Salutten går! - Pensjonist-nytt

skolen. I Afrika så jeg skoler som barevar et tre. I skyggen satt elevene ogstuderte. Innholdet er lærerpersonale,elever og foreldre i tett samarbeid. Vardet kvalitet i bygget, må vi si at detsamme gjaldt lærere og rektor. ToreMortensen var den første rektor ogstyrte skolen med stø hånd. Vi bruktemye tid på å skaffe dyktige lærere, ogvi sørget spesielt for at vi fikk godekrefter i de yrkesrettede fag. Mange vilhuske Borga og Gretha.De fleste elever likte seg på skolen,selv om det gikk noen ruter i denførste tida. Ikke så underlig nårplutselig den pliktige skoletida bleutvidet med to år, fra 7 til 9.La oss høre hva noen av de førsteelevene har å fortelle om skolen sin:Arne Berge har skrevet ned noen minnerfra Seiersten linjedelte ungdomsskole(SLU):Jeg gikk på SLU fra 1960 til 1963, troligdet andre kullet på den nye linjedelteungdomsskolen. (Jeg kan forresten ikkehuske at forkortelsen SLU ble brukt – ellermisbrukt). Linjedelingen gikk ut på at elevenesøkte på henholdsvis Gymnasforberedendeeller Yrkesforberedende linje, og mellom ulikelæreplaner i de enkelte fag. Dette innebar atde «flinke» gikk i noen klasser og de «mindreflinke» i andre. Hensikten var at nivået ihver klasse skulle være noenlunde jevnt, slikat undervisningen lettere kunne legges oppfor å treffe alle elevene. Men mange, bådeelever og voksne, syntes at denne silingenvar stigmatiserende, og etter noen år ble denfjernet. Om forskerne fant at den pedagogiskehensikten ble oppnådd, vet jeg ikke.Med ungdomsskolen ble obligatoriskskolegang utvidet fra 7 til 9 år, og sidendet bare var én ungdomsskole i den nye«storkommunen» (etter sammenslåing i1962), betydde det at på Seiersten møttesungdomsmiljøene fra bygda Frogn og byenDrøbak. Jeg opplevde dette som et møtemellom to kulturer; de urbane, moderne,hippe fra Drøbak, og de tradisjonelle,alminnelige fra Frogn. Og jeg som kom frabyens randsone, men hadde gått på Sogstibarneskole som hørte til Frogn, følte megmellom barken og veden. Jeg tror de flesteopplevde denne kulturforskjellen, og det varofte elevene grupperte seg etter den og ropte«Drøbakstælp» eller «Frogntælp» til de andre.Skolebygningen var ny og fin, ogkommunen og alle voksne og ansvarlige varstolte av den. Elevene kunne gjøre noe annetmed den enn å herpe den litt. Det var en goddel bråk omkring ruter som ble knust, noenufrivillig og noen kanskje mer frivillig, og10 PENSJONIST-NYTT 3/2009noen dører som ble behandlet ganske røft.Men tagging var ennå et ukjent begrep, såskadene var vel ikke så store som på enkelteskoler i dag.Noen ganger i året var det skolefest iaulaen, med revy og dans. Da møtte alle, ogsåguttene, opp i sin fineste stas. Noen haddefast følge og andre var interessert i å få det, ogskolefestene var en god anledning til å foretainnledende operasjoner. Selv kom jeg ikkelenger enn til å få mitt første kyss, men det varen opplevelse jeg fortsatt husker.Vi hadde en skoleavis; Amandus, som blestensilert og solgt for 50 øre – eller var det1 krone? Jeg husker best hvordan navnet påavisen ble bestemt; Amandus betyr «den sombør elskes», og det måtte jo være målet medavisen! Jeg husker ikke mye av innholdet, menavisen gikk i mange år, og må ha vært elsket ien viss grad.Når det gjelder undervisningen, er detnoen glimt som kommer tilbake:– når vi hadde fysikk med Aamodt som«- Vi føler oss veldig ferdige», sa disseelevene 15. juni i år. Det er MarieHemminghyth, Julian Frayne, RobinEriksen, Stine Måseidvåg og YlvaGulliksen. De kunne kvitte seg med flerekilo bøker og ta farvel med livet som eleverved Seiersten ungdomsskole. I år fikk hele29 tiendeklassinger ved skolen karakteren6 på muntlig eksamen, mot bare åtte ifjor. En gledelig utvikling, syntes rektorMette Hessen. (Foto: Pål Mellbye,Akershus Amtstidende)fikk ting til å smelle og ryke slik at vi hangut av vinduene i fysikksalen, mens resten avskolen lurte på hva som foregikk der nede.– når bakverket produsert påskolekjøkkenet hos fru Stranger ikke var heltvellykket og ble diskret sluppet ut av vinduet.Det ble likevel satt pris på av sultne kamerateri skolegården!– når Dysthe duppet av i tysktimene, slikat vi hadde ti sekunder til å konferere mednaboen før han halvvåknet og myste utoverklassen.– når Johs’en instruerte oss i å fylle erterog vann på små glass og la dem stå til nestedag, slik at glassene ble sprengt i fillebiter avde svellende ertene – og så dikterte nøyaktighva som skulle skrives om elevøvelsen:«sprengt i fillebiter av de svellende ertene».Fra livet i friminuttene husker jeg best:– «trenging» mellom søylene foranmidtbygget; ved hjelp av skuldrene skulle envippe ut de som sto foran, slik at en avansertehelt fram til søylen.– snøballkasting, som alltid var moro ogaldri lov.– besøk hos Sollesnes (heller ikkelov) for å kjøpe boller og wienerbrød. FraPENSJONIST-NYTT 3/2009 11

