Last ned GENialt 3/2002 (pdf). - Bioteknologinemnda

NR. 3/2002Debattmøte ombioteknologilovenOle Johan BorgeNymedarbeiderBioteknologinemnda ønsket å informereom de temaene som stortingsmeldingenom bioteknologiloven tokopp og inviterte derfor interesseorganisasjoner,berørte parter, politikere,journalister og den interesserteallmennhet til debatt 4. juni i Oslo.Bioteknologiloven regulererkunstig befruktning, forskning påbefruktede egg, framstilling avarvemessige like individer, preimplantasjonsdiagnostikk,fosterdiag-nostikk, genetiske undersøkelseretter fødselen, oppsøkende genetiskvirksomhet og genterapi. Bioteknologinemndaønsket å bruke denekstra oppmerksomheten som enstortingsbehandling gir til å arrangereet åpent debattmøte om deområdene som loven regulerer.Over 100 deltakere deltok i debattenog spesielt ble gentester, fosterdiagnostikkog assistert befruktningdiskutert.Bioteknologinemnda møtteskoleelever underForskningsdageneJakob ElsterEva Dobos. Foto: Casper LinnestadFoto: Casper LinnestadSom i tidligere år, deltok Bioteknologinemndai den landsdekkendefestivalen Forskningsdagene vedUniversitetet i Oslo den 26. og 27.september. Ungforsk er et arrangementder flere tusen elever i ungdomsskolenog videregående skolefra Oslo og Akershus blir kjent medutdannings- og forskningsmiljøerinne realfag og teknologi.Bioteknologinemndas bod blegodt besøkt, og mange elever varinteressert i å diskutere de etiskedilemmaene knyttet til bruk avbioteknologi. Også i år arrangerteResultater fra Bioteknologinemndasspørreundersøkelse:Hvis det blir teknisk mulig å klonemennesker uten at fosteret blirskadet, bør man tillate dette?Ja 23 % Nei 76 % Vet ikke 1 %Vil du tillate at genmodifisert matselges i Norge?Ja 38 % Nei 61 % Vet ikke 1 %Vil du tillate at genmodifisert matproduseres i Norge?Ja 38 % Nei 58 % Vet ikke 4 %Vil du tillate at leger, selv om de hartaushetsplikt, mot pasientens ønskekan oppsøke en pasients slektninger,og informere dem om at de sannsynligvishar genet for en alvorlig,arvelig sykdom?Ja 60 % Nei 37 % Vet ikke 3 %nemnda en uformell spørreundersøkelseblant elevene, der de fikk si sinmening om noen aktuelle spørsmålinnen bioteknologi. I alt 422 eleverdeltok i undersøkelsen.Bioteknologimenmdas sekretariathar fått en ny medarbeider påprosjekt fra 1.9.2002. Eva Doboser sivilingeniør i kjemi fra detTekniske Universitet i Bratislava.Dobos har tidligere arbeidet medklinisk og farmasøytisk-kjemiskforskning i hhv. legemiddelindustrienog i Statens Legemiddelverk.Hun har også fire års erfaring fraforskningsadministrasjonen, somansatt i Norges Forskningsråd,område for Medisin og helse. I ettår har hun vært ”National ContactPoint” for Norge under EUs5. rammeprogram. Hun har nyligavsluttet en masterutdanningved det Samfunnsvitenskapeligefakultet, UiO, Senter for teknologi,innovasjon og kultur. Temaetfor masteroppgaven var bruk avgenteknologi i matproduksjon iu-land, med fokus på politiske ogetiske implikasjoner.Dobos vil først og fremstarbeide med planleggingen av toforestående åpne møter, ett omrisikovurderinger og ett om genmodifisertmat, begge arrangeres ifebruar 2003.5

NR. 3/2002Regjeringen vil forandre reglenefor endring av farskapEr det til det beste for barnet å kjenne sinbiologiske far, eller å vokse opp i en familie der det erro rundt familieforholdene? Dette spørsmålet utgjørbakgrunnen for forslaget til endringer i barnelovensom Barne- og familiedepartementet la fremden 14. juni i år i Ot.prp. nr. 93 (2001-2002).De nye forslagene fra regjeringenvil gjøre det letterefor både et barns mor, barnetsjuridiske far, og andremenn som tror de kanvære far til barnet å reisefarskapssak. DNA-analyserav far og barn gjør detnå mulig å avgjøre med tilnærmet100% sikkerhet omen mann er den biologiskefaren til et barn (se Genialtnr.3/2000). Før DNA-testerble tatt i bruk i 1988, måttetvister om farskapet avgjøresved rettssaker som oftekunne være traumatiskefor alle parter, og somoftest kunne man i bestefall bare sannsynliggjøreat en bestemt mann varbiologisk far. Siden 1992har DNA-analyser blittbenyttet i alle farskapssaker.Som en konsekvensav denne nye mulighetenble barneloven endret i1997. Menn som mente devar far til et barn, kunnefra da av reise sak for å blijuridisk far frem til barnetfyller tre år. Regjeringensnye lovforslag inneholderto endringer som ytterligereutvider mulighetenefor å reise farskapssak. DenJakob Elsterene (endring i §6) gjelderfarskapssaker der farskaper fastsatt på vanlig vis;den andre endringen (ny§28a) gjelder gjenopptagelseav en farskapssak derfarskapet er fastsatt veddom.Utvidete muligheter for åreise farskapssakDe aller fleste farskapblir i dag fastsatt entenetter den såkalte paterest-regelen, som sier at denmannen moren er gift med,regnes som far, eller ved atfaren erkjenner farskapet ide tilfellene der foreldreneikke er gift. I slike tilfellergir dagens barnelov følgendemuligheter til å reisesak om farskapet:• Barnet kan reise sak tilenhver tid uten begrensninger,• den juridiske faren kanreise sak innen ett åretter at han blir kjentmed opplysninger somtyder på at han ikke erbiologisk far, og på betingelseav at han kan leggefrem slike opplysninger,• moren kan reise sakinnen ett år etter at hunblir kjent med opplysningersom tyder på at juridiskfar ikke er biologiskfar, og på betingelse av athun kan legge frem slikeopplysninger, og• tredjemann som hevderhan er far kan reise sakinnen ett år etter at hanblir kjent med opplysningersom tyder på at haner biologisk far, på betingelseav at han kan leggefrem slike opplysninger.Han kan bare reise sakfør barnet er fylt tre år(retten kan gi unntak fradenne fristen).I regjeringens lovforslagfaller de fleste begrensningenepå retten til å reisefarskapssak bort. Detteinnebærer blant annet atenhver mann til enhver tidkan reise sak om farskapettil ethvert barn. Det innebærervidere at så lenge detikke er påvist med DNAanalyseat juridisk far erbiologisk far, kan ingen farog intet barn være sikkerpå at juridisk far alltid vilforbli juridisk far.Disse begrensningenegjenspeilte en avveining avto forhold: På den ene sidebarnets behov for at detsbiologiske far også skalha det juridiske farskapet,samt den biologiske farensbehov for å bli juridisk far.På den annen side behovetfor ro for barnet ogfamilien, ved at man ikkeforstyrrer etablerte familieforhold.Når nå dissebegrensningene bortfaller,tyder det på at regjeringenlegger avgjørende vekt påat den biologiske far ogsåskal være den juridiske far.Gjenopptagelse avfarskapssakerDen andre av de foreslåtteendringene (§28a) gjeldermuligheten for å gjenopptaen farskapssak der farskapeter fastsatt ved rettskraftigdom (i motsetningtil ved erkjennelse, ellerved pater est-regelen). Idag er det strenge krav forå få gjenopptatt en sak. Deter ikke tilstrekkelig å pekepå at man nå har mulighetentil å få sikker kunnskapom biologisk farskap veden DNA-test, og at dennemuligheten ikke forelå dadommen ble avsagt. Fleremenn som har blitt idømtfarskap har funnet deturimelig at de ikke har fåttsaken gjenopptatt slik atde kan få avklart farskapetved DNA-analyse (se foreksempel rapporten fraBioteknologinemndas åpnemøte om DNA i rettsalen24. september 2001). Det erimidlertid mulig å foretaDNA-tester på privat initiativ,og i en dom avsagti Ytre Follo Herredsrett ifjor ble resultatet av en slikprivat test regnet som tilstrekkeligfor å få gjenopptattfarskapssaken.Hensikten med forslagettil ny §28a er å gjøreunntak fra de strenge kraveneom gjenopptagelse ide tilfeller der DNA-testikke forelå før dommen.Dette gjelder først ogfremst farskapssaker6

NR. 3/2002avgjort før 1992, da manbegynte å ta i bruk DNAtesteri de fleste farskapssakersom kom for retten, såi praksis vil nok lovendringenfungere som en slagsovergangsregel. Det nyelovforslaget innebærer atdet er tilstrekkelig å vise tilat DNA-analyse ikke vartilgjengelig da farskapssakenble avgjort for å fåsaken gjenopptatt.Hvor viktig er detgenetiske slektskapet?Forslagene til endringer ibarneloven kan sees i sammenhengmed at det harblitt en økt oppmerksomhetrundt genetisk slektskap desiste årene, blant annet pågrunn av en sterkere fokuspå genetiske sykdommer.Spørsmålet om hvor viktigdet genetiske slektskapeter i forhold til det sosialehar også dukket opp i flereandre sammenhenger desiste årene. En problemstillingder spørsmålet er aktuelt,gjelder sæddonasjon oghvorvidt donor skal væreanonym (se artikkel s. 8). Etannet relevant område erfamiliegjenforeningssaker,der utlendinger søker omoppholdstillatelse i Norgefor å gjenforenes med sinefamiliemedlemmer. De sistetre årene har Justisdepartementetsom et prøveprosjektbrukt DNA-analyserfor å bekrefte slektskapeti en del slike saker; ogsåher blir det et spørsmålom hvilken vekt genetiskeforhold skal tillegges.Videre lesning:Bioteknologinemndas temahefteRettsmedisinsk bruk av DNAanalyserog Bioteknologinemndasrapport fra 1999 ”Åpen høring ombarnløshet - Har vi alle rett til å fåbarn”.Forbud mot terapeutisk kloning oginnstramming av forbudet motforskning på befruktede eggOle Johan BorgeRegjeringen sendte 4.februar ut på en bredhøringsrunde et lovforslagvedrørende terapeutiskkloning, import av stamcellerfra befruktede egg ogforskning på befruktedeegg. Det endelige lovforslagetble overlevert Stortinget5. juni (Odelstingsproposisjonnr. 108) og vil troligbli behandlet av Stortingeti løpet av høsten. Lovforslagetgår i hovedsak utpå å innføre et forbud motterapeutisk kloning ogimport av stamceller frabefruktede egg. I tilleggblir forbudet mot forskningpå befruktede egg foreslåttvidereført og presisert tilogså å inkludere opplæringi godkjente metoder forprøverørsbefruktning.Nitten høringsinstanser(bl.a. Sykepleierforbundet,Legeforeningen, Landsforeningenfor Hjerte- ogLungesyke, Forbund forUtviklingshemmede ogDatatilsynet ) støttet regjeringensforslag til forbudmot terapeutisk kloning,mens 21 instanser (bl.a.Helsetilsynet, Sosial- oghelsedirektoratet, Radiumhospitalet,Rikshospitalet,Den nasjonale forskningsetiskekomite for medisin,Forskningsrådet, Handikapforbundet,Diabetesforbundetog Landsforeningenfor Nyrepasienter ogVidere lesing:Foto: © ImageBankTransplanterte) gikk imotforslaget. Seksten høringsinstanserstøttet regjeringensforslag til forbud motforskning på befruktedeegg, mens 21 ønsket åoppheve forbudet. Bioteknologinemndavar delt påbegge punkter.Når det gjelder forbudetmot forskning påbefruktede egg har detvært uklart om forbudetogså har omfattet opplæring,metodeutvikling ogkvalitetssikring. Dette harhatt som konsekvens atpersoner som skal utføreprøverørsbefruktning iNorge blant annet har reisttil utlandet for opplæring.Denne problemstillingen• For informasjon om terapeutisk kloning, se Genialt nr. 1/2001.• Ot. Prp. Nr. 108. http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/otprpble ikke tatt opp i høringsdokumentet,og Bioteknologinemndauttalte derfori sitt høringssvar at denønsket en presisering avhvordan forbudet skaltolkes mhp. grensenmellom forskning og metodeopplæring.I lovforslagetsom nå er overlevert Stortingetstår det imidlertidi merknadene til den nyelovteksten at forbudet motforskning på befruktedeegg også omfatter opplæring,metodeutviklingog kvalitetssikring. Det erforeløpig usikkert hvilkekonsekvenser dette vilkunne få for opplæring avlaboratorieansatte ved godkjenteklinikker i Norge.• For Bioteknologinemndas høringssvar, se: http://www.bion.no/uttalelser/2002.04.10 hoering_terapeutisk_kloning.pdf7

