Vi har vært tett på Etterretningstjenesten i nordområdene. SIDE 34

Postabonnement BReturadresseForsvarets respons senterBygning 65Oslo mil/AkershusNO-0015 OSLOFORSVARETS FORUM NR 3 JMARS 2013FORSVARETS FORUMNR 3 13MARSETTERRETNINGSSJEFKjell GrandhagenRETURUKE 15INTERPRESS NORGEISSN 0809-845X Kr. 39,-I DET SKJULTEVi har vært tett påEtterretningstjenesteni nordområdene. SIDE 34

INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr. 3 - 2013 34. årganginnholdFORSIDEN:Etterretningssjef Kjell Grandhagen.FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØLESSOLDATNYTTBRIGADEN I NORD-NORGEHarald Kippenes om tida som marinejegerLandsstyremøte på TerningmoenMiljøammo - bly eller ikke?SOLDATNYTT Mars 2013 112 Kort fortalt14 Dette skjer20 Fotoikoner22 HørselvernETTERRETNINGStasjonen på Fauske er et av Etterretnings -tjenestens verktøy i nordområdene. 3425«Krisen er okkeover for deenkeltpersonersom er rammet»JAN TORE RINGSBYFeltprestFOTO: KATARINA HÖIJEILLUSTRASJONSFOTO: ARNE FLAATEN26 Plastbajonetter i Garden46 Portrett: Fredrik Thorsell Næs50 Belter av gummi58«Målet er enorganisasjon somhar et størremangfold og somer mer fleksibel»ANNE-GRETE STRØM-ERICHSEN, Forsvarsminister60 Forsvaret og jeg: Harald Eia63 Miniportrett: Petter Iversen64 AktivutlandTrøbbel i MaliI Gao i Nord-Mali er opprørerne jaget på dør. Men hva skjer når franskmennene reiser hjem? 48kulturHumorsoldatenTerje Sporsem har satt opp forestillingen «Krig». 66meningerVerneplikt for alle?Jenter og gutter har like gode forutsetninger for å være de beste soldatene, skriver Ingrid Aune. 5966 Kultur74 Kryssord77 Forsvarets informasjonssiderDETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 1. MARS10 MARS 2013MARS 2013 11

kort fortaltTerrorberedskapAnsvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHLRedaktør: ERLING EIKLIKontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD7. februar ble terrorberedskap på det lavestenivået (Alfa) innført på alle militære avdelingeri Norge. Bakgrunnen skal ha vært engenerell trusselvurdering, ifølge Forsvaretstalspersoner. Forsvaret fikk i ettertid kritikkfor hvordan de hadde håndtert saken.Kontra-beskjedEtter først å ha fremmet et forslag om å slåsammen spesialstyrkene med hovedbase påRena, gikk forsvarssjef Harald Sunde tilbakepå sitt fagmilitære råd. Opprinnelig skulledeler av Marinejegerkommandoen flyttes,men i dialog med de ansatte i Bergen kom detfrem bekymringsmeldinger – blant annet medtanke på mulig kompetansesvinn. Derfor valgteforsvarssjefen å endre anbefalingen ogheller beholde Marinens jegerkommando ogHærens jegerkommando der de er i dag,skriver Forsvaret.no.Olavsvern solgtSkifte Eiendom fikk 38,1 millioner kroner formarinebasen utenfor Tromsø. Basen vartaksert til 108 millioner kroner. Stortingetvalgte å legge ned den Nato-finansiertebasen i 2008, og det store anlegget harligget ute for salg i nesten ett år. Nå kan detbli oljerelatert virksomhet der.Bot for vådeskuddForsvarsdepartementet har blitt ilagt et foreleggpå 10 millioner kroner for brudd på militærstraffelov. Bakgrunnen er en hendelse fra Faryabi mai 2011. En norsk soldat klargjorte et granatmaskingeværda et vådeskudd ble avfyrt og toklivet av en sivil afghaner. Departementetaksepterer forelegget.FLYMØTE: Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug møtte pressen, flankert av ny og tidligere sjef forF-35 prosjektet i Lockheed Martin: Steve-Obryan (t.v.) og Tom Burbage.Trygge på at F-35 kommerNå er målet å få på plass gjenkjøpsavtaler.Regjeringen er overbevist om at F-35 skallande trygt på Ørland i 2017. Og helst skal detvære med norsk last om bord og på skroget, iform av Kongsberg-missilet JSM (Joint StrikeMissile) og APEX-ammunisjon fra Nammo. Pået pressemøte i Oslo kunne nemlig statssekretæri Forsvarsdepartementet Eirik ØvreThorshaug fortelle at kampflyprosjektet følgertidsplanen.– Vi har blitt forsikret om at programvare ogselve utviklingen av flyet er i rute. Basert på hvavi har blitt fortalt, er vår analyse av hva detteprosjektet kommer til å koste, fortsatt gyldig,sier statssekretæren.Prisen Forsvarsdepartementet opererer med,er nå 62,6 milliarder kroner. Levetidskostnadene,som løper 30 år etter at siste fly erlevert, er anslått til rundt 230 milliarder kroner.For Norge har det vært viktig å få gjenkjøpsavtaleri forbindelse med den enormekostnaden flykjøpet representerer.– Det norske forsvaret har behov for at JSMblir en integrert del av flyet. Vi jobber for atden industrielle planen blir fulgt opp, sierThorshaug.Regjeringen går trolig til Stortinget førstehalvdel av 2013 for å få fullmakt til å bestillede første flyene til Norge.ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.noFoto: ARNE FLAATENTolker får asylF er utgitt av Forsvarets forumpå oppdrag frå Forsvars staben.Bladet har som oppgåve å for midleinformasjon og debatt. Redaksjonenhar ei fri og uavhengig stillingformulert i Lov om redaksjonellfridom i media og Redaktørplakaten.Inn haldet treng difor ikkje vereuttrykk for kva den politiske ellermilitære leiinga måtte meine.Medlem av:European MilitaryPress AssociationF • Forsvaretsforum ønskjer årette seg etterreglar for god presse skikk slik desseer nedfelte i Ver Varsam-plakaten.Den som meiner seg ramma avurettmessig omtale i bladet,vert oppmoda til å kontakteredaksjonen. Ein kan også klage til:Pressens Faglige Utvalg,Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,Tlf.: 22 40 50 40.Dette produktet er trykt ettersvært strenge miljøkrav og erSvanemerkt, CO2-nøytralt og100 prosent resirkulerbart.Trykk: Aktie trykkeriet ASwww.aktietrykkeriet.noredaksjoneltSett frå nordIsen i Arktis smelter fortare enn vitskapsfolk til nohar trudd; det vil truleg vere isfritt sommarstid om 30-40 år, fekk vi nyleg høyre på ein konferanse i Tromsø.Og på tampen av februar la Oljedirektoratet fram overslagsom syner at det truleg er mykje meir gass og olje ihavbotnen i nord enn det vi til no har rekna med. Seismiskemålingar gir utsikter til fleire Goliat-funn,Barentshavet skjuler vonleg verdas største undervassgassførekomst. Om tal ikkje seier så mykje her, skal vilikevel nemne eit anslag: 1,2 milliard kubikkmeteroljeekvivalentar ligg løynde i Barentshavet. Ein ferskstatistikk påstår at fleire i nord no er sysselsette medpetroleum enn med fiske og landbruk.Nord-Noreg har i generasjonar vore ein eksportør avråvarer, først og fremst fisk. Den nye petroleumsalderengjer at områda i nord får meir å seie for velferda vår.Regjeringa har altså ikkje utan grunn gjort nordområdatil eit strategisk satsingsområde. Og sjølv om Forsvareter bygd kraftig ned etter den kalde krigen og fregattaneligg mykje ved kai i Bergen, forsikrar leiaren for Etterretningstenestaat dei framleis har kontroll på kva somskjer i nord.I denne utgåva av F er etterretningssjef KjellGrandhagen open om kva dei driv på med og seier at einstor del av ressursane til etaten framleis vert nytta pånærområda til Noreg. Og det er nettopp ressursbiletetsom gjer nordområda så interessante. Aktiviteten vil«Det er nettopp ressursbiletet som gjernordområda så interessante»stige. Når isen blir borte, blir det meir langtransportaustover til og frå Asia, det blir meir olje- og gassverksemd,og det fylgjer nok også meir militær aktivitet med.Barents Observer melder at president Vladimir Putinbrukte sterke ord då han 27. februar talte for forsvarsministerieti Moskva. Han skulda fiendar av Russlandfor metodisk å freiste å destabilisere den strategiskebalansen og peikte på Arktis som eit døme på mogelegauka militarisering. Putin nemnde USA og det globalemissilforsvaret som teikn på trugande ekspansjon austover.Nato har signalisert at i dei komande åra vil nærområdettil Nato ha høgast prioritet. Kva så med nordområda?I alliansen er det nok ei litt lunken haldning tilnordfokuset til Noreg, men NRK fortel at USA skalbruke 300 millionar kroner på å modernisere Globus IIradareni Vardø. Vår eiga etterretningsteneste byggjernytt Marjata-fartøy. Og SV-ringreven Stein Ørnhøi girsame tenesta særs smigrande omtale: Dei harkapasitetar som er så bra at du må ha sett dei for å forstådet!I denne utgåva av F trykker vi siste artikkel i ein lengreserie om nordområda. God lesing!TORBJØRN LØVLANDAfghanistan-helseFlertallet av veteraner har god psykisk helse,viser en undersøkelse utført av Forsvaretssanitet. Undersøkelsen tar for seg norskemenn og kvinner som har tjenestegjort iAfghanistan 2001-2011. Over 4000 veteranerhar deltatt. I undersøkelsen svarer om lag syvprosent at de har psykiske plager. Nivået avhelsesvikt er lavere enn i en tidligere norskundersøkelse av Libanon-veteraner og lavereenn i utenlandske studier av veteraner fra krigenei Afghanistan og Irak.PÅ JOBB: Trond Friise (midt i bildet) er påjobb sammen med kolleger og en afghansktolk i Almar. FOTO: FORSVARETDet var Justis- og beredskapsdepartementetsom i slutten av februar avgjorde at 21 av 106søknader om asyl oppfylte kriteriene.– Tolkene våre var alltid med under operasjoner.De ble utsatt og eksponert for det mestekstreme miljøet av afghanere som norskesoldater møtte. Derfor synes jeg avgjørelsen om åla tolkene få asyl er helt riktig, sier kapteinTrond Friise.Han var sjef for Military Observer Team (MOT)i Meymaneh, med base i Almar i 2011. Friisebrukte daglig afghanske tolker.– Tolkene som var ute på oppdrag var nok mereksponert enn tolker som jobbet mest inne i leir,sier Friise.20 år siden■ FN-styrkar blir ståande like lenge i Somalia som dei har stått iLibanon, var spådommen til kompanisjef Per H. Lorentzen iNORCOY I i Somalia. Samtidig meinte han at mandatet måtteutvidast noko for å unngå at fleire nasjonar trekte seg ut avFN-styrken.■ Det blir billigare å flytte kavaleriet til Bardu i Indre Troms enntil Åmot i Østerdalen, meinte Bardu-ordførar Bjarne Koll strøm.Men ordføraren møtte motstand både frå kavaleri inspek tøren,sjefen for Panserbataljonen og vekependlande offiserar.50 år siden■ Militært VM i ski i Chamonix vart ein einaste storfest for dei norske fargane. Fasit: Gull i patruljeløpet.Gull, sølv, bronse og 4. plass på 15 km langrenn ogbronse i alpin kombinasjon. Aldri tidlegare haddeNoreg gjort det så godt i tilsvarande meisterskap.■ Den øvste avdelinga på Befalsskolen skulle starteopp på Heistadmoen. Ein rekna med at om lag 40elevar ville bli tekne opp i det som skulle vere med påå heve utdanningsnivået blant yrkesbefalet i Hæren.12 MARS 2013MARS 2013 13

14 MARS 2013dette skjer ›› mars■ MØTE OG SEMINAR7/3: Kompetansekonferanse i Fanehallen, Oslo.11/3: NROF-admiral Jørgen Berggrav om reserven iOslo Militære Samfund.11/3: Robert Mood i Holmestrand & Omegn forsvarsforeining.12/3: FFI-forum om forsking på årskull.12/3: NROF Oslo held årsmøte.13-14/3: NorSIS og NSM held tryggingskulturkonferansepå Hafjell.14/3: Beredskapskonferanse i Bergen.14-15/3: Nordisk forsvarsministermøte i Finland.18/3: Thorvald Stoltenberg om nordiskforsvarssamarbeid i Oslo Militære Samfund.18-20/3: Samling for familiekoordinatorar i Oslo.19/3: Folk og Forsvar-konferanse på Fauske.19-20/3: NSM held tryggingskonferanse i Oslo.21/3: NUPI: Innovasjon og politikk i norskforsvarsindustri.3-4/4: CBRN-konferanse, Sessvollmoen.4/4: Afghanistan-seminar i Fanehallen, Oslo.4/4: NORDEFCO i Finland.4/4: Seminar om kvinners posisjon i Afghanistan påAkershus festning, Oslo■ KULTUR10/3: Sjøforsvarets musikk spelar påBorealisfestivalen i Bergen.11/3: Forsvarets musikk i nord på Hurtigruta.12/3: Stabsmusikken med lunsjkonsert i Ridehuset.12/3: Gardemusikken i Bærum kulturhus.14/3: James Morrison og Luftforsvarets musikk påTrondheim Byscene.15/3: Alf R. Jacobsen lanserar «Bitter seier» i Narvik.21/3: Luftforsvarsmusikken i Nidarosdomen.21/3: Lunsjkonsert med FMKN i Harstad kulturhus.23/3: Påske-jam på Karljohansvern.■ IDRETT16/3: Barentsskirennet rundt Treriksrøysa.11/4: Start militært NM på ski Bardufoss.■ ØVINGAR5-7/3: Kvitmink, Panserbataljonen.9-15/3: Viking Isøks på Rena.11-15/3: Rein I i Troms.18-22/3: Ramstein Guard i Tyskland.■ ANDRE HØGDEPUNKT6/3: Stortingsinnstilling om Afghanistan-evaluering.6/3-8/3: Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug i USA.8-10/3: Velferdstur frå Bodø til Røst med lofotfiske.11/3: Finsk forsvarssjef vitjar Noreg.11-12/3: Statssekretæren vitjar indre Troms, seinareGSV.15/3: Svensk minnestund for Kebnekaise-ulukka.15-17/3: Teknisk camp Kjevik.19-20/3: Svensk forsvarssjef vitjar Noreg.24-31/3: NVIO dreg på påsketur til Trysil.MILITÆRT OL: HV-soldat Lars Berger har tidligere vunnet militære meisterskap for Noreg. Deifleste norske utøverane kjem frå Heimevernet.Noreg kan få militær-OLWorld Winter Games i Frankrike i påskeveka kan bli ein slagsgeneralprøve om Noreg får dei neste vinterleikane.World Games er ein militær olympiade,og Noreg kan bli neste arrangør av vinterleikane.Det betyr gjerne tusen deltakararfrå 40 land. Det er statsråden som tar denendelege avgjerda, men Hærstaben erpositiv til å ta World Games i 2017 i Troms.– No reiser vi til Annecy nær grensa tilSveits med ein tropp på drygt 30. Noregstiller nok sterkast i langrenn, skiskytingog patruljeløp. Men i førre meisterskapen iItalia tok vi også medalje i ski mountaineering(randoné) og skiorientering, seieroberstløytnant Steinar Høgseth, leiar avden norske delegasjonen.Frå Heimevernet. Den internasjonalemilitære idrettssamanslutninga CISMarrangerer vinter- og sommarleikar året førdet er sivile OL. World Games er utvida tilogså å omfatte skiorientering, randoné oginnandørs klatring og skeiser for å fengeasiatane.– Noreg deltar ikkje i alle greiner, og deisom blir med til Frankrike, kjem nokhovudsakleg frå Heimevernet – eller dei erreservistar.– Satsar andre nasjonar sterkare på militæridrett?NB!– Eg opplever at mange nasjonar satsarprofesjonelt på militær idrett, og at det er deistore, sivile idrettane som har høgst prioritet.Noreg har prioritert dei militære idrettanesom skyting, orientering og femkampar. Somskinasjon er vi naturlegvis gode også imilitære skiøvingar, men slit med feltidrettsdisiplinarsommartid. Det vil vi prøve åendre på ved å innføre patruljeløp, seierSteinar Høgseth.Troms 2017? Om det skal bli eit militært OL iTroms i 2017, må avgjerda treffast tre år iførevegen. Det er styret i CISM som velarran gør. Men det er eit stort arrangementsom kostar nokre millionar. Noreg haddemilitært VM på ski i 1999 og er førespurd omeit nytt i 2015. Men for ikkje å konkurreremed Sverige (Bod en), har Hærstaben flaggaheller å ta Winter Games, som er langt meiromfattande enn VM. Det vil truleg bety arenaerpå strekninga indre Troms-Tromsø,kanskje også nybygg. Men altså, Frankrikeførst – under slagordet til CISM: «FriendshipThrough Sport.»TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no14. mars går ei nordisk/baltisk atomberedskapsøving iNoreg under leiing av kriseutvalet og Statens strålevern.Scenariet er ei ulykke i Finland.ARKIVFOTO: DANIEL SANNUM LAUTENVi kan ikke utelukke at Norge kan bli rammet på egen jord, skriver forsvarssjefHarald Sunde.In Amenas ogbekjempelse av terrorAnslaget i Algerie demonstrerte nok en gang atnorske liv og norske interesser ikke er forskånet motterrorangrep. Denne gangen var det på et annet kontinent.Vi kan likevel ikke utelukke at Norge kan blirammet på egen jord. Norge er riktignok et fredfulltland, men dette kan paradoksalt nok gjøre at et terrorangrepvil ramme oss ekstra hardt. Vi har storestrategiske verdier i våre olje- og gassinstallasjoner påland og på kontinentalsokkelen. Vi har med andre ordstore verdier å beskytte, både i materiell forstand, menogså de verdier som vever sammen det norskesamfunn.I In Amenas var det nettopp et gassanlegg som bleangrepet. Utfallet var tragisk med flere titalls uskyldigdrepte, der i blant fem nordmenn. Siden angrepet fantsted i Algerie var det algeriske myndigheter som varansvarlige for å håndtere situasjonen. Likevel ble InAmenas-angrepet nok en test for norsk beredskap. FraForsvarets side var det sentrale bidraget først og fremstto fly utrustet for medisinsk evakuering samt etterretningsarbeidfor å gi norske myndigheter en best muligsituasjonsoversikt.I lys av de siste års hendelser, og med et særlig blikk påIn Amenas, er det åpenbart at vi i Norge må gjøre vårtytterste for å beskytte oss mot mulige terroranslag.Dernest må vi ha en best mulig beredskap for åbekjempe mulige angrep. Beskyttelse mot ogbekjempelse av terror i Norge er et ansvar som tilliggerpolitiet. Det er dermed politiet som vil lededenne type operasjoner og som bestemmer hvilkestyrker en trenger for å løse ulike situasjoner. Forsvaretsrolle er i denne sammenheng å være forberedtpå støtte med relevante styrker. I prinsippet kan alleForsvarets avdelinger og kapasiteter være aktuellebidrag for å støtte politiet, regulert i Bistandsinstruksensom enten alminnelig bistand eller somhåndhevelsesbistand.Det er et viktig tillegg til dette. Den vanskelige tilgjengelighetentil våre offshore installasjoner har gittForsvarets spesialkommando et særlig ansvar forbekjempelse av terror mot vår olje- og gassinfrastruktur.Med bakgrunn i dette oppdraget har jeg nyliglevert en anbefaling om den videre utvikling avspesialstyrkene til forsvarsministeren. Hovedlinjene ianbefalingen er at spesialstyrkene i Sjøforsvaret ogHæren samordnes under en ledelse, en spesialstyrkekommando,som plasseres på nivå med forsvarsgrenene.Målet med dette er å utvikle en spesialstyrkeder alle enheter kan løse alle de ulike oppdragenespesialstyrkene kan få, særlig innenfor den viktigekontraterrorberedskapen.Til dem som påstår at det pågår en ressurskamp mellompoliti og forsvar vil jeg derforsi følgende: Dette er intetmindre enn en avsporing aven viktig debatt og et viktigarbeid. Min opplevelse erat ansvaret, oppgaveneog dermed ressursene ersvært klare. Ansvarsprinsippeter styrende ogjeg har særlig etter 22/7 iøkende grad merket at etallerede godt samarbeidmellom politi og forsvarpå alle nivåer er blittbedre. Det er vårt fellesansvar å skape en bestmulig beredskap mot enfiende som gjennombruk av terror kankomme til å true «alt vihar og alt vi er».Harald Sunde,forsvarssjef«Til dem som påstår at det pågår en ressurskampmellom politi og forsvar vil jeg derfor si følgende:Dette er intet mindre enn en avsporing»ledelsen

tallakkurat nåTek uniforma avF inviterer gode skribenter til å kommentereaktuelle temaer. Denne gang: Jens Barland,førsteamanuensis i medieledelse og innovasjonved Høgskolen i Gjøvik og tidligere sjefredaktøri Stavanger Aftenblad.62nye Ivecoer er nyligbestilt fra Italia.Dermed vil Norge hatotalt 170 lettpansrede multirollehjulkjøretøyer av denne typen,som har vært mye brukt iAfghanistan. Total kostnaden blir821 millioner kroner.– Disse kjøretøyene er siste restav et prosjekt som startet i 2006sier prosjektkoordinator majorTorfinn Hansen.Iveco vil levere de nye vognenerundt årsskiftet 2013-2014.607forsvarsansattejobber i Troms ogskatter til etannet fylke. Dermed er Tromsden klart største pendlerdestinasjoneni Forsvaret, fulgt avHedmark (373) og Oslo (310). Iden andre enden av tabellenligger Buskerud, som har skattfra 424 flere personer enn de harforsvarsarbeidsplasser. Akershus(337) og Vestfold (322) følger påde neste plassene.2673forsvarsansattehaddeBergen som arbeidssted ved utgangenav 2012. Det gjør vestlandshovedstadentil Norgesstørste forsvarskommune, fulgtav Oslo med 2093 og Målselvmed 1483 arbeidsplasser. Åmoter med sine 1410 det fjerdemedlemmet i «tusenklubben»,viser statistikk fra Forsvars -staben.Sju av ti kadettar vil ikkje ha uniforma på når dei skal på butikken.«Offiseren og yrket er ikkje like mykje sett opp til som detvar før omstillinga starta, vi er lågare på rangstigen.»Det svarte ein av kadettane i bacheloroppgåva tilløytnant Thomas Bruvold på spørsmål om kviforhan tek av seg uniforma dersom han skal i et ærendutanfor militærleiren rett etter arbeidstid. Han varikkje den einaste som meinte dette.– Eg vart overraska, vedgår Bruvold.– Eg hadde inntrykk av at fleire ikkje brukte uniforma,men ante ikkje at det galdt så mange.– Og det er jo litt spesielt, for ifølgje innbyggjarundersøkingasom kom i fjor, er Forsvaret sværtgodt verdsett. Mine intervju viser at kadettar ogoffiserar ikkje nødvendigvis opplever det på samemåte.Militære klede. Bruvold har forska på tre operativekull frå Krigsskolen og dei militært tilsette vedskolen. Han fann blant anna at 69 prosent avkadettane ofte eller alltid vel å skifte før dei skal ieit ærend utanfor leiren rett etter jobb. Blant deimilitært tilsette var talet enda høgare. 82 prosentskiftar ofte eller alltid.– Kvifor er det slik?– For fleire handlar det om at dei ikkje føler at detsivile samfunnet forstår dei. Det verkar som om deter eit mishøve mellom profesjonen si forståing avseg sjølv og samfunnet si forståing av profesjonen.Offiserane opplever i staden at dei blir sedde nedpå. Somme meiner det kjem av at folk veit for liteom Forsvaret. Dei har ikkje fått med seg den omstillingasom Forsvaret har vore gjennom, dei trur atverneplikta er for alle, og at ungdommar drar inn iførstegongsteneste fordi dei har godt av å blistramma opp. I tillegg ser ikkje folk flest forskjellpå ein offiser og ein meinig, med dagens nye ogbreie spekter av distingsjonar forklarer Bruvold.Han trur ikkje dette er funn som er typiske forHæren, men meiner at det kan vere eit byfenomen.På mindre stader der Forsvaret er synleg, vil detvere meir naturleg å bruke uniforma.– Eit anna viktig poeng er sivilistar sin bruk avForsvarets klede, seier han.– Fleire tykkjer det er problematisk. At militæreartiklar og uniformer vert auksjonerte bort – ogvert nytta sivilt – fører til at det særeigne forvitrar.Da er ikkje interessa for å nytte uniforma sjølv likestor.Omvendt i nord. På Bardufoss er det knapt ein offisersom skiftar for å gå på postkontoret eller i butikken:POSTEN: Maren Eirin Syrstad leverar ei pakke påposten – i uniform. FOTO: TORBJØRN LØVLAND– Eg merkar stor forskjell frå halvåret mitt påKrigsskolen. På Linderud-senteret var det knaptnokon i uniform, nesten alle eg kjende, valde sivilt.Men det fall meg ikkje inn å skifte før eg drog påPosten på Andselv, fortel løytnant Maren Eirin Syrstad.Ho trur kulturforskjellen kjem av at indre Troms erså gjennomsyra av forsvarspersonell at ingen løfteraugebryna av ei grøn uniform. Syrstad tok sivilpolitiutdanning i Bodø og jobbar i dag i militærpolitikompanieti Brigade nord.– Eg er stolt av uniforma, du oppnår respekt. I denmilitære uniforma går eg også på Vinmonopolet, detville eg ikkje gjort i vanleg politiuniform.Meir synlege. – Viss eg skiftar, er det av praktiskegrunnar. Eg har ikkje lagt merke til at nokre andreher skiftar berre fordi dei skal i eit sivilt ærend, seierEirik Olsen, kadett på Luftkrigsskulen i Trondheim.Thea Charlotte Andersen, som er kadett på Sjøkrigsskulen,føler at militært personell har godaksept i lokalsamfunnet i Bergen.– I Trondheim og Bergen trur eg Forsvaret bidrarmeir i lokalsamfunnet, dermed blir vi meir synlege.Dei fleste skiftar nok likevel når dei drar heim fråskule og jobb, fordi det regnar så mykje i Bergen. Dåer det enklare å gå i sivile klede.OLE KÅRE EIDE oke@fofo.noTORBJØRN LØVLAND tl@fofo.noMARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.noFoto: ARNE FLAATEN«Det verkar som om det er eit mishøve mellom profesjonen siforståing av seg sjølv og samfunnet si forståing av profesjonen»STOLTE: I oppgåva spurde Bruvold også om uniforma var eit presentabeltantrekk. Sekstisju prosent – av både kadettar og militært tilsette – svarte ja.Og hele 95 prosent sa at dei var stolte av å bere uniform.Hvilke oppgave har norske medier når våresoldater sendes i tjeneste langt avgårde?Norske helterDe er vår tids helter. I ord og bilder formidles det hvordannorske soldater med livet som innsats sikrer en bedre verden.Under fjerne himmelstrøk. Tvinger terrorister tilbake, fremmerdemokrati og human samfunnsutvikling. Det er slik vi ønskerdet skal være, og det er denne fortellingen vi får i mediene. Mendet er en illusjon, selv om det også kan være sant.Hvilken oppgave har norske medier når våre soldater sendes i tjenestelangt avgårde? Det politisk korrekte svaret er at medieneskal sette kritisk søkelys på det som skjer, og formidle nyheter,informasjon og debatt. Men mediene fyller også en annen rolle isamfunnet. De bygger vår identitet. Norske medier er avgjørendefor hvordan vi føler oss som nordmenn.Selv om dette foregår på alle samfunnsområder, er det mest synligi sportsjournalistikken. Adresseavisen dekker ikke RBKnøytralt. De bidrar til å bygge opp trøndernes stolthet, både medkritikk og jubel. Slik er også VG, NRK og TV2 i landskamper. Deformidler en stolthet av å kjempe med det norske flagget påbrystet. Lokale medier har samme forhold til sportsheltene i sinby eller bygd der de står mellom fansen og utøveren. Lokalemedier skaper lokal identitet. Bergens Tidende og BergensAvisenbidrar til å definere hva Bergen er, og hvordan bergensere skalkjenne denne følelsen – hvis de trenger noe bistand til det, da?Når mediene i tillegg til å formidle nyheter også former identiteten,betyr det at de har forhåndsdefinerte rammer dissenyhetene skal passe inn i. Stoffet velges og formes ikke bare etternyhetskriterier som viktighet, nærhet, konflikt eller liknende.Det skal også gå inn i en større fortelling som bygger identitet.Dette er fortellingen om hvordan «vi» er, til forskjell fra «de», deandre der ute. Vi er annerledes, noe spesielt. I flere runder har deti debatten om norsk bistandsjournalistikk blitt hevdet at formålethar vært å fremme historien om den norske godheten. Dethar bygget vårt nasjonale selvbilde. Den gode norske hjelperenredder noen som ikke kan greie seg selv. Dette har trengt bortkritisk journalistikk som kunne reist nødvendige debatter tidligere.Noen paralleller kan trekkes til journalistikken rundt norskemilitære aktiviteter langt borte, i Afghanistan eller i Adenbukta.Har det vært viktigere å bygge opp under våre nasjonale forestillingermed heltemodige norske kvinner og menn som redderverden enn å belyse kritiske spørsmål om det vi er med på?«Noen paralleller kan trekkes tiljournalistikken rundt norske militæreaktiviteter langt borte»16 MARS 2013MARS 201317

tre kjappeklippFOTO: DBSFOTO: ERLING EILKISteineni magenI trygg havnNavn: Odd Arne Grøvo (46)Stilling: Senioringeniør i Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskapAktuell: En arbeidsgruppe har sett på hvemsom har ansvaret ved eksplosjonsfunn– Hvorfor har det vært nedsatten arbeidsgruppe?– Selv om vi har relevant regelverk ogrutiner, har det vært tilfeller der det haroppstått uklarhet.Forsvarsdepartementet og Justis- ogberedskapspartementet satte for et parår siden ned ei sivil-militær arbeidsgruppefor ytterligere å få klargjortansvarsforhold.– Hva har dere konkludert med?– Vi foreslår at funn og områder med eksplosiveretter krigen registreres i Klimaogforurensningsdirektoratets databasefor grunnforurensning. Kommunenesrolle som lokal planmyndighet presiseres.Vår anbefaling er at myndigheter dekkeregne utgifter og at det etableres en ordningmed å få dekket andre direktekostnader. Når det gjelder enkeltfunn avsprengemner fra krigen, anbefaler vi atdagens rutiner videreføres, med samarbeidmellom politi og forsvar, menssivile aktører i utgangspunktet skal tasivile etterlatenskaper.– Blir vi aldri ferdige med slikefarlige krigsfunn?– Erfaringene er at det dukker opp mangeeksplosiver hvert år. Forsvaret rydderhvert år et hundretalls funn. Flest er det iFinnmark. Men én ryddet granat er énmindre.TORBJØRN LØVLANDNato - INato er like mye et verdifellesskap som en forsvarsallianse.Aftenposten på lederplassNato - IIHvert eneste menneskeliv, der går tabt, er et livfor meget. Men en gang imellem er man bare nødttil at sætte hårdt mod hårdt og sige, at det ikke ertyrannerne, der skal regere verden.Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen til PolitikenLangsiktighet - IDet er for lett å gripe til militærmakt.Det skaper ikke langsiktig fred.Generalmajor Robert Mood til NTBLangsiktighet - IIDet som er viktigere enn alt annet, er at man aldrimå glemme at militære maktmidler ikke kan bliannet enn et redskap for å oppnå politiske mål.Mangler den langsiktige politiske målsettingen, erden militære innsatsen dømt til å mislykkes.Trønder-Avisa på lederplass - om Robert Moods utsagnSverige - IOm Sverge i dag angrips militärt kan vi i bästa fallförsvara oss i en vecka - därefter måste vi fråhjälp från andra länder.Sveriges forsvarssjef Sverker Göranson til Svenska DagbladetSverige - II– I Norden är tre av fem länder med i Nato, är detalltså Nato vi räknar med eller hoppas på?– Jag varken räknar med eller hoppas. Jag konstateraratt världen ser ut på ett visst sätt.Västvärlden kommer sannolikt också att varaengagerad i vad som händer oss. Jag kan inte seett scenario med ett begränsat angrepp motSverige och att ingenting händer i omvärlden.Forsvarssjef Sverker Göranson intervjuet av Svenska DagbladetMaliI den høyst forståelige og berettigede indignasjonenmot terroristene i Algerie må vi ikke la osstrekke inn i en militær konflikt som vi ikke harvurdert konsekvensene av.Vårt Land på lederplassKyrkjaAkkurat den følelsen ogsteinen i magen er det mangeforeldre som har når barnaderes reiser ut. I min jobb erdet litt bra at jeg har kjent pådette selv. Vi snakket mye omdet, og jeg husker jeg fikk enveldig respekt for det valgetsønnen min tok. Det handlerikke nødvendigvis om reneventyrlyst. Det er ofte etønske om å gjøre en forskjell.Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til Bergens Tidende om dengangen hun fikk beskjed om at sønnenJoachim skulle med i den aller førstenorske kontingenten som dro tilBalkan.AndreasHomplandstiller meg eitkonkret spørsmål:Kva meinereg om bøn pålinje i forsvaret?Det kan vi diskutere.Men kyrkjaskal uansettvera der soldatane er. Kyrkja sitt oppdrag er åvera der folket er. Derfor kan ikkje kyrkja trekkeseg ut av fengslet og kasernene, skolane ogsjukeheimane.Edvard Hoem i KlassekampenVeteraner fra Sudan og Sør-Sudan gjorde seg ferdig med oppdraget på en ferje på vei til Tyskland.– Det kan være like krevende å være ubevæpnetobservatør i en misjon, som det åbevæpnet i en skvadron.– Det er annerledes, men det kan være likevanskelig.Robert Mood forteller og oppfordrer 22 stabsoffisererog observatører med flere år i tjenestefor Norge i utlandet, til å bruke sin stemme.Historiene til de som har operert alene eller imindre grupper i FN-oppdrag, har ikke fått likestor oppmerksomhet som norske soldater somfor eksempel har tjenestegjort i Afghanistan. Dethåper veteraninspektøren det blir en endring på.Veteranene sitter nemlig på erfaringer som kankomme samfunnet til nytte, mener Mood.– Bruk kompetansen dere sitter på, brukstemmen deres – skriv leserinnlegg, formanerMood.104 intervjuer. Et par uker tidligere la Forsvaretsveterantjeneste frem en brukerundersøkelse somviste at flertallet av veteranene mener dagensordning i hovedsak fungerer godt. Likevel gjenstårmye, spesielt for stabsoffiserer ogobservatører. «Et verktøy for hvorvidt vi ser påde viktige problemstillingene», kaller Moodundersøkelsen. Veterantjenesten har intervjuet104 veteraner og fått svar på 1125 spørreundersøkelser.Til sammen gir dette en pekepinn påhvordan veteraner opplever Forsvarets tjenester.– Mye er bra. Vi har identifisert de tilbudenesom fungerer best – og vi vet de er mulig å innføre,sier Mood.– Samtidig er vi nødt til å ta alvorlig de tingeneSAMLEDE ERFARINGER: Anne-Grete Strøm-Erichsen ble overrakt undersøkelsen fra forsvarssjefHarald Sunde. Robert Mood presentertefunnene. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØVETERAN: Frode Staurset var observatør på grensen mellom Sudan og Sør-Sudan. – Jeg så mange tingsom har festet seg, sier han. FOTO: ØYVIND FØRLAND OLSENvi ikke har gjort. Hvordan veteranene har det om20-30 år, henger sammen med hva vi gjør nå.Sterke inntrykk. Sammenkomsten om bord påKiel-ferga er en avslutningssamling, som inngårsom er siste del av Forsvarets ettårsplan for oppfølgingav veteraner etter hjemkomst fra misjonsområdet.Båtturen i februar var den første av seksturer hvor rundt 240 veteraner skal delta i løpetav året. Om bord fikk veteranene anledning til åsamles og dele sine erfaringer. I tillegg varrepresentanter fra ulike veteranorganisasjoner ogstatlige etater som Nav og Bufetat til stede.Frode Staurset ved Forsvarets operative hovedkvarter(FOH) var en av veteranene som deltok påavslutningssamlingen.– Vi bodde i konteinere, vi måtte klare oss selv,og jeg så mange ting som har festet seg, sier han.– Jeg opplevde mye mer i løpet av ti dager iSudan enn jeg gjorde på et halvt år i Afghanistan,sier Staurset, som i 2011 var FN-observatør iAbiey, ved grensen mellom Sudan og Sør-Sudan.Det var en periode med tidvis harde kamphandlinger.Opplevelsene blant veteranene til de somdeltok på samlingen, var vidt forskjellige. Noenkom nært innpå lidelser og drap, mens andrehadde en relativt trygg tilværelse i kontorstillinger.Felles for de som var på Kiel-ferga, varlikevel at de som regel reiste og kom hjem aleneeller i mindre grupper.Riktig retning. Generalmajor Robert Moodmedgir at det fortsatt er rom for forbedring i forbindelsemed oppfølgingen av veteraner og deresfamilie. Blant annet var det flere som ga utrykkfor at informasjon familiene hjemme i Norgefikk i forbindelse med operasjonene varsviktende.– Etterarbeidet og oppfølgingen av veteranerhar blitt mye bedre siden 2010. Vi er på god vei,men vi er ikke i mål ennå. Likevel har vi et nivåpå oppfølgingen av veteraner som andre Natolandmisunner oss, sier Mood.ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.noSentimentalitet er brutalitetens overbygning.I tilfellet Forsvarets reklamefilm passer detnesten litt for godt.De siste årene har #heimevernet lagt årets førstetrening på #morsdag. Ikke bra for husfreden,som jo og er #verdtåforsvareDe Afghanske tolkene er faktisk også våreveteraner. Bør ikke forlates på slagmarken!#Veteran #AfghanistanForsvarets bruk av fire mill på festing skyldessikkert bare en misforståelse. Planen var nokå bruke pengene på festning.Følge oss også på@GEIRRAMNEFJELL@FLAKTVEIT@MOODROBERT@JONNYRUShttp://www.facebook.com/Forsvaretsforum18 MARS 2013MARS 2013 19

