aktuelt

annonse 

B BLAD 

RETURADRESSE: 

Forsvarets responssenter 

Bygning 12 

Oslo mil/Akershus 

NO-0015 OSLO 

Tips: 

Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 

Annonser og abonnement: 

Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 

F • FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2008 

FORSVARETS FORUM 

Kr. 39,- 

ISSN 0809-845X 

NR 7/8 08 

JULI/AUGUST 

DRØM 

FORSVARETS GRØNNE 

Deponiet utenfor Horten er forvandlet til en grønn oase, 

men fortsatt venter nær 200 steder på at Forsvaret skal 

rydde i gamle miljøsynder. SIDE 32-38 

AKTUELT Koreakrigen SIDE 22 

FRILUFT Sommerknegget SIDE 62 

KULTUR Favorittbyer i Nato SIDE 66

annonse 

2 JULI/AUGUST 2008 F 

F JULI/AUGUST 2008 99 

annonser

annonse 

F JULI/AUGUST 2008 

3

4 

Flykamp i Bodø 

– Sykt bra, sier 14 år gamle Morten Sandnes. Han vil bli flyger. På himmelen 

slåss en russisk Sukhoi mot lydmuren. Og tyngdeloven. I kulissene derimot 

kjemper to jagerflykonkurrenter for å vise seg frem. 16 

innhold: 

FORSIDEN: Møringen ved 

Horten, sommeren 2008. 

Foto: ARNE FLAATEN. 

JULI/AUGUST 2008 F 

■ AKTUELT 

10 Sanitetssjefen manglar 20 legar 

10 Leier sivile helikoptre 

12 Forsvar på sparebluss 

12 Hårfine narkobevis 

22 Koreakrigen: Se bildene 

32 Dokument: Den grønne drømmen 

■ TEKNIKK OG VITEN 

44 Slik skal Forsvaret rense vannet 

46 Trenger ikke lenger stjernene 

47 Værer gjenbruk av radar 

aktuelt 

Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 

■ UTENRIKS 

48 Nato har tenketank mot terror 

51 Kongen gikk i Nepal – til folkejubel 

■ MENINGER 

13 Kommentar nå: Den svarte 

torsdagen, av Kåre Valebrokk 

15 Akkurat nå: Arbeidsbelastning – et 

lederansvar, av Espen Amundsen 

39 Livet: Internminne og moral, 

av Ingeborg Kvammen 

50 Utsyn: Ny krise i sikte i Libanon, 

av Kari Karame 


Øye møter Petersen 

F spør hvorfor det ikke ble forlik om 

langtidsplanen. 20 

meninger 

Krigens folkerett 

– I Afghanistan møter våre styrker 

situasjoner der fienden ikke er 

uniformert, skriver Jan Reksten. 56 

Foto: ARNE FLAATEN 


56 Kronikk: Lovlige mål i Afghanistan, 

av Jan Reksten 

59 TMO-kommentar: Moderne ordning, 

av Steffen Rogstad 

■ SPORT OG FRILUFT 

60 HV-skyttere klare for OL i Beijing 

62 Ut på hest i sommer 

■ KULTUR 

64 I Hellas står syv norske fly 

66 Legg sommerferien til en storby


Selger Forsvaret bit for bit 

Tjøme kommune overtok i sommer en gammel kystradar. Pris: 970 000 kroner. 

Men noen steder må kommuner betale markedspris. 28 

portrett 

Coucherons Carpe Diem 

I seks år har han talt forsvarssjefer og statsråder midt i mot. 

Møt befalets mann: Didrik Coucheron. 40 

■ FASTE SPALTER 

6 Sideblikk 

8 Er det noen sak 

8 Nyhetsbildet 

8 Fikk du med deg? 

9 Det skjer i juli og august 

11 Fire kjappe: Kai Helge Reinertsen 

14 Dilemma: Vi spør deg 

15 20 og 50 år siden 

27 Petit: Du snakker – hvem lytter? 

54 Holdt! Hvem der? 

55 Kor ble dei av? Erik Hernes 

57 Klipp 

58 Svar skyldig 

61 Helsetips 

64 Omtaler 

68 Miks 

70 Kryssord 

71 Hodebry 

Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN 

73 Forsvarets informasjonssider 

66 VINN reisepremie! ∞ ∞∞ 

TRYKKSTART DETTE NUMMER: 30. JUNI. 


redaksjonelt 

Vel møtt til tjeneste! 

Skal jeg, eller skal jeg ikke, begynne militærtjenesten 

min i august? I juni troppet nittenåringen Roar Fosse 

opp på Madlamoen for å få svar. Det var blitt kjent at 

Forsvaret vurderte å kutte inntaket til 2. bataljon for å 

spare 50 millioner kroner. Fosse var en av nærmere 700 

ungdommer som hadde fått innkalling til 2. bataljon. På 

Madla, der Landskonferansen for tillitsmannsordningen 

ble holdt, fikk han svar – av statssekretær Espen Barth 

Eide. Han var kontant og klar: Roar Fosse og de andre 

innkalte skulle starte førstegangstjenesten sin som 

planlagt i august. 

At Forsvaret i det hele tatt vurderer å kutte ut et innrykk 

til førstegangstjeneste etter at de vernepliktige har 

blitt kalt inn, er ganske oppsiktsvekkende. Det viser med 

all tydelighet at mangelen på driftsmidler er stor. Nå 

skal Forsvaret spare inn vel 300 millioner kroner resten 

av året for å komme i balanse. Før sommeren var det 

tallet imidlertid flere ganger så stort, men ble redusert 

etter at Forsvarsstaben og departementet sammen fant 

løsninger. 

– Det er skapt en usikkerhet for alle som ble kalt inn, sa 

Barth Eide på Madlamoen om augustinnkallingen. For den 

enkelte er førstegangstjenesten en viktig del av livet, og 

den skal tilpasses utdanning og arbeid. At det militære tilsynelatende 

tar så lett på det, er ikke noen god opptakt til 

møtet med Forsvaret. 

Det går ut over Forsvarets troverdighet når slike ideer til 

sparetiltak blir offentlig kjent – og det før Forsvarets 

militære og politiske ledelse har fått ta stilling til dem. 

Usikkerheten som ble skapt, føyer seg dessverre inn i rekken 

av flere tilfeller med uheldig saksbehandling og personalbehandling 

i all offentlighet, med påfølgende beklagelser 

og presiseringer. Når det gjelder innrykket til 2. bataljon, 

ville det vært mer enn oppsiktsvekkende om innrykket var 

blitt avlyst på to måneders varsel. Soldattillitsvalgte uttalte 

på Landskonferansen at det ville vært en skandale. Det har 

de rett i. 

«DET GÅR UT 

OVER FORSVA- 

RETS TROVER- 

DIGHET NÅR 

SLIKE IDEER 

TIL SPARE- 

TILTAK SKAPER 

USIKKERHET» 

Verneplikten har bred aksept blant 

unge nordmenn – og i samfunnet 

forøvrig. Årets landskonferanse uttrykte 

dette slik i et av sine vedtak: 

«Landskonferansen 2008 mener 

verneplikten fortsatt bør være en 

sentral bærebjelke i Forsvaret uavhengig 

av gjennomføringsprosenten.» 

Denne holdningen er en verdi 

Forsvaret skal ta godt vare på. 

Vi ønsker alle som begynner sin førstegangstjeneste 

i sommer: vel møtt! 

Tor Eigil Stordahl 

Ansvarlig redaktør 

F JULI/AUGUST 2008 5

6 

sideblikk 

Det er gøy å finna ein 

vinkel og eit augneblink 

ein ikkje har sett mange 

gonger før. 

Det seier fotograf Bjørn Erik 

Larsen. For tre år sidan var han i 

symjehallen på Haakonsvern for 

å laga reportasje frå nordisk meisterskap 

i marinefemkamp. Det 

var i livredningsgreina Larsen 

fanga symjarane. Femti meter 

symjing, og så ned på tre meter 

for å plukke opp ei dokke som 

skulle førast i land 25 meter unna. 

Gutane måtte finne seg i å symje 

halve heatet med kleda på. 

– Eg skvatt litt då dei stupa uti 

med klede. Eg hadde faktisk trudd 

at dei skulle av først, seier han. 

Karakteristisk. I 1993 til 1994 

var Larsen vernepliktig fotograf i 

Forsvarets forum. Alt då hadde 

han fått interesse av å fotografera 

med vidvinkellinse. Interessa er 

der enno, men han er forsiktig 

med å ikkje bruka han for ofte. 

– Det er ein del folk som ikkje 

likar den linsa like godt. Det er jo 

ein effekt ein kjenner igjen fort, 

men sidan den er så karakteristisk 

lyt ein vera varsam og heller variera, 

meiner han. 

Fekk prøva. Den nordiske meisterskapen 

i Bergen hadde deltakarar 

frå Norge, Sverige, Danmark, 

Finland og Tyrkia. Larsen var i 

symjehallen som frilansar for 

Forsvarets forum. Det har han 


gjort med jamne mellomrom 

sidan. 

– Dei beste minna frå førstegangstenesta 

var dei gongane eg 

fekk prøva leiketøya deira. Den 

eine dagen sat eg skrevs over kanonen 

på ei Leopard-stridsvogn, 

den andre hengte eg utanfor eit 

helikopter ved Finnmarkskysten, 

fortel han. 

Dårleg betaling. – Det einaste 

negative eg kjem på er dei gongane 

då me rekna ut kor mykje eg 

ville tent på bileta dersom eg 

ikkje var i førstegongsteneste, fortel 

han med eit smil. 

Bjørn Erik Larsen meiner 

sportsreportasjar ofte blir sjåande 

like ut på trykk. Difor legg han 

inn litt ekstra arbeid for å finne 

den rette augneblinken. 

– Det ser jo fort ut som at det er 

ei vanleg trening. Men sidan dei 

hadde klede på seg og eg brukte 

vidvinkellinse, blei det noko anna. 

Hadde eg brukt ei vanleg linse 

ville eg ikkje fått med alle omgjevnadane. 

Akkurat dette biletet 

funkar altså godt med vidvinkel, 

slår fotografen fast. 

Så kan betrevitarane meina kva 

dei vil. 

VIDAR HOPE vh@fofo.no 

Vass

vinkel 

FOTOGRAFEN 

Foto: PRIVAT 

Bjørn Erik Larsen (34) 

Vernepliktig fotograf i Forsvarets 

forum frå 1993 til 1994. 


8 

? Er det 

noen sak 


«Norge har ikke lenger 

en hær,» stod det å lese i 

en aftenpostenleder i det 

kalenderen krabbet over 

på junisiden. 

«Vi har ikke engang det som var slagordet 

på 30-tallet: den lille, men gode 

hær. Dette er villet politikk, basert på en 

sikkerhetspolitisk tenkning om at Norge 

ikke lenger er truet fundamentalt,» lød 

fortsettelsen. Og det skulle ikke bli det 

siste ordet i forsvarsdebatten i St. Hansmåneden. 

Også Se og Hør hadde hærbekymringer 

på lederplass, men påpekte samtidig at det 

er investert milliarder i fregatter «som vi 

sliter med å få kampklare og ut på sjøen. 

Og i luften skrangler F-16-flyene videre 

uten oppdaterte våpensystemer mens 

man samtidig vurderer milliardinvesteringer 

i nye kampfly. Skjønn det den som kan». 

Det Olav Versto i VG hadde forstått – etter 

at soldater og offiserer i Telemark bataljon, 

med major Truls Kongssund i spissen, i den 

samme avisen hadde uttrykt bekymring 

for lav bemanning og mangelfullt utstyr i 

Afghanistan – var at sikkerheten til norske 

soldater kunne være truet. Han plasserte 

også ansvaret: «Dersom det er slik at innsparinger 

truer sikkerheten (…), hviler det 

et tungt ansvar på politikerne våre.» Og 

avsluttet med å spørre: «Når skal de se 

skriften på veggen?» 

«Kongssunds framstilling er tøvete,» var 

forsvarssjefens kommentar etter offisersinnlegget, 

men innrømmet i ettertid at det 

var et uheldig ordvalg. 

Avisa Nordlys så ingen grunn til å dvele 

ved Diesens ordbruk, men var mer opptatt 

av det bakenforliggende: «Det er viktig å 

parkere striden om et ord, og sette over til 

striden bak: er sikkerheten for norske soldater 

i Afghanistan svekket som følge av 

økonomiske kutt?» 

I Dagbladet på kommentarplass, to dager 

etter St. Hans-aften, gjør Halvor Elvik rede 

for hvordan Norge, med USAs hjelp, er 

blitt en krigførende nasjon og deltaker i 

Afghanistan. Og det rettes kritikk mot 

norske myndigheter: «Men både amerikanske 

og norske myndigheter gjør sitt 

aller beste for å unngå å ta konsekvensene 

av at de har militære styrker i en kamp 

som nå har vart lenger enn den andre 

verdenskrigen.» Kommentaren påpeker 

at kritikk rettes mot forsvarssjef og forsvarsminister, 

og at de må ta sin del av ansvaret 

når det blir et opprør nedenfra: 

«men de har egentlig ikke skylden for situasjonen. 

Den må mange dele…» 

Vekten 

Fikk du med deg at... 

■ En ny rapport avdekker et betydelig vedlikeholdsetterslep 

ved alle de nasjonale festningsverkene. 

Særlig murbygninger og festningsmurer er i dårlig 

stand. – Det skyldes i stor grad feil materialbruk og 

feil vedlikeholdsmetoder gjennom hele 1900-tallet, 

opplyser direktør Nina Eidem i Nasjonale festningsverk 

til Aftenposten, og sier at det krever i de fleste 

tilfeller omfattende og kostbar rehabilitering. 

■ I slutten av juni ble tre soldater oppdaget av 

politiet mens de kjørte feltvogn i unnarennet på 120metersbakken 

på Rena. Soldatene hadde tydeligvis 

bestemt seg for å teste feltvognens ferdigheter i det 

bratte unnarennet. Men da politiet kom til stedet, 

ble det fort stopp i kjøringen. Militærpolitiet ble 

varslet og soldatene kan nå vente seg en disiplinærsak, 

skriver www.ostlendingen.no. 

■ Regjeringa arbeider med å leg- 

gje fram eit nytt lovforslag som 

skal styrke veterananes rettar. 

Lovforslaget vil bli sendt ut på 

høyring i løpet av sumaren, ifølgje 

forsvarsminister Anne-Grete 

Strøm-Erichsen. Mellom anna skal 

det bli lettare for veteranane å få 

erstatning, og dei skal også få 

lovfesta rett til oppfylging frå 

Forsvaret i eit år etter heimkomst, 

skriv Forsvarsdepartementet.


TURISTENE OVERTAR: Det er 

kanskje ikke helt enkelt å forstå, 

men de nedbrente skogområdene 

i Froland kan bli en turistmagnet. 

– Området blir helt unikt, sier 

skogbruksrådgiver Hans Fløystad i 

Froland og Arendal kommuner til 

www.fvn.no. Han sier bordet er 

dekket for det han kaller «sær 

turisme», og nevner Yellowstone 

nasjonalpark i USA og øya St. 

Helena i det sørlige Atlanterhavet. 

Begge med landskap preget av 

vulkanutbrudd, og begge valfartet 

av turister. Noe slikt tror han også 

kan utvikles i Froland. Totalt 400 

HV-mannskaper og sju helikoptre 

fra Forsvaret bidro med vesentlig 

innsats for å få kontroll med 

brannene i Froland i juni. Skogbrannen 

varte i halvannen uker. 

26 000 mål, 19 000 av dem skog, 

ble ødelagt og ligger tilbake som 

et spøkelseslandskap. Nå vil 

befolkningen finne lyspunktene i 

det svartsvidde landskapet. 

Foto: NILS BERNT RINDE/HEIMEVERNET. 

nyhetsbildet 

■ Norske soldater har fått nytt 

oppdrag i Libanon. Et lag på fem 

personer skal delta i en sivil-militær 

koordineringsgruppe i tolv 

måneder. Soldatene reiser til 

Unifil-området i løpet av juli, ifølge 

Fellesoperativt hovedkvarter. 

■ Halvparten av de 600 jentene 

som var innkalt til førstegangstjeneste 

i Forsvaret i sommer, har 

trukket seg, ifølge NRK. Samtidig 

er det rekordmange gutter og 

jenter som vil inn til befalsskoleutdanning, 

Blant 5000 søkere utgjør 

kvinnene 22 prosent, skriver 

Offisersbladet. 

dette 

skjer 

juli/august 

SAMMEN TIL SJØS: KV Senja er med når Norge for første gang skal samøve med amerikanske 

og russiske marinefartøyer. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS. 

Øver med USA og Russland 

Norge deltar i sommer for første gang på øvelse Northern Eagle. 

– Om det ikke er noen stor øvelse for Det norske 

forsvaret, er det en viktig øvelse for Norge 

som nasjon, sier orlogskaptein Harald Thor 

Straten ved Sjøoperasjonssenteret på Jåtta. 

To norske stabsoffiserer skal seile med den russiske 

ubåtjageren Severomorsk og den amerikanske 

fregatten Elrod. Videre deltar to norske kystvaktfartøyer, 

noen F-16 jagerfly og Orion overvåkingsfly. 

Grunnleggende prosedyrer skal øves 

mens fartøyene seiler fra Bergen 21. juli til de ankommer 

Severomorsk fem dager senere. Øvelsen 

avslutter med feiringen av den russiske marinens 

dag søndag 27. juli. 

– Siden vi aldri har hatt militærfaglige sam- 

MØTER & SEMINARER 

7-13/7: Reserveoffiserers kongress 

(CIOR) i Istanbul, Tyrkia. 

10-13/7: Forsvarsministeren 

deltar på nedrustningskonferanse 

i Canada. 

28-29/8: Ulvik-seminaret: 

Sjøforsvaret som sikkerhetspolitisk 

verktøy. 

KULTUR 

17/7: Silje Nergaard og Marinemusikken 

ved Karpedammen, 

Akershus festning. 

25/7: Åpningskonsert på 

landsskytterstevnet Førde, 

Forsvarets Musikkorps Vestlandet 

deltar. 

1-23/8: Edinburgh Military 

Tattoo i Skottland, Hans Majestets 

Kongens Garde deltar. 

6/8: Allsang på Grensen, 

Fredriksten festning, Luftforsvarets 

musikkorps deltar. 

7-10/8: Festspillene i Salzburg, 

Luftforsvarets musikkorps deltar. 

9-21/8: Pilegrimsvandring i 

Karolinernes spor – fra Jämtland 

til Nidaros, i regi av blant annet 

Militært Kristent fellesskap. 

15-25/8: Quebec International 

Festival (tattoo) i Canada, 

Forsvarets Musikkorps Nord- 

Norge og Forsvarets Musikkkorps 

Vestlandet deltar. 

23/8: «Ta sjansen» på Sjøkrigsskolen. 

SPORT 

15-18/7: Nijmegen-marsjen i 

Nederland. 

15-18/7: VM i marinefemkamp 

i Split, Kroatia. 

25-26/7: Militært NM i 

geværskyting innleder årets 

landsskytterstevne i Førde. 

7-10/8: Tall Ships Race fra 

Måløy til Bergen. 

9/8: Sjøbergmarsjen har 25årsjubileum 

i Austerfjorden på 

Helgeland – i regi av Norske 

Reserveoffiserers Forbund. 

17-20/8: Militært VM i flyfem- 

øvelser med russerne, er det enkle samvirkeprosedyrer, 

kommunikasjon og felles forståelse som 

skal øves. Vi prøver å utvikle et samarbeid for å 

kunne operere sammen dersom det skulle oppstå 

et behov for støtte – det er også god brobygging 

å bli kjent med hverandre, sier Straten. 

Norge er i år vertsnasjon, og før utseiling fra 

Haakonsvern vil det være en øvingskonferanse i 

Bergen. Underveis skal det blant annet øves på 

flyangrep. Både FOHK-sjef Jan Reksten og LDKNsjef 

Trond Grytting vil være til stede under avslutningen 

i Severomorsk. 

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 

kamp i Tikkakoski, Finland. 

18-21/8: Militært VM i seiling 

i Sønderborg, Danmark. 

29/8: Commando Raid i 

Åndalsnes. 

ANDRE BEGIVENHETER 

30/6-11/7: Årlig ryddesjau av 

eksplosiver i Øst-Finnmark. 

21/7-27/7: KV Senja deltar på 

marineøvelsen Northern Eagle 

i Barentshavet, sammen med 

den russiske krysseren 

Severomorsk og amerikanske 

fregatten Elrod. 

29/7: Skifte av nasjonal 

kontingentstab i Afghanistan: 

Oberst Svein Harton Andersen 

går og oberst Ivar Halset 

overtar som norsk sjef. 

8-10/8: Historiske militære 

kjøretøyer møtes til Norgestreff 

i Åsegarden, Harstad. 

22-24/8: Nordkalottreff for 

reserveoffiserer på Drevjamoen. 

31. august er fristen for å nominere kandidater 

NB! til Forsvarsdepartementets miljøvernpris 2008. 


9

10 

2 

russiske panservogner fra den kalde 

krigen skal Norge kjøpe i løpet av 

året og plassere i Rena leir. Det dreier 

seg om én BMP-1 stormpanservogn og 

én MTLB transportpanservogn som kjøpes 

for et par millioner kroner. 

– De skal brukes til museumsformål og 

kjenningstjeneste, ikke for å kjøres eller 

skyte med, poengterer seniorrådgiver 

Bjørn Ryen i Forsvarsdepartementet. 

Panservognene er produsert i stort antall, 

og norske styrker kan fortsatt møte dem i 

internasjonale operasjoner i Afghanistan 

eller Afrika. Norge har fra før en russisk T- 

34 stridsvogn fra andre verdenskrig, men 

dette blir de første russiske panservognene 

i Norge fra nyere tid. 

31 

knop viste seg å være altfor 

høy fart under en navigasjonsøvelse 

for missiltorpedobåter. KNM Ravn 

traff et undersjøisk fjellplatå mellom 

Rørvik og Træna i slutten av mai. To meter 

blir for grunt for en missiltorpedobåt. 

Grunnstøtingen førte til vanninntrenging 

og ødelagte propeller, men pumpene 

holdt vannet ute, og KNM Tjeld slepte 

fartøyet til havn. Årsaken til grunnstøtingen 

synes å være at KNM Ravn kom for 

mye til styrbord (høyre) i en sving i et 

sund. 

40 

tall 

feltdøgn tilsvarer øvingsbehovet 

for Hærens utdanningsbataljoner, 

ifølge brigader Barthold Hals, 

sjef for Hærens transformasjons- og doktrinekommando. 

Hærens øvingsbehov beskrives 

som antall døgn med felttjeneste for 

Ola soldat, og må strekke seg over flere 

sammenhengende dager for å gi et kompetansenivå. 

Økonomien er en begrensende 

faktor for å nå dette målet, og det er 

en viss risiko for at sparetiltakene i år vil 

føre til at øvingsmålet ikke nås. Hærstaben 

har til nå operert med 17 døgn for å komme 

over kritisk øvingsnivå og 28 døgn for å 

komme på tilfredsstillende nivå. Men når 

utdanningsprogrammene revideres neste 

år, blir tallet merkbart høyere. 

1300 

millioner kroner 

kostet anskaffelsene 

som Forsvaret nå trolig må destruere. Det 

er ti år siden det første MLRS-skuddet i 

Norge, men tre år siden Multiple Launch 

Rocket System ble faset ut av bruk. 

Danskene har i to år uten hell prøvd å bli 

kvitt sitt system, og det er noe mer oppdatert 

enn det norske. MLRS har 40 km rekkevidde, 

og Norge anskaffet bare øvingsammunisjon 

og mineraketter til de tolv 

selvdrevne vognene. Det var snakk om å 

kjøpe klaseammunisjon og oppgradere systemet 

for 1,5 milliarder kroner, men dette 

ble aldri gjennomført. 



