det kan han i farten ei si.Med alle seil, både for og akter, –Der stod en skute. Da blev han bli’:«Anne Mari’!»30 PENSJONIST-NYTT 4/2010PENSJONIST-NYTT 4/2010 31

BRILLERKONTAKTLINSERSYNSPRØVERSentrumsbygget, DrøbakTelefon 64 93 15 89Telefon 64 90 59 20A.s Drøbak Mek.VerkstedautorisertrørleggerbedriftTelefon 64 93 04 43Storgaten 12-161440 DrøbakTelefon 64 93 10 60Storgaten 15, 1440 Drøbak. Tlf. 64 93 46 55Norsk KunsthåndverkPersonlige gaveri de fleste prisklasser.Velkommen til en litenglad kunstopplevelse!Storgt. 15, DrøbakTelefon 64 93 46 55Niels Carlsensgt. 4, 1440 DrøbakTelefon 64 93 55 58Vi tar imot reparasjonerav smykker og bytter gullaamodt FysikalskeInstituttWienerbrødskjæringa 61440 DrøbakTelefon 64 93 20 11Med utsikt fra Jørnsebakken en sommerdag i 1890-årene, ser vi både seilskuter ogdampskip. Skipet til venstre som ligger ved Lehmannsbrygga, er «D/S Christiania».Det ble bygd i Helsingør og levert i juli 1895.Fra seil til dampDrøbak og Hvitsten var tidlig på1800-tallet to små ladestedersom vesentlig var befolket medfiskere og sjøfolk. I tidligere tiderhadde hollenderne kommet seilendehit med sine små koffer for å kjøpetømmer og skåren trelast av bøndenepå begge sider av fjorden – hvordet den gang var rikelig med skog.Hollenderne ble populære blantbefolkningen, idet de brakte medseg varer og gjenstander som varAv Bernhard Magnussenfremmede og spennende for ossnordmenn.Lenge hadde vi sett på dennetrafikken med misunnelse. Burde viikke selv være de fremste til å ta ossav denne virksomheten? Det var jovi som hadde skogene nær oss – ogdet var vi som kunne seile! Derforvar det flere av våre sjøfolk somskaffet seg jakter og galeaser – gjernebrukte og rimelige i anskaffelse. Dekunne være bygd i Hardanger, hvor32 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 33

det var mange skipsverft. Det var fåsom hadde så mange penger at demaktet å kjøpe en skute alene, derforgikk de til naboer og venner medanmodning om å tegne seg for eneller flere parter i skuta.Skogeierne satte i gang med å felletømmer i stor stil. De anla også småsager ved egnede elver og vannfall.Det ble skåret bjelker, planker ogpitprops som hollenderne brukte isine demninger og engelskmennene isine gruver.I Hvitsten og i Drøbak bygdeman enkle pælebrygger for å kunnelette ombordlastingen. Bortsettfra Vindfangerbukta og bukta vedMarienlyst, var det dårlig medhavner, men det gikk da på et vis.Jaktene stakk ikke så dypt, slik at dekunne legge seg ganske nær land.De større seilskutene – somskonnerter, barker og fullriggere– gikk i fraktfart til de storehavnebyene i Europa. Ja – endog tilCanada og USA. Sjømannsstandenvokste såvel i Hvitsten som i Drøbak.I Vindfangebukta anla man verft ogkjølhalingsanlegg. Forretningsliveti Drøbak fikk et godt grunnlagfor utvidet drift. Man fikk dyktigeskippere og mannskaper, loser ogverftsfolk.Dampskipene kommerMen så begynte dampskipeneå dukke opp, og etter hvertutkonkurrerte de seilflåten.Mannskapene fikk nye utfordringer,men også større inntekter. I Hvitstenhadde de Fred. Olsen. Han haddeseilt som skipper hos skipsrederSøren Parr i Drøbak. Nå gikk haninn i en ny epoke. Dampmaskinen«Leopold II» hadde både seil og dampmaskin. (Foto: Bernhard Magnussen).var oppfunnet. I utlandet haddeman begynt å bygge store skip av stålsom kunne ta i bruk dampmaskinertil