fotoikonarBerømte krigsbilete og deira opphavFotografen:John Paul Filo1948-Filo studerte fotojournalistikk ved Kent StateUniversity i 1970. Hans vidare karriere har vore ilokal og riksdekkjande presse i USA, sist sombileteredaktør for bladet Newsweek. I dag er Filofotograf for filmselskapet CBS.Kjelder: www.kentstate1970.org, www.wikipedia.com, www.cnn.com og www.digitaljournalist.com.20 MARS 2013FOTO: JOHN FILO, ALLOVERPRESS, GETTY IMAGESI mai 1970 gjekk troppar frå USA og Sør-Vietnam inn i detnøytrale Kambodsja for å nedkjempe Vietcong-styrkar somhadde basar langs den sørvietnamesiske grensa. PresidentRichard Nixon var direkte ansvarleg for eskaleringa. Detteopprørte mange amerikanarar, og spesielt i universitetsmiljøavart det demonstrert mot krigføringa. Ved Kent StateUniversity i Ohio vart det valdsame protestar i form avdemonstrasjonstog og blokkering av gater. Den 2. mai vartein av bygningane på universitetsområdet sett i fyr. Bygningenav tre var eit fakultet for utdanning av reserveoffiserar,og han brann ned til grunnen. Guvernøren i Ohiosvarte med å sende styrkar frå nasjonalgarden inn på universitetsområdet.Reaksjonen vart valdsam, studentanevart provoserte, kasta stein og vart freista stoppa med tåregass.Den 4. mai arbeidde John Filo på eit fotolaboratorium påuniversitetet. Da opptøyane eskalerte, gjekk han ut for å fotografere.Han såg gjennom søkjaren på kameraet sitt einsoldat som sikta rett på han med eit gevær. Med eitt registrerteFilo ei røyksky frå geværet, og han rekna med atsoldatane skaut skremmeskott med lauskrut. Da skottet såslo inn i ein statue og eit tre rett bak han, skjøna han at detvar skarp ammunisjon. Han sprang vekk og kom til stadender studenten Jeffrey Miller låg død på bakken med denunge Mary Vecchio fortvila ropande etter hjelp. Filo fortaldeat skriket frå Vecchio nærmast automatisk førte til at hantrykte på kamerautløysaren. Han køyrde i to timar til einavisredaksjon der han hadde arbeidd. Biletet vart sendtderifrå på telefoto til Associated Press, som ikkje haddetrudd på forteljinga til Filo. Radioreportasjane frå samanstøytanefortalde om skyting frå studentar og nasjonalgarden,ingenting om dødelege skott motforsvarslause studentar. Biletet gjekk verda rundt og vannårets Pulitzer-pris. Tjueåtte av soldatane hadde avfyrt 61skott. Tretten studentar vart skotne, fire drepne.Studentprotestane ved Kent State universitetet førte tilein landsomfattande studentstreik der over fire millionardeltok ved 900 universitet og utdanningsinstitusjonar overheile USA. Ein undersøkingskommisjon konkluderte med atdet ikkje hadde vore nokon grunn til å avfyre skarpe skottmot demonstrantane ved universitetet. I ei rettssak vartgardistane frikjende med grunngjevinga sjølvforsvar. I eispørjeundersøking like etter episoden la 58 prosent av deispurde skulda på studentane, 11 prosent skulda på nasjonalgarden.I 2012 konkluderte ein rettsinstans med at detikkje var grunnlag for å ta opp att rettssaka om skuldspørsmålet,trass i eit bandopptak som vart funne i 2007 der ekspertarmeiner dei kan høyre kommandoen skyt.MARS 2013 21

aktueltØREFLOPPENForsvarets teknisk beste hørselvern ligger ubrukt.STØY: Les mer om støyproblematikki Forsvaret på fofo.noDet skjer samtidig med at norske soldaterog offiserer pådrar seg hørselsskader i internasjonaleoperasjoner, under tjeneste eller påøvelser i Norge.Avansert. Øreproppen fra produsenten Nacre(nå Honeywell Hearing Technologies) iTrondheim minner om de gule øreproppenesom du ruller sammen og plasserer godt inne iøregangen. Men der stopper likheten.Forsvarets logistikkorganisasjon menerproppen under navnet Quiet Pro er det absoluttbeste vernet mot hørselsskader de har sett sålangt. Den har innebygget kommunikasjon ogaktiv motlyd. Proppen er så avansert at du fårriktig lydnivå inn i øregangen – enten det ertroppssjefen som kjefter deg opp eller det er etCV 90-skudd som avfyres.Men brukere klaget over fysiskegnagsår i ørene, irritasjoner iøregangen, dårlig lyd fra egenkommunikasjon oggenerelle vanskelighetermed bruken. De var rett ogslett ubehagelige å ha iøret.– Da var de kanskje ikkeså bra likevel?– Proppenbeskytterantakelig bestav alt det Forsvarethar avhørselvern per idag, men detskortet på brukervennlighet.Derfor har de allerfleste soldatene i de utvalgte avdelingene lagtproppen vekk til fordel for mer konvensjonelleøreklokker og øreplugger – med eller utensamband.Det forteller kapteinløytnant ChristofferEriksen (bildet) i FLO Landkapasiteter.Kritisk. Norsk og svensk forsvar stilterisikokapital til Sintef og Nacre sammen medHØRSELPROSJEKT: Christoffer Eriksen i FLO.norske investeringsselskaper, for forsknings- ogutviklingskostnader i en tidlig fase. Det blekjøpt en tidlig versjon av proppen til å begynnemed. Den var tiltenkt mannskapet på CV90. DaForsvaret, etter omfattende testing sammenmed det svenske forsvaret, til slutt bestemte segfor å handle mer, ble 3000 ørepropper med tilleggsutstyrbestilt. Totalkostnaden var dakommet godt over 40 millioner kroner. Året var2007. Fem år senere er bruken lik null.Ubrukelige. Kompanisjef Jørgen Andreas Bullforteller at hans soldater i Telemark bataljon påRena har brukt flere typer hørselvern opp gjennomårene.– Jeg skulle ønske at man spurte brukerne førman kjøpte inn hørselvern. Flere har vært heltubrukelige, sier Bull.Han var Task Unit-sjef i PRT 17 i Meymaneh i2011.– Vi prøvde øreproppene. De gjorde vondt iøregangen. Noen soldater fikk gnagsår ogblødde til og med ut av ørene. Dette errapportert. I korte perioder kunne nokproppene fungere helt ok, men over en lengreperiode, eksempelvis med 40 graders varme iAfghanistan 14 dager i strekk, er det absoluttikke godt å ha proppene sittende fast i øret. Detvar ubehagelig, sier major Bull.»– Forsvaret kunne kjøpt det vibrukte i Afghanistan med en gang.22 MARS 2013MARS 2013 23

«Da soldater bruktedem over lengre tid,viste testene at de rett og slettvar ubehagelige»Ideen kom fra høreapparatØreproppen var forskningssjef Odd Pettersens Sintef-baby.livetI denne spalten inviterer vi ulike bidragsyteretil å skrive om det å være menneske.Jan Inge Ringsbyom: Kebnekaise-ulykken■ Oberstløytnant, sjefsprest for LuftforsvaretALF BIRGER ENGER, oberstløytnantEtt år etter…De fungerer meget godt og beskytter ørene godt.Og så hadde man spart masse penger, menerBull.I Afghanistan brukte majoren og hanssoldater ikke den avanserte øreproppen, menøreklokker med kommunikasjon fraprodusenten Peltor.I februar fikk Hæren nye Peltor øreklokker.Disse kan ifølge Bull ikke kobles til sambandet.– Da er vi like langt når nesten alle brukerradioer. Nok en gang et feilkjøp, mener Bull.– Disse øreklokkene var ment som typiskeskytebaneøreklokker, altså uten kommunikasjon,sier Eriksen i FLO.Han forteller at prosjekt 4001 eventuelt vil løsebehovet for kommunikasjon i øreklokkene.Ubehagelige. Oberstløytnant Alf Birger Engerved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) var sjeffor Combat Lab i Hærens våpenskole i Østerdalgarnison frem til høsten 2012. I 2009 ble detgjennomført helhetlige tester i tropps- og kompaniforbandmed soldatsystemer i regi avHærens våpenskole, FFI og Telemark bataljon.Her fikk de testet ut ørepluggene i et operativtmiljø, hvor operativ nytte ble dokumentert.– Testene viste at Quiet Pro proppene fungertegodt i kortere tidsrom. Men det er jo oftest ikketilfelle i et operativt miljø. Da soldater bruktedem over lengre tid, viste testene at de rett ogslett var ubehagelige å ha i øret. Og det økte joikke den operative evnen til soldaten, sier Enger.– Hva tenker du om at Forsvaret da allerede haddekjøpt inn øreproppene?– Hovedmålsettingen var god – nemlig å skaffeet godt hørselvern med kommunikasjonsløsning.I 2009 var det viktig å få dokumentert opplevelsenav disse proppene når de var i bruk overtid, fordi vi hadde fått rapporter om ubehag. Ogdet hjelper ikke å ha verdens beste hørselvern, sålenge man ikke klarer å bruke det når man er i etoperasjonsområde, sier Enger.Daglig leder i Honeywell Hearing Technologies(Nacre), Odd Rønning, sier de har jobbet med åforbedre komforten for sine ørepropper, og atforskjellen mellom det Forsvaret kjøpte i 2007 ogdet firmaet selger i dag er stor.– Våre øreplugger brukes nå blant annet myeinnen offshore-industrien. Og der er de fornøyde,sier Rønning.PAAL RAVNAAS pr@fofo.noFoto: CHRISTIAN NØRSTEBØSTØYTESTER: Odd Pettersen (til venstre) og kollega Olav Kvaløy har tilbragt mange timer istøyrommet på Sintef.Ideen begynte Sintef å jobbe med i 1989,men første etter et tiår tok det av da Forsvaretkom på banen i begynnelsen av 2000.Da hadde Sintef underveis opprettet firmaetNacre – som i kommersielle formål skulle fåomsetning på produktet. Medinvestorer varblant annet to investeringsselskaper. Senereer selskapet solgt til Honeywell SafetyProducts, etter at de blant annet fikk inn storeordre fra det amerikanske forsvaret. Amerikanernebestilte 15 000-20 000 ørepluggerom gangen, noe som ga selskapet enormvekst.Sintefs triks for å utvikle proppen til et godthørselvern var å plassere mikrofon i beggeender av proppen: én som måler lyden utenforøret – og én som måler lyden inne iøregangen. Summen av dette ble lyd sluppetinn i øret via en høyttaler i proppen.– Vi så et problem i at vanlige propper måtteman ta ut og sette inn igjen for å snakke. Ogfant ganske snart ut at det ville være smart ålegge kommunikasjonen inn i selve proppen,sier forskeren. Han foreleser om hørsel- oghørselsskader på NTNU.Pettersen og Sintef kjørte tester med svenskeHägglunds og CV 90-vogner.– Tanken var at CV 90-personellet kunne fået bedre hørselvern på en arbeidsplass med100-115 decibel støy, sier han.Proppen er konstruert slik at brukeren aldriskal ha mer enn maksimum 85 decibel inn iørene. Bedriften Nacre (senere HoneywellHearing Technologies) har nå envidereutviklet versjon som er i bruk i offshore-industrien.– Forsvaret, Nacre og Sintef har gjort et ærligforsøk på å ta hørselsskadeproblemet på alvormed forsøk på å utvikle et intelligent vern.Selv om vi har kommet langt, er vi tydeligvisikke i mål, sier Pettersen.UTEN SAMME TILKOBLING. Det finnes forskjellige hørselvern i Forsvaret, øreklokker med oguten kommunikasjon, gule ørepropper, apeører og vern av mer spesiell karakter. Men ingen avdisse er laget slik at de har samme type tilkoblinger, som for eksempel til feltradioer.Hæren har sendt Forsvarsdepartementet (FD) en anbefaling om utvidelse av rammen på prosjekt4001 Kommunikasjon og hørselvern.– Forslaget innebærer blant annet at det anskaffes om lag 4 500 sett hørselvern med tilkoblingsmulighetfor sambandsutstyr. Saken er foreløpig til behandling i FD, sier major Christian Øverli.– Ligger det an til at disse hørselvernene blir anbefalt innkjøpt?– Vår ambisjonen er at saken skal være ferdig behandlet i FD før sommeren. Før det kan jeg ikkeforskuttere hva som blir resultatet, sier Øverli.15. mars i fjor mistet Luftforsvaret fem offiserer under tjeneste. Et C130J-flymed fem personer om bord fløy under Øvelse Cold Response inn i fjelletKebnekaise. Et svært krevende redningsarbeid under tildels ekstreme værforholdkonkluderte etter tre døgn med at ingen overlevende ville bli funnet.Det videre letearbeidet tok flere måneder.Mange i Forsvaret utviste stort mot og offervilje i respekt for sineomkomne kolleger. Og ikke minst: I omsorg og omtanke for demsom hadde mistet en av sine nærmeste. Svenske og norske mannskaperside ved side, sivile og militære. Enheter ogenkeltpersoner fra Sjøforsvaret, Hæren og Luftforsvaret somsammen eller på skift gjorde hva de kunne. Enten det varhverdag eller søndag, arbeidstid eller påskehelg.Ett år etter har de fleste fått avstand til hendelsen, ogden er blitt en del av vår felles hukommelse. Iorganisasjonen vår har vi evaluertkrisehåndteringen, og mange mener med rette atmye godt ble gjort. På ulike nivåer er det som blegjort i de hektiske dagene i mars og april,evaluert. Hva kunne vært gjort annerledes ogbedre? Hva har vi lært? Hva skal vi ta med ossnår vi som enkeltpersoner, avdelinger ogorganisasjon går videre?Krise kan beskrives som en plutseligforandring, en vanskelig situasjon, etavgjørende vendepunkt for enorganisasjon. Hvordan den håndteresder og da, blir avgjørende for krisensutfall. I noen tilfeller vil selve krisen væreraskt overstått.I et menneskes liv kan krise beskrives somsituasjonen der en ytre påvirkning setter oss i en livssituasjonsom vi ikke er i stand til å forstå og mestre medde kunnskaper, erfaringer og livsmønstre vi har utviklet. Enslik hendelse truer eller hindrer gjerne vårt behov for trygghet oglivsutfoldelse, og truer eller knuser fremtidsplaner og håp som erviktige for oss. Ikke uventet vil dette normalt føre til fysiske ogIllustrasjon:NINA NORDAL RØNNEpsykiske stressreaksjoner. Dette går ikke så rasktover, og konsekvensene er ofte uoverskuelige forden enkelte.Ett år etter er det grunn til å minnehverandre om at selv om Luftforsvaretsom organisasjon fort setter itilnærmet normal drift, erikke krisen over for deenkeltpersoner som errammet.Noen sitter nå utensin livsledsager, barnfår aldri møte igjen sinfar, foreldre har mistetsitt barn. Deres krise er ikkeover, og de trenger fort satt gode kolleger som viserat å være offiser er mer enn å være statsansatt.I Forsvarets organisasjon ble mange beordret inn i operasjonensom hjelpemannskaper. Mange av dissemøtte mer eller mindre uforberedt de sterkesteinntrykkene de har fått i sitt liv. Hvor mange avdem som har fått eller manglet nødvendigdebrifing etter innsatsen vet jeg ikke,men blant oss går det noen med sanseinntrykkfra operasjonen somde aldri vil klare å glemme. Dekan trenge at vi ikke glemmerdem.Ett år etter går mye som før. Men for noen blirlivet aldri som det en gang var. Også de nestemånedene og årene vil enkeltmennesker gjøre segerfaringer om Forsvaret virkelig er en profesjonellkrisehåndteringsorganisasjon.Vi minnes vår falne kamerater i takk ogærbødighet. Vi støtter deres etterlatte i respekt forvår falne kamerater og for vår profesjons verdier.«Blant oss går det noen med sanseinntrykk fra operasjonen som de aldri vil klare å glemme»24 MARS 2013MARS 2013 25

aktueltRISIKOGarden vil under trening skifte ut bajonettenemed plastkopier. Årsaken er skader.«Treningen er så god at det ikkeskal oppstå skader»BJØRNAR BRÆKKE, kompanisjefFem kilo Garang-rifle medskarp bajonett kommer susende itreningshallen i Gardeleiren.Henrik Fjeldet har akkurat kastetrifla høyt og roterende bakoveruten å se hvor den treffer. Hantrener på å få kastet gjort riktig, såkollega Erlend Tangen i drill -troppen kan ta denimot. De to 19-åringene øver tiloppvisning.Mottaket er nestenperfekt.– Ikke så verst detder. Litt overrotasjon, sier løytnantHans Svelstad (bildet).Han overvåker treningskastene.Sikkerheten er viktig, så soldatenebegynner ikke å ta imot rifla før deser at kollegaen kaster stabilt ogrett. Ingen vil stå i mottaksområdethvis rifla går i alle retninger.– Første gangen var jeg litt spent.Men nå går det greit. Jeg kjenner påkastet om jeg har gjort det riktigeller ikke og må glemme at det stårnoen bak meg, forteller Fjeldet.– Det er veldig gøy også, sier de togardistene.Tar grep. Men det er også langt fraufarlig. Fra tid til annen går det galt.Kutt i ører, rift under øyne og kuttogslagskader i armer og andresteder på kroppen gjør at Gardenmed tiden vil trene med en plastikkopiav bajonetten.Helse-, miljø- og sikkerhetsrådgiverAudun Skaret forteller atde har hatt flere skademeldinger desiste årene knyttet til drilltroppensøving. Derfor ønsker de nå å ta grepfor å sikre seg. En plastkopi avbajonetten har vært utprøvd, mendenne har et annet tyngdepunktenn bajonettene. Foreløpig trenesdet med skarpe bajonetter – bådemed og uten beskyttelse rundtbajonetten.– Skademeldingene er en del avvår sikkerhetsstyring. Ved å meldeavvik tjenestevei skal man oppleveå bli tatt på alvor og få gode tilbakemeldinger.Det gjelder allesaker, sier Skaret.250 saker. Garden har i likhet medresten av Forsvaret fått en digitalløsning for rapportering av HMSsaker.Ny plattform for sikkerhetsstyringhar ikke bare medført enenklere måte å rapportere på, denhar også ført til økt rapportering.Skaret tror økningen først ogfremst skyldes underrapportering idet gamle systemet og økt søkelyspå sikkerhet. I 2010 var det 46rapporterte saker, året etter øktedet til 130 mens det i den digitaleløsningen – innført i april – kom250 saker frem til nyttår. Det ut gjøren femdel av alle rapporterte sakeri Forsvaret.– Folk ser at det nytter å meldefra. Vi klarer ikke å få avgjort alleselv, men de vi har eierskap til selv,skal vi løse, sier HMS-rådgiveren.RISIKO: Henrik Fjeldet har kastet Garang-riflaog Erlend Tangen tar i mot. De to 19-åringenehar ikke opplevd skader så langt i tjenesten iGardeleiren.Plastkopien av bajonetten er ikkeferdig. Forsvarets logistikkorganisasjonjobber med å få den kinesiskeprodusenten til å forbedre denførste utgaven. Så gjenstår det å seom treningen til drilloppvisningervil foregå med plastikkbajonetter.Når gardistene skal opptre foran etpublikum, vil uansett de ektebajonettene være på plass.– Da skal det være ekte vare. Treningener så god at det ikke skal oppståskader, sier kompanisjef BjørnarBrække i musikk- og drilltroppen.– Har du oppstått skader under oppvisninger?– Ikke under selve kastet ellermottaket, men vi har hatt andreskader.Skal lære. I 2012 ble det rapportert1292 hendelser for hele Forsvaretsiden innføringen av systemet iapril. Så langt har ikke Forsvarsstaben(FST) sammenlignbare tall,fordi systemet er nytt.– Men vi ser at avdelinger harSikkerhetsstyringøkning underveis, sier oberstløytnantEinar Eliassen som harstillingsbetegnelsen toppunktsikkerhet i FST.– Foreløpig ser det ut til at detrapporteres flest personskader. Deter bra, men vi vil også at alle nestenulykkerog andre hendelserrapporteres.– Hvorfor er rapporteringen såviktig?– Fordi vi skal lære av feil somgjøres. Læringen skal forebyggefremtidige hendelser og ulykker –og fremfor alt bidra til å bedre denoperative evnen, sier Eliassen.– Er risikobildet høyt eller lavt forForsvaret?– Ikke alle rapportene er ferdigbehandlet ennå, men vi vet gradenav alvor i de viktigste sakene. Detviktigste for oss nå er å sørge for atalle avdelinger innfører sikkerhetsstyring,sier Eliassen.PAAL RAVNAAS pr@fofo.noFoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ■ Forsvarssjefens direktiv «Krav til Sikkerhetsstyring i Forsvaret» ble satt ikraft 1. januar 2011.■ Direktivet skal være ferdig innført i alle avdelinger i Forsvaret i 2013.■ Målet med direktivet er å bedre sikkerhetskulturen i Forsvaret og at denenkelte avdeling blir mer systematisk i sikkerhet på arbeidsplassen.■ Et nytt digitalt rapporteringssystem (Helse, miljø og sikkerhet–registreringi FIF) ble tatt i bruk våren 2012.26 MARS 2013MARS 2013 27

veteraneneSiden annen verdenskrig har Norge deltatt i flere operasjonerutenlands. I denne serien presenterer vi en veteran fra de største.Denne gang: Paradise Hotel-deltaker Stian Torbjørnsen og Kosovo.«Jeg var vant til å være sheriff i Kosovo, og detfortsatte jeg med ute på byen hjemme»– Jeg tok på meg rollen somKLOVNMye av det Stian Torbjørnsen lærte i Kosovo og Afghanistan,fikk han bruk for i Paradise Hotel.Sommeren 2001 lander Stian i Kosovo.Fredrikstad-gutten er 19 år og nylig ferdig medførstegangstjeneste på Setermoen. Han har trent«Worst Case»-scenarier til den store gullmedalje.Fra bussen ser han spøkelser på høylys dag. Haner helt sikker på at det står snikskyttere i fjellenerundt flyplassen som skal skyte på dem når dekjører ut. Og om det ikke skjer, tenker han at deter klart de kommer til å treffe på en mine. Hanhar ganske høy puls de første timene etterankomst, minnes han.Men Stian kommer seg trygt til Camp Mølla,en nedlagt silo i den lille byen Polje i utkanten avhovedstaden Pristina. Den huser rundt 90 nordmenn,Stian bor på seksmannsrom. Mange harbygget pappvegger og egen inngang rundt sinkøye.Ifølge Stian får det rommet til å ligne enfargerik sigøynerleir. Noen har til og medinstallert egen TV i sengen. Stians lag består avåtte mann, arbeidsdagen av én eller to firetimerspatruljer i nærområdet. På kveldene er det oftetrening, pizza og øl.– Vi driver nesten rent politiarbeid, minnesNato-veteranen fra Kosovostyrkene 4 og 5(KFOR).– Etter hvert får hvert lag hovedansvaret for sinegen landsby. Og jeg føler meg som en sheriff!Norway Cup. For 19-åringen ble Kosovo veldigforskjellig fra det han senere skulle oppleve iAfghanistan.– Jeg må erkjenne at nesten alt jeg husker fraKosovo, etter hvert kommer i skyggen av detekstreme jeg opplevde i Afghanistan. Jeg følermeg aldri alvorlig truet i Kosovo. Serbere ogalbanere er primært ute etter å ta hverandre,ikke de utenlandske soldatene. Etter et par ukersenker jeg skuldrene. Siden er jeg ganske kul.Men det er skremmende å oppleve hvor sterkthatet mellom albanere og serbere kan være. Historierom grusomme likvideringer er tøffe åhøre. Og det er mitt bestemte inntrykk at detrenger utenlandske soldater i Kosovo,reflekterer han.En gang tok Stians lag en serber på vei inn i enalbansk barnehage med en håndgranat.– En annen gang arrangerte vi multikulturellfotballkamp for barn av albanere, serbere ogsigøynere, forteller han.– De møttes og spilte mot hverandre og haddedet morsomt som barna i Norway Cup. Men påtil skuerbenken begynte etter hvert foreldre åslåss med hverandre!Trailer-vakt. Stian sier han håper at noen vågerå bryte hatet som overføres fra generasjon tilgenerasjon i den tidligere jugoslaviskerepublikken.– Partene i Kosovo må blant annet slutte ådyrke krigsheltene sine på plakater og postere,mener han.– Det bidrar til å opprettholde hatet.En gang var Stian med som vakt for en trailer-ROCKA VETERAN: I 2001var Stian Torbjørnsen iKosovo. Tre år senere drohan til Afghanistan.FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ28 MARS 2013MARS 201329

sjåfør inn i det borgerkrigsherjede Makedonia.– Det var som å delta i en livesending frakrigen på CNN, minnes veteranen.– Artilleriet regnet i gaten, og vi fikk beskjedom at flyplassen skulle angripes fysisk eller atradarmasten som sto 20 meter fra hotellet vårtskulle tas ut. Jeg sov ikke veldig godt den natten.Men jeg fant ut at jeg blir kald i kritiskesituasjoner og heller avreagerer etterpå. Det varen nyttig erfaring, sier han.På 13 måneder var Stian hjemme fra Kosovotre ganger. Når han hører nyheter om Kosovo,vil han bare ned igjen og bidra. Han får høre athan har blitt «høy på pæra» av å være ute.– Jeg var veldig ung. Jeg var vant til å være«sheriff» i Kosovo, og det fortsatte jeg med utepå byen hjemme. Oppførte meg rett og slett«breialt» og kom lett i situasjoner hvor jeg vararrogant og det oppsto konflikter. Jeg måtte gå imeg selv. Og det lærte jeg mye av, erkjennerrealitykjendisen fra Paradise Hotel.Glaboks. Den 11. september 2001 er Stian påvakt i fjellområdene langs grensen til Make -donia. Terrorangrepene i USA har nettoppskjedd, han får beskjed om å ta på segskuddsikker vest og hjelm og får senere hørehvorfor. Det som skjer i én del av verden, fårkonsekvenser for en annen. Han skjønner at detbrygger opp til en større, internasjonal konflikt.Fredrikstad-gutten forbauser seg selv med å føleat han gjerne vil gjøre en innsats i det som måttekomme, være med på å skrive samtidshistorie.Følelsen står i sterk kontrast til alt han tidligerehar kjent på rundt Forsvaret.– Før Kosovo var jeg aldri interessert i Forsvaret.Jeg skulle ta siviltjeneste, men inngikk etveddemål og havnet i førstegangstjenesten foren Cola-boks. Mot slutten der ble jeg spurt omjeg kunne tenke meg å reise ut. Jeg tror det var30 av 120 som måtte knive om plassene. Konkurranseinstinktetvåknet. Så havnet jeg iKosovo. Der ble jeg blant annet slått av det ekstremtsterke kameratskapet mellom oss som varute, sier han.30 MARS 2013«Veibomber, selvmordsbomber, miner, rakettangrep mot leiren.Jeg ble nesten stresset om ting ikke skjedde»2001: På 13 måneder var Stian Torbjørnsen hjemme fra Kosovo tre ganger.Telemark bataljon. Et par måneder før StianTorbjørnsen skulle avrunde i Pristina, søkte hanom å fortsette i Forsvaret.– Jeg hadde ikke noe annet jeg heller ville tilbaketil. Jeg havnet på Rena, og i 2003 dukket detopp en mulighet med Telemark bataljon iAfghanistan. Den grep jeg! I mars i 2004 landetjeg i Kabul som geværmann i det vi kalteTelemark Task Force 2, forteller Stian.– Denne gangen bodde jeg i en gammel russiskleir hvor det var bygget en norsk, en italiensk ogen gresk camp. Oppgaven var å sikkerhetspatruljere,nesten som i Kosovo. Men i Kabul varvarmen til tider uutholdelig, og her er det ossfienden køddet med. Det er en ganske stor forskjell.Veibomber, selvmordsbomber, miner,rakettangrep mot leiren. Jeg ble nesten stressetom ting ikke skjedde, gikk rundt i konstantalarmberedskap selv om jeg hadde lært meg åkutte ut når jeg kunne. Jeg var der og da veldigglad for at jeg hadde utenlandserfaring i bagasjen!Mistet god venn. 23. mai, i halvni-tiden omkvelden, blir en norsk patrulje angrepet medraketter på en av hovedveiene inn til Kabul.Grenader Tommy Rødningsby dør på et tyskfeltsykehus av skadene han pådrar seg. Stianmister en meget god venn.– Jeg var like ved da det skjedde, forteller hanalvorlig.– Først kjente jeg en veldig aggresjon. Jeg villefinne dem som hadde gjort dette og ta dem. Så såjeg hvor sliten troppssjefen til Tommy var. Haner en jeg respekterer høyt, jeg fikk en sterkreaksjon og gråt i timevis. I løpet av to døgn varStressmestringsteamet på plass. De hadde nyligvært der fordi en medsoldat sprengte av seghalve hånden da en feilprodusert lysgranat gikkav i leiren. Nå pratet vi igjen.Galgenhumor. Den dag i dag kan Stian kjennepå hatet han følte. Og på frykten for flere tap. Enoverlevelsesstrategi ble humor.– Vi utviklet alle en skikkelig galgenhumor.Selv kjente jeg at jeg tok på meg rollen som enslags klovn. Merket hvor lett det var å få gutta tilå slappe av om jeg for eksempel begynte å fortelledamehistorier i de mest stressendesituasjonene. Samtidig som vi alle beholdtfokus, forteller han.– Apropos damer. Vi hadde vaktholdet darundt 1000 kvinner møtte frem for å feire historiensførste internasjonale kvinnedag i Kabul.Vi hadde fått beskjed om at de skulle bombessønder og sammen. Men det skjedde ikke. Jegvar imponert over motet kvinnene viste. Det erikke akkurat enkelt for oss nordmenn åakseptere kvinnesynet i Afghanistan, menerStian.Han trekker frem innsikt i andre kulturer somnoe av det verdifulle ved sin veteranerfaring.– En gang snakket jeg med en ung mann somsa han ikke kunne tenke seg å velge kone selv.Han sa at han ville komme til å tenke med noehelt annet enn hodet, så det ville han overlate tilforeldrene sine. Det gjorde inntrykk, sier han.– Vi må akseptere at vi ser ting fra uliktståsted. Men vi trenger ikke dømme alt som erannerledes.Mer enn reality. Stian Torbjørnsen mener hanaldri hadde kommet så langt i Paradise Hoteluten veteranerfaringen. Torbjørnsen vant100 000 kroner i 2012-versjonen av serien.– Med fare for å virke flåsete: Jeg ser faktiskflere likhetstegn mellom å bo i en militærleir ogParadise Hotel. Du bor tett, må kunne koble ut,bruke humor og må erkjenne at skjebnefellesskapskaper tette bånd. Samtidig er det viktig åse ting i perspektiv. Og da blir jo militærlivet littmer alvorlig enn en realityserie.SkribentenNina Bratt er frilansjournalist. I denne serienintervjuer hun kjente personer om hvordan deopplevde å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner.Serien er laget på oppdrag avForsvarets veterantjeneste.ARKIVFOTO: ARNE FLAATENKFOR i KosovoSerbiafratarKosovoprovinsensautonomi.Sloveniaog Kroatiaerklærerseg uavhengig.DELTAGERLAND(2012)Bosnia-Herc.erklærerseguavhengig.KroatiaogBosniakrigenavsluttes.MONTE-NEGRO2522 m.o.h.Ffluti kamenALBANIAKosovos frigjøringshærstarter angrepmot serbisk politi.Store demonstrasjoneri Kosovo.SERBIAVitomiricaDecaniJunikPecFN-res. 1199vedtas. Luftovervåkingog bekreftervåpenhvile.Novi PazarIstokJurakovacacDakovicaKukësKlinaZubin PotokOrahovacFflur25. okt.: 20. mars:Observatørstyrkeinn, tørene av-Observa-i regi av slutter sittOSSE. oppdrag.DragasLeposavikSrbicaMalisevoPrizrenZvecanMitrovicaVushtrinGlogovacSuva RekaMusutisteTetovo24. mars:Nato starter«OperationAlliedForce».ObilicShtimeUrosevac2651 m.o.h.PeskoviBradaPodujevoLebaneGrebnoPRISTINAKosovoPoljeBRITISK BRIGADE:Novo BrdoHovedkvarteret tilTERJanjevo MNB-C, også kaltLipljan«Slim Lines», lå rettutenfor Pristina.Strpce9. juni:Luftkrigenavsluttes.PARTENEKosovos frigjøringshær og Serbia. Nato-styrken utgjorde i startenover 50 000 soldater.15 km10. juni: FN-resolusjon1244 vedtas.Hjemler oppfølgingav situasjonen.KazanikPozaranjeVitinaF.Y.R. MAKEDONIAKILDER: VPV, FST-P, kontingentbøker fra KFOR, Dag Leraand, Store norske leksikon, Lars Reiermark, Egil Nordli, Nato, FN, CIA World Factbook og Wikipedia.GjilaneZegraSKOPJEIbrahimRugovainnsettessompresident.MEDALJER17.-18. mars:Store demonstrasjonerogopptøyer iKosovo.KFORstyrkenerredusert tilca. 15 000soldater.SERBIAKFORstyrkenerredusert tilca. 5600soldater.1989 1991 1992 1995 1996 1998 Sept. Okt. 1999 Mars Juni 2000 2001 2002 2004 2008 2012Feb./Mars: Rambouillet-avtalen fremmes, forslag til fredsavtale. 30. okt.: Nato-operasjonen «Eagle Eye» iverksettes, pågår til 24. mars 1999. Valg gjennomføres. 17. feb.: Kosovo vedtaruavhengighetserklæring.MANDATNato-ledet multinasjonal styrke med ansvarfor å følge opp situasjonen i Kosovo.NATO-STYRKEN: Kom fra mer enn 30 forskjellige land.Etter hvert ble mer av ansvaret overdratt tillokal politistyrke og lokale myndigheter.NORSKE BATALJONER:Å sende Telemark bataljon ogNORBN ble sett på som etparadigmeskifte for det norskeforsvar – fra fredsbevaring tilfredsoppretting medstridshandlinger/krigshandlinger.NORGE VAR«LEAD NATION»:I tillegg til sjef for KFORstilte Forsvaret i 2001 endel ekstra kapasiteter,deriblant helikopter,administrasjon avhovedkvarteret,samband og data,etterretning ogsikkerhet og«combat camerateam» (forfotodokumentasjon).Styrkebidragene til KFOR1999-20051999-20051999-20021999-2001200120032004-2005Ledet avItaliaFAKTA OM LANDETKosovo er anerkjentsom suveren stat av 97land, deriblant Norge.Befolkning (2012-tall): 1,8 millionerEtniske grupper (2008-tall):Albanere 92%Serbere ogandre 8%VEESTLedet avTysklandLedet avFrankrikeSØRNOORRDNATO sinesektorgrenserNorge deltar medF-16 fly og marinefartøy.SENTEROPPDRAGKFOR var fra starten inndelt i fem geografiske sektorer. Oppdragetvar å skape samt vedlikeholde fred og sikkerhet i regionen.«FILM CITY»:KFORstyrkenshovedkvarterligger påhøydedraget«Dragodan» i densåkalte «Film City»,utenfor Pristina.Totalt har to nordmenn mistet livet under tjenesten i KFOR.Norge bidro hovedsakelig med styrker til den britiske multinasjonale brigaden;Multinational Brigade Centre (MNB-C).Stabsoffiserer i hovedkvarteret til MNB-C. Forsvaret stiller også bidrag innenformilitærpoliti, sanitet, transport og støttefunksjoner.Telemark bataljon/Norsk bataljon (NORBN).Stabsoffiserer i hovedkvarteret til KFOR.Generalløytnant Thorstein Skiaker var sjef for KFOR-styrken.Norge var «lead nation» i KFOR.Ledelse og drift av flyplassen i Pristina.Norsk helikopterstøtte.Ledet avStorbritannniaØSTCampBondsteelDet totale norskestyrkebidraget til KFORi perioden 1999-2012:1999-2005:7.1002006-4012. juni: Nato-lededestyrker går inn i KosovoForsvaretsmedalje forinternasjonaleoperasjonerBOSNIA-HERCE.KROATIAMONTENEGROALBANIAMAKEDONIALedet avUSAPå størrelse med Østfold fylkeSERBIAALBANIAØstfoldKOSOVOForsvaretsoperasjonsmedaljeKosovo-Serbia-MontenegroNord-KosovoStrpceSERBIAMitrovicaPristinaKosovoSERBIAMAKEDONIANatomedaljetilKosovo100 kmKosovoSerbiske enklaver (2007)25kmMARS 2013 31

dokumentMer enn 20 år etter den kalde krigenhandler store deler av etterretningsarbeideti nordområdene omRussland.HEMMELIGI NORDFAUSKE: Tre radomer inneholder antenner som er rettetmot verdensrommet. I bakgrunnen Fauske sentrum. Herhar Etterretningstjenesten vært siden 50-tallet.34 MARS 2013»MARS 2013 35

dokument ›› etterretningSJEF FOR ETTERRETNINGEN: – En stor del av Etterretningstjenestenresurser brukes i Norges nærområder, siergeneralløytnant Kjell Grandhagen.«Vi anvender allede kapasitetenevi besitter innmot nordområdene»Utfordringeni nordI 2012 fulgte F nordområdene tett. Les reportasjenevåre på fofo.no. I denne utgaven: Slik operererEtterretningstjenesten i nordområdene.– Russland har fortsatt ambisjoner om åvære en kjernefysisk supermakt og en regionalmilitær stormakt, sier generalløytnant KjellGrandhagen.– Det er vi nødt til å forholde oss til.Grandhagen er sjef for Etterretningstjenesten –tjenesten som var så hemmelig at den eksisterte inesten 50 år før folk flest oppdaget at den fantes.Nå er den blitt 70 år gammel og er fortsatt sværthemmelig. Men stadig mer omtalt.«Norsk etterretning har et svært godt rykte», saforsvarssjef Harald Sunde da tjenesten feiret segselv før jul.«Vi er en etterretningsstormakt», sa utenriksministerEspen Barth Eide.Han sa det samme etter terroraksjonen i Algeriei januar.«Vi har en etterretningstjeneste i verdensklasse».For Etterretningstjenesten har vært først inn ogsist ut av hver eneste norske internasjonale operasjonsiden Balkan-krigen på 90-tallet. Og etterterrorangrepet den 11. september 2001 har denvært et av Norges viktigste våpen i kampen motterror. Men også i det som defineres som «Norgesviktigste utenrikspolitiske satsingsområde» –nemlig nordområdene – spiller etterretning enrolle. Og det er derfor vi sitter i Etterretningstjenestensmøterom på Akershus festning ogsnakker om Russland. Tema for intervjuet erutviklingen i nord.– Russland utgjør i dag ingen militær trusselmot Norge, men er en realitet i vårt nærområdesom vi ikke kan overse, sier Grandhagen.– Hvordan kan vi forholde oss til denne realiteten?– Ved å følge med, slik alle land følger med påsine nærområder og grenser.Tre radomer. Vi reiser til et av stedene hvor Forsvaretfølger med: Fauske, drøyt syv mil øst forBodø. På et høydedrag vest for byen titter det somser ut som tre kupler frem. Her ligger en av Forsvaretsfem etterretningsstasjoner i Nord-Norge.Etterretningstjenesten etablerte seg på Fauskeallerede i 1952.– Når folk spør hvor jeg jobber, svarer jeg Forsvaret,sier en som jobber her.– Å ja, du mener «kuplane», sier de da. Så spørde ikke mer, men de vet at vi er her!Kuplene er radomer. De er satt opp for åbeskytte antenner som er rettet mot verdensrommet.Oppdraget er å oppdage rombasertetterretning og overvåking av norske landområderog norsk økonomisk sone. Ifølge NRKBrennpunkt har stasjonen på Fauske også spilt enviktig rolle i flere kriger. I 1982 skal de ha pekt utargentinske krigsskip for britiske styrker undervia russiske satellitter, ifølge NRK. Disse opplysningenehar imidlertid Forsvaret aldri bekreftet.Avvik. At Forsvaret har en etterretningsstasjon påFauske, er ingen hemmelighet. At Forsvaret harstasjoner på Andøya, Vadsø og Vardø og enlyttepost langs grensen til Russland, er heller ikkehemmelig. Det som derimot er skjult foroffentligheten, er hvem som jobber der, hvormange de er, hvilke kapasiteter de sitter på, oghva disse kapasitetene oppdager. Og selv om Forsvaretsforum er første mediet som slipper inn pådet som offisielt heter Forsvarets stasjon Fauske,får vi ikke intervjue eller ta bilder av ansatte. Deneneste som kan si noe om etterretning i Forsvaret,er sjef Kjell Grandhagen. Og han sitter i Oslo.– For alle land er nasjonal sikkerhet en etterretningstjenestesprimæroppgave. Sånn er det ogsåfor oss, sier Grandhagen.– Nordområdene er en viktig del av vårnasjonale sikkerhet. Regjeringen og Stortingethar fastslått at nordområdene skal være en avvåre viktigste oppgaver. Og for å ta informerteVi anvender alle de kapasitetene vi besitter, innmot nordområdene.– På hvilke områder jobber dere opp mot nordområdene?– For det første: ved å gi et godt situasjonsbilde.Slik vet vi hva man kan forvente. Her spiller stasjonenevåre en viktig rolle. Vi ønsker å oppdageavvik, det som ikke er del av normalmønsteret.For det andre: ved at vi har evnen til å analysereog vurdere.– Oppdager dere ofte avvik?– Vi ser avvik hele tiden. Jeg kan ikke si noe omavvik i dag, men ta for eksempel Kursk-ulykken i2000. Det var et klart avvik – en russisk atomubåthavarerte i Barentshavet. Da gikk også alarmklokkenehos oss.Fredelige nord. Et rolig og stabilt område. Slikbeskriver Grandhagen nordområdene anno 2013,sett fra et militært perspektiv. Han mener det erfå konflikter mellom de ulike Arktis-aktørene, ogat partene gir uttrykk for at de ønsker en fredeligutvikling. Avklaringen av sjøgrenselinjen mellomalt, men at vi vurderer samarbeidsklimaet somgodt. Det er store militære kapasiteter i Russland,men slik vi ser det, utgjør de ingen trussel motNorge eller norske interesser, sier han.Det som gjør nordområdene interessant, er ressursbildet,forklarer Grandhagen.– Aktiviteten vil stige, og det gir oss betydeligeutfordringer, sier han.– Vi forventer mer sjøtransport – særlig langsden nordøstlige sjørute – og her må vi bygge oppnødvendig beredskap. Så foregår det også enomfattende fiskerivirksomhet. Der ser vi enpositiv utvikling, det har vært en nedgang i ulovligfiske. Det tror jeg skyldes at vi har et fornuftigforvaltningsregime. Men vi må likevel følge medpå fiskeriaktiviteten. Det er ikke minst til støttefor norske virksomheter.– Hvordan samarbeider dere med andre etater?– Vi samarbeider med en rekke norske etater ogandre lands etterretningstjenester. Det må vi. Viutveksler etterretninger. Andre nasjoner ønskervåre vurderinger, vi ønsker deres.– Hva ønsker vi mest informasjon om?Norge og Russland var viktig, forklarer han. – Vi er et lite land og har enFalklandskrigen. Og under Gulfkrigen i 1990-beslutninger, trenger myndighetene vår1991 skal de ha fanget opp nødsignaler fra allierteassistanse. Derfor brukes en stor del av Etterretningstjenestensressurser i Norges nærområder. – Det betyr ikke at Norge og Russland ser likt på betyr at vi er kritisk avhengige avDer tok man bort et viktig stridstema.liten etterretningstjeneste. Detpiloter som var skutt ned. Signalene fikk de tak i »36 MARS 2013MARS 2013 37

dokument ›› etterretningEtterretningstjenesten23)))))456MARJATA■ Norges utenlandsetterretningstjeneste.■ Tjenesten er underlagt forsvarssjefen,men ikke avgrenset til å arbeide medmilitære problemstillinger. Den skalarbeide innenfor de saksfelt somprioriteres av overordnede politiske ogmilitære myndigheter, og den skal understøttepolitiske beslutningsprosesser medrelevant informasjon. Dette innebærer attjenesten skal innhente, bearbeide oganalysere informasjon om fremmedestater, organisasjoner eller individer somkan utgjøre en reell eller potensielltrussel mot våre nasjonale interesser.■ I Lov om Etterretningstjenesten (fra1998, instruks kom i 2001) blir blantannet internasjonal terrorisme, spredningav masseødeleggelsesvåpen og overnasjonalemiljøproblemer spesifisert somområder for virksomheten.■ Etterretningstjenesten samarbeidertett med Nasjonal sikkerhetsmyndighet(NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste(PST). NSM er det sentrale direktorat forbeskyttelse av informasjon og infrastrukturav betydning for samfunnskritiskeog andre viktigesamfunnsfunksjoner. PST er Norges sivileinnenlands etterretnings- og sikkerhetstjenesteog har ansvar for nasjonensindre sikkerhet.Kilde: Etterretningstjenesten1GRAFIKK: ETTERRETNINGSTJENESTEN/FORSVARETS FORUMNORDOMRÅDENE: Slik ser Etterretningstjenestennordområdene. Fem radarstasjoner og etforskningsfartøy (Marjata) utgjør størstepartenav innsatsen i Arktis. De følger med påutviklingen på land, under vann, i luften og iverdensrommet.FOTO: ETTERRETNINGSTJENESTENFOTO: ETTERRETNINGSTJENESTENFOTO: ETTERRETNINGSTJENESTENFOTO: ROY SAMVELSENFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ➊ Hovedkvarteret➋ Forsvarets stasjon Fauske➌ Forsvarets stasjon Andøya➍ Forsvarets stasjon Vardø➎ Forsvarets forsøksstasjon Vadsø➏ Forsvarets stasjon KirkenesHvor: Lutvann i OsloHva: Innsamlings- og analyseressurs.Når: Grunnsten lagt i 1994, bygget sto klart i1998. Kjell Grandhagen er sjef for Etterretningstjenesten.Han etterfulgte Torgeir Hagen i 2010.Hvor: Veten i Fauske, Nordland fylkeHva: Innsamlingsressurs. Stasjonens viktigsteoppgave er å identifisere og registrere militærvirksomhet i rommet.Når: Etablert i 1952. Besto fra 1964 til 1995 av tostasjoner. I dag er bare en stasjon operativ.Hvor: Andenes, Nordland fylkeHva: Innsamlingsressurs. Stasjonens viktigsteoppgave er maritim overvåkning og strategiskvarsling. Samarbeider med 333-skvadronensmaritime overvåkingsfly.Når: Etablert i 1974.Hvor: Vårberget, VardøHva: Stasjonens fremste oppgaver er å kartleggebevegelser i luftrommet i nord og øst, overvåkeverdensrommet og lage radarbilder av utvalgteobjekter. Globus-radarene bidrar til dette.Når: Aktivitet fra 50-tallet, offisielt etablert i 1968.Hvor: Tomaselv i Vadsø, FinnmarkHva: Innsamlingsressurs. Arbeidsoppgavene erknyttet til militær signaletterretning.Når: Anlagt like etter andre verdenskrig. Operativtidlig i 50-årene.Hvor: Høybuktmoen i Sør-Varanger, FinnmarkHva: Innsamlings- og analyseressurs. Stasjonenivaretar lytteposisjonen Barhaug langs grensenmot Russland. Stasjonen engasjerer seg i overvåkingav atom- og strålerelaterte forhold.Når: 1960. Barhaug ble etablerte i 1967.38 MARS 2013MARS 2013 39

dokument ›› etterretningMARJATA: Dette Marjata-fartøyet er det tredje i rekken. Nå bygges nummer fire. Det vil komme i 2016. FOTO: ETTERRETNINGSTJENESTENMarjata■ Forsvaret har siden 50-tallet benyttetfartøy til overvåkning av militæraktivitet, innhenting av etterretningerog til militær forskning i nordområdene.■ Etterretningstjenesten disponererfartøyet.■ Fartøyoperasjoner utføres i internasjonaltfarvann. Fartøyet bemannes baremed norsk personell.■ Det første Marjata-fartøyet kom i1966. En tidligere hvalfanger ble byggetom og utrustet. Fartøyet ble benyttetstort sett i sommerhalvåret.■ Det andre Marjata-fartøyet kom i 1976.Med dette fartøyet kunne operasjoneneutvides til å dekke perioden marsnovember.■ Det tredje fartøyet kom i 1995. Denneversjonen er spesialbygget med hensyntil egenstøy og stabilitet. Fartøyetopererer i Barentshavet mesteparten avåret, men er konstruert for operasjonerpå alle hav. Fartøyet veier 8000 tonn, er80 meter langt og 40 meter bredt.Kilde: Etterretningstjenesten.«De har kapasiteter som er så bra at dumå ha sett dem for å forstå det»I elleve år satt SV-politikerenStein Ørnhøi i Stortingets kontrollutvalgfor etterretnings-, overvåkings-og sikkerhetstjeneste. Hanfulgte derfor utviklingen etter denkalde krigens slutt tett.– Mitt inntrykk er at Etterretningstjenestenhadde både folk ogteknologi som gjorde dem i standtil å tilpasse seg en ny tid, sierØrnhøi.– De har kapasiteter som er så braat du ha må sett dem for å forstådet.– Hva er det Etterretningstjenestenkan bidra med?– Den har mulighet til å leseenhver situasjon og har kapasitetersom gjør det mulig for Norge å haet godt sikkerhetsbilde.– Nordområdene er viktigere ennnoen gang, ifølge Etterretningstjenesten.Er du enig?– Under den kalde krigen lånesten hele den sovjetiske nordflåteni Murmansk. Da sa det segselv at nordområdene var viktige.Verden er annerledes i dag. Og jegmener utfordringene er større.Under den kalde krigen var bildetoversiktlig og stabilt, i dag er detuoversiktlig, sier Ørnhøi.Han er opptatt avat det må gjøres enny grenseoppgangmellom forsvar ogpoliti. Her har nettoppEtterretningstjenestenennøkkelrolle. Den er særlig aktuellmed tanke på sjøområdene i nord,mener Ørnhøi, og viser til denstadig økende trafikken i Nordøstpassasjen.– Norge har kapasiteter til åhåndtere en ny sikkerhetssituasjon,men vi har uryddige ansvarsforhold.Det er ikke samsvar mellomansvar og ressurser.– Mer enn to tiår etter den kaldekrigen opplever fortsatt mange forholdettil Russland som den størsteutfordringen. Er du enig?– Ja, men jeg tror også Etterretningstjenestener blant dem somsliter minst med dette. De vethvordan verden ser ut. Men forestillingenom øst og vest sitter fast imange miljøer. Det tar tid åomstille seg, men det burde ikke hatatt 25 år. Jeg mener at det erpolitikernes ansvar å rydde opp irevirkampen mellom forsvar ogpoliti.»å samarbeide. Når det gjelder våre nærområder, ervi godt stilt. Det betyr ikke at vi ikke trengerandre lands vurderinger også her.Militære sammenstøt. – Det er i noen gradsannsynlig at det fram mot 2020 vil oppståmindre militære sammenstøt, skriverDanmarks militære etterretningstjeneste i sinårlige rapport.Det kan blant annet dreie seg om sjikane avandre staters militære styrker, deres sivile forskningeller utnyttelse av naturressursene, foreksempel oljeboring eller fiske i eller næromstridte områder. Den danske etterretningstjenestenunderstreker at det ikke er sannsynligat slike sammenstøt utvikler seg til «militærkonflikt», men at Arktis kan bli preget av konflikt,gjensidig mistillit og militære spenninger.– Jeg skal ikke vurdere den danske rapporten,jeg kjenner ikke premissene for den, sierGrandhagen.– Men vi står for den vurderingen vi har gitt.Vi mener at risikoen for en større konflikt inordområdene i nær fremtid er liten. Ingennasjoner vil se seg tjent med en militariseringav Arktis. Det kan oppstå hendelser, men vi serikke at det vil være i noen lands interesse å lahendelser eskalere til konflikter. Det kanlikevel knytte seg usikkerhet til utviklingen pålang sikt. Det er et stort militært potensiale inordområdene, og intensjoner kan endre seg.Det er derfor vi har militær beredskap.Asia. – I den norske etterretningstjenestens årsrapportstår det at ringvirkninger fra andre steder iverden kan få konsekvenser – også for Norge. Hvamener dere med det?– At vi på lang sikt må vi ta høyde for atsituasjoner som oppstår andre steder, kan væreav betydning for oss. I det ligger for eksempelhendelser mellom Norges allierte og Russland –uavhengig av hvor de finner sted. Og i en stadigmer multipolar verden er det ikke gitt at devante konstellasjonene står seg. Det kan by påutfordringer.– Hva betyr den økende interessen fra Asia?– Den følger vi med på, og det er ikke unaturligat asiatiske land er opptatt av Arktis. Enbetydelig del av olje- og gassleveransene i Asiavil komme fra Arktis. Derfor er de asiatiskelandene også interessert i hvordan de skal sikresine leveranser. Nye sjøruter gjør reiseveienkortere, samtidig fører det til nye miljøutfordringer.– Hva er den største utfordringen med å samarbeidemed Russland?– Mange trodde Russland skulle velge en vestligdemokratimodell etter den kalde krigen. Dethar de ikke gjort. Det er klare autoritære trekkved det russiske styresettet. Nåværende makt -haveres posisjoner styrkes, det er en betydeliggrad av korrupsjon og begrensninger i ytringsfriheten.– Er det områder hvor Norge og Russland trengerå dele informasjon?– Vi har en del områder hvor det er god kontakt.Det gjelder ikke mitt område.– Er det ikke behov for samarbeid mellom norsk ogrussisk etterretning?– Jeg ser ikke bort i fra at det kan bli det engang i fremtiden, sier Grandhagen.Krevende forhold. – Dagens Russland er noeannet enn det var under den kalde krigen, mendet er også et Russland som varierer mye mer,sier utenriksminister Espen Barth Eide.Som forsvarsminister var han eier av Etterretningstjenesten.Nå er han en av de viktigstekundene. Da tjenesten feiret 70år før jul, var han en av fore -dragsholderne.– Vi vil være avhengige av å fåen god analyse av Russland,også i fremtiden, sier Eide(bildet).– Etterretningstjenesten har spesialkompetansepå våre nærområder. Det er viktig foross, men også for Nato, forklarer han.– Vi er nødt til å forstå at på den ene siden erRussland en god nabo som vi har stadig mer tilfelles med. Samtidig er det også et land sombeveger seg i en autoritær retning. Vi kommertil å være tydelige på å si begge deler – også tilRussland. Jeg tror Russland ønsker et godt forholdtil Norge, og at det er i Russlands egeninteresse,men jeg ser også trekk som kan gjøreet godt forhold krevende, sier utenriksministeren.Kina spiller også en økende rolle i Arktis, forklarerEide. Det kinesiske forskningsfartøyetXuelong (Snødragen) har allerede gjennomførtflere arktiske ekspedisjoner, og i 2013 får Kinany isbryter. Den forventes å operere i Arktis iopptil 200 døgn hvert år.– Vi ser en økende interesse for våre nærområderfra aktører som sjelden har vært hertidligere. Vi følger blant annet Snødragen tett,sier Eide.Marjata. Stasjonene i Fauske, Andøya, Vardø,Vadsø og Kirkenes beskrives som viktige verktøyfor den norske etterretningstjenesten. I tilleggkommer «strykejernet» Marjata: 8000 tonn tungt,80 meter langt og 40 meter bredt. Forskningsfartøyeter spesialbygget med hensyn til egenstøy ogstabilitet og opererer i internasjonalt farvann iBarentshavet mesteparten av året. Nå bygges etnytt Marjata-fartøy – også det vil være spesialdesignetfor å operere i nordområdene. Det nyefartøyet er det fjerde i rekken, Etterretnings -tjenesten begynte å bruke fartøy allerede på 50-tallet. De første fartøyene var innleid.– Hva vil det neste fartøyet ha som ikke det nåværendehar?– Jeg kan ikke gå i detalj på konkrete kapa -siteter, men Marjata-fartøyet vi har nå, går motslutten av sin tekniske levetid. Vi bygger derfornytt. Det nye fartøyet kommer i 2016 og vil få forbedredekapasiteter på de aller fleste områder.Målet er at det skal være en god og viktig plattformfor å holde oss orientert om utviklingen inord, sier Grandhagen.– Hva er gevinsten ved å ha et slikt fartøy?– Marjata er et av de absolutt viktigste verktøyenei arbeidet med å gi et bilde av hva somskjer i nordområdene. Det bygges for nordområdene.Fartøyet kan kartlegge virksomheten iet stort område – som er av betydning for Norge –på en måte som ingen andre er i stand til å gjøre.– Er behovet for etterretning i nordområdene likestort nå som det var under den kalde krigen?– Under den kalde krigen var nordområdeneviktige i det strategiske spillet mellom øst ogvest. Noen mente at interessen for nordområdeneville forsvinne. Jeg mener at de har blitt viktigere.En rekke land – ikke bare de som grenser direktetil Arktis – viser en mye større interesse i dag. Detmerker vi i våre møter med andre nasjoner. Nordområdenehar fått sin renessanse.Etterretningstjenesten la fram sin årligerapport 4. mars.OLE KÅRE EIDE oke@fofo.noFoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ40 MARS 2013MARS 201341

portrettNavn: Fredrik Thorsell Næs Født: 1986 Sted: SkienSivilstatus: Samboer med Stine Aktuell: Jagerflyger og kadett som vant siste sesong av 71 grader nordReality-kadettenJagerflyger Fredrik Thorsell Næs ga bort nesten hele pengepremien fra 71 grader nord.Det skyldes et helt spesielt møte på Indonesia.Etter seieren i realityprogrammet i fjorble kadett Fredrik Thorsell Næs 300 000kroner rikere. I tillegg vant han en NissanPathfinder til en verdi av en halv million kroner.En perfekt startkapital for en ung mann tenkerkanskje mange, men Fredrik beholder bare100 000 kroner selv. Verdien av bilsalget ogresten av pengene går til veldedige formål, blantannet Unicef og Right to Play.– Jeg synes ikke det er noe galt i å beholde ensånn premie, men jeg trenger ikke så myepenger. Det er andre som trenger dem mer,mener 26-åringen fra Skien.Året er 2010 og Fredrik er på ferie i Indonesiasammen med kjæresten Stine. De befinner seg påøya Lombok, øst for hovedøya Java. Lokalbefolkningenlever av å selge småting til turistene, ogStine kommer i prat med en mann som vil selgehenne et kjede. Det blir begynnelsen på et uniktvennskap mellom de tre. Mannen, Junaedi, er islutten av tjueårene og virker snill og hyggelig.Stine og Fredrik blir nysgjerrige på sitt nyebekjentskap. De inviterer ham med seg til en øyder de skal tilbringe to–tre dager.– Junaedi fortalte at han som regel spiser ettmåltid om dagen, mer har han ikke råd til. Hangår sulten til sengs, sover på en tynn madrass pået betonggulv og har det så annerledes enn oss.Sånn er det milliarder av mennesker som hardet. Man ser det på tv og tenker ikke så mye overdet, men det er noe helt annet å oppleve det ivirkeligheten, synes Fredrik.– Jeg visste jo at det var fattigdom der, men jeghadde ikke ventet at jeg skulle bli så beveget avdet. Da jeg satt på toget fra Jakarta, kikket jeg utav vinduet. Folk bodde i rønner rett ved en elvsom var helt brun og grønn på grunn av altsøppelet. Boligene ga verken ly eller varme, detvar søppeldynger overalt. Det var fælt, mensamtidig var jeg glad for at jeg fikk se hvordan dehar det andre steder i verden, forteller han.Tilbake i Norge begynner Fredrik og Stine å giJunaedi noen hundrelapper i måneden til mat,og de holder kontakten per mail. I tilleggbestemmer Fredrik seg for å donere ti prosent avlønna si fra Forsvaret hver måned til veldedigeformål. Noen tusenlapper fra eller til hvermåned har ikke så mye å si, synes han. Og da hanvant 71 grader nord var avgjørelsen enkel.– Var det ikke fristende å investere i for eksempel enleilighet?– Da kunne jeg betalt mindre renter og bli kvittet boliglån tidligere, men det hadde ikke gittmeg mer glede. Jeg kunne kjøpt meg dyre tinglitt tidligere i livet, mens de som får nytte avpengene nå kanskje slipper å sulte og dø,bemerker Fredrik. Han bor i en leilighet eid avForsvaret.– Hadde jeg ikke vært på den turen, hadde jegkanskje ikke tenkt sånn, så det er litt tilfeldig.Men det er ikke et vanskelig valg for meg i dag.Jeg hadde aldri noen intensjon om å beholdemesteparten av de pengene. Jeg deltok først ogfremst for konkurransen, forteller Fredrik.«Jeg kommer til å vinne», sa han selvsikkert tilfamilie og venner da han ble plukket ut somdeltager i 71 grader nord. Fredrik virker ikkespesielt frampå eller som et utpreget konkurransemenneskeder han sitter avslappet isofaen. Latteren sitter løst, og smilene er mange.Men venner og familie vet bedre: Når Fredrikførst setter seg et mål, jobber han beinhardt for ånå det – og vinnerinstinktet er stort. Enten det eri FIFA-turneringer med gutta eller realityprogrampå tv. Da er det en fordel å kunne hodekaldt og ikke la seg stresse i vanskeligesituasjoner.– Det er viktig å ha troen på seg selv, det kangjøre at man mestrer ting bedre. Jeg var aldrihundre prosent sikker at jeg skulle vinne, det erså mange rare oppgaver man kan få, men jegtrodde at jeg ville gjøre det best totalt sett, fortellerhan.I nesten seks uker bodde han i telt og haddeminimal kontakt med»omverdenen.– Det fysiske gikk veldig greit.«Jeg kunne kjøpt meg dyre ting litt tidligere i livet,mens de som får nytte av pengene nå kanskje slipper å sulte og dø»42 MARS 2013

portrett ›› Fredrik Thorsell NæsMilepæler:10 år: Elev ved Moen skole i Askim. Kaster vannballonger og trener til å bli fotballproff.20 år: Går førsteåret på Luftkrigsskolen. Drar til Texas som 21-åring for å bli jagerflyger.30 år: Flyr fortsatt F-16 og pendler til et hyggelig sted han bor med familie?Eller utdanner seg til å bli F-35 flyger i USA?Det tøffeste var å være så lenge borte fra dem jeger glad i, og det vanlige livet mitt. Samtidig vardet en fin erfaring å klare seg uten aviser,Internett og Facebook en periode, synes han.Allerede 16. mai i fjor var innspillinger over,men Fredrik måtte holde på hemmeligheten inntilfinalen ble vist på tv i desember.– Da jeg vant, kunne jeg endelig slappe av. Selvom turene var utrolig flotte, ble jeg lei av å dra pånye turer hele tiden, forklarer han.På tv-skjermen var det lett å få inntrykk avFredrik som fjellets mann, han briljerte medkart, kompas og andre nyttige ferdigheter. Medunntak av én fast fjelltur med familien hversommer i oppveksten har han egentlig ikke såmye erfaring med friluftsliv.– Jeg har fått med meg en del gjennom øvelser iForsvaret. Det er en fordel å vite hvor myekroppen tåler, at jeg ikke bryter sammen selv omjeg er sliten og lei, synes han.– Som pilot er du sikkert god til å navigere. Var detditt sterkeste kort?– Ha ha, jeg har elendig retningssans, så det varkanskje min svakeste side. Men jeg var veldigbevisst på det, og med hodet på rett plass gikkdet fint. Jeg er sånn passe god på utholdenhet,styrke og hukommelse. Det var troen på at jegskulle vinne som var min beste egenskap i konkurransen,forklarer han.Forsvaret fikk i hvert fall ingenting å skammeseg over med Fredrik på skjermen i bestesendetid. Han gjorde det godt i konkurransene,var sympatisk, oppmuntrende og blid. Likevelkjente han seg ikke helt igjen i ettertid.– Under innspillingen tenkte jeg hele tiden påhvordan jeg framsto. Det var en ganske dårligplan. Jeg synes jeg virket litt kjedelig ogreservert. Samtidig kunne det ha vært mye verre,jeg kunne ha dummet meg skikkelig ut, smilerFredrik.Å komme inn på jagerflygerutdanningen var enenda viktigere kamp å vinne for Fredrik. På enyrkesmesse på videregående bladde han i etrekrutteringsblad fra Forsvaret. Et bilde av enpilot i et F-16 jagerfly lyste mot han, og fra detøyeblikk var Fredrik ikke i tvil. Det var jagerflygerhan skulle bli. Han fikk plass ved flyskoleni Luftforsvaret og var én av fire som komgjennom nåløyet til jagerflygerutdanningen i2009. Utdanning ved Sheppard Air Force Base iTexas ventet. Snart skulle Fredrik og kameratenesitte på terrassen i slettelandskapet med en øl, sepå den knallrøde solnedgangen og snakke omhvor kult det hele var.– Det var en fantastisk følelse. Jeg huskerveldig godt første gang jeg fløy alene. Nå er jegendelig her, tenkte jeg. Å sitte i et jagerfly gir enfølelse av kontroll, det å håndtere 20 000 hestekrefterer ganske spesielt. Det er bare plass tilen person, du har brytere, instrumenter ogskjermer på alle kanter. Du sitter oppe i skyenemed flyet rundt hele deg og bare glir avgårde, forklarerhan.Etter to år som F-16 pilot ved 331 skvadron iBodø er Thorsell Næs nå tilbake på skolebenken.For å jobbe som flyger er man bare nødt til å fullføreett år ved Luftkrigsskolen, men Fredrik gårnå det tredje og siste året. Med tanke på at det vilvære nyttig for en framtidig og lovende forsvarskarriere?Ikke nødvendigvis. Han ser også for segandre framtidige karrierevalg.– Jeg har lyst til å bli lærer. Når jeg har utført detolv pliktårene mine, kunne jeg tenke meg åjobbe sivilt, undervise i matte, fysikk eller noehelt annet. Faren min er lærer, så jeg vet litthvordan det er. Utdanningen kan jeg ta ved sidenav jobb eller bruke noen år på det fulltid, tenkerhan.Som lærer kan han jobbe hvor som helst ilandet, og lange sommerferier er heller ikke noeminus.– Først og fremst ønsker jeg en jobb der jeg harmer kontakt med andre mennesker. I flyet sitterjeg jo helt alene, påpeker jagerflygeren.Akkurat nå gleder han seg veldig til å fly igjen.Til høsten begynner han igjen i jobb som jagerflyger,nå ved 338 skvadron på Ørland hovedflystasjon.Men inntil videre frister studenttilværelseni Trondheim. Og det er også godt å bo isamme by som kjæresten Stine. De ble kjenthjemme i Skien og ble sammen mens Fredrikutdannet seg i Texas. Hun beskriver ham somrolig, reflektert, snill, god og ordentlig. Ifølgevenner er Fredrik en humørspreder, en morsomog inkluderende kamerat, som også er litt distré.– Jeg har god kontroll når jeg flyr altså, daskjerper jeg meg og konsentrerer meg hundreprosent, forsikrer Fredrik med et smil ogutdyper:– Man flyr sjelden en tur der alle taktiskeavgjørelser er hundre prosent riktige. Det viktigeer å ikke å gjøre de feilene som betyr noe. Defleste jagerflygere har for eksempel opplevd å blisimulert skutt ned. Er man for streng mot segselv kan det føre til mye stress i livet. Jeg tenkerat gjort er gjort, lærer av feilene mine og drarhjem glad og fornøyd, sier Fredrik.Andre aspekter ved jobben som jagerflyger erimidlertid vanskeligere. I ytterste konsekvenskan han bli nødt til å ta menneskeliv i en krigssituasjon.– Det er problematisk på mange måter, ikke pågrunn av religion, men på grunn av mine personligeoverbevisninger og min moral. Jeg kallermeg kristen, men jeg lar ikke religion sette noenbegrensninger for meg, forklarer han.– Prinsippet er at man aldri skal ta liv med etlett sinn. Det må være strengt nødvendig. Iettertid er det kanskje likevel ikke godt å si omdet hadde noen hensikt i den store sammen -hengen, sier Fredrik.Det som i alle fall er sikkert er at Fredrik er enaktiv kar som liker fart og spenning. Påsommeren iført shorts er han i sitt ess, påbeachvolleyballbanen eller kjørende rundt ifarens båt. I løpet av 2013 er han forhåpentligvisinnehaver av fallskjermsertifikat. I oppvekstenspilte han fotball, skatet, sto på snowboard ellerløp rundt i gata og fant på sprell. En bombebestående av bakepulver oppi et kinderegg varFredriks spesialitet. Han ble ikke profesjonell fotballspillerslik han drømte om som liten, men deter ikke så verst å være jagerflyger heller.– Det å fly blir etter hvert en vane, men jegsørger for å ta en «roll» hver tur, sier Fredrik ogsmiler.– Slik husker jeg alltid på hvor kult der er åvære F-16 pilot.MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.noFoto: ARNE FLAATEN«Jeg tenker at gjort er gjort, lærer avfeilene mine, og drar hjem glad og fornøyd»44 MARS 2013MARS 2013 45

teknikk&vitenGUMMIBELTER: Flere utgaver avgummibelter har vært testet påCV90. FOTO: TELEMARK BATALJONFRA STÅL TILGUMMINå kan det bli gummibelter på 144 stormpanservogner.Lettpansrede kjøretøy (NM 113) brukerallerede gummibelter. I disse tider tester mangummibelter på tyngre CV90-vogner, med envekt på rundt 34–35 tonn. Beltene er produsert avdet kanadiske selskapet Soucy. Går disse testenesom planlagt og resultatene er positive, kan detbli aktuelt med gummibelter på de 144 CV90-vognene som inngår i Kampvognprosjektet P-5436.– To CV90-vogner har kjørt med gummibelter iAfghanistan, og de var med på øvelse Rein iTroms. Erfaringene er udelt positive. Nå fort -setter vi med en langtest i Sverige i samarbeidmed andre brukernasjoner, forteller overingeniørRune Hellerud, koordinator i FLO landkapasiteter.Reduserer støy. Noen har vært skeptiske til åsette gummibelter på panservogner som veierover 30 tonn, men brukerne har ikke opplevdhyppigere brekkasjer (beltebrudd, red. anm.) enndet man normalt har med stålbelter. Rett nok ergummibelter dyrere i innkjøp, men det sparesmye på at vibrasjoner og støy reduseres med over60 prosent. Da varer også elektroniske komponentermye lengre. Og arbeidsmiljøet i vognenblir mye bedre.– Vi må se på totalkostnadene. I samarbeid medde andre CV90-nasjonene har vi engasjert BAEHägglunds i å lage en kostanalyse på gummibelteri forhold til stålbelter. Denne analysen vilkunne være med på å fremskynde avgjørelsenom vi skal gå for gummibelter på fremtidens CV-90 vogner, forteller en optimistisk Hellerud.I dag koster et gummibelte fra Canada om lag enhalv million svenske kroner. Og det kan knaptrepareres om det blir ødelagt. Men i det lange løper Hellerud overbevist om at totalregnskapet går ipluss. Enhetsprisen vil også gå ned vedserieproduksjon. Leveransene starter tidlig i 2014.Demper eksplosjoner. Beltet består av stålcordog vaiere som er helstøpt inn i gummien. Nåbrukes syvende generasjon gummiblanding, ogvogna blir halvannet tonn lettere med gummi -føtter. De nye vognene vil veie drøyt 34 tonn. Påvinterføre kan kjettinglenker festes for å gi greppå glatt underlag.– Vi har også diskutert hvordan gummibeltervirker mot veiminer, men vi har ikke gjorttester. Erfaringer fra minesprengninger viser atgummi virker dempende på eksplosjoner ogbegrenser skadevirkningene, forklarerHellerud.Bare 34 av dagens CV-90-vogner skal gjenbrukes,mens 110 nye vogner anskaffes i denstore Hägglunds-ordren som er på gang. Måleter at alle vognene i prosjektet skal kjøre rundtpå gummibelter, dersom ikke langtesten isommer gir et overraskende resultat. Det nestekan bli at Leopard stridsvogner også kjører pågummi.Gode 113-erfaringer. For fem-seks år siden blealle NM-113 vognene modifisert og påsattgummibelter. Og erfaringene er så gode at detneppe kommer på tale å ta i bruk stålbelteneigjen:– Det må i så fall være hvis det skal kjøres påskarpt og steinete underlag. Gummibeltene harøkt framkommeligheten, gitt mindre støy,mindre vibrasjoner og mindre vedlikehold,påpeker overingeniør Bjarne Hinholm i FLOlandkapasiteters stridskjøretøyavdeling.Det er særlig på snø at gummibelter flyterbedre. Gummien er også mer skånsom motasfalterte veier. For å bruke gummibelter mådet legges plast på drivhjulene og monteres etmodifisert spennhjulsystem. Normalt holdergummibeltet 5000–6000 kilometer på lettpansredekjøretøy.TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no46 MARS 2013MARS 201347

MERKET BY: I ni måneder var Gao styrt av islamister. Det bærerbyen preg av. Katarina Höije er svensk frilansjournalist med basei Mali. Hun har skrevet denne reportasjen på oppdrag fra F.ALLE FOTO: KATARINA HÖIJE.Konflikten i Mali■ 22. mars 2012 styrtet offiserer i den maliske armeen president Amadou Toumani Touré.De var misfornøyd med hvordan regjeringen hadde håndtert ett av flere tuaregopprør i nord.■ En uke senere rykket opprørerne sørover. Med god hjelp av gruppene Mujao, Ansar Dineog Aqmi kontrollerte de kjapt 66 prosent av landet.■ 1. til 4. april okkuperte opprørerne i byene Kidal, Gao og Timbuktu. Opprørerne fikk hjelpav militante islamister. De tok kontrollen over byene og innførte sharia-lovgivning.■ 10. januar i år fortsatte fremgangen for islamistene, de gikk lenger sør. Byen Konna, dennordligste basen til Malis armé, ble overtatt i en kraftig offensiv.■ 11. januar bombet franske jagerfly Konna.■ 12. januar bombet de franske flyene opprørsstillinger i Gao, Douentza og historiskeTimbuktu.■ 26. og 27. januar ble Timbuktu vunnet av franske styrker. Dagen etter inntok de ogbefridde Gao.Slaget er ikke overArrene etter opprørerne i Nord-Mali er overalt.Samme dag som islamistene la verdensarveni Timbuktu med jorden, flyktet innbyggerne iGao i Nord-Mali byen. Det var i 2012. Noendager senere var innbyggerne tilbake for åprotestere mot amputasjonen av hånden til enmistenkt tyv, som ifølge islamistenes strengesharia-lover var straffen for å stjele.– Islamistene forstod godt at vi ikke aksepterteokkupasjonen. Hadde vi hatt våpen selv, haddevi jaget dem avgårde, sier Malick Aliou.Han forbereder kveldens sending. Den frit -talende journalisten var ikke redd for å si sannheten.En kveld sendte han først islamistenesbudskap under tvang. I neste øyeblikk forklartehan for åpen mikrofon hvor råttent deresregime var. Da stormet bevæpnede menn studioet.– Det var slik de styrte, sier han.Fotball og te. I ni måneder okkuperte tuaregopprørereog militante islamister den nordligedelen av det vestafrikanske landet. Nå harfranske og vestafrikanske styrker presset opprørernetilbake. I den befridde byen blandes lettelsenover at de er borte med arrene etter deresokkupasjon. Nå som byen er frigjort, passer innbyggernepå å gjøre alt det islamistene nektetdem å gjøre. På gatene snakker og går menn ogkvinner sammen. Markedene ved havnenmyldrer av folk på leting etter varer. Fra vindueti et mursteinshus strømmer lyden fra denafrikanske fotballcupen. Radioen i den lillabutikken som selger te, hermetikk ogtelefonkort, spiller Ayouba Mouslim, denpopulære artisten som flyktet da islamistene forbødall musikk. 11. januar i år fløy franske jagerflyinn over Diabaly, en liten by sør for de tidligereokkuperte områdene. To uker senere varogså Gao og historiske Timbuktu befridd fraokkupantene.Dagen da islamistene ble drevet ut av Gao, storestauranteieren Nana Touré som vanlig påkjøkkenet:– Jeg trodde at alt håp var ute. Frankrikespresident reagerte i siste sekund, sier hun.Gjemmesteder. – Gao var islamistenes viktigstebase. Her trente de rekrutter, bygde opp sittvåpenarsenal og planla nye angrep. Gao var ogsåsentrum for deres handel med narkotika, sieradvokaten Malick Maiga.I flere måneder har han samlet bevis motislamistene slik at de ansvarlige kan bringes forden internasjonale menneskerettighetsdomstoleni Haag. Han har skrevet 24 navn på enkrøllete papirlapp. Der står islamistlederne ogandre som han mener har gjort seg skyldige ibrudd på menneskerettighetene. Øverst på listenstår Mokthar Belmokhtar, den tidligere al-Qaidalederenog grunnleggeren av Blodsbataljonen,gruppen som har tatt på seg ansvaret for gisselaksjoneni Algerie, der over 80 mennesker mistetlivet. «Sahels enøyde emir» bodde i fleremåneder i Gao, forteller Idrissa, en 14-åring som«Jeg trodde at alt håp var ute. Frankrikes president reagerte i siste sekund»NANA TOURÈ, restauranteier«Etter ni måneders okkupasjon har Gao like mange mulige fiender som byen har innbyggere»BOUSACAR CISSÈ, lege48 MARS 2013MARS 201349

annonserAFRIKANSK STYRKE: 1. mars forberedte franske styrker en tilbaketrekking. Ansvaret skal over på en vestafrikansk/malisk styrke.50ofte måtte koke og servere te til komman -dantene blant islamistene.– Han virket nervøs og var ofte sint. De fågangene han viste seg ute var ansiktet alltiddekket av en svart turban, sier han.Et enkelt gult hus bak en høy mur pekes utsom ett av hans mange gjemmesteder i byen. Etsteinkast unna ligger arrene etter islamistenesplyndringer godt synlig: raserte regjeringsbygg,ødelagte banker, forlatte barer og svarte og hviteskilt med islamistenes budskap. Mali befinnerseg i en ekstremt vanskelig situasjon, menerTilman Brück.Han er forsker ved Stockholms fredsforskningsinstitutt.– Uten en stabil regjering og fungerendeinstitusjoner er det stor sjanse for at islamistenekommer tilbake når franskmennene eventueltreiser, sier han.LEGE: BoubacarCissé.MARS 2013Kjøpte seg venner. I sluttenav januar samlet Gaosborgermester Sadou Diallositt styrende råd for førstegang på ti måneder. Sammedag barket islamister ogfranske og maliske soldatersammen igjen. Dagen førhadde en selvmordsbomberskadet en soldat ved engrensepost nord for Gao.Hendelsene bekrefter det innbyggerne i byen vet,at islamistene ikke er langt unna.– Etter ni måneders okkupa sjon har Gao likemange mulige fiender som byen har innbyggere,sier legen Boubacar Cissé.Han var vitne til hvordan islamistene kjøpteseg allianser i befolkningen.– Når de amputerte en hånd eller en fot på entyv, kjørte de selv tyven til sykehus og betalte forbehandlingen vedkommende fikk.Komplisert krig. – Det minner om hvordan al-Qaida infiltrerte sivilbefolkningen i Afghanistan,sier Shiraz Maher ved Kingś College i London.Han har brukt mye tid på å studere organisasjonenAl-Qaida au Maghreb islamique (Aqmi), detalgeriske al-Qaida.– De kjøper seg allianser gjennom trusler ogbestikkelser, konstaterer han.Flere av gruppene som opererer i Mali, støttes avAqmi. Det gjelder først og fremst Muajo, bevegelsenfor enighet og jihad i vestre Afrika, medrøtter i Algerie og Mauritania (ble startet av Belmokhtar),og Ansar Dine, en lokal islamistgruppesom har moderne våpen fra blant annet opprøret iLibya og fra den gang det maliske militæret overgaseg. Nå frykter mange at Frankrike er dratt inn enkrig som kan pågå i flere år. Selv ikke presidentFrancois Hollande har et klart bilde av målet forkrigen. Han har snakket om å presse islamistenetilbake – men ikke sagt noe om hvor. Han harpåpekt at den maliske staten skal gjenreises – meningen vet hva som er igjen av den.«Papa Hollande». Før globaliseringen brydde vioss ikke om lovløse land langt borte, forklarerforsker Tilman Brück. I dag ligger det i hvertlands interesse at skjøre stater som Mali har enstabil regjering.– I fungerende stater er det vanskeligere formilitante grupper å etablere seg. Når befolkingenhar arbeid, skoler og sykehus, kommer detil å etterspørre en økendetrygghet, en stabil regjeringog rettsvesen, sier Brück.I Mali hylles de franske styrkenefor sin innsats. Maliernekaller den franskepresidenten «Papa Hollande».– Hadde han stilt opp ipresidentvalget, hadde hansikkert vunnet, sierKOKK: Nanarestauranteier Nana Touré ogTouré.setter en stekeplate meddryppende kyllinglår i ovnen.– Nå håper jeg at han holder det han har lovet,og blir til hele landet er befridd, sier hun.– Hvis ikke er jeg redd Mali er tapt.I GAO: KATARINA HÖIJEFrilansjournalistMARS 2013 51

utsynutland ›STEIN TØNNESSONseniorforsker ved PRIOFem grunner til at Nord-Korea fortsetter å prøvesprenge atomvåpen.Hva vil Nord-Korea?Tirsdag 12. februar gjennomførte Nord-Korea sin tredje atomprøvesprengning. Deførste var i 2006 og 2009. Denne gang blesprengningen varslet på forhånd og gjennomførttross skarpe advarsler, ikke minst fraKina. Nord-Korea gir nå verden inntrykk av atde er i ferd med å lære seg å montere enminiatyrbombe på en langdistanserakett.Selv ikke USA skal føle seg trygge. I desemberi fjor greide Nord-Korea å skyte en rakett opp irommet. Trolig har vi flere prøvesprengningerog rakettoppskytninger i vente. Hvaønsker Nord-Koreas 29 år gamle leder KimJong Un og hans rådgivere å oppnå meddette? Hvorfor er det så viktig å kringkastetrusler til omverdenen? Ingen utenfor vet.Vi kan bare resonnere:1. Kim Jong Un må leve opp til sin avdøde farog farfars forventninger. Kim Il Sung startetKorea-krigen i 1950. Kim Jong Il satte i gangatomprogrammet og trakk Nord-Korea ut avikkespredningsavtalen i 2003.2. Regimet føler seg truet. Japan, USA og Sør-Korea er åpenbare fiender. Russland og Kinaer ikke til å stole på. Atomvåpen gir selvtillitog avskrekker andre fra angrep.3. Nord-Korea nærer et fåfengt håp om åpresse USA til tosidige forhandlinger om enfredsavtale. Hvis USA kunne anerkjenneNord-Korea – til tross for dets atomvåpen –ville Pyongyang få en sterkere utgangsposisjonfor forhandlinger med Sør-Korea omnasjonal gjenforening.4. Kim Jong Un må sørge for at han blir regnetmed i Sør-Korea. Mens Nord-Korea er lutfattigog trenger matvarehjelp utenfra, har Sør-Korea verdens tiende største økonomi. Joklarere det er at Sør-Korea ikke våger å angripenord militært, jo sterkere står Nord-Korea. Dakan Pyongyang fritt provosere uten å risikereen krig de vet de vil tape. Sør-Koreas konservativepresident Lee Myung Bak kom i envanskelig situasjon i 2010 da Nord-Koreasenket et sør-koreansk marinefartøy og skjøtmed artilleri mot en øy under sørkoreanskkontroll, uten at Sør-Korea gjorde gjengjeld.5. Kanskje ønsker Kim Jong Un å følge råd fraBeijing om å skjære ned på militæret og byggeopp et velorganisert parti og statsapparat etterkinesisk modell. Hvis han skal ta makt ogprivilegier fra generalene, kan det være smartå bygge landets sikkerhet på atomavskrekking.Da kan han late som om han følger KimJong Ils prinsipp om Sŏn’gun (militæret først)mens han i virkeligheten innfører kinesiskkapitalisme.Hva vil resten av verden gjøre? Bare Kina kanpresse Nord-Korea til å oppgi sine atomvåpen.Hvis Xi Jinping, Kinas nye leder, velger åstenge oljekranene og holde tilbake matvare -hjelpen, vil Kina styrke sitt internasjonalerenommé, men få en Korea-krise på halsen.Mest sannsynlig er det at Nord-Korea fårbeholde sine atomvåpen. Verden vil helstglemme dem, men Pyongyang vil sørge forå minne oss om deres eksistens.«Kim Jong Un må leve opp til sinavdøde far og farfars forventninger»vår store verdMOSKVA: Russiske barn kjempar ein pappkrig i Muzeon-parken under markeringa 2. februar av at det er 70 år sidan Sovjetunionen vann slaget omStalingrad. Slaget varte i over fem månadar og er det største og mest blodige i historia. Talet på drepne, såra og fangar er rekna til å vere opp imot tomillionar. Slaget om byen som i dag heiter Volgograd, blei eit av vendepunkta i andre verdskrigen. FOTO: DZHAVAKHADZE ZURAB/ITAR-TASS/CORBIS/SCANPIXStor Nato-øvingKinesisk datasnoking70 000 drepne i SyriaDronekrigNato planlegg ei stor øving for opptil 40 000 soldatar. Føremålet erå føre vidare samarbeidet og røynslene frå Afghanistan, sa general sekretærAnders Fogh Rasmussen under eit Nato-toppmøte i Brussel. Øvinga kan bli einrealitet allereie i 2015 og vil bli ei årleg hending dersom alt går som planlagt.Under møtet kom det også fram at Nato vurderer å halde talet på afghansketryggleiksstyrkar på 352 000 heilt fram til 2018, ifølge Reuters.Tryggleiksstyrkane finansieras av Nato. Opphavleg var planen å kutte styrkenmed ein tredel.I slutten av januar kunne The New York Times melde at dei har oppdagaeit storstilt dataåtak mot nettsidene sine. Hackarar har blant anna skaffaseg tilgang til epostkorrespondanse mellom tilsette i avisa. Tidlegare hardet blitt avslørt at også Google, Coca-Cola og andre store bedrifter harblitt utsette for liknande dataåtak. Ein trur at hackarane som står bak,har band til kinesiske styresmakter. No åtvarar Det kvite hus mot aggressivcyber-spionasje frå blant anna Kina og Russland, melder The NewYork Times.Nærmare 70 000 menneske skal ifølge FN ha blitt drepne i Syria sidanopprøret mot president Assad starta i mars 2011. Valdsspiralen held frammed same styrke som før etter at ei bilbombe i Damaskus tok livet av 53og skadde over 230 personar. Den syriske hovudstaden har hittil vorespart for dei store øydeleggingane som borgarkrigen har ført med segandre stader i landet. Bilbomber mot regjeringsbygningar har likevel førttil store tap av menneskeliv, og harde kampar rasar i forstadene, skriv TheGuardian.Ein senator avslørte at 4700 personar har blittdrepne i amerikanske droneåtak. Den oppsiktsvekkjandevedgåinga kom under ein tale i senatorLindsey Grahams heimstat Sør-Carolina, skrivAl-Jazeera. Dette er første gongen ein får eit konkrettal fråoffisielt hald. Det mest kjende offeret erAl-Qaida ideologen Anwar al Awlaki som mista livet ieit åtak i september 2011.52 MARS 2013MARS 2013 53

mediegruppenFire erfaringer fra AfghanistanElleve år i Afghanistan har gitt oss utfordringer, men vi har kommet styrket ut av dem.Forsvaret har erfart og lært mye av elleve år ioperasjoner i Afghanistan. Denne artikkelen tarfor seg fire viktige «lessons learned», men eringen fullstendig liste. Lærdommene erspesifikke for Afghanistan, men har også allmenngyldigverdi for fremtidige operasjoner.Operasjonsspesifikk trening. De første styrkenesom deployerte til Afghanistan, reiste ut på kortvarsel uten god tid til operasjonsspesifikk trening.Støtten de fikk fra hjemmeavdeling, var adhoc-preget og ikke systematisert. Dette har vilært av. Fra en ordning med ren selvoppsetningfor styrkebidraget, uten annen støtte enn hvasom fantes i bataljonen som fikk oppdraget,settes det nå inn ressurser fra hele brigaden ogHæren – for å ta Hæren som eksempel. Fortsatter tilbakemeldingene fra de som reiser ut, at deønsker mer støtte, og at «selvoppsettingen»gjør at de er mer slitne enn nødvendig når dedeployerer. Har vi ikke lært noe, eller bunnernoen av kravene i en stadig søken etter endamer effektiv trening før en risikerer sinekvinner og menn for å løse oppdraget? Jegmener vi har lært og forbedret oss kraftig. Detviser også tilbakemeldingene på selve oppdragsutførelseni Afghanistan.Multinasjonalitet. Det har møtt de norske styrkenehver dag i Afghanistan. Tidlige tidersmantra om at multinasjonalitet ikke bør skjeunder bataljonsnivå er erstattet med dagligsamvirke på lagsnivå. Språk, kultur, forskjelligmateriell, ulikheter i taktikk og teknikk ernoen av områdene som byr på utfordringer, ogrisikoen er høy. Forsøk på samtrening førdeployering er kommet et stykke på vei, menøkonomi og nasjonale treningsprogram gjørdette fortsatt vanskelig. I Afghanistan løsesutfordringene ved at styrkesjefen vurderer hvorlangt ned multinasjonalitet kan skje, men detteer en vanskelig vurdering når ressursene er småog oppdragene mange. En langsiktig tilnærmingtil hvilke fremtidige samarbeidspartnereNorge velger, kan være en vei å gå. SamarbeidetNorge i dag har etablert med Latvia, er eteksempel på dette.Etterretning. På etterretningssiden har Forsvaretblitt klart bedre både til å forstå og forberedeseg på situasjonen som møter oss. Vi hargått fra en situasjon med én kulturleksjon og énsituasjonsorientering før deployering til jevnligeoppdateringer gjennom hele oppsetningsperioden.De siste kontingenter har nytt godt avett samlet etterretningsbilde satt sammen avalle de norske ressursene som finnes i Afghanistan,og med støtte fra Norge. Dette har muliggjortvirkelig etterretningsdrevne operasjonerog fremholdes ofte som et eksempel tiletterfølgelse.Materiell. Forsvaret stilte i Afghanistan medmateriell tilpasset Forsvaret av Norge. Rasktkom behovet for nytt og annet materiell, og forå tilpasse det vi hadde med oss. Mye materiell eranskaffet, og mye har vært levert direkte iteateret, uten mulighet for opptrening påSkribentenmateriellet hjemme i Norge før avreise. Utfordringeneher ligger både til opptrening, riktigbruk, vedlikehold og tilpasning til avdelingenesbehov. Et eksempel på hvordan vi har lært, erhvordan FLO i dag stiller med personell forraskt å avdømme tilpasning av materiellet forbrukeren uten at vi bryter norsk lov ellerhensynet til materiellsikkerhet. Disse endringenemeldes så tilbake til Norge.Styrket ut. Operasjonene i Afghanistan har gittoss utfordringer, men Forsvaret har over deelleve årene vi har deltatt, kommet styrket utgjennom å vise at vi evner å løse de pålagte oppdragene.Vi har taklet realismen i operasjonenemed å fokusere på profesjonen og bygge et meroperativt forsvar.«Jeg mener vi har lært, og forbedret oss kraftig. Det viser også tilbakemeldingenepå selve oppdragsutførelsen i Afghanistan»Leif Petter SommersethOberstSjef avdeling for felles -operasjoner ved Forsvaretshøgskole.Tilhører Forsvaretshøgskoles mediegruppe.ARKIVFOTO: ERLING S. KRISTIANSEN/FORSVARETmenigesmeningErik AndreassenLandstillitsvalgtTjeneste med meningTillitsmannsordningen i Forsvaret har lenge kjempeten kamp for meningsfull tjeneste for mannskapet inne tilførstegangstjeneste. Forsvarets behov må bestemme hvilkenstilling en soldat skal bemanne, men vi kan ikke akseptere atnorsk ungdom blir plassert bak en skrivepult uten å ta i etvåpen. Støttestillinger er det behov for, men en forutsetningmå være at tjenesten er meningsfull.Vi krever derfor at uavhengig av hvor en soldat tjenestegjørså skal den enkelte få en reell militærfaglig utdanninggjennom hele tjenesten. Vi har kommet langt i arbeidet medå fjerne de «grå» stillingene, herunder alt fra kopimaskinassistentertil potetskrellere. Men vi oppdager fra tid tilannen stillinger hvor i noen tilfeller de vernepliktige blirdirekte ranet for en meningsfull tjeneste. Under et besøk bledet nylig oppdaget fire stillinger på samme tjenestested somalle hadde blant sine hovedarbeidsoppgaver å gjennomføredaglig rens av kaffemaskin og henting av frukt. En av dissestillingene var betegnet som «Vognfører på tungt kjøretøy».Hvordan kan offiserer som skal jobbe etter Forsvarets verdier– respekt, ansvar og mot – godta dette?Den nye felles turnusordningen som innføres i år, vil sikresoldater med turnusstillinger én uke militærfaglig utdanninghver måneden. Men hva med de soldatene som sitter i uengasjerendeog «grå» stillinger uten turnus? Befalet derespeker på at det er for lite tid til å gjennomføre grunnleggendesoldatutdanning og trening gjennom førstegangstjenesten,soldatene på sin side opplever alt for mye dødtid i tjenesten.Førstegangstjenestens hensikt er å bidra til Forsvaretsyteevne og utdanne personell for videre tjeneste i Heime -vernet. Skal denne oppgaven bli ivaretatt, må første gangs -tjenesten skape soldater, ikke benytte seg av vernepliktigungdom som billig arbeidskraft. Det er soldatutdanningensom opptar de vernepliktige i dag, hvilket betyr at vi undergraverbåde verneplikten og vår forankring i folket nårsoldater som dimitteres forlater Forsvaret uten tilstrekkeligkompetanse som soldat. Skal man rettferdiggjøre det å ta ettår av livene til unge mennesker i 2013, så må disse få entjeneste som er meningsfull.«Støttestillinger er det behov for, menen forutsetning må være at tjenestener meningsfull»minBør norske styrker sendes til Mali?Hva mener nettleserne? Ja: 40,3% Nei: 47,4% Vet ikke: 12,3%Si din mening du også på www.fofo.noSverre Johansen (61),maler, Bardufoss:– Jeg foretrekker nok at Norge ikkeengasjerer seg. Ganske enkelt fordijeg frykter at resultatet skal bli som iAfghanistan.Kjell Alexander Larsen(25), kadett,Trondheim:– Ja, hvis vi har noe åbidra med, synes jeg deter riktig.Ingrid Maren Hoset (20),korpora,l Bodø:– Jeg heller mot å svare ja. Detkan godt være at Norge kanbidra positivt selv om vi ikketar del i en borgerkrig.Joachim Nielsen (23),kadett, Bergen:– Norge bør være med fordivi har et politisk ansvar ogverdifull erfaring.Lill Johnsen (54),kantineleder, Harstad:– Om jeg skulle avgjøre, tror jeg atdet ble nei-knappen. Men innsatsentil Frankrike ser jo ut til å hahjulpet.54 MARS 2013MARS 2013 55

meningerGir maktbruk strategisk effekt?Norge bruker militærmakt som aldri før, men det finnes svært få analyser av om den virker.Boken Strategisk Suksess? Norsk maktbruk iAfghanistan og Libya (Tormod Heier, Ola BøeHansen og Janne Haaland Matlary, alle Forsvaretshøgskole, er redaktører) stiller dette spørsmåletgjennom analyse av det politiske og operasjonellenivå. Denne kronikken er basert på analysen avLibya.Tre spesielle ting. Beslutningen om å gripe inn iLibya gikk meget raskt. Det gjelder både lederskapetfra fransk hold, som raskt fikk med segbritiske David Cameron, og det gjelder de toresolusjonene i Sikkerhetsrådet, særlig den siste,1973. Og etter at denne var vedtatt sent torsdagkveld europeisk tid den 17. mars 2011, var selveluftangrepet i gang to dager etterpå, den 19. mars2011. Vi kan altså først slå fast at bruken avmilitærmakt mot Libya ble en realitet irekordfart. Det er ingen tvil om at det var klarpolitisk vilje til å intervenere da man gikk tilSikkerhetsrådet for å få til en kapittel VII-resolusjon.Tidsintervallet mellom den første og denandre resolusjonen var knapt tre uker. Denfranske anerkjennelsen av NTC kom allerede 14dager etter den første resolusjonen. Det andresom var uvanlig raskt, var deployeringen etterresolusjonen. Faktisk begynte bombingen avlibysk luftvern allerede ettermiddagen etter atresolusjon 1973 var vedtatt. Dette betyr at denmilitære planlegging for oppdraget var påbegyntfør resolusjonen ble vedtatt. Selve kampene vartei 7,5 måneder, det også en kort krig. Det tredjesom er spesielt ved Libya er det fransk-britiskelederskap. Dette var en operasjon i moduset«koalisjon av villige», som etterpå ble overtatt avNato. Det var uten tvil president Nikolas Sarkozysom var drivkraften bak ideen om operasjonen,og han fikk med seg statsminister Cameron påtross av at dennes så vel militære som sivilerådgivere gikk mot forslaget. Det hele kom frafransk strategisk tenkning og ble «dualisert» somet fransk-britisk opplegg. Disse to land har et tettforsvarspolitisk samarbeid som går tilbake til1998 og St. Malo-erklæringen og opprettelsen avstridsgrupper og annen sikkerhetspolitikk i EU.Norges rolle. Også den norske beslutningsprosessenvar rask og resolutt. Norge var aktiv i diplomatietsammen med USA rundt FN-resolusjonen,ifølge daværende statssekretær i Utenriksdepartementet(nå utenriksminister), Espen Barth-Eide. Saken selv – å beskytte sivile og den sentralerolle for sikkerhetsrådet – var av stor betydningFORFATTER:JanneHaalandMatlary.for Norge. Men hvorfor kampfly?Hvorfor ikke en bokstavelig taltmindre fremskutt rolle? Norgehadde topptrente flymannskaper,kunne stille raskt, og haddeluftmakt som kunne spille enviktig kamprolle. Den førstelisten med mulige bidrag somkom fra Forsvaret, foreslo ikke F-16 fly som primærbidrag, meninneholdt flere forslag, som overvåkningsfly,transportfly(Hercules), etc. Valget av F-16 kom fra politiskhold, basert på kunnskap om at Norge hadde sågod kampkraft at man kunne spille en sentralrolle og at man kunne stille raskt. En politiskaktør påpeker at det var den politiske prosessensom ledet til at vi gikk for seks F-16 fly uten noenform for nasjonale begrensninger og med enerkjennelse av at dette ville plassere oss i førsterekke, ettersom mange andre jo nettopp haddenasjonale føringer oppå FN-mandatet og koalisjonens«Rules of Engagement». Det var også pågrunn av politisk påtrykk at deployeringenskjedde så fort. Den samme kilden fortsetter:«Vi satt med en militær kapital som imponerteamerikanerne, Nato og mange andre. Vår «sorti tokill»-ratio var blant de aller beste. Den kanadiskegeneralen som hadde ansvaret for «UnifiedProtector», fortalte meg at han ofte valgte å gi demest krevende oppdragene til nordmennene fordihan da ville få et meget trygt fokus på presisjon, ogmot «high-value targets», måtte han ha det beste».Det finnes også mange internasjonale kilder somentydig poengterer at norsk innsats var avypperste klasse.Godt omdømme. Beslutningen om det norskebidraget ble tatt meget raskt etter at resolusjonenvar et faktum: Om morgenen lørdag 19.3.2011skulle statsministeren fly til Paris for å delta påElysée-lunchen hos president Sarkozy. Flybidragetvar avklart med opposisjonen per telefon allerede,og alle bifalt det. Men SV gjensto. Kristin Halvorsenvar på hytta og forteller i sin biografi Gjennomslag(2012) at hun aldri før hadde opplevdstatsministeren så travel med en beslutning:«Kristin advarer mot tempoet, og forundresstadig over statsministeren. Normalt er han enmann som ikke tar lett på noen beslutninger. Daer det snakk om regjeringsnotater fram og tilbake,drøftinger opp og ned. Her skal de sende seks F-16fly i krig, og så forventer han at det skal gjøres overmobiltelefon lørdag morgen?»Den norske krigsinnsatsen gir godt omdømme iLondon, Paris og Washington. Norge er i fremstelinje og «punches above its weight». De to små inord, Danmark og Norge, er i sentrum av operasjonensammen med de tre store USA, Frankrikeog Storbritannia. Dette er godt selskap å være i nårman har noe å tilby. Den militære innsatsen girpolitisk uttelling og viser at Norge setter makt bakhumanitære verdier og styrker rollen sikkerhetsrådetspiller. Det er politisk sett en «win-win»situasjon etter at Norge.«Mange større land i Europa var ikke trent og klare med luftmakt slik Norge var»Norge var klare. Den norske beslutningsprosessenvar avhengig av den internasjonale og endel av denne. Tiden var uhyre knapp fordi operasjonenmåtte iverksettes før Ghadaffis styrkernådde Benghazi, ellers ville det bli umulig å brukeluftmakt effektivt uten store sivile tap. Norge varogså aktiv i diplomatiet rundt resolusjonen påforhånd og valgte dristig å bli en sentral aktørbåde politisk og militært. Det siste gjorde Norgesstilling i FN og blant allierte sterkere, og sidenmilitærmakt enten er effektiv eller ikke, og fordidette synes, var dette viktig. Få land kunne stillesom Norge gjorde på luftsiden, og bidraget varderfor enda mer verdifullt – det var et «scarcegood». Mange større land i Europa var ikke trentog klare med luftmakt slik Norge var.Norge kunne meget enkelt unngått en risikofyltMILITÆR SUKSESS: Den norske innsatsen underLibya-krigen viste et slagkraftig luftforvar, her fraden militære flybasen på Kreta.kamprolle, og ingen ville stusset ved det, menvalgte heller en fremskutt posisjon med mye merfare, både politisk og militært, men da mer myemer effekt av begge. Man klarte å gjennomførebeslutningsprosessen på meget kort tid og varsom ett av veldig få land klar til innsats lørdagen iParis. Deployeringen tok under 100 timer, ogbeslutningen tok enda mindre tid. Konklusjonener at norske beslutningstakere agerte strategisk utfra hva situasjonen i felt krevde, som er detviktigste kriterium.JANNE HAALAND MATLARYProfessor ved Universitetet i Osloog Forsvarets høgskoleARKIVFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØTidslinjemeninger17.02.2011: Opprøret mot Ghaddafi starterog sprer seg raskt til Misrata og Zawiyah.Alle byene vinnes av opprørstropper innenden 24. februar.26.02.2011: FNs sikkerhetsråd vedtarresolusjon 1970 som innfører envåpenembargo og fryser Ghadaffi-familiensmidler i utlandet.03.03.2011: Den internasjonale straffedomstolen(ICC) stadfester at den undersøkerom Ghadaffi skal siktes for forbrytelsermot menneskeheten (den 27. juniutstedes en arrestordre på Ghadaffi, hanssønn Saif og hans sikkerhetssjef Abdullahal-Zanussi).06.03.2011: Regjeringsstyrkene begynneren motoffensiv og opprørerne mister RasLanuf og Brega.08.03.2011: AWACS-fly fra Nato deployeres.10.03.2011: Frankrike godkjenner opprørerne,nå kalt «the national transitioncouncil» (NTC) som lovlig regjering.Samtidig sier den Afrikanske union (AU) atden ikke ønsker militær intervensjon, menforhandlet løsning.12.03.2011: Den Arabiske liga (AL) stemmerfor en FN-mandatert flyforbudssone.17.03.2011: Klokken 17.00 amerikansk tid(ca. kl 23 norsk tid), kommer den myeomtalte resolusjon 1973 som gir rett til åbruke «all necessary means» for å stoppeangrep på sivile, men denne resolusjonenhar en rekke viktige avståelser: Kina,Russland, Tyskland, Brasil og India.Sør-Afrika ble overtalt til å stemme for.19.03.2011: Lørdag ettermiddag starterangrepene mot libysk luftvern med franske,amerikanske og britiske fly.20.03.2011: Norske fly er på plass på Kreta,kampklare. Operasjon «Odyssey Dawn»under amerikanske kommando (USAfricom) er i gang.25.03.2011: Nato overtar operasjonskommandoen,som i realiteten starter den 31.mars under navnet «Unified Protector».27.06.2011: Britene anerkjenner NTC somden lovlige regjering og Ghadaffis diplomaterutvises fra Storbritannia.20.08.2011: Opprørerne bryter gjennomforsvaret av Tripoli og byen faller den23. august.01.09.2011: Russland anerkjenner NTC somlovlig regjering.16.09.2011: FNs sikkerhetsråd vedtar enhumanitær operasjon i Libya, «UN SupportMission», mens mandatet for «UnifiedProtector» forlenges med 90 dager menskamper pågår i Ghaddafis hjemby Sirte.20.10.2011: Ghadaffi oppdages under fluktfra Sirte og blir drept.31.10.2011: Operasjonen er over.56 MARS 2013MARS 2013 57

meningerKompetanse for en ny tidMålet er en organisasjon som har et større mangfold og som er mer fleksibel.meningerForsvaret trenger likestilt vernepliktDet er på tide å rive ned de siste sosialt skapte, institusjonaliserte hindre mellom kvinner og menn i Norge.Mange har fått med seg omdømmekampanjen«for alt vi har og alt vi er». En avgrunnene til at den har gjort så stort inntrykk pådet norske folk, er at den berører det helt grunnleggende:Forsvaret deltar ikke bare i internasjonaleoperasjoner, som Afghanistan ogAdenbukta og Libya, men verner om våreviktigste verdier.Vi kan med rette være stolte av det Forsvaret vihar i dag. Forsvaret leverer. En av grunnene til atvi klarer å levere operativ kvalitet er at forsvarssektorener i takt med tiden. De siste 20 årene harsektoren vært gjennom en svært omfattendeomstillingsprosess. Forsvaret har samlet base- ogstøttevirksomhet slik at den kan operere merkosteffektivt, hjemme og ute. Ny struktur er påplass og nytt materiell er under innfasing.Dette fører oss inn i omstillingens tredje fase: enstor satsning på personell og kompetanse. Vi harsatt i gang en kompetansereform som skal sikreat forsvarssektoren – departementet og dets fireetater – forblir en attraktiv arbeidsplass hvor deansatte har forutsigbare karriereløp ogmuligheter for faglig utvikling. For at vi skalklare å rekruttere, utvikle og beholde «de bestehodene» i årene fremover, må vi gjøre de viktigeog riktige grepene i dag. Det krever at vi er proaktivemed en fremtidsrettet kompetansepolitikksom setter strategisk kompetansestyring, godtlederskap og aktiv medarbeiderutvikling isentrum.Vi vil om kort tid fremlegge stortingsmeldingen«kompetanse for en ny tid». Denne meldingenvil presentere hovedretningen for kompetansepolitikkenog markerer således startskuddet forkompetansereformen. Vi er også i ferd med åferdigstille sektorens HR-strategi, som skal sikreat vi når de mål vi har satt oss.Målet med kompetansereformen er å utvikle forsvarssektorentil en moderne og ledende kompetanseorganisasjon.Det betyr at vi må utvikleen organisasjon som har et større mangfold ogsom er mer fleksibel i form av virkemidler ogmålrettede og differensierte incentivordninger.Det betyr også at vi må ha et tettere samarbeidmed resten av samfunnet enn det vi har i dag. Forsvarssektorenhar tradisjonelt avgitt kompetansetil andre sektorer i større omfang enn det vi harhentet inn. Den nye kompetansepolitikkenlegger til rette for at sektoren bedre utnytter denkompetanse som andre i samfunnet har utviklet,altså økt grad av toveis kompetanseflyt. I løpet avde neste månedene vil vi, sammen med etateneog arbeidstakerorganisasjonene, utrede dagensOPERATIVT: Kjernen i profesjonen er operativ evne, skriver forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Her er et Orion-fly på oppdrag.KOMPETANSE:Anne-GreteStrøm-Erichsen.personell- og befalsordningerog utdanningssystemet slik atvi får realisert målet medreformen.Stortingsmeldingen gjelderhele sektoren samtidig somden anerkjenner at denmilitære profesjon er unik ogmå ivaretas særskilt i enfremtidig ordning. Kjernen iprofesjonen er operativ evne, og for vårt nettverksbaserteinnsatsforsvar fordrer detmilitærfaglig spisskompetanse innenfor fire særskiltefelt: strategisk fellesoperative ledelse,luftmilitær kontroll og varsling, og kampflyoperasjoner,maritime operasjoner langs kyst og tilhavs, og landmilitær styrke med fullt samvirkemellom all troppearter. Innenfor disse felteneskal vårt militære apparat kunne samvirke medallierte i internasjonale operasjoner. En slik operativevne krever personell som har kompetansetil å utøve komplekse militære operasjoner.Suksessen til kompetansereformen er avhengigav at vi alle tar et ansvar for dette. Ny kunnskapog gode verdier er vel og bra, men det eromsettingen av disse til handling som gjør forskjellenpå middelmådighet og dyktighet. Jegoppfordrer alle til å lese meldingen og bidra påsin måte til at vi videreutvikler oss, som individerog som organisasjon. Som 22. juli -kommisjonenskriver i en av sine hovedkonklusjoner:«Tragedien 22/7 avdekker behov for mangeslags endringer: i planverk og regler, i disponeringav kompetanse og ressurser, i organisasjonskultur,prioriteringer og fokus»... «Andre ogmer grunnleggende endringer – i holdninger,lederskap og kultur – må utvikles over tid. Nettoppderfor kan det være disse som fortjener oppmerksomhetførst».Den kommende tids satsning på kompetanse – påvår viktigste ressurs, menneskene som arbeider iForsvaret – har både en kort og lang tidshorisont.Et forsvar for vår tid må ha kompetanse for en nytid. Det vil gjøre oss enda bedre i stand til å løsevår viktigste oppgave: verne om alt vi har og altvi er.ANNE-GRETE STRØM-ERICHSENForsvarsministerÅ melde seg inn i en debatt om likestiltverneplikt er som enhver debatt om makt oglikestilling i samfunnet – tidvis ganske overraskende.Argumenter jeg trodde hørte fortiden til,gjør seg fortsatt gjeldende. Gjengangere også idenne runden har vært at «kvinner føder barn ogderfor ikke bør inn i Forsvaret», og «vi vil ikke atalle jenter skal tvinges inn i Forsvaret».VERNEPLIKT:Ingrid Aune.Det er verdt å merke seg at Forsvaretsegne og nære har førten mye mer kunnskapsbasertog opplyst debatt der detskinner igjennom et tydeligønske om å fremme etmoderne forsvar for morgen -dagens Norge. Heldigvis harbåde Forsvaret og samfunnetfor øvrig endret seg en delsiden første gang debatten var oppe. Ikke barebygges det barnehager som aldri før og foreldrepermisjonenkan deles mellom kvinner ogmenn, men vi har også gått fra et mobiliseringsforsvartil et innsatsbasert forsvar der de mestmotiverte og kvalifiserte kommer inn. Likestiltverneplikt vil ikke medføre at alle jenter skal inni Forsvaret, akkurat slik verneplikten vi i dag harfor gutter ikke betyr at alle gutter nødvendigvismå tjenestegjøre i uniform.Det er fordi verneplikt og det å avtjene første -gangstjeneste strengt tatt er to ulike ting.Grunnloven paragraf 109 slår ettertrykkelig fastat «enhver statens borger» er like forpliktet til åverne om sitt fedreland, «uten hensyn til fødseleller formue». Likevel er det slik at kvinner ikkeer likestilt når det kommer til vernepliktsloven.Verneplikten gjelder derfor bare for menn ialdersgruppen 19–44 år. Av 30 000 vernepliktigegutter i hvert årskull kalles vel8000–9000 inn til å avtjene førstegangstjeneste.Jenter har i dag ikke verneplikt, men kan meldeseg og gjennomføre den samme førstegangstjenesten.Dagens internettbaserte sesjonsordning leggerimidlertid ikke til rette for at jenter skal kommei kontakt med Forsvaret. Internettbasert sesjoner et spørreskjema som ikke krever at den somsvarer setter seg inn i hva Forsvaret er. Mangejenter bestemmer seg tidligere for hvilke studierde ønsker å gjennomføre enn guttene, ogkjenner ikke til de mulighetene Forsvaret byrKVINNELIG VERNEPLIKT: Likestilt verneplikt innebærer ikke at alle jenter skal inn til førstegangs -tjeneste, skriver Ingrid Aune.på. Dermed når ikke forsvaret opp som et reeltalternativ.Likestilt verneplikt innebærer ikke at alle jentergjennomføre førstegangstjenesten, men det vilbety at man kan rekruttere bredere fra beggekjønn og at kvinneandelen i førstegangstjenestenog på sikt Forsvaret økes. Forsvarets behov børfortsatt være førende for hvor stort det totaleantall borgere i førstegangstjeneste vi bør ha.I 2011 var bare ni prosent av dem som gjennom -førte førstegangstjenesten kvinner. Det er graverendetall da gruppen av statsborgere som har gjennomførtførstegangstjenesten er hovedrekrutt -eringsbasen til Forsvaret. I praksis betyr det at manbare rekrutterer blant halvparten av samfunnetstalenter. Det har vi ikke råd til hvis vi skal fylleForsvaret med de beste og mest motiverte, ellerhvis vi skal klare å finne den beste soldaten til åfylle de spesialiserte oppgavene som følger meddet moderne innsatsbaserte Forsvaret. Forsvaret idag handler ikke først og fremst om å «løpe rasktog bære tungt», men i mye større grad om åhåndtere avansert materiell og utstyr, og analyserekomplekse oppgaver. Jenter og gutter har like godeforutsetninger for dette.Økt kvinneandel vil være viktig for å styrkemangfoldet i Forsvaret. Mangfold er viktig ikkebare for en bred folkelig forankring og støtte tilsoldatene, men også for at Forsvaret skal bli oppfattetsom en mer moderne og åpen organisasjonsom tiltrekker seg ulike kunnskaper, holdningerog verdier. Bredden i perspektiver vil være nyttigå ha med seg når forsvarspolitikken skal utviklesvidere.Det er ingen moderne organisasjoner som byggesi dag uten at begge kjønn er med. Det er på tide årive ned de siste sosialt skapte, institusjon -aliserte hindre mellom kvinner og menn i Norge.Det er gledelig å se at representanter fra Forsvaretgår foran i dette arbeidet. Forsvaretrammes i dag av en urimelig forskjellsbehandlingav kvinner og menn. Likestilt verneplikt vilgi det Forsvaret vi trenger og det samfunnet vi vilha.INGRID AUNETidligere politisk rådgiver (Ap) for Espen Barth Eide iForsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.Gjør ferdig mastergrad ved Universitetet i Wisconsin-Madison, USA.ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN«Ny kunnskap og gode verdier er vel og bra, men det er omsettingen av disse til handlingsom gjør forskjellen på middelmådighet og dyktighet»«Det er på tide å rive ned de siste sosialt skapte,institusjonaliserte hindre mellom kvinner og menn i Norge»58 MARS 2013MARS 201359

folkforsvaret&eg ›› Harald Eiajubilantar30 årCamilla Christensen, OsloJanne Ekeli, JørstadmoenØyvind Melhus, OsloKine Gjelten, OsloØrjan Sellevoll, HaakonsvernSilje Marita Solheim, BergenTrine Wik, SkjoldMats Tormod Østli, RenaJames Waaler, SessvollmoenGaute Espeland, Kolsås40 årPetter Bjørgo, ØrlandHanne Mette Andersson, JørstadmoenHåkon Stengrimsen, ReitanRoar Sørensen, BodøStig Taraldsen, RenaIngar Tukun, TrandumDag Rune Vatle, HaakonsvernGeir Frode Brenne, KjellerEivind Engelsen, BergenIngar Guttersrud, Sessvollmoen50 årKnut Eie, KolsåsWiggo Lindeman Hansen, BodøVebjørn Lia, GardermoenMagnus Mæland, BergenLene Perregaard, BarduBente Skeide, BergenArve Svarstad, SolaJohn Terence Cole, OsloEdgar Asbjørn Johnsen, ReitanKåre Dahl Martinsen, Oslo60 årGerd Ivetorp, HarstadTron Eidsvåg, RenaArnold Eriksfallet, GardermoenInge Magne Fister, SolaSvein Hansen, HaakonsvernOddvin Horneland, OsloElisabeth Bruksaas Martinsen, OsloKetil Prestbakk, SetermoenSvein Solli, RenaMartin Koller, Jørstadmoen– Er det krig, kall det krig– Eg voks opp i Bærum, ikkje langt frå Kolsåsleir, på den tida Nordkommandoen i Nato heldttil der. Redsla for atomvåpen var utbreidd, og egvar overtydd om at viss Kolsås vart bomba, villenabolaget mitt ryke med også, fortel Harald Eia.Han er mellom anna omtala som den moro -samaste mannen i Noreg og kjend frå NRK-programsom Uti vår hage, Hjernevask og Brille.– Fleire av onklane mine var høgt oppe i Forsvaret,ein av dei var admiral Harald Voltersvik.Eg var ganske imponert over at han og kusinenemine vart køyrde rundt av sjåførar, seier han.Ei mogleg tiltrekking av Forsvaret stoppalikevel der.– Å avtene fyrstegongstenesta var ein fjerntanke. Etter vidaregåande skule hadde egplanane klare: vie meg til bøkene og treffesmarte damer på Blindern. Eg orka ikkje tankenpå å «miste» eitt år som vernepliktig, der eg sågfor meg ein monoton kvardag på ein aude stad idistriktet. Sivilteneste i ein barnehage påBlindern verka derfor ideelt, fortel han.– Eg tenkte den gongen at befalsskulen var detberre sossane og karrierejegerane rundt meg somtok, dei som ville ha ei framtid i næringslivet.Det ville i alle fall ikkje eg. I dag tenkjer eg at Forsvaretkanskje ikkje hadde vore så dumt for meglikevel, som ung og umoden mann. Det kunneha vore ei fin oppsedingsreise. Eg trur dei flesteunge menn har godt av å få oppleve denstrukturerte, militære kvardagen.– Trur du Forsvaret er «eit tema for spesielt interesserte»,og er dei gode nok på å kommunisere ut kvadei driv med?– Det er godt at den kalde krigen er forbi, og atForsvaret er blitt meir ope. Elles er jo dei ideologiskeskiljelinene i samfunnet i oppløysing ogfrontane mellom ulike miljø mindre harde enndå 68-generasjonen gjorde seg gjeldande. Såleistrur eg det er mindre motstand mot Forsvaret idag.Harald Eia var i ei rekkje år gjenganger i humorprogrammatil NRK før han i 2010 skipa TVproduksjonsselskapetFunkenhauserProductions saman med Bård Tufte Johansen. I2010 fekk Eia prisen Fritt Ords honnør for programmetHjernevask: ein omdiskutert, populær -vitskapleg programserie om arv og miljø somvart vist på NRK. Ein stor del av serien var basertpå diverse intervju med norske og utanlandskeforskarar som hadde forskjellig ståstad i høve tilbiologisk og sosial påverknad.– Kva trur du må til for at Forsvaret skal tiltrekkjeseg og halde på fleire kvinner?– På mange måtar er kvinner og menn veldiglike. Men i valet av yrke og utdanning styrerinteressene, og der viser det seg at kvinner oftastønskjer andre typar oppgåver enn menn. For åseie det enkelt: Menn er interessert i materiell,mens kvinner verkar å vere meir opptekne avarbeid som har menneske i fokus. Dette bør nokForsvaret vere medvete om, utan at ein skalendre på alle oppgåvene som må løysast,sjølvsagt.– Kva synest du om å innføre verneplikt for jenter?– I eit demokratisk samfunn er det naturleg atpliktene er like for begge kjønn. Men situasjoneni dag er jo slik at Forsvaret også treng langt færreav gutane. Dermed har ei eventuell vernepliktfor jenter gjerne ikkje så stor verdi.– Kva meiner du generelt om at Noreg er med iinternasjonale operasjonar?– Det har eg ikkje noka bestemt meining om.Men eg trur det er viktig at viss norske styrkardeltar internasjonalt, så bør myndigheitene vereærlege: Er det krig, så kall det krig. Mi oppfatninger at befolkninga toler å høyre det så lenge dei fårvite sanninga. Og Forsvaret bør gjennomføreundersøkingar blant nordmenn flest med jamnemellomrom og ikkje ta for gitt at media alltidrepresenterer folkerøysta.– Kva ville du gjere viss du var forsvarssjef eller forsvarsministerfor ein dag?– Då ville eg sørgje for ei enda sterkareprioritering av spesialstyrkar, personell medmange spesielle evner. Det synest eg erspennande, seier Harald Eia.GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.noFoto: CHRISTIAN NØRSTEBØHUMOR: Harald Eia er omtalt som Noregs morosamaste.Harald Eia (47)■ Medeigar i TV-produksjonsselskapetFunkenhauser.Kjend frå program på NRK ogtilsett i kanalen i nærare 20 år.Universitetsutdanning innandata, filosofi og sosiologi.nytt om navnOberstløytnant Ralph Bjone (48) begynte1. februar som stabsoffiser iLuftforsvarsstaben på Rygge.Håkon Asak (39) er yrkestilsatt sommajor og overlege i Forsvarets sanitet,tilknyttet Ullevål sykehus.Oberstløytnant Per Ingar Enger (49)gikk ved årsskiftet inn i stilling somsenior stabsoffiser i departementet,og skal jobbe med styring ogbudsjett.Kommandørkaptein Mona Elise Aar(48) har begynt i Forsvarsdepartementetfor å jobbe medkapasitetsutvikling og strategier.Lars Morten Bjørkholt(39) begynte nylig somkrigsadvokat for Sør-Norge.Svein-Roar Aas (39) er tilsatt som nyførstekrigsadvokat for Nord-Norgemed kontor i Bodø.Generalmajor Per SverreOpedal (56) forlater Hærstabenfor å bli sjef for OrganisasjonsavdelingeniForsvarsstaben.Seniorkonsulent Kjell Bårdsgjære(61) fra Cyberforsvaret er valgt somvara for hovedverneombudet i Forsvarettil høsten 2014.Brigader Yngve Odlo (50) skal jobbesom koordinator for bedre nettverksbasertforsvar.Bent Åge Moe Rolandsen (42) eryrkestilsatt som major/overlege tilknyttetSt. Olavs hospital.Aage Lyder Longva (49) blir oberstog overtar 2. april som ny sjef ved Ørlandhovedflystasjon (138 luftving).Avtroppende Ørland-sjef – brigaderTom Guttormsen (52) – får ansvaretfor å bygge opp det nye luftoperasjonssenteretNAOC på Reitan.Oberstløytnant KetilHjelset (53) blir fra 4.mars oberst og divisjonssjefpå det statiske luftforsvarssentereti nye CAOC sometab leres i Ueden, Tyskland.Prosjekt Forsvarets veterantjenesteblir fra 1. august en permanent avdelingi Forsvarsstaben. Den nye avdelingenvil ha 25 stillinger. I tillegg vildet være ti distribuerte stillinger vedandre avdelinger.60 MARS 2013MARS 2013 61

folkminiportrettbrudeparetFOTO: PRIVAThaldt– kven der?Ein kjend person– anten frå kultur livet,mediene, politikkeneller idretten – er skjuldbak ein militær effekt.Kven?FOTO: ARNE FLAATENMajor i kvit frakkPetter Iversen er ein av seks overlegar som nyleg fekk yrkestilsetjing i Forsvaret.FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØOM PERSONEN RØPAR VI:MOROMANNROLLEFIGURARJULESPELLøysninga sendas på e-post tilkonkurranser@fofo.noeller på postkort tilF • Forsvarets forumOslo Mil/Akershus, 0015 Oslo.Svarfrist: 20. mars... og her ein vinnarsom får ti Flax-lodd:Fam Pettersen,GressvikSanitetsoffiseren Tone EimhjellenBildøy (37) frå Fjell og ingeniøroffiserenSimon Grøtta Østvold (36)frå Årnes møttest i Camp Modrica iBosnia-Hercegovina i 1998. Godekollegaer annonserte som dimmetriksbryllaupet allereie året etter.Sist sommar vart giftarmålet gjennomførtsom ei hel helg rundt inaturen på Matrefjella – med Dyrkol -botn som base.Vigselen fann stad i Foldnes kyrkje 29.juni. Feltprest Bjarte Nese var sere -moni meister. Dottera Heidi song for foreldrasine mens sonen Hårek var stoltringberar i gallauniform storleik tre år.Tone jobbar no som sjukepleiar påHaukeland, mens Simon er sesjonsoffiseri Bergen.FOTO: ARNE FLAATENLøysing: Paul-Ottar HagaForsvarsbyggjar fekk energiprisSenioringeniør Gunnar B. Solbjørg fekknyleg Enovaprisen for arbeidet sitt medenergileiing. 61-åringen har sia han varttilsett i Forsvarsbygg i 1990 jobba medenergiøkonomisering. Det vert lagt vektpå at Forsvaret årleg sparer over 100millionar kroner i energikostnader.– Vanleg straum er for høgverdigenergi til å brukast til oppvarming. Minfavoritt er varmepumpa, seier Solbjørg,og ramsar opp dei nye pumpene på Haakonsvern,Andøya og Bjerkvik, og nybygdepassivhus på Bardufoss,Setermoen og Haakonsvern.– Gunnar Solbjørg har over mange årvore ei drivkraft for å redusere energibrukeni Forsvarsbygg sine bygg og for åkonvertere til fornybare energikjelder,seier administrerande direktør i detstatlege Enova, Nils Kristian Nakstad.(tl)Skodespelar Paul-Ottar Haga synest ikkje det var spesielt artig å avteneverneplikta.– For å vere heilt ærleg var det eit ganske bortkasta år for min del. Eg søkte opptaktil Teaterhøgskulen samtidig og tenkte mest på det, fortel Haga, som tenestegjordesom velferdsassistent på den dåverande militærleiren Steinkjersannan.Haga har vore fast tilsett ved Det Norske Teatret sidan 1990, men har også gjortstore roller andre stader. Gjennombrotet sitt fekk han som Peer Gynt i NRKsfilmatisering frå 1993. Frå nyare tid har han mellom anna spelt jordmor Svein i«Lillyhammer» og riddaren «Morild» i NRKs julekalender «Julekongen».– Innspelinga av «Julekongen» var veldig morosam. Det var gøy å spele riddar, gåi rustning og vere litt cowboy, synest Haga.MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.noGRØNT GULL: Prisvinnar Gunnar Solbjørg peikar også på dei andreenergi-ildsjelane i Forsvarsbygg og Forsvaret. Til venstre,konfransier Haddy N’jie. FOTO: ENOVAOVERLEGE: Major Petter Iversen er spesialist på ortopedi.– Jobben blir kanskje ikkje så ulik den eg haddepå åremål, men no får eg majors grad og uniform.Eg vil til dagleg vere på Ullevål sjukehus,ortopedisk avdeling, men Forsvaret blir hovudarbeidsgjevar,seier Iversen.Han trong ikkje det korte befalskurset legar flestmå ta. Av den enkle grunnen at han gjorde ordinærførstegongsteneste som USK, altså sersjantkurs påbefalsskolen i Harstad, geværlina. Det var påtampen av den kalde krigen. Så mykje på tampenat det ikkje blei noka repetisjonsøving, derimottroppssjefskurs på Heistadmoen og mobiliseringsdisponeringi kanontropp.Meir militær. Men i 1993 byrja han på legestudiet iOslo. Så no kan 43-åringen både lage skotskadar ogreparere dei. Han har tenestegjort som kirurg iAfghanistan og i Tsjad, så han har røynsle bådemed ekte krigsskadar og griser med skotsår. Og hankan godt tenkje seg vidare offisersutdanning for åfå auka militær forståing.– Afghanistan har nok vore med på å gjere ossmeir medvitne på krigskirurgien, sjølv om Noreghar hatt relativt få skadar i forhold til andrenasjonar. Framleis er det slik at britiske og amerikanskelegar har mest kompetanse, tusenvis avartiklar har dei publisert, og det har også vi i Noreglært av, seier Iversen, som seinast i midten avfebruar var på eit stort krigsskadesymposium iWashington.Hundekøyrar. Som overlege ser han det som viktigå kvalitetssikre tenesta han skal levere. Med no 24spesialistar i alle helseregionar blir dei militærelegane ei meir hørt gruppe, og dei skal bringastmeir inn i planlegginga av saniteten. Eintommelfingerregel seier jo at dersom du skal overleveein alvorleg krigsskade, må du under kniveninnan to timar. Ein krigsskade er kjenneteikna avskot eller eksplosjon med mykje energi og skade påvevet, og optimal behandling krev teamarbeid.– Målet er å overleve med best mogeleg funksjon.Då er det viktig med tett oppfølging og erfaring.«Damage control» omfattar òg trening på griser.Iversen er frå Hakadal like nord for Oslo – der burhan med kone og to halvvaksne born. Han likar åsykle, gå på ski eller berre gå ein tur i fjellet. Hundekjøringdreiv han aktivt med i mange år, ogframleis kan han ta ein tur med dei tolv hundanefaren hans har. Men konkurransar er det slutt på.– Eg held meg i form, er gjerne på tur iJotunheimen på vårparten og tar ein årleg tur iAlpane med ein kompisgjeng; me køyrer randoné(å gå opp fjelltoppar med skifellar og køyre ned,red. anm.). Faktisk klarte eg befalstesten då egsprang 3000 meter på Bislett her om dagen, før egsignerte overlegekontrakten. Vi var ei handfulllegar som fekk nokre vekers varsel, men ingenhadde vel trena, humrar Iversen.Internasjonal teneste. Han er tillitsvald for deinytilsette overlegane, som altså i praksis er eimilitær sponsing av sivile sjukehus. Men samstundesskal dei få erfaring med krigskirurgi ogkunne reise ut på kort varsel:– Det er jo relativt få skotskadar i Noreg, i Osloomkring eitt tilfelle i månaden. Difor er internasjonalteneste så viktig. I Meymaneh var det tigonger så mange skadar å ta seg av. Heime må viførst og fremst jobbe med skadekirurgi som tildømes trafikkulykker. Og vi må halde foredrag oglese om erfaringa til andre , seier Iversen.– Om nokon spør kva du er, svarar du då offisereller lækjar?– Eg seier eg er kirurg i Forsvaret. Tidlegare var egsivilt tilsett på åremål. I Afghanistan var eg oberstløytnanti tre månader. No er eg fast tilsett major,men vil nok gå mest i kvit frakk på Ullevål. Andrelegar har nok lurt litt, men eg trur det har gått oppfor dei at vi har ein spanande arbeidsplass i Forsvaretssanitet med litt uvanleg kunnskap.TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no62 MARS 2013MARS 2013 63

aktivMuskelbyggjarenNår Therese Ødegaard skal konkurrere,tek idretten styringa over livet hennar.– Eg driv det vi kallar for «body fitness»;det skal vere mykje musklar og lite feitt, seierØdegaard.Fitness er ei form for kroppsbygging der måleter å vise fram fysikken på ei scene. Tjueeinåringenfrå Oslo har halde på med fitness i seksår etter at ein ven drog ho med på styrketrening.Og det er styrke ho trenar for å få den riktigemuskelmassen:– Det kan bli nokre treningsøkter i veka, somregel har eg kvar kveld fri, og då har eg valet mellomå ta ein tur på gymmen eller slengje beinaover sofaen. I tillegg får eg nokre timar medgrunnutrusting eller intervalløkter som militærpolitisoldatpå Bardufoss, fortel ho.Svært få i Forsvaret driv med fitness, sjølv ommange trenar styrke. Men så er talet på fitnessutøvarari Noreg berre nokre hundre.– Det er jo litt livsstil også der idretten tar littstyringa over livet ditt, kanskje litt meir enn iandre idrettar. Du må planleggje i detalj kva duskal ete før du konkurrerer, for muskelmassenmå stemme i forhold til feittet, fortel Ødegaard.mjølk. Og eg har enno ikkje vitja Pizzakjellaren,ler MP-jenta, som ruvar godt med sine 1,84 og 78kilo på strømpelesten.Trening og mat. Ho vann Sandefjord Open i fjor,men vil stå over tevlingar så lenge ho er inne iteneste. Det blir rett og slett for vanskeleg å fåmål og vekt til å stemme. No tel ho ikkje kaloriarog har nok auka vekta litt på sju månader i «detgrøne».– Det kan tenkjast at eg tar befalsskolen og blirverande i Forsvaret. Det er fint med fritid, menogså bra å ha ein kvardag å innrette seg på, foridretten min dreiar seg mest om trening og mat.I dei typiske militæridrettane klarer eg meg sånnmidt i laget. Eg er ikkje noko overmenneske,sjølv om eg bar ei ekstra pakning under meistringsveka.Eg treng inga spesialbehandling ogkan vere ein ressurs for andre – eg vert motivertav utfordringar, understrekar Therese Ødegaard.Sjølv om ho trenar mest med vekter, har hokondis litt over snittet i Forsvaret. Mange brukarfeil teknikk i styrketrening, meiner ho, men denorganiserte treninga i Forsvaret tykkjer ho erenkel og grei.– For troppen gjeld det å trene mange samstundes,men eg trur jo ikkje dei blir betresoldatar av å gjere situps, seier kroppsbyggjaren,som no har fått prøve både gnagsår og senebetennelsar.TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.noSCENESPORT: ThereseØdegaard syner seg fram ikonkurranse i Sandefjordi 2012. Ho vann.FOTO: JOACHIM PEDERSENSit i hovudet. Ho er interessert i korleis kroppenfungerer, ho er utdanna personleg trenar og harsjølv både prøvd og feila litt. Det å meistre erviktig, og då ligg det ofte i hovudet.– Eg er målbevisst, eg går ikkje på gymmenutan å ha ein plan. Eg frykta jo litt korleis detskulle bli når Forsvaret tok styringa over dagenmin, for no er det ikkje eg sjølv som lager verkenvekeprogram eller mat. Men det har gått betreenn eg frykta. Det har også litt med innstillingami å gjere. Eg kan ete det meste eg får servert,god husmannskost med mykje grønt og protein.Eg er ein soldat som set pris på kokt torsk tilmiddag. Så blir det gjerne litt proteinpulver tilkvelds. Eg blandar det i kesam og cottage cheesefor smaken si skyld. Tre kilo kostar 800 kronerog varer i to til fire månader.– Men kosttilskot er vel ikkje populært i Forsvaret?– Nei, men her snakkar vi i praksis om tørkaKONTROLL: – Eg går ikke på gymmen utan å ha ein plan, seier Therese Ødegaard, og fortel at fitnessstyrer livet hennar. Foto: TORBJØRN LØVLAND64 MARS 2013MARS 2013 65

kulturKOMISK KAMPTerje Sporsem vil vere ein spesialsoldat i humor.Her settes Krig opp:6. mars: Haakonsvern (lukket arrangement).9. mars: Fiksdal, forsamlingshuset Bygdaheim.22. mars: Narvik kulturhus.23. mars: Stokmarknes, Vesterålen kulturhus.6. april: Aure Arena.19. april: Horten, Bakkenteigen kulturhus.NB! I september og oktober er det satt oppforestillinger i Bergen.– Sjølvsagt er det mogleg å spøkje om krig.Det gjeld berre å finne dei riktige innfallsvinklane.Lattersalvane har stilna, og det har slutta åklirre i halvliterane på Aker Brygge. ÅlesundingenTerje Sporsem sit halvsveitt, men opplagt iein nesten tom sal på Latter.Han fortel om showet som har gått for fulle huspå nyåret, og målet med å bringe noko nytt innpå den norske stand-up-scenen.– Mykje av humoren i Noreg har vore tannlaus.Heldigvis er det stadig fleire komikarar somheller tek for seg seriøse tema enn daglegdagsfjas.– Eg gidd ikkje å gjere det same som for ti årsidan, da kunne eg like gjerne lagt opp.Hårreisande pris. «Du kjøper ikkje kampfly aveit land som ikkje har vore i krig sidan 2. mosebok»,fortel Sporsem framføre ein fullsett sal litttidlegare på kvelden.– Først vart vi fortalde at det kosta 350millionar kroner for eit jagarfly, så auka det til éinmilliard per stykk. Men sjølvsagt skal det rikastelandet i verda ha det dyraste flyet på marknaden,smell det frå den rappkjefta vestlendingen.Komikaren som blant anna er kjend frå TV ogradio har jobba ihuga og lenge med å skrivemanuset til det godt og vel timelange showet«Krig».– Tre år, seier Sporsem og understrekar kormykje arbeid som ligg bak.Han har dykka ned i den norske krigshistoria,og funne ting i vår nære fortid det ikkje er nokongrunn til vere stolt av. Han har fått ei slags krigshistoriskoppvakning, og til og med teke for segstortingsmeldingar og regjeringsnotat frå tida før,under og etter andre verdskrigen.– Frå barndommen min vart eg fortald avlærarane mine at «sånn var det under krigen»,men sånn var det jo eigentleg ikkje, seier han.– Det vart gjort så utruleg mange overgrep, ogNoreg var langt frå det mønsterlandet som vivart fortalde.Få kunne. «Det var han Max, Kjakan og Nazi -slegga.»Slik oppsummerer Sporsem den norske motstandsrørsla– både dei reelle og fiktive– og gjevsamstundes eit stikk til ungdommen:– Det går ein generasjon ute i gatene som trur atAksel Hennie var motstandsmann under krigen,held han fram.Observasjonen slår godt an hos publikum somer vakse nok til å gjenkjenne likskapane hospodane deira.Norske soldatar. Backstage ein halvtime seinare,spøkjer Sporsem om sin eigen militære«karriere». Det var oppmøte på sesjon for så å blikjend tenesteudyktig etter nokre timar. Sporsemsåg knapt betre enn ein grevling, men det hindrahan likevel ikkje i å reise til Afghanistan somhumorist for norske kvinner og menn som tenestegjordei landet.– Det var hyggelege folk, men somme varkanskje litt høge på seg sjølve. Anten dei var i felteller skrelte poteter på kjøkkenet så varsjølvbiletet at dei var avgjerande for utfallet avkrigen, smiler Sporsem.– Det var mykje galgenhumor, og dei var gode iquiz, held han fram.– Kunne du tenkt deg å kjempe i eit framandt landfor Noreg?– Nei!– Det ser jo feitt ut når du ser filmar som JasonBourne. Men eg er nok meir bygd for å få folk til åle, som ein spesialsoldat i humor, seier Sporsemmens andletet vert eit einaste stort glis.Teppefall. Med gitaren i handa og allsong medpublikum freistar Terje Sporsem å reformereArfan Bhatti til å bli ein lovlydig borgar. Etter godtog vel ein time i heftig tempo nærmar det segslutten av showet. Sporsem spøkjer om krigenmot terror og fisla islamistar som roper etterstaten dei hatar, så snart dei råkar på problem.Humor og latterleggjering er eit botemiddel motfrykt, meiner han.– Er det noko det ikkje går an å spøkje om?– Litt av moralen i showet er at anten det gjelddiktatorar eller terroristar, kva dei seier og trugaross med, må vi ikkje la oss skremme av det.– Vi må i staden latterleggjere.ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.noFoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ66 MARS 2013MARS 2013 67

annonserkulturMot utan grenserMed fare for eigne liv losa barn desperate flyktningar i tryggleik under annen verdskrig.Jarle Elvemo har skrive bok om 60 av desse barna.Jarle ElvemoGLØYMDE HELTAR: Forfattar og pensjonert major Jarle Elvemo gjev att forteljingane til dei yngstegrenselosane under krigen.■ Fødd 1939 i Brønnøykommune på Helgeland.■ Forfattar, førsteamanuensisog pensjonert major.■ Aktuell med boka«Grensebarn i krig».– Vi blir aldri ferdige med annen verdskrig.Det er viktig å framheve alle som gjorde ein innsats,ikkje berre dei kjende sabotørane. Bidragafrå barna må også bli hugsa, meiner forfattar ogpensjonert major Jarle Elvemo.Dei fleste grenselosane under annen verdskrigvar vaksne menn, men det fanst også langt yngrelosar. Elvemo har nyleg gitt ut boka «Grensebarni krig» om innsatsen til desse barna.Sjølv var Elvemo liten gutunge i Helgeland dakrigen braut ut.– Eg voks opp med krigen som barn. Det varein fangeleir med krigsfangar frå Russland ogpolitiske fangar frå Serbia i nærleiken, og egflaug rundt og gav dei mat, fortel Elvemo.Omfattande. Gjennom fleire år har Elvemosamla inn stoff om barne- og ungdomslosane, fråHalden i sør til Alta i nord. Dei yngste var rundtseks år då tyskarane gjekk til åtak mot Noreg.Totalt har forfattaren intervjua nærmare 60personar i tillegg til nokre svenskar.– Eg reiste langs grensa og spurde meg fram forå finne intervjuobjekta. For mange har angstenenno ikkje sleppt taket, somme har ladde våpeni huset den dag i dag, fortel Elvemo.– Boka er basert på det dei sjølv hugsar og ersjekka opp mot historiske fakta. I nokre tilfellevar eg diverre for seint ute. Eit fåtal gjekk bortfør eg rakk å vitje dei, seier han.Lita heltinne. Etter at han hadde skrive ned historiene,reiste han tilbake til kvar enkelt for å fådei godkjende. Det var mange sterke minne, forklararhan. Mellom anna historia om vesleAstrid Linerud frå Hattfjelldal. Ho var seks årgammal då krigen byrja og er den yngste, kjendegrenselosen. Ni år gammal førte ho grupper medflyktningar dei fem kilometerane over til Joesjö iSverige heilt aleine. I tillegg bar ho med segillegal post.– Dei minste barna var nok ikkje heilt klarover risikoen det førte med seg. Dei blei førstredde mange år seinare då dei skjønte kor farligdet hadde vore, seier Elvemo.I krig. I løpet av forsvarskarrieren sin var Elvemoute i fleire oppdrag for FN og Nato, mellom annai Sarajevo i tida 1994–96. Her blei han vitne tilfolkemordet i Srebrenica.– I mi teneste i Bosnia og Libanon såg eg kvabarn kan få til på godt og vondt. Det var ein heiltannan situasjon enn i Noreg under krigen,likevel henta eg inspirasjon til boka herfrå.Desse barna stilte og opp med livet som innsats,forklarar han.– Eg skjøner ikkje at det er mogleg å gjennomførealt det desse barna og ungdommaneklarte. Deira djervskap og innsats for fedrelandetvar fantastisk, tykkjer han.MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.noFoto: ARNE FLAATENGrensebarn i krigNorgesforlaget2012192 sider«I mi teneste i Bosnia og Libanon såg eg kva barn kan få til på godt og vondt»68 MARS 2013MARS 2013 69

kulturBiologisk skrekk-debut«Virus» er den prisvinnende fysikkprofessorenPaul McEuens første forsøk på noe annet ennfaglitteratur. Og han lykkes på flere områder, førstog fremst på en medrivende måte å beskrive etskremmende scenario som ikke lenger kan utelukkessom ren «science fiction». I 1946 – etter atatombombene er sluppet over Japan og tilsyne -latende all kampvilje er sugd ut av den tidligerestormakten – finnes det ennå soldater som ikke vilerkjenne nederlaget. Utstyrt med et soppbasertbiologisk supervåpen forsøker gjenværendejapanske styrker å utslette fiendene sine. Heldigvisklarer soppeksperten Liam Connor å forhindreat de dødelige sporene blir sluppet løs oververden. Nesten 70 år fram i tid blir Connor funnetdød i et juv i Ithaca. Verken forskerkollegaeneeller barnebarnet Maggie tror at det dreier segom et selvmord. Det viser seg at ukjente krefterhar fått tak i sporene, og hele nasjonens framtidhviler på en knivsegg. «Virus» er en heseblesenderoman. McEuen har klart å skrive en fortellingsom bokormer med hang til thrillere vil sluke påfå dager. Det er en drivende historie, en «pageturner»som tegner et skrekkbilde som ikke erFOTO: JONATHAN OLLEY/COLUMBIA PICTUREShelt hinsides de trusler biologisk krigføring koblet mednanoteknologi kan føre til. Persongalleriet står imidlertidikke alltid i stil med intensiteten. Det er litt forenkle karakterer uten særlig menneskelig dybde hvor vii liten grad får innsikt i hva som driver dem.ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no«Virus»Paul McEuenBazar (forlag)343 siderHalvmorsomt gjensynActionveteranen Arnold Schwarzenegger er tilbake.FOTO: MERRICK MORTON/LIONSGATEverdt å lese ›› bokKrigsviten på norskBoken «Krigens vitenskap– en innføring imilitærteori», blelansert tidlig i februar.Den blir omtalt som interessant«murstein»som vil anspore tildebatt, noe den til dels allerede harlykkes med, blant annet i Dagsnytt 18. Ineste nummer av F kan du lese omtaleav «Krigens vitenskap».Fagtungt om strategi«Strategisk suksess?»med undertittelenNorsk maktbruk i Libyaog Afghanistan, sernærmere på Norgesbruk av militære maktmidleri internasjonale operasjoner.Boken har blant annet til hensikt å tafor seg hvilke strategiske tanker som låbak de norske bidragene. Les utdragfra boken på side 56 og 57.TerroristjegerenPå innsiden av operasjonen som drepte Osama Bin Laden.Abottabad, Pakistan. Gjennom nattbrilleneser «Mark Owen» ned på boligkomplekset somsoldatene er i ferd med å angripe. Helikopteretbremser farten og forsøker å henge i luften overgårdsplassen. Det er så trangt i kabinen at Owensitter med begge beina ut av døren. Han griper taki tauet for å fire seg ned da helikopteret plutseligbegynner å falle mot bakken.Slik begynner boka «En tøff dag» som er ført ipennen av mannen som tok livet av Bin Laden.De fleste av oss kjenner historien om raidet igrove trekk, men i boka får man alle detaljene.Blant annet om hvor nære man var katastrofeallerede før spesialsoldatene fra Navy Seals satteføttene på bakken.«En tøff dag» er lettlest, og det er få hvileskjærunderveis. Samtidig får man et innblikk ihvordan amerikanske spesialsoldater gjennomføreroperasjoner. I første halvdel av bokafølger vi forfatteren under trening og tjeneste iIrak, Somalia og Afghanistan som del avmarinens avdeling for kontraterror. Siste halvdeler viet selve operasjonen som tok livet av BinLaden. Beskrivelsene fra Abottabad er preget aven imponerende detaljrikdom og illustrasjonersom viser operasjonen steg for steg. Her dukkerdet opp flere ukjente sider ved aksjonen somkanskje vil overraske en del lesere.Utgivelsen av «En tøff dag» har vært kontro -versiell i USA. For å beskytte seg selv mot hevnaksjonerskriver forfatteren under pseudonymetMark Owen. Hans virkelige navn er senere lekketi pressen. Det amerikanske forsvarsdeparte -mentet mener også at boka inneholder gradertinformasjon. Den har solgt over en millioneksemplarer. Og selv om boka neppe vinnernoen priser for språklig eleganse, så belyser denen av de viktigste militæroperasjonene de sisteårene.SVEIN ARSTAD sa@fofo.no«En tøff dag »Mark Owen medKevin MaurerGyldendal286 siderDet formelig skriker i leddene til «TheGovernator» i filmen «The Last Stand»: Han harfortsatt muskler, om enn litt mindre og slappereenn tidligere, men det er likevel med humor oget glimt i øyet action-ikonet Arnold Schwarz -enegger (65) er tilbake i en ny hovedrolle.Stedet er Sommerton, en liten søvnig by pågrensen til Mexico der overhodet ingenting skjer.Vel, det er før en meksikansk narkobaron påflukt fra loven nærmer seg og endevender denvesle byen. Målet er å råkjøre gjennom delstatenfor å komme seg over grensen til det betydeligmer lovløse landet i sør.Men Sheriff Owens (Schwarzen egger) vil detannerledes, og han får skrapet sammen et lite lagav høst usannsynlige helter: En fordrukken Irakveteran,en helgal våpenentusiast (JohnnyKnoxville) og tre mer eller mindre dugeligepolitibetjenter.Historien i «The Last Stand» er syltynn, handlingenforutsigbar og skuespillerne middelmådige.Likevel er ikke alt bare trist. MuskelbuntenArnold har sjelden brakt noen særligdybde i rolletolkningene sine. Men Arnold erArnold, og som en av de største Hollywoodstjernenei nyere tid har han sjarm og selvironi.Det har han også denne gangen når han gryntergebrokkent halvmorsomme «one-linere» somtreffer like ofte som de bommer. «The LastStand» er en blodig og voldelig affære, ofte overdrevet,men helt i tråd med slapstick actionsjangeren.Dette er ren underholdning, medheftige biljakter og intense skuddvekslinger, ogdet fungerer ganske så greit etter formålet.ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.nofilmFilm: «The Last Stand»Regi: Jee-Woon KimSkuespillere: Blant andreArnold Schwarzenegger, PeterStormare og Forest Whitaker.Sjanger: ActionPremiere: 8. marsEuropasforsvarspolitikkUSA kutter stort i sineforsvarsbudsjetter ogvil trolig ikke lenger taen like ledende rolle imilitæroperasjoner.Hva blir så konsekvensenefor europeisk forsvarspolitikk,og kan Europa ta opp arvenetter USA? Det er noen av spørsmålenesom undersøkes i «NATO’s EuropeanAllies», som blant annet har et kapittelskrevet av Sverre Diesen.Historisk oppgjørKetil Kerns bok «Hvahar du med Hitler ågjøre, pappa?» går rettinn debatten om etterkommereetternazister bør beklagedet forfedrene hargjort. I Kerns tilfelle var det et opprivendedypdykk i en mørk side avfamiliehistorien og bestefarenEberhard Günther Kerns synder. Nesten70 år etter preger fortsatt annenverdenskrig nye generasjoner.70 MARS 2013MARS 2013 71

72 MARS 2013mixLøftehjelpenStyrketrening og sunne matvaner skal gjøre røykdykkerne på KNM Thor Heyerdahl best i test.I den tomme helikopterhangaren akterut på KNMThor Heyerdahl underviser fenrik Pål Kvalevåg (24)skipets brannmannskap i løfteteknikker. Han jobbertil daglig med idrett og trening i Forsvaret. Hans misjonom bord er å drive fysisk fostring av mannskapet.– Røykdykkerne bør trene på en noe annen måteenn de øvrige om bord og da spesielt med tanke påløfteteknikker, sier han.Markus Skogsletten (20) fra Skedsmokorset harførstegangstjeneste om bord på marinefartøyet.Som en av 13 røykdykkere er hans oppgave å sikrepersonell og slukke ild i brannsituasjoner.– Treningen er meget matnyttig fordi den viserLØFT: Pål Kvalevåg tar tak rundt en av de menige. – Løfteteknikker er viktige, sier fenrik Kvalevåg.hvordan vi kan bruke enkle teknikker for å få medoss skadde i krisesituasjoner. Det er fysisk krevendeå bære med seg en person opp bratte leidere mellomdekkene og derfor er løfteteknikkene vi lærergull verdt, sier menig Skogsletten.At fysisk aktivitet er viktig, er nedfelt i bestemmelsenetil Sjøforsvaret, og marinens ledereskal sørge for jobbrelaterte basisferdigheter samtfysisk fostring.De er pliktig å legge til rette for at den enkelteholder seg i form, og dette ansvaret er det en egenidrettsoffiser som tar seg av. Idrettsoffiseren passerogså på hva de spiser.– Livsstilssykdommer er forholdsvis enkelt å forebyggedersom man tenker over hva og hvordanman spiser, sier fenrik Kvalevåg.Etter løftetreningen holder han kostholdsforedragi spisemessen.– Når man er om bord i tjeneste, kan man legge tilseg gode, sunne matvaner så vel som treningsvaner.Vet man at det kommer dager med dårligvær som hemmer treningen, kan man regulere inntaketav karbohydrat-tett mat og heller forsyne segav den proteinrike sjømaten man får servert ombord, sier Kvalevåg.LENA KNUTLI, er frilansjournalistKultur-handaEin kortstokk skal gje soldatane betre innsikt i kulturspørsmålfør utanlandsoppdrag.– Føremålet er å etablere medvit og refleksjonrundt kulturskattar. I sine operasjonarkan Forsvaret risikere å skade kulturminne.Ei av oppgåvene til militære bidrag i internasjonaleoperasjonar kan vere å sikre kultureni landet, forklarar Jacob Thomas Staib, seksjonssjeffor jus og militærmakt vedForsvarets høgskule.Kortstokkane skal gjevast til alle som vertsende ut i internasjonale operasjonar tildømes til Afghanistan. Kvart kort inneheldmellom anna bodskap om kulturobjekt ogfolkerettslege plikter. Andre land har ikkjenødvendigvis dei same strenge bygningslovanesom i Noreg. Dette er viktig å hugsepå i etableringar av militærleirar i utlandet,ifølgje kommandørkaptein Staib. Forsvarethar tinga 6430 kortstokkar, og avdelingarsom er interesserte, kan melde ifrå.– Korta er laga gjennom eit samarbeid mellomForsvarets høgskule, Kulturrådet, Riksantikvaren,organisasjonen Blue Shield Noregog Norsk ICOM. Kortstokken passar for allesom skal reise utanlands, både sivile ogmilitære, seier Staib.NY VRI: Desse spelekorta inneheld viktigkunnskap om kulturskattane i verda.Ein million kvar dag!Soldatane i Sambandskompaniet fleipa med at videosnutten kanskje villebli sett av heile verda. Men at det skulle bli ein million klikk i døgnet, haddedei ikkje trudd.– Vi hadde jo sett nokre andre Harlem Shake-videoar, men vi øvde ikkjeog tok det meste på sparket. Opptaka blei gjort med mitt speilreflekskameraog etterpå redigert litt. Etter ei veke på Youtube hadde sjumillionar sett videoen, men no reknar eg med at det dabbar av, seier initiativtakarKenneth Håkonsen (19).På videosnutten begynner dei 25 oppstilte soldatane i kommandoplasstroppenå danse, og etter kvart hoppar dei rundt på oppstillingsplassen iHeggelia leir; nokre har ski på beina, andre har soveposar. Ein soldat fell utav vindauget for å slutte seg til troppen.Håkonsen var litt spent på befalet sine reaksjonar, men har berre fåttpositive tilbakemeldingar.– Eg tvilar på at det blir fleire videoar, vi sluttar mens vi er på topp, lerHåkonsen.Sjå videoen på Facebook-sida til Forsvarets forum. (tl)MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.noFoto: CHRISTIAN NØRSTEBØFOTO: YOUTUBEVeteranleikar70 år siden VemorkDen 26. februar 1943 ble tungtvannsaksjonengjennomført på Vemork. I år var JoachimRønneberg hedersgjest under 70-årsjubileetfor operasjonen. Sammen med et stort antallmilitære ledere fra utlandet fikk den sistegjenlevende sabotøren se spesialsoldatergjennomføre et raid mot fabrikken. Derettervar det kransenedleggelse ved minnesteinenfor Vemork-aksjonen sammen med forsvarssjefHarald Sunde og den britiske generalenSir Richard Shirreff. (sa)Skiturar, pilkekonkurransar ogrideturar var blant aktivitetaneunder Forsvarets veterantenesteeiget «VM» i februar.– Det står for veteranmeisterskap,smiler idretts- og aktivitetsoffiserOla Tomter i FVT.I to veker deltok rundt 20veteraner i Vinteraktivitetsvekene2013 ved Bæreia.Smørekurs, tur til Trysilfjellet og bowling sto også på programmet, og tilbakemeldinganehar vore gode.– Vi vil bidra til at veteranane har ein aktiv kvardag. Deltakarane har fåtttesta seg sjølv, i tillegg har det vore svært sosialt med mange gode samtalar,fortel kaptein Tomter. (mbh)FOTO: FORSVARETFOTO: FVTMARS 2013 73

ordgolfForrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:Kristine Tunes, BergenVed å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgenpå bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nåmålordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.Månedens oppgave er KRIGE skal bli SVAKTBlant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.Send løsningen til mbh@fofo.no eller på postkort til:F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svarepå konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. marshva er dette?En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til mbh@fofo.no eller påpostkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare påkonkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. marsBildet sist gang var FeltrasjonVinner av 15 Flax-lodd:Sigrun Grande, TrondheimhodebryFilm og musikkHvilken film fikk prisen for beste film under åretsOscar?Hvilken låt ble kåret til beste originallåt underårets Oscar?LitteraturHvem har skrevet bøker som Senor Peregrino ogMofongo?Hvem har skrevet boken Døden, skal vi danse?SportHvem vant lagsprint i langrenn for kvinner underårets Ski-VM?Hvem vant Tour de France i 2010?GeografiI hvilket fylke ligger Rakkestad?I hvilket fylke ligger Harstad?ForsvaretHvem var norsk forsvarsminister vedårtusenskiftet?Hva heter festningen i Halden?FinalenHvilken bilprodusent produserer modellen Leaf?Hva slags materiale ble karosseriet i det norskebilmerket Troll laget av?premienøttaVed brannskader anslår man oftehvor stor prosent av kroppen som erforbrent. Hvis en arm er forbrent,hvor stor prosentandel utgjør dette?Løsningen sendes til mbh@fofo.no eller påpostkort til F - Forsvarets forum, Oslomil/Akershus, 0015 OSLO.Svarfrist: 20. marsLøsning i nr. 1/2: «En slags pudding medflere navn hvor de mest kjente er kalvedanskjeleost og råmelkspudding.»Vinner av 15 Flax-lodd er:Rolf Nilsen, Kristiansandx-ordLøsningssetningene i kryssordnummer 1/2 var:«Juletreet bør kasseres nå»Vinnere:1. premie (15 Flax-lodd)Martinus Torvik, Todalen2.premie (10 Flax-lodd)Eilert Eriksen, Myking3.premie (5 Flax-lodd)Vibeke Thomassen, MorvikSend riktig løsningsord tilmbh@fofo.no eller påpostkort tilF - Forsvarets forum, Oslomil/Akershus, 0015 OSLO.Du kan også svare på konkurransesidenepå www.fofo.no.Leveringsfrist:20. marsLykke til!finn fem feilVINN FLAX-LODD!Kikk godt på bildene, og finn fem feil vedbildet nederst.Send løsningen til mbh@fofo.noeller på postkort tilF - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,0015 OSLO. Du kan vinne15 Flax-lodd.Du kan også svare på konkurranse sidenepå www.fofo.no.Svarfrist: 20. marsVinner av 15 Flax-lodd:Ann-Kristin Bruteig, ÅlesundNAVN:ADRESSE:På hvilken sidekan du lese omAqmiSend ditt svar tilmbh@fofo.no.?Svarfrist: 20. marsVi trekker ut en vinnersom får tilsendt 15Flax-lodd.Løsning i nr. 1/2: side 70Vinner av 15 Flax-lodd:Leif-Terje Eiterjord,TverlandetFilm og musikk:1 stjerne: Argo.2 stjerner: Skyfall.Litteratur: 1 stjerne:Cecilia Samartin.2 stjerner: Per Fugelli.Sport: 1 stjerne: USA.2 stjerner: Andy Schleck(etter at Alberto Contadormistet den på grunn avdoping).Geografi: 1 stjerne:Østfold. 2 stjerner: Troms.Forsvaret: 1 stjerne:Eldbjørg Løwer.2 stjerner: Fredrikstenfestning.Finalen: 3 stjerner:Nissan. 3 stjerner:Glassfiber..SVAR HODEBRY:74 MARS 2013MARS 2013 75

annonserAKTUELT FRA FORSVARETHer kommer artikler og informasjon fraforsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.78 Flernasjonalt dykkerkurs82 Jakter fartøy fra under vann84 Ny sjef på Ørland86 UAV-seminar i Trondheim87«Omstilling kangå utoverkonsentrasjonenvår»FINN KRISTIANHANNESTAD,generalmajor88 Utrykning90 40 år med utveksling91«Svært mangedyktige HV-ungdommerharrepresentertNorge»KRISTIN LUNDGeneralmajorFOTO: MARIUS STENBERGSkipslosen som gir piratrådSkipslos Esben Glad vet mye om hvordan skip opererer. Den kunnskapendrar han nytte av når han skal han hjelpe Nato å unngå piratangrep.Se video på fofo.no. 8092 Flyttejobben fortsetter94 Norsk-russisk toppmøte97«Dere er allemed på å sikreForsvarets delav cyberdomenet»ODD ARILD KARLSEN,Oberstløytnant76 MARS 2013PINNE-TRUSSELUkritisk bruk av minnepinnar er ensikkerhetsrisiko.96Les om miljøammunisjonog bli med tilindre Troms ineste utgaveav Soldatnytt.Se ogsåsoldaten.no.MARS 2013 77

HÆRENTargeting på Setermoen. I midten av februar ble det avholdt Targeting-seminarpå Setermoen i regi av Norges Røde Kors og Brigade Nord. Seminaret samlet avdelingssjefenei brigaden, sentrale aktører fra brigadeledelsen, Hærstaben,Forsvarets høyskole, Forsvarets operative hovedkvarter, Norsk UtenrikspolitiskInstitutt, Luftoperativt inspektorat og Hærens operasjonsstøtteavdeling.Generalmajor Robert Mood (f.v.), Halvor Ajer fra Forsvarets forskningsinstitutt, juristMads Harlem fra Røde Kors og brigadesjef brigader Odin Johannessen deltok.Øvelse i nord og sør. I perioden 6. til 15. mars vil Brigade Nord gjennomføreøvelse Rein 1. Dette er en fellesoperativ øvelse hvor også Sjøforsvaret ogLuftforsvaret trener i samme tidsrom. I sør vil Telemark bataljon med sine støtteavdelingerøve i deler av Hedmark fylke. Et kompani fra Garden vil også deltaher samt jagerfly fra Luftforsvaret. I Troms vil mange av stridshandlingene foregålangs kysten mellom Salangen og Sørreisa, men også innlandet blir berørt.Britiske styrker deltar også under øvelsen i tillegg til 1500 norske soldater.her&nåROAR LAUGERUDOberstHærstabenVil reduserebelastningsskaderLogistikkstrukturen i Hærenskal videreutvikles.Prosjekt organiseringKartlegging viser at soldateneskorsrygg og knær er spesielt utsatt.Brigadeledelsen tok i fjor høst tak i det økendeantallet rapporterte belastningsskader iBrigade Nord. Etter en grundig kartlegginggjennom et pilotprosjekt i Telemark bataljonså man at profesjonelle fulltidssoldater gjernefikk belastningsskader i korsrygg og knær. Enutvidelse av prosjektet viste at også de øvrigeavdelingene hadde lignende utfordringer.Sammen med Krigsskolen tok man tak idette og laget et treningsopplegg for åmotvirke disse skadene. Man ser at målrettetog riktig trening bøter på noen av disse utfordringene.– Det finnes ingen «quick fix» på belastningsskader,sier major Karen Netland ibrigadeledelsen.Hun er med i prosjektet og forteller at deter spesielt viktig å trene stabiliserings- ogkjernemuskulatur. Olympiatoppen har ogsåbidratt i prosjektet. Man benyttet seg så avprinsippet med «train the trainer» og gjennomførteopplæring av instruktører helt nedpå kompaninivå og tilsvarende. Gjennom prosjektethar man dessuten sett hvor viktig deter å samarbeide mellom ulike avdelinger ogfagfolk. Både Olympiatoppen, Krigsskolen,Oslo universitetssykehus, Bedriftshelse -tjenesten, sykestuene, idrettskontorene ogForsvarets fysioterapeuter har sammen medBrigade Nord fått satt fokus på viktigheten avriktig trening.ØIVIND BAARDSEN,presse- og informasjonsoffiser, HærenKJERNEMUSKLER: Stor innsats og godt oppmøteda brigadeledelsen gjennomførte en av sine treningsøkter.FOTO: OLE-SVERRE HAUGLIISTIDPå isdykkerkurs blir treningsutbyttet bedre jo kaldere det er.Primært var deltakerne på isdykkerkurset tilHærens våpenskole fra Ingeniørbataljonen,men fordi dykkermiljøet har et velfungerendeinternasjonalt samarbeid, deltok også dykkerefra Nederland og Sverige.– Vi i det svenske dykkerregimentet har hattet fenomenalt samarbeid med det norskedykkermiljøet i Hæren siden 1990-tallet. Viser at erfaringsutvekslingen er verdifull beggeveier, forklarer Peder Andersson, som er ansvarligfor de svenske deltakerne.– Det er dyktige og erfarne dykkere somdeltar på disse kursene, og da er det klart deter lærerikt for oss å se hvordan de jobber i utlandet,forklarer instruktør og løytnant Ben-Thore Hansen i dykkergruppa til Ingeniør -bataljonen.Taktisk dykking. Dykkergruppa er en helprofesjonellavdeling og er således en taktiskleverandør. Når det gjelder operasjoner ellerrekognosering over vassdrag, er de unike.– De er Hærens øyne under vann, forklarerløytnant og dykkerfaglig offiser ved Hærensvåpenskole Eivind Karlsen.Primæroppgavene til dykkerne er årekognosere og gjennomføre ingeniørarbeiderunder vann. Typiske oppgaver er å sjekke utbrokar og fergeleier og hvor vidt det er trygt åferdes over slike med det materiellet Hærenbenytter. Søk etter miner og berging avmateriell er også viktige oppgaver somdykkergruppa utfører. Gruppa har de senereårene blitt en helprofesjonell avdeling ogbaserer seg i stor grad på samarbeid innad ivåpengrenen. Et samarbeid som løytnantKarlsen hevder er gjensidig.– Vi har et ansvar for egne styrker dersomdet skulle skje noe som tilsier at det er behovfor å berge personell eller materiell. Vi ergjensidig avhengige av hverandre fordi vi hardykkerne og FKL har utstyret til å trekke oppmateriellet, forklarer Karlsen.Mestring. For å bli ingeniørdykker må elevenegjennom forskjellige faser som dekkerbåde is, strømmende vann, berging, arbeiderunder vann, søk og dokumentasjon. Norskklima bidrar også til økt utbytte.– Jo kaldere det er, jo bedre blir treningsmomentet,forklarer Andersson fra Sverige.Han hevder kulden byr på flere utfordringerogså når det gjelder utstyret som benyttes, ogat kulden derfor gir et større øvingsutbytte.Fagoffiser Eivind Karlsen forklarer at detogså er viktig å vite hvor mye isen tåler understatisk last, såkalt is-klassifisering. Dykkernehar med seg mye utstyr i tillegg til at det er behovfor å ha flere instruktører på isen derdykkingen foregår. I tillegg har de en dykkerpå «stand-by», dersom det skulle oppståproblemer.TRUDE HANSENinformasjonsmedarbeider, HærenDYKK: Dykker Magnus Gjemse Gren fra Ingeniørbataljonen assisteres av en av de nederlandskedeltakerne. FOTO: TRUDE HANSEN, HÆRENGeneralinspektøren for Hæren (GIH) er i langtidsplanengitt i oppdrag å utrede samordning av stabsfunksjoner iHærstaben og stab Brigade Nord:«Å videreutvikle logistikkstrukturen i den hensikt å forenklestyringslinjer og ansvarsforhold, etablere kostnadseffektive driftsmodellerog vurdere endrede styringslinjer for regionale støttefunksjoner.»GIH har valgt å se disse oppdrag i sammenheng fordistabsfunksjoner i hovedsak knyttes opp i roller, ansvar ogmyndighetsområdene.En arbeidsgruppe har fått i oppdrag å anbefale reduserteårsverk innen styrings- og ledelsesfunksjoner i staber oginnenfor organisering av logistikk- og støttestrukturen.Dette for å gi Hæren økt oppfyllingsgrad i styrkestrukturen,med hovedvekt på samvirkesystemet Panserbataljon.Årsverkene blir derfor gjenbrukt til styrking av Hærensoperative hovedleveranse. Videre skal styringslinjer ogdriftsmodeller optimaliseres innenstyring, ledelse og logistikkstøtte.«EN ARBEIDS-GRUPPE HARFÅTT I OPPDRAGÅ ANBEFALEREDUSERTEÅRSVERK»Arbeidsgruppen har identifisertrundt halvparten av årsverkene sommandatet setter krav om. Det hefternoen forutsetninger og usikkerhet veden del av disse årsverkene, som måverifiseres i den videre prosessen. Detsom BRA-nivået i Hæren gjennom delutredningervidere har skissert sommulighetsrom med hensyn til å kunneanbefale løsninger, tilsa at Hærens avdelingermåtte sees i en videre sammenheng. Dettemedførte at Hærens ledelse og arbeidstakerorganisasjonenedrøftet endringer i mandatet 31. januar i år. Hærens våpenskoleskal nå vurdere tiltak med konsekvenser for innsparingav årsverk samtidig som arbeidsgruppen nå kan sepå avdelingene i større sammenheng, og ikke bare på ledelses-og stabsnivå.Selv med disse endringene av mandatet skal anbefalingenefremlegges GIH i slutten av mars 2013. Planen for implementeringskal utarbeides parallelt. Drøftingene erplanlagt å finne sted 17. juni. Arbeidet vil følgeHovedavtalen med tilleggsavtale, og prosessen blir gjennomførtetter drøftet dreiebok for omstilling i Hæren. Pågrunn av P 2813/HRM prosjektet vil Hærstabens personellavdelingvære fullt ut opptatt med dette i minimum augustog september. Innplasseringsløpet og utlysing av stillingervil derfor ikke komme før utpå høsten 2013.Berørte avdelinger, i hovedsak Hærstaben, Brigade Nordstab, Forsvarets kompetansesenter for logistikk, Hærensvåpenskole og Operasjonsstøtteavdelingen er alle representerti den partsammensatte arbeidsgruppen.Innledende informasjon er gitt, og ny informasjonsrundegjennomføres i disse dager.78 MARS 2013MARS 2013 79

FOTO: MARIUS STENBERGSJØFORSVARETLYDBILDESERIE:SKIPSLOS ESBEN GLADDAGENS OPPDRAG: Å ta bøyelastaren StenaAlexita ut frå kai i Oslofjorden. Men orlogskapteinEsben Glad jobbar òg med piratåtak.NCAGS Norway■ NCAGS står for NavalCo-operation AndGuidance for Shipping.■ Rullerer med toreserveoffiserar påNato Shipping Centertil kvar tid, som eit avbidraga frå Noreg tiloperasjonen OceanShield i Indiahavet.■ Skal vere eit bindeleddmellom militære skipssjefarog sivil skipstrafikk.■ Skal gje råd og rettleiingi risikoområde ogunder krigssituasjonar.■ To offiserar i Bergenutdannar NCAGSstabensom er settsaman av 100 reserveoffiserarmed tidlegarebefalsutdanning ogjobb i sivil skipsnæring.■ Er med på Nato-operasjonenOcean Shieldvia NSC.Esben Glad er i Tønsberg. Han får maks totimars varsel og må rykkje ut. I dag har hanfått oppdraget med å ta den 262 meter langebøyelastaren Stena Alexita ut frå kai. Dennedagen er det finvêr og lett å jobbe, men påmørke, tåkete dagar kan det vere så tett at deiikkje ser heile lengda på skipet når dei går inntil kai.To reserveoffiserar. Esben Glad har 17 års erfaringsom los. Med bakgrunn som navigatør iMarinen fekk han tilbod om å halde fram somreserveoffiser ved sida av hans sivile jobb ogbyrja i NCAGS Norway (Naval Cooperation AndGuidance for Shipping). Han er ein av toreserveoffiserar som skiftar på å vere på NatoShipping Center (NSC) i Northwood, England.SKIPSLOSEN SOM GJEV PIRATRÅDNår orlogskaptein Esben Gladikkje er los i Oslofjorden, gjevhan Nato råd om piratåtak.Det er eit av bidraga frå Noreg til operasjonenOcean Shield i Det indiske havet.– Ei av hovudoppgåvene vi på NSC har, er å fåskipsfarten til å unngå å segle inn i kjende områdeder piratane opererer, i eit forsøk på å reduseresuksessfaktoren deira. I Det indiske havet er detmellom 25 og 30 marinefartøy og ein del flyaktivitet,og vi får rapportar frå desse eininganeom aktivitet som vi trur kan vere relatert tilpiratar. Vi tek i bruk navigasjonsvarslingssystemog andre kanalar som går direkte til dei fartøyasom er i området, fortel Esben Glad.Skipsfart. Skipslosen har ein solid karriere fråMarinen med Sjøkrigsskulen, teneste på fregatt,ubåt og nokre år på hovudkvartera i Stavanger ogBodø. Gjennom ei rekkje kurs og øvingar i NCAGSkonseptetpå KNM Tordenskjold og med andrekurshaldarar i utlandet kunne han utplasserastpå NSC i London. Sidan mai 2011 har Noreg stilt tooffiserar til rådvelde for NSC i tre til seksmånader om gongen. Glad er på sin tredje periodei Northwood og sin andre for NSC.– Den bakgrunnen eg har frå lostenesta, gjer ateg har ei god forståing av korleis skipa opererer.Eg har ein del kontaktar og kunnskap eg kanbruke til å formidle dette vidare inn i detmilitære systemet, og eg kan dra veksel på bakgrunnenmin der. Det er varierande kva marineoffiserarveit om skipsfart. Det er fordi dei ikkjehar den nære kontakten. Det er stor skilnad mellomå segle eit marinefartøy og å segle eithandelsskip.Betring i piratstoda. På dei siste to åra har taletpå piratåtak endra seg frå om lag 275 til 100 iåret. Vanskelege høve for piratane har ført til atdei opererer stadig lenger ut frå Somalia, heiltopp til 2000 nautiske mil frå fastlandet. NCAGShar samarbeidd nært med skipsfartsindustrienfor å gje best mogleg informasjon til næringa omkorleis dei kan verne seg mot piratane. Til dømesved å strekkje piggtrådar langs skutesida, byggjetilfluktsrom og å bruke vaktmannskap medvåpen om bord. Alle desse tiltaka har gjort detvanskelegare å ta fartøya.– Det går inn på oss når vi ser at båtar blirtekne. Vi prøver etter beste evne å fortelje deisom eig fartøya «kva det dei må gjere no» for ågjere det beste ut av situasjonen. Det viktigasteer å ta vare på mannskapet og familien og å gjereden tida dei er tekne av piratar så kort sommogleg. Deretter prøver vi å forhandle fram einavtale for å få dei frigjevne frå piratane. Då erdet gjerne løysepengar det er tale om. Vi har settfartøy som har lege der i no snart tre år, dereigarane rett og slett ikkje har pengar til å betale.Lærer næringa om piratar. Nato Shipping Centreer også invitert til å delta på konferansar som blirhaldne i både London og andre stader i verda, derEsben Glad og andre gjev råd og fortel om stodapå aktiviteten som Nato-fartøy og dei andrestyrkane i det Indiske hav gjennomfører. Dei haròg vore med på møte i enkelte reiarlag for å gjedesse direkte informasjon om kva dei tilrår av tiltakfor å verne fartøya deira.– Vi har halde kurs i Hong Kong, Singapore,India og Ukraina med workshop for sjøfolk ogskipsfartsnæringa om korleis dei kan verne segbest mogleg. Målet med Nato Shipping Centre varå etablere ein direkte kontakt med skipsfartsindustrien.Senteret er eit av dei viktigaste kontaktpunktatil næringa, og dei er òg inviterte til åhøyre med oss når det er noko dei ønskjer å taopp, til dømes med marinestyrkane til Nato, seierhan.MARIUS STENBERGpresse- og informasjonsassistent, Sjøforsvaret80 MARS 2013MARS 201381

PRIS: KontreadmiralBernt Grimstvedt delerut prisen tilkapteinløytnant FrodeNakken.SJØFORSVARETInge Steenslands pris. Kapteinløytnant Frode Nakken har fått Vernepliktig orlogskapteinInge Steenslands pris for framifrå innsats som kadett på Sjøkrigsskulen ividare pliktteneste. Generalinspektørane for Sjøforsvaret og Hæren delte utprisen. Nakken gjennomfører tenesta på ein særs tilfredsstillande måte, medmodnad, dømekraft, profesjonalitet og faglege kunnskapar, seier juryen. Han harved fleire høve leia sine underordna i livstruande militære operasjonar der legatstyretmeiner han har vist seg som ein roleg, trygg og balansert leiar.Medalje frå USA. Kommandørkaptein Jostein Støldal blei i begynnelsen avfebruar tildelt USAs «Meritorious Service Medal» for sitt fireårige engasjement iNorfolk, Virginia, med ubåtredningsoperasjonar. Som operasjonsoffiser har hanarbeidd med øvingsplanlegging og kompetansebygging for ubåtnasjonar i ogutanfor Nato. Det var USAs forsvarsattaché, kommandør Jeff S. Coran, som overrekteStøldal medaljen for arbeidet hans. Ein «lessons learned»-database som bleibrukt i multinasjonale ubåtredningsøvingar, blei trekte frem som eit viktig bidrag.her&nåPER JAN SKJEGSTADKommandørkapteinSjef for KNM Harald HaarfagrePlankton-toktetKV Svalbard tok i februar med segforskere og studenter for å se pådyrelivet til sjøs.Hundretusener har startet sinførste gangstjeneste i Madlaleiren.Mer enn en rekruttskoleMandag 4. februar la KV Svalbard fra kai iLongyearbyen. Med seg hadde de ti forskere ogstudenter fra Universitetssenteret på Svalbard(UNIS). Toktet, som var ledet av førsteamanuensisTove M. Gabrielsen, var blant annet ute for åundersøke små planktoniske organismer forskjelligesteder rundt øygruppen. Kystvakten er nestendaglig i kontakt med fiskene fra de større fiskearteneøverst i næringskjeden. Artene lengerned i næringskjeden er det ikke så ofte dekommer borti. Dermed var det svært interessantfor besetningen på KV Svalbard å ha med segforskere fra UNIS. Det var flere forskningsprosjektersom gikk parallelt, hvor temaene var blantannet dyreplankton, mikrobielle organismer, sjøog temperatur og is. For forskerne ved UNIS hartoktet betydd en uvurderlig hjelp til innsamling avdata og prøver i en tid på året hvor farvannenerundt Svalbard er vanskelig tilgjengelig for andrefartøy. Prøvene vil bidra med viktige data inn motflere forskningsprosjekter ved UNIS, i tillegg tilinnsamling av data til tre doktorgradsstudenterog tre mastergradsstudenter.– Bistanden fra KV Svalbard og hennes dyktigemannskap vil bidra med nye og essensielle datafor bedre å forstå prosesser og endringer i detarktiske marine økosystemet, sier Gabrielsen.HAAKON KJØLLMOEN, KV SvalbardSVALBARD: KV Svalbard tok med ti forskere ogstudenter på ekspedisjon. FOTO: HAAKON KJØLLMOENPERISKOP-SKOLENUbåtsjefskurset beskrives som et av de mest utfordrendeutdanningsprogrammene i Forsvaret.Denne uken gjennomgikk elever fra bådeEngland og Norge «periskop-runs» om bord påKNM Utstein. Sjefskurset strekker seg over ethalvt år hvor av de fire første månedene er enseleksjonsprosess for å velge ut de som egnerseg. Snittprosenten for bestått har vært 60prosent de siste årene, men noen ganger beståringen. For å bli tatt opp som sjefselev kreves deten anbefaling fra to skipssjefer, deretter blir detbehandlet av en opptaksnemnd. Sjefselev ogløytnant Øystein Valland er en av de fire norskeelevene som har blitt anbefalt til årets sjefskurs.– Jeg har jobbet om bord på ubåt siden jeg gikkut fra Sjøkrigsskolen i 2006 og har gått heleveien fra sambandsoffiser til nestkommanderende.Så nå har nå lyst til å prøve meg somskipsjef, sier Valland, og tilføyer at det alltid harvært en drøm å ha kommando over eget fartøy.«Periskop-runs». Kurset er nå inne i sikkerhetsfasen,som er den første i det halvt år langekurset. Fasen startet med fem ukers trening isimulator, etterfulgt av to uker på sjøen med«periskop-runs».– Vi kaller denne perioden «eyes only». Vi hartre fregatter på overflaten som kommer mot ossi høy fart. Vi skal prøve å angripe dem samtidigsom vi ivaretar sikkerheten, sier sjefselevValland.Sjefselevene øver «periskop-runs» fra tidligmorgen til sen kveld, og elevene roterer påhvem som er ved periskopet. Oppgaven er åPRESS: Kjøre trygt eller angripe? Deltakerne på ubåtsjefskursetutfordres hele tiden. FOTO: SJØFORSVARETmanøvrere seg mellom fartøyene påoverflaten, ivareta sikkerhetsavstand ogangripe om mulig. Under hele løpet stårlæreren i lederperiskopet bak og bedømmerom eleven ivaretar sikker -heten, og presser elevene dersom hanmener de vurderer feil.– Det er veldig krevende mentalt fordidu må være på topp hele tiden. Vi til -later ikke at det komprimeres på sikker -heten, og eleven må hele tiden forbedreseg. Det, sammen med at elevene lever iuvissheten om hva som kommer, gjør atdet mentale presset er veldig stort underhele kurset.Internasjonalt samarbeid. Sjefskurseter et integrert samarbeid mellomStorbritannia, Nederland og Norge. Helekurset foregår på engelsk og det er rettetet stort fokus på interaksjonen mellomsjefselevene. Underveis i kurset skalogså de norske sjefselevene utplasserespå utenlandske fartøy.– Det er veldig viktig å utvide hori -sonten til elevene så mye som mulig. Vitester grensene til elevene, vi pusherdem ut av komfortsonen, slik at de totaltsett blir bedre og tryggere på seg selv, ogvet nøyaktig hvor deres egne grenser går.Etter sikkerhetsfasen går elevene overi en taktisk fase hvor de blant annet skalta i bruk torpedoer og øve på opera -sjoner bak fiendens linjer. Kursets sluttfaseforegår på øvelse i Skottland, derelevene blir testet i krigføring bådeinnaskjærs og utaskjærs mot andreubåter og andre fartøy.RUNE HÅVERSTADpresse- og informasjonsmedarbeider,SjøforsvaretI mer enn 60 år har Sjøforsvaret drevet rekruttutdanning vedKNM Harald Haarfagre i Stavanger. Gjennom alle disse årene harhundretusener av norsk ungdom møtt i Madlaleiren for å starte sinførstegangstjeneste. Siden 2002 har vi hatt ansvaret for rekruttutdanningentil Luftforsvaret og årlig utdannes cirka 3500 rekruttertil de to forsvarsgrenene. En viktig del av rekruttskolen er å tilføre rekruttenegode militære holdninger, forstå viktigheten av disiplin ogfå ta del i våre stolte tradisjoner. Fagplanen er under kontinuerlig utvikling,men fortsatt er fysisk fostring, grunnleggende felttjeneste ogvåpentjeneste sentrale emner. Med Forsvarets stadig økende oppmerksomhetrundt holdninger, etikk og ledelse, forsvarlig forvaltningog sikkerhet, vektlegges disse områdene mer og mer i rekruttutdanningen.Alle rekrutter utdannes til sanitet nivå 2 og avlegger både praktiskog teoretisk eksamen i faget. Gjennom denne utdanning tilføresForsvaret, men også samfunnet forøvrig en betydelig førstehjelpskompetanse.Vi opplever jevnlig at våre rekrutter og soldaterkommer som førstemann til ulykker og yter livsviktig førstehjelp.Siste helgen i januar var flere av våre rekrutter«EN VIKTIG DELAV REKRUTT-SKOLEN ER ÅTILFØREREKRUTTENEGODE MILITÆREHOLDNINGER»passasjerer med Kystbussen på vei til Bergen dade kom først til åstedet etter en alvorlig trafikkulykkepå Fitjar. De handlet resolutt og benyttetsine nyervervede kunnskaper og ga livbergendeførstehjelp. Politiet berømmer rekruttenefor en fantastisk jobb.Som største avdeling i Rogaland er KNMHarald Haarfagre ansvarlig for regionale støttetjenesterog er lokal koordinerende myndig -het for leirene Madla, Jåttå og Ulsnes. Vi har itillegg ansvaret for vertslandsstøtten til JointWarfare Centre. Vakt og sikring for tilhørendeleirer er sammen med transporttjenester en avvåre hovedoppgaver. For å kunne gjøre disse oppgavene har vi etablerten basestøtteavdeling med cirka 200 faste mannskaper og befal.KNM Harald Haarfagre utdanner sine rekruttskoleinstruktører medeget utskrevet befalskurs. Elevene går et halvt år på skole medpåfølgende seks måneders praksis ved avdeling. Vi gjennomfører tokurs i året og utdanner årlig cirka 100 elever. Halvparten av disse gjørsin tjeneste ved rekruttskolen, de øvrige går til andre avdelinger iSjøforsvaret og til gjennomgående sjøkrigsskole. Dette er landetsdesidert mest populære befalsutdanning og svært mange av deferdigutdannede kvartermestrene konkurrerer seg til plass på en avde tre krigsskolene.Etter noen år med usikkerhet rundt Madlaleirens framtid har vi desiste årene fått beslutninger som gir muligheter for langsiktigplanlegging. Det betyr at vi konsentrerer vår virksomhet om Madlaog Jåttå. Det pågår en stadig modernisering av eksisterende bygningsmasseog vi har en sterk tro på at vi i løpet av de nærmeste årene fåret nytt idrettsbygg og oppgraderte forlegninger. Da får vi en funksjonellavdeling klar til å takle framtidens behov.82 MARS 2013MARS 201383

LUFTFORSVARETFra Kabul til ØrlandOberst Aage Lyder Longva har styrt flyplassen i Kabul. Den erfaringen kommergodt med når han skal ta over arbeidet med Norges nye kampflybase.– Dette er noe jeg gleder meg usedvanligmye til, sier den nye sjefen.Aage Longva tiltrer i begynnelsen av april somny luftvingsjef for Ørland hovedflystasjon. Dennye obersten kommer direkte fra Kabul, der hanhar vært operasjonsgruppesjef med ansvar forflyplassdriften og håndteringen av luftbårenlogistikk gjennom KAIA samt sjef for den norskestyrken ved flyplassen.– Jobben i Kabul har gitt meg en forsmak pådetaljene i det å drive en flyplass, og det er enmeget nyttig erfaring å ta med seg inn i den nyejobben, forteller Longva.Forventninger. Ørland hovedflystasjon erfremtidens kampflybase for Norge. Allerede foreliggerdet mange planer for utbyggingen påbasen, og vil være noe av det den nye oberstenskal ta fatt i det.– Det er allerede gjort mye bra arbeid i densammenhengen, men det er først nå det tar tilfor alvor. Dette blir en stor og særdeles viktigoppgave, ikke bare for Ørland som base og forLuftforsvaret som helhet, men også forForsvaret.Luftforsvaret er inne i en større omstillingsprosses.Baser skal omorganiseres og nedleggesfor blant annet å effektivisere driften av våpengrenen.– En ting er alt som skal på plass av bygningerog infrastruktur, men vi skal også flyttepersonell og materiell, ja hele avdelinger, tilØrlandet. Det er essensielt at vi lykkes med å tavare på de ansatte og deres kompetanse i dennetiden vi er inne i. Vi skal ta med oss det beste avdet beste i dette arbeidet videre, sier Longva.Sivilt tilbud. Men den 49-årige sunnmøringenhar også forventninger til det som skjer i detsivile samfunnet rundt stasjonen.– Jeg forventer at det som skjer i kommunenerundt Norges nye kampflybase harmoniserermed det som skjer hos oss. Kommunene rundtoss vil etter hvert merke at det blir et høyere aktivitetsnivåbåde i lufta og på bakken. Det vilvære flere som bosetter seg i området, og da måinfrastrukturen være slik at vårt personell harde tilbudene som trengs, det være seg skoler,barnehager, offentlig kommunikasjon og lignende,sier han.Mer enn kampfly. Utbyggingen på Ørland ermer enn bare en kampflybase. I planene forbasen ligger det flere skoler og militære utdanningsinstitusjoner.Selv om utfordringene ermange for den nye luftvingsjefen på Ørland, serhan frem til arbeidet.– Dette gleder jeg meg til, dette skal vi løsesammen gjennom lagarbeid og dialog, fortellerLongva.SIGURD TONNING-OLSENInformasjonsrådgiver, LuftforsvaretAage Lyder Longva (49)■ Oberst■ Utdannet jagerflyger.■ Har vært flyger/instruktør ved 336skavdronen (F-5) og 332-skvadronen (F-16), utvekslingsflygeri USA, nestkommanderendeog skvadronssjef ved 332-skvadronen, stabsoffiser ved Natobasei Tyskland, stabsoffiser vedLuftoperativt inspektorat, seksjonssjefved Nato-base i Storbritannia,sjef for operasjonssenteri Afghanistan, senior stabsoffiserved Luftforsvarets utvikling- ogkompetansesenter og i Forsvarsdepartementet.■ Kommer fra stillingen som operasjonsgruppesjefved flyplassen iKabul.84 MARS 2013MARS 2013 85

LUFTFORSVARETKebnekaise-ulykken. 15. mars er det ett år siden den tragiske Herculesulykkenpå Kebnekaise hvor fem offiserer mistet livet. Det vil være enmarkering for ettårsdagen for ulykken på Gardermoen flystasjon medpårørende, familiemedlemmer, kollegaer, venner og øvrige inviterte. Det vilblant annet være en kransnedleggelse ved minnesmerket på flystasjonenog generalinspektøren for Luftforsvaret vil holde en tale. Les sjefsprest JanInge Ringsbys tekst om Kebnekaise-ulykken på side 23.Tildelt innsatsmedalje. Kaptein Erlend Reitan ble i slutten avfebruar tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett for sitt ibidrag under Libya-operasjonen i 2011. Reitan ble innstilt tilmedaljen da en av pilotene i F-16 formasjonen han ledet fikktekniske problem, som satte ham i en sårbar og farlig situasjon.Samtidig som Reitan hjalp kollegaen sin, løste han oppdraget påen eksemplarisk måte, heter det i tildelingen.her&nåFINN KRISTIAN HANNESTADGeneralmajorGeneralinspektøren for LuftforsvaretFØRERLØST KAMPFLY. Det norske forsvaret bruker bareUAV til overvåkning, i motsetning til det amerikanskeforsvaret. Her et ubemannet kampfly av typen MQ-9 Reaper.FOTO: US AIRFORCEVi har alle behov for forutsigbarhet.EndringResultater fra undersøkelser av organisasjoner i endring ernokså samstemte. Når de ansatte blir spurt om å evaluerehvordan ledelsen har håndtert omstillingen, svarer de fleste atinformasjonen var for dårlig gjennom hele prosessen.Med UAV inni fremtidenNå som vi er inne i vår tids største omstilling, er det heltnaturlig at informasjonsbehovet øker betraktelig. Detteønsker jeg å imøtekomme. Samtidig må jeg forsikre meg omat innholdet i det jeg formidler, er noe dere kan stole på. Altså,når jeg beskriver detaljene rundt de ulike bevegelsene, somskal forme det nye Luftforsvaret, ønsker jeg å være sikker på atdet jeg sier gjenspeiler virkeligheten.USA utdanner nå flereUAV-operatørerenn flygere.Tema for årets luftmaktseminar var enrelativt ny kapasitet innen luftmakten, nemligubemannede luftsystemer (UAS). Verden har detsiste tiåret vært vitne til en eksplosjonsartetvekst innen konseptutvikling og bruk av UAV(ubemannet luftfartøy). En rekke nasjoner, inkludertflere fremtredende Nato-land, har lagtinn store bestillinger på ulike UAV-systemer.USA utdanner nå for eksempel flere UAV-operatørerenn flyvere. I takt med ny teknologiskutvikling og tilpasning utvides stadig rolleneUAV brukes til. Internasjonalt har debattenrundt hva bruken innebærer pågått lenge. Herhar ledende militærhistorikere og militær -teoretikere – som Oxfords Sir Hew Strachan – nåtatt til orde for at introduksjonen av UAV kansammenliknes med den betydning atom -bomben fikk for strategisk tenkning.Luftmaktseminaret. I en kronikk i Adresse -avisen dagen seminaret startet skrev sjefLuftkrigsskolen, oberst Ole-Asbjørn Fauske omhvordan utenriksminister Espen Barth Eide harbeskrev Luftmaktseminaret ved Luftkrigsskolensom det fremste militærmaktseminaret iEuropa. Samtidig kunne Fauske fortelle at det erTRONDHEIM: Luftmaktseminaret fant sted 5. til7. februar. FOTO: LUFTKRIGSSKOLENutgitt publikasjoner ved Luftkrigsskolen som erpensum ved tilsvarende skoler å både USA ogAustralia. Dette sier mye om posisjonenLuftkrigsskolen har ute i den store verden.Foredragsholderne tok for seg alle aspekterved UAV, fra det tekniske til etiske og juridiskeutfordringer. På seminarets dag to var detmulighet for deltakerne til å delta på teknologiutstilling,der flere produsenter hadde stilt utdet de har å tilby. En interessant side av diskusjonener om UAV-er skal erstatte bemannedefly, eller om disse skal leve side vedside. Seminaret har antakeligvis bidratt til åsparke i gang både diskusjoner og tankeprosesserrundt kapasiteten. Som kadettJens Henrik Paulke veldig treffende sadet i sitt foredrag: «Det er ikke slik at etUAV-kontor trenger å være ubemannet.»Generalinspektøren i Luftforsvaret (GIL),Finn Kristian Hannestad, understreket i sinåpningstale på Luftmaktseminaret at detverken operativt eller økonomisk er entydelig gevinst i å erstatte dagens ogframtidens plattformer i Luftforsvaret vedå innføre UAS. Når Forsvaret i fremtidenskal se på anskaffelse av større ubemannedefarkoster vil disse sannsynligvisbli å anse som et supplement til bemannedeplattformer, ikke en ren erstatning.MORTEN GRANHAUG,områdetillitsvalgt BFO i LuftforsvaretNB! UAV står for ubemannet flygendefarkost (selve flyet), mens UAS beteg nerhele systemet. Ofte brukes også betegnelsendroner, spesielt om militære UAV-er.Jeg ønsket å gi ut gjennomføringsoppdraget i desember 2012,men det var nettopp uferdig utredningsarbeid som gjorde atjeg måtte utsette utstedelsen. I skrivende stund er oppdragetfortsatt ikke gitt ut. Årsaken er at jeg har sett behov for åiverksette noen tiltak i omstillingen som ligger utenfor mittmyndighetsområde. Jeg må derfor vente på nødvendige avklaringerfør gjennomføringsoppdraget kan drøftes medarbeidstakerorganisasjonene, og deretter gis til Luftforsvaretsluftving- og skolesjefer.«OMSTILLINGPÅVIRKER OSSI ULIK GRAD»Jeg håper selvsagt på snarlig ferdigstillingav gjennomføringsoppdraget. Selvom Luftforsvaret allerede er i full gangmed omstillingsarbeidet, vil gjennomføringsoppdragetgi Luftforsvaretsluftving- og skolesjefer ytterligere konkretiseringersom skal støtte deres arbeid. Det er altså luftvingogskolesjefene som skal gjøre jobben videre og foreta denpraktiske gjennomføringen av omstillingen. Det er først nårde ulike detaljene faller på plass at forutsigbarheten – som vialle har behov for i hverdagen – faktisk er til stede.Det at gjennomføringsoppdraget har blitt forskjøvet i tid, kanvære både positivt og negativt. Positivt fordi det gir oss mer tidtil enda bedre å kunne kvalitetssikre oppdragene slik de fremkommer.Negativt fordi omstilling påvirker oss i ulik grad.Det kan gå ut over konsentrasjonen vår og virke inn påhvordan vi har det i hverdagen. Jeg tror det er viktig å være bevisstakkurat dette.Vi har en solid sikkerhetskultur i Luftforsvaret: Vi settersikkerhet i høysetet! I den sammenheng ønsker jeg å retteoppmerksomheten mot aktiviteten i Luftforsvaret. Jeg spør: Ervi like flinke til å sette ned foten i perioder hvor andre distraksjoner,som stress, gjør seg gjeldende? Jeg håper svaret er etunisont «ja!» fra sjefene på alle nivåer. Det er vår rett og pliktsom sjefer å redusere eller stanse aktiviteten, når vi aner at utførelseav trening eller oppdrag kan gå på sikkerheten løs.Som nevnt er vi i en periode hvor Luftforsvaret skal gjennomføreden største endringen i moderne tid, og omstillingener en ekstra faktor som virker direkte inn på oss – fordi vi ermennesker. Så la oss legge ekstra stor vekt på sikkerheten i altvi gjør. Vurder risikoaspektene nøye slik at de beslutningenesom tas i aller høyeste grad ivaretar den enkeltes sikkerhet.86MARS 2013MARS 2013 87

HEIMEVERNETMISTENKELIG: En utrykningstropp fra Heimevernet har fått oppdrag om åisolere og innbringe mistenkelige personer for deretter å bekrefte elleravkrefte mistenkelig virksomhet. GRAFIKK: TORE ELLINGSENRYKKER UTUttrykningstroppene er Heimevernets ubundne reserve.Utrykningstroppene i Heimevernet er områdestrukturenshandlefrihet til aktive og reaktivemottiltak. Områdestrukturen i HV er organiserti nøkkelpunktområder, utrykningsområder,objektsikringsområder samt overvåkning-og kontrollområder. Heimevernets troppetyperkan likevel ikke sees på som enkeltståendekapasiteter.– De ulike troppene slås sammen til en avdelingfor de oppdrag som skal løses, forklarer major SteinOve Kvatn ingen fra Heimevernets skole- og kompetansesenter.Aktive mottiltak. For å gi sjefen mulighet til åutnytte den tidlige varslingen fra HVs overvåknings-og kontrolltropper til sin fordel, vil detvære behov for styrker til aktive mottiltak. Dettekan innebære og forsterke objektsikringen påviktige objekter, kontrollere noe som erobservert samt reagere med maktmidlermot mistenkelig eller direktefiendtlig virksomhet.– Tropper til slike mottiltak betegnesutrykningstropper, sier majorKvatningen.– Disse troppene vil være en viktigressurs for en militær sjef i en skarpsituasjon.Landsdekkende kapasiteter.Historisk sett har Forsvaret ogHeimevernet vært innrettet mot etfiendebilde representert ved en annenstat eller nasjon. Dagens risikobilde, ogrisikobildet i overskuelig fremtid, kangi oss motstandere fra miljøer basert påideologi eller gruppetilhørighet. Medutrykningstroppene i HV har Forsvaretoffensive kapasiteter spredt utover ialle landets fylker. Alle avdelinger i HVmå kunne forholde seg til forskjelligesituasjoner. Dette kan spenne fra enkrisepreget situasjon hvor ingen motstanderer identifisert til situasjonerhvor krigshandlinger pågår.Mobil avdeling. Utrykningsområdeneer mobile avdelinger. Området bestårav områdestab, en stabstropp og tre tilfire utrykningstropper. I forhold tilandre HV-områder er de forsterket medMØR (materiellødeleggelsesrifle, lag)og 84 mm rekylfri kanon (lag). I tillegghar alle Heimevernets innsatsstyrkeregne innsatstropper med enda størrekapasiteter og evner til oppdragsløsning.RUNE HAARSTAD,presse- og informasjonsoffiser, HeimevernetTroppens kapasiteter■ Troppen skal være et aktivt mottiltakved gjennomføring av objekt -sikring eller ved sikring avnøkkelområder. Dette innebærer:■ Sammen med en objektsikringsstyrke,forsterke et allerede sikretobjekt med kapasiteten statiskevaktposter, observasjonsposter ogberedskapsstyrke.■ Selvstendig, eller sammen medandre, gjennomføre isolering.■ Selvstendig kunne innbringepersonell som overgir seg vedisolering eller som utgjøren lavtrussel.■ Selvstendig under alle forhold,gjennomføre bakhold og ildoverfall.88 MARS 2013MARS 2013 89