NR. 3/2002Revisjon av bioteknologilovenStortinget behandlet Stortingsmelding nr. 14 (2001-2002) om bioteknologiloven 17. juni. Innstillingen frasosialkomiteen og diskusjonen i Stortinget leggerklare føringer på forslaget til revidert bioteknologilovsom regjeringen trolig vil legge frem til høring i løpetav neste halvår.Ole Johan BorgeFormål og virkeområdeOlav Gunnar Ballo (SV),som var saksordfører forsosialkomiteens arbeid, sai sitt innlegg fra Stortingetstalerstol at en samletsosialkomite sto bak formålsparagrafenden gangloven ble vedtatt i 1994, ogat han med glede kunnesi at det samme gjaldt nå.Formålsparagrafen sierblant annet at medisinskbruk av bioteknologi skalutnyttes til beste for menneskeri et samfunn der deter plass til alle og at detskal skje i samsvar medprinsipper om respekt formenneskeverd, menneskeligerettigheter og personligintegritet.Deretter behandletStortinget de forskjelligekapitlene i bioteknologiloven.Kunstig befruktningForening for ufrivilligbarnløse er blant dem somhar hevdet at begrepetuttrykket ”kunstig befruktning”er negativt ladet,og at man heller burdebruke ”assistert befruktning”.I henhold til Ballobenyttet sosialkomiteensflertall konsekvent begrepetuttrykket ”assistertFoto: © Scanpixbefruktning” og signalisererdermed tydelig at detønsker et skifte i valg avord.Helsetilsynet har stiltspørsmål om vilkårene forassistert befruktning skalvære tilstede ved ethvertbehandlingsforsøk eller omdet er tilstrekkelig at vilkåreneforeligger ved førstebehandlingsforsøk. Detkan gå mange måneder fraførste til siste behandlingsforsøk.Et annet spørsmålsom har vært stilt er omnedfrosset sæd fra nyligavdød vil kunne bli benyttettil assistert befruktning.Stortingets flertall uttalerat vilkårene for assistertbefruktning må væretilfredsstilt før hvert enkeltbefruktningsforsøk og atkjønnsceller fra en avdødikke bør tas i bruk.Lagring av ubefruktedeegg er i dag forbudt fordidet ikke var forsvarligå fryse ubefruktede eggfor senere opptining ogbefruktning da loven blevedtatt i 1994. En samletsosialkomité slutter seg tilregjeringens forslag om åoppheve dette forbudet.Ved lagring av ubefruktedeegg kan en muligensredusere antallet overtalligebefruktede egg, ognedfrysingen vil kunne giet tilbud til yngre kvinnersom må gjennomgåmedisinsk behandling somskader eggene eller dereggstokkene må fjernes.Flertallet i sosialkomiteenanbefaler imidlertidat ubefruktede egg ogeggstokkvev bare kan førestilbake til den kvinnen detopprinnelig ble hentet fra,og ønsker dermed ikke åtillate eggdonasjon.Et flertall beståendeav alle partier utenomArbeiderpartiet gikk innfor at man ikke lenger skalha anonyme sæddonorer.Donor skal være kjent,og barn unnfanget vedassistert befruktning skalkunne få kjennskap til sinbiologiske fars identitet.Dette vil gi barn unnfangetmed donorsæd sammemuligheten til å oppsøkesitt biologiske opphavsom adopterte barn har tilå oppsøke sitt biologiskeopphav. I dag har Norgefå egne sæddonorer ogimporterer derfor sæd fraDanmark, som praktisereranonymitet ved doneringdonasjon.Det er derforknyttet usikkerhet tilhvilke praktiske konsekvenserdette vedtaket kanfå. For å bedre tilgangenber Stortinget at det leggestil rette for at det etableressædbanker ved godkjentebehandlingsinstitusjoner,og at det gjennomføres enrekrutteringskampanje.I dag er det bare tillattå benytte donorsæd vedinseminering. Stortingetønsker nå at donorsædogså skal kunne brukes8

NR. 3/2002ved in vitro-fertilisering.ICSI (spermieinjeksjon)er en mye brukt metodefor prøverørsbefruktning.Metoden er i dag baremidlertidig godkjent, ogflertallet i stortinget ønskerat den ikke skal gis permanentgodkjenning før detforeligger mer omfattendestudier av metodens medisinskekonsekvenser. Spesielter det frykten for økthyppighet av misdannelsersom skremmer. Uthentingav spermier fra testiklerog bitestikler forsterkerdenne usikkerheten, ogStortingsflertallet menerat denne metoden ikkeskal tas i bruk før ICSI blirpermanent godkjent. Nårdet gjelder metoden ”assistertklekking” (en metodefor å hjelpe embryo til åtrenge ut gjennom ei hinnesom ligger rundt eggetfra befruktningen), menerStortingets flertall at hellerikke den bør tas i alminneligbruk. Stortingetsflertall ønsker videre atkunstig inseminasjon medektefelles eller samboerssæd (AIH) skal omfattes avgodkjenningsordningen forandre metoder for assistertbefruktning.Etter Stortingets synbør det være rent tekniskeforhold som skal væreavgjørende for hvor lengebefruktede egg kan oppbevaresnedfrosset. Dersomdet eksempelvis ikke erkvalitetsforringende åoppbevare et befruktet eggi fem år, mener Stortingetat det bør tillates.Forskning påbefruktede eggRegjeringen har fremmet eteget lovforslag vedrørendeforskning på befruktedeegg og terapeutisk kloning.Lovforslaget er oversendtStortinget og vil trolig blidiskutert i høstsesjonen(se side 7). Regjeringspartiene,Sp og SV uttalteimidlertid allerede nå atde ønsker å gå inn for envidereføring av forbudetmot forskning på overtalligebefruktede egg og vilforby terapeutisk kloning.Ap og Frp går på sin sideinn for å oppheve forbudetmot forskning på befruktedeegg og vil også tillateterapeutisk kloning.Stortinget ser ingengrunn til at det skal oppretteset forbud mot forskningpå ubefruktede eggcelleri og med at dette ikke erceller som kan gi opphavtil et nytt individ.Flertallet i Stortingetmener at Norge gjennomsitt forbud mot forskningpå celler fra befruktedeegg har et særlig ansvar forå bidra med forskningsmidlerog -miljøer forforskning på stamceller fravoksne (adulte stamceller).Flertallet vil be om atregjeringen bevilger særligemidler til stamcelleforskning,slik at Norge kanligge i front når det gjelderdenne typen forskning.PreimplantasjonsdiagnostikkEt befruktet egg kan ihenhold til bioteknologilovenbare undersøkesgenetisk ved mistanke omalvorlig arvelig sykdomuten behandlingsmuligheter.Metoden er ikke tatt ibruk i Norge fordi den erteknologisk vanskelig, ogdessuten ikke økonomiskforsvarlig å etablere utenet større pasientgrunnlag. Itillegg skriver regjeringen istortingsmeldingen at slikvirksomhet i praksis vilbryte med forbudet motforskning på befruktedeegg i og med at metodenforutsetter adgang til åbenytte befruktede egg iopplæring, metodeutviklingog kvalitetssikring.Flertallet i Stortinget anserpreimplantasjonsdiagnostikksom svært problematiskfordi metodeninnebærer sortering avspesielle genetiske egenskaperhos egget og menerat regjeringen bør vurdereom preimplantasjonsdiagnostikkskal forbys.FosterdiagnostikkMed fosterdiagnostikkmenes i loven både ultralydundersøkelseog undersøkelseav foster eller dengravide for å se etter genetisksykdom eller utviklingsavvikhos fosteret.Stortingets flertall støtterregjeringens forslag omat fostervannsdiagnostikkbare skal foretas dersomdet foreligger konkretrisiko for alvorlig arveligsykdom eller utviklingsavvik.Det ble imidlertidikke foreslått endringer fradagens praksis med at gravideover 38 år automatiskfår tilbud om testing.Stortinget mener atrutinemessig ultralyd, somi dag gis til alle gravide i16.-18. svangerskapsuke,skal opprettholdes.Likeledes skal ultralydundersøkelsergjennomføresdersom det foreliggermedisinske grunner for enslik undersøkelse, som deter i dag. Stortinget ønskerimidlertid at veiledningenog informasjonen somkvinnen/paret mottar førselve ultralydundersøkelsenmå styrkes, menpåpeker at informasjonenskal være livssynsnøytral.Flertallet i Stortingetmener at dersom en veden ultralydundersøkelsefinner tegn på avvik, skalkvinnen henvises videre tilet sykehus med tilstrekkeligkompetanse.Utviklingen innen ultralydteknikkgjør det i dagmulig å diagnostisere fleresykdommer og misdannelserenn tidligere. Det erogså mulig å gjøre undersøkelsermed større presisjonenn før, og diagnosekan stilles på et tidligerestadium av svangerskapetenn tidligere. Per i dager det ikke gitt regler fornår ultralydundersøkelserkan tilbys gravide, ogultralydundersøkelserer heller ikke undergittbioteknologilovens reglerom godkjenning og kontroll.Når ultralyd brukessom fosterdiagnostikk,vil Stortingets flertallat tilbudet underleggeslovens bestemmelser omgodkjenning og kontroll.Spesielt viktig er dette forundersøkelser som foretasfør 12. svangerskapsuke,som er grensen for selvbestemtabort.Oppsøkende genetiskvirksomhetEtter en endring i desember2000 åpner bioteknologilovenfor at legen, ispesielle tilfeller, kan takontakt med en pasientsslektninger for å opplyseom mulige genetiskesykdommer og anbefaletesting/behandling. Dettegjelder selv om pasientenikke ønsker at legen skalkontakte potensielt berørteslektninger. Flertallet påStortinget mener imidlertidnå at legen ikke skal haadgang til å oppsøkendepasientens slektninger utenpasientens samtykke. Stortingetgjør med dette enhelomvending fra desember2000. Flertallspartienesier til og med at de ikkehar behov for en evalueringpå dette punktet og ønskerat regjeringen kommertilbake med en lovendring.9

