Last ned - Statens vegvesen

GENERELT :: HÅNDBOK 268 BRUREKKVERKFigur 1.4 Ikke-ettergivende rekkverk. Betongrekkverk monolittisk støpt med brudekkeIkke-ettergivenderekkverk:Innerrekkverk:Rekkverk som ikke vil få større varige deformasjoner ved en påkjørsel.Påkjørselsenergien opptas delvis som deformasjon av kjøretøy ogsom friksjon mellom kjøretøy og rekkverk, og delvis ved at kjøretøyetløftes.Rekkverk som benyttes innenfor bruas ytterkanter med trafikk på eneller begge sider. Rekkverket kan benyttes som:• Rekkverk mellom kjøreretninger• Rekkverk mellom kjørebane og gangveg• Rekkverk mellom kjørebane og sikkerhetsrom for motorvegbruerKantdrager:Kjørebane:Kjørebanekant:Panel:Rekkverksstolper:Sikkerhetsrom:Opphøyd sidekant på bru.Den del av en veg som består av ett eller flere kjørefelt som ligger inntilhverandre og i samme plan og som er bestemt for kjørende trafikk.Angir begrensning av kjørebanen, dvs. skille mellom kjørebane ogskulder.Felles betegnelse på elementer i et stålrekkverk som plasseres mellomstolpene, som for eksempel sprosser, brøytetette gitter e.l.Element i et rekkverk som skal bære rekkverksskinnen og overførebelastning fra denne ned i grunnen eller brudekket.Område mellom to rekkverk hvor det ikke er forutsatt gangtrafikk,men som skal tjene som sikkerhetsrom ved vedlikehold/nødstopp.Topprekkverk: Rekkverk plassert på toppen av betongrekkverk (se figur 1.4).Ytterrekkverk:Rekkverk på bru som er plassert langs bruas ytterkant.10