Leier sivile helikoptre 

Fra september vil fregattvåpenet 

leie inn sivile helikoptre til trening. 

Det er i påvente av at de nye helikoptrene 

NH-90 blir operative at fregattvåpenet 

leier inn sivile helikoptre for å trene drift av 

«flyplass» på Nansen-klassen de nærmeste 

årene. 

– Jeg regner med at vi vil bruke mellom fem 

og ti millioner kroner årlig på slik leie, og at vi 

– På dei siste fire kulla har det gått nedover, 

og spesielt den siste tida, seier Terje Bergstrøm, 

kullsjef for befalsutdanninga i Forsvarets sanitet. 

Forsvaret har dei siste åra slitt med å rekruttere 

vernepliktig akademisk befal (VAB), som omfattar 

legar, veterinærar, tannlegar og farmasøytar. 

Legar er ei spesielt vanskeleg gruppe å rekruttere. 

Når legekullet som skal inn til teneste 1. september 

kjem på plass, vil problemet truleg toppa seg. 

Så langt er rundt ein tredel av behovet kalla inn 

til førstegangsteneste som lege, men Forsvarets 

sanitet fryktar at talet kan bli lågare. 

– Det viser seg at folk fell i frå heilt fram til første 

tenestedag, fortel Bergstrøm. 

Dårlege vilkår. Dag Hjelle var ein av fleire offiserar 

som gjekk imot Forsvarsdepartementet då dei 

i fjor ville degradera vernepliktig akademisk befal. 

Hjelle meinte at degradering ville gå ut over 

rekrutteringa. Legane behaldt til slutt løytnants 

grad, og Hjelle er blitt fungerande sjef for saniteten 

i Forsvaret. 

– At antal VAB-ar går ned, har vore kjend lenge, 

og det har fleire årsaker, blant anna at det er fleire 

kvinnelege medisinstudentar i dag, noko som reduserer 

antal tilgjengelege legar for oss, seier 

Hjelle. 

Sanitetssjefen legg til at vilkåra for legane har 

vore for dårlege. 

– Den mediterande faglege tenesta har ikkje 

vore god nok, og det har nok fått fleire legar til å 

ta sivilteneste eller gå ut i sivil praksis. I tillegg 

spelar lønn inn, sjølv om det ikkje er eit prinsipielt 

spørsmål, då me her snakkar om militær 

førstegongsteneste. 

Positive endringar. Yngre legers forening har 

tidlegare åtvara medisinstudentar mot å fullføre 

militærteneste som lege som ein protest mot det 

dei kallar dårlege vilkår. Dag Hjelle innser at statusen 

må opp. 

– Tilbakemeldingane me har fått frå inneverande 

kull, er at dei endringane me har gjort så 

langt, er positive. Det kullet som skal i gong 1. 

kommer i gang i løpet av september, sier 

major Bjørn Inge Tolleshaug i Kysteskadren. 

Trener besetning. Sjøforsvaret har nå tre 

fregatter. Det vil gå minst tre år før NH-90 

blir operativt. Kommandør og sjef i fregattvåpenet 

Bjørn Egenberg ønsker å leie helikoptre 

for å komme i gang med trening av 

skipsmannskapene på helikopteroperasjoner. 

Disse skal kvalifiseres ved å gjennomgå 

kurs. 

– Det er ikke snakk om å drive operative 

flyginger, men trene fartøybesetningene til 

Manglar 20 

Forsvaret treng 32 vernepliktige 

legar til hausten. 

Er dei heldige, blir det tolv. 

LEGEKRISE? I fjor hadde Forsvaret inne 19 legar i 

september, vil få eit mykje breiare kurstilbod, 

noko som omfattar sjøfartsmedisin, flymedisin 

og dykkermedisin, seier han. 

Det hjelp lite for forsvarsgreinene som må omrokera 

internt for å tilfredsstilla legebehovet. 

– Me har fordelt elendigheita utover avdelingane 

våre. Det vil seia at einingar som fregattar, 

logistikkvåpenet og kystvakta står utan legar. I 

nord ynskjer me å setje om bord sjukepleiarar for 

å avhjelpe situasjonen, sa Sjøforsvarets sanitetssjef 

Jan Sommerfelt-Pettersen då F skreiv om 

rekrutteringsproblematikken tidlegare i år. 

Skal rullera. Terje Bergstrøm seier at den vesle 

personellmengda skal brukast på best mogleg 

måte. 

– Ved å gi alle den same kurspakka kan me rul-

å drive den «flyplassen» fregattene av 

Nansen-klassen vil være. Det er kompetansebygging 

for å ta ned helikoptre på dekket, 

bunkre, trille inn i hangar, heisoperasjoner 

og liknende prosedyrer. Vi har allerede hatt 

over 400 landinger med Bell og Lynx og 

amerikanske sivile helikoptre, sier 

Egenberg. 

Forlenge Lynx? For å bruke sivile maskiner 

på krigsskip, vil de sivile og militære flybestemmelsene 

bli samkjørt og utviklet i samarbeid 

med Luftfartstilsynet. 

legar Arkivfoto: 

lera og bruka legane der kor det er størst behov, 

seier han. 

Sanitetssjef Dag Hjelle meiner det er avgjerande 

å skapa ei meir attraktiv teneste dersom 

Forsvaret skal få bukt med rekrutteringsproblemet. 

– Tolv legar kan ikkje fylla 32 stillingar, det 

blir eit problem. Men me må sjå dette i det 

lange løp. Då er me tent med at statusen for 

VAB-ar blir høgare. 

– Jobbar de fort nok med dette? 

– Me har sytt for positiv utvikling på inneverande 

kull. Det gjev VAB-ane uttrykk for. No 

må me halda fram arbeidet og gjera tilhøva for 

kvart enkelt kull betre. 


Nærmere 30 personer skal trenes på hvert 

fartøy, og nå sluttforhandles en kontrakt 

med sivil innleie av franskbygde Dauphine. 

I Sjøforsvarsstaben holder man fortsatt 

døra åpen for å leie inn sivile helikoptre også 

til Kystvakta, dersom Lynx ikke har levetid 

fram til NH-90 overtar. Men det vurderes 

ytterligere timetall på Lynx, fordi Westlandfabrikken 

beskriver flere landinger enn det 

Kystvakta faktisk har, bekrefter kommandør 

Per Christian Borgen i planavdelingen. 


førstegongsteneste. Det var 13 legar for lite. No kan det bli verre. 

SANITETS- 

SJEF: 

Brigader 

Dag Hjelle 

ARNE FLAATEN 

Vil ikkje forfalle 

i Forsvaret 

Dårleg løn og like dårlege 

faglege utfordringar får 

legar til å velje sivilteneste. 

Det meiner vernepliktig 

lege Sigve Lye. 

– Det er etter kvart mange 

legar i Norge, og difor blir konkurransen 

om dei beste plassane 

større. Mange vil heller vera med 

i den konkurransen ved å ta eit 

år på sjukehus i siviltenesta enn 

å forfalle i Forsvaret, seier løytnant 

Sigve Lye som er lege i 

Marinens logistikkvåpen. 

Han meiner at mange av kollegane 

hans ser på oppgåvene dei 

får i Forsvaret som verdilause. 

– Mykje av det me gjer er lite 

givande. Eg starta tenesta mi 

med å sortera medisin i ein 

konteinar. Det tok tre veker og 

eg synes ikkje det var særleg givande. 

Lye meiner Forsvaret må leggje 

vekt på at legane får utvikla 

seg fagleg. 

– Løna må opp og legane må 

få større moglegheit til å hospitere 

på sjukehus. 

Han er nøgd med dei tiltaka 

som blir gjort på kurssida. 

– Kursperioden var bra til tider. 

Det er sjølve tenesta som har 

manglar. Eg er usikker på om 

det faktisk er behov for lege i 

mange situasjonar. Det er fleire 

gongar eg har tenkt at ein sjukepleiar 

kan gjera ein like god jobb. 



4 

kjappe 

om: 

Voksenopplæringen 

Navn: Underdirektør Kai Helge 

Reinertsen (56) 

Stilling: Sjef for Voksenopplæringen, 

som hadde landskonferanse i juni. 

– Hva gjør dere på landskonferanse? 

– Da samler vi alle ansatte i Voksenopplæringen, 

rundt 40 mennesker fra 

hele landet, og møter noen av dem 

som bruker oss. Ombudsmannen og 

folk fra departementet og skolesenterets 

ledelse er også med. Dessuten 

forbereder vi oss på omorganiseringene. 

Vi ser optimistisk på fremtiden, 

Voksenopplæringen skal bli én av fire 

tunge avdelinger ved den nye 

Forsvarets høgskole. 

– Hvem i Forsvaret er 

Voksenopplæringen egentlig for? 

– Vi skal først og fremst gi et tilbud til 

vernepliktige mannskaper som avtjener 

førstegangstjenesten slik at de står 

bedre rustet til å få en jobb eller videre 

utdanning etterpå. Voksenopplæringen 

skal også tilby vervede, lærlinger, 

kontrakt- og avdelingsbefal utdanning. 

Er det ledige plasser, kan befal og sivile 

i Forsvaret delta. 

– Er det fortsatt stor interesse for 

tilbudene? 

– Interessen er blitt større de siste 

årene. Personellorganisasjonene er 

både aktive og positive og krever mer 

enn før. 

– Hva slags kurs tilbyr dere? 

– I fjor deltok 908 elever på høgskole- 

eller universitetskurs. Mange 

tok yrkesrettet utdanning. Drøyt 

1900 tok truckfører-, kranfører- eller 

maskinførerbevis. I alt deltok mer 

enn 18 000 på Voksenopplæringens 

kurs i 2007. 

TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no 


11

12 

302 MILLIONER: Forsvaret må spare penger ut 

2008. Det får først og fremst Luftforsvaret 

merke. En av konsekvensene er færre flytimer. 

På sparebluss 

Forsvaret skal spare inn 302 

millioner kroner i 2008. Det 

betyr sparebluss ut året. 

– Det er ingen hemmelighet at det vil gå 

hardt ut over øvingsaktiviteten, men dette er 

tiltak som er høyst nødvendig for at vi skal 

holde oss innenfor budsjettet, sa forsvarssjef 

Sverre Diesen da tiltakspakke 1 ble klar. 

Forsvarssjefen mener sparepakken er til å leve 

med, selv om den på mange områder kan virke 

drastisk. Soldatenes treningsstandard vil holde 

et nivå som bare kan aksepteres for en kortere 

periode. Det må trenes mer i ordinær arbeidstid. 

Færre flytimer. Luftforsvaret må spare 150 

millioner kroner. Økte drivstoffpriser og dyrere 

leveranseavtale med Flo er av årsakene. Det 

blir merkbart færre flytimer, og nesten alle 

øvelser andre halvår er kansellert. 

Sjøforsvaret kutter 47 millioner kroner uten 

å la det gå ut over Kystvakten. Hæren og 

Heimevernet tar bare rundt åtte millioner 

hver fordi det der nesten er balanse. 

Regnskapstallene for mai viser at Forsvaret er 

på rett veg. 

– Vi bør kunne unngå å sette ytterligere tiltak 

ut i livet. Vi vil følge utviklingen for hver 

måned, sier generalmajor Espen Amundsen 

som er sjef i personell- og økonomistaben. 

– Hvem vil merke tiltakspakke 1 best? 

– Det kommer an på hvor man er. Noen vil 

knapt merke tiltakene, men andre vil bli berørt 

av lavere aktivitet. 

Uønsket situasjon. Amundsen forklarer at 

det gjenstår å finansiere 250 millioner kroner. 

Forsvarsstaben vil i dialog med departementet 

følge opp dette utover i året. Med stram 

styring håper han at denne usikkerheten skal 

reduseres. 

– Er to påfølgende år med sparetiltak et signal 

om at også vinterøvelsen 09 rammes? 

– Nei, ikke ut fra dagens problemstilling. Vi 

har kommet i en situasjon vi ikke ønsker og vil 

i samarbeid med departementet prøve å unngå 

at det skjer neste år også. Men vi har ikke 

kontroll med alt, som drivstoffprisene, fastslår 

Amundsen. 



Arkivfoto: LARS AAMODT/CCT 

– Sløser med vann 

Det er unødvendig med vannklosetter 

i den afghanske ørkenen. 

Det mener vannekspert og kaptein Øyvind 

Hegg, leder for vanngruppa ved Forsvarets logistikkskole. 

– I Norge er vi bortskjemte med vannet, og så 

drar vi med oss dårlige vaner dit, sier han. 

Tørrlegges. Både i Mazar-e-Sharif og i Meymaneh 

har Isaf-styrkene boret etter grunnvann. 

Ble frikjent 

En offiser ble frikjent 

i retten selv om det ble 

funnet spor av kokain i 

hårprøver tatt av mannen. 

Skyldkravet var 

ikke oppfylt: Han kunne 

ha fått i seg stoffet ufrivillig. 

– Politiet kunne ikke 

bevise at han hadde 

inntatt stoffet med vilje 

eller grov uaktsomhet. 

Her møter vi samme 

svakhet som ved urinprøver, 

noen kan nærmest 

bli dopet mot sin 

vilje, sier advokat Trond 

Sekkingstad. 

Kjennelsen ble ikke anket, 

men offiseren har i 

dag sluttet i Forsvaret. 

HÅRFINT BEVIS: Noen hårstrå er nok til å avsløre bruk av narkotika måneder tilbake i tid. 

150 tatt på håret 

Narkotikagruppene i Forsvaret har det siste halvannet 

året avslørt 150 misbrukere ved hjelp av hårprøver. 

Urinprøver avslører ikke narkotikabruk 

mange uker tilbake i tid. Håret kan imidlertid 

avsløre misbruk måneder og endog år tilbake. 

I håret kan spor etter sentralstimulerende 

stoffer som kokain, amfetamin og ecstasy 

oppdages. Urinprøver er mest egnet for 

å oppdage cannabis/hasj. 

Godt verktøy. Narko Sør og Narko Nord ønsker 

å bruke hårprøver for å sikre seg «rene» 

soldater i viktige stillinger. 

– Jeg har sett innfødte håndgrave brønner 

ned til 60 meters dybde, og så driver vi og 

graver oss ned på 80-100 meter. Da spør jeg 

meg om vi får noen venner når brønnene 

deres går tørre. Vi bruker for mye vann. 

Danskene har vannløse pissoar, de lukter ikke 

– hvorfor skal vi ha vannklosett? Vi kan ha 

vipplatriner, de fungerer utmerket. Men holdningen 

er vel at utedolignende ting er steinalderløsninger, 

sier Hegg. 

Bruker klosetter. Norske styrker i Afghanistan 

har forskjellige sanitærløsninger. I 

Masar-e-Sharif har Forsvaret containere med 

– Hårprøvene har gitt oss en ny verden av 

muligheter. Et kjempegodt verktøy der hvor 

misbruk ikke kan avsløres av urinprøver, sier 

kaptein Thor Øxseth, administrativ leder 

i Narko Nord. 

Det er fortsatt narkotikahunder som er en 

første skanse mot narkomisbrukere i Forsvaret. 

Men ofte markerer hundene uten at den 

påfølgende urinprøven blir positiv. Og det er 

her hårprøver kommer inn. Noen hårstrå tatt 

ved øret vil gi et svært pålitelig svar fordi de

dusj, vannklosett og pissoar med 

vannløsning og håndvasker. Vann til 

denne bruken skaffes av tyskerne, 

som renser grunnvannet. Noe av 

sanitærvannet renses og gjenbrukes 

som vaskevann. I Meymaneh er det 

den norske PRT-styrken som tar opp 

grunnvann og renser det. Også her 

bruker styrken vannklosetter. 

– De internasjonale styrkene berører 

ikke andres grunnvann, ifølge 

oberstløytnant Per Arnt Olsen ved 

Fellesoperativt hovedkvarter. 

Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN 

fleste narkotiske stoffer binder seg i 

den levende delen av håret og ikke forsvinner 

før hos frisøren. 

Fra pilotprosjektets start i 2006 er 

150 personer avslørt av hårprøver, 

hvor urinprøvene ikke ga utslag. 

Noen offiserer er også avslørt og har 

mistet jobben i Forsvaret på grunn 

av nulltoleranse på slike stoffer. 

Ny teknikk. – Stoffene binder seg til 

proteinet i håret og blir sittende der. 

Disse prøvene er like sikre som urinog 

blodprøver. Utfordringen kan være 

ekstern forurensning, men vi har 

vaskeprosedyrer og sikkerhetsmarginer, 

sier avdelingssjef Trond Aamo 

ved avdeling for klinisk farmakologi 

ved St. Olavs hospital. 

Det er sykehuset i Trondheim narkotikagruppene 

samarbeider med. 

Vær forsiktig. – Det må utvises 

betydelig forsiktighet ved uttak av 

grunnvann i nærheten av brønner 

som lokalbefolkningen allerede 

bruker. Går man dypere, vil det gå ut 

over de gamle gamle vannforsyningssystemene, 

sier Helge Skarphagen 

ved Norsk institutt for vannforskning. 

Les om hvordan Forsvaret renser 

vann på side 44. 

ROBIN RØKKE JOHANSEN rrj@fofo.no 

Farmakologi 

■ Læren om effektene av kjemiske 

substanser i levende systemer, for 

eksempel i menneskekroppen. 

Teknikken med hårprøver er relativt 

ny. Det er særlig der hvor man ønsker 

å gå bakover i historien at hårprøver 

er egnet til å avsløre narkotikamisbruk. 

Håret vokser en centimeter 

i måneden, og beviset om narkobruk 

forsvinner ikke før du klipper 

deg. Men Forsvaret vil primært 

bry seg om de 12 siste månedene. 

Også politiet vil i økende grad gjøre 

seg nytte av denne teknologien. 

Likestilte prøver. Positive hårprøver 

vil som hovedregel hindre sikkerhetsklarering. 

Kaptein Odd Helge 

Pettersen, som leder Narko Sør, sier 

de ønsker å fortsette med hårprøver 

– også etter at pilotprosjektet er avsluttet. 

– Det er all mulig grunn å anta at 

gapet mellom hundemarkeringer og 

funn i urinprøver skyldes kroppens 

håndtering av disse stoffene. Flere av 

de mest aktuelle stoffene skilles fort 

ut og lar seg ikke verifisere etter noen 

dager. Gjennom hårprøver får vi 

muligheter til å avdekke bruk av sentralstimulerende 

midler i langt større 

omfang enn tidligere, sier Pettersen, 

som har ledet pilotprosjektet. 

Nå håper han at hårprøver skal bli 

likestilt urinprøver i Forsvarets reviderte 

rusmiddeldirektiv. Det vil bety 

at alle som narkohundene markerer 

på og ikke blir positive på urinprøve, 

altså med skjellig grunn til mistanke, 

må avgi hårstrå. Det vil også bli rutinetesting 

og testing av de som skriver 

under på kontrakter om dette. I praksis 

gjelder dette teknikere på fly og 

fartøy, alle soldater i utenlandsoppdrag, 

spesialavdelinger og liknende 

personellkategorier. 

En hårprøve koster en drøy tusenlapp 

å få analysert, mens narkotikagruppene 

sjøl kan analysere urinprøver 

i eget laboratorium. 


kommentar 

nå 

■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere 

aktuelle temaer. Denne gang Kåre Valebrokk, tidligere TV2-sjef. 

Jeg har begrenset tro på at stortingsvedtaket 

er et endelig punktum, 

skriver Kåre Valebrokk. 

Den svarte torsdagen 

Det ble en svart dag for Forsvaret da Stortinget torsdag 

den 19. juni behandlet stortingsproposisjon nr. 48 om 

langtidsplanen (LTP). Jeg klager ikke på resultatet. Jeg har 

rett og slett ikke kompetanse til å vurdere hvorvidt Jåttå er 

et bedre eller dårligere alternativ for FOHKs beliggenhet 

enn Reitan ved Bodø. Av samme grunn vil jeg heller ikke 

legge meg opp i de øvrige beslutningene som ble fattet. 

Når jeg likevel kaller torsdag for svart, er det fordi den brede, 

politiske enigheten om forsvars- og sikkerhetspolitiske 

spørsmål som helt siden krigen har vært fremherskende i 

Stortinget, ble sendt til hundene. 

Jeg ser at flere aviser brukte uttrykket «endelig punktum» 

om vedtakene som kom etter en lang og hissig debatt. Jeg 

har begrenset tro på det punktumet. Snarere er vedtaket et 

klassisk opplegg til at diskusjonene kommer til å fortsette 

både i og utenfor Stortinget i tiden fremover. Det skal heller 

ikke sees bort fra at sterke interesser, ikke minst i lokalmiljøet 

i Rogaland, ser seg tjent med å trenere den fysiske 

flyttingen lengst mulig. Stortingsvedtaket etterlater seg et 

kraftig splittet storting hvor forsvarskomiteens flertall 

gikk inn for at FOHK fortsatt skal ligge i Stavanger og en 

hel flokk stortingsrepresentanter fra rogalandsbenken til 

og med måtte byttes ut for at de skulle slippe å stemme 

mot sin egen overbevisning. Men alle visste hvilket vedtak 

Stortinget til slutt ville fatte: Regjeringspartiene ønsket å 

oppgradere Nord-Norge (både av sikkerhetspolitiske grunner 

og fordi de mente en flytting ville øke Norges forsvarsevne 

på sikt) og valgte å se bort fra de mange hundre millioner 

som dermed er kastet bort på Jåttå siden FOHK for 

ganske få år siden ble flyttet fra, ja nettopp, Nord-Norge. 

De valgte også å se bort fra at Natos Joint Warfare Center 

er lagt til Jåttå. Og de rødgrønne har flertallet i Stortinget. 

Til slutt? Ja, mon det. Vi har bare et drøyt år igjen til stortingsvalget 

i 2009, og i øyeblikket er det lite som tyder på 

at de rødgrønne vil få flertall igjen. Mye kan selvsagt skje i 

mellomtiden, men skulle vi ende med en borgerlig regjering 

– og den fysiske flyttingen fra Jåttå ennå ikke er gjort 

når valget finner sted, kan det utmerket godt ende med at 

vedtaket blir omgjort. I så fall er tragedien komplett og 

Forsvaret gjort til en distriktspolitisk kasteball mellom de 

politiske konstellasjoner på Stortinget. 

Men det er jo slik et demokrati fungerer, kan det innvendes. 

Jeg er enig i det. Det er også slik det skal fungere. Men 

hittil har et bredt flertall i Stortinget vært enige om at sikkerhetspolitikk 

og forsvar er for viktig til å være kasteball. 

Den enigheten er der ikke lenger. Derfor var torsdag den 

19. juni en svart dag for Forsvaret. 


14 

Skal, skal ikke... 

I din varetekt har du en brysom fange. Sjefen din beordrer deg til å gi 

ham mat som er i strid med hans religion. Hva gjør du? 

Din avdeling, som for tiden tjenestegjør 

i en internasjonal operasjon, 

må ta hånd om en person som er 

internert fordi han utgjør en sikkerhetsrisiko. 

Dette er i samsvar med 

styrkens mandat og engasjementsregler. 

Nå er det din avdeling som 

har denne fangen i midlertidig 

varetekt i påvente av at han skal 

fremsendes til styrkens godkjente 

interneringsleir. Personen, som også 

er muslim, oppfattes som svært 

brysom og provoserende, både som 

følge av sine uttalelser og handlinger. 

Din sjef ser seg lei på dette og 

pålegger deg å servere personen en 

type mat du vet er i strid med hans 

religion. Hva gjør du? 

HVA GJØR DU? 

Malvin Sæbbe (63), sivilingeniør, Sørreisa: 

Det finnes to løsninger; jeg tror jeg 

ville fulgt sjefens ordre. Ellers 

kommer man opp i et nytt dilemma. 