fremdriften. En ny æra toktil, og Fred. Olsen i Hvitsten tokutfordringen. I løpet av relativt korttid bygde han opp en imponerendedampskipsflåte som gjorde ham tilen av Norges største skipsredere.Merkelig nok var det ingen avseilskipsrederne her i Drøbak somtok en tilsvarende sjanse.Helt frem til slutten av førsteverdenskrig holdt man det gåendemed seilskip – i det vesentlige medjakter som på grunn av sin lilledybde kunne frakte varer og godsinn i den minste fjord. Fortsatt varVindfangerbukta havn for skuter ogjakter.De nye dampskipene overtoketter hvert ikke bare langsveistrafikken,men også transportenav mennesker og last mellom våreDampskiputstyrt medseil. (FotoBernhardMagnussen).naboland. Rutebåttrafikken komi gang. Publikum lærte seg å «tabåten» når man skulle en tur tilutlandet.Men lenge var ikke rederne heltsikre når det gjaldt dampmaskinen.Hva ville skje dersom den stansetunder sterk vind og store bølgermens man nærmet seg kysten? Såfor sikkerhets skyld rigget mandampskipet slik at det også kunneføre seil – slik to av illustrasjoneneviser!Videre lesning:Holme, Rolf. «Hvitsten og rederfamilienFred. Olsen. Fra seilskuter til modernestorrederi». Follominne 1990, s. 118–133.Nygaard, Knut M. «Fra seilskip i trampfarttil dampskip i linjefart. Fred. Olsensrederivirksomhet i forandringens tegn1886–1904». Sjøfartshistorisk årbok2003, s. 7–128.34 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 35

Karl Garder fortellerJeg blei født i 1919 og vokste opp på gården ØstreGarder. Vi blei etter hvert åtte søsken. I forrige artikkelså vi litt på klærne vi brukte, leikene våre og arbeidetvi var med på i tidlig alder. Her skal vi se litt mer pågårdsarbeidet som vi ungene deltok i.Glimt fra min oppvekstpå gårdVåronnaNår harving og gjødsling og rankene(fårene) var klare, skulle potetenesettes. Det blei gjort for hånd fra eikasse – ei og ei potet med gropiggeneopp. Tidligpotetene blei satt i kassertil groing i fjøset. De fikk da enekstra start og kom tidligere oppav jorda. Så skulle potetene ardasover – dekkes med jord. Da måttehesten som trakk arden balansereoppe på ranka. Hvis ikke hestenhadde lært det, måtte en leie hesteni bislet. Dette måtte de størsteungene gjøre etter at potetene varsatt. Noen betaling forekom aldri.Ingen som jobba hjemme på gårdenfikk betaling. Alle måtte hjelpe tilder de kunne. Penger fikk vi til 17.mai – fra 50 til 75 øre. Det var noktil en brus og iskrem. Vi fikk jo matog klær.Om sommeren når tidligpoteteneskulle opp etter sankthans, tok vi deførste opp med hakka. Det var påjordet bak låven, og bygdeveien gårved siden av jordet. Byfolk – mestunger – satt på veikanten og glanteog ropte til oss unger: «Nå skal visnart ned og bade!». Vi hadde litekontakt med andre unger. Byfolk varliksom mye finere enn oss. De haddepenere klær til hverdags og fri heledagen. Vi hadde fri om søndagene,og da kunne vi dra for å bade. Dethendte at vi blei erta. De kom etteross og ropte: «Padder i vannet,padder i vannet!». Vi skyndte ossvidere, og det var ikke moro å bademer. Foreldra våre hadde ikke tid tilå være med. Jeg kan ikke huske atforeldra mine var med for å bade eneneste gang. De hadde mer enn nokå gjøra hjemme.VedhuggingNår vi var ferdig med innhøstinga,var det å være med far og hugge nedØstre Garder i vinterdrakt. (Kilde: «Norske gardsbruk. Akershus