Nummer012005 3.indd - Direktoratet for samfunnssikkerhet og ...

More documents

Recommendations

Info

8Godt naboskap i GrenlandPå Herøya ligger industribedriftene tett i tett. Kjemiske prosesser og håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer finner sted kloss inntil tettbefolkede områder. En storulykke kan få store konsekvenser for mennesker og miljø i området. Allikevel er det svært få i nærområdene somfrykter for industriulykker.Herøya Industripark drifter næringsparken, somhuser en rekke industribedrifter. De to størsteproduksjonsbedriftene, Yara AS og HydroPolymers AS, håndterer store mengder farligekjemikalier, blant annet ammoniakk, propan ogvinylklorid.Norsk HydroBeredskapssjef Svein Håtveit: - Vi er helt avhengig avlokalbefolkningens tillit.Liten frykt- Kanskje jeg er litt dum, men jeg er ikke reddfor industriulykker, sier Annie Fridland (80).- I grunnen tenker jeg ikke så mye på det. Mankan jo ikke gå rundt og tenke seg redd! Jeg synesdet er flott at vi fortsatt har industri som skaperarbeidsplasser og liv i Porsgrunn, sier hun.Daglig går 2600 ansatte ut og inn av portene idet enorme industriområdet. Her har det værtindustrivirksomhet siden 1928. På 1960-tallethadde over 6 000 mennesker sitt daglige virkeher. Selv om tidene er forandret, er Herøyafortsatt et betydelig industriområde i nasjonalmålestokk.- Det har jeg ikke tenkt på, i hvert fall ikke førdu spurte meg nå, svarer skoleelev CecilieGundersen (16) på spørsmål om hun er redd forat det skal skje en storulykke.Avhengig av tillitHerøya Industriberedskap A/S har det overordnedeansvaret for redning og beredskap iindustriparken. Beredskapssjef Svein Håtveit erfornøyd med resultatene fra DSBs undersøkelseom hvordan folk opplever sikkerheten rundt destore industrianleggene, men ikke overrasket:”Åpenhet og godkommunikasjon er viktig for åbygge et tillitsforhold”- Vi er helt avhengige av at lokalbefolkningen hartillit til oss. Når vi driver kjemisk industri, må vileve i pakt med våre naboer. Derfor har vi i enårrekke foretatt egne målinger av befolkningenstillit til oss, og vi har registrert en jevn og gradvisøkning. Håtveit tror den viktigste årsaken til atbedriftene på Herøya nyter så stor tillit i befolkningener at det har skjedd få uhell og ulykker påområdet. I tillegg er åpenhet og god kommunikasjonviktig for å bygge et tillitsforhold, menerhan.- På 1950-tallet var det få som visste hva somforegikk her på Herøya, og ingen fikk vite noe dersomdet oppsto komplikasjoner eller hendelser.Samfunnet er blitt mye mer g jennomsiktlig sidenden gang. Nå er vi helt åpne om hva som foregårher på godt og vondt.Cecilie Gundersen kan ikke huske Annie Fridland tenker ikke såå ha lest eller fått informasjon mye på å være redd.fra bedriftene.Distriktssjef Geir Mjøen ved Sivilforsvaret i Telemark menertillitsforholdet er bygd opp over lang tid:- Vi er flasket opp med at dette er arbeidsplassene våre oghar nok bestemt oss for å mene at det er trygt. Dessuten trorjeg industrien har bidratt til å bygge tillitt ved å ha en åpen ogærlig kommunikasjon med omgivelsene.God nok beredskap?I 1985 eksploderte Ammoniakkfabrikken på Herøya, og toansatte omkom. Ulykken satte fart i det systematiske sikkerhets-og beredskapsarbeidet, mener Svein Håtveit.- Vi har g jennomført grundige risikovurderinger, der vi har vurderthvilke situasjoner som kan oppstå og hvilke konsekvenserde kan få. Beredskapsapparatet vårt er dimensjonert ut fradisse risikovurderingene. Jeg mener vi har en god beredskapfor å håndtere det meste som kan skje. Jeg må understreke athøy sikkerhet og god beredskap ikke kommer av seg selv. Deter et resultat av et godt planverk, informasjon og øvelser.- Hva hvis det skjer en katastrofe dere ikke har forutsett?