Muslimens levesett må bli 

underordnet her; jeg tror ikke det 

er å regne som et brudd på 

reglene om fangebehandling. Det 

må være lik behandling av krigsfanger. Her risikerer 

man sultestreik, men det kan også gjøre fangen 

mer medgjørlig. 


Eksperten: 

Hanne Pedersen (25), fenrik, Kirkenes: 

Her ville jeg ikke uten videre 

fulgt ordre, men heller sagt fra 

hva jeg mente om fangenes rettigheter. 

Jeg ville gitt ham mat 

han kunne spise, for det tror jeg 

han har rett til å få. At han kan 

være brysom, får vi tåle ei stund, 

han utgjør ingen sikkerhetsrisiko for oss. Men jeg 

er enig i at dette er en vanskelig grensegang, og 

jeg lurer på om fangen vet hva som serveres. 

Jan Henry Norvalls (47), oberstløytnant, sjef for Forsvarets militærpolitiavdeling: 

Jeg ville tatt dette direkte opp med min sjef og gjort 

ham klar over ansvaret for fangebehandling, for 

dette er å anse som en fange. Militære sjefer på alle 

nivå er normalt ansvarlig for å sikre at fangebehandling 

er i tråd med gjeldende regler og for at de blir 

behandlet med respekt og verdighet. Det å servere 

en fange mat som er i strid med hans religion, vil 

kunne oppfattes som nedverdigende behandling. 

Unntaket vil kunne være operative hensyn, der 

avdelingen bare har stridsrasjoner. Dersom sjefen 

velger å opprettholde pålegget, kan han gjøre seg 

dilemma 

■ Denne gangen er 

Forsvarets stabsskole 

utfordret. Der gis 

stafettpinnen videre til 

befalsskolen på Kjevik. 

Johan Bergh (46), kommandørkaptein, 

Oslo: 

Dette er overhodet 

ikke noe 

dilemma. Selvfølgelig 

skal man 

ikke servere mat 

som er i strid med 

hans religion. Det ville vært å nedverdige 

et menneske. Det er ikke 

mer å si, for så enkelt er det. 

skyldig i brudd på internasjonal lov og menneskerettigheter 

samt nasjonal militær straffelov. Det er i 

Genévèkonvensjonene og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen 

vi finner regler om dette. 

Nato har også gitt retningslinjer for fangebehandling. 

Nå er det ikke ofte at norsk personell står 

overfor denne type dilemmaer, fordi de sjelden har 

personell i midlertidig varetekt. Men fangebehandling 

er et nasjonalt ansvar. Derfor må norske styrker 

ha kunnskaper om krigens folkerett så de vet hvordan 

de skal opptre ute. 

Illustrasjon: STEIN LØKEN

akkurat 

nå 

Arbeidsbelastning – et ledelsesproblem 

Den siste tiden har det vært satt 

fokus på arbeidsbelastning i Forsvaret. 

Rapporter viser at mange ansatte i 

Forsvaret har en stor arbeidsbelastning. 

Forsvarets øverste ledelse, Forsvarets 

hovedmiljøutvalg, Arbeidstilsynet og 

avdelinger har uttrykt bekymring for 

ubalansen mellom oppgaver og ressurser, 

fravær fra hjemmet, uforutsigbarhet 

og konsekvensene dette gir i form 

av belastning på personellet. 

De fleste vil nok forstå belastning til 

å være en byrde, en kombinasjon av 

ulike faktorer som innvirker negativt 

på den enkelte og/eller avdelingen. 

Dette kan for eksempel være overtid, 

ØUA (øvelser utenfor arbeidstid), deltakelse 

i internasjonale operasjoner, 

pendling, samspillet mellom arbeid 

20 år 

siden 

■ Vernepliktige må belage seg på ett 

års ventetid før de får avtjene, for de 

hoper seg opp i et antall som overstiger 

Forsvarets behov. Hele 8000 

vernepliktige står i kø og sirkelen er 

ond: De blir dyrere å ta inn jo eldre 

de blir og Forsvaret må betale rentenedbetalinger 

og familiebidrag. 

■ Kontaktutvalget i Finnmark krever 

at Landsutvalget for tillitsmenn 

drøfter tvungen HIV-test av soldater 

ved innrykk og dimisjon. Ute i felt er 

det veldig enkelt å komme borti 

hverandre. Vi skjærer brød med 

samme kniv, sier en varahovedtillitsmann 

til Forsvarets Forum. 

Generalmajor 

Sjef for personell-, økonomi- og styringsstaben 

og fritid, helse og samliv. Det hersker 

likevel svært ulike oppfatninger om 

hva som er belastning og hvor mye 

belastning den enkelte både tåler og 

aksepterer. Høy belastning kan av noen 

oppleves som positivt ved at de får 

brukt sine kunnskaper og evner samt 

at de tjener bedre. Andre kan oppleve 

belastning som negativt på grunn av 

mye fravær fra hjemmet og en uforutsigbar 

hverdag som kan skape ubalanse 

i forholdet mellom jobb og privatliv. 

Arbeidsbelastning er et viktig og utfordrende 

tema å debattere, men like 

fullt en debatt Forsvaret som arbeidsgiver 

ikke har råd til å la ligge. 

Det er enighet i Forsvarets øverste 

ledelse om at arbeidsbelastningen i 

Forsvaret må være på et forsvarlig nivå 

FAKSIMILE: Forsvarets Forum 

nr. 13/14, 2. juli 1988 

Medlem av 

European Military 

Press Association 

50 år 

siden 

F • FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets 

forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som 

oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og 

uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. 

Av Espen Amundsen 

«FORSVARET 

SOM ORGA- 

NISASJON KAN 

IKKE VÆRE 

KJENT MED 

STADIGE BRUDD 

PÅ VERNE- 

BESTEM- 

MELSENE» 

■ En skjønnhet med blonde lokker er 

avbildet i høyre topphjørne på side 7, 

med solid begrunnelse: «Egentlig 

hadde vi bestemt oss til å høyne 

moralen i dette hjørnet, men den 

lumre værtypen blir bestemmende 

for valget av pin-up. Når Jayne 

Mansfield denne gangen titter innom 

uten en tråd, kan ikke vi finne noe 

uanstendig i det. Etter vår mening er 

det å kle seg etter været.» 

■ Mens soldatene i Luftvernartilleriet FAKSIMILE: Mannskapsavisa 

får nye blå uniformer må befalene nr. 14, 7. juli 1958 

bære sine gamle, brune. Årsaken er 

at de ikke får dekket sine kostnader. 

– Menige blir kjekkere enn befal, skriver 

Mannskapsavisa. Mer enn latterlig, sier 

generalsekretær Bjørnstad i BFO. 

Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI 

TRYKK: 

Aktietrykkeriet, 

Oslo 

F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik 

disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. 

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til 

å kontakte redaksjonen. 

Det er også anledning å reise klage til: 

Pressens Faglige Utvalg, 

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, 

Tlf.: 22 40 50 40. 

og fordeles slik at alle får en levelig 

hverdag. De kapittelansvarlige vil derfor 

særlig følge opp arbeidstid og vern, 

samt sørge for at virksomheten tilpasses 

bemanning og budsjett. Forsvaret 

som organisasjon kan ikke være kjent 

med stadige brudd på vernebestemmelsene, 

dette krever blant annet at 

det skapes rom og kultur for at det er 

lov å si nei selv om oppgaver venter. 

For å løse belastningsproblematikken, 

kreves det at ledere på alle nivå bruker 

sin myndighet og tar ansvar for at belastningen 

på personellet blir forsvarlig. 

Det er sjefenes ansvar å påse at 

brudd på vernebestemmelsene ikke 

forekommer og iverksette nødvendige 

tiltak for å sikre at alt arbeid utføres 

innenfor gjeldende lover og regler. 


16 


ORKESTERPLASS: Gripen sikret seg den beste plasseringen på Bodø Air Show, med utsikt til flystripen. Mange fant veien dit. 

Førstemann til 

Innimellom halsbrekkende flystunts og øresus handlet 

Bodø Air Show også om kampen om nye jagerfly. 

For både svenske Gripen og amerikanske 

Joint Strike Fighter (JSF) var 

til stede for å vise hva de kan bidra 

med, da Luftforsvaret nylig inviterte 

til flystevne i Bodø. JSF deltok riktig- 


nok bare med en modell av sitt nye 

F-35 i full størrelse, mens svenske 

Gripen demonstrerte sine kvaliteter 

i luften med et av sine jagerfly. 

Representantene fra SAAB Gripen 

var unektelig svært synlige siden 

hangaren de holdt til i hadde den strategisk 

beste beliggenheten i forhold 

til både flyplassens inngang og stripen 

hvor alle oppvisningene ble 

gjennomført. 

– Det var førstemann til mølla, vi 

var raskt ute med å velge plassering, 

forklarer kampanjelederen for Gripen 

i Norge, Hans Rosén.

stripa 

600 personer prøvde en egen Gripensimulator 

i løpet av stevnets første dag. 

– Vi benytter alle sjanser vi får til å vise 

oss frem, både for Luftforsvaret og folk 

flest, ikke minst fordi vi har vært med i 

konkurransen kortere tid enn JSF, sier 

Rosén. 

Representantene for det amerikanske flyet 

ga uttrykk for at de også hadde fått sin andel 

skuelystne i løpet av helgen, som både ville 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

BORTGJEMT: 

JSF-modellen 

sto på sidelinjen 

og var 

ikke så lett å 

finne. 


∞ 

18 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

prøve simulator og sitte i flymodellen. 

Dette til tross for at amerikanernes 

hangar lå mer utenfor «allfarvei». 

– Vi er godt fornøyd med den oppmerksomheten 

vi har fått, sier Kim 

Testa fra Lockheed Martin. 

Hun kunne fortelle at Bodø Air 

Show rundet av en uke med møtevirksomhet 

i Norge for Lockheed 

Martins tilreisende. 

Kampflyinteresse. – Bodø Air Show 

er en god arena for kampflytilbyderne 

å vise seg frem på. Tidspunktet 

stemmer også bra med hensyn til å 

skape interesse nå i innspurten av 

konkurransen, forteller brigader Per 

Egil Rygg, sjef for 132 luftving ved 

Bodø hovedflystasjon. 

En uformell rundspørring som F 

gjennomførte blant publikum, avslørte 

at mange er opptatt av kampflyvalget 

Norge snart skal ta. Både 


FLYSHOW I BODØ 

REKRUTTERING: Mathias Jensen (10) får oppfylt drømmen om å sitte i et F-16-fly. Her med jagerflyger Kenneth Vika. 

det svenske og det amerikanske alternativet 

har sine tilhengere. Samtidig 

er det noen som faktisk ikke vil 

ha nye kampfly i det hele tatt. 

– Det er alt for dyrt. Jeg synes 

Norge bør klare seg med de flyene vi 

allerede har, sier Jens Vidar Stendal 

(67). 

Han har tatt den seks mil lange turen 

fra Fauske til Bodø sammen med 

Knut Otto Jordbro (60). Skepsisen til 

tross, de var likevel bortom JSFhangaren 

for å ta den amerikanske 

flymodellen nærmere i øyesyn. 

Vil bli piloter. Det var mer å se i 

Bodø enn jagerflykonkurrenter på 

frierferd. I to hele dager kunne man 

oppleve et tettpakket program med 

en rekke forskjellige fly, helikoptre 

og andre motoriserte kjøretøyer. Og 

det var mye som begeistret publikum. 

– Sykt bra, sier Morten Sandnes 

Kampflykjøpet 

■ Kjøp av nye 

kampfly for perioden 

2016–2056 blir 

trolig det største 

enkeltprosjektet i 

Forsvarets historie. 

■ Prosjektet har en 

kostnadsramme på 

rundt 40 milliarder 

kroner. 

■ 28. april leverte 

svenske SAAB Gripen 

og amerikanske 

Lockheed Martin sine 

tilbud til Forsvarsdepartementet. 

■ Stortinget skal 

behandle kampflysaken 

våren 2009. 

(14) etter å ha sett F-16 i aksjon. 

– Jeg kunne godt tenke meg å jobbe i 

Forsvaret, sier kameraten Per Diogo 

(13). 

I skinnende sol fikk flyshowet en 

«flying start». Og publikum kom fra 

fjern og nær. Mathias Jenssen (10) fra 

Tysfjord hadde reist fire timer i bil 

sammen med familien sin ene og alene 

for å se showet. Både han og brødrene 

Fredrik og Jakob vil bli flygere når de 

blir store. 

– De har en onkel som flyr Sea King 

redningshelikopter, så det er det vi er 

mest interessert i å se her, forklarer 

pappa Frode Jensen (35). 

Trebarnsfaren hadde også vært og 

kikket på simulatorene til svenske 

Gripen og amerikanske Joint Strike 

Fighter. 

– Jeg har fått en «propagandafolder». 

Men mitt inntrykk fra mediene er at det 

svenske alternativet er best, sier han.


Halsbrekkende. Skal man tro responsen, 

var det var ikke fritt for at både små 

og store flyentusiaster på Bodø Air 

Show lot seg imponere når det ene flyet 

– eller helikopteret – etter det andre, 

drønnet over himmelen. Publikum fikk 

oppleve alt fra farkoster med opprinnelse 

i luftfartens barndom til modeller 

av fly som ikke er bygget ennå. Maskiner 

og piloter fra en rekke land var på plass. 

Noe av det aller mest spektakulære man 

fikk se var et russisk Sukhoi-fly gjøre 

halsbrekkende krumspring, med faretruende 

lav avstand til bakkenivå. 

– Skulle tro at flygeren var festet til flyet 

med superlim for ikke å falle ut, ropte 

speaker Jan Erik Larssen fra «Autofil». 

Den fartsglade NRK-programlederen 

var tydelig fascinert av uredd russisk 

luftakrobatikk. 

Men det var ikke bare action i luften. 

På bakken fikk tilskuerne være vitne til 

oppvisninger utenom det vanlige, som 

«VI BENYTTER ALLE SJANSER VI FÅR TIL Å VISE 

OSS FREM, BÅDE FOR LUFTFORSVARET OG FOLK 

FLEST» HANS ROSÉN, KAMPANJELEDER GRIPEN 

FALLER MOT BAKKEN: Fallskjermhoppere med røykbokser er 

på vei mot flystripa i Bodø. 

da en F-16 deltok i dragrace mot en 

Porsche og en Harley Davidson motorsykkel. 

Overskudd til støtteforening. Ifølge 

stasjonssjef Per Egil Rygg har flystevnet 

vært et sivilt-militært samarbeidsprosjekt, 

der Avinor har tilrettelagt de 

praktiske rammevilkårene, mens 

Luftforsvaret har stått for den operativ 

gjennomføringen. Opptelling etter helgen 

viste at cirka 10 000 besøkte Bodø 

Air Show på lørdagen, mens det var cirka 

3000 betalende på søndagen. Totalt var 

cirka 15 000 personer til stede i løpet av 

de to dagene, det inkluderer gratisbilletter. 

Overskuddet skal gis til 

Støtteforeningen for kreftsyke barn og 

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling 

ved Nordlandssykehuset. 

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no 


∞ 

EKSPERT-TEAM: Flos folk 

analyserer kampflytilbudene. 

I tenkeboksen 

Forsvarets eksperter bruker 

sommeren til å vurdere kampfly. 

– Vi er nå inne i en veldig «introvert» 

fase i kampflyprosjektet, sier informasjonsoffiser 

Jarle Ramskjær. 

Siden tilbudene ble overlevert 28. 

april, har Forsvarets egne eksperter 

jobbet på spreng med å analysere alle 

detaljer i dokumentene. Hos Forsvarets 

logistikkorganisasjon (Flo) på Kjeller i 

Oslo er et hundretall personer på en 

eller annen måte involvert i arbeidet 

med kampflytilbudene. De kommer fra 

Flo, men også Luftforsvaret og Forsvarets 

forskningsinstitutt. Etter planen 

skal regjeringen ta en avgjørelse i desember, 

med påfølgende behandling i 

Stortinget i løpet av våren 2009. Men 

allerede i august-september skal et 

dokument være klart fra Flo. Det skal 

danne grunnlag for det sentrale beslutningsdokumentet 

som har frist i november. 

Høyt tempo. Flos prosjektleder for nye 

kampfly, oberst Geir Nilssen, legger ikke 

skjul på at det er enklere, med hensyn 

til arbeidsmengde, at man bare har to 

kandidater å forholde seg til. I motsetning 

til tre, som før Eurofighter trakk 

seg fra konkurransen tidligere i år. Selv 

har han et overordnet ansvar for å samordne 

Flos arbeid med hensyn til ledelsen 

i kampflyprosjektet. 

– Vi har mer enn nok å gjøre og må 

opprettholde et høyt tempo for at tidsplanen 

ikke skal ryke, forteller Nilssen. 

Mange krav. Det er først og fremst de 

operative kravene som skal avgjøre 

hvilken kandidat som får levere nye 

kampfly til Norge, men også levetidskostnader, 

utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske 

aspekter, industrielle aspekter 

og samarbeidsmuligheter spiller 

en stor rolle i utvelgelsen. Mer enn 

tusen krav skal oppfylles. 

– Vi må være sikre på at vi ikke misforstår 

tilbudene. Man får en viss ærefrykt 

av å jobbe med et prosjekt på 

denne størrelsen, ikke minst i kroner 

og øre, forklarer Nilssen. 

Flo skal ikke ta stilling til sikkerhetspolitiske 

vurderinger med tanke på nye 

kampfly eller det industrielle aspektet 

som gjelder gjenkjøpsavtaler. 




20 

ENIGE OM MYE: 

Høyre, Venstre og 

Kristelig Folkeparti 

forhandlet med 

regjeringspartiene 

om et forsvarsforlik. 

Det ble det ingenting 

av. Her forklarer 

Signe Øye og Jan 

Petersen hvorfor. 

SIGNE ØYE (AP) OG JAN PETERSEN (H) OM: 

Forliket som glapp 

De er enige om mye, men noe forlik om neste 

langtidsplan greide de ikke å samle seg om. 

– Vi så ganske fort at det ikke var 

noen sjanser til å nå frem med et 

bredt forlik med regjeringspartiene, 

sier lederen i Stortingets forsvarskomité, 

Høyres Jan Petersen. 

– Jeg tror ikke et regjeringsskifte 

neste år ville bety så veldig mye for 

den kursen som nå er pekt ut for 

Forsvaret, sier Arbeiderpartiets Signe 

Øye, som er første nestleder. 

F møtte dem etter stortingsdebatten 

om Forsvarets fremtid. 

Søker felles. For første gang vedtok 

Stortinget langtidsplanen for 

Forsvaret akkurat slik regjeringen 

hadde foreslått den. 

Flertallsregjeringen trengte ikke 


støtte fra noe opposisjonsparti. 

Dermed forsvinner hovedkvarteret 

på Jåttå ved Stavanger, og Forsvarets 

operative hovedkvarter blir opprettet 

på Reitan ved Bodø. Virksomhet flyttes, 

avdelinger og leirer legges ned. 

– Men vi søker så mye felles grunn 

som det er mulig å få til. Det viktige 

er jo også at vi står sammen om store 

deler av sikkerhetspolitikken, sier 

Petersen. 

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti 

– men ikke Fremskrittspartiet – 

var med på forhandlingene. 

– Det var en genuin interesse på 

begge sider for å få til et bredt forlik, 

sier Øye. 

– Uenigheten går noe på basestruk- 

«OM VI HADDE 

HOLDT PÅ EN UKE 

TIL, HADDE VI 

IKKE FÅTT 

BEHOLDE JÅTTÅ» 

JAN PETERSEN 

tur og på hvor raskt man skal bygge 

opp Hæren. 

Snakk om penger. Petersen mener 

den tyngste delen økonomisk sett er 

oppbyggingen av Hæren: 

– Fremtiden vil vise hva vi kan greie 

å få til. Den økonomiske verdien av 

det som ble vedtatt nedlagt, var ikke 

så stor, rundt 275 millioner kroner. 

Nøkkeluenigheten mellom oss i årene 

som kommer, blir forsvarsbudsjettets 

størrelse. 

– Det er pengene det blir snakk om? 

– Det er pengene vi kommer til å 

snakke om, mer enn struktur og sånne 

ting, sier Petersen. 

Han mener at én effekt, kanskje utilsiktet, 

av Forsvarsstudie 07 var at all 

debatten kom til å dreie seg om hvordan 

og hvor man skulle organisere 

Forsvaret, og at endring av strukturen 

skulle sørge for at Forsvaret kom i 

økonomisk balanse.

– Men det er ikke store nok penger 

i endringene til det. 

Slutt for godt. – Forsvarssjefen gjorde 

en tøff jobb og var villig til å legge 

ned veldig mye, sier Øye. 

– Vi puttet mye inn igjen: Sørreisa, 

Mågerø, Jørstadmoen, men vi tok belastningen 

med å legge ned virksomhet 

og hadde ett prioritert område – 

Hæren. 

Øye tror ikke at basene som nå blir 

lagt ned, vil komme opp igjen. 

– Når noen har tatt belastningen 

med å legge dem ned, er det usannsynlig 

at andre snur på det. 

– Er det mulig å endre beslutningene 

etter valget, Petersen? 

– Det må den da sittende regjering 

bestemme. Når du rykker opp et miljø 

og folk begynner å flytte og investere 

i bolig andre steder, er det ikke 

så lett å be dem flytte tilbake. Det er 

dessverre en del av virkeligheten, og 

det er derfor jeg ser litt mørkt på et 

par av de beslutningene som ble gjort. 

Må ha penger nå. Petersen er opptatt 

av at de 800 millioner kronene 

som skal bevilges ekstra i fireårsperioden, 

bør komme så fort som mulig. 

Det er Øye enig i: 

– Skal vi ha et budsjett i balanse, er 

vi nødt til å fase inn store deler av 

denne summen i 2009. 2009 blir et 

tøft år, for vi ønsker også å ha et aktivt 

øvings- og treningsnivå, sier hun. 

– Hva gjør at vi kan tro på at det er 

slutt på at Stortinget vedtar planer som 

det ikke følger nok penger med? Hva er 

forandret nå? 

– I forrige langtidsplan stod det i 

planen at det ikke var balanse. Vi har 

nå forholdt oss til forsvarssjefens 

tall. Så har vi lagt inn en del ting, 

som styrking av Hæren, MTB-ene, 

Sørreisa og Mågerø. Det utgjør 800 

millioner kroner mer i fireårsperioden. 

Dermed er det en balanse, men 

det er en skjør balanse. Dersom forutsetningene 

ikke holder, så må man 

komme tilbake til Stortinget, sier Øye. 

Feil ende. – Nå ble proposisjonen vedtatt 

slik den forelå. Hadde opposisjonen 

fått gjennom noen av sine ønsker om den 

hadde strukket seg lenger? 

– Vi hadde ikke fått til mer enn det 

vi likevel kan få til om flertallet i Stortinget 

skifter neste år, sier Petersen. 

De tingene som det er vanskelig å 

endre når beslutningen er tatt, tror 

han ikke at opposisjonen ville fått 

igjennom om de hadde forhandlet 

lenger. 

– Om vi hadde holdt på en uke til, 

hadde vi ikke fått beholde Jåttå, sier 

han. 

– Alle er enige om at egentlig burde 

vi bygge opp Hæren fortere, sier Øye. 


Sagt i debatten 

– Når vi vil beholde Jåttå, er det fordi 

vi er sterkt opptatt av å beholde Nato 

i Norge. 

Odd Einar Dørum, Venstre 

– Den norske Nato-innsatsen har 

vore utruleg bra under denne 

regjeringa. 

Bjørn Jacobsen, Sosialistisk 

Venstreparti 

– Senterpartiet er opptatt av distriktspolitikk 

i en regjering tilsynelatende 

opptatt av Nordområdene. Hvordan 

kunne Senterpartiet da gå inn for 

nedleggelse av Olavsvern? 

Per Ove Width, Fremskrittspartiet 

– La meg være ærlig nok og si at det 

var smertefullt å foreslå nedleggelse 

av Olavsvern. 

Alf Ivar Samuelsen, Senterpartiet 

– Det er oppsiktsvekkende at vi ikke 

klarte å forhandle oss sammen når 

forskjellene ikke er større. 

Jan Sahl, Kristelig Folkeparti 

– Men å prioritere Jåttå og Værnes og 

andre steder, mente vi var å begynne i 

feil ende. 

Vinn-vinn. – Hvor mye distriktspolitikk 

ligger det i de vedtakene som nå er fattet, 

Petersen? 

– Jeg mener at det ikke er noe distriktspolitikk 

i det som nå ligger, dersom 

du med distriktspolitikk mener 

noe som er i motsetning til det 

Forsvaret trenger. At Forsvaret er synlig 

i alle deler er landet, kaller jeg ikke 

distriktspolitikk. 

Øye er enig: 

– Å beholde virksomheten i Sørreisa 

eller på Porsangmoen, er fornuftig. 

Samtidig gjør det stor forskjell for Sørreisa, 

hvor 25 prosent av innbyggerne 

er knyttet til Forsvaret. Det er en vinnvinn-situasjon. 

Fremtiden. – Har vi et bedre forsvar om 

fire år enn i dag etter vedtaket i 

Stortinget? 

– Absolutt! Vi skal få bedre operativ 

evne ved å skrelle av alt som ikke er så 

nødvendig, sier Øye. 

Petersen sier derimot: 

– De beslutninger Stortinget nå har 

tatt, fører ikke til et bedre forsvar. Jeg 

hadde jo ønsket meg helt andre vedtak. 

TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no 


Endringer 

Under behandlingen 

av Langtidsplanen 

for Forsvaret 2009- 

2012 vedtok Stortinget 

blant annet: 

■ Forsvarets fellesoperativehovedkvarter 

og Landsdelskommando 

Nord-Norge legges 

ned. Det opprettes 

et samlet Forsvarets 

operative hovedkvarter 

på Reitan 

ved Bodø. 

■ Generalinspektørene 

lokaliseres i 

tilknytning til forsvarsgrenenesvirksomhet. 

■ Olavsvern legges 

ned. 

■ Utdanningsvirksomheten 

ved 

KNM Harald Haarfagre 

legges ned. 

Sjøforsvarets rekruttutdanningflyttes 

til Bergen. Madla 

leir legges ned. 

■ Sjøforsvarets 

befalsskole flytter 

til Bergen. 

■ Sola flystasjon 

legges ned. 

■ Bømoen leir 

legges ned. 

■ Luftforsvarets rekruttutdanningflyttes 

til Kjevik. 

■ Heimevernets utdanningsvirksomhet 

på Værnes legges 

ned. 

■ HV-distrikt 07 og 

08 erstattes av et 

distrikt med stab i 

Vatneleiren, 

Sandnes. 

■ HV-distrikt 17 og 

18 erstattes av ett 

distrikt i Porsanger. 

■ Jegerutdanningen 

ved Porsangmoen 

flyttes til Setermoen. 

■ 334-skvadronen, 

337-skvadronen og 

339-skvadronen får 

felles ledelse på 

Bardufoss flystasjon. 


22 


■ I F5 portretterte 

vi Mr. Lee, som kom 

til Norge takket være 

en norsk feltlege. 

Denne gang presenterer 

vi major Nils 

Egeliens bilder fra 

Korea. I neste nummer: 

Les mer om det 

norske feltsykehuset 

NORMASH og om 

fem veteraner som 

sammen med fem 

vernepliktige tok 

turen fra Norge og 

gikk på gjengrodde 

stier. 

RETT FØR SMELLET: Nils Egelien har mer enn 

700 bilder fra da han var vaktsoldat i Korea. 

Noen av dem viser F på de neste sidene. Her, 

en vaktsoldat på patrulje. Foto: NILS EGELIEN. 

JULI/AUGUST 2008 F

Granatregnet 

i Korea 

Bare sekunder etter at dette bildet ble tatt, 

eksploderte en granat like ved. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 


∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

24 

– Vi var ute i felt, på vei mot de 

nordkoreanske og kinesiske styrkene, 

og kom inn på et åpent område. Jeg 

tok dette bildet – så smalt det. Det var 

en BK2-granat – den kan ikke ha truffet 

mer enn ti meter unna oss, forteller 

pensjonert major Nils Egelien (75). 

– Hva skjedde så? 

– Vi skjønte ikke bæret. Så hørte vi 

noen av våre soldater kauke, da kom 

vi oss i sikkerhet. Det vi ikke visste 

var at fienden hadde overtatt området 


55 ÅR ETTER KOREA 

OLD BOLDY: Skytestillingen ble bombet ned 23 meter. Det er derimot ikke kruttrøyk på bildet, men bevisst røyklegging for å få inn forsyninger 

eller unngå å bli oppdaget. Foto: NILS EGELIEN. 

Tidligere Aftenposten-direktør 

Magnar Enebakk var i Korea under 

krigen. Han har skrevet de historiske 

avsnittene på disse sidene. Han forteller 

at intensiteten i kampene preget 

virksomheten ved sykehuset. 

– Tidvis var det perioder med mindre 

frontaktivitet og andre ganger så 

stor pågang at kapasiteten var 

sprengt. Under slike rush måtte alle 

typer personell, slik som vakter, sjåfører 

og diverse befal, bistå med enkle 

rutineoppgaver ved operasjoner 

eller se til pasientene. Selv fikk jeg 

flere slike erfaringer – alle med 

«opplæring på stedet», sier han. 

natta før, forteller han. 

Det viste seg at deler av området også 

var et minefelt. Det fikk de vite 

etterpå. 

– Vi var litt heldige, sier han. 

Old Boldy. 55 år har gått siden Egelien 

kom hjem fra Koreakrigen. Der var 

han i seks måneder vaktsoldat i Tongduchong 

– og ivrig fotograf. Drøyt 700 

bilder har han. På disse sidene presenterer 

F noen av dem. Egelien peker og 

Kina 

Nord-Korea 

Pyongyang 

Tongduchong 

Seoul 

Sør-Korea 

Pusan 

Japan 

«SVART-HVITT 

FÅR FREM 

HVORDAN DET 

EGENTLIG VAR 

I KOREA» 

NILS EGELIEN 

Koreakrigen 

forklarer. Han viser bilder av det norske 

feltsykehuset, barn som leker, leger på 

jobb og sivile som bærer skadde. Og så 

Old Boldy, da: Skytestillingen som ble 

bombet 23 meter ned fra sin opprinnelige 

høyde! 

– Jeg liker best bildene som er svarthvitt, 

innrømmer han og forklarer: 

– Med farger blir det så hyggelig og 

gloriøst. Svart-hvitt får frem hvordan 

det egentlig var i Korea. Det viser bedre 

krigens faenskap – og død og begra- 

■ Bakgrunn 

I 1945 ble Korea delt langs den 38. breddegrad i en amerikansk 

og sovjetisk sone. Det var ment som en midlertidig løsning, 

da en FN-kommisjon skulle forberede en samlet regjering 

for hele Korea. Samme år gikk amerikanske tropper i land 

i Sør-Korea som en motvekt til sovjetstyrkene som hadde marsjert 

inn i Nord-Korea. Stormaktenes okkupasjon skulle stabilisere 

forholdene og gjenopprette friheten i dette landet som siden 

1910 hadde vært under japansk herredømme. 

Okkupasjonsmaktene ble imidlertid ikke enige. De etablerte 

vennligsinnede regimer i sine soner. USA trakk sine styrker ut i 

1948. FN-kommisjonen fikk ikke kontrollere om de sovjetiske 

styrkene forlot Nord-Korea. Tidlig om morgenen den 25. juni 

1950 startet Nord-Korea et vel forberedt og meget overraskende 

angrep på Sør-Korea. Angrepshæren besto av 89 000 

mann som rykket inn i Sør-Korea i seks formasjoner. Dertil 

kom en reserve på 41 000 mann. De sørkoreanske forsvarslinjer 

besto av 38 000 soldater spredt over et stort område. 

Mange var på permisjon fordi angrepet var uventet.

IDYLLEN: – Jeg er litt forelsket i dette bildet også, jeg. Det er jo så vakkert, 

forteller Egelien. Foto: NILS EGELIEN. 

NORMASH I REGNET: – Dette bildet er jeg veldig glad i, forteller Egelien, og tenker 

først og fremst på stemningen. Bak sandsekkene; feltsykehuset. Foto: NILS EGELIEN. 

velse. Det var to grunner til at han reiste 

til Korea: eventyrlysten og Trygve 

Lie. Det var nemlig den første generalsekretæren 

i FN, diplomaten fra 

Grorud, som besluttet å sende styrker 

til Korea. Han betydde mye for mange 

av nordmennene som dro dit. 

Gode kamerater. Om bildene til Nils 

Egelien er mange, er historiene kanskje 

enda flere. Han forteller gjerne om 

Ping Pong Bridge, Chang i vakta og 

Styrkeforholdet i de avgjørende posisjoner var 

fem til seks mot én i nordkoreansk favør. Nord- 

Korea disponerte tre ganger så mye artilleri, og 

med langt større rekkevidde enn det sørkoreanske. 

Avgjørende for den raske fremrykning var at 

nordkoreanerne hadde 150 godt armerte stridsvogner 

(T34). Sørkoreanerne hadde ingen, og 

heller ikke noe brukbart antitankvåpen. 

Fase 1 – Nord-Korea rykker frem. Straks angrepet 

på Sør-Korea var kjent sammenkalte FNs generalsekretær 

Trygve Lie Sikkerhetsrådet. 

Sovjetunionen møtte på den tiden ikke i Rådet 

fordi det etter at kommunistene hadde vunnet 

borgerkrigen i Kina var strid om hvilken av de to 

kinesiske regjeringer som skulle representere 

Kina i FN. Norge hadde sete i Rådet. Resultatet 

ble at Sikkerhetsrådet – uten sovjetisk vetomulighet 

– vedtok en resolusjon som henstilte til med- 

amerikanere som prøvde å snike seg 

inn for å treffe norske jenter. For selv 

om nordmennene fikk merke krigens 

råskap, opplevde de også mye morsomt. 

Det Egelien husker best er kameratskapet 

blant nordmennene, men også 

de koreanske kollegene. Vaktlaget 

besto av åtte nordmenn, resten var koreanere. 

– Vi kalte vaktbua Kranglingjong. 

Hehe. Det skjedde stadig noe der, sier 

han. 

lemslandene å yte den assistanse som var nødvendig 

for å slå angrepet tilbake og gjenopprette 

fred i området. Formelt sett ble dermed krigen i 

Korea en slags «politiaksjon» i regi av FN, men 

under amerikansk militær ledelse. Drøye tre uker 

etter krigsutbruddet holdt statsminister 

Gerhardsen en tale som skulle vekke oppsikt 

langt ut over Norges grenser. Gerhardsen sa at 

det var hevet over tvil at Nord-Korea var angriperen, 

og at alle burde være takknemmelige overfor 

FN og USA som så raskt bestemte seg for å 

sette en stopper for aggresjonen. De nordkoreanske 

styrker hadde i første fase rask fremgang, 

og påførte Sør-Korea store tap. Seoul ble tatt tre 

dager etter krigsutbruddet. Tragisk var ordren 

fra Sørkoreas assisterende forsvarsminister om 

at broene over elva Han skulle sprenges for å 

hindre nordkoreansk fremrykking. Det medførte 

at mellom 500 og 800 av de som var på broene 

KJÆLEDEGGEN: Da den lille guttungen kom til NORMASH, var han 

skutt i armen og foreldreløs. Med gipset arm, tuslet han omkring, 

alltid smilende og i sprudlende humør. Foto: NILS EGELIEN. 

En gang spilte han en overtroisk koreansk 

kollega et puss. De var på patrulje. 

Og det var mørkt. Vi må inn i 

likhuset, sa Egelien. Men koreaneren 

nektet. Jo, det er noen der inne, sa 

Egelien, men koreaneren ble så redd 

at han rygget helt inn i piggtråden 

som gikk rundt leiren. Jo, sa Egelien og 

gikk inn alene. Han kikket ut fra likhuset 

og så at koreaneren ikke våget å 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

ble drept, og at store sørkoreanske styrker med 

et betydelig krigsmateriell kom i angripernes 

hender. Først seks til åtte timer etter sprengningen 

nådde nordkoreanske tropper frem til broene. 

To dager etter krigsutbruddet beordret president 

Truman fly og flåtestridskrefter inn i kampen, og 

1. juli kom de første amerikanske styrker fra 

Japan. Tropper fra flere allierte land kom etter 

hvert, men tropper fra USA utgjorde hovedstyrken. 

De amerikanske soldatene kom fra en okkupasjonstilværelse 

som på ingen måte forberedte 

seg for krig – verken fysisk eller psykisk. 

Utrustning og trening tilfredsstilte heller ikke krigens 

krav. Nordkoreanske styrker fortsatte fremmarsjen 

og trengte FN-styrkene sammen i et område 

omkring havnebyen Pusan. 

Fase 2 – Sør-Korea slår tilbake. Få dager etter 

krigens start begynte general MacArthur å plan- 

F JULI/AUGUST 2008 25 

∞ 

∞

∞ ∞ 

26 

∞ 

∞ 

∞ 

nærme seg. Han ventet en stund, så 

kom han ut. 

– Slik gikk jeg, forteller han, reiser 

seg, strekker ut armer og bein og 

marsjerer som et levende lik. 

– Han var så redd – han trodde jeg 

var et spøkelse, at onde ånder hadde 

overtatt kroppen min eller noe. 

Sangstund. Om kveldene pleide soldatene, 

både norske og koreanske, å 

Koreakrigen 

∞ 

FELTSYKEHUSET: Bildet 

er fra NORMASH. Nils 

Egelien er nummer tre fra 

venstre. Feltsykehuset 

behandlet et stort antall 

sivile under krigen. Den 

amerikanske saniteten 

aksepterte dette, da det 

var norske myndigheter 

som betalte utgiftene. 

Foto: NILS EGELIEN. 

legge en større landgang i Inchon - havnebyen til 

Seoul. Planen møtte motstand fra den øverste 

militære ledelse i USA, men presidenten og hans 

nærmeste sivile medarbeidere støttet planen. 

Invasjonsplanen ble omsider godkjent og 15. september 

fant invasjonen sted. Den var svært vellykket, 

med meget små tap. 26. september ble 

Seoul erobret og fremrykningen fortsatte nordover. 

De nordkoreanske tap i Pusanenklaven ble 

enorme. Av en styrke på omkring 90 000 mann 

er det anslått at mindre enn tredjeparten klarte 

å ta seg tilbake til Nord-Korea, og de fleste i avdelinger 

som stort sett var oppløst og uten våpen. 

Etter hvert som FN-styrkene avanserte, 

meldte spørsmålet seg om de skulle fortsette 

forbi den 38. breddegrad. Dette var både et politisk 

og militært spørsmål. Den 7. oktober ga FNs 

hovedforsamling sin tilslutning til å passere 38. 

breddegrad. Da hadde flere sørkoreanske divisjoner 

avansert langt inn i Nord-Korea. 

Hovedstaden Pyongyang ble tatt 19. oktober. To 

dager senere ankom MacArthur Pyongyang. 


55 ÅR ETTER KOREA 

synge for hverandre. Mens koreanerne 

lærte nordmennene sine sanger, 

lærte koreanerne norske folkesanger. 

– Og hallingdans, forteller han, og 

flirer. 

Så synger han, Nils Egelien. På koreansk. 

Han reiser seg, knytter høyre 

neve og slår den inn i venstre håndflate. 

Og stemmer i. 55 år etter har 

han ikke glemt. 

– Våre sanger ble litt sidrumpa noen 

«DE SANG SOM 

OM DE VAR SINTE 

– OG FORTVILA. 

DE VAR JO MIDT I 

EN KRIG» 

NILS EGELIEN 

Under sitt korte opphold inspiserte han det kompaniet 

som var det første til å innta byen. 

Generalen ba de soldater i kompaniet tre frem 

som hadde vært med siden kompaniet 96 dager 

tidligere kom til Korea. Da hadde avdelingen bestått 

av nesten 200 mann. Fem menn trådte 

frem – derav hadde tre vært såret! 

Fase 3 – Kina kommer inn i krigen. I slutten av 

oktober var oppfatningen at felttoget var over og 

Nord-Korea beseiret. Ammunisjon ble returnert 

til Japan, og forsyningsskip underveis fra USA ble 

omdirigert til Hawaii eller returnert til USA. 24. 

oktober åpnet MacArthur for at FN-styrker, bortsett 

fra de sørkoreanske, kunne marsjere mot 

grenseelven til Kina. Allerede dagen etter fikk de 

kontakt med store kinesiske styrker. Situasjonen 

ble raskt kritisk. 29. oktober var fire sørkoreanske 

regimenter tilintetgjort. Tre dager senere 

hadde et sørkoreansk armékorps opphørt å eksistere 

som organisert enhet. Plutselig brøt kineserne 

all kontakt og trakk seg tilbake. Var det he- 

ganger. Koreanerne derimot sang med 

patos og intensitet. De sang som om 

de var sinte – og fortvila. De var jo 

midt i en krig. Det var ikke noe sitte 

ned og nynne-synging, sier han. 

Og klemmer til på den koreanske 

folkevisen Ariang en gang til. 

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 

le myntet på å gi FN-styrkene en lærepenge om 

at de ikke måtte bevege seg for nær grensen til 

Kina? De kinesiske styrker var utenfor rekkevidde 

frem til MacArthur den 24. november startet 

sin «slutt på krigen-offensiv». Kineserne angrep 

på nytt da FN-styrkene igjen nærmet seg grensen 

mot Kina. En drøy uke senere hadde FN-styrkene, 

med store tap, trukket seg tilbake til stillinger 

omkring den 38. breddegrad. 

Fase 4 – Stillingskrig. Nyttårsaften startet store 

kinesiske styrker et nytt angrep. Flere sørkoreanske 

avdelinger fikk panikk, etterlot sine våpen og 

flyktet sørover. General Ridgeway, som var sjef 

for 8. armé, skriver i sin bok om koreakrigen at 

han nyttårsmorgenen på en kjøretur nord for 

Seoul påtraff lastebiler fulle av flyktende sørkoreanske 

soldater – uten våpen og uten ledelse. 

Generalen forsøkte forgjeves å stoppe kolonnen. 

Mot slutten av januar var FN-styrkene i sine stillinger 

80 kilometer sør for Seoul. Tidligere, i desember, 

hadde det vært et møte i Washington

FELTSYKEHUSET I KOREA 

■ 30. januar 1951 bestemte regjeringen at det 

skulle sendes et felthospital til Korea. 2. mars 

vedtok Stortinget forslaget. Mot slutten av 

mai var den første norske kontingenten på 

plass, og i juli ble NORMASH (Norwegian 

Mobile Army Surgical Hospital) åpnet og 

underlagt den åttende amerikanske armés 

kommando. 

■ Den første norske kontingenten besto av 83 

personer. I alt tjenestegjorde 623 kvinner og 

menn i syv kontingenter ved feltsykehuset. 

KLEMMER TIL: Nils Egelien reiser ofte tilbake 

til Korea – landet han tjenestegjorde i for 55 år 

siden. Foto: ARNE FLAATEN. 

MINE: Sivile bærer en såret koreaner, som har 

gått på en mine, til sykehuset. Foto: NILS EGELIEN. 

mellom USAs president og den britiske statsministeren. 

Der ble de enige om at krigen 

kunne avsluttes med den 38. breddegrad som 

grense. Et nytt FN-fremstøt startet 25. januar. 

Seoul ble gjenerobret i midten av mars, og 

skiftet da hender for fjerde gang siden krigens 

start ni måneder tidligere. I juni var FN-styrkene 

igjen i posisjoner omkring den 38. breddegrad. 

Alle, unntatt Sør-Koreas president, 

syntes nå å ønske fred. 10. juli 1951 startet våpenhvileforhandlingene. 

De kinesiske og nordkoreanske 

styrker bygget samtidig ut et nettverk 

av bunkere og underjordiske forsvarssystemer. 

Resten av krigen – mer enn to år – var 

preget av en til tider meget hard stillingskrig 

med store tap på begge sider. Noen av de 

mest intense kamper fant sted så sent som i 

juni og juli 1953. En avtale gjorde slutt på 

krigshandlingene den 27. juli 1953. Da hadde 

halvannen million soldater og sivile blitt drept 

og to og en halv million var såret. 

I denne spalten slipper vi til skribenter som jobber 

i Forsvaret eller har forsvarsbakgrunn. Noen 

skriver med pseudonym, noen uten. Denne gang: 

Spørringsagenten. 

petit 

Du snakker – hvem lytter? 

Bruk hodet sa man før. Bruk fornuften. 

Nå bruker man mobiltelefon, fornuften er 

gjerne fraværende. Samtidig advarer leger 

om at mobilbruk kan skade hodet. De små 

grå tåler visst ikke høyfrekvent telefonering, 

en kan få Alzheimer av det. 

Jeg satt på bussen og ante fred 

og ingen fare da en stor, svensk 

«snakkeboble» brått traff meg og 

andre sakesløse. Hadde den 

svensk-norske union gjenoppstått? 

Var det en agent 

for JAS Gripen som hadde 

huket tak i en av 

Forsvarets innkjøpere? Jeg 

lyttet motvillig, det var vanskelig 

å la være. Men denne karen var 

bare en svensk kelner med hjemlengsel. 

Hans entusiastiske høysvenske tirader på 

inn- og utpust avstedkom medpassasjerenes 

ergrelse. Men har vi forskningen med 

oss, blir hevnen søt. Mens han kommuniserte 

med gamlelandet ble han samtidig utsatt 

for en kryssild av stråling fra mobilen. 

Hodet ble den reneste mikrobølgeovn, det 

ga hans varme hilsener en ekstra dimensjon. 

Vi er etter hvert mange som ser frem 

til at parolen om å fatte seg i korthet vil få 

ny, helsemessig aktualitet. Så, endelig var 

mobilsamtalen slutt, og hans ufrivillige lyttere 

fikk ro. 

Det finnes så uendelig mange lydbølger 

der ute. Som barn satt jeg trollbundet ved 

familiens store radiomottager. Der inne satt 

et stort grønt øye, ved å dreie på et hjul ble 

sendinger fra fjerne steder som Frankfurt, 

Bruxelles og Luxembourg tilgjengelige. 

«Lytt på London,» sa man under krigen. Nå 

lytter vi på et intetsigende FM-tall og mystikken 

er borte. Huldras grønne øye er erstattet 

med et kjedelig display. 

Men hvor blir lydbølgene av etter hvert? Vi 

skaper kaskader av lydbølger som stilner av 

og blir borte. Blir det trangt om plassen ettersom 

menneskehetens kommunikasjonstrang 

øker i styrke og omfang? Hva sorterer 

lyden fra det reneste virvar til strømlinjeformede 

komponenter vi kan fremkalle eksakt 

– uten at det resulterer i et moderne 

Babels tårn av elektronisk grøt? 

Lyden går gjennom luften, og 

lufta er vel for alle? Så enkelt er det ikke. 

Radiostasjoner må søke seg plass i luftrommet, 

lik den «slot-en» flytrafikken benytter 

som landevei. Alt får liksom sin egen lyd-sti. 

Så skrur vi og søker ute i verdenslyden og 

plukker ut det vi vil ha. 

Jagerfly går gjennom lydmuren, enten de 

produsereres av svensker eller amerikanere. 

Javel! Så når ruteflyene rusler 

gjennom skydottene i det pilotene kaller 

marsjfart, befinner vi oss muligens midt 

inne i et altomspennende lydarkiv? Mens vi 

vrir oss i flysetene, burde vi hatt en supersonisk 

antennedings som peilet inn og 

underholdt oss med de reneste ønskerepriser 

av radioteater, nyheter, ja, sågar trekkspillmusikk? 