NR. 3/2002BioteknologinemndaBioteknologinemnda bleogså debattert, og spesieltuttalte Fremskrittspartiet(Jon Alvheim), Senterpartiet(Ola D. Gløtvold) ogHøyre (Bent Høie) seg omnemndas rolle:”Fremskrittspartietmener at rollen til dennåværende Bioteknologinemndabør vurderesgrundig. Hvilken funksjon,hvilken avgjørelsesmyndighetskal nemnda hai spesifikke faglig-etiskespørsmål? Bioteknologinemndabør etter Fremskrittspartietsmening høresi enhver sak innen gen- ogbioteknologi før denlegges frem for Stortinget.Én endring bør i alle falletter Frem-skrittspartietsmening foretas, nemlig atBioteknologinemnda frittog selvstendig kan møtetil høring i sosialkomiteeni enhver sak der denneproblematikken diskuteresog behandles. Skjer detikke noe med Bioteknologinemndasmyndighets- ogansvarsområde, menerFremskrittspartiet faktisk aten bør vurdere å legge nedhele nemnda og overføredens arbeidsområde tilet annet offentlig fagligorgan.”Kilder/videre lesning:• Stortingsmelding nr.14 (2001-2002)http://www.dep.no/hd/norsk/publ/stmeld• Innstillingen fra sosialkomiteenhttp://www.stortinget.no/inns/inns-200102-238.html• Referat fra diskusjonen i StortingetSenterpartiet ”...ønskerbl.a. at en del av de fagfolkenesom sitter i Bioteknologinemnda,skal ha enselvstendig og sterk rollemed hensyn til å gi veiledningtil Stortinget og tilandre beslutningstakere.”Høyre, ved Høie, saat etter hans mening erdagens debatt ”...et bevispå at politikken kan liggei forkant av utviklingen.Den er også et bevis på atsamfunnet er i stand til å tapolitiske og etiske debatterpå områder som er såkompliserte at en kanskjeskulle to at det var vanskelig.Ikke minst har Bioteknologinemndaen del aværen for muligheten til å tadenne debatten.”Vanskelig språkAlvheim gikk langt i åkarakterisere stortingsmeldingensom for vanskeligtilgjengelig for enikke-fagperson og mentedet burde være mulig åfremlegge meldingen påen mer folkelig, forståeligmåte. Alvheim mente atdet neppe er forsvarlig åkreve at Stortinget skal tastandpunkt til metoder ogteknikker en knapt skjønnerinnholdet i og rekkeviddenav.http://www.stortinget.no/stid/2001/sv020617.html#sak4• Bioteknologinemndas høringssvar vedrørende revisjon avbioteknologilovenFra 1999:http://www.bion.no/uttalelser/1999.05.31-bioteknologiloven.pdfFra 2001: http://www.bion.no/uttalelser/2001.03.19-evaluering_av_bioteknologiloven.pdfArbeidet med revideringenav bioteknologiloven• Bioteknologinemnda og Helsetilsynet ble høsten1998 bedt om å komme med innspill til Sosial- oghelsedepartementets (SHD) arbeid med å evaluerebioteknologiloven.• Bioteknologinemnda og Helsetilsynet ble høsten2000 spurt av SHD om å komme med oppdaterteinnspill til departementets arbeid med å revidereevalueringen av bioteknologiloven.• Helsedepartementet fremmet 22. mars Stortingsmeldingnr. 14 som beskriver hvilke endringer regjeringenønsker i bioteknologiloven.• Sosialkomiteen på Stortinget oppnevnte OlavGunnar Ballo (SV) som saksordfører og komiteenavga Innstilling S. nr.238 11. juni 2002. Innstillingener en konkret respons på Stortingsmeldingen,men inneholder også forslag som komiteen på egetinitiativ ønsker at regjeringen skal se nærmere på.• Stortinget diskuterte og utdypet innstillingen fraSosialkomiteen 17. juni 2002.• HD vil på bakgrunn av Stortingets anbefalingerutarbeide et forslag til revidert bioteknologilov somsendes ut på en bred høringsrunde.• HD vil vurdere høringssvarene og utarbeider enOdelstingsproposisjon som Stortinget på nytt skaldiskutere og endelig vedta. Tidligst vil et endeliglovforslag bli vedtatt av Stortinget mai/juni 2003.Xenotransplantasjon forbudttil januar 2005Regjeringen foreslo 22. mars å forlenge det gjeldendeforbudet mot xenotransplantasjon med to år til 1.januar 2005. Begrunnelsen var at regjeringen ønsketmer tid til å vurdere anbefalingene fra xenotransplantasjonsutvalget(NOU 2001: 19), høringssvarene og deendelige retningslinjene fra Europarådet.Flertallet i Stortinget støttet forslaget, mens Ap ogFrp ønsket at regjeringen fremmet et eget lovforslagom xenotransplantasjon snarest mulig.Videre lesning:• Ot.prp. nr. 52 (2001-2002) Transplantasjonsloven http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/otprp• NOU 2001: 18 Xenotransplantasjon.http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/utredninger• Bioteknologinemndas høringssvar,http://www. bion.no/uttalelser/2001.10.08-xenotransplantasjon.pdf10

NR. 3/2002Cubas biomedisinsektor:Selvforsyningsstrategi ga eksportprodukterOm man ber noen nevne Cubas viktigste næringsveier,tenker vel de fleste først og fremst på eksportav tobakk og sukker, og de mest oppdaterte vil ogsånevne nikkel og turisme, men siden 1981 har enbioteknologisektor vært under sterk utvikling.Ved nærmere ettersyn viser det seg at biomedisinhar vært et viktig satsningsområde helt sidensekstitallet. Av eksportinntektsbringendevirksomheter ligger bioteknologisk industrinå på tredjeplass.Jens PlahteFoto: © Trygve Bølstad / SamfotoPilotprosjektetTidlig i 1981 fikk KariCantell ved det statligefinske Serum-institutteten overraskende henvendelsefra den cubanskeambassadøren til Finland,med spørsmål om hanslaboratorium kunne ta imot en delegasjon cubanskevitenskapsmenn for ålære dem opp i produksjonog rensing av humantinterferon. På denne tidenhåpet man at interferonerville kunne utvikles til’universalmidler’ mot bådekreft og virussjukdommer,og Cantells laboratoriumhadde fått adskilligoppmerksomhet som et avverdens ledende på dettefeltet.Noen uker seinereankom seks cubanere - virologer,immunologer og biokjemikere- under ledelseav dr. Manuel Limonta,som umiddelbart gikktil arbeidet, målrettet ogsystematisk. Det ble overrakthilsener fra presidentFidel Castro personlig medanmodning om assistanse iinterferonproduksjon, noesom fikk Cantell til å lurepå om Castro selv haddefått kreft!Castro hadde imidlertidikke kreft, men en strategiom å utvikle en modernebioteknologi-industripå Cuba. Allerede påmidten av åttitallet klartecubanerne å produsererekombinant interferontil kliniske forsøk, og flerestørre sentre for forskningog produksjon var snartunder konstruksjon.BioteknologisektorenHelt opp til våre dager hardet vært investert målrettetog kompromissløsti bioteknologisektoren,og i Havana-området erdet i dag 38 institusjonertilknyttet Vestre HavanaVitenskaps-pol (’Polo Científico’).Om lag 30 av disseer relatert til biomedisin,mens andre sentre arbeiderinnenfor landbruks- ogakvakulturrettet bioteknologi.Regimet er lite imøtekommendenår det gjelderå supplere informasjon omøkonomien i biomedisinsektoren.Et offisielt tall erat det har vært investertmer enn 1 milliard USdollar siden 1981. Detsies at sektoren ligger påtredjeplass etter turisme ognikkel, men før tobakk, igenerering av eksportinntektertil landet. Eksportav hepatitt B-vaksinen tilSenter for gen- og bioteknologi(CIGB) innbragtei 1998 290 millioner USdollar, noe som anslås tilca. 80% av inntektene tilsenteret. Meningokokk-Bvaksinentil Finlay-institutteter solgt i 40 millionerdoser - også i Brasil, Argentinaog Colombia. Selv omCIGB er selvfinansiert, erdet usikkert om bioteknologisektorensom sådan erdet.HistorikkHvordan har en bioteknologisektorav et slikt omfangblitt etablert i et fattig land iSør? Bioteknologisatsingenfra 1981 og utover byggerpå politiske ideologier ogstrategier som ble utformetallerede før maktovertakelsenpå 1. nyttårsdagsmorgen i 1959.Juristen Fidel Castrohadde flere leger blant sinekamerater da geriljakrigentok til seint på femtitallet- for eksempel Che Guevara- og det var en skrikendemangel på helse- og utdanningstilbudpå den cubanskelandsbygda. Primitivefeltklinikker ble opprettet,11