fylke». PaulBorgedal og Lars Berg (red.). Oslo: Forlaget Norske Gardsbruk, 1941).trær til ved de dagene vi ikke varpå skolen. Han hadde jo bare denvenstre armen. Det er nesten umuligå felle trær med bågesag med bare enarm. En guttunge i den andre endenav saga var til stor hjelp. Men jeg bleisliten og spurte om vi ikke skulle gioss. Vi tok en hvil – og en til. Tilslutt skjønte han at jeg var ferdig ogikke orket mer, så vi ga oss.Han kappet kubbene i 60 cmlengde. Mange av kubbene varså store at kløyving med øks varumulig. Da måtte stålkiler brukes.Det er helt umulig å feste en kilemed ei hand. Du må ha to hender– en til å holde kilen og en til åbruke slegga. Da var det fint å haen guttunge som satt på kubbenog holdt kilen til den satt fast. Hanbomma aldri med slegga på kilen,selv med bare venstre armen. Hansvingte slegga over hue og traff kilenmidt på hver gang. Veden som bleihogd, blei stablet opp i lag – 2 mlang og 1 meter i høgd. Det er enhalv favn.Det kunne være mangekuldegrader, og jeg frøis mangeganger på beina. Tærne hovna oppog blei røde, og skinnet flassa av. Davar det fint at vi hadde tatt vare pågallen til grisen. Den blei brukt påtær som var forfrosne. Vi smurte påmed ei hønefjær.SteingraverFør teglsteinsrør blei alminnelig,var det steingraver. Da lagde du entunnel av stein som vannet randt i.En passe stor stein på hver side, ogen flat stein på toppen. Steinane bleisatt så tett som mulig. Oppå blei detlagt et tykt lag med breskebar førdet fyltes på med jord. Grøftene var80 cm dype og 30 cm i bånn. Det36 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 37

er uhyggelig mye arbeid når grøftaer lang og det er 8 meter mellomgrøftene på et jorde. Teglsteinsrørenereduserte arbeidet til under dethalve.Grøften skulle være helt rett. Ensom grøfta for en bonde, kom påen stein i siden på grøfta. Istedenforå fjerne den store steinen, blei deten liten sleng på røra. Da bondenbemerka det, svarte arbeidsmannen:«Har aldri hørt at vannet får vondt iryggen av å gå i krokete rør!».Bonden hadde matMellom 1925 og ut i 1930-åravar det nesten sveltihjæl. Ingenhadde penger. Men bønda var rike,for de hadde mat. Et sosialistiskparti foreslo i sitt program at allestorgårder skulle deles sånn at desom ønsket det, skulle få 35 dekar –og bli bønder. Da far min hørte det,sa han: «Dessa folka kan ikke leve avdet».En søndag vi skulle gå en tursammen med foreldra, møtte vi enekte bondehater. Han sa til far min:«Bare vent til vi får makta. Da slårvi i hjæl alle (han nevnte noen andrenavn)». Far min sa: «Å vil du gjøranår dere har tatt alle sammen?». Hansvarte: «Det skal du ikke bry degom, for da er du dau!». Far min sa atvi ikke skulle bry oss om ham – hanvar jo full. Men vi blei redde.«Det gjelder å få andre til å betale for seg»Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for deg til rett tid,samtidig som du har kontroll over utbetalingene?Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer.I god tid før forfall sender vi deg forhåndsmelding om hvem duskal betale til, når du skal betale og hva det gjelder.Du kan bruke Kontofonen hvis du vil utsette betalingenav en bestemt regning. Oversikt over alle betalte regningerstår på kontoutskriften din hver måned. Den gjelder som kvittering.Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro.Vi hjelper deg i gang, så du kan glemme de faste regningene dine.Pensjonist-nytt i sin 30. årgangAv Bernhard MagnussenPensjonist-nytt ble skapt påEldresenteret i 1981 av gladepensjonister som mente at vårkommune trengte et forum fordenne stadig voksende gruppen.Med stor optimisme og tommehender satte man i gang – utenå ha kapital i ryggen eller tilsagnom økonomisk støtte. Tanken varat man skulle makte å gi bladetet økonomisk grunnlag ved å fånæringslivet i Drøbak til å tegne segfor annonser. Det slo til.Forslag fra Sissel VågeEtter at Grande alders- og sykehjemhadde «overtatt», var det blitt godplass på Hospitalet. Sissel Våge bletilsatt som bestyrer på Hospitaletmed oppdrag å få i gang aktiviteterfor oppegående pensjonister. Det varhun som fremmet forslag om et egetblad for pensjonistene.Hospitalet var blitt omdøpt tilEldresenteret, og med dette somutgangspunkt nedsatte man enredaksjonskomité som skaffet stoffog fotografier – og ikke minst fikktegnet annonsene slik at regningenfor trykking kunne dekkes. O. B.Hansen trykket bladet til en rimeligpris, og det første nummeret sådagens lys i 1981. Det slo straks an.Forsiden av det første nummeret avPensjonist-nytt. Det kom ut i 1981.For det neste året planla man fireutgaver, og med stort engasjementfikk man det til. Man gikkfremtiden i møte med godt humørog stort pågangsmot.I startåret 1981 haddekommunen rundt 800 pensjonister.Det ble bestemt at alle pensjonisteneskulle få hvert sitt eksemplar gratis,og man fikk dannet en gruppe av38 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 39

Redaksjonen i 1981. Fra venstre nærmest kamera: Paul Johansen, Kari Paulsen, AslaugKristiansen, Henry Bahus, Martin D. Hestnes og Asta Johansen.frivillige til å bringe bladet ut til hverenkelts postkasse.Den første redaksjonenRedaksjonen i 1981 besto av Astaog Paul Johansen, Kari Paulsen,Aslaug Kristiansen, Henry Bahus ogMartin D. Hestnes. Hestnes skrev«leder»-artikkelen i heftene. Fraførste nummer i 1982 var Sigurd E.Stensrud også redaksjonsmedlem.Aslaug Kristiansen døde dette året,og Ruth Groth ble nytt medlem avredaksjonen. Snart kom også AslaugLoge og Johan Mønnich med.To hovedformålBladet ble kalt «avisen», og i detførste heftet ble det oppgitt tohovedformål med utgivelsen. Fordet første skulle den nå ut til allepensjonister med meldinger frakommunale kontorer. For det andreskulle den gjøre gjøre pensjonisteneoppmerksom på Eldresenteret og alledets aktiviteter.Det første heftet som komut i 1981 inneholdt blant annetgratulasjoner og lykkeønskningerfra sosialkontoret i Frogn. SosialsjefBjørn Tonås mente at den nye«avisen» var et nyttig tiltak sombåde pensjonister og offentligemyndigheter kunne ha utbytte av.Det var også lykkeønskninger tilpensjonistavisen fra Bjørn Stokkelandved Boligeiendomskontoret. Kontoretville gjerne «bidra etter evne».Minner og lokalhistorieAllerede i det første heftet ble det tattmed en lokalhistorisk artikkel fraFrogn. Den handlet om gamlesmiapå Dyrløkke. Snart fulgte JohanMønnich opp med barndomsminnerfra Drøbak, etterfulgt av blant andreredaktør Aage Hansen. Minner oglokalhistorie fra Drøbak og Frognkom etter hvert til å bli en viktig ogpopulær del av stoffet i Pensjonistnytt.I 1982 ble det laget fire nummer,og annonsørene fulgte opp. I årenesom fulgte ble det flere og flerepensjonister, og opplaget måtteøkes. Man fikk flere