Men hvis fordums samtaler også 

bølger rundt der ute, ville det gi ikke 

bare spionfly, men også historikerne nye og 

omfattende arbeidsfelt. Den tanken er 

skremmende. 

Noen lyder ønsker vi å unngå. Som en 

Idol-dommer nådeløst forkynte til en håpefull 

deltager med større mot enn evne: «Jeg 

hører at du synger, men jeg skjønner ikke 

hvorfor.» Eller som det sto det på et klistremerke 

på en av Forsvarets telefoner: «Du 

snakker – hvem lytter?» Ja, si det. 

Spørringsagenten 


28 

Et lykkelig 

∞ 

IDYLL: – Tjønneberget vil heretter være allemannseie, der alle kan nyte vær, vind og den flotte naturen med utsikt mot Oslofjorden, sier ordfører 

Kommuner må punge ut med markedspris når de vil kjøpe 

arealer av Forsvaret. Men ikke alltid. Noen får også kjøpe billig. 

Øyene på Tjøme i Ytre Oslofjord 

omtales som Frilufts-Norges indrefilet. 

Når man står på en av disse perlene 

en sommerdag og lar blikket 

vandre over de varme, slepne svabergene, 

ut over den blå horisonten og 

trekker inn sjølukta som føner inn 

over det gilde landskapet, så er den 

slags klisjebruk lett å forstå. 


Glansbilde. Forsvarets eget meglerselskap, 

Skifte Eiendom, skal skille 

Forsvaret av med en naturskatt denne 

strålende junidagen. 57 dekar friluftsareal 

rundt Tjønneberget kystradarstasjon 

på øya Hvasser, samt 

stasjonens tilhørende bygningsmasse, 

skal overleveres Tjøme kommune. 

Eiendommen er klargjort, et høyt 

gjerde skal holde uvedkommende borte 

fra radaren som kystverket vil fortsette 

å drifte. Å avhende tidligere forsvarseiendommer 

er ingen lek. Det 

har Skifte erfart. Listasaken med uregelmessigheter 

i salgsprosessen og 

Østre Bolærne, der et friluftsunikum 

nesten havnet i private hender, skapte 

uro både på politisk nivå og innad i 

Skifte. En omorganisering senere og et 

svært detaljert byråkrati rundt avhendingene, 

gjør at organisasjonen skal 

stå godt rustet for kompliserte avhen-

salg? 

dingsprosesser. En annen ting er at 

forsvarseiendommer byr på mye 

praktisk oppryddingsarbeid: piggtråd, 

blindgjengere og bunkershull. 

Men ikke her. 

Hyggelig. Skifte har invitert pressen. 

Direktør Roger Jenssen synes denne 

eiendommen er spesielt hyggelig å 

avhende, forteller han, den skal 

nemlig brukes til allment utfartsterreng. 

Direktoratet for naturforvaltning 

har funnet området «spesielt 

verneverdig» som friluftsområde og 

støtter derfor kommunen med penger 

til kjøpet. Det forutsetter at kommunen 

regulerer til friluftsformål, grunn 

man ikke bygger ut. Det har den gjort 

og følgelig gikk markedsprisen på 

denne indrefileten kraftig ned. 

– Vi har overført 68 friluftseiendommer 

til denne typen bruk. Her er 

det ekstra viktig å få eiendommen i de 

rette hender, den skal åpenbart ikke 

være til noe annet enn allmenn bruk. 

Vi har hørt at det er store planer her, 


Bente K. Bjerke (Ap). Kommunestyret ville ikke være med på Skiftes forslag om å la deler av friluftsarealet bli regulert til sju hyttetomter. 

og vi vil følge utviklingen. Vi liker å følge 

den videre bruken fra avstand – det 

er for å fortelle historien om hva det 

ble, sier Jenssen i sin avhendingstale. 

Instinkt. Men selv på en gavmild dag 

som denne er jobben til Skifte Eiendom 

å tjene penger. «Avhending skal 

skje på den måten som gir det beste 

økonomiske resultatet for staten,» sier 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ F 

JULI/AUGUST 2008 

Foto ROBIN RØKKE JOHANSEN 

29

30 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

statens avhendingsinstruks. Skifte 

følger denne. Skifte har i avhendingsprosessen 

jobbet for å få Tjøme 

kommune med på å regulere noe av 

området til bruk som hyttetomter; 

tomter som kommunen kan tilby 

hytteeiere i bytte mot eiendommer 

som eksproprieres fra strandsonen 

andre steder i den strandsonepressede 

feriekommunen. Slik ville Skifte 

ha kommet atskillig bedre ut av handelen 

enn med de 970 000 kronene 

som Tjønneberget går for i henhold 

til en friskustakst. Skifte vant ikke 

den politiske viljen, kommunen ønsket 

totalt friluftsformål. 

– Hvis hele eiendommen var regulert 

for bebyggelse, ville taksten vært 

mellom 20-30 millioner, tror prosjektleder 

Svein Gustav Gjeruldsen som 

har styrt prosessen på Skiftes side. 

Tilbaketrekning. Skifte gjorde bedre 

butikk da den nedlagte leiren 

Steinkjersannan i Steinkjer sentrum 

ble solgt i 2003. Forsvaret hadde leid 

kommunal grunn gratis i 200 år, iføl- 


EIENDOMSSALGET 

NY BYDEL: Kommunen villle kjøpe Steinkjersannan billig, men la til slutt inn 

et bud på 20 millioner kroner. De fikk ikke tilslaget, det gjorde en privat 

utbygger for fire millioner kroner mer. Foto ROBIN RØKKE JOHANSEN. 

ge tidligere steinkjerordfører Per 

Sverre Rannem. Rannem satt for 

Arbeiderpartiet i perioden 2003 til 

2007 og var ordfører under avviklingen. 

På 90-tallet byttet kommunen 

bort sentrumsområdet til 

Forsvaret, mot andre eiendomsområder 

i marka. Eiendomsprisene steg, 

og da salget kom for en dag, trakk 

kommunen korteste strå. Kommunen 

vant ikke med budet på én krone og 

argumentasjon med at Forsvaret hadde 

et moralsk ansvar. Ei heller hjalp 

det da kommunen bøyde av og bydde 

20 millioner kroner for eiendommen. 

Markedspristaksten var jo 25 millioner. 

Til slutt ble Steinkjersannan solgt 

til en privat entreprenør, Halse Gjerde 

AS, som siden har utviklet området. 

Prisen var 24 millioner. 

Kritisk. Kommunen kjøpte siden 

tilbake en liten del av eiendommen 

til offentlig bruk, som skole. Sju millioner 

betalte kommunen for disse 

tomtene. 

– Resultatet er blitt veldig bra. 

∞ 

Foto: ODD G. SKJEMSTAD 

HØYTIDELIG: På et svaberg i Ytre Oslofjord bytter Skifte-direktør 

«PROSESSEN 

VAR RÅTTEN. 

FORSVARET 

SKYLDTE STEIN- 

KJER DETTE» 

PER SVERRE RANNEM, 

TIDLIGERE ORDFØRER 

Sannan er blitt en ny levende bydel, og 

det er ikke sikkert kommunen ville 

gjort dette bedre. Jo da, Gjerde reiv gjerdet 

han, humrer Rannem som likevel 

er bitter på vegne av kommunen. 

– Men prosessen var råtten. Forsvaret 

skyldte Steinkjer dette, sier han. 

Rannems kritikk var den samme i 

2003. Daværende regionssjef i Skifte 

Eiendom, Jan Pedersen, uttalte den 

gang at han ikke var ukjent med at lokalpolitikere 

prøvde å påvirke avhendingsprosessen. 

Så også i Steinkjer. 

– Kommunen signaliserte et ønske 

om avvik fra den ordinære salgsjobben 

vi er satt til å utføre. Det ble blant annet 

vist til at sentrale politikere skal ha gitt 

lovnader. Dette brukes opplagt som en

posisjonering i salgsprosessen, sa 

Pedersen til Forsvarsnett. 

Omstilling. Forsvarets satsing på 

den spisse ende – endring fra mobiliseringsforsvar 

til innsatsforsvar – 

har gjort at Forsvaret behøver færre 

kvadratmeter og må konsentreres 

mer. Selv om Skifte har fått kritikk 

for lav inntjeningsgrad, har selskapet 

siden 2001 tilført 2,3 milliarder 

kroner til omstillingen av Forsvaret, 

ifølge selskapet. Noen kommuner 

har lyktes bedre med å redde stumpene 

enn Steinkjer. Ved bruk av 

kommunal forkjøpsrett kommer det 

med en klausul i avhendingskontrakten: 

Hvis kommunen omregule- 

rer og selger, skal Skifte ha gevinsten. 

Men noen ganger skjer det ingen 

omregulering. 

– Det har hendt at kommuner har 

benyttet seg av forkjøpsretten og 

solgt videre med gevinst, forteller 

prosjektleder Gjeruldsen. 

Solgt. Skiftedirektør Roger Jenssen 

har fått sin Tjøme-vimpel som takk 

for handelen. Han gir en veggpryd – 

«Skifte-nøkkelen» – til tjømeordfører 

Bente K. Bjerke. Så drar han spøken 

med at den nok er for stor til 

dørlåsen til oppholdsbygningen 

oppå haugen, som Forsvaret har 

brukt. Han har bare én ting å legge til. 

– Ja, alle dere som er her: På det 


Roger Jensen og Tjøme-ordfører Bente K. Bjerke både vimpler og eierskap til grunnen. Foto ROBIN RØKKE JOHANSEN. 

Skifte Eiendom 

■ Etablert høsten 2001. 

■ 40 ansatte. 

■ Ansvarlig for å avhende 

eiendom, bygg og anlegg 

Forsvaret ikke trenger. 

■ Selger stort og smått. En 

utedo på 3,3 kvadratmeter 

gikk for eksempel for verditakst 

til Hamar kommune: 

null kroner. 

■ Har tilført over 2,3 milliarder 

kroner til omstillingen av 

Forsvaret, etter salg av eiendom 

og bygningsmasse. 

bordet der ligger brosjyren med flere 

eiendommer som vi har solgt. Vi vil at 

dere tar med en brosjyre – eller – ta 

med så mange dere vil, for vi vil spre 

disse historiene! 



31

32 

dokument 

OPPRUSTING: Det ligger ennå mye skrot på Forsvarets områder over hele landet. Bare på Banak skal det nå fjernes 2550 tonn gammelt skrotjern, 

HER MÅ FORS 

JULI/AUGUST 2008 F

Ved begynnelsen 

av 90-tallet 

skulle Forsvaret 

bli en foregangsetat 

innen miljøvern. 

Avfall og 

utslipp ble 

kartlagt, og 

grønne styrker 

skulle ta over for 

den kalde 

krigens soldater. 

Men utsiktene 

til bare å bli en 

grønn flopp 

lurte i mosen. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

5180 tonn armert betong, 441 tonn avfall, trevirke og skrot samt 890 kreosotholdige sviller. 

VARET RYDDE 


33

∞ 

34 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

I mai 2008 samler det seg tunge, 

sivile kjøretøy utenfor hovedporten 

til Banak flystasjon i Finnmark. Et titall 

menn i arbeidsantrekk står avventende 

som et jaktlag før startskuddet 

går. Klokken tikker mot ti. 

Så begynner den automatiske sprinkelporten 

å bevege seg. En person fra 

innsiden kommer ut og hilser og gir 

tegn til at mannfolkgjengen kan ta 

med seg doningene innenfor. 

– Velkommen, sier ingeniør Svenn 

Samuelsen fra Forsvarsbygg i Porsanger. 

Mannen ved hans side bekrefter 

ønsket og tar ordet. 

Orienteringen som gis oppfattes 

trolig like interessant som en flyvertinnes 

sikkerhetsbrif før avgang. 

Jegerne skraper nærmest utålmodig 

med føttene. Om litt skal de ruse de 

kraftige motorene i jakten på oppryddingsoppdraget 

inne på basen. 


FORSVAR OG MILJØ 

JOBB FOR EKSPERTER: Det er lukrativt blant entreprenører å jobbe for Forsvaret, derfor møtte representanter for et titall bedrifter opp da det skulle 

∞ underjordiske bunkerser av armert betong og få terrenget tilbake i sin opprinnelige stand, uoverkommelig ut. For entreprenørfirmaene ser de på det 

«Dette er fase to i en plan for å rydde og gjøre om 

Noen er kommet langveis fra, for det 

handler om store penger når Forsvaret 

først punger ut for å fjerne skrot 

og etterlatenskapen – enten det er fra 

andre verdenskrig, eller den kalde 

som fulgte. Representantene fra elleve 

maskinentreprenører fra Troms og 

Finnmark har allerede bunken med 

kartskisser og beskrivelser av lokalitetene 

i hendene. Nå er de kommet 

for å vurdere grunnlaget for anbud. 

Mye betong. Curt Dahle, som kjenner 

Banak som sin egen ytterlomme, 

går likevel igjennom hovedpunktene. 

– Det er altså 96 lokaliteter her inne 

– små og store. Hvert punkt skal også 

gjennom en overflaterens innenfor en 

radius på 200 meter. Pass på så dere ikke 

lurer dere selv. Det nytter ikke etterpå 

å oppdage at det i praksis betyr en 

lengde på 400. 

Jegerne humrer. Så skritter Samu- 

Fakta 

■ Forsvarsbygg sitter 

med god oversikt 

over steder der 

det er eller har 

vært avfallsfylling 

eller forurenset 

grunn. 

■ Per 1. januar 

2008 er det i alt 

416 lokaliteter. 

■ 180 er ikke påbegynt, 

18 undersøkes, 

24 tiltak pågår, 

21 steder pågår 

overvåking, 173 er 

avsluttet, eller anbefalt 

avsluttet. Det 

er Troms fylke som 

topper listen med 

77 lokaliteter. 

elsen og Dahle ut i terrenget og leder 

følget til et av de mest omfattende 

punktene. Her må 300 kubikkmeter 

armert betong etter tysk virksomhet 

fjernes og landskapet glattes ut. Men 

det er mer å bryne seg på. 

– Dette er fase to i en plan for å rydde 

og gjøre området mer trygt å ferdes i. 

Til nå hard et ikke vært forsvarlig annet 

enn for de lommekjente, forklarer 

Svenn Samuelsen i Forsvarsbygg. 

Knapt noen har våget å tenke på hvordan 

lekende barn kunne bli skadet. 

Noen hull i gjerdet er allerede funnet 

her og der inn til det som må fortone seg 

som et paradis for små cowboyer og indianere. 

Ikke noe blåfjell. Kjentmannen Curt 

Dahle er ute av Forsvarets ruller, men 

er hyret inn for å få fortgang i arbeidet. 

Han har vært miljøvernoffiser på 

Porsangmoen og var blant de aller før-

være befaring i mai. For en menigmann ser jobben med å fjerne blant annet enorme 

som en kurant maskinjobb. 

rådet mer trygt å ferdes i» 

ste som ble tildelt Forsvarets grønne 

pris. Med stø hånd peker han rundt 

på alt som skal omfattes av anbudet. 

Det var i år 2000 det for alvor ble innsett 

at noe måtte gjøres på Banak, 

men først i 2007 var det penger og anledning 

til å starte fase 1. Nå skal et 

budsjett med prosjektkostnader på 

åtte millioner kroner gjøre 2008 til et 

merkeår. Og det blir ikke godtatt noen 

blåfjellignende Mamsen og lillegutt-metoder. 

– Neida, forsikrer konkurrentene 

Werner Solstrand og Steinar Pedersen. 

– Dette er en maskinjobb. Egentlig 

enkel og grei og ren rutine, forklarer de. 

Når firmaene deres er interessert i 

jobben, så er det fordi den er stor og 

omfattende og strekker seg over tid. 

Men den som får oppdraget, vil ikke 

ha mer enn tiden og veien for å kunne 

avslutte før året er omme. 

Svenn Samuelsen, Forsvarsbygg 

Egen miljøavdeling. Allerede i 1991 

begynte Forsvaret å kartlegge deponier, 

utslippssteder og skrothauger. 

Da stod ikke Banak på listen. Derimot 

var Haakonsvern, Laksevåg, 

Kjevik, Trandum og Skjervengan ved 

Mosjøen blant stedene som var kartlagt 

og undersøkt. Høybuktmoen, 

Rygge og Lista skulle også granskes. 

– Oppryddingen på de aller fleste av 

disse stedene er nå avsluttet, forteller 

Gregers Kure, leder for miljøavdelingen 

i Futura i Forsvarsbygg, etterfølgeren 

til Forsvarets bygningstjeneste. 

Opprydding er bare ett av feltene 

det handler om når man setter søkelyset 

på Forsvarets miljøinnsats. Det 

settes også i gang forebyggende tiltak, 

lokal kildesortering, energisparing 

og utslippskontroll. 

– Vi er 18 personer i vår miljøavdeling. 

Vi bidrar med miljøfaglig rådgivning 

i Forsvarsbyggs forvaltning 

dokument 

∞ 

DETALJER: Svenn 

Samuelsen fra 

Forsvarsbygg og kjentmann 

Curt Dahle 

instruerte de fremmøtte 

om befaringen 

på Banak. Det lå et 

grundig forarbeid bak. 

av alle Forsvarets bygg og anlegg, og vi 

deltar ved kartlegging og opprydding i 

terrenget. 

– Men vi har miljøkompetanse utover 

dette og ønsker å være dem som 

kan gi de beste miljørådene i Forsvaret 

ikke bare knyttet til bygninger, eiendommer 

og anlegg, sier han. 

«Miljøvern, det er oss, det,» lyder det 

nesten i stemmen fra Kures orientering 

om virksomheten og alle oppdragsgiverne 

som tar kontakt. 

– Vi er rådgivere under forberedelser 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 


35

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

36 

av øvelser, og vi er tungt inne på skytebaner. 

Det er ofte skytefelt og støy, 

deriblant flystøy, som kan føre til 

konflikter med omgivelsene, sier han. 

Og Forsvarsbygg kan skilte med 

egen faggruppe for støy. 

– Vi skal legge til rette for at 

Forsvaret skal kunne bruke skytefelt. 

Vi gjør blant annet beregninger av 

støybelastninger. Ut fra dette blir det 

laget skytefeltinstrukser. 

Godt omdømme. Forsvarets kompetansesenter 

for logistikk vil også ha 

et miljøord med i laget når ansvar og 

kompetanse er tema. 

– Men vi oppfatter ikke at det er 

noen konkurranse mellom oss, sier 

Gregers Kure. 

Andreas Vatne på Sessvollmoen er 

enig. Han er blant annet kursansvarlig 

for offiserer som skal gis miljøvernkompetanse. 

Det hører med innenfor 

Forsvarets satsingsområde: miljøledelse. 

– Vi har kurs for slike offiserer to 

ganger i året. To av våre kjerneoppgaver 

er å følge opp oppdrag gitt av 

Forsvarsdepartementet og støtte Forsvaret 

med innføring av miljøledelse, 

forteller Vatne, som også instruerer 

personell som skal til Afghanistan. 

– Jeg prøver å innprente at det må 

tenkes miljø også under operasjoner 

i utlandet. Ikke minst med hensyn til 

drivstoffhåndtering og håndtering av 

avfall, sier han og forklarer: 

– Jeg tror Norge ligger langt fremme i 

det å tenke miljøvern i militær virksomhet. 

Vi samarbeider godt med departementet, 

Forsvarsbygg, Forsvarets 

forskningsinstitutt, Forsvarets stabsskole 

og Fellesoperativt hovedkvarter. 

Eksternt har vi også kontakt innenfor 

Nato og med Økokrim. 

Og det høres ut som om Forsvaret 

har godt miljøomdømme på utsiden 

av gjerdene. Kurt Oddekalv i Miljø- 



PÅ BEFARING: Werner Solstrand (t.v.) og Steinar Pedersen ble ikke skremt 

∞ av at jobben som skal gjøres er fordelt på 96 steder i terrenger og med til 

dels store mengder armert betong som må graves opp og fjernes. 

vernforbundet er ikke i tvil: 

– Utdanning av miljøpersonell, der 

ligger Forsvaret flere lysår foran andre, 

for ikke å snakke om kartlegging 

av truete arter på landets festningsverk. 

Og de er svært flinke til å ta 

hånd om farlig avfall. Oppryddingen 

som foregår, det er bra. Forebyggende 

tiltak er rimelig bra. Når det gjelder 

kildesortering, er det varierende. 

Miljøaksjonisten er redd at noen av 

ambisjonene i Forsvaret er blitt borte. 

– Omstillingen har skadet miljøsatsingen, 

det er bare Forsvarsbygg som 

har klart å holde trykket, hevder han, 

og gremmer seg over at Sjøforsvaret 

kunne finne på å skyte i senk noen av 

fartøyene sine. 

En av de andre organisasjonene 

som holder samfunnet i miljø-ørene, 

er Naturvernforbundet. Ingen der 

følger de militære med falkeblikk, 

men nok til å slå fast at Forsvaret slett 

ikke er uglesett. 

– Jeg vet at det er gjort mye for å 

kartlegge deponier og planlegge aktiviteter, 

sier Arnold Håpnes, som oppfatter 

at Forsvaret har hatt store miljøambisjoner. 

– Men Forsvaret står for arealkrevende 

aktiviteter og forårsaker til 

dels tøff slitasje på vegetasjonen, sier 

naturvernmannen. 

Rådet hans er å kartlegge biologisk 

mangfold og ha stor bevissthet både 

om tid og rom. Da vil man for eksempel 

langt bedre kunne ta hensyn til 

hekke- og yngletiden for fugler og 

dyr og unngå ødeleggelser av biologisk 

verdifulle områder. Han synes 

også Forsvaret må bli enda flinkere 

til å informere om sin miljøinnsats. 

Gir ingenting. Da burde noen hver 

vært en mygg blant småbjørk og lyng 

innenfor Banak-gjerdene. I så fall 

hadde de fått med seg med hvilken 

presisjon alle oppryddingsobjektene 

∞ 

NATURPERLE: 

Møringen er blitt 

et idyllisk område ved 

Karljohansvern hvor 

folk kan rusle rundt i 

naturvakre omgivelser. 

Sporene etter industriavfall 

er skikkelig 

dekket til. 

«JEG TROR IKKE 

AT ALLE ER KLAR 

OVER MILJØINN- 

SATSEN SOM 

GJØRES» 

KOMMANDØRKAPTEIN 

JON OLE SIGGERUD, FD 

var merket av på kart og i terreng, og 

fått forståelsen av hvor ryddig det skal 

bli når kreosotholdige jernbanesviller 

er fjernet fra bunkersvegger og rustne 

drivstofftanker er løftet unna. 

Gruppesjef på Banak, major 

Thorbjørn Øvergård, er glad det endelig 

tas tak. 

– Det var jo ikke mulig å slippe noen 

inn her. Jeg har vært mye rundt andre 

steder, og må si at Banak har vært ille, 

sier han. 

Nå ser han frem til å la Luftforsvaret 

bruke det unike øvingsområdet. 

– Det er ikke aktuelt å levere noe tilbake 

til kommunen, sier han, selv om 

teknisk sjef i Porsanger kommune, 

Idar Langmyr, gjerne hadde sett at det 

ble laget en flerbruksplan for området 

og at det sivile hadde fått slippe til. 

Men Langmyr er fornøyd med at 

Forsvaret tar oppryddingen på alvor. 

Delte meninger. Om man lytter etter 

hallelujatoner fra det sivile i deler av 

landet der Forsvaret har sin virksomhet, 

finner man at de ikke er helt samstemte. 

For eksempel sitter det folk i 

Hedmark som sikkert så at Regionfelt 

Østlandet og Rødsmoen forble urørt 

natur. Men når de militære først skal 

slippe til i disse områdene, synes miljøvernsjefen 

hos fylkesmannen i Hed-

mark at Forsvaret er en god samarbeidspartner. 

