NAVIGARE nr 2-2015

godt resultat? Og hva og hvordan kan vi
lære av det som går godt og som blir en
rutine og som dermed ikke tenkes gjennom?
forteller Jonassen. For å finne ut av
dette har vi vært på feltarbeid på supplybåter
og ankerhåndteringsfartøyer fra
fire rederier og observert, intervjuet og
snakket med folk om bord.
Prosjektet han leder er støttet av
Norges Forskningsråd og ni partnerbedrifter.
Sjøfartsdirektoratet, Petroleumstilsynet
og Maritimt Forum deltar
som rådgivere.
FORARBEID
RISKOP bygger på et tidligere prosjekt
der forskerne studerte det komplekse i
petromaritime operasjoner – for eksempel
vedlikeholds- og installasjonsoperasjoner
på havbunnen og fornyelse av et gassanlegg.
I RISKOP har forskerne et smalere
fokus, og ser på undervannsoperasjoner,
ankerhåndtering og flytting av rigger,
samt løfteoperasjoner mellom rigg eller
plattform og supplybåt. Forskerne drar ut
på feltarbeid og er sammen med menneskene
som utfører de ulike operasjonene.
Forskerne har blant annet gjennomgått
hendelsesrapporter fra rederiene, og
en gruppe studenter skriver i vår bacheloroppgave
på analyse av disse rapportene.
I tillegg er rapporter til Petroleumstilsynet
om årsaker til uønskede løftehendelser
offshore i perioden 2005–2010, gjennomgått.
Forskningsgruppen er nå i ferd
med å registrere det omfattende regelverket
og de styringssystemer som er gjeldende
og hva som faktisk brukes.
GÅR GODT: I RISKOP-prosjektet stiller vi også
spørsmålet: Hvorfor går operasjonene stort sett
godt, sier prosjektleder Jan R. Jonassen.
FOTO: BJARTE AMBLE
REGELVERK
Jan R. Jonassen viser til at uhell og ulykker
gjennom de siste hundre årene danner
grunnlaget for utvikling av regelverket i
maritim sektor.
– Regelverket er omfattende, og ikke
alltid lett å forstå. Dette må mannskapene
forholde seg til, i tillegg til egne prosedyrer
for gjennomføring av operasjonene,
sier han.
Han viser til at de siste ti årene har
antall skipsulykker igjen begynt å øke noe,
på tross av et stort regelverk som skal
ivareta sikkerheten.
Jonassen understreker at sikkerhetstiltak
etter ulykker har gitt en positiv utvikling
i et historisk perspektiv, men at det
er på sin plass å spørre om vi har nådd et
slags metningspunkt.
– De omfattende reglene har medført
en stor administrativ belastning for offiserene
om bord, og en skepsis mot regelverk
og administrative styringssystemer, påpeker
prosjektlederen, som mener at det
er blitt en ubalanse mellom administrasjon
og utførelse av sjømannskap.
SNU FOKUS
Hovedfokuset for RISKOP-prosjektet er
først og fremst å studere de daglige
arbeidsaktivitetene om bord, og avgjørelser
som bidrar til vellykkede operasjoner.
– De store feilene forekommer ikke
daglig, men derimot skjer det mange bra
ting hver eneste dag. Hvis vi retter fokus
på det som går bra, det som gjentar seg,
tror jeg sikkerheten vil få bedre mulighet
til å utvikle seg. Det vil gi større motivasjon
og engasjement sier Jan R. Jonassen.
Han trekker fram noen foreløpige
konklusjoner som kan medvirke til bedre
sikkerhet om bord, basert på feltarbeidet
i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet:
• diskuter jevnlig risikoelementer og
håndteringen av dem om bord
• knytt sikkerhetsbriefinger direkte opp til
de aktuelle oppgavene som skal utføres,
også ved demobilisering
• oljeselskap og rederi bør ha i virksomhet
et enkelt system for læring av hendelser,
ikke bare registrering
• et oppfølgingssystem bør også bruke de
gode eksemplene
• la folk jevnlig få bruke sin kompetanse
ved å få ansvar
Store deler av feltarbeidet i RISKOPprosjektet
er utført. Arbeidet med analyse
og bearbeiding av data er i full gang, og på
vårparten 2017 skal hele prosjektet være
fullført. ■
NAVIGARE 2 - 2015 | 45