Asia og Oseania - Flyktninghjelpen

ASIA R indONESIAASIA R irakTHAILANDMALAYSIABRUNEIFILIPPINENENØKKELtaLL > IndonesIAFolketall (millioner) 242,3Nye flyktninger fra Indonesia i 2012 255Totalt antall flyktninger fra Indonesia 16 029Internt fordrevne Inntil 170 000TYRKIAASERBAJDSJANTURKMENISTANTADSJIKISTANNØKKELtaLL > IRAKFolketall (millioner) 33,0Nye flyktninger fra Irak i 2012 20 081KINATotalt antall flyktninger fra Irak* 770 360Internt fordrevne Minst 2 100 000Flyktninger NEPAL i Irak fra andre landBHUTAN103 736Frivillige tilbakevendinger til Irak i 2012 82 270Asylsøkere fra Irak til Norge i 2012 221DjakartaINDONESIAAUSTRALIAPAPA NEW GUINEAFlyktninger i Indonesia fra andre land 7945Frivillige tilbakevendinger til Indonesia i 2012 -Asylsøkere fra Indonesia til Norge i 2012 -Tall ved inngangen til 2013SYRIALIBANON BagdadIRAKISRAELPALESTINAJORDANSAUDI-ARABIAIRAND. F. A. E.OMANAFGHANISTANPAKISTANINDIA*Den store nedgangen fra 2011 skyldes endret rapporterting fra Syria og Jordan.JEMENKonfliktnivået avtar med ett unntakLite retur, økte spenningerSpenningene i kjølvannet av tvangsflyttingen og migrasjonsprogrammetpå 1960-tallet har de senere årene langt på vei roet seg iIndonesia. Selv de mest voldelige konfliktene, som drev om laghalvannen million indonesere på flukt rundt årtusenskiftet, harfunnet sin løsning. I dag er Vest-Papua den eneste provinsen iIndonesia hvor det fremdeles pågår en væpnet konflikt.KruttøNNE Mellom 1969 og 1994 flyttet om lag 8,5 millioner menneskerfra de tett befolkede øyene Java og Madura til Sumatra,Kalimantan (Borneo), Molukkene og Vest-Papua. Dette førte tilstore spenninger mellom lokalbefolkningen og innflytterne.Konfliktlinjene gikk tilsynelatende langs religiøse og etniske skillelinjer,men dreide seg i realiteten mer om jordrettigheter, manglendejobbmuligheter og sosiale problemer.Da Indonesias korrupte diktator Suharto gikk av i 1998, kunneindoneserne året etter holde sine første frie valg på over 40 år. Mendet gryende demokratiet sto foran formidable utfordringer.Militærapparatet og den gamle eliten følte sine privilegier truet.Samtidig ble dragkampen mellom periferi og sentrum tilspisset.Mellom 1999 og 2002 kom den ene voldseksplosjonen etter denandre. Øst-Timor fikk sin etterlengtede selvstendighet, men mangestilte spørsmål ved hvorvidt resten av Indonesia ville bestå i sindaværende form. I en tid med alvorlig økonomisk krise var det enstor utfordring å holde sammen en stat som består av 17 000 øyerog over 240 millioner mennesker fordelt på 300 etniske grupper.Bare i perioden 1999-2002 ble 1,4 millioner mennesker drevet påflukt. Et stort antall forble internt fordrevne i mange år etterpå,spesielt på Sulawesi og Molukkene. Mange steder utnyttet den lokaleeliten sin maktstilling til å politisere etniske og religiøse skillelinjer.Det kom til omfattende sammenstøt mellom kristne ogmuslimer som tidligere hadde bodd blandet. Fremdeles ulmerspenningen under overflaten, og på Molukkene og Sulawesi bordisse gruppene nå atskilt.Mindre vold Tsunamien i 2004 rammet Aceh-provinsen med katastrofalehumanitære konsekvenser. Året etter lyktes imidlertidseparatistbevegelsen Free Aceh Movement og regjeringen å inngåen fredsavtale. Avtalen har holdt, og i Aceh har de internt fordrevnekunnet vende hjem. Fremdeles finnes fordrevne andre stedersom ikke har kunnet returnere, men volden har avtatt i nesten allede tidligere urosentrene. Imidlertid finnes det ett alvorlig unntak.Vest-pApua Vold har blitt en del av dagliglivet i Vest-Papua, ogofrene er både sivile papuanere, ikke-papuanere og sikkerhetsstyrker.Den store migrasjonen på 1960-tallet av ikke-papuanskeindonesiere fikk sterke negative følger for papuanerne, gjennomat de mistet tilgang til jord og naturressurser. Helt siden 1969har det pågått en lavintensitetskonflikt i Vest-Papua. SeparatistbevegelsenFree Papua Movement (OPM) har aldri godtatt denindonesiske anneksjonen etter at den tidligere kolonimaktenNederland