Oppdragsrapport nr. 3-2013 - SIFO

48 Gjeldsordninger i Oslo
Et supplerende perspektiv på hvordan gjeldsporteføljen er sammensatt og fordelt på
de tre måletidspunktene er å se hvor store andeler av søkere som har de ulike typene
av gjeld. Dette er gjort i figur 3-H. I denne grafen er også de ikke-sammenlignbare
gjeldstypene tatt med for å gi et komplett bilde av 2011. Figuren viser generelt at
søkernes gjeldsporteføljer er meget sammensatt og typisk består av mange forskjellige
typer av gjeld. Hovedinntrykket er m.a.o. at fordelingene på de enkelte gjeldstypene
er ganske like. Likevel viser tallene for 2011 at andelene er høyest for forbruksgjeld
— over 90% av søkerne har denne typen gjeld. Dernest følger ubetalte regninger
(73%), skatt (49%) og studiegjeld (36%). Hvis vi spør hvordan 2011-fordelingen
skiller seg ut fra de to andre måletidspunktene er den mest iøynefallende forskjellen
igjen forbrukslån: «bare» 67% har denne typen gjeld blant søkerne i 2004 og 1999.
Dernest er det reduksjonen fra 1999 til 2011 i andelen som har boliggjeld som er
viktig å peke på. Ellers kan vi legge merke til at andelene med ubetalte regninger er
høy på alle tre måletidspunkt. Dette skal vi komme mer tilbake til i neste kapittel.
3.5. SKATTEGJELD
Som vi allerede har sett er skattegjeld en dominerende gjeldstype på alle tre måletidspunkt;
mens et flertall hadde slik gjeld både i 1999 og 2004 er andelen nå 49%. Videre,
hvis man har skattegjeld i porteføljen, viser figur 3-I at det på alle måletidspunkt er
vanligst med gjeldsbeløp som utgjør mindre enn 30% av totalgjelden. Andelene som
har skattegjeld tilsvarende 30-60% av totalt skyldig beløp har ligget relativt stabilt på
i underkant av 15% — med et lite unntak for 2004 hvor denne andelen lå rundt 10%.