Sollesnes har jeg forresten et sterkt minneom banankake. Vi var to gutter fra klassensom hadde kjøpt en hel banankake med myedeilig marsipan og krem. Vi spiste så mye viorket, og fremdeles var det mye igjen. Bikkjatil Sollesnes fikk resten, men heller ikke denorket alt sammen! Jeg tror ikke jeg har kjøptbanankake senere i livet ….Liv Øinæs Andersen, Guri HafstenAalerud og Jorunn Bakken f. Løken harpå oppfordring mimret litt om sine treår på Seiersten ungdomsskole skoleårenehøsten 1960 – våren 1963:Overgangen fra Sogsti skole til nye Seierstenungdomsskole var stor for oss. Vi møtteen skole med store lyse lokaler. Spesialromfor fysikk, biologi, forming, musikk,heimkunnskap, i tillegg til at skolen ogsåhuset bibliotek og helsesøster. Vi fikk nyeelever i klassen. Klasseinndelingen bleforetatt noe geografisk, men også utifra evnerog ønske om videre skolegang (g- og y-linjer).Skolen arrangerte også fritidsaktiviteterfor elevene på ettermiddagen,formingsaktiviteter som tresløyd,smykkesløyd, keramikk, tinnsløyd, sjakkm.m. Vi har ennå blikkfatene som vi hamret,og som ble gitt til mødrene våre for å brukestil smørbrødservering. Dette var sværtpopulære tiltak som mange ønsket å delta i,og som var nytt for vår kommune.Alle klasser hadde sine fastsatte timer påbiblioteket, noe vi syntes var svært spennende,og som bibliotekaren Jorunn Aamodtmedvirket til i stor grad. Hun var engasjert iarbeidet sitt, lydhør for våre ønsker, i tillegg tilat hun lot oss elevene få ta del i hennes arbeid.Vi var «bibliotekarer» på rundgang, stempletutlånskort, ryddet på plass bøker; i det heletatt fikk en innsikt i hva det ville si å værebibliotekar. Vi hadde hver vår runde med etyrke vi skulle velge. Det ble aldri sånn for noenav oss, men vi ser ikke bort fra at det kan hainspirert andre i den retning.Vi hadde J. M. Johannessen («Jossen»)i biologi. Han ble oppfattet som en megetstreng lærer, men vi opplevde også en annenside ved samme lærer. På biologirommet vardet en del grønne planter som vi tre sammenskulle stelle, og det var for oss et ærefullt ogviktig oppdrag. Vi fikk vite hvordan vi skullevanne og gjødsle, men ble også fortalt at vimåtte – snakke med blomstene – for at deskulle trives best.Vi hadde matlaging, og ikke altsom ble produsert var like velsmakende.Semulepuddingen var et slikt produkt, sværthard og klumpete, slik at mesteparten av denble kastet på taket til lærernes biler som varparkert like under vinduene. Dette sjokkerte,men moret også de fleste av oss, som ikke varfullt så modige.Vi hadde Kjell Aamodt i matematikk,fysikk og kjemi. En lærer alle hadde storrespekt for, og som tok i bruk forskjelligemetoder for å få oss til å lære matematikkensmysterier. Men han lot oss også få høre påidrettsarrangementer på radio i mattetimen.Det var direktesendinger og ingen repriserden gang. Idrettsinteressen var stor, og vi villegjerne høre. Aamodt gjorde avtaler med oss,vi måtte gjøre de og de oppgavene. Hvis vigjorde som han sa, fikk vi høre radio. Vi kanaldri huske at vi ikke fikk høre på radio, sådet betyr vel at metoden fungerte godt.Vi tenker i dag at det var stor forskjellpå undervisningsmetodene til de forskjelligelærerne. Yngre lærere brukte annerledespedagogikk. Det kom blant annet til synei språkundervisningen, hvor en engasjertyngre lærer, Per Ove Stang, brukte sineegne erfaringer fra opphold i England, medaktuelle hendelser, musikk i tiden, ting visom ungdommer var opptatt av – som temaeri engelskundervisningen.Vi husker også en episode hvor vi skulleha forplantningslære. Jenter og gutter ble delt,guttene hadde undervisningen i timen føross og kom flirende ut fra klasserommet. Vijentene hadde en kvinnelig lærer som tydeliggrudde seg veldig til dette. Hun forsøkte åstotre seg igjennom forplantingens mysterier,hvorpå en av jentene rakk opp handa ogspurte «Er ikke dette sånn som dyr gjør deta’, frøken?». De fleste av oss hadde jo våreerfaringer med dyr hjemmefra og syntes veldette var ganske naturlig. Det ble litt letterefor læreren da.Det var et tydelig tett bånd mellomskole og kirke. Vi hadde blant annet vårkonfirmasjonsundervisning i Drøbakkirke i skoletiden. Er usikker på om deterstattet religionsundervisningen i det tidsrommet,men det var i hvert fall integrert iundervisningen.Alle som ønsket det, kunne ta skolebussen.Barn på Heer gikk til Ottarsrudalleenog tok bussen derfra. Det var aldri noesnakk om hvilken avstand det var til skolen.Men vi gikk gjerne, flere av våre medeleverfra Skogbygda gikk en del på ski til skolenom vinteren, og vi andre kunne gå både 6 og7 kilometer.Vi som kom først fra Bilitt og så overtil Sogsti, ble nok noe overveldet overmangfoldet i elevmassen. Vår klasse påto av de foregående skolene kom fra ethomogent samfunn, hvor de fleste foreldrehadde sitt virke i landbruket, og vi sombarn deltok også mye i det livet. På Seierstenmøtte vi et mye større mangfold. Mens dettidligere hadde vært få og små disiplinæreutfordringer, var det på Seiersten noen eleversom ikke klarte å tilpasse seg skolesystemet.Endringen medførte 9 års skolegang forelever som i utgangspunktet trodde de bareskulle gå 7 år. Kanskje kunne dette være enårsaksforklaring.Lærere og elever måtte «kjempe» seggjennom skiftende læreplaner. Hverny regjering presenterte en ny skoleplan.Den gjeldende heter «Kunnskapsløftet»,og for første gang kan vi nå måle hverskoles kunnskapsnivå og prestasjoner.Seiersten ligger såvisst ikke på bunnen,men høyt oppe i sammenlikningen medandre skoler. Resultatet for året 2008/09ser vi ved bildet av fem av elevene.Vi har ikke hørt om at elever vedSeiersten skole har hatt problemermed å komme videre, i utdanningssamfunnet,eventuelt næringslivet.Seiersten har siden starten vist seg åvære et solid fundament for videreyrkeskarriere. Dagens rektor, MetteHessen, er vel fornøyd med den «nye»skolen hun overtok for 5 år siden.Vi ønsker henne, personalet, eleveneog foreldrene hjertelig til lykke medjubileet. Så lar vi forfatteren BjørnRongen, som hadde en sønn i førstekullet, få ordet. De siste linjene i hansprolog ved innvielsen 10. februar1960: «Fra Seiersten nye skole – det ersymbolikk i navnet – vi håper at våreunge verden som helhet vil gavne. Måønsket vårt risse det gode uslettelig inni de unges sinn, hamre som i en bauta:som seier i sten – Seiersten».Kilde: Frogn Bygdebokverk, bind V.12 PENSJONIST-NYTT 3/2009PENSJONIST-NYTT 3/2009 13

følg med iSkakkerudfjerdingenSagn og sagaAv Haakon KrogsrudGRØNTHUSETDRØBAK GRØNT- OGFRUKTTORGPAVELSGÅRDEN – STORGT. 7TLF: 64 93 02 88Broderi og garn – kunstige blomster m.m.Vi har det meste……for de fleste!DYRLØKKEVEIENVinner kampenmot høye priser!HVERDAGER KL 08 – 21LØRDAGER KL 08 – 18Med familiens tillatelse gjengir viher en artikkel fra områdene lengstsyd i Frogn som Haakon Krogsrudskrev i årboken Follominne 1967-1968. Illustrasjonene var ikke medi den opprinnelige artikkelen.En «fjerding» er i dennesammenhengen en del - ikkenødvendigvis en fjerdepart- av et større hele, gjerne engård som kan ha blitt lagtøde under svartedauden på1300-tallet. «Rud» betyr somkjent «rydning», som regel iskogen. De fleste rud-gårdeneble ryddet i middelalderen, ogde var gjerne oppkalt etter denførste rydningsmannen. I så fallomfattet Skakkerudfjerdingenen del av et området hvor engård ble ryddet av en mann somkanskje het Skak. Men Krogsrudmente at Skakkerud-navnetkunne ha en annen opprinnelse,nærmere bestemt i selve formenpå landskapet. Vi kan tilføye at iså fall kan navnet ha kommet fraordet «skakkr» som betyr «skjev»eller «skakk» på gammelnorsk. OgHaakon Krogsrud hadde mer åfortelle...Skakkerudfjerdingen – navnet hørertil blant de som er døde og glemt.Det er nå kun få mennesker som harhørt navnet eller vet hvor den ligger.Men det er navnet på den del av Åshovedsogn som, etter at Drøbak kirkeble bygget, ble tillagt Frogn og utgjørFrogns sydligste del. Muligens er detdenne operasjon som er årsaken til atnavnet nu er fullstendig glemt.Hva navnet skriver seg fra, vetvi ikke. Men får vi ikke følelse av atsagn og saga strømmer oss i møteHaakon Krogsrud (1899-1978)fotografert ca. 1970.(Kilde: Asgjerd Wærnhus)14 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 15