gikk bort fra sitt løfte om å gi vestpapuanerne uavhengighet.Indonesiske myndigheter har vist økende bekymringover økt aktivitet fra separatistenes side og ikke minst tendensenetil en internasjonalisering av konflikten. Fraværet av tillit mellommilitære og mange lokalsamfunn, samt manglende mekanismerfor å løse krisen, er to hovedfunn i International Crisis Group sinrapport «Dynamics of Violence in Papua» fra 2012. Rundt 10 000flyktninger fra Vest-Papua befinner seg i nabolandet PapuaNy-Guinea.Sekteriske spenninger ble forsterket i 2012, og i begynnelsen av 2013var det gjentatte demonstrasjoner mot den sjia-dominerte regjeringeni Irak. Det er over to millioner internt fordrevne i landet, ognesten 800 000 irakiske flyktninger befinner seg i nabolandene.Halvparten av de fordrevne har enten slått seg ned i ubebodde hus,offentlige bygninger eller laget provisoriske hus eller telt på områdereid av staten. Boforholdene er stort sett svært dårlige, og mangelever i stadig fare for å bli kastet ut. Ifølge FN lever sju millioner underfattigdomsgrensen i Irak, og en av fem kan hverken lese eller skrive.Splittet og brutalisert 19. mars 2013 var det nøyaktig ti år sidenokkupasjonen av Irak startet. Den amerikansk-ledede invasjonenkom i stand som følge av Saddam Husseins påståtte lager av masseødeleggelsesvåpen.Angrepet på Irak var svært kontroversieltinternasjonalt, og det var ikke godkjent av FN. Etter nesten ni år,i desember 2011, trakk de siste amerikanske styrkene seg ut avlandet. Ingen masseødeleggelsesvåpen ble funnet. Irak står igjensom et splittet og brutalisert land hvor konflikt og vold etter politiske,etniske og religiøse skillelinjer preger hverdagen.Store humANItære utFOrdrINGEr De fleste av Iraks flyktningerog internt fordrevne flyktet fra sine hjem i perioden som fulgteetter den svært blodige bombeaksjonen mot den sjiamuslimskeal-Askari moskeen i februar 2006. Denne hendelsen brakte Irakinn i en voldsspiral hvor kamper mellom sunni- og sjiamuslimerfordrev fem prosent av Iraks befolkning fra sine hjem. Den storemajoriteten av disse er fortsatt på flukt. I følge FNs høykommissærfor flyktninger (UNHCR) bidrar den dårlige sikkerhetssituasjonentil at langt over én million irakere ikke kan reise hjem. Tallet ersannsynligvis mye høyere, for eksempel inkluderer det ikke desom ble fordrevet før 2006.Svært stor mangel på husly har resultert i overfylte og ofteutrygge hus. På grunn av manglende anerkjennelse av de interntfordrevne fra de irakiske myndighetenes side er tilgang på grunnleggendeoffentlige tilbud som skolegang og helsetjenester, samttilgang på rent drikkevann og sanitære tilbud, svært begrenset.SyrISke flyktNINGEr Konflikten i Syria har satt sine tydelige sporogså i Irak, hovedsakelig i det kurdiske området nord i landet.Regionen har mottatt et stort antall syriske flyktninger, og majoritetenav disse er syriske kurdere. Den irakiske grensen til Syriaer offisielt stengt, men myndighetene i Kurdistan har holdt engrenseovergang uoffisielt åpen, og de syriske flyktningene er blittrelativt godt tatt imot.I mai 2013 er det i alt tre flyktningleirer i Irak: To i Kurdistan ogen i Anbar-provinsen. Domiz flyktningleir i Kurdistan, som i utgangspunktetble åpnet for å huse 2000 familier, hadde alleredei mai 2013 over tre ganger så mange familier i leiren. Mange irakeresom tidligere har søkt tilflukt i Syria, har nå sett seg tvunget til åreturnere til Irak på grunn av borgerkrigen i Syria, og mange avdem er nå blitt internt fordrevne.Økt spENNING Krigen i Syria øker faren for politisk og sikkerhetsmessigustabilitet i Irak, fordi latente og pågående konflikter forsterkeslangs de samme etniske og religiøse skillelinjene man kanse i Syria. Særlig gjelder dette konflikter mellom militante sunniogsjiamuslimer som støtter sine respektive sider i Syria. Flyktningsituasjonenhar også forsterket spenningen mellom selvstyremyndighetenei den kurdiske regionen og de sentralemyndighetene i Bagdad.90 91