NR. 3/2002bemannet av geriljasoldater.Kort etter maktovertakelsenble en av verdensmest vellykkede alfabetiseringskampanjeriverksatt,og til tross for at halvpartenav landets leger rasktforlot øya, ble det forsøktå gi et helsetilbud til helebefolkningen. Siden harhelse og utdanning værtsentrale satsningsområderfor Castro-regimet. Cubahar i dag en velutdannetbefolkning, en rekke universiteterog høyskoler, enlegedekning på én lege pr172 innbyggere (Norge: Énlege pr 271 innbyggere), oget avansert og velutbygdhelsevesen som er gratisog tilgjengelig for helebefolkningen. I januar 2000besøkte sågar Stortingetssosialkomité Cuba for medegne øyne å studere landetshelsevesen.Satsingen innenforforskning og vitenskapdateres også tilbake til detidlige sekstiår. I 1965 bleNasjonalt senter for vitenskapeligforskning (CNIC)innviet, som et senter foranvendt forskning innenforfagområder relatert tilbiomedisin: fysikk, kjemi,biokjemi, matematikk,informatikk og mikrobiologi.Året etter ble åtteforskningssentre for de viktigstemedisinske spesialitetergrunnlagt, blant demtropemedisin, onkologi ogepidemiologi.Forventet levealder ogspedbarnsdødelighet harvært viktige suksessindikatorerfor det cubanskeregimet, og disse falt jevntog trutt utover i sekstiårenesom en effekt avvaksinasjonsprogrammer,utbygging av primær- ogsekundærhelsetjenesteog folkeopplysning. Motslutten av syttitallet bledet imidlertid klart at slike’tradisjonelle’ tiltak ikkeville kunne forbedre disseindikatorene ytterligere,siden kreftsykdommer,hjerte- og karlidelser,medfødte tilstander ogkroniske lidelser begynte åta over for infeksjonssjukdommenei sykdoms- ogdødelighetsbildet. Dettevar situasjonen da Cantellfikk den overraskendehenvendelsen en travel vinterdagi 1981. Det var blittnødvendig å tenke nytt.Og den nye bioteknologienrepresenterte en anledningtil å bli med i feltet”fra starten” av - verdensførste bioteknologiselskapGenentech var blitt etablertbare noen få år i forveien.Bioteknologisatsningenhadde i utgangspunktetsom hovedmålsetning ålevere produkter i henholdtil nasjonale behov ihelsevesen og landbruk.Sekundært var det ogsåmeningen å eksporteretil de andre COMECONlandene(den tidligereøstblokkens økonomiskesamarbeidorganisasjon),samt å donere som u-hjelptil andre land i Sør. Vi serav det lille utvalget avden cubanske produktporteføljeni faktaboksenat det er nettopp de nyefolkehelseutfordringenesom har blitt fokusertpå: hjerte-/karsykdom,kreft, diagnostikk, masseundersøkelser,mor- ogspedbarnsomsorg samtmindre vanlige infeksjonssjukdommer.Og helseindikatorenehar blitt stadigbedre: Dødeligheten tilbarn opp til ett år er 6,4 per1000 (i 1999). Til sammelikninger Norges spedbarnsdødelighetpå 3,9 ogUSAs på rundt 7 per 1000levendefødte.© Fredrik Naumann / SamfotoOrganiseringBiomedisinsentrene regnesfor å være av stor nasjonalstrategisk betydning ogoppleves som lukket selvfor de fleste cubanere. Deviktigste bioteknologisentreneer direkte underlagtStatsrådet og administreresdermed utenom den ordinæredepartementsstrukturen.I praksis er det FidelCastro selv som har værtnærmeste overordnede tilsenterdirektørene.Det at det drives bådeforskning, utvikling ogproduksjon under sammetak, bør ses i sammenhengmed at cubanske universiteteri liten grad driverbiomedisinsk forskning,så mye av utdanningen påhovedfagsnivå skjer i tettsamarbeid med sentrene.Svært mange cubanskevitenskapsfolk har dessutentatt deler av sin utdanningi Europa, Canada,Japan og i de tidligereøstblokklandene.Det har nylig blittrapportert om en visspolitisering av bioteknologisektoren,med økendevektlegging av politiskkorrekthet. Det ble ogsåhevdet at Castros engasjementpå feltet har blitt noesvekket, med reduserteinvesteringer som ett resultat.Det gjenstår å se omdette medfører riktighet,og hvilke konsekvenser deteventuelt vil få.SpesialperiodenOpprinnelig var det tenktat eksporten av biomedisinskeprodukter skulle gåtil COMECON-området.Sovjetunionens sammenbruddtidlig på nittitalletførte ikke bare til at densterkt subsidierte cubanskeøkonomien gikk inn i endyp krise, men nødvendiggjordeogså en omleggingav eksportstrategiene. Derman opprinnelig haddedrevet kopiering av produkterpatentert i Vesten,måtte man nå begynne årespektere internasjonaleavtaler på dette feltet.Og konkurrentene villevære vestlige farmasøytiskeselskaper. Gjennomhele denne kriseperiodenhar det imidlertid værtinvestert i nye sentre, blantannet Senter for molekylærimmunologi(CIM), som bleåpnet i 1994.12

NR. 3/2002Den amerikanskeblokadenDen folkerettsstridigeamerikanske blokaden motCuba har skapt enormeproblemer i alle deler avdet cubanske samfunnet.Cubanske forskere fortellerfor eksempel at eksperimentermå planlegges ethalvt år i forveien for åsikre at alt utstyr og allereagenser er på plass. Paradoksaltnok kan det spørresom blokaden også har værten medvirkende faktor iutviklingen av cubanskbiomedisin, blant annetfordi den har skjermetlandet for konkurrerendefarmasøytiske produkter ien sårbar oppstartsperiode,men slike ’what-if’-historiskespekulasjoner måogså ta i betraktning hvaslags handelsregime mantenker seg som alternativ.Interessante erfaringerDen cubanske satsningener en interessant erfaring.Den viser hva som ermulig innen bioteknologibare den politiske viljener til stede - og dersomman er villig, eller harpolitisk makt, til å forsakeen rekke andre viktigesamfunnsoppgaver, somtransport, boligbygging,industriutvikling, landbruksutvikling,energiog sivil infrastruktur ognæringsliv generelt. Enannen forutsetning er atsatsingen er knyttet til etinnenlands behov, i dettetilfellet i helsevesenet.Erfaringen viser også atbioteknologi for land i Sørikke nødvendigvis trengerå begrense seg til dyrkningav mer eller mindrehensiktsmessige genmodifiserteplanter og mottakav donasjoner av vaksinerog medisiner. Det er mulig,om enn ikke akkuratenkelt, å bygge opp industribasert på moderne høyteknologi,men det fordreren politisk strategi som måligge fast - og forandres!over flere tiår.I det litt større perspektivviser den cubanskeerfaring at et regime kanskaffe seg adskillig folkeligoppslutning ved å oppfyllefolks behov for helse ogutdanning, selv om flereviktige politiske rettigheterer klart underoppfylt, ogøkonomien for øvrig ersørgelig underutviklet.Jens Plahte er cand. philol. i samfunnsgeografiog holder på med etdoktorgradsprosjekt ved Senter forteknologi, innovasjon og kultur vedUniversitetet i Oslo om folkehelseog vaksineproduksjon i utviklingsland.Han var førstekonsulent iBioteknologinemndas sekretariat fra1997 til 2000.Kilder:Cantell, K. (1998). The story ofinterferon. The ups and downsin the life of a scientist. London,World Scientific.de la Fuente, J. (2001). ”Wineinto vinegar - the fall of Cuba’sbiotechnology.” Nature Biotechnology19(10): 905-907.Feinsilver, J. M. (1993). Healingthe masses. Cuban health politicsat home and abroad. Berkley,University of California Press.Feinsilver, J. M. (1994). Cubanbiotechnology: A first worldapproach to development. Cubaat a crossroads: Politics andeconomics after the Fourth PartyCongress. J. F. Pérez-López.Gainesville, University Press ofFlorida.Getzinger, R. and R. Colwell(1998). Biotechnology in Cuba:A report on a scientific missionto Cuba. New York, AmericanAssociation for the Advancementof Science.Juma, C. and V. Konde (2002).”Industrial applications forbiotechnology.” EnvironmentET UTVALG CUBANSKEBIOMEDISINSKE PRODUKTER:Vaksiner:• vaksine mot meningikokk B-sykdom, som varepidemisk på Cuba på åttitallet. Vaksinen lignerden Folkehelsa her i Norge utviklet på samme tidog produseres av Finlay-instituttet.• rekombinant hepatitt B-vaksine, som er godkjentfor bruk i WHOs vaksinasjonsprogrammer. Produseresved CIGB.• vaksine mot leptospirose, en zoonotisk bakteriesjukdomsom overføres til mennesket fragnagere. Utviklet, produsert og markedsført avFinlay-instituttet• for øvrig er vaksiner mot bl.a. dengue-feber ogHIV under utvikling.Diagnostikk:SUMA (Sistema Ultra Micro Elisa) er et semiautomatisertsystem for påvisning av antistoffer tilbruk i masseundersøkelser, utviklet med tankepå minimal bruk av reagenser og prøvemateriale.Det er utviklet tester for 14 forskjellige antistoffer,blant dem alfaføto-protein, fenylalinin ogtyroxin som brukes i svangerskaps- og barselsomsorgen,dengue, stivkrampe, chagas disease ogtoxoplasmose til bruk i landets epidemiologiskevarslingssystemer, og HIV, hepatitt B og C samtchagas disease til blodkontroll. Apparaturen erfor arbeidskrevende til å egne seg i industriland,og siden den krever høyspent vekselstrøm (85-240 V) er den heller ikke egnet under primitivefeltforhold. SUMA har sin styrke i urbane omgivelsermed tilgang på lavtlønnet arbeidskraft medkompetanse på teknikernivå og eksporteres i noengrad til andre latinamerikanske land samt Kina.Systemet markedsføres av Senter for immuntesting(CIE) i Havana.Medisiner:• Rekombinant streptokinase brukes til å bryte nedblodpropper og produseres og markedsføres avSenter for gen- og bioteknologi (CIGB).• Rekombinant interferon, som produseres ogmarkedsføres av (CIGB).• Monoklonale antistoffer utvikles, produseres ogmarkedsføres av Senter for molekylærimmunologi(CIM).13

