10 steg til innovasjon i helsesektoren - Innomed

BEHOVSDREVETINNOVASJON10 steg til innovasjon i helsesektoren

Innhold

3Introduksjon....................................... 4Hvem er dette ment for? 6Hvorfor behovsdrevet innovasjon? 7Dimensjoner innen behovsdrevetinnovasjon 8Ulike brukere 10Brukersegmentering 12Involvering av brukere 1410 steg til innovasjon ihelsesektoren..................................... 161 Forankring av behovsområde 202 Planlegg kartlegging av behov 223 Kartlegging av behov 243.1 Halvstrukturerte intervju 263.2 Gruppeintervju 263.3 Direkte observasjon 273.4 Deltakende observasjon 273.1 Cultural Probes 283.6 Spørreundersøkelser 294 Bearbeid informasjon fra kartleggingen 304.1 Debriefing 324.2 Language Processing 324.3 Mønsteranalyse 334.4 Personas 334.5 Scenarier 344.6 Service Blueprint 344.7 Aktivitetsmatrise 345 Verifiser og prioriter viktige tema 365.1 MPM 385.2 Affinitetsdiagram 386 Kartlegg markedssituasjonen 406.1 Konkurrentanalyse 426.2 Vurdering av markedsstørrelse 426.3 Trendanalyse 437 Utvikle forslag til ny løsning 447.1 Brainstorm 467.2 Brainwriting 467.3 Moodboard 467.4 Morfologisk analyse 477.5 Attributtlisting 478 Prototyp løsningen 488.1 Prosesskart 508.2 Scenario 508.3 Skisser og modeller 509 Evaluer løsningen 529.1 Behovsrealisering 549.2 Evalueringsmatrise 549.3 Fargeprikkmetoden 559.4 Seks hatter 5510 Videreføring 56

IIntroduksjon

5Bakgrunnen for håndboka er et samarbeidsprosjekt mellom InnoMed, Helsedirektoratet, HelseMidt-Norge og SINTEF Teknologi og samfunn. Partnerne samarbeider om kunnskapsutvikling ogkunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren.Erfaringer fra pilotprosjekter er nå samlet i en kortfattet håndbok for å komme alleinnovasjonsaktører til gode. Håndboka er et levende dokument og vil oppdateres etterhvert som vilærer mer om det å drive innovasjon i helsesektoren.Kontaktpersoner:HelsedirektoratetHans Petter AarsethHanspetter.Aarseth@helsedir.noSINTEFJarl Reitan, forskningslederJarl.Reitan@sintef.noHelse Midt-Norge RHFArild PedersenArild.Pedersen@helse-midt.noInnoMedMerete Rørvik, lederMerete.Rorvik@sintef.noInnoMedInnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren.InnoMed er etablert av Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet,og nettverket er godt forankret i helsesektoren. Helsedirektoratet er ansvarlig for InnoMedsvirksomhet. InnoMeds visjon er helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet.InnoMeds mål er å bidra til økt effektivitet og kvalitet i helsesektoren gjennom utvikling av nyeløsninger. Disse skal være forankret i nasjonale behov og ha internasjonale markedsmuligheter.Løsningene utvikles i tett samarbeid mellom brukerne i helsesektoren, norske bedrifter, anerkjentefagmiljø og virkemiddelapparatet. InnoMeds virksomhet omfatter både kommunehelsetjenestenog spesialisthelsetjenesten, og er rettet inn mot tre hovedoppgaver i innovasjonsprosessen:• Stimulering og forankring av behovsdrevet innovasjon i helsesektoren.• Identifisering og iverksetting av behovsdrevne utviklingsprosjekter gjennom møteplasser,forstudier og forprosjekter i tidlig fase.• Bli et kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren gjennom utprøving avmetoder og utvikling av verktøy, kompetanseoppbygging, nettverksbygging og kunnskapsformidlingIntroduksjon

6Hvem er dettement for?Håndboken er et hjelpemiddel og verktøyfor alle som arbeider med innovasjon ihelsesektoren.Håndboka viser til ulike metoder og tipssom gir leseren en god tilnærming mot enbehovsdrevet innovasjonsprosess. Anbefaltemetoder er beskrevet steg for steg, og gjørveien mot en behovsdreven utvikling av bådeprodukter og tjenester enklere.Introduksjon

7Hvorfor behovsdrevetinnovasjon?Behovsdrevet innovasjon handler om å forståbrukerens eksisterende og fremtidige behov,for å sikre utvikling av løsninger som erforankret i reelle behov.Brukerne er de beste ekspertene på sin egensituasjon, og all deres kunnskap er sværtverdifull i en innovasjonsprosess. Informasjonfra brukeren bør derfor benyttes systematiskfor utvikling av de riktige løsningene.I en behovsdreven innovasjonsprosessdefineres alle interessenter som brukere. Ipleie- og omsorgssektoren er interessentenealt fra myndigheter, ledelse og ansatte ihelseforetak og kommunehelsetjeneste tilpasienter, pårørende og vanlige borgere.Denne varierte gruppen av interessenterer en viktig årsak til at helsesektorenstiller egne krav til gjennomføring avinnovasjonsprosjekter.Introduksjon

8Dimensjonerinnen behovsdrevetinnovasjonTre dimensjoner regnes som sentrale vedgjennomføring av behovsdrevet innovasjon. Dissedimensjonene må ivaretas for å sikre utvikling aven løsning som blir raskt implementert og som haret markedsmessig potensiale (IDEO, 2009).START HERI en behovsdrevet prosess starter man alltid medkartlegging av behov. Hvis utganspunket er enløsning eller en idé, anbefales det at man sikrer atdenne løsningen eller ideen er fundert i et reeltbehov før man starter opp.De tre dimensjonene er:BEHOVBEHOVKunnskap om alle interessenters behovLØSNINGMARKEDLØSNINGKunnskap om de ulike mulighetene som sikrer atbehovene innfris.MARKEDKunnskap om produktets/tjenestens levedyktigheti forhold til markedets størrelse.BEHOVSDREVET INNOVASJONIntroduksjon

10Ulike brukereBrukerne er personer som er direkte ellerindirekte i kontakt med et produkt, en prosesseller en tjeneste.PRIMÆRBRUKERE er gjerne de brukernesom løsningen først og fremst lages for. Etprodukt eller en tjeneste kan gjerne ha flereprimærbrukere, som både pasienter, leger ogsykepleiere.SEKUNDÆRBRUKERE kan for eksempelvære pårørende til personer i målgruppen,helsepersonell, servicepersonell ellerinnkjøpere.TERTIÆRBRUKERE er ledelse, myndigheter,andre som kan påvirke resultatet av løsningenuten å selv være direkte brukere“UØNSKEDE BRUKERE” er også viktig åta hensyn til. Det kan være alt fra barn somkan skade seg på foreldrenes hjelpemidler tilpersoner som ønsker å stjele opplysninger etc.I tillegg til de ulike brukerne, vil det væreviktig å oppsøke andre informanter som kannoe om behovsområdet. Eksempler på slikeinformanter kan være spesialister innen etfagområdeFor at man skal lykkes med å utvikle etprodukt eller en tjeneste er det viktig å kjennebehovet til alle som kan komme i kontakt medproduktet eller tjenesten.Ved å involvere et bredt utvalg av informanter,sikrer man at produktet eller tjenesten svarerpå behovet til alle brukere det vil kommei kontakt med. På denne måten etableresutviklingsprosjekter basert på virkeligeopplevde behov i sektoren, og man minimererforretningsrisikoen.Primærbrukere - de som skal bruke løsningenSekundærbrukere - f.eks. de som tilrettelegger, som service- og helsepersonellTertiærbrukere - f.eks. myndigheter og samfunnIntroduksjon

Skal man kartlegge behov relatert til demens,kan informantene være personer med demens,deres pårørende, offentlige og privateomsorgsytere, personale på aktivitetssenter,helsepersonell i både primærheløsetjenesten,spesialisthelsetjenesten og på sykehjem, samtfrivillige hjelpere.Skal et konkret hjelpemiddel utvikles, børman også kjenne behovene til produsentenog hjelpemiddelsentralene som tildeler slikehjelpemidler.