når vi hører fortellingen om mannensom engang for flere hundre år sidenkom til den første rydningsmannenpå Krogsrud og spurte om Skak varhjemme? «Nei», fikk han til svar,«Skak er ikke hjemme, men Kroker hjemme, og det kan vel gå ut påett?». At Krok har levet, er sikkertnok. Gården han bygde og som bærernavn etter ham, er bevis for det. MenSkak – at det også skal ha levet enmann med det navn, og så framifråat han skal ha gitt navn til et heltlite bygdelag er tvilsomt, men ikkeutenkelig.Ellers vil jeg heller tro at navnetskyldes selve strukturen på grenda.Går vi opp i Haveråsen, ser vi de 5Solberggårdene og 2 Krogsrudgårderpå sletta under oss. Men helesletta skakker mot øst, mot detlille vassdraget som øverst oppekalles Linnestadbekken, lenger nedSolbergelva. Men kjært barn harmange navn, og Sigrid Undset hari sin roman om Olav Audunssønkalt den for «Aurebekken». Og somden dikter hun var, kunne hun ikleseg fantasiens vinger og la OlavAudunssøn legge planer om å stansefiendehær på vei mot Oslo i de villejuv i Aurebekkdalen.Sigrid Undset har sikkert frasin tid i Hvitsten kjennskap til, ogHer ved Sandmoen skal det ha vært en gammel militær ekserserplass, trolig fra1600- eller tidlig på 1700-tallet. (Foto sommeren 2009: S. L.)sannsynligvis også selv gått, denvei hun i tankene lot hertug Erikgå, nemlig den eldgamle vei somkommer fra Vestby inn i Frogn vedSolbergelvas nedre løp og går forbiSolberg søndre, over Røis, forbi dengamle bygdeborgen på Øirud nordretil Kolstad og videre innover. Heleveien ligger høgt og tørt på vannskilletmellom Oslofjorden og «Aurebekken».Den er rett og den er slett, og skiller segpå den måten fordelaktig ut fra mangeav de veier som senere er anlagt.De mange gravrøiser og -haugerog alle jordfunn herfra skal jegikke komme inn på. Det meste erregistrert, så de vil ikke bli glemt.Men de beretninger som har levet påfolkemunne i flere hundre år, bærerbud om hendelser som vi nok kantvile på riktigheten av, men derformå de ikke bli glemt. Det jeg først vilminne om er sagnet om at det skalha vært «ekserserplass» og også ståttslag på Sandmoen. Sandmoen liggerca. 200 m vest for tidligere nevnte veimellom Solberg søndre og Solbergelva.En annen historie er beretningenom «Torvet» som ligger i skogen tilSolberg øvre. Det er en liten slette påtoppen av en stupbratt bakke som gårmot nedre Kjeppestaddam. De gamlefortalte at farmennene i eldre tider lasine skip i Kjeppestadbukta, hvorfrade bar sine varer opp til Torvet. Hermøtte så bøndene opp med sine varerog byttehandelen var i full gang.Noen kritisk vurdering av dissehistoriers troverdighet tør jeg ikkegi. Men ved et besøk i GeografiskOppmåling kom jeg over et militærkartfra slutten av 1700-årene, og detjeg så på dette ble for meg en styrkelsei troen på overnevnte historiersvederheftighet. På kartet, målestokk1:10.000 er ikke tømmerveier ogstier inntegnet. Men derimot dentidligere nevnte vei og fra denne ogsåen vei som går over Sandmoen tilKjeppestad.Når jeg nå skriver om vei, vil jeggjøre det klart at det her ikke er taleom en bred, fin vei. Det gjelder her veitil øde og ubebodde steder i skogen.Men slik jeg minnes denne fra minGammel hulvei ved Sandmoen. Slikehulveier har en forsenket U-form pågrunn av erosjon og lang tids ferdsel avfolk og hester. (Foto: S. L.)16 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 17

Gammel fortøyningsbolt vedKjeppestadbukta, trolig fra iseksportensdager. (Foto: S. L.)Til høyre utsnitt av kartet Mil 46 SV/4fra 1799. Originalen er i målestokk1:10.000 og utarbeidet av Ramm ogJuell. Kilde: Statens kartverk. På kartetser vi den omtalte veien fra Vestby overSolbergelvas nedre løp og nordoverforbi søndre Solberg, men den mindreveien fra Sandmoen til Kjeppestad erikke å se på dette kartet. Med tillatelsefra Statens kartverk har vi merket avKjeppestadbukta, Torvet og Sandmoenpå kartutsnittetTorvet ovenfor Kjeppestadbukta er en liten slette i skogen. Her skal det ha vært engammel markedsplass før Drøbak overtok handelsvirksomheten i området. Torvetvar kanskje i bruk på 1500- og tidlig på 1600-tallet. (Foto: S. L.)18 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 19

Seniorgruppa heter det nye tilbudetved ressurssenteret på UllerudHer ønsker vi alle eldre velkommenRessurssenteret påUllerud er et tilbudfra Frogn kommune tilmennesker med lettetil moderate psykiskeproblemer. Hver fredagklokken 12–14:30 samlesseniorgruppa, som har sommål å bidra til et sosialtfellesskap – et pusterom foreldre som strever psykisk.Også eldre kan være ensomme, ogdet er vanskelig å legge merke til dem,sier noen av brukerne. For oss somtrenger trygge rammer rundt hverdagenvår, er ressurssenteret midt i blinken.Her kan vi virkelig være oss selv, uansetthva vi sliter med, forteller de.Den nye gruppa på ressurssenteretbruker tiden til sosialt samvær, littmatlaging, felles måltid, noen gangerlett trim, andre ganger blir det en rusleturi nærområdet eller lettere hagestell.– Seniorgruppafungerer litt etterinnfallsmetoden, og vilytter til innspill omhva de ønsker, fortellermiljøterapeut KjerstiWang. – Tilbudeter startet opp påbakgrunn av behovblant de eldre, og målet er at dette skalvære et sted hvor de eldre kan føle segtrygge. I tillegg har vi fokus på å væreløsningsorientert, og tenke muligheter istedet for hindringer. Vi prater om tingsom rører seg hos den enkelte, uten å gåi dybden.Medlemmene i seniorgruppa kanogså delta på fellesarrangementene vedressurssenteret som inneholder bådeåpne dager med kafé, julebord, påskeogsommermarkering - og forskjelligeutflukter.Hvis du ønsker å være med iseniorgruppa, kan du kontaktesøknadskontoret for helse og omsorg iFrogn kommune på telefon64 90 60 00. Ønsker du mer informasjonom ressurssenteret, kan du ringedem direkte på telefon 64 90 61 93.Grete Moes klærTrygve AasheimLindtruppbakken 2, DrøbakTelefon 64 93 01 07Follo Oljeservice asLaurits Karlsen & Sønn – Øyvind LarsenOsloveien 170 – 1440 Drøbak – Tlf 64 93 17 55Parafin – Fyringsolje – AutodieselSmøremidler – Servicewww.bringebarlia.noStor utstillingAlt på ett sted– kan leveres ferdig montertKontakt Fagsenteret for peiser og ovnerDyrløkkeveien 27, 1440 DrøbakTlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70Torget • 1440 DrøbakTlf 64 90 64 60 • Faks 64 93 56 29Åpningstider:Ons. 11-19Man., tirs.,tors., fre. 11-15Lør. 11-14Sommertid:Man. 11-19 Ons., fre. 11-15, Lør. 11-14En ny måteå bo på…Kontakt vårtDrøbakkontor iStorgaten 1Telefon63 00 10 6024 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 25

Drøbak båthavn i 150 årDrøbak båtforening ogVerneforeningen Gamle Drøbakhar samarbeidet om en fotoutstillingsom viser Drøbak båthavn gjennomen periode på ca. 150 år. Aller først hetden bare Fiskerstranda, og framsto sliknavnet antyder, som en strand hvorman dro opp fiskebåter og arbeidetmed enkle fangstredskaper. Husenerundt havna var for det meste enklesmå boliger for fiskere, fraktefolk ogderes familier. Mennesker som haddefjorden som sin levevei. Det var etpulserende liv nede ved sjøkanten,og mang en gutt så lengselsfullt utpå seilskutene som passerte på vei utfjorden til fjerne farvann.Etter hvert som tiden gikk, ogstedet utviklet seg som toll- oghandelssted, vokste bebyggelsenopp rundt stranda, og det ble behovfor brygger og lagerbygninger.Fiskerstranda ble et sted for lasting oglossing, og oppbevaring av trelast, isog alle slags varer. På flere av bildenei utstillingen kan vi se is-sklier, ishusog stabler med planker. Syd i havnatroner den gamle sjøbua til JacobCarlsen fra 1700-tallet, som tragisknok ble revet for noen tiår siden.Universitetets biologiske stasjonåpenbarte sin karakteristiske profil i1894, og fjellknausen foran bygningenforsvant gradvis og ble til Molo B. IAv Jan-Kåre Øien1912 begynte det første E-verket sinvirksomhet i den hvite murbygningenbak kastanjen (i dag innlemmet iTento boligkompleks).Det ble behov for en bedre havn,og den idylliske fiskerstranda forsvant.Havnebassenget ble mudret opp, og despinkle pålebryggene ble til mer solidesåkalte T-brygger. I 1918 gikk detførste steinlasset i sjøen som skulle blistarten på Molo A. Den første delenav moloen ble ferdig 8 år senere, mens«tuppen» kom langt senere. Mye avsteinen ble tatt ut av fjellet bak husettil A. G. Johansen.På brygga som i dag kallesSjøtorget, har det helt siden tidenomkring år 1700 blitt drevet medhandel. Fra Jacob Carlsens tid(i Carlsen-familiens eie fram til1809) – til firmaet A. G. Johansen(1908-1973) og Sand-Andersen –som solgte eiendommen til Frognkommune i 1994. Her har i dagFergeselskapet sitt kontor og Jacobinesin kaiplass. Ved siden av er detAkvarium, Lutefiskmuseum ogTuristinformasjon.I årene 1932-1954 holdt bilfergenDrøbak-Hurum til i båthavna. Denble senere flyttet til Dampskibsbrygga.Båter er også bygget i havna. BåtbyggerenKolbjørn Fredriksen holdt tilved siden av den biologiske stasjonen.Fra 1923 til 1938 bygget han blantannet kapproingsbåter her, før hanflyttet til Fløyspjeld ved Bunnefjorden.Drøbak båthavn er i nennsomutvikling og lever videre, om ennpå en litt annen måte. I dag ernæringsvirksomheten borte, men tilgjengjeld har lystbåtene for alvor tattplassen. Lykkelig er den som har enbåtplass i havna. Det er muligenslettere å slippe inn i himmelen.Båthavna 1895. Ishusog Jacob Carlsens sjøboder dominerende i bukta,med lav trehusbebyggelsebak. Strendene varlagerplass for tønner,bjelker og plank.(Bildebehandling:Joar Foto)Ca. 1926. Molo A erganske ferdig. Smiastår fremdeles der hvorbrannbåten ligger.Steinbruddet i venstrekant er godt synlig.Noen lystbåter begynnerå bli synlige, og et parfiskeskøyter med motorfor reketrål ligger ved«Sildebrygga» - omtrentved den gamle slippen.(Bildebehandling:Joar Foto)Velkommen til utstillingen i 2. etg.på motormuseet i havna.Kilder: «Frogn Bygdebokverk», VerneforeningenGamle Drøbak: «Drøbak – Bilderfra svunden tid», Erling Drange og BernhardMagnussen: «Drøbak fra nord til syd».26 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 27