annonser, ogetter hvert også økonomisk støtte fraleserne.I 1983 ble sidetallet økt til 28,og redaksjonskomiteen sikret segtilstrekkelig med stoff. Pensjonist-nyttfikk flere ganger rosende omtale avprogramposten «Middagsstunden» iNRK i løpet av 1980-årene.Man fulgte med i tiden og vågetetter hvert spranget over til brukav farger i bladet – i første omgangmed farge på omslaget. Nyetrykkemetoder gjorde det mulig åbruke farger også inne i bladet til enoverkommelig pris. Og bladet blemer og mer populært.Intervju med Martin D.HestnesI et intervju med Martin D. Hestnesfra omkring 1984 kan vi lesefølgende:«– Vi prøver å hjelpepensjonistene litt, forteller MartinD. Hestnes i Drøbak. Sammen medåtte andre lager han ’’Pensjonistnytt’’som kommer ut med firenummer i året. – Vi har ikke noenkontingent, men folk kan betale detde vil. Hver gang trykker vi 1200eksemplarer, og det er vel 900 somfår avisen fast. Resten legger vi ut ibanker og her på Eldresenteret. I årRene naturprodukter produsert i Drøbak– velkommen til vår nye butikk:Polarol – Den Naturlige PilletrillerenKirkegata 4, Drøbak 64 98 83 33Med vennlig hilsenPetter Tidemand-Johannessen, fiskeribiolog40 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 41

Martin D. Hestnes med Pensjonist-nyttomkring 1984.feirer vi et aldri så lite jubileum. Vistartet for tre år siden, så nå har vivel vist at vi kan overleve.Det er ofte vanskelig å finnefrem på kontorer og i papirer for osspensjonister. Vi prøver å ta opp dettei avisen vår, men den har jo ikkeplass til alt. Den er nå på 28 sider,og litt annonser må vi også ha, skaldet bære seg, avslutter Hestnes somhar vært med fra starten av og frafør bare har skriveerfaring fra revyer.– Men det kommer nå godt meddet også. Jeg tror forresten vi er deneneste pensjonistavisen i landet».Distribusjon på dugnadI 2010 har Pensjonist-nytt et opplagpå 2000 eksemplarer. Alle som bori Frogn og har passert 67 år, skalmotta bladet. Nesten hvert enestenummer er på 48 sider, og utstraktbruk av farger gjør bladet spennendeå bla i. Og fire nummer pr. år, somman fastsatte ved starten for 30 årsiden, står ved makt.Noe sendes i posten, menmesteparten av opplaget blir braktut til pensjonistenes postkasser.Fire ganger i året møtes frivillige påEldresenteret. De klistrer på etikettermed navn, sorterer bladene etter derutene som er lagt opp, deler rutenemellom seg og drar ut for personlig ålegge bladet i den enkelte pensjonistspostkasse.Det ligger en stor dugnadsinnsatsbak distribusjonen av bladet, slik atutgiftene til porto kan holdes så lavesom mulig. Økonomien går akkuratrundt. Vi har annonseinntekter, fåret tilskudd fra Frogn kommune, ogde som mottar bladet gir gjerne etlite bidrag hver. Hvert år vedleggervi et bilag hvor vi anmoder omstøtte til bladets drift – like gjernekr. 25,- som kr. 100,-. Hittil har viikke mottatt noe bidrag på kr. 25,-.Med dyktig hånd styrer vår kassererbladets økonomi. Hun holder ordenpå de økonomiske bidrag som årligkommer inn og fører et perfektregnskap.Pensjonist-nytt merkes med etiketter og klargjøres for distribusjon.Var med fra starten i 1981Fortsatt lever en av dem som varmed helt fra starten i 1981. Hunheter Kari Paulsen, og hun fylte99 år i høst. Hun er «still goingstrong», og hun ser frem til hvertnytt nummer som kommer. Vibesøkte henne nylig på Grande.Hun er fortsatt full av godthumør. Hun minnes arbeidet iredaksjonskomiteen i de førsteårene bladet kom ut. Når vi etteren lang og hyggelig prat trekkeross tilbake, sier hun med et luntblink i øyekroken: «Pass nå godt påPensjonist-nytt!».Kari Paulsen fotografert på Grande i2010. Hun var med fra starten i 1981.(Foto: Bernhard Magnussen).42 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 43