12BrukersegmenteringVanligvis er det verken gjennomførbart ellerlønnsomt å tilpasse produkter til hver enkeltbruker eller kunde. Derfor er det nyttig ådele inn mulige brukere etter kriterier slikat man kan forholde seg til mer enhetligebrukergrupper.I helsesektoren er det ofte ikke mulig ålage så diffensierte grupper. Et produkt måeksempelvis kunne brukes av alle ansatte pået sykehjem - uavhengig av bruksfrekvenseller interesse for teknologi. Tilsvarende vil etprodukt for eldre hjemmeboende personermåtte kunne tilpasses en svært fragmentertgruppe.Det vil derfor være viktig å få en god oversiktover variable innenfor den potensiellebrukergruppen, og å involvere brukere slik atalle variable blir dekket.Prinsipper fra universell utforming kanvære nyttig i denne prosessen. Personermed synshemming, hørselshemming,bevegelseshemming og kognitivfunksjonshemming er ofte viktigebrukergrupper når løsninger for helsesektorenskal utvikles.Ved å ta hensyn til et stort spekter avbrukerkrav, kan ofte prosessen framstå somkomplisert, men resultatet blir gjerne bedrefor alle brukere.Introduksjon

Eksempel på kriterier for brukersegmenteringGEOGRAFIBy eller landdistrikt, befolkningstetthet, klimaDEMOGRAFIAlder, kjønn, inntekt, yrke, utdannelse, nasjonalitet,generasjon, livsfasePSYKOGRAFIPersonlight, samfunnsklasse, livsstilFUNKSJONSHEMMING / SYKDOMSBILDESyn, hørsel, bevegelse, kognisjonATFERDBrukshyppighet, bruksmåte, merkelojalitetINNKJØPSMØNSTERMerkepreferanser, prisbevissthet, stadium ikjøpsprosessen, holdning til produkt/tjenesteLIVSSTILTeknologifrelst, miljøbevisst

14Involveringav brukereBrukerne er selv eksperter på sin egenbrukssituasjon og sine behov, og er derforhelt sentrale i utviklingen av nye løsninger.Involvering av brukere i en behovsdrevetinnovasjonsprosess krever metoder som ereffektive og enkelt gjennomførbare.Involvering av brukere kan skje via ulike typerintervju, observasjoner, spørreundersøkelser,fokusgrupper og workshops. De ulikemetodene er kort forklart senere, hvor det ergitt anbefalinger om gjennomføring.Brukerne bør involveres under heleinnovasjonsprosessen, og ikke bare ikartlegging eller evaluering. Ved kontinuerligmedvirkning øker sannsynligheten for å utvikleprodukter, prosesser og tjenester som løserbrukernes reelle behov.En utfordring for brukeren kan ofte være åløsrive seg fra dagens situasjon og se inn i iet framtidig løsningsrom. Dette krever godemetoder, og et tett samspill mellom utviklereog brukere.Introduksjon

II10 steg til innovasjoni helsesektoren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1017Helse- og omsorgsdepartementet har sammen med Næringsoghandelsdepartementet etablert en 10-årig felles satsing påbehovsdrevet innovasjon. Satsingen har til hensikt å styrke fokuspå behovsdrevet innovasjon gjennom et samarbeid mellomleverandørindustrien, helsesektoren og virkemiddelapparatet.Som et ledd i denne satsningen har InnoMed, Helsedirektoratet, HelseMidt-Norge og SINTEF sett et behov for å styrke kunnskapen knyttettil gjennomføringen av behovsdrevne innovasjonsprosjekter. I dennehåndboken har vi satt opp 10 steg til innovasjon i helsesektoren, somvi mener er relevante. Stegene beskriver aktiviteten, med forslag tilmetode, grad av brukerinvolvering og tips til gjennomføring basert påegen erfaring.Lykke til.10 steg til innovasjon i helsesektoren

INNOVASJON I HELSESEKTOREN12345678910Forankring av behovsområdePlanlegg kartlegging av behovKartlegging av behovBearbeid informasjon fra kartleggingenVerifiser og prioriter viktige temaKartlegg markedssituasjonenUtvikle forslag til ny løsningPrototyp løsningenEvaluer løsningenVidereføring10 steg til innovasjon i helsesektoren

201Forankring av behovsområdeEn behovsdreven innovasjonsprosess handlerom utvikling av løsninger som baseres på enforståelse av brukernes reelle behov. Det erderfor helt sentralt å involvere behovseierei innovasjonsprosessen som sikrer utviklingav løsninger som fungerer i reell bruk. Enbehovseier er den som adresserer behovet,og er villig til å forankre prosjektet i sinorganisasjon. Eksempler på dette kan væreen klinikk ved et eller flere sykehus eller enavdeling i en kommune.For at en løsning som utvikles skal kunneoverleve i markedet må behovet være stortnok. Det er derfor nødvendig å innhentekunnskap om behovets størrelse og omfangBrukerinvolveringBehovseier(e) bekrefter behovetog dets størrelse/omfang.Involvering av industriDersom løsningen harkommersielt potensial, bør muligeindustripartner(e) involverestidlig i prosjektet, for å diskuteresatsinger og mulig samarbeid.før man setter igang. Er problemstillingenen lokal utfordring, eller er det flerehelseregioner som sliter med det samme?Er behovet voksende? Hensikten med denneaktiviteten er å sikre at behovene somkommer frem er nasjonale, og helst ogsåinternasjonale. En bred forankring er ikkebare viktig for å få kartlagt det potensiellemarkedet, men det er også med på å sikreat flest mulig kan dra nytte av løsningen somutvikles.Dersom løsningen skal ha et kommersieltpotensial, er det en fordel om prosjektetforankres og synliggjøres hos potensielleindustripartnere så tidlig som mulig. Værbevisst på om aktuelle bedrifter har produktereller tjenester etablert i helsemarkedet somdet nye “konseptet” kan komme i konkurransemed. Hvis dette er tilfelle kan det stilles størrekrav til innovasjonshøyde for å få bedriftenmed, men det kan også være en fordel ombedriften har erfaring med lignende produkt.Hensikten er å sikre informere og skapeengasjement for mulige samarbeidspartnere,på et tidlig tidspunkt.Med tidlig involvering av industripartner, ogmed visshet om at markedet og behovet erstort, øker sjansen for at løsningen blir ensuksess og forretningsrisikoen minimeres.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10Tips til gjennomføring• I en behovsdreven utvikling, er dethelt sentralt å involvere brukergrupper iinnovasjonsprosessen som sikrer utvikling avløsninger som fungerer i reell bruk.• Etabler en referansegruppe for prosjektet,som inneholder ulike typer interessenter. Eksrepresentant fra primærhelse, representantfra sekundærhelse, pasientorganisasjoner,kompetansesenter, sluttbrukere osv.• Det oppfordres til at man inviterer innressurspersoner fra flere helseregioner iprosjektets referansegruppe for å se regionaleforskjeller og likheter.• Vær sikker på at prosjektet er forankret isektorens ledelse, slik at aktiviteten er en delav et faktisk satsningsområde.• Informer potensielle industripartnere omigangsetting av prosjektet.• Vær bevisst på om aktuelle bedrifterhar produkter eller tjenester etablert ihelsemarkedet som det nye “konseptet” kankomme i konkurranse med.