NR. 3/2002Verdier, etikk og bioteknologiI dagens mediesamfunn kan det være vanskeligå nå gjennom med refleksjoner om verdier og etikk.Massemedia venter seg synsere med raske meningerom dagsaktuelle temaer. Balansegangen mellommediemessig synlighet på den ene side og brede, klokedebatter på den annen er ikke enkel - heller ikke foren institusjon som Bioteknologinemnda. Hvordan skalman egentlig vise frem de vanskelige verdivalgene påen måte som skaper oppmerksomhet og debatt?I det følgende ønsker jeg å fokusere på hva en”verdidebatt” egentlig er, og hvordan man bedrekan tydeliggjøre de etiske verdivalg vi står overforVerdierHva er verdier? Hva betyrdet når vi sier at vi diskutererverdier, til forskjell fraå diskutere vitenskap ellerpolitikk? Hvilken rollespiller verdier i debattenom bruk av bioteknologi,en debatt som i stor gradutspilles i skjæringspunktetmellom vitenskap ogpolitikk?Verdier representerernoe mer grunnleggendeenn det som til dagligfyller den vitenskapeligeog politiske agenda.Verdier er de oppfatningerog holdninger som liggertil grunn for våre valg, ogde ligger derfor som en”grunnmur” under vårenormer, regler og handlinger,om vi skal bruke enhus-metafor.Normene og reglenesom vi til daglig innretteross etter, vil jeg påstå tilhørerhusets første-etasje,mellom grunnmuren påden ene side og de høyerenår vi diskuterer bruken av bioteknologi.Henrik Syseetasjene bestående avvåre handlinger på denannen. Både våre normer/leveregler og våre handlingsmønstre- alt det somer oppover i etasjene - kanvi endre uten at de underliggendeverdiene egentligforandres. Verdiforandringer,derimot, er mer dramatiske.Dette ser vi f.eks.innenfor Kirken: Mangesom i dag er tilhengere avhomofilt partnerskap, harikke egentlig endret sinegrunnleggende verdier.De baserer sitt standpunktpå ideer om trofasthet,kjærlighet, lojalitet ogforpliktelse. Men de erkommet frem til at verdienefår andre konsekvenserenn det mange trodde før.Andre, derimot, mener ataksept av homofilt partnerskapendrer selve Kirkensverdigrunnlag. Mener mandet, vil man også gjernemene at omleggingen ermye mer dramatisk - ogantagelig ikke tilrådelig.Hvordan vi forholder osstil og formulerer våre mestdyptliggende verdier, harderfor betydelige konsekvenserfor våre oppfatninger.Som vi forstår meddette eksemplet, kan detå undersøke ens verdieroppleves dramatisk. Mendet å tydeliggjøre verdieneer ofte nødvendig, nettoppså man kan forklarehvorfor man velger én veifremfor en annen.Etiske verdierBioteknologinemnda ermed på å klargjøre hvilkekonsekvenser verdier får.Her snakker vi først ogfremst om etiske verdier- altså verdier som primærthar med rettferdig handlingoverfor andre menneskerå gjøre. Men estetiske,økonomiske, religiøse ogrent politiske eller juridiskeverdier kan også spille enrolle, ofte overlappendemed etikken. Når mangereagerer på genmodifiseringav dyr, forskning påaborterte fostre, eller xenotransplantasjonmed enumiddelbar ”æsj”-reaksjon(det som på engelsk oftekalles ”the yuk factor”),er dette en reaksjon basertpå deres estetiske verdier;men denne reaksjonen kangjerne stemme overensmed ens etiske verdier.La meg vektlegge topoenger av stor viktighet:For det første kan sammesett verdier noen gangerprodusere forskjelligekonklusjoner. Hva som daer veien fra verdigrunnlagtil konklusjon, blir megetinteressant å klarlegge.I det norske samfunn erdet ganske bred enighetom en del verdier, slikdisse f.eks. er formulerti bioteknologiloven. Derheter det i formålsparagrafenat medisinsk bruk avbioteknologi skal utnyttes”til beste for menneskeri et samfunn der det erplass til alle”, og detteskal skje i samsvar medprinsipper om ”respektfor menneskeverd, menneskeligerettigheter ogpersonlig integritet”. Ensamlet sosialkomité stårbak dette verdigrunnlaget,nå som i 1994. Hvorforalle kan slutte opp omdette verdigrunnlaget,men likevel være uenigeom forskning på befruktedeegg eller metoder istamcelleforskningen, er avstor betydning for beslutningstagerneå få klarlagt- dvs. for politikerne, menogså for det norske folksom velgere og deltagere idebatten.En institusjon som Bioteknologinemndamå væremed på å avdekke hvordanverdier forstås og vektleggesforskjellig, ikke minstfordi den derigjennom kanantyde inkonsistenser oguklarheter av stor betydningfor både lovformuleringerog faktiske standpunkter.I andre tilfeller kan manavdekke reell verdiuenighetder det tilsynelatendehersker harmoni. Ogsådette er det essensielt å fåfrem, all den tid det kangjøre debatten ærligere,klarere og mer begripeligfor såvel politikere somfolk flest.Mitt andre poeng utdyperpå mange måter det14

NR. 3/2002første: Når vi sier at det erhovedsakelig etiske verdierBioteknologinemndabeskjeftiger seg med, måvi samtidig problematisereetikkbegrepet. Etikkhandler primært om retthandling (og indirekteogså om rette holdninger).Men overfor hvem? Myeuenighet om hvilke normerog handlingsvalg som børfølge av ens etiske verdier,har faktisk sitt utspring idette spørsmålet.Jeg vil foreslå at etiskhandling kan ha i hvert fallfire forskjellige målgrupper.Disse overlapper medhverandre hos de flesteav oss, men hvordan viprioriterer mellom dem,får konsekvenser.Først - og kanskje litepåaktet i vår tid (menviktig i mye av klassisktenkning om etikken)- kommer en selv. Kanskjehøres det rart, eller direktekunstig, ut at man skalkunne handle etisk elleruetisk overfor seg selv.Men selvrespekt og etsannferdig forhold til egneverdier er viktig for defleste av oss. Det å skuffeseg selv, å ikke leve opp tilegne verdier og forventinger- det oppleves faktiskganske alvorlig. Uten atman skal oppfatte detegoistisk eller selvopptatt,bør vi derfor huske at enselv (som enkeltpersoneller gruppe) faktisk kanvære en viktig faktor nårman skal avgjøre hva somer etisk rett handling. Foren lege å utføre et inngrepman mener er etiskuforsvarlig, vil opplevessom et brudd mot ens egenlegeetiske standard oger derfor galt mot en selv- ikke bare mot pasienten.En annen måte å være”uetisk mot seg selv” på,kan være å melde segfrivillig til noe som dypestsett er uetisk (f.eks. meldeseg til et medisinsk forsøkmed potensielt dødeligutgang). Da har man for såvidt handlet ”autonomt”,men man har derigjennomgjort noe mot sitt egetmenneskeverd som det ervanskelig å forsvare. Detat man tilsynelatende gjørnoe frivillig og autonomt,betyr altså ikke automatiskat man handler rett!Dernest kommer detvi kan kalle ”den konkreteandre”. Dette er detkonkrete individ - eller dekonkrete individer - som vikan forholde oss til direkte itid og rom. Det er den ellerde som påvirkes av vedtak,som lever med helt konkretelidelser og gleder, ogsom mest åpenbart er den”målgruppe” vi har omsorgfor når vi sier at vi handleretisk eller moralsk. Her, vilmange si, ligger etikkenskjerne.Så kommer imidlertid”den generelle andre”.(Begrepene ”konkret” og”generell” i denne sammenhengbrukes bl.a. av dennorske filosofen Jens ErikPaulsen.) Med dette menesen større og mer abstraktgruppe mennesker - demvi tenker på når vi f.eks.sier ”det norske samfunn”,”menneskeheten” eller”mennesket som sådan”.Overgangen mellom denkonkrete og den generelleandre er riktignok glidende.Hvis vi f.eks. snakker omfremtidige generasjonerFoto: ©ImageBankeller ukjente menneskersom befinner seg langtborte, befinner vi oss pågrensen mellom det konkreteog det generelle.Til slutt har vi naturenrundt oss. Den er på enmåte den livsbetingelsesom våre liv hviler på,og etikere er i de senereår blitt mer opptatt av åla også handlinger sompåvirker natur og miljø,omfattes av etikkbegrepet.Et eksempel er utsetting avgenmodifiserte organismer,der man kanskje ikkebare bør vurdere hvilkekonsekvenser utsettingenkan få for oss mennesker,men også bør se på hvakonsekvensene kan blifor naturen som sådan,og om genmodifiseringenkrenker det vi kankalle naturens egenverdi,f.eks. gjennom å forårsakeugjenkallelige endringer iet økosystem.I dette oppsettet er detkanskje særlig forholdetmellom den ”konkrete” ogden ”generelle” andre somer av interesse. De flestemener det er en grunnleggendeverdi forbundetmed å hjelpe menneskerbort fra lidelser og nød.Men om man argumentererveldig konkret medbestemte mennesker som(f.eks.) vil kunne hjelpes imøtet med Alzheimer ellerblindhet, argumentererman annerledes enn omspør hva den type behandlingeller forskning det ersnakk om, vil gjøre med”menneskeheten”. Omman konkret kan hjelpe100 mennesker her og nå(eller i en nær fremtid),men samtidig flytter grensersom gjør at menneskeverdetblir utfordret (ved atman benytter metoder somer etisk problematiske), vilens verdimessige vektleg-15