Drøbak, SentrumsbyggetTelefon 64 93 15 14Mer for pengeneg-sport drøbakdrøbak cityTlf. 64 93 09 84Torggt. 1, 1440 DrøbakTlf. 64 93 0140 – Fax 64 93 49 00E-post: ege.droebak@libris.noOASENHagelandStorgaten 22, 1440 DrøbakTelefon 64 93 03 59På Kumlegaarden spiser du godtTidligere og nye gjesterønskes velkommenNiels Carlsensgt. 11 – 1440 Drøbak – Telefon 64 93 15 04Drøbak GullsmieTore H. EriksenWienerbrødskjæringa1440 DrøbakVi restaurerer dine gamlefamiliebilderfotografenOsloveien 5, 1440 DrøbakTlf. 64 93 36 00Jeg har valgt å skrive om«Drageløperen» av KhaledHosseini. Den som leste bokomtaleni forrige nummer av Pensjonist-nytt,vil legge merke til at det igjen dreierseg om Afghanistan, noe som veler mer enn en tilfeldighet. KhaledHosseini var født i Kabul i 1965.Faren var diplomat og moren lærerpå videregående skole. I 1985 fikkhan og hans familie asyl i USA.Han bor nå i California, hvor hanarbeider som lege. Boka ble førstutgitt på engelsk i USA, og oversatttil norsk av Elisabet W. Middelthon.Boka handler om guttenAmir fra ca. 12 års alder, og fremtil han var godt voksen. Boka erskrevet i jeg-form, og omhandlerførst og fremst hans forhold tilvennen Hassan, faren Baba, farensvenn Rahim Khan, og Hassans farAli. Romanens navn henspiller påen tradisjonell konkurranseformsom var populær blant gutter iAfghanistan, og som gikk ut påå fly med drager, og tvinge nedkonkurrentene. Drageløpere var desom forsøkte å få tak i drager somvar tvunget ned. Slike drager blebetraktet som verdifulle suvenirer.DrageløperenVennenHassan var enmester til åforutse hvornedkjempededrager villefalle ned,og derforen viktigmedarbeiderfor Amir.Boka utspiller seg fra tidenfør kommunistkuppet som felte detafghanske kongedømmet i 1973,gjennom sovjetinvasjonen og inni talibantiden. Afghanistan er etetnisk og religiøst delt samfunn,hvor de største folkegruppene erpashtuner, tadsjiker og hazaraer– som er tjenerklassen. Amir ersunnimuslim, tilhører pashtunerne,og bor i et stort fint hus i Kabul.Hassan er sjiamuslim, hazara, bor ien jordhytte i bakgården og utføreralle slags tjeneroppgaver. Beggeguttene er morløse – Amir fordimoren døde da han ble født, mensHassans mor ikke ville ha noe medham å gjøre og stakk av gårde likeetter fødselen. Hassan får ikke gåpå skole og er derfor analfabet, noe44 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 45

Amir til tider vet å utnytte. I enepisode med en fiendtlig guttegjeng,ledet av Assef, stakk Amir fra stedetuten å gjøre forsøk på å hjelpe sinvenn. Dette ødela vennskapet, ogdette sviket fulgte ham siden somhans dårlige samvittighet.Mot slutten av sovjetinvasjonenog under taliban-styret fikk mangeafghanere asyl i USA. Etter endramatisk flukt til Pakistan, fikkogså Amir og hans far komme tilUSA. Der livnærte de seg på sammemåte som mange andre afghanere,ved å kjøpe brukte ting og forsøkeå selge videre med fortjeneste.For å skaffe Amir en utdannelsejobbet Baba også