222Planlegg kartlegging av behovEn viktig forutsetning for å utvikle produktereller tjenester som skal dekke behov, løseproblemer eller automatisere oppgaver erat man har en grundig og god forståelse avbrukernes behov og under hvilke forholdog forutsetninger nye løsningene skalfungere. I dette steget beskrives et forslagtil fremgangsmåte for planlegging av enbehovskartlegging. En eller annen for formfor dialog, enten samtale eller intervjuer,vil i en hver behovsdreven prosess værenødvendig. Hvilken intervjuteknikk man skalvelge avhenger selvfølgelig av hva man ønskerå få ut av kartleggingen, og hvor man er iprosessen.BrukerinvolveringBehovseier bør bistå iplanleggingen av kartleggingen.Involvering av industriIngen involvering fra industrien.Nedenfor skisseres forslag til hva enplanlegging bør inneholde:1) GODKJENNING FRA ETISK KOMITÉProsjekter som innebærer behovskartleggingav pasientgrupper må i flere tilfeller søkegodkjenning hos regional komité for medisinskog helsefaglig forskningsetikk. Komiteengir veiledning og råd om forskningsetiskespørsmål knyttet til prosjektgjennomføringen,intervjuguiden og lignende. Dennesøknadsprosessen kan ta lang tid, så det erlurt å begynne i god tid før man planlegger ågjennomføre intervjuene. Ta kontakt med REKfor å avklare om prosjektet er søknadspliktig.2) VALG AV INFORMANTERInformantene eller brukerne er personersom kan ha ulike roller i forhold til dittfokusområde. For at man skal lykkes medå utvikle en ny løsning er det viktig åkjenne behovet til alle som kan kommei kontakt med en ny løsning. Skal mankartlegge behov relatert til demens kaninformantene være personer med demens,deres pårørende, offentlige og privateomsorgsytere, personalet på aktivitetssentra,helsepersonell i både primærhelsetjenesten,spesialisthelsetjenesten og på sykehjem ogfrivillige hjelpere. Ved å intervjue et bredtutvalg av informanter, sikrer man at produktet

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1023eller tjenesten svarer på behovet til allebrukere det vil komme i kontakt med. Pådenne måten etableres utviklingsprosjekterbasert på virkelige opplevde behov i sektoren,og man minimerer forretningsrisikoen.3) UTARBEID ET INFORMASJONSSKRIVNår du møter intervjuobjektet, erdet bestandig nyttig å ha med etinformasjonsskriv, som beskriver prosjektetsmål, hensikt og tema man ønsker åsnakke. I skrivet bør det beskrives hvordaninformasjonen som kommer frem gjennomintervjuet skal benyttes. Det er fint omintervjuobjektet samtykker med underskrift påat han/hun aksepterer dette, og ønsker å deltai prosjektet.4) LAG EN INTERVJUGUIDEFør du går i gang med intervjuene bør du lagedeg en intervjuguide. Her lager du en listeover problemstillinger du ønsker å få svarpå i løpet av intervjuet og noen stikkord tiloppfølgingsspørsmål. Det er ikke nødvendigå følge listen til punkt og prikke, men det erviktig å sikre at alle punkter blir belyst. Nårman gjennomfører et intervju er det lettå glemme et tema, og en intervjuguide vilkunne fungere som en “huskeliste” for å sikreat all informasjon kommer med. Et tips er åbe intervjuobjektet gå gjennom hverdagenfra vedkommende står opp til han eller hunlegger seg. Da vil du avdekke behov relaterttil de fleste situasjoner som kan oppstå i løpetav en typisk hverdag eller en arbeidsdag.Skal du intervjue pasientgrupper kan detvære lurt å kvalitetssikre intervjuguiden medeksperter (fagfolk, brukerorganisasjoner etc.)før du går i gang. Det kan tenkes at du måta spesielle hensyn i intervjusituasjon eller ispørsmålsformuleringer.Tips til gjennomføring• Prosjekter som innebærerbehovskartlegging av pasientgrupper måi enkelte tilfeller søke godkjenning hosregional komité for medisinsk og helsefagligforskningsetikk. Ta kontakt med REK for åavklare om prosjektet er søknadspliktig• Velg et representativt utvalg av ulikeinformanter i samråd med behovseier isektoren• Ved å intervjue et bredt utvalg avinformanter, sikrer man at produktet ellertjenesten svarer på behovet til alle brukeredet vil komme i kontakt med• Lag en intervjuguide som er spesifikk forhver gruppe av informanter. Guiden er enliste over problemstillinger du ønsker å få svarpå i løpet av intervjuet og noen stikkord tiloppfølgingsspørsmål• Forbred spørsmål hvor du berintervjuobjektet gå gjennom hverdagen framan står opp til han eller hun legger seg.Da vil du avdekke behov relatert til de flestesituasjoner som kan oppstå i løpet av en typiskhverdag eller en arbeidsdag• Skal du intervjue pasientgrupper kan detvære lurt å kvalitetssikre intervjuguiden medeksperter før du går i gang. Det kan tenkes atdu må ta spesielle hensyn i intervjusituasjoneller i spørsmålsformuleringer• Vær bevisst på at enkelte sykepasientgrupper kan være lite beskrivendei uttalelse av behovet. Bruk gjerne flerespørsmål som hjelper deg å skjønne mer ombehovet.10 steg til innovasjon i helsesektoren

243Kartlegging av behovDet finnes mange forskjellige metoderknyttet til behovskartlegging. Målet med ågjennomføre en kartlegging, som reflektererbrukernes eksisterende og fremtidige behov.Vi er i hovedsak ubevisste når vi brukerløsninger, og det er ikke lett å vite i ettertidhva man pleier å tenke og gjøre. Derfor erdet viktig å supplere intervjuer med andremetoder i det aktuelle brukermiljøet. Oftebør tilgjengelig informasjon og litteratur,fra departementer, brukerorganisasjoner,tilgjengelige nettsider osv, fremskaffes før engår i gang med kartleggingen.Dette kapittelet beskriver de vanligsteog mest utbredte metodene, med tips tilgjennomføring og anbefalt grad av involveringav brukere og industri.Metodeanbefaling• Halvstrukturerte intervjuer• Gruppeintervju• Direkte observasjonAlternative metoder:• Deltakende observasjon• Cultural Probes• SpørreundersøkelserBrukerinvolveringDet er helt avgjørende at brukerne er medpå kartlegging av behovene.Involvering av industriHvis industrien er en del av prosjektet, børde være representert i kartleggingen.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10Tips til gjennomføring• Intervjuer, en eller annen form, vil alltid væreen metode for å kartlegge behov tilknyttet enbehovsdreven utvikling.• Kombiner gjerne intervjuer med andremetoder, for å sikre at en får tak i tilstrekkeligmengde informasjon.• Still åpne spørsmål og ha en ordentligsamtale om temaer som opptarintervjuobjektet.• Nøkkelen til et godt intervju er å holde segså rolig, at man gjør det som er naturlig i enhversituasjon.• Aktiv lytting er en metodikk hvor manstiller nøytrale spørsmål for å få en person til åfortsette på sitt resonnement.• Ikke sitt rett overfor intervjuobjektet, menheller rundt et hjørne på bordet for å skape enavslappende intervjusituasjon.• Når du tror den intervjuede er ferdig medå prate, vent en liten stund før du spør nestespørsmål.• Aksepter det du hører. Ikke reager fysisk(heve øyebryn, himle med øynene, rynkepannen) hvis den intervjuede sier noe du ikkeer enig i.• Bruk oppfølgingsspørsmål når denintervjuede formulerer seg abstrakt, ellerbenytter et følelsesmessig språk.

26En fordel ved intervju er at det gir mulighet formange spørsmål og ulike temaer. Intervjuerenkan oppdage om intervjupersonen harmisforstått et spørsmål, eller at han/hun foreksempel er nervøs, utålmodig eller irritert. Enulempe kan være at man oftest må oppsøkeintervjupersonen noe som ofte er tidkrevende.En annen ulempe er at det kan være vanskeligå kontrollere kvaliteten på svarene og detsom faktisk skjer under intervjuet. Det er ogsåviktig å være klar over at mange spørsmål medforskjellige temaer kan virke forvirrende ogvære slitsomt for intervjupersonen. Intervjukan deles inn i fire hovedtyper; ustrukturertintervju, strukturert intervju, halvstrukturertintervju og gruppeintervju. Nedenforbeskrives halvstrukturerte intervjuer, somer det anbefalte knyttet til innovasjon ihelsesektoren.3.1Halvstrukturerte intervjuEt halvstrukturert intervju har noen egenskaperfra ustrukturerte intervjuer og strukturerteintervjuer. Halvstrukturerte intervjuerkan starte med generelle spørsmål. Etterhvert som intervjuobjektet kommer inn pådetaljer og relevant informasjon kan manstille nye spørsmål. Disse trenger ikke å væreplanlagt på forhånd. Intervjueren bør lage enintervjuguide; en guide som inneholder deviktigste tema/spørsmålene og f.eks stikkord tiloppfølgningsspørsmål slik at man får dekketalle viktige emner og samlet den mest kritiskeinformasjonen. Halvstrukturerte intervjuergir intervjuobjektet stor frihet til å fortellehistorier om det han eller hun er opptatt av.Denne intervjuformen er derfor godt egnetdersom man ønsker å kartlegge brukerenseksisterende og fremtidige behov.10 steg til innovasjon i helsesektoren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10273.2GruppeintervjuEn måte å gjennomføre intervjuer på er åsamle 3-10 personer i en gruppe og intervjuealle personene samtidig. Hensikten med slikeintervjuer er at man tror at individer dannermeningene sine innenfor en sosial kontekstved å snakke med andre, og at man somintervjuer dermed kan avdekke ulikheterog synspunkter som man kunne ha oversettellers. Gruppen kan bestå av kun brukere,eller være en blanding av brukere og andreinteressenter.3.3Direkte observasjonDette er en type observasjon hvor brukerneobserveres mens de går igjennom sinerutiner i kontrollerte omgivelser, for eksempeli et laboratorium. Denne teknikken kanoppfattes noe mer formell enn en feltstudieog det kan her være viktig å forberede enintroduksjonsguide før observasjonen,som man gjør til et intervju, for å fortelledeltagerne om målene med observasjonenosv. Ved direkte observasjon er det vanlig atobservatøren sitter passivt og noterer detsom foregår. Brukerne gjør hva de normaltgjør uten å bli forstyrret av observatøren. Detkan være nyttig å ha et videokamera tilstedesom tar opp situasjonene, da man kan studeredet nærmere senere. Observatøren kan værehelt fri, eller mer strukturert ved for eksempelå se etter spesielle situasjoner eller atferd.Med direkte observasjon må man alltid væreklar over at mennesker blir påvirket av at deblir observert, og gjerne forsøker å presterebedre på grunn av den oppmerksomheten defår (Hawthorne Effect). Det er derfor viktig atde som blir observert får tid til å bli vant medsituasjonen, og dermed blir mindre preget avobservatørens tilstedeværelse.

283.4Deltakende observasjonI en deltakende observasjon er ikkeobservatøren passiv, men tar heller del igruppen som skal observeres (Grieg, 1999).Dette kan for eksempel være at observatørengår midlertidig inn i rollen som hjelpepleierog dermed omgås pasienter mens hanobserverer.3.5Cultural ProbesCultural Probes er en ny brukersentrertmetode som går ut på at brukerne selv samlerinn informasjon om sitt daglige liv. Denneinformasjonen skal gi en bedre forståelse avbrukernes daglige rutiner. I motsetning tilen direkte observasjon er dette en måte å fåbrukerne til å rapportere seg selv. Metodenskal avdekke hvilken rolle en ny løsning kanspille i hjemmet i fremtiden. Cultural Probesbrukes for å få inspirasjon til å skape nyeløsninger og det er meningen at de skal giutviklerne et bilde av hvordan teknologiskehjelpemidler kan støtte dagligdagse gjøremåli hjemmet og hva som motiverer til og gjør atfolk tar i bruk slike tekniske hjelpemidler.Cultural Probes trenger ikke å bestå av noehigh-tech utstyr, men heller helt vanligeting som for eksempel: postkort, kart,engangskamera, dagbok, fotoalbum, postitlapper og gjestebøker. Dette utstyretoverleveres brukeren og han/hun skalda bruke dette til å dokumentere sinedagligdagse gjøremål. En måte å gjennomføreet Cultural Probes studie på er å overrekkebrukeren det overnevnte utstyret i en bagmed en skriftlig forklaring på hvordan manskal bruke utstyret. Denne overleveringen kanskje etter en intervjurunde.10 steg til innovasjon i helsesektoren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10293.6SpørreundersøkelserSpørreundersøkelser egner seg godt deren ønsker å presentere spørsmål somkrever visuell tilrettelegging. Metoden girmuligheter til å bruke lengre, mer omfattendespørsmålstekster og svaralternativer.Respondenten kan svare i eget tempo ogslipper presset fra en ventende intervjuer.Skjema gir mulighet for absolutt anonymitetog kan gjennomføres med en liten stab.Dette er en god metode for utvalg med storgeografisk spredning og gir lite kostnaderift. andre metoder som besøks- ogtelefonintervju. Resultatet av undersøkelser avdenne typen er avhengig av at respondentenehar en viss leseferdighet, orienteringsevne ogskriveferdighet. Spørreundersøkelser egnerseg dårlig til generelle befolkningsutvalgdersom tema ikke er av stor allmenn interesse.Det kan være vanskelig å motivere for utfyllingog gir ikke mulighet til å korrigere forståelseog tolkning av spørsmålene. Metoden egnerseg heller ikke til åpne spørsmål, og mengdenspørsmål bør være begrenset. Faren for at svarpå ett spørsmål påvirker andre svar vil væretilstede og spørsmålene må være tilpasset allegrupper i utvalget.10 steg til innovasjon i helsesektoren

304Bearbeid informasjonfra kartleggingenEtter å ha gjennomført behovskartleggingenvil du sitte igjen med mange uttalelser ogobservasjoner som direkte eller indirektebeskriver behovene til en ny løsning. Dettematerialet må nå bearbeides, analyseres ogstruktureres slik at du får en totaloversikt overviktige behovsområder.Målet er å omdanne uttalelser til viktigebehov, samt å gjøre en strukturering. Dettekan fort bli mange utsagn, så det kan væregreit å bruke metoder som forenkler dettearbeidet. Noen av behovene kan trekkes rettut av teksten, mens andre er formulert somproblemer, bekymring, eller løsningsforslag.Aktiviteten for bearbeidingen er:• Gjennomgå hva brukeren vektla i intervjuet• Omstill uttalelsen til konkrete behov• Reduser antall behov, som du selv menerikke er viktig i det videre arbeidet• Systematiser behovene, slik at andre kansette seg inn i situasjonenMatriser eller scenariobeskrivelser kanvære nyttige i denne sammenhengen.Hensikten er å få en god oversikt over allebehovene slik at det blir enklere å se hvorinnovasjonspotensialet er størst.Metodeanbefaling• Debriefing• Language ProcessingAlternative metoder:• Mønsteranalyse• Personas• Scenarioer• Service Blueprint• AktivitetsmatriserBrukerinvolveringStrukturering av informasjon frabehovskartleggingen kan som regel gjøresav prosjektgruppa.Involvering av industriIngen involvering.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1031Tips til gjennomføring• Rett etter intervjuet, med opplevelsenfriskt i minne, bør intervjugruppen sette segsammen og diskutere det som har skjedd.• Diskuter og noter hva som var de viktigstefunnene i intervjuet.• Bruk mønsteranalyser for å kobleinformasjon fra tekst, bilder, videoklipp etc.• Lag aktivitetsmatriser som beskriverbrukernes interaksjon med dagens løsning,og list opp brukerkravene knyttet til de ulikesituasjonene.• Ved å lage en oversikt som presenterer”hele bildet” er det lettere å se hvorinnovasjonspotensialet er størst.

324.1DebriefingRett etter intervjuet, med opplevelsen friskt iminne, bør intervjugruppen sette seg sammenog diskutere det som har skjedd. Dette møtetbrukes til å reflektere over nye inntrykk, skrivened observasjoner om omgivelsene, fylle innåpne plasser i notatene, og se etter måter åforbedre seg på til neste intervju.Møtet bør inneholde:• Diskuter inntrykk og generelleobservasjoner. Hvilke temaer har duidentifisert? Hva overrasket deg?• Evaluer intervjuguiden. Diskuter hva somgikk bra, og hva som ikke gikk så bra. Hvilkeområder bør vektlegges?• Vurder intervjuerens teknikk og ferdigheter,og plukk ut områder som kan forbedres.• Planlegg videre arbeid. Hvem skal skriveut intervjuet på papir hvis det er tatt opp påbånd? Hvem skal skrive et takkebrev?4.2Language ProcessingProsessen starter med at man velger ut enuttalelse og skriver den ned. I enkelte tilfellerkan kundens uttalelse være tørr med litenyttig informasjon. Prøv å berike uttalelsenmed noe du har sett eller hørt under besøkethos kunden. Dette kan være et bilde fraobservasjonen av kundens arbeidsplass, elleret bilde som ble fremkalt av en historie duhørte.Det er ikke alltid så lett å forstå hva kundenegentlig har behov for. En forståelse av deresomgivelser kan være med på å klargjøre dette.Det å observere brukeren i en virkelig handlinger en kraftfull opplevelse som kan gi innsikt ihvordan brukeren vil komme til å bruke en nyløsning. Et besøk kan også få deg til å oppdagelatente behov.10 steg til innovasjon i helsesektoren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10334.3MønsteranalyseI metoden tar man utgangspunkt i altinnhentet materiale. Dette kan være notaterfra intervjuer, bilder, filmklipp, dagbøker,notater for observasjoner osv. Materialethenges opp i et fysisk rom, slik at det er synligog kan deles med andre. Hensikten med detteer å få et overblikk og synliggjøre fellestrekkog temaer. I dette arbeidet kan det væreen fordel at det deltar ulike fagkompetanseeks. brukere, antropologer, designere osv.Materialet diskuteres ut fra definerte tema ogsentrale spørsmål.4.4PersonasPersonas er en teknikk som brukes myeinnenfor software utvikling. Denne teknikkengår ut på at man former fiktive personermed bestemte mål, man lager abstrakterepresentasjoner av brukere, som man brukerunder design av produktet. Målet med denneteknikken er å løse et problem som ofteoppstår under design, nemlig at utvikler oftekun har en vag og motsigende oppfattelse avbrukerne av produktet og derfor ofte basererscenario på personer som ligner dem selv.Ved å skape fiktive personer som igjen kanfungere som en basis for scenario kan man fåen gruppe utviklere til å forstå og fokusere påriktige sluttbrukere.Personas alene kan hjelpe til med å skapeet godt design, men de kan bli enda merkraftfulle om de brukes i tillegg til andrekvalitative eller kvantitative metoder. Dekan gjøre andre metoder mer effektfulle, foreksempel er de som sagt et godt utgangspunktfor å skrive scenario.10 steg til innovasjon i helsesektoren

344.5ScenarierEt scenario er som en historie; den har enhovedperson (brukerkarakter), omgivelse(hvor handlingen finner sted), mål (hvabrukerkarakteren ønsker å oppnå), handlingersom blir utført for å oppnå målet (interaksjonmed systemet/nettsiden/produktet) oghindringer som kan blokkere veien til målet.Formålet med scenarier er å få forståelse avbrukssituasjon og kontekst. Ved å beskrivesituasjoner hvor produktet brukes ellerkommer til å brukes kan man oppdage nyebehov.4.6Service BlueprintEn Service Blueprint er en oversikt overde viktigste berøringspunkter en brukerhar med en tjeneste eller opplevelse.Gjennom å beskrive reisen til en bruker, medberøringspunkter, vil man tvinges til å tenkestrukturert alle nivåene i en tjeneste. Relevantmateriale kartlegges, slik at en har tilstrekkeliginformasjon til å sette opp en slik matrise.10 steg til innovasjon i helsesektoren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10354.7AktivitetsmatriseEn aktivitetsmatrise har mange likhetstrekkmed en Service Bluprint. I en aktivitetsmatrisebeskrives brukernes interaksjon med dagensløsning, hvor brukerkravene re knyttet til deulike aktivitetene. Dette kan være en generellbeskrivelse av ulike aktiviteter knyttet til endag for en eldre i hjemmet, eller beskrivelseav en bestemt håndtering av feks en gruppepasienter. Fellestrekket er at brukerkravenevertikalt i forhold til hver aktivitet.10 steg til innovasjon i helsesektoren

365Verifiser ogprioriter viktige temaHensikten med denne aktiviteten er todelt.Primært ønsker man å gjøre en verifisering avbehovene som foreligger etter bearbeidingen.Faren i det videre arbeidet, er at en fatterbeslutning på feil grunnlag, eller utelatervesentlig informasjon. En gruppeprosesshvor en sikrer at all nødvendig informasjon erivaretatt, er derfor nødvendig. Inviter gjerneflere ulike brukergrupper, for å sikre at allebrukergruppene får ivaretatt sine behov.Benytt plansjer som henger på veggen i dettearbeidet, og la alle deltakerne få tid til å gåigjennom behovene.Videre ønsker i en slik prosess å tematiserede viktigste behovene for videreføring. Tildette finnes enkle teknikker for å velge utuviktige behov, og for å samle behovene ikategorier. Når man sitter igjen med noenfå prioriterte områder som man ønsker åforfølge, er det viktig at man avklarer omman har nok kunnskap for markedsvurderingog idéutvikling. Ofte vil man gjennom en slikprosess oppdage at man mangler informasjonfra enkelte informanter. Lag derfor en listeover hvem som bør kontaktes.Metodeanbefaling• AffinitetsdiagramAlternativ metode:• MPMBrukerinvolveringDet er helt avgjørende at brukerne er medpå verifiserer resultatene som foreligger.Involvering av industriHvis industrien er en del av prosjektet, børde være representert i en slik prosess.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10Tips til gjennomføring• Benytt en egen prosessleder til lede en slikprosess.• Ha med rikelig av tusjer, blanke ark, tape ogpost-it lapper.• Inviter inn sentrale brukere for å verifisereresultatet som foreligger – fokuser på omresultatet gjenspeiler behovet godt og om noeer utelatt.• Benytt sentrale brukere for å prioriterehvilken retning prosjektet bør følge• Lage illustrative plansjer for å illustrerekartlagt materiale.• Benytt gjerne post-it lapper, slik aten enkelt kan flytte om for å strukturerebehovene.• La alle gruppedeltakerne få god tid til å lesealle behovene.• Forsøk å ha all dialog i en gruppe, slik atinformasjonen blir tilgjengelig for alle.• Ofte vil man gjennom en slik prosessoppdage at man mangler informasjon fraenkelte informanter. Lag en liste over hvemsom bør kontaktes.

385.2AffinitetsdiagramEt affinitetsdiagram hjelper deg med ågruppere brukerkravene slik at det blir muligå se hva de har felles. Start med å grupperebrukerkrav som omhandler samme tema.Studer brukerkravene nøye, finn de småforskjellene, og bryt opp gruppene. Noen avkravene vil sikkert ikke relatere seg til noen avde andre. De blir stående alene. Fortsett medå flytte rundt på lappene. Husk at de alltidkan flyttes tilbake igjen. Dette kan være medpå å hjelpe deg til å se sammenhenger duikke har lagt merke til tidligere. Det å lage nyesammenhenger og bryte opp gamle, vil ofte gideg ny innsikt. Du bør ende opp med åtte tiltolv grupper i nivå 1.5.1MPMMPM, The Method for Priority Marking,er en metode for å redusere behov til ethåndterlig antall og samtidig sortere utde sterkeste utsagnene. Prosessen startermed at alle lappene med behov klistresopp på veggen, deretter følger utvelgelse.Alle gruppemedlemmene leser gjennomalle behovene hver for seg og markere meden prikk nede i høyre hjørne de behoveneman mener bør være med videre. Man kanvelge så mange lapper man ønsker. Huskat lappene bare skal ha en prikk. Dette eringen avstemning, og lapper som alleredeer merket hopper man bare over. Når allegruppemedlemmene føler at de er ferdig,fjernes de lappene som ikke er markert. Måletmed MPM-prosessen er å ende opp medde beste og sterkeste behovene. Se over delappene som ikke ble plukket ut i utvelgelsenog avgjør om noen av dem bør være med.Diskuter de uttalelsene som er valgt ut slik atalle i gruppen har en felles forståelse av hvade betyr.10 steg til innovasjon i helsesektoren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 103910 steg til innovasjon i helsesektoren

406Kartlegg markedssituasjonenFor å oppnå forståelse av markedssituasjonenknyttet til definert område må mangjennomføre en systematisk innsamlingog analyse av informasjon knyttet til 1)konkurrenter, 2) eksisterende produkter, 3)markedsstørrelse og 4) trender i markedet. Enslik innsikt er nødvendig som utgangspunkt forutvikling av nye produkter eller tjenester.Arbeidet med å forstå markedssituasjonenvil derfor basere seg på informasjon framange ulike kilder. Ut fra disse kildene er detmulig å sette sammen et forenklet bilde avsituasjonen, som er lettere å håndtere.Nedenfor gis eksempler på kilder der kan værenyttige å se på:• Offentlige og private bedriftsdatabaser,næringslivsforeninger og statistikkbanker.• Websider og kataloger til produsenter,leverandører og salgskanaler.• Dialog med utvalgte brukere og aktører imarkedet.• Årsrapporter, aviser og bransjetidsskrifter.Metodeanbefaling• KonkurrentanalyseAlternative metoder:• Vurdering av markedsstørrelse• TrendanalyseBrukerinvolveringBruker kan bistå med informasjon om hvemde tradisjonelt forholder seg til.Involvering av industriIndustri innenfor området kan kontaktes forå diskutere satsninger og mulig samarbeid.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1041Tips til gjennomføring• For å kunne ta velbegrunnede beslutningeri forbindelse med utvikling av nye løsningerer det en forutsetning at man har en grundiginnsikt i markedssituasjonen.• Store deler av dette arbeidet kan gjøresgjennom systematiske søk på internett.• Ved å strukturere innhentetinformasjon i matriser, vil man kunne giprosjektmedarbeiderne rask og nyttiginformasjon i forhold til prioritering.• Bruk eksterne informanter hvor du selv ikkehar nok informasjon. Ved å snakke med ulikeleverandører eks. på messer, vil man kunnehente nyttig informasjon om market.• En av de store utfordringene er å danneseg et bilde av markedssituasjonen på dettidspunktet den nye løsningen skal lanseres imarkedet.• Når man søker på nettet er at man ikkebegrenser seg til å søke på engelsk. Det førsteman må gjøre er uansett å finne ut hvilkebegreper som brukes om de enkelte produkt pådet språket man vil søke på.Tips til nettsider:• Hjelpemiddeldatabasen til NAV(www.hjelpemiddeldatabasen.no)• Produkt- og bedriftsdatabasene sometableres i forbindelse med de storeinternasjonale messearrangementene somf.eks. MEDICA (www.medica.de) og REHACARE(www.rehacare.de).

426.1KonkurrentanalyseFor å kunne ta velbegrunnede beslutningeri forbindelse med utvikling av nye løsningerer det en forutsetning at man har en grundiginnsikt i de eksisterende løsninger påmarkedet. Utbyttet av en konkurrentanalyse,stiger med innsikten i problemområdet. Detkan derfor være nyttig å gjennomføre detteetter at en har valgt ut viktige prioriterteområder.For gjennomføring av en generellkonkurrentanalyse, følg stegene til høyre:1. Søk opp eksisterende løsninger og lag enliste av disse gjerne med bilde av løsningen.2. Noter de vesentligste egenskaper, styrkerog svakheter ved hver løsning.3. Noter hva som er antatt markedsposisjonfor hver løsning4. Noter hvordan distribuerer, priser og selgerde sine produkter og tjenester5. Ut fra den rå liste lages ulike grupperingersortert relevante egenskaper.6.2Vurdering avmarkedsstørrelseFor å kunne vurdere potensialet i å investeretid og ressurser i utviklingen av en ny løsninger det nødvendig å skaffe kunnskap omstørrelsen på markedet. Dette er nyttigbåde internt i en bedrift og i de tilfeller dereventuelle investorer må overbevises ompotensiell lønnsomhet.Ligger den tenkte løsning i nærheten aven eksisterende løsning kan en vurderingav markedsstørrelsen baseres på vitenom økonomien i det nåværende marked. Isituasjoner hvor der er snakk om en helt nyløsning er en bottom-up tilgang ofte velegnet.Med denne metodikken tas der utgangspunkti salgsprisen og en forventning om et vistantall solgte løsninger. Dette kan baseres påstatistikk omkring et relevant sykdomsbildeeller antallet av enheter og/eller ansatte isektoren der vil være potensielle brukere avløsningen.10 steg til innovasjon i helsesektoren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10436.3TrendanalyseMarkedet hvor en kommende løsning vilbli lansert på er ikke nødvendigvis fast.Nye trender og endrede bruksmønstre vilpåvirke muligheten for å oppnå suksess.Selv om en ny løsning er unik nytter detlite hvis etterspørselen i markedet bevegerseg i en helt annen retning. Det er derforviktig å forsøke å danne seg et bilde avhvordan fremtidens marked kommer til å seut. For å gjøre dette, kan man se tilbake påmarkedsutviklingen frem til nå for å vurderemuligheten for hvorvidt en utvikling vilfortsette.1. Skap overblikk over historikken på områdetved å lage en tidslinje med de mest relevantehendelser.2. Skap overblikk over kommende lovgivningog regler på området hvis dette er mulig.3. Kontakt med brukere eller eksperter for åfå svar på trender innefor politiske faktorer,økonomiske faktorer, sosiale faktorer ogteknologiske faktorer.10 steg til innovasjon i helsesektoren

447Utvikle forslag til ny løsningNår man har oppnådd en viss innsikt ibehovene til de relevante aktørene påområdet, er tiden inne til å begynne arbeidetmed å definere en ny løsning. Denneprosessen vil ofte bestå av en kombinasjon avkreative kaotiske metoder og mer stringentesystematiske metoder. I starten må det skapesen bred vifte av ideer som etterfølgende kanforfines og detaljeres steg for steg inntil detbare er noen få, men gode, konsepter igjen.Man bør være forberedt på å arbeide iterativti en slik prosess, da man ofte møter blindveierog må gå noen steg tilbake og prøve på nytt.Metodeanbefaling• BrainstormingAlternative metoder:• Brainwriting• Moodboard• Morfologisk kasse• AttributtlistingBrukerinvolveringEnkelte brukere kan ha verdifulle ideer tilny løsning. Inviter dem gjerne til å delta ikreative prosesser.Involvering av industriHvis man har valgt industripartner forvidere samarbeid, er det avgjørende atdisse deltar i utviklingen av ny konsepter.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10Tips til gjennomføring• Inviter brukere for å få hjelp til å utvikle nyeløsninger• Hvis man har valgt industripartner for videresamarbeid, er det helt avgjørende at disse ermed i utviklingen av ny konsepter• Legg frem et veldefinert problem og forsikredeg om at alle har oppfattet hva det dreier segom• Gjennomfør idédugnaden som etgruppearbeid med en prosessleder• Hensikten med idédugnaden er nettopp at detskapes mange ideer. Det er større sjanse for atman kan plukke ut en god idé blant 50 fremsatteenn om man bare hadde hatt to å velge mellom• Kritikk er forbudt; man skal verken kritisereandres eller egne ideer• De villeste ideer er velkomne. Alle ideer, selvde mest skrullete, ekstravagante, sjokkerendeosv. er ikke bare tillatt, men til og med bådeønsket og forventet• Man skal leke med ideene, forsøk å snu ogvende på ideene som kommer frem• Noter på store ark slik at alle de fremsatteideene er i nøyaktig den formen de blir fremsatt• Heng arkene med ideene opp på veggen etterhvert som de fremkommer og forsikre deg om atalle kan se det hele godt.

