Last ned temaarket - Bioteknologinemnda

Temaark // Bioteknologinemnda // 03–2012NOEN VANLIGE ETISKE ARGUMENTERSkråplansargumentetSkråplansargumentet sier at hvis vitillater en handling A, vil det kunne føreoss ut på en glidende utvikling – etskråplan – slik at vi vil ende opp medogså å tillate handling B, som vi ikkeønsker å tillate, men som likner så myepå A at vi ikke kan si ja til A og nei til B.For eksempel: Hvis man godtar at manvelger ut befruktede egg for å unngåarvelig sykdom hos barnet, kan det føretil at vi også godtar å velge ut egg forandre genetisk baserte egenskaper, såsom øyefarge. Selv om vi kanskje synesdet er akseptabelt å selektere egg forsykdom, vil vi da likevel forby det fordi visynes at det er galt å selektere forøyefarge, og vi frykter at det blir konsekvensenhvis vi først tillater noen formfor seleksjon og dermed utviklerteknologien som gjør dette mulig.Skal skråplansargumentet væregyldig, må vi vise to ting: For det førsteat det er et reelt skråplan fra A til B.Kanskje er det mulig å stoppe utviklingenfra A til B på en eller annen måte,og da er ikke skråplanet noen fare. Fordet andre at det vi unngår ved å sørgefor at B ikke skjer, er så ille at det veieropp for det vi taper ved å ikke tillate A,som det ellers finnes gode grunner for.La oss si at det fi nnes gode argumenterfor å tillate seleksjon av egg for åunngå alvorlig sykdom. Er det at man ifremtiden også vil kunne selektere forøyefarge så ille at det veier tyngre ennargumentene som teller for å tillate valgav friske egg?Argumentere fra et kjent eksempelNår vi møter et nytt og ukjent problem,der vi ikke vet hva som er riktig å gjøre,kan det være nyttig å basere seg på etkjent tilfelle, der vi vet hva som er rett,for så å argumentere for at det nyetilfellet ligner såpass på det kjentetilfelle at vi kan anvende den sammekonklusjonen. For eksempel: Forsikringsselskaperønsker å få tilgang pågenetiske opplysninger, for å justereforsikringspremien i lys av denneinformasjonen. Man kan argumenteremed at forsikringsselskaper allerede harlov til å få informasjon om vår helserisiko,og at genetiske opplysninger omsykdomsdisposisjoner ikke er vesentligforskjellig fra annen helseinformasjon,og at selskapene derfor bør få tilgang påresultater av gentester. Et motargumenter da at de to tilfellene er vesentligforskjellige, fordi genetisk informasjon erspesiell, blant annet ved at den også girinformasjon om våre familiemedlemmer.Føre-var-prinsippetFøre-var-prinsippet tilsier at når enhandling kan få svært alvorligenegative konsekvenser, og vi ikke vetnok om disse konsekvensene eller omsannsynligheten for at de vil fi nne sted,bør vi for sikkerhets skyld forby handlingeninntil vi vet mer om disse konsekvensene.Dette argumentet blir oftebrukt for å forby eller regulere strengt –!CAUTIONSLIPPERYSLOPEfor eksempel utsetting av genmodifiserteplanter, ettersom det er en mulighet forat slik utsetting får alvorlige miljømessigekonsekvenser.Imidlertid kan nesten alle handlinger iteorien få svært alvorlige konsekvenser;ikke minst kan det å forby noe også fåalvorlige konsekvenser – for eksempel erdet teoretisk mulig at et forbud motGMO kan bidra til hungersnød. Hvis manskal anvende føre-var-prinsippet må manderfor argumentere for mer enn enteoretisk mulighet for alvorlige konsekvenser;man må gjøre det rimelig å troat slike konsekvenser kan finne sted.Det vanskelige i etisk argumentasjon erofte å vise at premissene i argumentet erkorrekte. For eksempel er mange uenige iat et befruktet egg er å regne som etmenneske allerede fra befruktningen av.Så hvis man vil bruke det som premiss i etargument, må man først gi et annetargument som viser hvorfor dettepremisset er sant. I teorien kan et sliktkrav til begrunnelse fortsette i detuendelige. I praksis er det imidlertidmange premisser som fremstår somselvinnlysende og som alle er enige om.Da trenger vi ikke argumentere for dem.Dette er for eksempel tilfellet forpåstanden om at det er galt å drepe etmenneske for å forske på det.Avveininger av grunner for og motI de fleste komplekse etiske spørsmål erdet ikke slik at ett argument alene er nokfor å avgjøre spørsmålet. Det er fordi detfinnes gode grunner både for og mot enhandling, slik at man er ikke kommet tilbunns i et spørsmål når man bare har settpå én av disse grunnene. Ett eksempel ersåkalt oppsøkende genetisk virksomhet.Hvis en lege oppdager at en pasient haren alvorlig arvelig sykdom, vet legen atpasientens søsken også kanskje har genetfor sykdommen. Vanligvis vil pasientenfortelle sine søsken om dette, slik at deselv, hvis de ønsker det, kan undersøkeom de har sykdomsgenet. Men hvispasienten nekter å gjøre dette, bør dalegen, mot pasientens vilje, likevelinformere pasientens søsken? Her er detgrunner både for og mot.For:• Søsknene har en rett til å vite omeventuelle genetiske sykdommer de erdisponert for.• Hvis søsknene får vite om sykdommen,kan de kanskje forebygge eller behandleden.Mot:• Legen bryter sin taushetsplikt ovenforpasienten.• Søsknene har også en rett til å få slippeå vite om mulige genetiske sykdommer:Kanskje ønsker de å leve i totaluvitenhet om denne muligheten.