lange dager på enbensinstasjon. I denne perioden komAmir i en «avstandsforelskelse» meden afghansk pike. Under afghanskeforhold er slikt svært farlig for pikensrykte. Den riktige måten å gjøre detJulehilsen fra Wilhelm Peterspå er at guttens far oppsøker pikensfar og på vegne av sin sønn ber omhennes hånd. Det gikk mange år førAmir kom tilbake til Afghanistan,noe som endte i et dramatisk forsøkpå å gjøre opp for gammelt svik. Herkommer Assef igjen inn i bildet, nåsom representant for taliban.Jeg synes denne romanen gir etgodt bidrag til forståelse av noenav konfliktene i det afghanskesamfunnet. Samtidig er den rettog slett en spennende og godtfortalt historie. Jeg anbefaler den tilalle som fortsatt er nysgjerrige påAfghanistan.Leif ReidarRøkkumStafettpinnen gårvidere tilMarit SvenkeANNONSEIvar Ytreland med ny polarbokIvar overvintra på Nordaust-Grønland like etter krigen og har besøkt øya fleiregonger seinare. Han har vore sterkt opptatt av dette landet i tida etterpå oghar skaffa seg enorme kunnskapar om ekspedisjonane og fangstmannslivet.«Polarminner – Fortellinger om et glemt land og yrke» er ei praktbok på 223sider med mange gode bilde.Fra bokomtale i nr. 2, 2010, av bladet Isflaketsom utgis av Ishavsmuseet på Brandal og «Ishavsmuseets venner»Kjære polarvenn!Årets gavebokNå kommer endelig boken min:«Polarminner – Fortellinger om et glemtland og yrke». Boken inneholder mangespennende og interessante fortellingerog opplevelser fra fangstmanns- ogekspedisjonslivet i Nordøst-Grønland iperioden 1946–2006. Den er rikt illustrert.Hilsen Ivar Ytreland*Tillegg for evt. porto (omk.) kr. 68,-Her får du kjøpt boken:Ege LibrisTorggt. 1, 1440 DrøbakTlf. 64 93 01 40e-mail: ege@libris.noIvar YtrelandÅmålveien 54, 1440 DrøbakTlf. 64 93 49 62e-mail: i-ytrel@online.noViktig bidrag til norsk polarlitteraturForfatteren skildrer livet som fangstmann på Øst-Grønland på en eneståendemåte. Jeg har aldri lest noe lignende. På hver eneste side finner en utfyllendebeskrivelser av situasjoner og hendelser som jeg kjenner igjen fra min tid somfangstmann. Boka er full av detaljer som en profesjonell forfatter aldri kunnefå tak i. Kommentarer og dagboksitater lyser av selvopplevelse. Boka er etusedvanlig viktig bidrag til norsk polarlitteratur. Per Johnson (tidligere fangstmann)46 PENSJONIST-NYTT 4/2010 PENSJONIST-NYTT 4/2010 47

B-PostAbonnementReturadresse:Frogn EldresenterP.boks 328, 1441 DrøbakFrogn EldresenterNiels Carlsens gate 20, Postboks 328, 1441 Drøbak, Tlf. 64 90 61 85Hårpleie: Onsdag og fredag kl 09.00 – 14.00, tlf. 64 90 61 88Fotpleie: Alle hverdager kl 09.00 – 15.00, tlf. 64 90 61 89Retting av tøy: Onsdag kl 10.00 – 13.00Arbeidsstue: Tirsdag og onsdag kl 10.00 – 14.00Kafeteria: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 10.00 – 13.30Middag: Hver onsdag og fredag kl 12.30 – 13.00Bridge: Hver tirsdag, begynner kl 10.30Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i EldresenteretTurer: Annonseres spesieltKursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesieltVeiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i månedenHobbysenteret i Kirkegaten: kl 09.00 – 12.00 mandag til torsdagTiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i FrognRing 64 90 61 85 eller kom innom EldresenteretKontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengt