Oppdragsrapport nr. 3-2013 - SIFO

24 Gjeldsordninger i Oslo
den vi har så lite utvalg, kan vi også velge et 10%-nivå, som betyr at vi tar litt større
sjanse for å gjøre feil enn ved 5%. Vi vil angi hver gang hvilket nivå vi har valgt.
Prosedyre for utvalg av saker som i 2011 hadde fått gjeldsordning, var følgende: Vi
fikk en liste fra Namsfogden over de 445 sakene som det året var blitt åpnet. Vi ønsket
et utvalg på ca. 100 saker, og brukte SPSS til å gjøre et tilfeldig utvalg. Da måtte
vi velge et utvalg på 22.4% av populasjonen. Slik fikk vi de 100 sakene vi ønsket å se
nærmere på. Alle saker er scannet inn eller registrert elektronisk i et datasystem –
SIAN - for Politiet.
Etter at vi hadde trukket utvalget i 2011, sammenlignet vi kjønnsfordelingen, aldersfordelingen
og etnisitet på utvalget med tilsvarende fordeling i populasjonen. Aldersfordelingen
var identisk for utvalg og populasjon. Kjønnsfordelingen i populasjon var
34 prosent kvinner og 66 prosent menn, mens den i vårt utvalg var på hhv 46 og 54
prosent. Denne forskjellen var vel stor, slik at vi vektet datamaterialet på kjønn. Da
ble imidlertid andelen ikke-norske for høy i forhold til populasjonsandelen. Vi vektet
derfor på kombinasjonen kjønn og etnisitet.
La oss for ordens skyld understreke at utvalget består av observasjoner fra Oslo byfogdembete,
og at resultatene fra analysene ikke uten videre kan generaliseres til
landet som helhet.
1.6. GANGEN I RAPPORTEN
Analysene går i tre deler. Først ser vi på forskjeller i sosiale kjennetegn mellom
skyldnere som får sine saker åpnet i hhv. 1999, 2004 og 2011 (kapittel 2). Dernest ser
vi på gjeldstyper, og hvordan disse fordeler seg i de tre tidsperiodene (kapittel 3). I
kapittel 4 ser vi på resultatene under ett og diskuterer hvilke mønstre som avtegner
seg i forhold til hovedproblemstillingen og antakelsen vi skisserte ovenfor.
Med dette vender vi oss til den empiriske analysen.