HEIMEVERNETMØTTE LIVREDDERNE:Rolf Werner Lauritzen ernummer to fra høyre,nabo Hans JørgenSkukkestad er helt tilvenstre.Livreddende innsats. Rolf Werner Lauritzen fra Moss hadde englevakt– og en godt trenet HV-soldat som nabo. Det reddet troliglivet hans. Cathrine Bremsrud Lauritzen var ute et ærend en aprilsøndagi fjor da hun fikk en telefon fra sin sønn Niclas (14).Beskjeden var at pappa hadde falt og lå livløs på gulvet. Cathrineringte sin nabo, Hans Jørgen Skukkestad, som umiddelbart oppsøktenaboen sammen med sin kone Nina for å se hva som haddeskjedd. Samtidig gjorde sønnen alt riktig, ved å varsle ambulanse samtidig somhan begynte med hjertekompresjon. Skukkestad er menig soldat i Oslofjordheimeverndistrikts innsatsstyrke Polar Bear VI og opplevde at regelmessig terpingpå livreddende øvelser virkelig kan redde liv. Skukkestads snarrådighet ogkunnskaper blir beskrevet som avgjørende for at Rolf Werner Lauritzen lever idag. Lauritzen ble fraktet til Ullevål sykehus med et Sea King-helikopter. I ettertidfikk han møte besetningen på helikopteret igjen.her&nåKRISTIN LUNDGeneralmajorGeneralinspektør for HeimevernetTar terror-initiativHeimevernet i Oslo og Akershusinviterer samarbeidspartnere for åse på terrorberedskap.I ettertid har det vist seg at mye kunne værtgjort annerledes da terroren rammet Norge 22.juli 2011. For første gang fikk Oslo og Akershusheimevernsdistrikt 02 (HV-02) virkelig satt sin beredskappå prøve. De har gjort seg mange refleksjonerog tiltak for å være bedre forberedt hvisdet utenkelige skulle skje igjen.– Etter 22. juli har vi lest grundig gjennom 22.juli-kommisjonens rapport og sett hva vi kan læreav egne og andres feil, sier oberstløytnant PerOlav Vaagland, nestkommanderende og stabssjef iHV-02.I løpet av høsten 2012 og vinteren 2013 har HV-02, som har territorielt ansvar i Oslo, invitertviktige samarbeidspartnere til diskusjon omhvordan de skal være best styrket forkrisesituasjoner. HV-02 har tidligere holdt lignendebrifer for politiet og sivilforsvaret. Det sistetiltaket var en kartøvelse med Forsvarets logi -stikkorganisasjon (FLO) og Hans Majestet KongensGarde.– Vi har som målsetting å bevisstgjøre oss selvom eget planverk, og da bruker vi anledningen tilå invitere våre samarbeidspartnere for åvektlegge forskjellige aspekter ved oppsetting ogoppdragsløsning, forklarer Vaagland.STEFFEN SKROGSTAD HANSSEN OG ÅSMUND DÆHLENFØRE VAR: HV-02 tar initiativ til bevisstgjøringrundt terroraksjoner. FOTO: ÅSMUND DÆHLENNOREX: Tre norskeinnsatstyrkesoldater ogden svenske innsats -styrkesoldaten somdeltar på NOREXutvekslingenskalkontrollere et hus forIED-bomber.FOTO: MAGNUS B. DANIELSENBonusturenI to uker har 30 norske innsatsstyrkesoldater vært på utveksling i USA.– Innsatsstyrkesoldatene er med for å fåfaglig påfyll, og de lærer utrolig mye av deamerikanske instruktørene som har gode erfaringerfra utenlandstjeneste, forteller GeirOla Blystad.Han er troppssjef for innsatstroppen underutvekslingen. Til daglig jobber han somtroppssjef i innsatsstyrke Grebe, HV-05.– Mange av instruktørene har inntil 24måneder både i Irak, Afghanistan og Kosovo.De har god kunnskap om blant annet IED-er,(improvised explosive device) patruljering ogoperasjoner i tettbygde strøk. Utvekslingen erogså en bonustur for de soldatene som står pålitt ekstra for innsatsstyrken, forteller Blystad.Godt kameratskap. De norske innsatsstyrkesoldatenebodde på rom med sine amerikanskeinstruktører under oppholdet.– Stemningen blant soldatene har vært upåklagelig,og når man bor 15 soldater påsamme rom blir kameratgjengen raskt skruddsammen. I år har lagene hatt egne instruktørersom har fulgt dem. De har derforfått god og tett oppfølging, sier Blystad.Instruktørene er soldater i MinnesotaNational Guard, så akkurat som sinemedsoldater fra Norge har de en sivil jobbi tillegg.Lukter vondt. Den første dagen på CampRipley gikk til presentasjonsrunder, sikkerhetsorienteringerog orientering om feltet.– All trening var rettet mot en øvelse påslutten av oppholdet. Det var fokus pågrunnleggende stridsteknikk så vi kunneløse oppdraget best mulig. Vi har hatt alt fravåpenleksjoner, sertifiseringsskyting, nærstridsskyting,IED-er, opplæring i konvoikjøringog utvikling til strid, oppsummererBlystad.Øvelsen ble gjennomført i SIBO-byen iCamp Ripley. Der er det lagerbygninger,hotell, kjøpesenter, bensinstasjon, politistasjon,kirke og et leilighetsbygg.– Den er bygd opp som et lite lokal -Utveksling■ Den 40. utvekslingenmellom Heimevernet ogMinnesota NationalGuard ble gjennomført14.-28. februar.Heimevernsungdom oginnsatsstyrkesoldaterdeltok i Minnesota.■ Tanken bak utvekslingener at ungdommene skalta del i forsvarskulturer iforskjellige land og utvekslingenskal skapemotivasjon for videretjeneste i Forsvaret.■ I 2013 er det åttendegangen innsatsstyrkesoldaterdeltar påNOREX-utvekslingen. Deter også med en dansk ogen svensk innsatsstyrkesoldat.Innsatsstyrkenfår mulighet til faglig ogerfaringsbasert kunnskapsutbyttesamt utdanningsorienterttrening. Til Norge ogVærnes kommer til -svarende antall amerikanskesoldater forinnføring i norsk vintertjeneste.■ Ansvaret for utvekslingenerullerer mellomdistriktene, i år haddeOpplandske heimevernsdistrikt05 ansvaret.samfunn. Det er kamera i hvert rom, så detnyttet ikke å slurve på stridsteknikken. Ihusene har de også lyd og lukt. Det er enhelt annen opplevelse når du åpner døra ogdet lukter vondt og du hører lyder, kontradet å gå inn i et tomt bygg med bare betong,sier han.Motiverende. – Utvekslingen har vært enmotivasjonsboost for deltakerne. Vi harhatt med oss mange troppssjefer, under utvekslingenhar de drevet med stridsteknikkpå lagsnivå som de ikke gjør ellers. Det ermange som har sagt at det er deilig å væreher, og at det er litt som å komme tilbake tilførstegangstjenesten siden de kan fokuserepå å ta til seg læring i stedet for å lære bortselv, sier han.SIV IREN BRÆND, redaktør, HV-BladetHeimevernet gjennomførte i ården 40. utveksling med denamerikanske nasjonalgarden.Norge – USAUtvekslingen kom i gang i 1973 gjennom en muntlig avtalemellom generalmajor Francis S. Greenlief, sjef forNational Guard Bureau i USA, og generalinspektøren forHeime vernet, generalmajor Herulf Nygaard. Avtalen ble forsegletmed et enkelt håndtrykk.Den første utvekslingen ble gjennomført på Torpomoen iNorge og i Camp Ripley i Minnesota i 1974. Dette har blittstående som den lengste utvekslingen det amerikanske forsvarethar med noe land. Hensikten med utvekslingen harhele tiden vært å få kjennskap til hverandres våpen, utstyrog organisasjon. Ungdommene fokuserer på grunnleggendemilitære ferdigheter og overlevelse under vinterforhold.Heimevernets innsatsstyrker fokuserer på trening og erfaringsutveksling,som er verdifullt for den operative tjenestenderes hjemme i Norge.«MED SINE TRETONN SKAL DENVÆRE TIL MINNEOM VÅRT SVÆRTLANGE OG NÆREVENNSKAP»Utvekslingen har betydd mye for mange. Jeg deltok somførste kvinnelige HV-ungdom i 1979, og det var da jeg bestemtemeg for å søke befalsutdanning.Sverre Diesen, senere forsvarssjef,deltok som ung offiser i en av deførste utvekslingene.Siden det er hard konkurranse om åfå lov til å delta, har svært mangedyktige HV-ungdommer representertNorge opp gjennom tidene. Mange avdisse har valgt en militær karriere,mens andre har valgt å gå den sivileveien. Felles for alle deltakerne harvært en porsjon nysgjerrighet, en delgode holdninger og en andel konkurranseinstinkt.Den 40. utveksling ble gjennomført henholdsvis påVærnes i Trøndelag og i Camp Ripley, Minnesota i tiden13-24. februar. Cirka 500 støttespillere og ressurspersonervar til stede på en meget høytidelig jubileumsbankett iUSA. Fra Norge deltok blant andre forsvarssjefen og ambassadørentil USA. Forsvarssjefen brukte en hel dag sammenmed entusiastiske HV-ungdommer og innsatsstyrke -personell i Camp Ripley. Han var svært imponert over dethan så. Han ønsker at utvekslingen skal fortsette og at denutvikles videre.Det var svært hyggelig at jeg sammen med forsvarssjefenkunne overrekke en stein til amerikanerne. Steinen som jegfant på Torpomoen er trolig den tyngste gaven som er gittfra Norge til USA. Med sine tre tonn skal den være til minneom vårt svært lange og nære vennskap og samarbeid.Steinen er solid og ikke så lett å fjerne. Den er fast og varerlenge. To gode symboler på et svært viktig samarbeid medvår viktigste allierte.90 MARS 2013MARS 2013 91

LOGISTIKKARBEIDET FORTSETTER: – Det vil bli store «flaskehalser» når så store mengder skalflyttes samtidig, sier oberst Lars Torgeir Dahl.her&nåGEIR KILHUSFlaggkommandørSjef FLO Maritime kapasiteterOPPDRAG HJEMREISEI Forsvaret har du mulighettil å skape din egen karrierevei.41 år i ForsvaretJeg er i ferd med å nærme meg den magiske 60-årsaldersgrensen for oss som går i uniform og har valgtForsvaret som en god og hensiktsmessig arbeidsgiver gjennomdet som karakteriseres som et normalarbeidsliv.– Vi må finne ut hva som må hjem, hva vi kan gi til afghanerne, og hva vi kan selge her nede,sier oberst Lars Torgeir Dahl.14. januar overtok oberst Lars Torgeir Dahl stillingensom kontingentsjef for styrkene iAfghanistan. Han tok over stafettpinnen etteroberst Lars Christian Aamodt og er frem tilsommeren Norges øverste sjef i Afghanistan. Deter spesielt logistikkutfordringer som vil prege perioden.En ny hverdag. Dahl jobber til vanlig i materiellstyringsavdelingentil Forsvarets logistikkorganisasjonhjemme i Norge, en jobb som ersvært annerledes enn der han sitter i dag.Arbeidsoppgavene sjefen for det norske styrkebidragethar, er på mange måter enklere å forholdeseg til da de er relativt forutsigbare og løsbare.Det synes sjefen er helt greit.– Noe av det første jeg la merke til da jeg tokover jobben, var at jeg hadde veldig mangearbeidsoppgaver å tenke på, men samtidig har jeggodt med ressurser og en god stab, forklarer Dahl.Selv om han tidligere har hatt en kontingent iAfghanistan og to på Balkan, blant annet i stillingsom stabssjef, er det første gang han selvsitter som sjef.Nye naboer. En utfordring i tiden fremover ermuligheten for at den svenskledede styrken «TSU-Nordic Baltic», som det norske PAT-bidraget (PoliceAdvisory Team) er en del av, skal flytte inn tilCamp Nidaros. Ytterligere 400 personer vil da flytteinn i leiren hvor det i dag allerede bor cirka 300.– Med en leir som i utgangspunktet er konstruertfor 550 personer, vil det stille store krav til at vi gjørgode forberedelser, slik at innflyttingen går mestmulig smertefritt. Men det er ikke til å kommeutenom at vi vil merke at det flytter inn så mange inabolaget, sier Dahl lattermildt.Han merker godt at andre nasjoner også forberederseg til uttrekningen fra landet, og er takknemligfor arbeidet som har blitt gjort før ham.– Det vil bli store «flaskehalser» når så storemengder skal flyttes ut av landet samtidig, menNorge er allerede godt i gang med dette arbeidet.Det skal vi nok være takknemlig for, sier Dahl.Oppryddingen. Etter over elleve års engasjement iAfghanistan, har det samlet seg opp betydeligemengder materiell i den norske leiren, og Dahljobber sammen med Nasjonalt støtteelement ogsin stab for å finne ut hva som skal gjøres med altsammen.– Disse logistikkutfordringene er veldigdelt. Vi må finne ut hva som må hjem, hvavi kan gi til afghanerne og hva vi kan selgeher nede, forklarer Dahl.En styrke fra FLO (TTF) har tidligere værti Afghanistan og jobbet med dette, menDahl sier at mye gjenstår så han håper athan snart ser dem igjen.– Vi snakker om titalls tusen artikler sommå gjennomgås, alt i fra kjøretøy tilkjøkkenutstyr. Derfor har jeg valgt åprioritere denne jobben mens vi enda hargodt med arbeidskraft, slik at de somkommer etter meg vil få en lettere byrde,sier Dahl.Mer enn bare logistikk. På spørsmål omhva som er viktigst i tiden fremover, understrekerDahl at det viktigste er fortsatt åunderstøtte norske styrker, ivaretasikkerheten og nasjonale interesser.– Det er ikke slik at selv om vi begynnerse slutten på vårt engasjement iAfghanistan, så kan vi senke skuldrene.Selve oppryddingen gjøres samtidig som vifortsatt gjennomfører operasjoner, sierDahl.Han henviser da spesielt til spesialstyrkementoreringeni Kabul og politi -mentoreringen i Mazar-e Sharif. Så langthar det vært relativt stille i operasjonsområdet,men Dahl er forberedt på at aktivitetenblant opprørerne kan stige.– Erfaringer fra tidligere år viser at aktivitetenvil øke nå som vi nærmer ossvåren. Det viktigste for oss er å være lojalemot oppdragene vi er gitt og opptre profesjonelt,avslutter sjefen.ALEXANDER HAGEInformasjonskonsulent, FLOHva er det som gjør at jeg har funnet Forsvaret som engivende og god arbeidsgiver? Bare et fåtall offiserer finnerdet givende å stå løpet ut tjenestemessig. Jeg har tekniskbakgrunn fra Sjøkrigsskolen og senere masterutdannelsegjennomført i regi av Forsvaret. Motivasjon og forutsigbarheti form av arbeidsoppgaver er stikkord for minpersonlige forsvarskarriere som er tettpå 41 år.«VÅR VIRK SOM-HET ERNØDVENDIGFOR Å KUNNELEVEREOPERATIVKAPASITET»Selvsagt kunne jeg rent økonomiskhatt vesentlig mer igjen dersom jeghadde valgt å slutte min militærekarriere på et langt tidligere tidspunkt,men penger er ikke alt her i livet. Det åha en jobb som gir mulighet til å ha entilstrekkelig økonomi med personliggivende innhold, har vært betydningsfulltfor meg.I Forsvaret har du muligheten til istort å skape din egen karrierevei gjennomde valg en gjør i form av stillingsvalg og videreutdannelse.Det er også verdifullt at en har muligheten til å få utdannelseetter hvert som karriereløpet utvikler seg. Det harvært opp til meg selv å utnytte disse tilbudene. Trivsel oggodt kollegialt fellesskap som kjennetegner vårt internearbeidsmiljø, bidrar også til å skape motivasjon.Gjennom min nærmere 30 års tjeneste med fagteknisk- ogprosjektmessig virksomhet innen Forsvarets forvaltningsoglogistikkvirksomhet har jeg erfart at vår virksomhet ernødvendig for å kunne levere operativ kapasitet. Det er derfortilfredsstillende å kunne konstatere at jeg selv harmedvirket og bidratt til å gjøre den norske marinen tilEuropas mest moderne, og se den kapasiteten det representererfor Forsvaret.Jeg har vært privilegert med å ha en forståelsesfull og støttendekone og barn som har erkjent at min arbeidshverdaghar vært fleksibel, og dette er viktig for å kunne trives og gidet lille ekstra som ofte er nødvendig for å få frem de resultatenesom jeg selv har satt som mål.Den 21. mars overlater jeg roret i FLO Maritime kapasitetertil kontreadmiral Morten Jacobsen. Da trer jeg tilbake ogønsker FLO fortsatt til lykke som en integrert og effektivlogistikkorganisasjon for hele Forsvaret. Som offiser iSjøforsvaret ønsker jeg Sjøforsvaret fortsatt god seilas!92 MARS 2013MARS 2013 93

HOVEDKVARTERETher&nåOLE M. SANDQUISTKommandør, sjef forSjøseksjonen ved FOHVi har nisjekapasiteter som girviktige operative bidrag tilNato-styrken.Minevåpen for NatoPÅ AGENDAEN:INFORMASJON OG FISK– Et møte mellom venner, sier generalløytnant Sergej Vasiljevitsj Kudrjasjov.Norske offiserer fra Forsvarets OperativeHovedkvarter (FOH), Kystvakten og Garnisonen iSør-Varanger og russiske offiserer fra Russlandsføderale sikkerhetstjeneste (FSB) i Murmansk ståroppstilt på hver sin side av grensen ved Storskoggrensestasjon utenfor Kirkenes. Selv omgradestokken viser 20 blå er forholdet mellom offiserenei delegasjonene varmt. Etter å ha utført formellehilsener, klemmer offiserene hverandremens de smilende takker for sist idet de møtes påden norske siden av grensen.Fiskeprat. Da partene møttes i februar sto fiskeriforvaltningog informasjonsutveksling påagendaen.– Samarbeidet mellom Norge og Russland blirbedre og bedre med årene. På slutten av 1990- ogbegynnelsen av 2000-tallet viste de norske beregningeneat over 100 000 tonn ulovlig fisk ble tattopp av Barentshavet. For å få bukt med dette harNorge og Russland blitt enige om hvordan manblant annet beregner bestanden, og hvordan manutfører kontroll av fiskerne. Gjennom Denblandede norsk-russiske fiskerikommisjon er våreland antakelig best i verden på å ta vare på fiskebestandenfordi vi har et tett og godt fiskerisamarbeid,sier kommandørkaptein Steve Olsen, stabsoffiserved FOH.Tre ganger i året møtes representanter fra FOH ogKystvakten russiske offiserer fra FSB for å utveksleinformasjon og å finne felles løsninger på utfordringeri våre havområder. I Kirkenes holdtdeltakerne et arbeidsmøte bord i kystvaktfartøyetKV Barentshav.– Under møtet ble vi enige om å ha et endatettere samarbeid om utveksling av informasjon ogble enige om hvordan vi kan gjøre kommunikasjonenmellom oss bedre, forteller kommandørkapteinOlsen.Rutiner. Samarbeidet mellom Kystvakten og FSBstartet i 1994. Partene jobber ut i fra etmemorandum om samarbeid som ligger mellomdet norske fiskeridirektoratet, den norskekystvakten, Rosrybolovstvos territoriale administrasjonfor Barentshavet og Kvitsjøen (som tilsvarerdet russiske fiskeridirektoratet) ogGrensedirektoratet i Russlands føderale sikkerhetstjeneste(FSB) for Murmansk fylke. Der er den russiskekystvakten organisert.– Det viktigste med samarbeidet er at vi forvalterfiskeribestanden i Barentshavet. Denne avtalen gårtilbake til 1975, forteller kommandørkapteinOlsen.Siden 1990-tallet har det blitt gjennomført utvekslingerav inspektører og offiserer mellomKystvakten og FSB i de to landenes økonomiskesoner. To ganger i året gjennomføres det utvekslingermellom Kystvaktens operasjonssentral påSortland og FSBs operasjonssentral i Murmansk.Målet er å bli kjent med hverandres rutiner for å fådisse til å bli så like som mulig samt å øke forståelsenfor felles utfordringer.Operasjonssentralene har ukentlig kontakt,noe som bidrar til at potensielle konfliktersom kan bli til på grunn av misforståelsereller mangelfull kommunikasjonblir løst før de oppstår. Samarbeidet bestårogså av gjensidig fartøysbesøk og felles søkogredningsøvelser.Fornøyde generaler. En omvisning inne påElvenes grensestasjon stod på planen underdet to dager lange besøket i Sør-Varanger.Generalmajor Morten Hage Lunde, nestkommanderendeved FOH oggeneralløytnant Sergej VasiljevitsjKudrjasjov, sjef for FSBs grensedirektorat iMurmansk fylke benyttet også anledningentil å legge ned en krans ved etminnesmerke over frigjøringen avKirkenes. Generalene er fornøyde med utfalletav besøket.– Vi hadde en god dialog om aspekter påbåde land og sjø. På begge sider er vi opptattav å få en best mulig forvaltningskontroll.GRENSESAMARBEID:Generalmajor Morten HageLunde (t.h.), nestkommanderendeved FOH og general -løytnant Sergej VasiljevitsjKudrjasjov, sjef for FSBsgrensedirektorat i Murmanskfylke møttes på norsk side avgrensen ved Storskog grensestasjon.FOTO: INA NYÅS MOEVi ønsker at fisken blir forvaltet på en godmåte slik at de som forsyner seg urettmessigav fellesskapets ressurser blir ivaretattog korrigert i henhold til de regler somgjelder, sier generalmajor Lunde.Generalløytnant Kudrjasjov uttalte at hanønsker et enda tettere samarbeid mellomden norske og den russiske Kystvakten.– Dette har vært et møte mellom venner. Vihar fått tatt opp alle spørsmål som planlagt.Samarbeidet med Norge har en veldigpositiv utvikling. Grensedirektoratet iMurmansk samarbeider med den norskeKystvakten, Garnisonen i Sør-Varanger ogdet norske politiet. Samtidig deltar vi i trelandsgrensesamarbeidetmellom Norge,Russland og Finland. I alle disse retningenehar det vært et godt resultat, siergeneralløytnant Kudrjasjov.INA NYÅS MOE,kommunikasjonsrådgiver ved FOHDen 8. mars i år deployerer KNM Hinnøy til mineryddingsstyrkenStanding NATO Mine Counter Measures Group 1(SNMCMG1). Dette er en av Natos to stående maritime innsatsstyrker,den bidrar til å opprettholde en kontinuerlig høyberedskap for bidrag til Nato-operasjoner. Oppdraget varer ifire måneder og er planlagt gjennomført i Nord Europa.Norske minejaktfartøyer er godt trent og utrustet for å deltai denne type oppdrag. Øvingsnivået på besetningene vi senderut, er jevnt høyt, og fartøyene bidrar med etterspurtekapasiteter. Et eksempel på en slik kapasitet er minevåpenetsundervannsfarkost Hugin.Hugin er etterspurt på grunn av sin evne til å kartlegge ogavsøke store områder av havbunnen raskt og med høy presisjon.Med slike nisjekapasiteter gir vi viktige operative bidragtil styrken. KNM Hinnøy vil på denne måten bidra til å effektivisereoperasjoner som normalt er meget tids- og ressurskrevende.Sjøforsvaret er ansvarlig for«INTERNA-SJONALTSAMARBEID GIRVERDIFULLTILBAKEFØRINGAV ERFARING OGKOMPETANSE»å forberede fartøy og besetning fordeployering til Nato. Forsvarets operativehovedkvarters (FOH) rolle er åpåse at styrkebidraget oppfyller allekrav til deltakelse. Dette gjøres gjennomå utarbeide operative behov fordeployeringen og deretter gjennomføreen operativ evaluering av bidraget for åsikre at nivået er tilfredsstillende etternasjonale og Nato-standarder. FOH erogså ansvarlig for å koordinere allenorske enheter til og fra operasjonsområderi Norge og i utlandet.KNM Hinnøys deployering er viktig av flere årsaker. Først ogfremst fordi deltakelsen bidrar til å underbygge Natos ståendestyrkestruktur og understreke viktigheten av at disse bestårog er klare for innsats. Dernest bidrar deployeringen til å synliggjørenorsk vilje – og evne – til å delta i styrken jevnlig ogover tid. Men deployeringen er også viktig for Forsvaret ogSjøforsvaret. Internasjonalt samarbeid – særlig innenforrammen av Nato – gir verdifull tilbakeføring av erfaring ogkompetanse. Dette skjer i form av oppdaterte operasjonskonsepter,forbedret interoperabilitet og bedre operativ evne.Standarden på fartøy og besetning er sjelden høyere enn etterendt deployering i Natos styrkeforband. Dette skyldes atfartøy ute får vedlikeholdt og bedret egne ferdigheter gjennomdaglige og komplekse minerydningsoperasjoner, i tilleggtil trening og øving på et kvalitativt høyt nivå.Minevåpenet har gjennom de siste ti år jevnlig deployert ogbidratt i Natos stående mineryddingsstyrker, og vi nyter anerkjennelsei både inn- og utland for denne innsatsen. Det erderfor med glede jeg ser fram til å følge Hinnøy på sin seilasmot Nato 8. mars. Jeg benytter samtidig anledningen til å ønskebesetningen lykke til med oppdraget ute, og god seilas!94 MARS 2013MARS 2013 95

CYBERFORSVARETPINNETRØBBEL: Minnepinner kan blant annet videreførevirus. Derfor oppfordrer Forsvaret til varsom bruk.ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE FLAATENher&nåODD ARILD KARLSENOberstløytnantSjef INI OPS SystemstyringMer enn 1000 personer jobber for åforhindre cyberangrep.De usynlige helteneTall fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet viser at antallmålrettede angrep i cyberdomenet mot norske interesserhar fordoblet seg fra 2011 til 2012. En viktig del av Cyber -forsvarets virke er å håndtere angrepene mot Forsvaretssystemer når de skjer eller har skjedd, men en vel så viktigdel av Cyberforsvarets virke er det forebyggende cyber -forsvaret.Pass deg for minnepinnen!Hver måned rammes Forsvaret av hundrevis av cyberhendelser.Det skyldes ofte en minnepinne.Hos Cyberforsvaret håndteres slike hendelserhver eneste dag. I en av Cyberforsvarets underavdelingerjobbes det kontinuerlig med å opprettholdetilgjengelighet til IT-systemer ogivareta sikkerheten av disse. Dette foregår i INIOperasjoner (INI OPS) i avdelingen for systemstyring.«Computer Network Defence» forbindesgjerne med beskyttelse mot målrettede angrep,eller andre forsøk på inntrengning. For INI OPShandler det om å beskytte Forsvarets IKT-systemermot angrep, feilkonfigurasjon, og systemfeil,eller annet som kan påvirke tilgjengeligheten.Daglige sikkerhetsbrudd. Stig Jøran Nordbyjobber i INI OPS Systemstyring med Forsvaretssikre plattformer. Deres jobb består blant annet iå forhindre at systemer infiseres av virus eller atinformasjon kommer på avveie, såkalt kompromittering.– Vi håndterer mellom 150 og 300 sikkerhetssakerhver måned, noe som utgjør rundt 2500saker i året, sier Nordby.Han forteller at sakene kommer henholdsvisfra brukerne selv og fra overvåking av systemet.– Det er derfor viktig at den enkelte er bevisst påsine handlinger. Virus dukker eksempelvis oftestopp fordi minnepinner som egentlig ikke skalanvendes på våre graderte system, likevel benyttes.Ukritisk bruk. Minnepinner er praktiske hjelpemidler,men representerer også en sikkerhetsutfordring.INI OPS opplever at minnepinnerofte benyttes ukritisk på forskjellige systemer,noe som medfører en sikkerhetsutfordring.– Ofte er virus laget på den måten at det sprerseg automatisk til tilkoblede enheter. Når denneenheten da senere kobles til Forsvaretsdatasystem vil viruset forsøke å kopiere segvidere, forklarer Nordby.Han forklarer også at et virus på enminnepinne trolig har et opphav i en annenklient. Det er derfor avgjørende å følge veien tilbakeder hvor minnepinnen har vært benyttet.Sakene som Nordby og hans kolleger håndterer,strekker seg fra enkle sikkerhetsbrudd (uoppmerksomhet)til mer alvorlige. I ytterste konsekvenskan de ende som politisaker.– I hverdagen er det for brukerne kanskje lett åglemme at INI OPS følger med på systemene kontinuerlig,men det gjøres faktisk, konstaterer han.Definitive mål. Ingen IT-systemer er hundreprosent sikre, men i Cyberforsvaret jobbesdet kontinuerlig med å sikre at inntrengeresom forsøker å få innpass hindreseller i verste fall forsinkes. Brukeren er enviktig brikke i arbeidet med å forsvare systemene.Det råder ingen tvil om at eksterneaktører av flere årsaker ønsker åskade Forsvaret der det rammer mest. Idagens digitale tidsalder er tilgjengelighetpå IT-systemene en betydelig del avForsvarets totale operative evne, dette gjørsystemene til definitive mål. Forsvaret måderfor designe, drifte og overvåke IT-systemenesine med høyeste trusselvurderingi bakhodet.IT og fregatt. Et IT-system i Forsvaret måpå mange måter bygges som en våpenplattform.Major Njaal Andresen i INI OPSSystemstyring, sammenligner IT- systemenemed en fregatt.– En fregatt bygges med selvforsvarssystemer.På samme måte må IT-systemenesikre systemene med brannmurer, kryptoog oppdatert programvare som gjør at deer vanskelige å trenge inn i, sier Njaal.Han forteller at på samme måte som enfregatt er delt opp i flere vanntette deler,så deles IT-systemene i soner.Systemet fungerer altså slik at dersom etvirus skulle trenge igjennom, vil det bareberøre én del eller én sone av systemet. Ogpå samme måte som en fregatt har flereradarer til overvåking, varsling ogmålfølging, har et IT-system blant annetantivirus og nettverksovervåking for ådetektere innkommende angrep.– Det viktigste er at vi i Forsvaret,designer, drifter og overvåker våre IT-systemermed tanke på at de faktisk skalvære tilgjengelige i krise, konflikt og krig,lenge etter at private selskaper har pakketsammen, avslutter han.IDA ØSTBYINI OperasjonerAvdeling for Systemstyring i INI Operasjoner, som er en delav Cyberforsvaret, skal levere døgnkontinuerlige IKT tjenester365 dager i året. I mediene blir ofte cyberangrep somhar blitt oppdaget og stoppet fremhevet. Det er positivt atdette blir trukket frem. Men, det er samtidig viktig ikke åglemme alle de forsøkene på angrep som blir avverget i enenda tidligere fase, og de menneskene som sørger for nettoppdette. Alle de som hver dag ivaretar forebyggende tiltaksom eksempelvis tetting av sikkerhetshull på Forsvaretssystemer – før noen får utnyttet dem.«DERE ER ALLEMED PÅ Å SIKREFORSVARETSDEL AVCYBERDOMENET»På lik linje er utviklingen av sikresystemer som ivaretar sikkerhetenfor fremtiden en oppgave som ersvært viktig for Forsvaret. Dels forditrusselen mot IKT-tjenestene blirstadig større, og dels fordi Forsvaretutvikler seg i en retning med økt ITogIKT-integrasjon gjennom satsingenpå nettverksbasert forsvar. Viskal heller ikke glemme de som holder antivirussystemenevåre oppdatert slik at virus blir stoppet uten at de får infiltrertsystemene våre og gjør skade. Ei heller de som retter feilslik at systemene våre opprettholder redundans og seighet,slik at fremtidige Cyberangrep får mindre konsekvens ogringvirkning. Det er disse proaktive oppgavene og mangeflere, som kanskje utgjør den viktigste delen av vårt cyberforsvar.For de som husker natteravnene sin reklame for en tid tilbake:«Her skjedde det ikke … i natt». På samme måte jobberdet over 1000 mennesker med IKT i Forsvaret for å kunne«reklamere» med at «heller ikke i natt var det alvorlige cyberhendelsersom rammet Forsvaret». Dette er jeg stolt av åvære en del av.Takk til alle de usynlige heltene. De som utøvervedlikehold på fjelltopper i vår infrastruktur. Vaktsoldatensom sørger for fysisk sikring. De av våre medarbeidere iForsvaret som valgte å ringe 06006 i stedet for å åpne etkanskje tvilsomt vedlegg i en e-post. Hver og en avForsvarets 17000 ansatte som er sikkerhetsbevisste når derebruker Forsvarets systemer. Dere er alle med på å sikreForsvarets del av cyberdomenet hver eneste dag!96 MARS 2013MARS 2013 97

AVISEN MEDEGENPAKKEDISKSportsredaksjon:Melvind SnerkenHOVED-REDAKSJONENBESØKSADRESSE:Bygning 65,Akershus festningPOSTADRESSE:Postboks 1550 Sentrum, 0015 OsloTELEFON:Sivilt: 23 09 20 30Militært: 0510 2030TELEFAKS: 23 09 20 31E-POST:fofo@fofo.notips@fofo.noannonser@fofo.noabonnement@fofo.noAnsvarlig redaktør: Frimand PløsenNÅ MÅ SOSIALDEPARTEMENTET GRIPE INN:Bertram rådmann?Når skal Sosialdepartementetgripe inn og pålegge legene,apotekene og ikke minst lege -middelprodusentene plikt til åanføre på pilleglassets etikett hvapillen skal brukes til - og hva deinneholder.Vi behøver ikke gå til Krokryg genGamlehjem for å finne eksemplerpå bisarre utslag av denne forsømmelseog frykt for hva mankan få i seg.Sesongarbeider Bertram Nufse -fjord, som i denne forbindelseønsker å være anonym, noe vigodt kan forstå når pilleforbruketfører til slike sinnsforstyrrelser -opplyser at han under sterk forkjølelsemed bihuleproblemerforvekslet C-vitaminer med jern -tabletter og tømte i seg så mangepiller at han antok en lett, rustrødfarge - og ble tung å snakke med.Sterkt oppspilt over virkningengrep han et glass med nye pillerfor å berolige seg.Disse inneholdt: 4-buttyl, 1-phenyl, 6-hydroxip og 3,5dioxpyrazoldin.Sesongarbeideren ble deretter såomtåket at han søkte en rådmannstillingi Oslo kommune.Når man på grunn av gåtefulleetiketter får slike pinlige utslag,er det på tide å få vite hva slagskjemikalier man stapper i seg. Deter rot nok i den kommunale administrasjonom ikke apotek eneogså følger etter.Frimand Pløsen, sjefredaktør.Lett laksérolje løsningfor LOOC?Lillehammer Olympiske Organi -sasjonskomite har i forbindelsemed Vinterlekene i 1994 gledesstrålendegått ut med sitt nye slag -ord: «Vi skal gjøre det». l denneforbindelse har sportsjournalistMelvind Snerken kontaktet distriktsveterinærRoger Jurtappen iBrumunddal, som geografisk ernær tilknyttet Lillehammer ogstilt ham følgende spørsmål: Hvaskjer hvis de ikke for gjort det?Skulle saken få en slik alvorligvending, vil jeg anbefale LOOC ågripe til det gode, gamle legemiddeletlaksérolje, slik at de får gjortdet, sier distriktsveterinær en,som over telefonen blir tilkalt aven fjørrøkter i for-bind else meden stygg kalvekasting syd forStampesletta.Distriktsveterinær Roger Jurtappeni Brumunddal. l bokhylla distriktsveterinærensdoktoravhandling.NORD-NORGE-KONTORETBESØKSADRESSE:Istindportalen, HeggeliaPOSTADRESSE:Postboks 1103, 9326 BardufossTELEFON:Sivilt: 77 89 69 99Militært: 0580 6999Mobil: 906 25 318TELEFAKS: 77 89 69 98E-POST:tl@fofo.no4-buttyl, 6hydroxip og3,5 dioxpy -razoldin.I nesten 50 år lagetKjell Aukrust FlåklypaTidende i Mannskaps -avisa, senere ForsvaretsForum. Her er det bestefra hver årgang.Denne gang:1991UtspekulertkjedebrevKjære venn!!Dette kjedebrev er satt i gang av enmann som garanterer Dem både lykkeog rikdom! I motsettning til kjedebreverflest, koster ikke dette noe. Desimpelthen sender et brev til fem avDeres bransjevenner som er likestresset som Dem selv. Deretter putterDe en hvit italiener inn i en kartongmed pustehull og vedlegger hønseforog skjellsand for en dag.Kartongesken sender De til den mannhvis navn står øverst på listen, og føyerså til Deres eget navn nederst.Når Deres navn kommer på toppen avlisten, vil De motta 15.625 flittigeverpere! Bryt ikke kjeden! Egg ersikringskost!!!Med vennlig hilsen en som vil Demvel!!ORD TIL ETTERTANKE«Ikke røker'n og ikke drikker'n, han lever faktisk som et dyr»Sportsjournalist Melvlnd Snerken om sjefredaktør Frimand Pløsen i Flåklypa TidendeNår vi ser på sportsjournalistens forbruk av sigaretter og bananlikør - og de skadevirkningerdette medfører i form av nikotinforgiftning og skrumplever - foretrekker undertegnede å«leve som et dyr». Frimand Pløsen, SjefredaktørLes bladet påwww.fofo.notappenstrekJeg suser avgårde på ski innover i marka.Hodelykta ble igjen hjemme, og det erstupende mørkt. Plutselig hopper en enormskygge ut av mørket og blir stående enmeter fra meg. Den majestetiske skikkelsenhar ingen planer om å flytte på seg, og jegblir rådvill. Skal jeg bli stående, eller latesom ingenting og gå rolig videre? Er detNeste nummer: 12. aprilTELEFON23 09 20 30TIPS• DESK23 09 20 40desken@fofo.noLINJENUMMER I BLÅTTJournalistSVEIN ARSTAD23 09 20 36sa@fofo.noUtgavesjefOLE KÅRE EIDE23 09 20 42oke@fofo.noRedaktørERLING EIKLI23 09 20 33ee@fofo.noFotosjefARNE FLAATEN23 09 20 38af@fofo.noJournalistGRO ANITA FURREVIK23 09 20 37gaf@fofo.noJournalistMARTE BOYE HAAKONSEN23 09 20 38mbh@fofo.noKontorleder/annonsesjefGUNN-HILDE KOLSTAD23 09 20 30ghk@fofo.noRedaksjonssjef Nord-NorgeTORBJØRN LØVLAND77 89 69 99tl@fofo.noFotojournalistCHRISTIAN NØRSTEBØ23 09 20 39cn@fofo.noJournalistØYVIND FØRLAND OLSEN23 09 20 34ofo@fofo.noUtgavesjefPAAL RAVNAAS23 09 20 41pr@fofo.noAnsvarlig redaktørTOR EIGIL STORDAHL23 09 20 32tes@fofo.noDesign: MacCompaniet asfrekt? Jeg har tross alt møtt på selvesteskogens konge og vil gjerne utvise korrektetikette. Etter ti minutter begynner det å blisåpass kaldt at jeg likevel takker for meg.Hvem har vel behov for å dra på safari iAfrika når man kan dra på eksotisk elgsafarii Bærumsmarka helt gratis? (mbh)98 MARS 2013