Belsjøgårdene i FrognBelsjøgårdene i Frogn har i dag nærtilknytning til Golfbanen. Beggegårdene har stilt alle sine jorder tildisposisjon for golfsporten.Vi har her trukket frem noenglimt fra gårdenes historie. Belsjøgård ble ryddet i tidlig kristen tid ogetter hvert delt i to gårder: Nordre ogSøndre, så vidt vi vet omkring 1345.Nordre Belsjø ble liggende øde ettersvartedauden og ble først tatt oppigjen i første halvdel av 1600-tallet.Eiendommen har for det meste værteiet av borgere som hadde en annenhovedgeskjeft enn jordbruk.Av Bernhard MagnussenHans Angell, en driftig trelasthandlerog skipsreder i Drøbak, kjøptegården og flyttet dit. I 1810 fikk hanbygget den prektige empire-bygningensom i dag er blitt et praktfullt klubbhusfor Drøbak Golfklubb. Stilpregeter godt bevart, og bygningen erførsteklasses vedlikeholdt.Nordre Belsjø gikk i mange årunder navnet Lille Belsjø, på trossav hovedbygningens størrelse ogdominerende plass i landskapet.Men det er den søndre Belsjøgårdensom fikk bære navnet Store Belsjø!Hvorfor? Fordi gårdene den gang blevurdert etter eiendommenes omfangav aker, eng og skog. Pussig nok haddeNordre Belsjø i sin tid ingen skog,ikke engang så mye at man hadde tiloppvarming av eiendommen! Manmåtte kjøpe brenne på nabogården!Den store dammen som ligger vestfor Belsjøgårdene, tilhørte SøndreBelsjø, eller Store Belsjø som den ogsåble kalt. Dammen ble i 1905 solgttil Drøbak kommune som haddeden som en reserve for Drøbaksvannforsyning. Ikke minst ble denbrukt som skøytebane for Frogn ogDrøbak. Dammen ble da kalt forKvernerdammen. De fleste av oss hartrodd at dammen fikk dette navnetfordi det engang måtte ha ligget enkvern der. Men den gang ei! Dammenhet visstnok tidligere Møllerdammen,og man trodde at det kanskje haddeligget en mølle der i sin tid. Men atternei. Disse navnene fikk dammen ettertidligere eiere av gården, henholdsvisMøller og Kverner!Jakob Strøm fra Drøbak og hustruIngeborg Møller overtok SøndreBelsjø i 1767. Det tidligere navnetpå dammen er sannsynligvis etterIngeborg Møller. Ekteparet tilhørteborgerskapet i Drøbak og var vennerav Niels og Christen Carlsen - somdessuten var faddere til to av deresbarn. Det ser ut til at Jakob Strømog Ingeborg Møller brukte Belsjønærmest til sommerbolig frem til desolgte gården i 1787.Omkring 1882 ble Søndre BelsjøNordre Belsjø. (Foto: Bernhard Magnussen)Søndre Belsø. (Foto: Bernhard Magnussen)28 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 29

kjøpt av Karl Kristiansen Kverner.Han var født i 1850 og var sønn avKristian Jensen Kverner fra Enebakk.Han solgte flere parseller, og i 1917overdro han gården til skipsrederAndreas Jacobsen.Einar Berles bestefar, EinarDahlback, kjøpte Søndre Belsjø i1941. Fra 1948 frem til 1956 ble eiendommenforpaktet av Odd Isaksenpå Ullerud gård. Einars far, JohanChristian Berle på Nordre Belsjø,overtok deretter driften av SøndreBelsjø frem til 1970. I de neste fem årovertok Einar Berle forpaktningen, ogi 1975 kjøpte han eiendommen.Einars far fikk anlagt egendrikkevannsdam for Nordre Belsjøved Belsjø Platå. Den har fått navnetTundammen. I 1950-årene ble denbetydelig utvidet. I denne dammensatte Berle ut ørret og kreps som hanskaffet seg fra overrettssakfører CarlGundersens hyttedam på Hurum.Berle anla også en stor vanningsdamvest for Bergsvea. Den fikk navnetBerledammen. Også der ble det sattut ørret og kreps. 10. januar 1957røk demningen på denne dammen.Dette resulterte blant annet i at ArneGlennes bilverksted og bensinstasjonnede ved Dyrløkke ble satt undervann. Vannstanden ble målt til ca.en meter opp på veggene i det gamleverkstedet, med det resultat at flerebiler ble fylt med vann!Drøbak, SentrumsbyggetTelefon 64 93 15 14Mer for pengeneg-sport drøbakdrøbak cityTlf. 64 93 09 84På Kumlegaarden spiser du godtTidligere og nye gjesterønskes velkommenNiels Carlsensgt. 11 – 1440 Drøbak – Telefon 64 93 15 04Drøbak GullsmieTore H. EriksenWienerbrødskjæringa1440 DrøbakVi restaurerer dine gamlefamiliebilderTorggt. 1, 1440 DrøbakTlf. 64 93 0140 – Fax 64 93 49 00E-post: ege.droebak@libris.noOASENHagelandStorgaten 22, 1440 DrøbakTelefon 64 93 03 59fotografenOsloveien 5, 1440 DrøbakTlf. 64 93 36 00Oppegårdstjernet en sommerdag: Her har vi et idyllisk fotografi avOppegårdstjernet en stille sommerdag. Det er dette tjernet som ligger ganske nær Frognvideregående skole og den påtenkte kunstgressbanen. (Foto: Svein A. Lindemark)www.esbjug.nomobler@esbjug.noMØBLER – GAVER – BELYSNING – GARDINERStorgaten 18, Drøbak, Tlf. 64 93 42 40 • Fax 64 93 51 33 • Mob 92 21 92 5630 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 31

Det var i de siste dagene av august,og strålende fint vær, med ca. minus15 grader Celsius dag etter dag. Dettemedførte at det vi kunne observere avåpent vann også frøs igjen. Situasjonenvar virkelig alvorlig, og helt kritiskenkelte dager da skuta ble skrudd hardtog sprang lekk. Vi bandt dynamitgubberpå bambusstenger, og stakk demned mellom skruisen og propellen for åholde den fri for is. Vi begynte faktisk åtro at vi ikke ville nå hjem det året.Kort tid etter at vi ble sittende fast iisen, var det noen av mannskapet somfant ut årsaken til at vi var blitt sittendefast. Det var at Fredriks eskimokranium,«Beinset», ikke ville forlateNordøst-Grønland. Fredrik kom underhardt press av mannskapet. Men medsitt humørfylte og kontante vesen klartehan lenge å stå imot mannskapetsønske om å droppe «Beinsetten» påisen eller i sjøen. «Temperaturen» hosmannskapet i ruffen steg, men dade ville ta «Beinsetten» med makt,reiste «kjempen fra Kap Humboldt» –Trygve – seg i all sin velde og lempetmannskapet på plass.Nå hadde det seg slik at ombord i«Quest» var det bare ei lita messe medplass for ganske få personer. Vi måttederfor spise i to «etapper» som kokkensa, det vil si at mannskapet spiste iførste etappe, og vi fangstfolk i andre.Så en dag da vi kom ned i ruffenetter middagen, var «Beinsetten»borte vekk. Stor oppstandelse og stortengasjement. Kjempen skar igjennomog tok en av mannskapet i brystetog løftet ham på strak arm opp etterleideren, viftet med en diger neveforan ansiktet på ham og sa at hvishan ikke straks fortalte hvor de haddegjort av «Beinsetten», skulle han fåsmake en kraftig neve.Det hjalp. Skjelvende fortaltemannen at det ikke var mannskapetsom hadde fjernet «Beinsetten», mensjefen, han Giæver. Det viste seg da atmannskapet hadde mast på Giæver omat han måtte fjerne «Beinsetten» slikat vi kom løs av isen. Dermed haddeGiæver gått ned i ruffen og hentet«Beinsetten», mens vi fangstfolk vargått til middag. Han hadde så droppetden i sjøen ved propellen – hvor detvar litt åpent vann. Fredrik var lei segfordi han mistet sin gode «venn», mensamtidig syntes han at saken var grei.Å skjelle ut Giæver, sjefen, hadde velingen hensikt.Da dette skjedde, hadde vi liggetbom fast i snart tre uker, og barebeveget oss litt sammen med heleden store pakkisen. Vi så ellers ingenforandringer. Så, plutselig – et partimer etter «Beinsetten» var droppeti sjøen, begynte det å åpne seg ei råki isen like foran baugen på skuta.Etter ytterligere et par timer var råkendobbel så brei som skuta og strakteseg så langt østover som vi kunnese fra tønna i masta. Det var ca.18nautiske mil – det vil si ca. 30 km.Det var retningen hjem, og dit skullevi jo nå. Alle krefter ble satt inn for åKap Humboldt ferdig restaurert 1997. Fra venstre Ivar Ytreland, Martin Reenberg ogDennis Carter.få skuta inn i råka, og med maksimalmaskinkraft, bruk av dynamitt ogvinsj, klarte vi det. Der råka sluttetvar det bevegelse i isen, og etter et pardager var vi i åpen sjø. Via Jan Mayenkom vi velberget til Ålesund – uten«Beinset». Mannskapet fikk kanskjerett likevel – det fikk vi i alle fall høreofte på hjemreisen.Droppe-episoden fikk allikevelet etterspill. Det skjedde sammedag, og umiddelbart etter at vi varkommet ut i råken, og i «åpen» is.John Giæver hadde sitt gevær liggendeklar bak på hekken slik at han kunneskyte sel som stadig kom og la seg påisen i godværet. Fredrik og kjempenTrygve ville ha en liten hevn fortapet av «Beinsetten». De tok derforut den øverste patronen i magasinetpå Giævers gevær, brakk ut kula ogtømte hylsa for krutt, satte kula påplass igjen, og la patronen på plass imagasinet. Straks etter ble det varsletsel på isen. Giæver kom og tok sittgevær, siktet og trakk av. Men detble bare et lite smell fra fenghetten ipatronen, og selve kula ble sittendebom fast i geværløpet.Giæver tente øyeblikkelig – hankunne være litt snarsint – og ropte:«Hvem i helvete har tullet med mittgevær?». Da steg kjempen frem og sa:«Det var meg det, Giæver». Giæverbrølte: «Hvordan fanden kunne dufinne på noe slikt?». Kjempen svarte34 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 35

olig: «Hvordan fanden kunne du listedeg ned i ruffen og stjele «Beinsetten»fra oss og droppe den i havet?». Datverrsnudde Giæver og gikk til sinlugar, og vi så lite til ham på noendager. Det var mange som syntes detnå ble litt balanse i regnskapet.EtterskriftFredrik Sæterdal var fra Mo i Ranaog av gammel fangstmannslekt fraSvalbard. Han kom første gang tilNordøst-Grønland med den såkalte«Buskø»-ekspedisjonen i 1941 somble oppbrakt av det amerikanskekystvaktskipet «Northland». Hanhavnet i USA, Canada og de norskestyrkene i Skottland, Island ogJan Mayen. Fredrik kom til KapHumboldt 1948-49 og måtte blimed «Quest» til Norge i 1949. Handro tilbake til Nordøst-Grønlandog Ottostrand i 1950-51 og overtokfangststasjonen Hoelsbu 1951-52.Reiste så hjem sommeren 1952 oggiftet seg med Solveig, og sammendro de sommeren 1953 til Hoelsbu.Der ble de til sommeren 1956, da devendte hjem til Mo i Rana. Noen få årsenere emigrerte de til Australia hvorFredrik døde i 1993.Trygve Slettemoen – kjempenpå Humboldt – var fra Geilo. Dahan i 1948 dro til Kap Humboldtsammen med Fredrik, hadde hangjort unna første avdeling av jusstudietved Universitet i Oslo. De to skullesommeren 1949 fortsette fangsten påOttostrand, men vanskelige isforholdtvang ekspedisjonsfartøyet hjem tilNorge den sommeren. Trygve komaldri mer til Nordøst-Grønland. Hanfortsatte sine jusstudier og ble ferdigjurist. Han ble byråsjef og seneredirektør i Industridepartementet /Næringsdepartementet. Han døde i1995.Ishavsskuta «Quest» drev selfangsti Vestisen og ved New Foundlandhvor den til slutt ble skrudd ned avisen i 1964.Rene naturprodukter produsert i Drøbak– velkommen til vår nye butikk:Polarol – Den Naturlige PilletrillerenKirkegata 4, Drøbak 64 98 83 33Med vennlig hilsenPetter Tidemand-Johannessen, fiskeribiologDrøbak og Håøya anno 1800Kunstnerne Edy og Fearnside på reise i NorgeDen 31. juli i året 1800 stegden engelske kunstneren JohnWilliam Edy i land i Norge. Hanhadde lagt ut på en kunstreise i densørlige delen av landet, og reisen haddesom formål å samle prospekter tilet praktverk om vårt land. En ektebritisk «gentleman» ved navn WilliamFearnside var med som reisefølge.Fearnside var en eventyrlysten jeger,offiser og landskapsmaler. De to vissteikke mye om landet de kom til, bortsettfra at det hadde en storslått natur sombåde var vakker, vill og skremmende påen gang. Noen år tidligere hadde kysteni sør blitt beskrevet på en dramatiskmåte av andre reisende. Nakne ogsteile klipper omga landet overalt. Detvar som å se en verden i ruiner – ellerkanskje var det byggestenene til en nyJohn WilliamEdy i arbeid.Utsnitt avselvportrett.Av Sven Lindbladverden. De to reisende visste at landetvar tynt befolket. Edy og Fearnsidehadde riktignok penger fra den storeengelske forleggeren John Boydell, menfor sikkerhets skyld hadde de også medseg jakthunder og geværer, slik at deskulle være i stand til å skaffe seg mat.I bagasjen hadde de ellers ikke særligmer enn noen kart og litt male- ogtegnesaker.Romantisk svermeriJohn William Edy var en rutinerttegner og akvarellmaler som ogsåbehersket grafiske teknikker. Hanhadde kunstutdannelse og deltokførste gang på en utstilling i RoyalAcademy of Art i London i 1785. Hanlivnærte seg også ved å illustrere bøkeretter andres originaler, og han haddebidratt i bøker om Sveits og Irland.Hans forlegger John Boydell, somogså var «Lord Mayor of London»fra 1790 til 1804, hadde nå vendtblikket mot Norge. Det var et landmed vill natur og «prektige innfødte»som han mente ville ha nyhetensinteresse for forlagets lesere. På sluttenav 1700-tallet hadde det blitt utgitten rekke større illustrerte verker iEngland med prospekter i den nyegrafiske teknikken fargeakvatint.36 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 37