NR. 3/2002ging faktisk få betydningfor hvilket valg man tar.Denne type motsetninghar stått sentralt i debattenom forskning på stamceller,som på den ene sidenhar potensiale til å hjelpemange konkrete mennesker,og på den annen sidekan sies å endre vår oppfatningav menneskeverdetmer generelt.Her er det selvsagtandre etiske kategorier ogbetraktninger som ogsåspiller inn, som f.eks.hvem man regner for åvære et konkret individ.Særlig kjent fra etisk teorier dessuten spenningenmellom pliktetikk og konsekvensetikk.Imidlertid erikke dette skillet på langtnær så klart som det oftefremstilles som. Mangesom vanligvis tenkes påsom pliktetikere (f.eks. endel som er skeptiske tilgen-manipulering ellerforskning på abortertefostre eller befruktede egg),har betydelige innslagav konsekvensetikk i sinargumentasjon (”Hva vilskje med menneskene pålang sikt hvis vi begynnerå ..?”) Det er imidlertidikke noe galt i en slik sammenblanding.Pliktetikkog konsekvensetikk er baremerkelapper vi har sattpå noen posisjoner for åkunne kategorisere dembedre. De er ikke vanntetteskott i vår etiske hverdag!Hva er konsekvensen avforskjellige verdisyn?Mitt poeng med dissefilosofiske fabuleringerhar vært å vise noe av denrolle som en refleksjonom etiske verdier kan ogbør spille. Mange av destandpunkter og resonnementersom preger detpolitiske ordskiftet, trengerå utfordres gjennomsåvel faktakunnskap somverdimessige funderinger.Begge disse, men kanskjesærlig det siste, bidrarBioteknologinemnda med.Ikke minst det å tydeliggjørekonsekvensene avforskjellige verdisyn eren sentral oppgave forinstitusjoner og gruppersom har mer tid til å gravei dybden enn de politiskebeslutningstagere har.Ved å legge vekt påhvordan forskjellige verdier(eller evt. forskjellig forståelseav de samme verdier)får ulike konsekvenser,kan medlemmer av eninstitusjon som Bioteknologinemndalett oppleveseg som medlemmer avforskjellige ”grupper” eller”båser”, der ens oppfatningi de enkelte saker blir heltforutsigbar. Dette er en fare,for virkeligheten er selvsagtmer komplisert enn som så.Ofte er det reelle dilemmaervi snakker om, dermennesker på forskjelligesider, livssyns- og verdimessig,noen ganger vilvære enige, andre gangeruenige. I mange tilfellerhar dette med forskjelligverdiprioritering å gjøre- ”den konkrete andre” mot”den generelle andre”, individualismemot fellesskap,plikter mot konsekvenser,menneske mot miljø. Ogda vil ens grunnleggendelivssyn selvsagt få konsekvensersom noen gangerer forutsigbare. Målet måimidlertid være at reelleuenigheter - også mellomdem som vanligvis erenige - skal få komme tiloverflaten, og at man somdebattant kan være ærligog frimodig.Henrik Syse er forsker ved Instituttfor fredsforskning (PRIO) og UiOog medlem av Bioteknologinemnda.Biodrivstoff -det grønne gullBrødrene Grimm-eventyret om Rumpelstiltskinforteller om en liten mann som hjelper en ung piketil å forvandle strå til gull. I dag er forskere i standtil nesten det samme, gjøre om gressarter og andreplanter til biodrivstoff, det grønne gull. Det forventesat drivstoff basert på fornybare ressurser som er mermiljøvennlige enn tradisjonelle fossile petrokjemikaliervil få økende markedsandeler i årene som kommer.Da Henry Ford utvikletsin T-Ford trodde han atetanol ville bli det vanligstedrivstoffet i biler.På tross av de uheldigemiljøvirkningene, harimidlertid petroleumstyperbasert på fossilereserver vært nærmestenerådende i hundreår. Dette skyldes godtilgjengelighet, stadigmer effektiv teknologiog store investeringer ipetroleumsindustriensinfrastruktur. Prisenehar dermed holdt seglave over lang tid. Nåer imidlertid alternativedrivstofftyper meraktuelle enn noen gang,særlig siden bensin- ogdieseldrevne kjøretøyerproduserer en stor andelav klimagassene. Medutgangspunkt i mais,hvete og raps kan mannå produsere drivstofftypersom imøtekommerKyotoprotokollensintensjoner om å begrensemiljøfarlige utslipp.Casper LinnestadSprit i bensinenBensin består av over 250forskjellige hydrokarboner.Mange av disse er giftige,som for eksempel benzen.Benzen benyttes som enoktanfremmer (bedrer bensinenssåkalte bankeegenskaper)på samme måtesom andre aromatiskehydrokarboner som toluenog xylen. De som harkjørt bil i USA har kanskjelagt merke til at enkeltebensinpumper har iblandetetanol. Etanol virker ogsåoktanfremmende. Med 10%etanol i bensinen redusereskarbonmonoksidutslippenemed opp til 30%, mensCO2 minskes med 10%.Tradisjonelt produseresetanol ved fermenteringav stivelse fra eksempelvismaisfrø eller potet, gjernemed råstoffer som ikkeholder matkvalitet, menvidereutviklet teknologi vilpå sikt gi enda rimeligereproduksjon med utgangspunkti plantefibre. Detbetyr at man kan ta i bruk16

NR. 3/2002Bybussene i Saskatoon, Canada, går på en 5% blanding av biodiesel. Eksosen lukter svakt av pommes frites! Foto: Casper Linnestadsuboptimale dyrkingsområdermed en lang rekkeforskjellige planter, uten atdette går ut over anvendelsenav god jord til matproduksjon.BiodieselRudolf Diesel konstruertesin banebrytende høykompresjonsmotorfor litt overhundre år siden og bruktepeanøttolje som drivstoff.Nå er sirkelen i ferd med åsluttes ved at biodiesel fårsin renessanse. Biodieseler en alkylester som er lettnedbrytbar - i vann vil nær90% degraderes etter enmåned - og den kan lagesav fornybare kilder somferske vegetabilske oljer,matoljerester og animalskfett. Produksjonen avbiodiesel foregår i en prosesssom kalles katalyserttransesterifisering, det vilsi at man tar utgangspunkti olje eller fett og lar dettereagere under oppvarmingmed metanol ved nærværav en katalysator (natrium-eller kaliumhydroksid).Etter nøytralisering og enfaseseparasjon kan manekstrahere biodiesel og isolerede nyttige biprodukteneglycerin (råmaterialei kjemisk og farmasøytiskindustri) og kaliumfosfat(gjødsel).Biodiesel har faktisklangt bedre smøreegenskaperenn dagens fossilediesel og bruken kan derforgi dieselmotorer forlengetlevetid. I miljøsammenhenger det også gevinsterå hente ved at en dieselblandingmed eksempelvis20% biodiesel redusereruforbrente hydrokarbonermed 30% og karbonmonoksidutslippmed 20%.Mengdene av sotpartikler,som er et stort helseproblemi vanlig dieseleksos,reduseres også. Biodieselinneholder dessuten ikkesvovel, noe som dermedvil senke utslippene avsvoveldioksid og følgeligmengden av sur nedbør.EU har nylig satt segsom mål at 5,7% av altdrivstoff i Europa skal værebasert på fornybare ressurserinnen 2010. Spørsmåleter om dette målet kan nåsuten betydelige subsidier.Den største utfordringener nok å redusere kostnadeneved produksjonen avbiodrivstoff. Oljeprisen månesten dobles fra dagensnivå til rundt 40-50 dollarfatet dersom biodiesel skalkonkurrere på pris.Pommes frites-lukt!Martin Reany, som erforsker ved Agricultureand Agri-Food Canada iSaskatoon, ser for seg atgenteknologer snart kanfremstille planteproduksjonssystemermed raps ogmais som krever færre innsatsfaktorerog samtidiggir mer energi igjen. Senerekan biodiesel og etanolproduseres enda mermiljøvennlig, basert på celluloseinneholdenderesterfra landbruk og skogbruk.Reanys forskerteam testernå en 5% biodieselblandingfra rapssorten canolai bybussene i Saskatoon,en viktig universitetsby idelstaten Saskatchewan.Eksosen til bussene avgirfaktisk en svak eim avpommes frites, en velkjentlukt på det nordamerikanskekontinent.Reany går imidlertidlengre i sine vyer. Et merlangsiktig mål er å kunneprodusere ikke bare drivstoff,men også kjemiske ogfarmasøytiske produkterfra lite verdifulle biomassekomponenter.Hanmener det på litt sikt vil blimulig å dreie store deler avdagens petrokjemikaliebaserteindustri over i en merbiologisk og bioteknologiskretning ved å ta utgangspunkti fornybare ressurser.Artikkelen er basert på foredragved ABIC 2002, en internasjonalagrobioteknologikonferanse avholdti Canada i september 2002, sewww.abic.net.17

NR. 3/2002Vil du sette genene dinei biobanken?Et brev ligger en dag i postkassen din. Blodprøven dutok hos legen i fjor er nå interessant for forskere i etlegemiddelfirma. De ber om lov til å analysere genenedine og få tilgang til din helsejournal. Ditt navn skalikke brukes, og verken du eller andre vil få vite hvilkesykdomsgener akkurat du har. Hva svarer du, ogLov om biobankerEn lov om biobanker skalom kort tid vedtas avStortinget. I årevis har detimidlertid eksistert samlingerav blod- og vevsprøverpå norske sykehus oglaboratorier uten at myndighetenehar sett behovfor en egen lov. Grunnen tilat disse biobankene nå skalreguleres i lovs form er atdet er økt potensial forbundetmed biobankene,men med dette også størreutfordringer.Store potensialerI biobankene kan det liggesvar på mange spørsmålom årsakene til våre folkesykdommer.Med dagensmetoder innen bioteknologiog bioinformatikk erdet mulig å behandle storemengder data og finnenålene i høystakkene. Destore folkesykdommeneskyldes ofte en kombinasjonav forskjellige arveligedisposisjoner og miljøfaktorer.Jo mer man vet omde arvelige faktorene, joenklere er det også å finnefrem til de uheldige miljøbetingelsene.Mens manhvorfor?Grethe S. Fossfor sjeldne enkeltgensykdommerkan finne årsakenhos de få familiene som errammet, må det informasjonfra veldig mange personertil for å finne komplekseårsaksforhold medbåde arv og miljø. Spesieltkraftfullt blir det hvis mankombinerer biobankenesinformasjon om genetiskeog biologiske forhold medinformasjon om personenessykdomshistorie, livsførselog slekt. Her liggerdet også utfordringer, fordenne forskningen kreverat mange mennesker girfra seg personlig og sensitivinformasjon.Krav om samtykkeI forslaget til lov om biobankerlegges det opp tilat de biologiske prøvene,med tilhørende sensitivinformasjon, kun skalkunne brukes til forskninghvis det er gitt et uttrykkelig,frivillig og informertsamtykke (se Genialt2/2002). Utvikling av nyelegemidler er et sentraltmål for denne forskningen,og det skal opplyses om enbiobank er tenkt benyttettil kommersielle formål.Fordi kravet om samtykkeogså gjelder for ny brukav gamle biobanker, kanmange av oss snart bli konfrontertmed spørsmål omvi vil la celleprøver medgeninformasjon og datafra helsejournaler inngåi forskningsprosjekter oglegemiddelutvikling.Å ta stillingEt informert samtykkekrever at man har tattstilling. For noen vil nyelegemidler være grunn godnok for å bidra. Andre vilkunne føle det vanskelig atnoen skal tjene penger påforskning basert på derespersonlige informasjon.Det kan også være ubehageligat noen ”der ute” vetmer om dine genetiske disposisjonerenn du selv vet.Vil informasjonen kunnemisbrukes? For mange vilet klart standpunkt værevanskelig å komme fremtil. Hvordan skal vi tenkerundt dette? Hvilke grunnleggendespørsmål rørerdette ved? Hvordan skal viveie for og i mot?Erfaringer fra IslandDet kan være nyttig å sehvordan andre har tenktom dette. Island er da etnaturlig sted å vende blikket.Der har det over flereår foregått en åpen debattrundt disse spørsmålene.Hele befolkningen erinvolvert i et stort biobankprosjektstartet av deCodeGenetics der folks geninformasjonskal kombineresmed deres helsejournalerog slektstrær (se Genialt2/2001). Prosjektet basererseg på antatt samtykke slikat de som ikke ønsker åvære med, aktivt må trekkeseg ut. Professor i sosialantropologiGísli Pálssonhar analysert debatten ihovedavisen på Island(Morgunblaðið) og settpå hvilke aktører som harvært aktive og hvilke holdningersom har kommetfrem. Sammen med forskerKristín E. Harðardóttirhar han presentert resultatenei artikkelen ”ForWhom the Cell Tolls”,som kom ut i tidsskriftetCurrent Anthropology iapril i år. Til artikkelenhører utdypende kommentarerfra andre fagfolkog forfatternes responstil disse kommentarene.I det videre skal vi se pånoen hovedelementerde har trukket frem somviktige for holdningen tilkommersiell utnyttelse avbiobanker.Kropp og identitetForfatterne slår fast atutviklingen innen modernebioteknologi gjør at vårebegreper om slektskap,tilknytning, person oghva det betyr å væremenneske, nå revurderes.Uavhengig av synet påsjelens natur, tillegger defleste kroppen stor verdi,og i den vestlige verdener det til en stor grad slikat vi ikke bare har, men erkroppene våre. De flesteer derfor skeptiske til salgav kroppsdeler, men synetvarierer mellom personer18