– Jeg har inntrykk av at de lytter og 

er opptatt av forsvarlige løsninger, sier 

Jørn Georg Berg. 

– Det er vist vilje til å rette på det 

som er påpekt, sier han. 

På spørsmål om han oppfatter Forsvaret 

som en foregangsetat innenfor 

miljøvern, synes han – fra sitt ståsted 

– å ha sett en positiv utvikling siden 

90-tallet. 

– Men enhver har mulighet til å 

gjøre mer og det vil alltid være en balansegang 

mellom ulike interesser. 

Det er det vi har forsøkt å ta hensyn 

til i konsesjonene som er gitt, sier han. 

Fortiden er skjult. Det er blitt juni. 

Karljohansvern i Horten står i sommerdrakt. 

Storebrødrene til bjerkene 

på Banak står i heldekkende grønt, 

som kamuflerte voktere av et idyllisk 

rusleområde. Det er ingen hemmelighet 

at overflatepynten skjuler 

uhumskheter. Men Møringen er i dag 

et godkjent avsluttet deponi, forklarer 

Harald Bjørnstad, som er vår kyndige 

ledsager fra Forsvarsbygg. Han 

smiler litt av oppslaget i Forsvarets 

forum fra 1995: blyholdig slam dumpet 

i Horten. I innledningen går det 

frem at fyllplassen på Forsvarets om- 

dokument 

Forsvarsdepartementets miljøvernpris 

■ Deles ut hvert år til enkeltperson eller avdeling. 

■ Tidligere seks vinnere: 6. divisjon, major Curt 

Dahle, Haakonsvern, major Arild Bryn, Garden og 

biomangfoldprosjektet til Forsvarsbygg. 

■ Frist for nominering i år er 31. august. 

råde Møringen i flere tiår hadde vært 

offer for marineverftets- og Hortenindustriens 

miljøsynder. Derfor ba 

Statens forurensningstilsyn (SFT) den 

gang om en grundig risikoanalyse. 

– Og se hva som er skjedd, en bedre 

løsning for området kunne vi nesten 

ikke finne, forklarer Bjørnstad. 

Det ble utarbeidet en omfattende 

risikoanalyse før tildekkingen skjedde. 

Da var ulike alternativer for å rydde 

grundig vurdert. 

– Løsningen var å beholde stedet 

som et deponi, der alt problemavfallet 

og skrotet ble dekket til på en forsvarlig 

måte. Vurderingene som er gjort, 

har et tusenårsperspektiv over seg. 

SFT har godkjent løsningen, sier han. 

Dersom alt skulle vært fjernet, måtte 

det 6000 lastebillass til og oppryddingen 

ville kostet mer enn 100 millioner 

kroner. 

– Vi klarte å få til denne løsningen 

innenfor fire millioner, forteller 

Bjørnstad. 

At stedet i tillegg har fått naturens 

egen godkjenning, får vi bekreftet av 

svanemerkingen i vannkanten. De 

elegante fuglene dupper uforstyrret 

bare meter unna. 

Vil være i forkant. – Jeg tror at vi kan 

si oss rimelig fornøyd med Forsvarets 

24 tiltak for å rydde 

opp er satt i gang: 

9 

8 

7 5 

6 

10 

11 12 

3 

2 

«VURDERINGENE 

SOM ER GJORT, 

HAR ET TUSEN- 

ÅRSPERSPEKTIV 

OVER SEG» 

HARALD BJØRNSTAD, 

FORSVARSBYGG 

4 

13 

1 

14 

19 20 

16 

15 

17 

18 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

Kjøkøy fort – Fredrikstad 

Kongsgårdsmoen – Kongsberg 

Eggemoen – Ringerike 

Langesund – Porsgrunn 

Gimlemoen FDI 7/IR7 – Kristiansand 

Gimlemoen, Kyrtjønn – Kristiansand 

Marvika – Kristiansand 

Hope – Bergen 

Vågsøy – Vågsøy 

10 Ørland hovedflystasjon – Ørland 

11 Hofstad leir – Melhus 

12 Midtsandan leir – Malvik 

13 Bodø hovedflystasjon – Bodø 

14 Nes fort – Lødingen 

15 

Ramså – Andøya 

16 Setermoen – Bardu 

17 Bardujord leir (deponi) – Bardu 

18 Bardujord leir (oljelager) – Bardu 

19 Nattmålstind – Lenvik 

20 

2223 

Tverråsen – Lenvik 

21 Vardø avfallsfylling – Vardø 

22 Banak (nedgravde tønner) – Porsanger 

23 Banak (deponerte tønner) – Porsanger 

24 Tanahus - Tana 

miljøinnsats. Det er ingen ting å skamme 

seg over, sier kommandørkaptein 

Jon Ole Siggerud i Forsvarsdepartementet, 

som nærmest må betegnes 

som Forsvarets miljøvernsjef. Det er 

han som er en koordinator og nøkkelperson 

overfor sivile og militære instanser 

innenfor hele organisasjonen. 

– Blant de uniformerte er det i dag 

ingen egen øvre miljøsjef , men jeg har 

kontaktpersoner i systemet, forteller 

Siggerud. 

– Det som ble satt i gang på begynnelsen 

av 1990-tallet, var en omfattende 

kartlegging, som vi i stor grad 

har fulgt opp og senere tatt konsekvensen 

av. Vi samarbeider med SFT, 

som samtidig er den etaten som gir oss 

pålegg. I dag gis det prioritet blant annet 

til PCB-opprydding i Marvika og 

Ramsund, på Hjerkinn skytefelt foretas 

det eksplosivrydding og tilbakeføring 

til opprinnelig natur, og vi kartlegger 

biologisk mangfold. Samtidig 

må vi se til at vi kommer i forkant med 

miljøutfordringene for fremtiden, sier 

Siggerud, som er med i utvalget som 

hvert år deler ut miljøvernprisen i 

Forsvaret. 

– Jeg tror ikke at alle er klar over miljøinnsatsen 

som gjøres. Vi er vel ikke 

24 

21 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 


∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

38 

flinke nok til å fortelle om det til andre. Men 

nå kommer vi årlig med en miljøredegjørelse, 

og den blir åpen for alle, forklarer han. 

En av hovedkonklusjonene gjelder anskaffelser. 

Det er viktig å se at det som kjøpes inn 

av materiell, har tilfredsstillende miljøeffekter. 

Det handler om energiforbruk, håndtering 

av kjemikalier og tiltak mot støy. 

Ambisjoner og miljø. Men er Forsvaret blitt 

en foregangsetat? Mye kan tyde på at ambisjonene 

var store for snart 20 år siden. For 

1992 ble det satt av 750 millioner kroner til 

miljø på budsjettet. Justert for endringer i 

konsumprisindeksen, utgjør det 1031 millioner 

2008-kroner. På årets budsjett er 861,5 

millioner kroner øremerket miljøtiltak. 

Jon Siggerud mener selv at han er i en foregangsetat. 

Forklaringen på den reelle nedgangen 

i miljøpenger er at mange av målene 

fra tidligere allerede er nådd. 

– Når kostnadene blir mindre, er det tegn 

på at ting går bedre. For eksempel trenger ikke 

utskifting av vann- og avløpsledninger 

være del av miljøregnskapet lenger, sier han. 

Erling Wang, som tidligere hadde et miljøansvar 

i Forsvarsdepartementet, husker godt 

den iveren som rådet da. Miljøvernprioritering 

startet allerede i 1987, etter at Gro 

Harlem Brundtland hadde sittet i Verdenskommisjonen. 

Alle departementene ble 

oppfordret til å bidra til bærekraftig utvikling. 

Og det ble laget en handlingsplan, forteller 

Wang, som i dag leder Natos budsjettkomiteer 

i Brussel. 

– Mitt inntrykk i dag er at det tas mer miljøhensyn, 

men det rådet en unik dugnadsånd 

på begynnelsen av 90-tallet, sier han. 

Torgeir Mørch var ingeniør i Forsvarets 

bygningstjeneste på den tiden og husker 

godt den store aktiviteten for å gjennomføre 

miljøhandlingsplanen. 

– Men ambisjonene var kanskje høyere 

enn det budsjettene tillot og omstillingen 

har vel også gjort sitt til å bremse noe av arbeidet, 

sier han, som selv forlot Forsvaret for 

fire år siden. 

– Jeg synes likevel det må betegnes som en 

foregangsetat, og innenfor det sivile fagmiljøet 

har Forsvaret et godt renommé, sier han. 



OMFATTENDE: De som påtar seg oppdraget på Banak, må blant annet stille med 

∞ knusemaskin for betong, og kreosotholdige sviller må sendes sørover til brenning. 

Følger med. Når påstanden om at Forsvaret 

er en foregangsetat innen miljøvern ser ut til 

å holde vann, skyldes det blant annet etableringen 

av Forsvarets miljødatabase. Her har 

man et verktøy som gjør at man kan følge 

med på ressursforbruk og beregne utslippsmengder 

og miljøpåvirkninger. 

– Vi følger med på alle typer miljøpåvirkninger 

fra Forsvarets virksomhet . Vi har også 

blant annet god kontroll med forbruk av 

brensel til fyring, administrative kjøretøy, 

fly og fartøyer der systemet beregner utslipp 

til luft. Et annet eksempel er ammunisjonsforbruk, 

der vi kan beregne mengden forurensing 

som ender opp på ulike skytebaner 

og målområder, forteller Kjetil Sager Longva 

i Forsvarets forskningsinstitutt, som har ansvaret 

for databasen. 

– Fly og fartøyer står for ca 90 prosent av 

drivstofforbruket. Derfor vil det monne når 

kystvaktens skip får oppgraderte motorer og 

de nye transportflyene blir mer miljøvennlige, 

forteller han. 

Longva har stor tro på innføringen av miljøledelse 

i Forsvaret. Men ser at det ennå er et 

stykke vei å gå før man kan være tilfredse. 

– Verktøyet er unikt, og det er mange enkeltpersoner 

som gjør en meget god jobb, sier 

han, og trekker frem innsatsen på Rena, 

Haakonsvern og i Indre Troms. Likevel har 

vi en stor utfordring når det gjelder å øke bevisstheten 

og engasjementet til sjefene om 

ansvaret de har når det gjelder miljøvern. 

Én vinner. I det St. Hans-bålene er i ferd med å 

bli tent, og naturen må finne seg i de tradisjonelle 

røykutslippene, kan Svenn Samuelsen 

på Banak legge siste hånd på verket med å 

sortere anbudene for Banak-oppryddingen. 

Åtte entreprenører fant jobben interessant, 

men bare ett tilbud var i nærheten av de fem 

og en halv millionene som prosjektet hadde 

kalkulert med. 

– Noen har trolig priset seg ut, forklarer 

Samuelsen, men hvem som kan prise seg 

lykkelig over oppdraget, kunne han på det 

tidspunktet ikke røpe. 

JAHN RØNNE jr@fofo.no 


Dette sier miljøoffiserene 

Rena leir. Her har de fått mye skryt for 

sin miljøinnsats. I tillegg til leiren står 

Regionfelt Østlandet og Rødsmoen skytefelt 

på innsatslisten. 

– Østerdal garnison, som Rena er en del 

av, innførte miljøledelse i 2007, forteller 

Silje Horn i miljøseksjonen på stedet. 

– Vår oppgave er å støtte avdelingen i 

dette arbeidet. Det handler om å håndtere 

drivstoff, sortere avfall og være bevisst 

energiforbruket, sier hun og forklarer at 

det viktigste arbeidet skjer ute i skyte- og 

øvingsfeltene. Der må det tas hensyn til 

vernesoner og drivstoffylling, og grensene 

for støy. Dessuten må de holde orden på 

miljørapportering som hvert år skal munne 

ut i en miljøredegjørelse. 

– Der jeg tror vi er svakest, er innenfor 

kildesortering. Det synes å være blandede 

holdninger, og det høye tempoet i militære 

aktiviteter går på bekostning av sortering, 

mener hun. 

Ørland. På hovedflystasjonen i Trøndelag 

vil de heller ikke si at de er gode i kildesortering. 

– Vi er i gang med å tilrettelegge for det, 

men det er ikke så lett å få folk til å være 

med, sier miljøvernansvarlig Bernt Wulvik i 

138 luftving, som håper at de får til et planlagt 

miljøtorg. 

Han synes at ledelsen ved stasjonen har 

stor forståelse for miljøvernarbeidet. 

Flystasjonen har for eksempel et fuglereservat 

å ta hensyn til. 

Ramsund. – Hos oss har vi drevet kildesortering 

i flere år og har opprettet en miljøstasjon, 

men vi mangler en miljøvernoffiser på 

stedet, sier plasskommandant major Tord 

Hofsøy ved base Ramsund med 13-14 ulike 

avdelinger. 

– Vår nærmeste mann sitter i Indre 

Troms, på Heggelia. Derfor er det ikke så lett 

å følge opp virksomheten ved skytefeltet og 

aktiviteten ute i fjorden. 

– Vi har fokus på miljø og er opptatt av 

energitiltak for å spare strøm og olje. Jeg tør 

si at vi er flinke og har et godt system. Samtidig 

foregår det et prosjekt her for å fjerne 

PCB fra bunnen, men det styres av Forsvarsbygg. 

Heggelia. I Bardufoss sitter det miljøvernansvarlige 

for den nordligste landsdelen. 

– Vi er vel en av avdelingene som har 

lengst miljøvernerfaring – helt fra begynnelsen 

av 90-tallet, sier major Øystein 

Løvli, som er delprosessleder innenfor miljøvern. 

Han ser på det å klare å få en avdeling 

til å ta et miljøansvar selv, som den 

største utfordringen. Han savner mer systematikk. 

– Avdelingene er litt for avhengig av miljøvernoffiserene, 

selv om det er mange som 

gjør en god innsats, sier han. Han forteller at 

de startet med kildesortering for fem-seks år 

siden. 

– Vi har forsøkt å innføre miljøledelse, 

men det krever mye fokus. Med omorganiseringer 

og nedskjæringer er det vanskelig 

å få til gode resultater. Det er best om vi får 

ro og kan jobbe langsiktig.

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være 

menneske. Har du spørsmål om etikk, filosofi eller andre områder, 

send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets 

forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. 

Inntil 1. januar 2008 var jeg i sivil jobb. Da 

jeg begynte å lukte på muligheten for tjeneste 

i feltprestkorpset, pratet jeg med folk som tidligere 

hadde vært prest i Forsvaret. Jeg fikk høre 

at dette var en svært meningsfull form for 

prestejobb. Jeg spurte: Hva gjør egentlig feltprester? 

Svaret var alt fra tjeneste i Afghanistan 

til gudstjenester, vielser, samtaler med 

menige, etisk rådgiving, tilstedeværelse på 

øvelser og seiling med for eksempel kystvakt. 

Det hørtes forlokkende ut. Men en del av svaret 

kunne jeg ikke fatte og begripe. Det gikk omtrent 

slik: «Ja, og så underviser de i RAM for de 

vernepliktige.» 

I mitt hode betydde RAM Random Access 

Memory – internminne. Konseptet var uløselig 

knyttet til min ubegripelige datamaskin. Jeg 

kunne ikke med min beste vilje forstå hvorfor 

prester skulle undervise i internminne. Riktignok 

kan vi brukes til mye, men akkurat her 

syntes jeg grensen burde gå. For det første 

syntes det meg meningsløst at soldater skulle 

bruke tiden til en dypere forståelse av dette. 

At jeg syntes det kunne jo selvfølgelig bero på 

min sivile bakgrunn og manglende kunnskap 

om militær grunnutdanning og trening. Men, 

dersom dette var et så viktig tema, måtte det 

da finnes ingeniører som kunne undervise, 

tenkte jeg. Jeg fyrte meg nesten litt opp på dette 

internminnetullet – inntil jeg oppdaget at RAM 

i forsvarssammenheng betyr noe helt annet. 

I forsvaret betyr RAM respekt, ansvar, mot. 

Det er våre kjerneverdier, og det er det verdimessige 

utgangspunktet for de seks etikkleksjonene 

som alle vernepliktige skal gjennom. 

Derfor kaller vi etikkleksjonene for RAMleksjoner. 

Det siste halvåret har jeg hatt 

RAM-undervisning om bord i kystvaktfartøy, 

ved KNM Harald Hårfagre og på Haakonsvern. 

Jeg har som alle andre feltprester, undervist 

i temaer som makt og maktanvendelse, 

når moralen settes på prøve og robust moral. I 

livet 

RAM-undervisningen skal soldatene trenes til 

å gjøre etiske resonnement og vurderinger. Vi 

utfordrer dem til å tenke gjennom egne verdier 

og holdninger. Vi tvinger dem til å gjøre etiske 

refleksjoner omkring de maktmidlene Forsvaret 

rår over og grensene for å bruke dem. 

Vi tar soldatene med inn i en virkelighet hvor 

robust moral ikke er en selvfølge, dog absolutt 

nødvendig. 

To ting har gjort sterkt inntrykk på meg. Det 

første er at jeg opplever at soldatenes generelle 

refleksjonsnivå rundt etiske problemstillinger 

er langt mer avansert enn jeg hadde trodd. Det 

er jeg glad for. Det andre er en kort filmsnutt 

vi bruker i leksjonen «Robust moral». Den er 

hentet fra filmen «To End All Wars». En britisk 

offiser var i japansk krigsfangenskap i Burma 

under andre verdenskrig. Scenen vi får se er 

etter frigjøringen. En kollega av offiseren er i 

ferd med å hevne seg på en fangevokter som 

INGEBORG KVAMMEN 

OM: MORAL 

■ Sjøforsvarsprest ved Haakonsvern, 

med Kystvakten Sør som 

hovedansvarsområde. 

Internminne og moral 

gjennom flere år har mishandlet og torturert 

dem på det groveste. Han er i ferd med å drepe 

sin fangevokter. Offiseren forhindrer drapet. I 

denne situasjonen stiller han seg spørsmålene: 

Hvem er min neste? Hvor mange ganger skal 

jeg tilgi min bror? Hva skjer når jeg ser min 

fiende i øynene, men ser meg selv? Hvilken 

pris har barmhjertighet? 

RAM i Forsvaret handler ikke om min ubegripelige 

datamaskins internminne. Det 

handler om vårt eget internminne. RAM 

handler om å dyktiggjøre soldatene til etisk 

refleksjon. Det handler også om å trene dem 

opp til robust moral. Robust moral er absolutt 

nødvendig gitt ekstremsituasjonen – for at vi 

skal slippe å se oss selv i fiendens øyne, for at 

barmhjertighetens pris ikke skal bli så høy at 

vi mister barmhjertigheten og dermed også 

respekten, ansvaret og motet. 


40 

Adm. Didrik 

I seks år har Didrik Coucheron vært de ansattes mann. 

Nå skal han forvalte pengene deres. 

Ute nærmer kvikksølvet seg 30 

grader. Det ser ikke ut til å påvirke 

Didrik Coucheron (43) nevneverdig. 

Han lener seg tilbake, lager en trekant 

med de kraftige hendene og spisser 

dem mot haken. Han ser litt bekymret 

ut. Det er han ofte, forteller han, og 

strekker sine lange ben under det store 


skrivebordet. Han er ikledd lyseblå 

stripete skjorte – slipset er mørkeblått. 

Buksen er presset. Ved første blikk 

skulle man nesten tro det var en direktør 

som satt i kontorstolen til lederen i 

Befalets Fellesorganisasjon (BFO). 

– 11. juni 2004, sier han. 

Fra kontoret speider Coucheron 

oppover Norges mest kjente gate. Utsikten 

er i alle fall en direktør verdig. Fire år 

har gått siden Stortinget godkjente proposisjon 

42 og fjernet befalets stillingsvern. 

Coucheron beskriver den dagen 

som sin verste på jobb. 

– Jeg følte at alt var tapt, at jeg hadde 

sviktet. 

I dag har befalet fått sitt vern tilbake. 

Det er Coucheron glad for. I seks år har 

han talt de ansattes sak. Han har kalt 

forsvarssjefen uhørt arrogant og Forsvarsdepartementets 

håndtering av

Karlsvik-saken for inhuman. Han har 

beskrevet nivået på ytringsfriheten i 

Forsvaret som i en krypkjeller, og har 

sagt at han forsvarer enhver offisers 

rett til å uttale seg. Men de friske uttalelsene 

til tross – den lange mannen 

bak det store skrivebordet fremstår 

ikke som en brumlebass. Snarere 

tvert imot. Han prater tydelig og behersket. 

Og virker sindig. Det skyldes 

kanskje østlendingen i ham. Eller 

postadresse Bærums Verk. For der 

nordlendingen ville bannet og svertet, 

nøyer Coucheron seg med søren og 

pokker. Han smiler forsiktig. Og selv 

om det fortsatt er mye å bekymre seg 

over i Forsvaret, er hans egne fremtidsutsikter 

lyseblå som skjorten. I 

juni gikk han av som leder for Forsvarets 

største arbeidstakerorganisasjon 

– med mer enn 10 000 medlemmer 

og 60 prosent av de ansatte i 

Forsvaret. Nå skal han bli administrerende 

direktør i Forsvarets Personellservice, 

en spareforening med mer 

enn 28 000 aktive konti. 

– Barna mine synes det er litt rart: 

Pappa skal bli bankdirektør. For det 

er jo det jeg blir. Forsvarets Personellservice 

er på mange måter en bank, 

sier han. 

Kontoret i tredje etasje i Karl Johans 

gate er han i ferd med å tømme når vi 

besøker ham. Det er bare dager før 

han skal gå av som BFO-leder. I det vi 

kommer inn, går en ny pappeske med 

ting som skal kastes, ut. På møtebordet 

står fire bunker. De overlates til etterfølgeren. 

Noe må imidlertid den nye 

lederen selv lære seg. Det måtte i alle 

fall Coucheron. Han forteller om den 

gang han som fersk leder skulle 

intervjues av P4. Dybdeintervju, kalte 

journalisten det. Praten gikk og snart 

glemte Coucheron mikrofonen som 

sto på bordet. Det går rykter om at 

forsvarsminister Kristin Krohn- 

Devold skal bli generalsekretær i Nato, 

sa journalisten. Det ville ikke jeg anbefalt, 

glapp det ut av Coucheron. 

Samme kveld hørte han seg selv på 

nyhetene. 

– Det var ikke det jeg hadde tenkt å 

si, for å si det sånn. Og det var mange 

som mente mye om at det ikke var 

smart å si det. Men jeg hadde sagt det, 

da måtte jeg stå for det også. 

Didrik betyr folkets leder. Coucheronnavnet 

stammer fra Nederland. 

– Det sies at mine forfedre kom til 

Norge for å bygge festninger, sier han. 

Willem og Anthony Coucheron var 

ingen ubetydeligheter i 1600-tallets 

forsvar. Anthony Coucheron ledet 

blant annet arbeidet med å bygge 

Fredriksten festning i Halden. Selv er 

Didrik Coucheron ingen slektsforsker, 

det innrømmer han gjerne. Over skrivebordet 

henger en tegning – den har 

han fått i gave. Men han vet ikke at 

tegningen viser Kristiansten festning 

– han vet heller ikke at én av hans 

forfedre var med og bygget festningen. 

– Men Coucheron-navnet er flott å 

ha når du bor i Norge. Du får alltid 

anledning til å stave det, sier han. 

I ni år har han hatt kontorplass på 

Karl Johans gate – først som nestleder, 

så som leder. Forsvaret derimot har 

han jobbet i og med siden han var 20. 

Selv mener han det er tilfeldig. 

– Å bli yrkesoffiser var ikke noe jeg 

planla. Og hvis noen hadde spurt meg 

om det da jeg gikk på videregående 

portrett 

Navn: 

Didrik Coucheron. 

Alder: 43. 

Bor: Bærum. 

Sivil status: 

Gift med Marianne, 

far til tre. 

Aktuell: Gikk i juni 

av som leder for 

Befalets fellesorganisasjon. 

Nå blir han 

administrerende 

direktør i Forsvarets 

Personellservice. 

«BARNA MINE 

SYNES DET ER 

LITT RART: PAPPA 

SKAL BLI BANK- 

DIREKTØR. FOR 

DET ER JO DET 

JEG BLIR» 

skole, hadde jeg svart bastant nei. 

– Hvorfor? 

– Forsvaret var helt fjernt for meg. Jeg 

hadde så mye annet å tenke på – jeg 

spilte håndball og så kom russetida. 

Nei, jeg skulle bli ingeniør eller jurist 

eller noe sånt, sier han. 

Likevel: Under førstegangstjenesten 

kom han i en aspiranttropp. Og vips, så 

var han på Krigsskolen. Ferdig utdannet 

reiste han til heimevernskompaniet 

på Lista. Der ble han lokal tillitsvalgt i 

BFO. Også det mener han var tilfeldig. 

Hvorfor ikke, tenkte Coucheron da 

ingen andre ville. Tja, jeg kan jo fortsette 

her, sa han et par år senere da han 

flyttet til Elverum. Så, i 1999 skulle 

han egentlig bli kompanisjef i Kirkenes. 

Da kom spørsmålet: Du vil ikke heller 

bli nestleder i BFO? 

– Valget sto mellom Oslo eller Kirkenes. 

Jeg spurte kona: Hun svarte Oslo, 

sier han, og humrer: 

– Men jeg hadde lyst jeg også, altså. 

– Nå lurer du kanskje på hvilke strategiske 

evner han har, denne lederen 

som ikke later til å kunne planlegge 

sin egen karriere. Men da kontrer jeg 

og svarer som Napoleon: Søk kontakt 

med fienden, og utnytt mulighetene 

som oppstår. Nå gikk det galt med 

Napoleon til slutt også, men det handler 

om å gripe de sjansene som byr seg. 

Coucherons Carpe Diem har gitt ham 

18 år som tillitsvalgt. Han har hatt nok 

å bry seg om: milliardoverforbruk, korrupsjonssiktelser 

og selvfølgelig – alle 

militære avdelingers mareritt – omstilling. 

– Det bør være et tankekors at etter 

så mange år med omstilling, er det fortsatt 

så mye som står igjen, sier 

Coucheron. 

Han etterlyser balanse og mener Forsvaret 

må gjøre én av to ting: justere arbeidsmengden 

eller øke ressursgrunnlaget. 

– Hvis ubalansen blir for stor, kan det 

få destruktive konsekvenser. 

– Hva mener du med det? 

– At de ansatte slutter å tro på at det 

de gjør nytter. 

– Har vi kommet dit i dag? 

Didrik Coucheron tenker seg om. 

Han løfter de kraftige hendene – han 

gjør ofte det når han tenker. Så senker 

han dem. Og svarer: 

– Jeg registrerer at det er mange i 

Forsvaret som kjenner tydelig belastning, 

og at flere har mistet den stå-påviljen 

de hadde, sier han. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ F 

JULI/AUGUST 2008 

41

42 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

Så fortsetter Coucheron – i litt hurtigere 

takt. Og det er nå man skjønner 

at han lar seg rive med – han prater 

rett og slett fortere. 

– Se på Fellesoperativt hovedkvarter. 

For noen år siden ble det flyttet til 

Stavanger. Kjøp dere hus, sa Forsvaret 

til sine ansatte: Slå rot. Så, våren 

2008, foreslås det at de samme menneskene 

skal flytte til Reitan, sier han, 

og rister på hodet. 

– Slike ting kan føre til at man mister 

troen. 

Coucheron bruker Danmark som 

eksempel. Der opplever Forsvaret at 

mange offiserer – og spesielt de unge 

– slutter. Den danske forsvarssjefen 

har sagt at hvis den utilsiktede avgangen 

fortsetter, så har de ikke et 

forsvar igjen i 2015. Coucheron frykter 

liknende tilstander i Norge. 

– Vi har ikke kommet like langt 

som danskene, men også her har det 

vært for høy belastning over lang tid, 

sier han. 

Coucheron mener at internasjonale 

operasjoner må deles på flere. Og at befalsutdanningen 

som deler av Forsvaret 

har i dag, ikke er bra nok. Da Hæren 

fikk modulbasert utdanning i 2004 

var han blant de skarpeste kritikerne. 

– Hvis du skal bli befal i Forsvaret, 

kan det ikke være tilfeldig hvilken 

utdanning du får. Vi må utdanne til 

de oppgavene vi skal utføre. Luftforsvaret 

og Sjøforsvaret gjør det – og 

det er svært viktig å presisere, hvis 

ikke får jeg høre det – men jeg savner 

den gamle befalsutdanningen til 

Hæren, sier han. 

Og gir et eksempel. Han har brukt 

det før, virker det som. Det kommer 

på rams, og det kommer fort. Veldig 

fort. 

– Si at du skal ha en hjerteoperasjon. 

Du kommer til sykehuset og får beskjed 

om at du skal opereres av doktor 

Hansen. Ja vel, tenker du. Så viser det 

seg at doktor Hansen egentlig ble ansatt 

som portør, fikk prøve seg som 

pleieassistent, tok noen kurs, var ute 

i et par år og gjorde noe helt annet, 

før han kom tilbake fordi det var 

mangel på folk. Så ble han legeassistent 

og tok noen spesialistkurs. Nå 

skal han operere deg. Hva gjør du da? 

Spør Coucheron, men venter ikke 

på svar: 

– Du ber om en annen lege. 

Konservativ, er han blitt kalt. Han 

mener at det litt for ofte snakkes om å 

tenke utradisjonelt og nytt. Sats også 

på det som virker, sier Coucheron. 


PORTRETT: DIDRIK COUCHERON 

Han forteller at de drøyt 10 000 medlemmene 

i BFO er opptatt av fire 

ting: lønn, at de tas med på råd, at de 

får hjelp hvis de trenger det, og at de 

blir informert om ting som skjer. 

– Er Forsvaret der man bør være på 

disse fire områdene? 

– Nei. Antakelig vil ikke Forsvaret 

komme dit heller, som yrkesoffiser 

kan du ikke alltid følge arbeidsmiljøloven. 

Vi kan ikke ha tre troppssjefer 

på turnus, for eksempel. Men vi kan 

komme et stykke på vei, sier han. 

Noe har også skjedd, Coucheron 

roser blant annet det nye lønnssystemet. 

Men når det gjelder de ansattes 

muligheter til å være med og bestemme, 

mener han at forholdene har forverret 

seg. 

– Se på forslaget om å flytte generalinspektørene 

ut av Oslo. Departementet 

var overrepresentert i beslutningsfasen. 

For ikke å snakke om da 

de slo sammen informasjonsavdelingene. 

Beslutningen ble presentert 

uten at vi, som Forsvarets største arbeidstakerorganisasjon, 

var informert. 

Man kan være enig eller uenig i de 

avgjørelser som er tatt, men prosessene 

har ikke vært bra nok, sier han. 

Så er temaet hvordan Forsvaret 

behandler sine ansatte. Og nå blir 

eksemplene mange. 

– Dalseide-utvalget skulle undersøke 

om det var en ukultur i Forsvaret. 

Det viste seg at det ikke var – i alle 

fall ikke i Forsvaret som helhet. 

Likevel er det mange saker som har 

blitt trukket frem. Noen av våre medlemmer 

har kjempet imot, og det spesielle 

er at de som tar opp kampen 

med Forsvaret, stort sett vinner. Jeg 

mener det er et uttrykk for en aggressiv 

arbeidsgiverholdning. 

– Tror du det er noe Forsvaret har tatt 

innover seg? 

– Ja, taper du en rettssak, får du anledning 

til å tenke deg om. Det kan 

virke disiplinerende. Jeg mener at 

Forsvaret må behandle sine ansatte 

mer menneskelig – mindre aggressivt 

og på en mer ansvarlig måte. 

Da Atle Torbjørn Karlsvik ble siktet 

for korrupsjon i 2005, var Didrik 

Coucheron blant hans støttespillere. 

Det er han fortsatt. 

– Det skulle bare mangle, Karlsvik 

var BFO-medlem. Men den saken er 

ikke den eneste som er blitt fremstilt 

som voldsomt dramatisk de siste 

årene. Jeg mener ikke at Forsvaret 

skal la være å ta tak i saker de opplever 

som kritikkverdige, men metodene 

som tas i bruk, har vært for har- 

«OPPLEVELSEN 

AV Å VÆRE STØTT 

UT I DET YTTERSTE 

MØRKE, OG DEN 

ER DET MANGE 

SOM HAR HATT, 

ER DRAMATISK 

OG VOND» 

de. Opplevelsen av å være støtt ut i det 

ytterste mørke, og den er det mange 

som har hatt, er dramatisk og vond. 

– Hvordan tror du folk flest reagerer på 

slike saker? 

– Utad tror jeg mange undrer seg 

over at det kan være så mye støy i 

Forsvaret. Effekten innad gir derimot 

større skade. Det setter spor når ansatte 

opplever at deres egen arbeidsgiver går 

løs på dem. Det kan i seg selv være avgangsstimulerende. 

– Hvordan da? 

– Man begynner å tenke: Skriver jeg 

feil på denne reiseregningen, havner 

jeg da på forsiden i VG? Hva kan jeg bli 

utsatt for? 

– Opplever du at det er munnkurv i 

Forsvaret? 

Han tenker seg lenge om. 2007rapporten 

til Ombudsmannen for 

Forsvaret sier at ansatte vegrer seg for å 

uttalte seg offentlig – de frykter represalier, 

trakassering og mobbing. 

– Jeg tror mange har opplevd at hvis 

de ytrer seg om enkelte ting, får de 

tilbakemelding om at ytringen var 

uønsket. Forsvaret kan ikke ha en kultur 

hvor det foretrekkes at ansatte 

ikke uttaler seg.

Nå skal Coucheron bytte beite, selv 

om han fortsatt skal jobbe med Forsvarets 

ansatte. Den vordende banksjefen 

har ingen økonomiutdannelse. Det 

tror han ikke gjør noe, den kompetansen 

mener han finnes i rikt monn 

blant de ansatte i Forsvarets personellservice. 

Selv har han Krigsskolen – og 

en god del praktisk erfaring. 

– Hvordan er du som leder? 

Han blir først stille. Så forteller han 

at han synes det er vanskelig å beskrive 

seg selv, at det bør egentlig andre 

gjøre, og at han er dårlig til å ta i mot 

ros. 

– Jeg har lært meg en setning. Jeg sier: 

Tusen takk, det var hyggelig sagt. 

Hendene løftes på nytt – da han 

bodde i Elverum, spilte Coucheron 

bedriftshåndball. Nå nøyer han seg 

med squash. Kolleger beskriver ham 

som en sterk leder, med glimt i øyet. 

Det sies at han alltid går rett til kjernen 

i problemstillingen og prater og 

argumenterer på en så overbevisende 

måte at motparten er enig før 

de selv er klar over det. Så kan han si: 

Ja, men da er vi jo enige. 

Til slutt svarer Coucheron på det 

opprinnelige spørsmålet: 

– Hvis jeg skal si tre ting, så er jeg til 

stede og involvert, tydelig og engasjert 

og faglig sterk. 

– Er det noe du ikke mestrer? 

– Jeg spiser ikke frukt. Det har jeg 

aldri gjort. Og så er jeg fryktelig dårlig 

i armhevninger fra bom. 

– Hvor dårlig da? 

– Det får du ikke vite. Men jeg var 

god nok til å komme inn på Krigsskolen, 

sier han. 

Da han ble nestleder i 1999, måtte 

han ta av seg uniformen. Men han 

sluttet ikke å se på seg selv som militær 

av den grunn. 

– Det føles fortsatt som om jeg tjenestegjør 

ved en militær avdeling. 

Jeg steller jo bare med saker som angår 

offiserer og befal. 

– Savner du uniformen? 

– Jeg kan vel si at jeg har funnet 

min uniform. Å få lov til å være Forsvarets 

ansattes tillitsvalgte har vært 

fantastisk givende. Det eneste jeg har 

savnet, er frisk luft. Ellers får du alt 

på én gang – i overmål og mer til, sier 

trebarnsfaren. 

portrett 

MILEPÆLER 

10 ÅR: Leker i gata 

på Blommenholm i 

Bærum. 

20 år: Tar opp fag 

på Hegdehaugen 

voksengymnas, men 

aner ikke hva han 

skal bli. 

30 år: Kjøper sitt 

første hus – i 

Elverum. Pris på 

enebolig: 550 000 

kroner. Med stor bekymring 

tar han opp 

det som føles som et 

veldig stort lån. 

40 år: Bosatt på 

Bærums Verk. Går 

løs på sin andre periode 

som BFO-leder. 

Didrik Coucheron forteller at han 

har vært på mange julebord og avslutninger 

og hørt den ene talen etter den 

andre om alt man har lært. 

– Noen ganger blir jeg nesten litt amper. 

For det er bra at du har lært mye, 

men det viktigste må jo være hva du 

selv har vært med på å gi? 

Eldstedatteren er 17. Og har begynt å 

tenke på befalsskole. 

– Mine barn må gjøre det de trives 

med. Det er i alle fall ikke noe gnål fra 

min side om at de må velge en militær 

karriere fordi jeg var i Forsvaret. 

– Du sa at du savnet frisk luft: Er du en 

friluftsmann? 

– Jeg var. Jeg vet da søren, men når 

man får barn og må på fotballtrening 

og håndballtrening og mer til, er det 

vanskelig å få tid til å komme seg ut i 

skogen, sier han. 

Nok å gjøre på jobb har han også hatt. 

Det er han ikke alene om. Coucheron 

forteller at i snitt jobber medlemmene 

i BFO halvannet årsverk. 

– Slik kan vi ikke ha det. Jo, jeg er 

klar over at forsvarsaktivitet er spesielt 

og ikke passer inn i en ni-til-firehverdag. 

Men det må ikke bli for 

mange unntak: Det er det nå. Forsvaret 

må ta grep, hvis ikke vil omstendighetene 

tvinge frem endringene. Da blir 

det kanskje som i Danmark. Det kan 

ikke være slik at det gir status å jobbe 

så mye at du er utbrent når du er 35 – 

eller skilt to ganger før du er 40. Vi må se 

verdien av ikke å jobbe oss helt tomme. 

Livet er mer enn bare jobb, sier han. 

Noen ganger, og kanskje derfor, har 

den avtroppende lederen for 10 000 forsvarsansatte 

tatt seg tid til å la blikket 

sveipe utover Karl Johan. Om sommeren 

yrer den av liv. Det er så mye rart å 

se på, forteller han. For innimellom 

forsvarsbalanse, Dalseide-utvalg, ansatte 

som mister forsvarstroen, stillingsvernet 

som forsvant og all bekymringen, 

lar Didrik Coucheron seg også engasjere 

av de enkle, hverdagslige ting. 

Og om han selv måtte mene at karrierevalgene 

ikke har vært planlagte, så 

virker det på oss utenforstående som 

om han stort sett har kontroll. Også på 

det som foregår utenfor kontorvinduene. 

– Se der, på han med den grønne 

skjorta, sier han, og peker: 

– Han går opp gata, stopper utenfor 

butikkvinduet, før han snur og går tilbake. 

Han gjør det samme hver gang. 




44 

teknikk 

& viten 

– Og så fyller vi grumsevann oppi 

dette 15 000 literbassenget, og så 

pumper vi inn luftbobler – lager boblebad. 

Da klumper partiklene seg 

og synker. Det er litt spesielt å se på, 

forteller kaptein Øivind Hegg. 


OSMOSE-RENS 

■ To rensere à 3000 liter i timen. 

■ Tar inn partikkelfritt råvann. 

■ Renser bort alt, filtrene skiftes 

hvert tredje år eller etter radioaktiv 

vannrens. 

LAGERBASSENG 

■ 3000 liter 

Renseanlegg på vent 

Det renser visst alt, det mobile vannrensesystemet til 

Forsvaret, som for tiden står parkert på Sessvollmoen. 

Det kan være mye rart i det som etter 

hvert går til bunns i bassenget. 

Vannet får seg en real omgang med 

kjemikalier også, for å ta bort biologiske 

uhumskheter. Det grumsfrie 

overflatevannet suges så inn en 

LAGERBASSENG 

■ 15 000 liter 

TWA3 

■ Kort for Trinkwasseranlage 

3000. 

■ Et innvendig filter tilsettes 

et pulver som siler 

ut bakterier. 

■ Patentet har vært i 

bruk (modifisert) siden 

krigens dager. 

slange som flyter i bassenget, og over i 

et annet basseng. Dette var altså bare 

første trinn for å få det så rent at ikke 

norske styrker havner på ramma etter 

å ha slukket tørsten. 

Vanntradisjon. De teller tre, vannhodene 

i Forsvaret. Øivind Hegg leder 

den såkalte vanngruppa som ligger 

under Forsvarets kompetansesenter 

for logistikk. På en nordisk drikkekonferanse 

i Oslo demonstrerer gruppa 

rensesystemet. Hegg har sivil skolering 

på vannrenseområdet. Han forklarer 

deltakerne det tekniske. Alle-

VANNRENSING 

■ Råvannets kvalitet har mye å si når 

man renser vann. Hvis man bruker mye 

klor, vil det dannes frie radikaler som 

kan være helseskadelige. 

■ Forsvaret har ett stort osmoseanlegg 

rede under første golfkrig sendte Forsvaret 

et anlegg likt dette til Midtøsten. 

Først til Saudi-Arabia, så gikk det til 

Kuwait. Det fungerte utmerket. Kapasiteten 

var 500 liter i timen. Demonstrasjonsanlegget 

av i dag er nytt og har fullkapasitet 

på 6000 liter vann i timen. For 

tiden står dette sofistikerte renseanlegget 

parkert på Sessvollmoen. Men egentlig 

skulle den hvite containeren med 

plastfiltre, ventiler og andre duppedingser 

vært i varmere strøk, forteller Hegg: 

– Denne ble spesialprodusert for 

Sudan, men oppdraget ble jo dessverre 

ikke noe av. 

(6000 liter i timen) samt fem mindre 

(500 liter i timen). 

■ I sivile anlegg gjør sandbassenger 

jobben, men størrelsen gjør dem upraktiske 

i internasjonale operasjoner. 

Råvannet avgjør. Kjemikalier som 

har forurenset vannet, filtreres ut ved 

omvendt osmose. Det vil si at plastmembraner 

som ligger i lange sylinderrør 

bare slipper gjennom vannmolekyler 

og filtrerer bort annen væske. 

Når dette skjer må vannet være partikkelfritt, 

ellers ryker membranene. 

– Forholdet er 60/40. 60 prosent av 

råvannet kan gjøres til drikkevann, 

forteller Hegg. 

Dette anlegget tåler brakkvann, men 

ikke saltvann. Ei heller klor. Det er det 

ingen anlegg som klarer. 

Det er bare nødvendig å bruke rense- 

∞ 

KAN RYKKE 

UT: Hver forsyningsbase 

skal 

være satt opp med 

et vannrensesystem 

i operativ stand. 

Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN. 

«DENNE BLE SPESIALPRODUSERT 

FOR SUDAN, MEN OPPDRAGET BLE 

JO DESSVERRE IKKE NOE AV» 

ØIVIND HEGG, VANNRENSEEKSPERT 

RÅVANNSBASSENG 

■ 15 000 liter. 

■ Partikler felles. 

■ Vannet går videre til 

lagerbasseng. 

teknikkens Rolls Royce, omvendt osmose, 

når veterinæren finner ut at vannet 

er kjemikalier, er atomforurenset eller 

har blitt utsatt for stridsgasser eller 

kjemiske våpen, forteller han. 

Selvtest. Hegg mimrer tilbake til 1990. 

Da kjørte gærningene vann med ionisert 

jod gjennom rørene, bare for å teste 

om det fungerte. 

– Vi hadde verneutstyr på oss først, 

så tok vi det av og drakk av vannet 

som kom i andre enden. 



46 

notert 

Laser mot torden. Kraftig laser kan «ta ned» 

tordenskyer. Forskere brukte fem terrawatt for 

å framprovosere lyn i stormskyer over New 

Mexico, forteller nettstedet newscientist.com. 

Ekte lyn ble det imidlertid ikke fordi gnistene var 

for korte. En hurtigere laserpuls vil ifølge de 

franske og tyske forskerne føre til torden, og det 

er første gang etter nesten 40 års forskning man 

ser ut til å kunne utlade tordenskyer trådløst. 

Tidligere har man brukt raketter med en slags 

jordledning. Laserstrålen ble avfyrt fra mobilt 

utstyr på en fjelltopp og benytter lufta som et 

slags fokuseringssystem for å få mye kraft inn i 

skyen. Nå ser man for seg å kunne avvæpne 

tordenskyer som ellers kan gjøre stor skade. 

Jetmann. Den tidligere sveitsiske militærpiloten 

Yves Rossy spente nylig på seg en liten jetmotor 

og hjemmelagde vinger og fløy i ti minutter 

mellom fjellene i Chablais. Mannen er kjent 

som «Fusion Man» og ble sluppet ut av et fly i 

2438 meters høyde. Så satte han i vei. Farten 

og lyden var nesten som på et jagefly, men 

landingen måtte improviseres. Flyturen ble 

nemlig avsluttet ved å utløse en medbrakt fallskjerm. 

Toppfarten til den flygende kroppen 

var ifølge Reuters 300 kilometer i timen. 

Kjemisk våpenfylling. Hundretusener tonn 

med kjemiske stridsmidler er gjennom årene 

dumpet i havet – ingen vet nøyaktig hvor. Nå 

mener forskere det er på tide å kartlegge våpenfyllingene. 

Fra 1946 til 1972 har USA og andre 

vestlige land alene kvittet seg med 300 000 

tonn kjemiske våpen, men ifølge 

newscientist.com vet ikke de militære hvor 

arsenalet er dumpet. Vitenskapsmenn bekymrer 

seg for at kjemikaliene skal føre til store 

naturskader og vil derfor ha kartlagt havområder 

med slikt avfall. 

Svensk minebane. På Eksjø garnison i Sverige 

finnes Nord-Europas eneste testbane for tungt 

mineryddeutstyr. Der er det utviklet testmetoder 

som aksepteres som FN-standard. Senest i april 

ble en kroatisk mineryddermaskin fra DOK-ING 

testet mot 450 forsøksminer. Norra Kulla testbane 

byr på så vel grus som sand og matjord og 

har etter 2001 hatt besøk av minerydderutstyr 

fra hele verden. 

Syke krigere. Årlig blir mellom 5000 og 10 000 

amerikanske soldater sendt i krig, til tross for at 

de har helsemessige svakheter, melder USA 

Today. Faktisk har så mange som 43 000 amerikanere 

reist til Irak eller Afghanistan med kjennelsen 

«medisinsk uskikket for kamp». Tallene er 

hentet fra helsekortene til den enkelte, men sier 

lite om hvor alvorlig situasjonen er. For enkelte 

kan det være tannhelsa eller synet det skorter 

på, andre kan ha mer alvorlige psykiske lidelser. 

– Det er likevel den militære avdelingssjefen som 

avgjør om en soldat blir satt inn i kamphandlinger, 

understreker den amerikanske hærens talsmann 

Kim Waldron. 


∞ 

LEGGES VEKK: Navigatør Torbjørn Haugen kan nå pakke vekk sekstanten for godt. 

Foto: TORBJØRN LØVLAND. 

Trenger ikke 

lenger stjernene 

Nå fjernes sekstanten. I framtiden setter Luftforsvaret 

sin lit til satellitter og radarer. 