Det var særlig illustrasjoner franaturskjønne og eksotiske strøk somappellerte til den tidens romantiskesvermeri. Sveitsiske fjellandskapog indiske prospekter hadde værtmest populære. Men mot sluttenav 1790-årene var ikke lenger detsveitsiske alpelandskapet like nytt ogspennende for det engelske litterærepublikum. Boydell søkte mot Norgeog sendte Edy og Fearnside av sted.SørlandskystenDe to kunstnerne ankom med enskute fra Danzig til Hellesund nærKristiansand. Edy og Fearnside måha blitt sterkt grepet av det landskapetde så, for de gikk umiddelbart i gangmed å lage skisser fra Ny og GamleHellesund. Etter Hellesund gikk ferdenvidere inn til Kristiansand. Deretterdro de til Lillesand, Arendal og Risørhvor de ankom omkring 18. august.Fra Risør dro de to østover til Kragerøog videre til Bamble. De utarbeidetprospekter fra Brevik og Porsgrunn,og i slutten av august var de kommetfram til Skien. Mange av tegningenefra reisen er bevart. Edys skissebokdukket opp i et tysk antikvariat i 1893,så vi kan følge de to mennene fra stedtil sted. Fearnsides skissebok er derimotforsvunnet, og vi kjenner bare tilenkelte av hans arbeider fra reisen.Helgeroa. Her møtte de for første gangalvorlige vanskeligheter på reisen. Detvar turbulente tider ute i Europa. Åretfør hadde general Napoleon Bonapartegrepet makten ved et statskupp iFrankrike. I årene fra 1800 og fram til1815 gjennomgikk Europa en rekkekonflikter. Mens Edy og Fearnside ennåvar ute i Nordsjøen på vei mot Norge,hadde engelske fartøyer gått til blodigkamp mot den dansk-norske fregatten«Freya» i Den engelske kanal. Dettevar et angrep på nøytral eiendom, ogsaken skapte stor opphisselse i Norge.Opphisselsen etter angrepet nådde ogsåBrevik. Kjøpmann Hans Holm sendte30. august et brev til kommandørZimmer på Fredriksvern ved detnåværende Stavern om de to mystiskeengelskmennene som oppholdt seg iområdet. De var utstyrt med kart oggjorde notater, så han mente de kunnevære spioner. Dagen før hadde Zimmermottatt ordre fra København om å setteFredriksvern i forsvarsstilling, fordien engelsk orlogsflåte var sett i vårefarvann. Denne ordren ble tilbakekaltallerede 4. september, men da haddeZimmer for lengst sendt et ilbrev omde to mennene til grevskapets høyestesivile embetsmann J. L. Bull. Zimmerfikk beskjed om å gripe mennene straks,og «lade deres Cofferter og Klæder nøyeInqvirere».transportert med eskorte tilFredriksvern, tatt i forhør og satt imarinens arrest. «Deres medhavendeTegninger samt et lidet QuantumKugler og Krudt ere dem fratagneog forseylede» skrev Zimmer tilstiftsamtmann for AggershusStift, Julius Kaas. Brevet ble sendtsammen med fangetransporten,beslaglagte tegninger og ammunisjontil Christiania hvor de ankom 3.september. Selv om de var fratatt sineeiendeler, ble de to «spionene» godtbehandlet. Reisen til Christianiaforegikk standsmessig i en «HolsteensVogn», og reisen kostet hele 72 riksdalermed kost og losji. StiftamtmannKaas skrev umiddelbart tilKøbenhavn for å innhente ordre fraregjeringen om hva som skulle skjemed de to arrestantene, samtidigsom det ble foretatt nye avhør. Menutsiktene til at det skulle bli ensnarlig krig med England var gliddover for denne gang, og det ble gittordre om midlertidig frigivelse, mensman ventet på regjeringens endeligeavgjørelse.Edy og Fearnside ble anvistopphold hos Christianias gjestgiver,traktør Thoms. Snart fikk de toherrene innbydelse til å besøkebyens «representative kretser», somBernt Anker i Paleet, Peder Ankerpå Bogstad, John Collett på Ullevålog stiftamtmann Kaas på BygdøyKongsgård. De to kunstnerne ser ut tilå ha hatt størst utbytte av sin omgangKunne være spionerDe søkte nå ut mot kysten igjen,overnattet i Brevik og fortsatte tilI arrestenAllerede 31. august ble Edy ogFearnside arrestert i Helgeroa,«Haoe Fall». Håndkolorert akvatint 20x30 cm etter tegning av John William Edy fraoktober 1800. Trykt prospekt fra Håøya, utgitt i 1815, 1820 og 1830.38 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 39

med Bernt Anker, for de har lagethvert sitt prospekt med dedikasjon tilham. De var også Bernt Ankers gjesterved Moss Jernverk, dit de reiste i etav hans skip. Bernt Anker holdt storselskapelighet i seks uker på jernverkethøsten 1800.En borg kunne bygges vedHåøyaDet var under reisen med skip fraChristiania til Larkollen og Moss iseptember – oktober 1800 at Edyutarbeidet sine prospekter fra Håøyaog Drøbak. Han var dermed formeltsett under arrest da de to skisseneble laget. Det fulgte en interessant,men for oss noe gammeldags ogstiv engelsk tekst med de ferdigebildene da de kom ut i bokform i1820. Plansje 57 «Haoe fall – HåøyaFos» har en slik tekst. Prospektetfra Håøya og Edys forklaring er noeunderlig og forvirrende. Her er detså smalt at man nesten skulle troat det er passasjen mellom Håøyaog Kaholmene han beskriver, menKaholmene nevnes ikke. For Edy erHåøya først og fremst et «fjell», ogdet har dessuten «en gigantisk nabo»,uten at han forklarer dette nærmere.Og Drøbak-kystens fortsettelse er velpå høyre side i bildet – ikke venstre,som det står i teksten. Bildet blegjort ferdig senere på basis av skisserfra stedet, og teksten er også endeligformulert etter hjemkomsten tilEngland. I tilknytning til plansje 57står det omtrent følgende i oversettelsetil norsk:«Dette prospektet ble tatt ombord på et skip i Christianiafjorden,litt ovenfor byen Drøbak. Det viserden smaleste og viktigste passasjen ifjorden, mellom de nære fjellene påsjøveien opp til Christiania. Den kanmed rette benevnes som nøkkelentil den byen sjøveien, og kan lett bliforsterket med en borg, eller et batterimed noen få kanoner. Dette ville gjøredet uunngåelig at en fiendtlig flåte –eller et enkelt skip – ville bli ødelagtved et dumdristig forsøk på å kommegjennom passasjen. Årsaken til atdette viktige stedet har blitt oversett,eller neglisjert, kan muligens tilskrivestryggheten ved den hasardiøsenavigering som må gjøres inntil ogbortenfor stedet, som opplagt gjørChristiania uoppnåelig for en fiende.Fjorden er salt og så dyp at enkjenner tilfeller hvor skip har hastetgjennom sundet fra sitt ankerfeste rettoverfor Drøbak før de kunne få oppankerne, og hvor de har beholdt demhengende fra baugen i ankertauetslengde, uten å berøre eller bli hemmetav bunnen. Ankerplassene – somdet bare er noen få av – består av enfeit, blå leire på et mindre areal. Destopper flere steder plutselig som envegg som ankeret noen ganger blirtrukket igjennom når det blåser, forså å falle loddrett ned i det bunnløsedypet når yttergrensen er nådd. I slikeøyeblikk rettes all oppmerksomhetmot skipets sikkerhet for å hindreat det blir knust mot skjærene ellerøyene, og man tillater at ankernehenger ned uten at noen bryr segom dem, inntil man ankommer etpassende sted for å få dem ombord.Bergene på venstre side er enfortsettelse av kysten ved Drøbak.Det store, kjegleformede fjellet heterHåøya. Det er en isolert fjellmassesom er nesten helt dekket med bartrærfra vannkanten til toppen. Denshøyde er betydelig, og det er vanskeligå bestige toppen. Fjellet har en rødeller purpurrød fargetone. Mellomdette og dets gigantiske nabo, faller enstrøm av vann – eller en bekk – heletiden ned langs sidene og ut i fjordenfra et tjern ovenfor. Når det har rikeligmed vann, sprer det sin overflod langsmange sildrende kanaler på en uvanligog pittoresk måte som man så vidt kanse mellom berget og trærne. Kystlinjenstiger bratt opp med mengder av stup,slik at skipene gnisser borti fjellet ogtrærne med sine bom-armer når depasserer.Selv om disse stedene ser ut til åvære et behagelig paradis visse tiderpå dagen, varierer den atmosfærisketilstanden i Norge om høsten såpass atdu i løpet av en time kan trekkes inni en kraftig storm, oversvømmes avregn, eller omgis av en tykk tåke somfor å hindre deg i å se grunnen underføttene dine. I disse fortvilte tilfellenebefinner du deg gjerne i en skog,tvunget til å fortsette din ferd, og til åstole mer på din trofaste lille hest, ennpå deg selv eller din veiviser.Høydene i det fjerne er på sideneav fjorden langs sjøveien opp tilChristiania. Litt nedenfor dennepassasjen, ved Filtvet, står et litetoll-hus hvor de trolig følger medpå alle skipene som går til og fraChristiania, Drøbak, Åsgårdstrand[Osterstrand] etc. Høydene bakenforhuset har særegne former, og fjordenmer generelt byr i alle henseendepå et mangfold av gledelige elleroverraskende objekter som sjelden blirovergått i Norge».En lett høstbris ved DrøbakEdys prospekt av Drøbak viser stedetsett fra sørvest. Sjøen ligger ganskestille. Bare en lett lufting fanges oppav seilene på et par skuter ute påfjorden. Flere mindre båter er utpåfor å fiske, og en seilskute har ankretopp. I forgrunnen er det varme,brunlige toner som lenger bak delvisglir over i grønt på visse av trykkene,og mer grått på andre. Bakenfor dettehar landskapet en lysere, blågrønnfarge som aller lengst bort ender ien blålig dis. Et stykke på vei harEdy her fulgt et klassisk skjema forlandskapsmaleriet som var utvikletallerede på 1600-tallet. Men hanskunst viser også mot en ny tid, medempirens forenkling av motivet, noesom var hensiktsmessig med tankepå reproduksjon i større skala. HaddeDrøbak-bildet vært laget av Fearnside,40 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 41