467.1BrainstormIdeen med brainstorming er å la fantasien fåfritt spillerom. Derfor deles denne metodenopp i to strengt atskilte deler:1. Idésøking2. Kritikk og vurdering.I første del er det strengt forbudt å kommemed innvendinger mot ideene, siden dette vilsperre for kreativiteten. I andre del går mankritisk gjennom ideene, plukker ut de beste ogbygger videre på dem.7.2BrainwritingBrainwriting er en form for brainstorming,men har større grad av organisering. Metodenkan brukes på flere måter, men hovedideener hele tiden den samme; en gruppe personerskriver hver for seg ned ideer, og disse ideeneblir sendt videre i gruppen slik at de andre kanbruke dem som inspirasjon. Dette fortsetter tilalle ideene har passert alle personene.7.3MoodboardEn moodboard er en kollasj med bilder, fargerog materialer som representerer forskjelligemetaforer og egenskaper. Det brukes oftesom utgangspunkt for produktets stemningog stil. Typiske metaforer er for eksempel etbilde av is for å illustrere at produktet skal haet kaldt visuelt uttrykk eller en flamme for åuttrykke et varmt uttrykk. En moodboard kanbrukes i forskjellige kontekster; visualiseringav brukergruppen(e), bruksomgivelser ellerproduktets formspråk, og til forskjelligeformål; til egen inspirasjon i analyse- ogidéfasen eller til å kommunisere med foreksempel en oppdragsgiver.Moodboard kan fint kombineres med andreIdéutviklingsteknikker, for å sette deltakerne iriktig stemning.10 steg til innovasjon i helsesektoren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10477.4Morfologisk analyseMorfologisk analyse er en metode for å utvikleløsningskombinasjoner på en systematiskmåte i en matrise. Formålet er å finne nyeløsninger på gamle problemer. Metoden kanbrukes like mye til å finne nye ideer som til åbearbeide tidligere ideer. Den krever at vi harnoen ideer til å begynne med, i hvert fall omnoen av de parameterne som løsningen skalinneholde. Metoden er nyttig når man løserproblemet del for del og etterpå skal settesammen en løsning.1. Bestem hvilke parametere (A, B, C) som skalinngå i matrisen,2. Foreslå forskjellige løsninger (1, 2, 3)knyttet til hver parameter,3. Kombiner ulike løsninger med hverandre.Noen av de nye kombinasjonene kan væregodt egnet, mens andre kan være velkjenteeller umulige,4. Velg ut noen av de beste kombinasjoneneog presenter disse i form av skisser.7.5AttributtlistingAttributtlisting er en variant av morfologiskanalyse. Et attributt er en egenskap elleret kjennetegn. Attributtene til et ark er foreksempel en bestemt størrelse, form, farge,papirtykkelse, overflate osv.Formålet med attributtlisting er å vurderehvilke elementer som det er hensiktsmessig åkombinere. Denne øvelsen er fin å gjøre etterat man har utført en morfologisk analyse oghar tatt et valg på hvilke elementer som skalvære med i løsningen.10 steg til innovasjon i helsesektoren

488Prototyp løsningenFor at andre skal kunne forstå innholdet iett idéforslag er det viktig at formidlingen erklar og entydig. Dette gjelder både internt iprosjektgruppen, men spesielt i forhold tilutenforstående. Tydelig formidling av ideen eressensielt for å unngå misforståelser og gjørdet lettere å få konstruktive tilbakemeldinger.Begrepet prototype defineres på mange ulikemåter avhengig av fagmiljøer og anvendelse.I denne sammenheng anvender vi det omenhver representasjon av ide eller løsningen,uansett hvilket stadium i utviklingsprosessenden befinner seg. Det vesentligste er atden gjengir en eller flere egenskaper ellerfunksjoner ved en løsning.Metodeanbefaling• Prosesskart• Scenario• Skisser og modellerBrukerinvolveringIngen rolle.Involvering av industriHvis industripartner er valgt, bør de væreeiere av denne aktiviteten.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10Tips til gjennomføring• Visualisering er viktig i heleinnovasjonsprosessen. En tegning eller enskisse gir har til hensikt å utrykke sammeforståelse for en løsning• Enkle modeller for å vise en idé, formeller funksjon. Kan lages i papir, papp, isopor,modelleire, ståltråd e.l. Kan lages på barenoen få minutter, med det man har forhånden.

508.1ProsesskartVed planlegging av endringer av organisasjonsstruktureller arbeidsflyt kan et kart overeksempelvis områdets aktiviteter, personaleeller ansvarsområder være et nyttig redskap.8.2ScenarioVed prosjekter omhandlendeholdningsendringer eller lignende kanformidling av fremtidsscenarioer væreet velegnet redskap til å skape en fellesforståelse om en diffus fremtidig situasjon.Med denne metode er det mulig å formidlefølelser og tanker hos fiktive men lettgjenkjennelige persontyper.10 steg til innovasjon i helsesektoren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10518.3Skisser og modellerSMÅSKISSERMan kan starte skisseprosessen med å tegneraske småskisser (thumbnails) for å få enoversikt over de ulike ideene.STØRRE SKISSERNår småskissene er fastlagt på papir kanman ta for seg ideene mer grundig. Ved åtegne større skisser eller skisser i 1:1 skala fårman utarbeidet ideene videre. Det er nyttigå skrive små kommentarer (for eksempelforslag til materialer, sammenføyninger,produksjonsmåte, hvilke komponenter,bevegelige deler eller bruksmåte) ellerspørsmål på skissene underveis slik at manikke glemmer det man tenker på. For å gjøreskissene tydelige kan det være nyttig å tegneløsningene både sett fra siden og i perspektiv.SKISSEMODELLEREnkle modeller for å vise en idé, form ellerfunksjon. Kan lages i papir, papp, isopor,modelleire, ståltråd e.l. Kan lages på bare noenfå minutter, med det man har for hånden.10 steg til innovasjon i helsesektoren

529Evaluer løsningenEtter idéfasen og fremstilling avkommuniserbare ideer, sitter man igjen medet antall konsepter som sannsynligvis alle hargode kvaliteter. Når man skal velge konsept forvidere arbeid er det ikke sikkert at en bare skalplukke et helt konsept for videre arbeid. Vedå sette sammen kvaliteter fra de forskjelligetil et samlekonsept tar vi vare på de besteløsningene.De mest lovende ideene fra fasen velgesut for videre jobbing. Det er bra hvis manhar ideer som er ganske forskjellige, slikat man sikrer bredden i prosjektet. Nesteskritt er å videreføre ideene inn i konkreteutviklingsprosjekter.Metodeanbefaling• BehovsrealiseringAlternative metoder:• Fargeprikkmetoden• Evalueringsmatrise• Seks hatterBrukerinvolveringEt representativt utvalg av brukerne børinvolveres.Involvering av industriIndustrien bør involveres fullt ut.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10Tips til gjennomføring• Involvering av industri så tidlig som mulig,for å øke mulighetene for innovasjon• Gjennomfør møter med flest muligeinteressenter• Involver gjerne ekspertgrupper fra flerehelse regioner, for å sikre at løsningen innfrirstørst mulig grad av nasjonal behovsinnfrielse