NR. 3/2002vitenskapen. Andre følerat den islandske nasjonener nær ved å bli solgt.UNESCO ser det humanegenom som menneskehetensarv, men begrepet omen slik felles arv er ikkenedskrevet i lov. I Norgeog i de aller fleste andreland er det lov å ta patentpå kommersiell anvendelseav menneskegener.Foto: © Svein Erik Dahl / Samfotoog kulturer når det gjelderdonasjon av organer ogblodgivning. Biobankvirksomhetforutsetter at folker villige til å gi fra segcelleprøver. Litt skrapingpå innsiden av kinnetkan derimot være nok, ogdermed er den fysiske ogpsykologiske barrieren iform av inngrep i kroppenblitt lav.Sensitiv informasjonI motsetning til donasjonav organer etter vår død,vil en celleprøve kunne gigenetisk informasjon somkan fortelle noe om restenav det livet vi skal leve.Kombinert med slektsinformasjonkan den i tilleggfortelle mye om familienvår. På Island går ikkeinformasjonen tilbake tilgiveren, men ved et tilsvarendeprosjekt i Estland erdet foreslått at den enkelteskal bli gjort kjent medviktig genetisk informasjon.Både geninformasjonog annen helseinformasjonkan være svært sensitivedata, og det har vært stordebatt på Island rundtpersonvern, anonymiseringog kryptering av data.En universitetsansatt skrevi et debattinnlegg medtittelen ”Jeg vil ikke væreen strekkode” at hun ikkeville stole på verken stateneller et privat selskap, menheller beskytte sin personligeinformasjon ved å ståutenfor hele helsedatabasen.KommersialiseringMange av oss gir lett fraoss blod til en blodbank,og en del er også villige tilå donere organer når dettekan redde liv. Har vi dagitt fra oss en eiendomsretteller bare gitt andre endisposisjonsrett? Og gjørdet en forskjell når gaverblir handelsvarer eller nårandre tjener penger påvåre gaver? I USA i 1990gikk en pasient til sak fordilegen hans hadde patentertog tjent store pengerpå en cellelinje han haddeutviklet fra pasientens vevsprøve(Moore v. Regentsof California). Høyesterettmente at pasienten ikkekunne kreve eiendomsretttil sin egen vevsprøve ellertil cellelinjen, og han taptesaken. Men er det rimeligat legen har eiendomsretttil cellelinjen? På 1600-tallet utviklet John Lockeen teori om rettighetentil fruktene av ens egetarbeid. Han hevdet at enperson kan få eiendomsretttil en ressurs når den ervidereutviklet gjennomeget arbeid. Spørsmåletved utnyttelse av biobankerblir om forskere oppnåreiendomsrett og patentretttil resultater og produkterutviklet fra celleprøvernår de investerer egetarbeid i dem, og hvor myearbeid som må investeres,dvs. hvor grensen skal gåmellom biologisk råmaterialesom ikke kan eiesog resultater og produktersom forskere/selskap kanha eiendomsrett til.Eiendomsrett til gendataYtterligere vanskelig blireiendomsretten til genetiskinformasjon. Eier et menneskesitt eget DNA, ellerkan det sies å være familienseller nasjonens eiendom?På Island er mangeglade for å bidra med deresnordiske genmateriale tilBidrag til fellesskapetMeningsmålinger viserat et flertall av Islandsbefolkning er positive tildet nasjonale biobankprosjektet.Selv om det erbasert på kommersiellekrefter, står staten someier, og staten får en andelav overskuddet. Befolkningenfår i tillegg gratistilgang til de legemidlersom utvikles fra prosjektet.Prosjektet har dessutengitt arbeidsplasser for flerehundre forskere. Mangeføler derfor at de både giret viktig bidrag og at defår noe igjen. Samtidigkan de som føler ubehagslippe å være med. Sentraltstår bevaringen av tillitmellom den enkelte borgerog myndighetene. Pálssonog Harðardóttir fremheverbetydningen av at samfunnetbeholder eierskapet tilressursene og også får enrimelig andel av overskuddetved en kommersialiseringav biobanker.Referanser:Gísli Pálsson & Kristín E.Harðardóttir (2002), ”For Whomthe Cell Tolls”, Current Anthropology43(2), 271-301. Gísli Pálssoner professor i antropologi både vedUniversitetet på Island og vedUniversitetet i Oslo.Du finner Ot.prp. nr. 56 (2001-2002) om biobanker påhttp://www.odin.dep.no/odin/norsk/publ/otprp/19

NR. 3/2002Biologiske våpen:Norsk ekspertise i samtale ett år etter 11. septemberTidligere forsvarssjef, general Fredrik Bull-Hansen, ogprofessor Bjørn Berdal, Forsvarets mikrobiologiskeSR: Biologiske våpener ikke noe nytt, menhar blitt aktualisert medIrak-konflikten, terrorangrepenei USA den 11.september og anthraxbrevene4. oktober. Menhvilken militære betydningmener dere biologiskevåpen faktisk har idag? Hvor aktuelt menerdere det vil være medgenmodifisering som etverktøy for å utvikle slikevåpen, er det ikke nok avfarlige mikrober i krukkerog på laboratorieskålerrundt om i verden, slik atdet kanskje ikke har noenhensikt å genmodifisere?BB: Her er det lett å snakkeom forskjellige ting. Dumener kanskje biologiskeagens, altså mikrobene,eventuelt vaksinene, mensvåpen, det er noe ganskeannet.SR: Fortell litt om hvorfordu skiller så nøye der.BB: Fordi veien fra enlaboratorium, har inngående kjennskap tilforsvarspolitikk, militær strategi, internasjonalutvikling av biologiske våpensystemer og tilhørendeberedskap. I følgende samtale diskuteres hvilkenrolle biologiske våpen har hatt, og deres muligebetydning i fremtiden.Casper Linnestad og Sissel Rognemikrobe til et våpen bestårav så mange trinn. Du måopprettholde virulensen,produsere mikroben istore mengder, passe på atden er stabil, og det allervanskeligste er kanskjeselve leveringsmåten for åfå spredd mikroben.CL: Men spredningen, erden så vrien da? Hvis dutenker deg et ordinærtstridshode som inneholderbiologiske agens, detonertmidt på Manhattan, så vildu jo få spredning uten ågjøre noe særlig mer.BB: Ja, men nå må viøyeblikkelig begynne åpresisere. Luftsmitte betyrat mennesker blir sykenår noe pustes inn. Ikkebare mikrober som girsykdom ved vanlig spredningmellom mennesker,men også mikrober somnormalt ikke smitter oss(anthrax) kan være farligedersom man puster deminn fra en kunstig partikkelsky- en såkalt aerosol,som holder seg svevende iluften uten å sedimenteretil bakken. Et annet eksempelpå en aktuell mikrobeer koppevirus: Tidligerevar alle vaksinert motkopper og således beskyttetmot denne sykdommen.Nå er verden igjen blittfølsom etter at vi sluttet åvaksinere for 25 år siden.Kopper seiler i dag oppsom den helt store frykti militær sammenheng.Andre eksempler er byllepest,harepest, tyfoidfeberog kolera.CL: Men den begrensendefaktor ved fremstilling avbiologiske våpen er altsåleveringsmåten?BB: Den største begrensningfor spredningen aveffektive biologiske våpen idag er nok at det er så vanskeligå lage stabile, fin-partikulæreaerosoler. Jeg trorfor eksempel ikke at Irak ogSaddam Hussein beherskerden teknologien godt noktil at det kan foreligge etfullverdig våpensystem.SR: Hvorfor er det så vanskeligå lage aerosoler?BB: Vel, mikrobene er påsitt mest smittsomme nårde trenger helt ned i lungealveolene.I lungene ervårt immunforsvar dårlig iforhold til alle andre stederpå kroppen. Mikropartiklenei en aerosol må væreunder en viss størrelse forå trenge helt inn i menneskeligelunger, dvs. mindreenn fem tusendels millimeter.Slike partikler holderseg svevende i luften lengeuten å sedimentere tilbakken. En utfordring nårdu lager en partikkelskyer at partiklene er ladet, sådet er vanskelig å hindredem i å gå sammen flereog flere slik at de øyeblikkeligblir for store til åtrenge ned i lungene. Ålage en stabil aerosolskymed partikler på under10 tusendels millimeter ermeget vanskelig.B-H: Men et anslag behøverkanskje ikke alltidvære av det sofistikerteslag. Alvorlige skaderkan jo også oppnås vedfor eksempel å forurensevannkilder og distribusjonsnettmed lett tilgjengeligebiologiske midler.Luftesystemer i modernebygninger kan være utsatt,matvarer kan infiseres osv.Også her er det modernesamfunn udelt mye mersårbart enn det spredteagrarsamfunn. Biologiskemidler behøver heller ikkeå være dødelige for å gjøreskade. Under siste krig bleved enkelte tilfeller herhjemme tyskrekvirert kjøttsom skulle til Østfronten”forurenset” slik at detvar uspiselig ved fremkomsten.Varene hadde daogså beslaglagt pressedetransportmidler over sværeavstander. Ingen dødedirekte av det, men skadenvar åpenbar.La oss ellers ta med atbiologiske våpen ikke er20

NR. 3/2002Sissel Rogne flankert av tung militær ekspertise: tidligere forsvarssjef Fredrik Bull-Hansen (t.v.) og professor Bjørn Berdal (t.h.). Foto: Casper Linnestadnoe nytt. Det gamle testamenteer rikt på eksempler.Sågar ”Herren din Gud”,Jahvee, lovet i noen tilfellerselv å rydde ut dem sombodde i de områder hanhadde lovet israelittene:”Med pest, bier og denslags”. Da Joshua angrepJeriko var målet at ”intetsom puster skal overleve”.Da må mer enn sverdetsettes inn.SR: Et annet ikke spesieltavansert terrormiddel varde såkalte ”pulverbrevene”.Et lite antall brevmed anthrax skapte panikkog store overskrifter somfølge av at også andrekastet seg på terrorbølgenog begynte å sende pulveri posten.BB: Ja, men det er jo egentligen fillesak av dimensjoner,som likevel har kostethundrevis av millionerdollar i tiltak. Anthrax er endyresykdom som vanligvisslett ikke går på mennesker.Å klappe en ku som er sykgjør ingenting. Spiser du aven syk ku går det helst bradet også, men en begrensetrisiko er tilstede. I gjennomsnittmå du sette tillivs 30syke kyr for selv å bli syk- dessverre oftest dødelig.Lungeanthraxen, somdu puster inn, er derimotalltid livsfarlig og kunstig.Når noen rapporterer omlungeanthrax vet vi at etterroranslag er på gang.B-H: Terroreffekter av slikevåpen er åpenbare. Detnye i vår tid er vel tosidigog med motsatte effekter:På den ene side harinternasjonal rett strukketseg i retning av å forbymasseødeleggelsesvåpen,riktignok med noe blandethell. På den annen side harmoderne teknologi, medreduserte avstander, fysiskog elektronisk, gjort detmulig med relativt enkleforberedelser og midler åsette inn slike våpen somstridsmiddel i internasjonalterror. En ”skitten bombe”er også en mulighet.BB: Ja, og av og til skaldet forbausende lite tilfor å lykkes. Men husk atdet også under ”vanligetilstander” rapporteresom et par hundre anthraxtrusselbrevårlig i USA, forøvrig uten at det er noensporer å finne i ”pulveret”.B-H: Det var vel også slikat en del amerikanere dødeav anthrax?BB: Ja, de ble kunstig smittetog døde av lungeanthrax.Blant tyve muligetilfeller var det elleve medsikker lungeanthrax, avdem døde fem, mens seksoverlevde.SR: Hvorfor får man davanligvis ikke lungeanthrax?BB: Fordi det er så litesmittsomt. Selv i anthraxendemiskeområder, fradyreparker i Sør-Afrika til21