ville det ha vært mer detaljert. Stilforskjellenmellom Edy og Fearnsideer markant. Hos Fearnside finner vitradisjonen fra 1700-tallet med størredetaljrikdom og en mer bevisst brukav lys og skygge.Fargene som ble brukt til å framstilleprospektet, gir ikke nødvendigviset korrekt bilde av forholdene slikde var i Drøbak høsten 1800. Deter dessuten forskjell på prospektenefra 1815 og senere trykk. Kirken kanha en grå veggfarge på noen trykk– en farge som nesten glir sammenmed de nærmeste fargene i terrengetomkring. Det meste av bebyggelsenellers har gjerne en varm, grålig fargemed noe innslag av rødt. Det stigerrøyk opp bak bebyggelsen. Enkeltestore, lysegrå eller hvite hus skiller segut. Av disse ser vi til venstre Drøbakgård, den senere Skrivergården. Retttil høyre for kirken ser vi DrøbakHospital som den gang var en ganskeny bygning. De to store husene lengertil høyre er trolig den nåværendebibliotekbygningen ved Torget og medsikkerhet den senere middelskolen iStorgaten. Den sistnevnte bygningensom i våre dager har adresse Storgaten1, ble reist av skipsreder og kjøpmannHans Angell nettopp på dennetiden, og den har omtrent de riktigeproporsjonene på bildet. Bygningen«Town of Drobak». Håndkolorert akvatint 20x30 cm etter tegning av John William Edyfra oktober 1800. Det første trykte prospekt fra Drøbak, utgitt i 1815, 1820 og 1830.Foran til høyre ser vi litt av den «ufruktbare øya» som trolig er Storskjær.lenger til høyre kan være den gamleAbrahamsen-gården i Storgaten – påhjørnet ved Carlsebakken. Oppe iåsryggen bak byen skimter vi dengamle prestegården på Seiersten.En ufruktbar øy beskytter havnaI tilknytning til plansje 58 «Town ofDrobak – Bÿen Dröbak», beskriverEdy en naturlig småbåthavn. Denunderlige topografiske beskrivelsensom vi møtte i Håøya-bildet, fortsetterhan med i Drøbak-bildet. Det kankanskje være Storskjær han omtalersom «en lang øy eller et stykke land».Området beskrives i alle fall somufruktbart og steinete, og vi ser en delav det til høyre på Drøbak-bildet.For en som kom fra London,var det nærliggende å karakterisereDrøbaks handelsvirksomhet som«ubetydelig». Han skriver blant annet:«Denne lille havnebyen ligger påøstsiden av Christianiafjorden påen flat sandskrent. Under er det enstrand av grus med en lang øy elleret stykke land som danner en litenhavn innenfor bare for båter, og somstrekker seg omtrent halve byenslengde i parallell retning. Utenforden er skipsleden. Den ufruktbare,steinete øya, som bare delvis kansees, beskytter havna fra den storemengden vann i fjorden i vestligretning. Byen består av en litenkirke og noen få hus. Dens handeler ubetydelig. Dens innbyggere erhovedsaklig sjømenn og fiskere,med unntak av hr. Niels Carlsen[Mr. Neils Carlson], en betydeligkjøpmann, kaptein Angell [CaptainAngle] og noe få andre. Huset tilden førstnevnte kan sees til venstrefor kirken og sistnevntes hus i byen.Drøbak er omgitt av bakker og liggernær den viktige passasjen i fjorden vedHåøya, beskrevet i plansje 57. Denkan tydelig sees på bildet, med delerav øya med fjell og de store steinenei passasjen. Mellom en av dem ogåsen kan man se et skip i den vanligekanalen opp fjorden».Et forfriskende naturlig utopiaDa den endelige ordren om løslatelseav de to antatte spionene kom, serdet ut til at de fremdeles oppholdtseg i området omkring Moss ellerLarkollen. De dro vestover med skipover fjorden fra Moss til Åsgårdstrandog Tønsberg. Deretter gikk ferdenøstover igjen til Fredrikstad ogHalden og videre over til Sverige vedSvinesund. Den siste delen av reisenhjem gikk via Danmark og Tyskland.Under selve reisen i Norge ble detskrevet anvisninger om fargeleggingpå selve skissene. Det ble også lagetflere akvareller underveis. Vel hjemmevar det tid for å bearbeide skissene ogtekstene for publisering. Edy sto for enrasjonelt utviklet kunst med tanke pågrafisk produksjon. Det var en måteå arbeide på som hadde overføringav flaten til kobberplaten for øye.Teknikken med den håndkolorerte42 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 43