9- Vi kan ikke dimensjonere beredskapsapparatetetter det mest ekstreme og usannsynlige.Beredskap er faktisk kostbart. Derfor må ogsåberedskapen være underlagt en viss kost/nyttevurdering, hvor vi må få mest mulig ut avressursene uten at det går på bekostning avsikkerheten. Dersom noe helt ekstremt allikevelskulle skje, må det eksisterende apparatet tråtil, og forsøke å løse situasjonen som best detkan. Vi har dessuten en rekke private og offentligeressurser å trekke på ved behov, forsikrerberedskapssjefen.Brosjyrene få leserStorulykkeforskriften stiller klare krav til bedriftenesinformasjon til lokalbefolkningen. Informasjonenskal inneholde hva slags stoffer somhåndteres, risikoen for ulykker, hvordan ulykkervarsles og hvordan befolkningen skal opptredersom det skjer en ulykke. Bare litt over 40prosent av de spurte i undersøkelsen kan erindreat de har mottatt slik informasjon.- Om lag 15 000 husstander har fått vår informasjonsbrosjyre,sier beredskapssjefen, og viserfrem en flott trykksak med farger og fine bilder.–Den sender vi ut hvert fjerde år, men vi haringen garantier for at den blir lest og forstått.- Kanskje budskapet drukner litt i innpakning ogbedriftspresentasjoner?- Jo, det kan nok hende, innrømmer Svein Håtveit.–Vårt viktigste budskap er at det er kjemiskindustri på området, og at befolkningen må vitehva den skal g jøre hvis det skjer en ulykke. Dette er sammenfatteti en kort presentasjon av Gassalarm Grenland, somindustrien, politiet, Sivilforsvaret og kommunene har utgitt isamarbeid.”Befolkningen må vite hva den skal g jørehvis det skjer en ulykke”Gassalarm Grenland er et varslingssignal, som sendes overSivilforsvarets tyfoner ved gassutslipp. Signalet bestårav korte og lange støt annenhver gang i to minutter. Vedgassalarm skal befolkningen lytte på NRK radio for nærmereorientering. Cecilie Gundersen (16) kan ikke huske å ha fåtteller lest informasjon fra bedriftene. - Vi har hørt gassalarmenpå skolen, sier hun. - Men jeg vet ikke hva jeg skal g jørehvis den går.tore.kamfjord@dsb.no100 storulykke-bedrifter i NorgeOm lag 100 industrivirksomheter i Norge er regulert av forskrift om tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker ivirksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften).Dette er virksomheter hvor det arbeides medgiftige eller farlige kjemikalier, og hvor uhell kanmedføre alvorlige konsekvenser for mennesker,miljø og materielle verdier. Eksempler er utslipp,brann eller eksplosjon. Risikoen kan reduseresved at gode sikkerhetsrutiner etableres.Fra en øvelse ved Herøya industripark.Jevnlige tilsynDSB og andre tilsynsmyndigheter harjevnlige tilsyn med storulykkevirksomhetene iGrenlandsregionen og i landet for øvrig. I tilleggtil informasjonsplikten, følger DSB opp bedriftenessystematiske vedlikehold, systemer forNorsk Hydrorisikokartlegging og prosedyrer for å lære av uhell og tilløptil uhell.Gjennom det regelverket DSB forvalter er bedriftenepliktige til å søke tillatelser også ved utvidelser og endringerav eksisterende anlegg. I de kommende årene vil det væreflere store utbyggingsprosjekter ved noen av storulykkevirksomhetene i Grenland. Saksbehandlingen og en konstruktivdialog med virksomhetene i Grenland er viktig i direktoratetsoppfølging av sikkerheten ved slike anlegg.DSB er koordinatorDSB er koordinerende etat i forhold til myndighetenesoppfølging av storulykkeforskriften. De andre etatene sominngår i dette samarbeidet er Statens forurensningstilsyn,Arbeidstilsynet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon ogPetroleumstilsynet.Koordineringsrollen innebærer blant annet at DSB skal sørgefor koordinert tilsyn og enhetlig behandling av landbasertevirksomheter og deres innsendte sikkerhetsrapporter. DSBer ansvarlig for oppfølgning av Norges forpliktelser i forholdettil EU i henhold til storulykkeforskriften (Seveso II).
Page 4 and 5: 4Med våkent blikk- Vi skal tenke d
Page 6 and 7: 6DSB publiserer i år for første g
Page 10 and 11: Scanpix10-Krisehåndteringer et led
Page 13 and 14: kort og godtSikring av transport me
Page 15 and 16: 15- Det var tungt. Jeg skal ærligm

Nummer012005 3.indd - Direktoratet for samfunnssikkerhet og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?