NR. 3/2002bygge dem opp igjen?BB: Stemmer, hvis teknologiensitter inne, kanproduksjon settes i gangskremmende fort.CL: Hva har skjedd iNorge det siste året, etter11. september, i forhold tilberedskap, vaksinering avrekrutter og forsvarspersonell,kan dere si noe omdet?Bjørn Berdal. Foto: Casper Linnestadsaueklippene på New Zealand,er konsentrasjonenav anthraxpartikler i luftenfor lav til at du blir smittet.Du kan ikke bare kaste enneve med støv opp i luften.Det skal en aerosol medadskillig mer kvalitet tilenn som så.CL: Er anthraxbakterienen egnet ingrediens i etmasseødeleggelsesvåpendersom aerosolproblemetløses?BB: Ja, svært egnet, og somjeg nevnte kan det benyttesstabilisatorsubstanser somavlader partiklene og fårdem til å holde seg som enstabil aerosol. Men de tekniskavanserte stormakteneønsker presisjonsvåpen, såsmittsomme aerosoler ernok ikke militærteknologide ønsker å benytte.CL: Så våpnene eksisterer,ikke bare kunnskapen ogteknologien. Men hvor myeer offisielt, har ikke nasjoneri hvert fall tidligereforpliktet seg gjensidig vedinternasjonale avtaler?BB: Joda, under den kaldekrigen ble det produsertstridsmidler mot både mennesker,dyr og landbruk.Særlig mot landbruk fantesdet ferdige våpen, men nåtror jeg at Bull-Hansen måfå lov til å fortelle…B-H: Alt tyder på at det errike lagre av slike våpenog/eller av materiale somlett kan gjøres om til slike.Mellom enkelte av de størrespillere tør det være enviss terrorbalanse av detslag vi finner for kjemiskeog kjernefysiske våpen. Etutslagsgivende problemer derimot en spredningtil mindre kontrollerbarehender, også til despoterog grupper som sitter innemed en annen variant avrasjonalitet enn den visøker å forholde oss til.CL: I fjor var det forhandlingeri Genève som toksikte på å gjøre forbudetmot biologiske våpen mereffektivt, men da nektetblant andre USA at internasjonaleinspeksjoner kunnegi noen sikkerhetsgaranti.BB: Biologiske våpen harvært produsert, men er nådestruert på den amerikanskesiden, og det sammevar sannsynligvis tilfellemed Sovjetunionen. EtterSovjetunionens oppløsningbenekter Russland at dehar slikt.CL: Amerikanerne bedyreraltså at de har destruertsine biologiske våpen…B-H: Nå tror jeg ikke alltidpå bedyrelser, men denneer kanskje riktig. Avdekkingav løgn kunne her fåstore konsekvenser. Menevnen til hurtig produksjonfinnes selvsagt ogsåder.SR: Men hvilken betydninghar det å destruerebiovåpnene? Det er velikke særlig vanskelig åBB: De sivile helsemyndighetenesøker i dag, anførtav Nasjonalt Folkehelseinstitutti Oslo, å profilere segsom den ledende organisasjonenfor å kunne håndtereundersøkelser av biotrusler.Sannsynligheten for at detskulle være anthrax-sporeri pulverbrev har i Norgevært lik null. Mange varhelt uenige i at 400 menneskeri Norge skulle spiseantibiotikatabletter barepå observasjoner av hvittpulver. Denne form forkrisehåndtering fikk imidlertidstor ros av de sivilehelsemyndigheter.CL: Hva slags trussel følerdere at biologiske våpenutgjør i dag, og hva ser derepå litt sikt kan komme vedgenteknologiske metoder?B-H: Mulighetene er velstore, men noen sikkerformening har jeg ellersikke om denne trusselen.Skulle noen velge slik innsatsmåtte vel overraskelsevære viktig, og kontrollav virkningene slik atavsenderen ikke selv blerammet av egen innsats.Og så måtte et svar medminst tilsvarende ødeleggelseskraftforventes.CL: Så samtidig som landundertegner traktater ogavtaler som sier at de ikke22

NR. 3/2002skal benytte biologiskevåpen, så har de fleste enberedskapsvirksomhet,andre igjen har offensivebiologiske systemer?B-H: Ja.BB: Man trenger ikke ny,moderne teknologi for ålage biovåpen, den finnesallerede. Hva angår forskning,så kan den nestenuansett brukes til det godeeller til det skadelige. Deter tillatt internasjonalt ådrive med forskning somskal utvikle nye vaksiner,men når du studerer virulensfaktorerog forskjelligegenutrykk kan dette rasktutnyttes i biovåpensammenheng.Når man leser atet influensa-lignende virusmed syv tusen baser nyligble laget syntetisk, så er jodet en formidabel prestasjonsom jeg beundrerstort. Tenk at man har klartå lage et levende virus somkan replikere seg selv, detsier oss jo hvor langt manhar kommet teknologisk!CL: Men hvis en nasjonønsker å lage et virus somkan føre til noe slikt somspanskesyken, som var eninfluensa det òg, og herjetfor snart hundre år siden…BB: …så gjør de selvfølgeligdet. Når det gjelderspanskesyken så manglervi nok ennå noen hemmeligheter.SR: Hva mener du meddet?BB: Det er ingen som vetakkurat hvordan heledette viruset så ut, men vibegynner å kjenne storedeler av det. Og så har vijo allerede sagt at man kankonstruere et influensavirusfra starten av.CL: Var frykten for etinfluensavirus på linjemed spanskesyken noedet ble snakket om i dintid som forsvarssjef, Bull-Hansen?B-H: Den overhengendetrussel var de kjernefysiskevåpen, de strategiske og detaktiske. I denne periodenble slike våpen beregnetsatt inn, under gitteforutsetninger. Håpet lå iavskrekkingen, i visshetenom gjensidig gjengjeldelse,altså i terrorbalansen. Lameg legge til hva vi alleså den 11. september. Detdreide seg om et angrepsom ingen super-status,ingen super teknologi,ikke noe ”våpenskjold”kunne avverge. Fornedrelsenvar total og ble vist påTV-skjermer kloden rundt.Vi fikk en demonstrasjonav supermakt-avmakt,ikke den første, garantertikke den siste. Angrepetkunne ikke ha værtavskrekket med en trusselom gjengjeldelse. Faktiskvar en gjengjeldelse noe avhensikten for angriperen,en gjengjeldelse som skulleunderstreke avstandenmellom ”de rettferdige” og”de urettferdige”.Bjørn Berdal ogFredrik Bull-Hansen bleintervjuet 3. september.RedaktørCasper LinnestadTIPSbioteknologinemnda@bion.noFredrik Bull-Hansen. Foto: Casper Linnestad23

B-blad Returadresse:BioteknologinemndaPostboks 522 Sentrum0105 OsloBioteknologinemndaoppfordrer alle skoler til åarbeide med bioteknologiBio- og genteknologi vil i stadig større grad bli en viktig del av livet til skoleelever.Allerede nå kan de bli konfrontert med valg knyttet til gentestereller hvorvidt de vil spise genmodifisert mat. Senere i livet vil de måtte taflere slike valg, både på det personlige plan, og som samfunnsborgere. Deter derfor viktig at dagens elever blir fortrolige med både de teknologiskeog de etiske sidene ved moderne bioteknologi.Bioteknologi på skolen: Ikke bare naturfagBioteknologi er ikke relevant bare for naturfag, selv om den naturfagligekunnskapen er viktig for å forstå problemstillingene. Etiske og samfunnsmessigespørsmål knyttet til bruk av bioteknologi er nevnt i læreplanene for så velsamfunnsfag, KRL-faget, som natur- og miljøfag. Også i andre fag kan bioteknologiha en naturlig plass, særlig i tilknytning til prosjektarbeid. Læreplanenopplyser at bioteknologi er aktuelt i 10. klasse og på videregående skole, menkan også være relevant på lavere trinn.Bioteknologi er et emne som egner seg godt for arbeid i klassen, både somtema for debatt og i prosjektarbeid. Diskusjon av bioteknologiske spørsmål giren god anledning for å trene på etisk argumentasjon, lære å stille seg kritisk tilargumenter, osv. Bioteknologi dekker mange fag og egner seg dermed spesieltgodt som tema for tverrfaglig prosjektarbeid.BioteknologinemndaPostboks 522 Sentrum, 0105 OsloTelefon: 22 24 87 91 - Faks: 22 24 27 45e-post: bioteknologinemnda@bion.noSe våre ressurssider for lærere:www.bion.no/skole/Hva kan Bioteknologinemnda bidra med?Bioteknologinemnda står gjerne til rådighet for lærere og elever som vil vitemer om bioteknologi og dens samfunnsmessige og etiske konsekvenser. Bioteknologier et felt i rask utvikling, som det kan være vanskelig å følge med i.Bioteknologinemnda er et ressurssenter også for elever og lærere som ønskeroppdatert og fyldig informasjon om bioteknologi. Du finner informasjon påvåre internettsider - www.bion.no -, i våre temahefter og i tidsskriftet Genialt,som vi også på oppfordring sender ut i klassesett. Alt informasjonsmateriellfra Bioteknologinemnda er gratis.Bruk nemnda aktivt i undervisningen!Bioteknologinemndas sekretariat tar imot elevgrupper i sine lokaler etteravtale og ved kapasitet, og våre medarbeidere kan holde foredrag for skoleklasserog kurs for lærere som ønsker å følge med på utviklingen innenbioteknologi. Vi svarer også på spørsmål pr. brev, telefon og e-post.