akvatint-etsingen var funnet opp noenår tidligere. Man strør harpikskorn påetseplaten og får på den måten uliketoner med en kornet, bløt virkning.Men planen om et billedverk omNorge ble utsatt. Det var vanskeligetider, også for forlaget. ForleggerenJohn Boydell døde i 1804, og heleforetagendet gikk over til et konsortiumav spekulanter. I 1807 døde ogsåFearnside. Edy levde trolig fra 1760til 1820, men dette er noe usikkert.Litt etter litt kom hans ferdigefargeakvatinter ut i til sammen åtteenkelthefter med ti prospekter i hverthefte. De var først beregnet på løssalg.Samme år som Edy døde, kom verketendelig ut samlet i to bind med tittelen«Boydell’s picturesque scenery ofNorway». Da hadde man også inkludertnoen bilder fra byer som Trondheimog Bergen som Edy og Fearnside aldribesøkte, trolig for å gjøre verket mersalgbart. Som vi har sett, ble det ogsåinkludert tekster fra reisen.Boydell, Edy og Fearnside gikkforan i en trend som kom til å utvikleseg videre på 1800-tallet. 1700-talletsopplysningstid med sin dyrking avfornuften var et tilbakelagt stadium,og det romantiske 1800-tallet sto fordøren med sin sterke lengsel etter ekteog uberørt natur. Engelskmennenesgamle bånd til Norge ble gjenoppdaget,og følgene av dette ble en storturistindustri som førte tusenvis overNordsjøen for å se norske fjorder ogfjell. Norge fremsto som et forfriskendenaturlig utopia, lykkelig fritt fraproblemene som fulgte med detbritiske imperiet og den raskt økendeindustrialiseringen i deres egethjemland.Kilder og videre lesning:Edy, John William. Boydell’s picturesquescenery of Norway. Revised and correctedby William Tooke. London: Hurst,Robinson and Co., late Boydell, 1820.2 bind. [Ny utgave i ett bind kom utomkring 1830]. Plansje 57 (Haoe fall) og58 (Town of Drobak).Fjågesund, Peter and Ruth A. Symes. TheNorthern Utopia. British perceptionsof Norway in the nineteenth century.Amsterdam: Rodopi, 2003. 413 s. (Studiaimagologica; 10).Hamran, Ulf. De to mystiske reisende.Malerne Edy og Fearnside i Norge år1800. By og bygd. Norsk folkemuseumsårbok 1963-64. Bind 17, 1964, s. 117-141.Holm, Arne E. og Erik Aas jr. Husfarger iFollo gjennom to hundre år. Follominne,1984, s. 44-63.Schiøtz, Eiler H. Edy-Boydell’s «Norway»fra bibliografisk synspunkt. By og bygd.Norsk folkemuseums årbok 1963-64.Bind 17, 1964, s. 142-146.Øverland, O. A. Det gamle Norge i billederog tekst. Planer til en «malerisk reisegjennem Norge». J. W. Edys tegninger fraaar 1800. Kristiania: Cappelen, [1910].32 s.Aas, Erik jr. Å reise i Follo. «Voyagespittoresques» til Follo og Oslo-områdetunder Norges kunstneriske oppdagelse påslutten av 1700-tallet. Follominne, 1987,s. 32-36.Galskap og moro er ikke en tittelpå en av Arto Paasilinnas bøker,men kan stå som en fellestittel på hvadenne underfundige, intelligente ogkunnskapsrike journalist og forfatterhittil har pønsket ut. Har du ikke sansfor humor, er det ikke sikkert han ernoe for deg. Men har du sans både forhumor og dyptloddende undertekst,kan det godt hende du har flerefornøyelige leseropplevelser i vente –dersom du ikke allerede er hektet, da.«Harens år» var den første (norskutgave 2004). Den fikk meg til åvente i spenning på neste bok, ogheldigvis har de strømmet på: «Denulende mølleren» (2006), «De hengterevenes skog» (2006), «Kollektivtselvmord» (2007), «Den elskeligegiftblandersken» (2008) og «Densenile landmåleren» (2009). Baretitlene alene får meg i godt humør,og fra tid til annen er ikke det denenkleste sak i verden.Senilitet er ikke noe man vanligvisspøker med, men det affiserer ikkePaasilinna (67). Han klemmer tilog introduserer oss for den gamlelandmåleren Taavetti Rytkönen, somer pen i tøyet og har innerlommensprengfull av penger. Han ersprengfull av kampmot også, detArto Paasilinna:Galskap og moroskulle forresten bare mange, gammelpansersoldat som han er. Dét kan hanhuske. Hva han heter, hvor han bor oghvorfor han har så mange penger, sedet er en annen sak. Så når han praieren drosje og gjør Finland, havner iopposisjontil myndigheterogdem somvil tvangsinnleggesånne somham, blirdet rettog slettsvinaktigmorsomt.Og underteksten,slikden er i debøkene jeghar lest avPaasilinna,er også verdå stoppeved. Somkort fortalthandler omsamfunnetog institusjonenes44 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 45

sterke hang til å sette folk som er littannerledes, på stallen. Tjore dem igrime, medisinere dem så de ikkeskulle finne på å stå ute, ja langtutpå skauen, og ule mot himmelennattetid, slik som «Den ulendemølleren» – Gunnar Huttunen.Han kjøper seg en nedlagt mølleog setter den i stand. Folk tror han ergal bare av den grunn, men også fordihan liker så godt å ule mot himmelen.Dermed settes mer enn møllehjulet idrift, folk vil sperre ham inne. Det vilikke Huttunen. Krigen er uunngåelig– og hikstende morsom.I «Kollektivt selvmord» vilgalskapen ingen ende ta. To eldreog livstrette menn har planer om ågjøre slutt på det, inntil de begynner åsnakke sammen. De averterer i avisen,og det viser seg at Finland nærmestflommer over av selvmordskandidater.Flere hundre melder seg på selvmordsseminar.Etterpå drar de på busstur.Den er ment å skulle avsluttes meden spektakulær utforkjøring fraNordkapp-platået, men slik går detikke. Ulende morsomt.Paasilinna karakteriserer seg selvsom Finlands beste uler. Det fortaltehan i et intervju med Dagbladets«Magasinet» for en tid tilbake. Ulasteligkledd. Alltid dress og slips, særlignår han møter nordmenn. Rådet fikkhan av sin mor. I samme intervjuhevdet han å ha 200 barnebarn, menhan var visst ikke helt edru.Edru eller ikke. Paasilinna servererherlige plot og enkle setninger. Somi den om den kaldblodige seriemorderenHemmo Siira, som hevdes åha «mer bitterhet i sitt hjerte enn femtitusen feminister».«Harens år», som kom ut i Finlandi 1975, er oversatt til 24 språk. Enliten perle av en bok. Den handlerblant annet om at selv en journalistkan være utstyrt med et godt hjerte.Utrolig, ikke sant?PS – Jeg lurte på, da jeg fikk stafettpinnenav min mangeårige vennog evige treblåser fra Spro, GustavKramer, om jeg skulle skrive om JulesVernes «Tsarens kurer», som gjordeet voldsomt inntrykk da jeg leste denførste gang. Men da måtte jeg gåtttilbake til barndommen. Den veienblir litt lang, så jeg valgte i stedet åvære Paasilinnas kurér. Hold for alldel ikke på den hemmeligheten! DSStafettpinnen går videre til JohnBjørneby.Finn RobertJensenFrisør Gunnveig AasheimFra høsten 2009 har Gunnveig åpenttirsdag og fredag. Timebestilling tiltelefon 64906188.Fotterapeut Marie FayyazFra høsten 2009 utvider Marieåpningstiden. Timebestilling tiltelefon 64906189.LærlingMonica Villa blir ny medarbeider i ett år fremover.HOSPITALET – Hvordanskal vi best bruke det fremover?Vi som er ledere for Frogn eldresenterog Frogn frivilligsentral har en drømom å samorganisere de to tilbudeneunder fellesnevner HUSET VÅRT.Her skal vi «høvle ned» de høyedørstokkene. Vi ønsker å opprettholdetilbudene som allerede er godt innarbeidetog tenke nytt for å finnemulighet til enda flere aktiviteter forFrogns innbyggere.Vi har lagt frem en sak tilpolitisk vurdering hvor vi ønsker ensamorganisering av Eldresenteret ogfrivilligsentralen for å kunne effektiviserebruken av frivillige, personaleog lokaler, samt skape et tilbud påtvers av alder og arbeidsevne.Eldresenterets frivillige trengeryngre krefter og frivilligsentralensyngre frivillige trenger å dele de eldresHOSPITALET er pusset opp utvendig isommer. Foto: Trine Suphammererfaring. Personalet slår sammenoppgaver som i dag er parallellkjørt.Lokalenes bruk kan utfylles, utoverEldresenterets kjernetid.46 PENSJONIST-NYTT 3/2009 PENSJONIST-NYTT 3/2009 47

B-PostAbonnementReturpostadresse:Frogn EldresenterP.boks 328, 1441 DrøbakFROGN ELDRESENTERNiels Carlsens gate 20, Postboks 328, 1441 Drøbak, Tlf. 64 90 61 85Hårpleie: Tirsdag, onsdag, og fredag kl 09.00 – 14.00Fotpleie: Tirsdag, onsdag og fredag kl 09.00 – 15.00Retting av tøy: Onsdag kl 10.00 – 13.00Arbeidsstue: Tirsdag og onsdag kl 10.00 – 14.00Kafeteria: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 10.00 – 13.30Middag: Hver onsdag og fredag kl 12.30 – 13.00Bridge: Hver tirsdag, begynner kl 10.30Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i EldresenteretTurer: Annonseres spesieltKursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesieltVeiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i månedenHobbysenteret i Kirkegaten: kl 08.30 – 12.30Tiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i FrognRing 64 90 61 85 eller kom innom EldresenteretKontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengtGrafisk produksjon: Trine Suphammer as • Trykk: Merkur Trykk AS