549.1BehovsrealiseringNår en rekke løsningsforslag er blitt skapt måman utvelge et eller flere lovende alternativerfor å arbeide videre med. Det vesentligste idenne prosess er å basere seg på faktuelleforhold og ikke la seg styre av de førstetilfeldige tanker eller forutinntatte meninger.Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i deidentifiserte behov fra behovskartleggingen.Fordelen med denne metode i stedet forå basere seg på intuisjon er at man sikrerseg at løsningen vil fungere i alle vesentligedimensjoner. I tillegg gjør en slik oversiktligmetode det lettere å skape forankring forløsningen innen prosjektgruppen samtfremtidige samarbeidspartnere.1. Sett opp en struktur med de tre besteløsningsforslag og de fem viktigste behov.2. Vurder hvert enkelt løsningsforslag oppimot de enkelte behov.3. Bruk skjemaet som grunnlag for å utvelgeen løsning å arbeide videre med.9.2EvalueringsmatriseUtvalgskriteriene tar utgangspunkt i viktigekrav fra behovskartleggingen, men må brukespå en litt annen måte. Etter idéfasen har visannsynlig vis mange ideer som oppfyllerkravene, hvor en skal gå videre med etvisst antall. Utvalgskriteriene må si noe omhvilke egenskaper som er viktigst, slik at vikan rangere de forskjellige forslagene etterdet. Utvalgskriteriene er ikke absoluttekrav på samme måte som kravene ikravspesifikasjonen. De må være formulertpå en måte som gjør at vi kan rangere deløsningene som skal evalueres. Derfor må viogså ha en formening om hvilke krav som erde mest avgjørende.10 steg til innovasjon i helsesektoren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10559.3FargeprikkmetodenFargeprikkmetoden er en rask metode for åevaluere ideer. Metoden er ikke analytisk,men kan fungere bra som et utgangspunktfor å få i gang en interessant diskusjon om deulike ideene.Som et alternativ til farger kan man ogsåbruke symboler som eksempelvis: pluss,minus, utropstegn og spørsmålstegn.1. Heng ideene opp på veggen.2. Hver deltaker får et visst antall prikker medfor eksempel tre forskjellige farger som kanbety: lett gjennomførbar, innovativ eller stortmarkedspotensial.3. Deltakerne fester prikkene på ideene ogdiskuterer resultatet.9.4Seks hatterI denne metoden ønsker en å finnekonstruktive løsninger, ved å ”sette” påseg seks ulike hatter som gir seks ulikeperspektiver man kan anlegge på en sak.Idéen er at man tar på seg forskjellige hatteretter tur for å tydeliggjøre hvilket perspektivman snakker ut fra. Dette hindrer at deltakerei en diskusjon blir fastlåst i bestemte roller.10 steg til innovasjon i helsesektoren

5610VidereføringHovedmålsettingen med å iverksette etinnovasjonsløp, er å utvikle ny løsning somløser behovene på en mer tilfredsstillendemåte enn dagens situasjon. Som regel erigangsetting av et slikt innovasjonsarbeid,en lang reise fra tidlig observasjon av behovtil endelig løsning er tatt i bruk i sektoren.I InnoMed starter enn ofte med tematiskerelativt brede forprosjekter, hvor måletBrukerinvolveringBehovseier bør være involvert.er å etablere grunnlag for ett eller flerehovedprosjekt innenfor valgt område, påbakgrunn av grundig behovskartlegging ogkonseptutvikling.En viktig faktor for InnoMed er å bistå forat det blir en raskere og enklere overgangfra forprosjekt til hovedprosjekt. Enviktig rolle er derfor bistand i forhold tilvirkemiddelapparatet. Ofte er nettoppfinansiering en av faktorene til at spennendeprosjekter som er forankret i viktigebehov i sektoren, ikke blir videreført tilhovedprosjekter.For videreføring, finnes flere slikevirkemiddelaktører:Involvering av industriIndustrien bør involveres fullt ut.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1057INNOVASJON NORGE -FOU-KONTRAKTER (IFU/OFU)Offentlige og industrielle forsknings- ogutviklingskontrakter (OFU/IFU) innebærer etforpliktende og målrettet samarbeid mellomnæringslivet og det offentlige. Ordningenskal stimulere til et nært utviklingssamarbeidmellom en krevende kundebedrift/offentligetat og en eller flere leverandørbedrifter.OFU-ordningen tjener som strategiskvirkemiddel i arbeidet med modernisering avoffentlig sektor, og bidrar til gode løsningerpå områder der det er behov for nyeproduktløsninger eller nye systemer.IFU-ordningen tjener som et strategiskvirkemiddel til utvikling av konkurransedyktigeprodukter til et internasjonalt marked isamarbeid med nasjonale og internasjonalekundebedrifter, og til utvikling av industriellenettverk og miljøer.Kriterier til slike kontrakter er:• Høy nyhetsgrad og markedspotensial• Underleverandørforhold, hvorleverandørbedriften er SMB• Enten ny forretningsmessig relasjonellervesentlig teknologisk/økonomisk løft ietablert relasjon innen nytt produkt/område• Stimulere til eksportvekst• OFU/IFU-støtten skal ha utløsende effektBRUKERSTYRT INNOVASJONSARENA(BIA)BIA er et av Forskningsrådetsstørste programmer, og er en viktigsamarbeidspartner for næringslivet. 50prosent av FoU-investeringene i Norgegjøres av bedrifter som har BIA som enestefinansieringskilde. BIA finansierer FoUprosjektersom tar utgangspunkt i bedriftenesegne strategier.BIA finansierer prosjekter som skal gihøy verdiskaping både for de deltagendebedriftene og for samfunnet. Karakteristiskfor disse bedriftene er at de har evne, viljeog motivasjon til å drive forskningsbasertinnovasjon, og har et internasjonalt perspektivpå sin virksomhet. Prosjektene er spenstige.Med dette mener vi at bedriftene som deltartør å ta en større risiko for å oppnå mer,blant annet på grunn av den tryggheten somoffentlig støtte innebærer.Prosjektene organiseres i konsortier hvorbedrifter og forskningsmiljøer samarbeiderom resultatene. Bedriftene som deltar iprosjektene deler således på kunnskapensamtidig som det bygges verdensledendekompetansemiljøer i Norge.http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&pagename=bia%2FHovedsidemal&cid=1226993636050• Verdiskapingen må skje i Norgehttp://www.innovasjonnorge.no/Tjenester/Programmer/FOU-kontrakter-OFUIFU/10 steg til innovasjon i helsesektoren

58FORSKNINGSMIDLER - REGIONALEHELSEFORETAKForskning er én av fire lovfestedehovedoppgaver i sykehusene, - sidestiltmed pasientbehandling, utdanning avhelsepersonell og opplæring av pasienterog pårørende. Forskning i sykehusene erviktig for å sikre høy kvalitet i diagnostikkog pasientbehandling, og de regionalehelseforetakene har derfor fått etspesielt ansvar for pasientrettet kliniskforskning, forskerutdanning, formidlingog implementering av forskningsresultat.Helseregionenes forskningsmidler skalmedvirke til å sikre forskningsaktivitet ihelseforetakene, og øke produktiviteten ogkvaliteten på forskningen.Tips til gjennomføring• I gjennomføring av innovasjonsprosjektersom har et samarbeid eller skal ha etsamarbeid med Innovasjon Norge, er detviktig at en har god kontakt med rådgiverenved sitt Innovasjon Norge-kontor.• Merk krav til OFU/IFU kontrakter. Brukdisse bevisst i gjennomføringen av etforprosjekt.• Følg med på Norges Forskningsråds BIAsiderfor nye utlysninger.• For initiativer som omhandler innovasjonav nye tjenester, er RHFenes utlysninger enviktig kilde for å finansiere hovedprosjekter.Hver helseregion administrerer sine egneforskningsmidler. Midlene utlyses en ganghvert år. Søknaden sendes til den region somprosjektleder tilhører.http://forskningsmidler.ihelse.net/Velkommen.aspx10 steg til innovasjon i helsesektoren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 105910 steg til innovasjon i helsesektoren

Kontakter:Hans Petter AarsethHanspetter.Aarseth@helsedir.noArild PedersenArild.Pedersen@helse-midt.noJarl Reitan, forskningslederJarl.Reitan@sintef.noMerete Rørvik, lederMerete.Rorvik@sintef.no