– Det er mange år siden opplæringen i 

bruk av sekstant sluttet, men instrumentet 

ligger fortsatt om bord. Min siste loggførte 

bruk av sekstant på Orion var i 1995, forteller 

major Torbjørn Haugen (58), veteran blant 

navigatørene i 333-skvadronen på Andøya. 

250 år. En sekstant er et instrument som 

brukes til å måle vinkelen mellom himmellegemer 

og horisonten for å bestemme 

breddegraden. I kombinasjon med en nøyaktig 

klokke kan man også bestemme lengdegraden. 

Da er det jordens rotasjon en 

gang per døgn om sin egen akse man bygger 

på. Instrumentet ble oppfunnet for over 

250 år siden og har vært anvendt til stedsbestemmelse 

i både sjø- og luftfart. Med dagens 

satellittnavigasjonssystemer blir sekstanten 

stadig mindre brukt. Tidligere var 

det er helst på lengre turer uten radardekning, 

som mellom kontinentene, at sekstanten 

ble brukt. 

Mangler hull. Fram til 1977 var også Loran 

A i bruk på de eldste Orion-flyene, minnes 

major Haugen. Orion hadde aldri Loran C, 

som fortsatt driftes. Derfor var sekstanten 

et nødvendig supplement på langturer. De 

Hercules-flyene som nå utfases, hadde også 

sekstant, men de nye har ikke hullet i taket 

som man trenger for å stikke ut målekikkerten. 

Og siden det ikke har vært drevet 

opplæring på sekstant de siste årene i Luftforsvaret, 

er det få av dagens navigatører 

som kan kunsten å navigere etter stjerner. 

– I løpet av året blir sekstanten borte fra 

Orion, da slipper vi å bruke ressurser på 

vedlikehold. Det er ikke lenger behov for 

denne kapasiteten, sier major Christian 

Langfeldt i Luftoperativt inspektorat. 

Astronomi. Sjøkrigsskolen lærer fortsatt sine 

kadetter astronomisk navigasjon, også 

fordi det kreves i sivile sertifikater. Men det 

er bare de store fartøyene som har instrumentet 

om bord, og det brukes mest som en 

kuriositet. 


Slik brukes sekstanten 

■ I en flysekstant ser man ikke selve horisonten, 

men bruker en kunstig horisont 

ved hjelp av en «vannboble». Selv om flyet 

går så rett fram som mulig under en observasjon 

kan det være øyeblikksvariasjoner. 

Flysekstanten måler derfor vinkelen over 

to minutter og beregner et gjennomsnitt. 

Siden et fly beveger seg raskt, må mest 

mulig av utregningen gjøres på forhånd. 

Hvert himmellegeme gir bare én posisjonslinje 

per observasjon. Derfor brukes det, 

såfremt mulig, tre himmellegemer og ei 

nøyaktig klokke. Da bør man kunne klare å 

lese en nøyaktig observasjon på ei nautisk 

mils avstand (1852 meter). Selve utregningen 

er enkel matematikk ut fra tabeller, 

men det kreves nøyaktighet, og sekstanten 

må med jevne mellomrom kalibreres.

Værer gjenbruk av radar 

Meteorologisk institutt tar over Forsvarets gamle radaranlegg. 

– Jeg får begynne som værprofet når 

Rassegalvarre legges ned i løpet av et par år, 

spøker stasjonssjefen i Kautokeino, kaptein 

Lasse Klemetsen. 

Og legger alvorlig til at han en gang ringte 

værvarslingen i Tromsø da han lå værfast oppe 

på radarstasjonen fordi det blåste orkan, selv 

om værvarslet tilsa godvær. Nå blir trolig Rassegalvarre 

en av de nye planlagte værradarene til 

Meteorologisk institutt (MI). De trenger ikke 

vente til de uniformerte har forlatt anlegget 

heller, for det er plass nok til en sivil installasjon 

på det knapt 600 meter høye fjellet, hvor 

den ene radomen står tom. 

– For å fullføre norgeskartet planlegger vi fem 

nye radarer i tillegg til den vi installerer på 

Sørøya i løpet av sommeren. Og vi regner med 

fortrinnsrett når Forsvaret forsvinner fra 

Rassegalvarre, sier seniorrådgiver Trygve Aas 

på MI. 

Seks til ni timer. Den første værradaren ble 

bygget på Blindern i 1989, men flyttet til det 

eks-militære Nike-anlegget i Asker. I Kautokeino 

vil både kraftlinje og vei – og kanskje 

bygninger fra 1971 – gjøre MIs investering 

spiselig, slik at Finnmarksvidda kan dekkes 

værmessig. 

– En værradar er det beste hjelpemiddelet 

vi har for korttidsvarsling, det vil si 

maksimalt seks til ni timer, sier 

meteorologen. 

Mindre radom. Men hva er så forskjellen 

på en militær luftovervåkingsradar 

og en sivil værradar? Den synlige forskjellen 

er en mindre radom, bare 5,5 meter i 

diameter. Den effekten som radaren sender 

ut, på 250 kilowatt, er også bare 

en brøkdel av den militære. 

Bølgelengden på fem centimeter 

når 24 mil, mens en militær 

har lengre bølger og «ser» lenger. 

– Radarprinsippet er det samme, 

med refleksjon av utsendte 

stråler, men vi kan ikke plassere 

radaren så høyt at den ser over 

været. Vi er interessert i snø og regnbyger 

under 5000 meters høyde. Vår radar 

går fortere rundt og ser de ørsmå regndråpene. 

Vi kan ikke følge fly, men kanskje 

en saktegående luftballong. 

I Finland påstår 

de å kunne oppdage myggsvermer 

og fugleflokker, sier Aas. 

Ubetjente anlegg. Han forklarer at 

værradaren skanner horisonten i 

forskjellige høyder og lager i løpet 

av noen få minutter et bilde. Dette 

Doppler-prinsippet gjør at også 

vindhastighet og retning kan foreslås. 

På nettet legges det da hvert 

kvarter ut et bilde hvor man ser 

nedbørens bevegelser og intensitet 

de siste timene. Været i 

hele Norden eller bare en 

landsdel kan følges. Alle de 

meteorologiske radaranleggene 

er fjernstyrte og ubetjente 

og koster rundt 20 millioner kroner 

hver, inkludert infrastruktur. 


VÆRSTASJONER: 

Slik skal Norge 

dekkes av værradarer. 

Illustrasjon: 

METEORLOGISK INSTITUTT. 

annonse 


48 

utland 

Nato-senteret 

i Ankara 

■ Centre Of 

Excellence – 

Defence Against 

Terrorism (COE 

DAT) åpnet 28. juni 

2005. 

■ Staben teller 55 

personer. 

■ Har i løpet av tre 

år holdt 28 kurs 

med 465 foredragsholdere 

fra 40 land 

og 1900 deltakere 

fra 84 land. 


Det var i 1999. Hun samarbeidet 

med PKK og hadde påtatt seg et selvmordsoppdrag 

i en landsby i Øst- 

Tyrkia. Målet var en plass der 15-20 

politifolk var samlet hver dag. Men 

dagen da hun skulle utløse bomben, 

var det bare fem til stede. Dermed avbrøt 

hun oppdraget. Hun ble straks 

etterpå tatt med og sperret inne av 

PKK-folk. Hun fikk en uke på seg til å 

skrive ned følelsene sine og hvorfor 

hun sviktet. Kvinnen, som klarte å 

rømme og deretter meldte seg for tyrkisk 

sikkerhetstjeneste, forteller at 

hun uansett var dødsdømt. Det er en 

ufravikelig regel i terrororganisasjonene 

at enkeltindivider ikke tar egne 

avgjørelser eller uttrykker egne meninger. 

I organisasjonen frykter de at 

det skal få smitteeffekt. Derfor blir 

nøling stemplet som feigt og foræderisk. 

Om hun ikke hadde kommet seg 

bort, måtte hun ha ofret seg i en ny 

aksjon. 

Bevoktet. Ni år senere bærer ikke det 

inngjerdede området i den tyrkiske 

hovedstaden akkurat preg av kamptrening 

og terrorbekjempelse. Men så 

er det mest på det teoretiske planet 

innsatsen foregår. Senteret i Ankara 

har man tatt mål av seg å være Natos 

ekspert på forsvar mot terrorisme. I 

tre år har senteret arrangert kurs og 

opplæring både for allierte, partnerland 

og andre som melder sin interesse. 

Stedet er likevel behørig bevoktet. 

Det er ikke snakk om å slippe inn før 

det dukker opp en følgeoffiser i porten. 

Bygningen vi blir ført inn i, kunne 

TERROR: En kvinnelig selvmordsbomber 

sprengte seg selv i en minibuss 

på vei til en tyrkisk badeby i 

2005. Minst fire turister ble drept 

og fem alvorlig skadet. Her bringes 

en av de skadde til ambulansen. 

Arkivfoto: ESBER OKAYER/SCANPIX. 

∞ 

«Min terrorist 

er din terrorist» 

En mislykket selvmordsbomber gir Natos senter i Ankara 

verdifull innsikt når terrorisme skal bekjempes. 

vært et hvilket som helst skolebygg 

med klasserom og kontorer. Bare det 

forseggjorte skiltet over inngangspartiet 

røper aktiviteten på stedet: 

forsvar mot terrorisme. 

– Dette senteret er i prinsippet 

åpent for alle – militære og sivile. Her 

har vi hatt både russere, kinesere og 

afghanere. Men det er et Nato-senter 

underlagt transformasjonskommandoen 

i Norfolk i USA, forklarer stabssjefen 

ved senteret, oberst Hasan 

Usyilmaz og kommandør Gary 

Tabach fra USA. 

COE DAT lyder den noe høytidelige 

og kryptiske forkortelsen for virksomheten: 

Centre of Excellence – Defence 

against Terrorism. 

Behov for ekspertise. Det var i kjølvannet 

av 11. september-angrepet i 

USA og senere terrorbombene på Bali, 

i Madrid og London det ble aktuelt 

med et internasjonalt senter. Behovet 

for å samarbeide økte. Tyrkerne selv 

hadde allerede en viss ekspertise og 

terrorberedskap på grunn av kurdersituasjonen. 

Derfor var det tyrkerne som 

tok initiativ til senteret – med støtte 

fra seks andre Nato-land: Bulgaria, 

Nederland, Romania, Storbritannia, 

Tyskland og USA. 

– Vi er en slags tenketank, et kompetansesenter 

der vi utveksler ideer og 

metoder for å forebygge og bekjempe 

terror, forteller de to offiserene i 

Ankara. 

– Vi arrangerer en rekke kurs, seminarer 

og konferanser, hovedsakelig i 

Ankara, men vi har hatt et arrange- 

«VI ER OPPTATT AV I FELLES- 

SKAP Å DEFINERE TERRORISME 

OG HVEM TERRORISTEN ER» 

HASAN USYILMAZ, OBERST I COE DAT 

ment i Bosnia-Herzegovina, og vi skal 

være på et treningssenter i Kirgisistan 

i september, opplyser oberst Usyilmaz. 

Starten på etableringen av senteret var 

en intensjonsavtale som ble undertegnet 

i 2003. Våren 2005 var opplegget og 

avtalene om drift klare. Og i slutten av 

juni samme år kunne senteret åpnes. 

Ifølge virksomhetsplanen er ambisjonen 

å bekjempe terrorisme – og være 

Natos eksperter på dette feltet, drive utvikling 

og tilby opplæring.

– Vi er opptatt av i fellesskap å definere 

terrorisme og hvem terroristen 

er. Og vi må få mer kunnskap om 

hvorfor terrorhandlinger gjennomføres. 

Men opplæringen er ikke bare 

teoretisk. Det kan være emner som 

gjør det aktuelt å demonstrere en situasjon 

eller fremføre scenarioer der 

utfordringen er å kunne ta riktige avgjørelser. 

Kursdeltakerne får anledning 

til å samarbeide og utveksle metoder. 

Eksperter på ulike områder 

hentes inn for at de skal kunne dele 

sine erfaringer med deltakerne, sier 

oberst Usyilmaz. 

Den mislykkede selvmordsbomberen 

fra Øst-Tyrkia var én slik ekspert. 

Mer samarbeid. For å bli mer effektive 

i kampen mot terror, ønsker Nato- 

senteret i Ankara at flere land blir 

med på samarbeidet. 

– Litt uhøytidelig har vi parolen: 

«Min terrorist er din terrorist.» Det er 

viktig at flest mulig snakker samme 

språk, at vi kan ha en noenlunde lik 

tilnærming til utfordringene, forklarer 

de to offiserene. 

De mener at det er svært ulike tilnærminger 

til problemene når man 

sammenligner landenes innsats. 

Men de synes ikke det er grunn til å 

bebreide andre for måten de håndterer 

utfordringene på. Det er bedre å få 

til et tettere samarbeid med flere. På 

spørsmål om ikke terrorister stadig 

vil være i forkant av dem som skal bekjempe 

dem, snur de to offiserene på 

det og mener at terroristene egentlig 

ikke ligger langt fremme med hen- 

∞ 

FLERE PLASSER: 

Amerikaneren 

kommandør Gary 

Tabach sitter i staben 

for Natos senter i 

forsvar mot terrorisme. 

Han vil gjerne ha 

norske kursdeltakere. 

syn til metoder og taktikk. 

– Det er bare vi som skal bekjempe 

dem som er kommet på etterskudd, forklarer 

de, og mener med det at det skal 

være mulig å komme terrorismen i forkjøpet. 

– Vi er nødt til å være optimister i 

denne kampen og tro at det nytter, sier 

kommandør Tabach, men han synes 

ikke det er særlig oppløftende å se 

hvordan terrorkampen nærmest er 

kommet til kort i dag. 

– Det burde vært reagert mer mot terror 

på 70-tallet. Hvis vi ikke lykkes i 

vår tid, vil folk en gang i fremtiden trolig 

spørre: Hvorfor ble det ikke stoppet? 

I ANKARA: JAHN RØNNE jr@fofo.no 



50 

utland 

utsyn 

Libanons samlingsregjering lar vente på seg. Om den ikke er på plass før 

valget neste år, vil det føre til ny politisk lammelse, skriver Kari Karame. 

Ny krise i sikte i Libanon 

Etter krigen mot Israel i 2006 ønsket 

Hizballah større innflytelse og gikk i 

spissen for en opposisjon bestående av 

Amal-partiet (sjia), general Aouns parti 

(maronitter) samt andre kristne, drusiske 

og sunnimuslimske grupper. De 

presset regjeringen ved å trekke sine 

statsråder og okkupere sentrum av 

Beirut. 

Regjeringskoalisjonen omfatter tidligere 

statsminister Rafic Hariris Framtidsparti 

(sunni), druseren Walid Joumblat 

og vesentlig kristne partier som 

Kataëb og De Libanesiske Styrkene. Slik 

ble det politiske landskapet delt mellom 

en sjia-ledet opposisjon støttet av Syria 

og Iran og en sunni-ledet koalisjon med 

nære bånd til Saudi-Arabia og støtte fra 

Den arabiske liga, FN og den vestlige 

verden. Frontene gjenspeiler kampen 

om politisk makt både nasjonalt og innad 

i trossamfunnene. 

Den politiske beslutningsprosessen ble 

også hemmet av attentater mot antisyriske 

politikere og journalister. Medlemmer 

av regjeringskoalisjonen måtte 

utland 

notert 

Ingen baltisk 

missil-iver 

Litauen benekter for å 

ha forhandlet med USA 

om å utplassere deler 

av det amerikanske 

missilskjoldet i det baltiske 

landet, ifølge det 

finske Hofudstadsbladet. 

USA skal ha 

sett det som en mulig 

løsning dersom det ikke 

er mulig å komme 

til enighet med Polen. 


Av Kari Karame 

Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt 

søke tilflukt i regjeringsbygningen og 

bevoktede hoteller. Sommeren 2007 

oppsto harde kamper mellom hæren 

og islamister som hadde etablert seg i 

flyktningleieren Nahr-el-Bared. Hæren 

led store tap, men styrket samtidig sin 

stilling som en samlende organisasjon 

med forsvarssjefen, general Michel 

Suleiman, som mulig etterfølger etter 

den syriskstøttede presidenten Emile 

Lahoud. Mandatet gikk ut i november 

etter en forlengelse på to år. Det falt 

mange libanesere tungt for brystet. 

Presidenten velges av Nasjonalforsamlingen, 

men til tross for enighet om general 

Suleiman som kandidat forble landet 

uten president i nesten seks måneder. 

Hyppige sammenstøt mellom sjiaog 

sunnimuslimer og mellom Hizballah 

og hæren førte til frykt for borgerkrig. 

Streik, oppsigelse av sikkerhetssjefen på 

flyplassen og trussel om å stenge 

Hizballahs kommunikasjonsnettverk, 

resulterte i angrep på Framtidspartiets 

TV-stasjon, overtakelse av kontrollen i 

Vest-Beirut og deler av Beka’-dalen og 

stenging av flyplassen i Beirut. For før- 

Skal bli kjemisk rent 

«FOR FØRSTE 

GANG RETTET 

HIZBALLAH 

VÅPNENE MOT 

LANDETS EGEN 

BEFOLKNING, 

ET KLART 

BRUDD MED 

ROLLEN SOM 

FRIGJØRINGS- 

BEVEGELSE» 

Russland har åpnet et nytt anlegg for å ødelegge sine lagre med kjemiske våpen, 

som utgjør den største mengden slike våpen i verden. Destrueringsanlegget er 

etablert nær et av Russlands syv største arsenaler med kjemiske våpen for å få 

fortgang i arbeidet. De russiske ambisjonene er å bli kvitt hele lageret i løpet av fire 

år, ifølge Pravda online. Det blir i såfall fem år etter fristen som var satt, da 

Russland undertegnet en avtale om destruering i 1997. 

Krig om Nordpolen 

Det russiske forsvaret forbereder seg på 

kampinnsats i de arktiske havområdene, 

ifølge Jyllandposten, som gjengir uttalelser 

fra den russiske generalen 

Vladimir Sjamanov. I Moskva skal forsvarsledelsen 

være i ferd med å planlegge 

«forsvar av nasjonale interesser». Årsaken 

skal være at USA nylig gjennomførte 

en storstilet, tolv dager lang militærøvelse 

utenfor kysten av Alaska. Det 

skjedde bare kort tid etter at land som 

grenser til Arktis var samlet på Grønland 

og ble enige om foreløpig å skrinlegge 

grensestridigheter, som handler om rettigheter 

til olje- og gassreserver. 

Luftige planer i India 

Den indiske hærens planer om å 

etablere sitt eget taktiske flyvåpen 

fikk det til å koke i det indiske 

luftforsvaret. Men nå skal også 

det indiske sjøforsvaret ha lagt 

seg i selen for å styrke sin luftkapasitet 

– blant annet med supersoniske 

kampfly, overvåkningsfly 

og helikopter. 

Luftforsvaret vil fortsatt spille en 

strategisk rolle, men både hæren 

og marinen ønsker også å styrke 

sin luftevne, uttaler en høyere indisk 

sjøoffiser til The Times of 

India. 

ste gang rettet Hizballah våpnene mot 

landets egen befolkning, et klart brudd 

med rollen som frigjøringsbevegelse. 

Den Arabiske Liga, som lenge hadde 

forsøkt å løse den politiske floken, kalte 

sammen til toppmøte i Qatar, med 

alle libanesiske fraksjoner til stede. 

Doha-avtalen, undertegnet 21. mai, 

slår fast at hæren alene er ansvarlig for 

sikkerheten, at presidenten skulle blitt 

valgt umiddelbart og modellen for en 

nasjonal samlingsregjering vedtatt. 

Sikkerhetssjefen på flyplassen fikk tilbake 

stillingen, og kommunikasjonsnettverket 

ble ikke rørt. Til gjengjeld 

ble flyplassen åpnet igjen, og etter få 

dager ble altså presidenten valgt og 

innsatt. Nå har Aoun stilt nye krav om 

sammensetningen og spørsmål om 

statsministerens spesielle rettigheter. 

Han hevder at landet kan forbli uten 

ny regjering fram til valget i 2009. 

Hvorfor han gjør dette, er det mange 

som setter spørsmålstegn ved. Er det 

bare opposisjonens interesser han 

fremmer – eller Syrias og Irans regionalt 

og internasjonalt? 

Danskene 

skjeler til Norge 

Det danske forsvaret ligger 

rett bak Norge i tid med å 

velge nytt kampfly. 

Beslutningen vil trolig bli 

tatt ved midten av neste år. 

Nå er det satt en frist til 18. 

juli for de produsentene 

som vil være med i konkurransen. 

Danskene har JAS 

Gripen og Joint Strike 

Fighter som sine mest interessante 

kandidater, men vil 

også vurdere det amerikanske 

F-18 Super Hornet, ifølge 

det danske forsvarets 

nettsider.

For to år siden stod Nepal på listen over 

verdens vedvarende konflikter. Nå er en 

fredelig løsning i ferd med å etablere seg. 

utland 

nå 

Kongen gikk - folk jublet 

GLEDE: Det var stor glede blant maoistene etter valget i Nepal i april da det ble klart at det ville bli flertall 

for å avsette kongen. Foto: PEDRO UGARTE/SCANPIX. 

Det gamle hinduistiske kongedømmet 

har fått status som sekulær 

forbundsrepublikk etter valget på 

grunnlovgivende forsamling nylig. 

Det første vedtaket forsamlingen 

gjorde, var å avsette kongen, en institusjon 

som hadde vart i 240 år. 

– Men landet står fortsatt overfor 

enorme utfordringer. Sterke motsetninger 

mellom klasser og folkegrupper 

har dype historiske røtter, sier 

nepalkjenner Odd Hoftun. 

Han forklarer at landet består av 

et tyvetall etniske grupper og ulike 

religioner der hinduismen er dominerende. 

– Derfor vil det fortsatt kunne 

oppstå konflikter. Løsningen ligger 

i forsoning, måtehold og forsakelse, 

sier Hoftun. 

Han er likevel optimistisk til at 

demokratiet i landet vil lykkes. 

– Nepalere har en egen evne til å 

finne løsninger i aller siste øyeblikk. 

Landet er også på mange felt blitt 

modernisert og har vannkraft som 

verdifull ressurs som ikke er utnyttet, 

sier han. 

Gjennom ti år opplevde nepalerne 

væpnet kamp mellom en maoistisk 

geriljabevegelse og regjeringen. Mer 

enn 13 000 nepalere skal ha blitt 

drept siden 1996. Hoftun forteller at 

man må gå langt tilbake for å forstå 

utviklingen. Nepal ble samlet som 

stat allerede for 250 år siden og har 

siden vært regjert av det samme 

kongehuset. Men mellom 1846 og 

1950 satt kongen bare som et religiøst 

hindusymbol. Da ble landet 

styrt av Rana-familien, et despotisk 

fyrstehus som ble fjernet gjennom 

et opprør. 

– Dermed fikk kongen i 1951 tilbake 

sin gamle posisjon, nå som en 

slags leder for revolusjonen, sier han. 

Etter hvert ble det avholdt valg. 

Men etterfølgerne i kongerekken viste 

liten respekt for en demokratisk 

utvikling. Det endte med kongelig 

statskupp. Helt frem til 1990 var 

parlamentet oppløst og de politiske 

partiene forbudt. Et nytt opprør 

fikk kongen til å innse at han måtte 

godta et parlamentarisk system, men 

han beholdt sin posisjon som statsoverhode. 

– Misnøyen med makten til de 

etablerte klassene og utbyttingen 

av folk ute i distriktene, ga grobunn 

for en marxistisk geriljabevegelse. 

Den bygde seg langsomt opp og utviklet 

seg til en militær trussel for 

makthaverne. 

I juni 2001 ble den regjerende kongen 

og alle medlemmer av hans nærmeste 

familie myrdet i en brutal og 

ennå uoppklart massakre, som lamslo 

folket. En yngre bror av den myrdede 

kongen ble innsatt som monark. 

Regimet fortsatte som før – inn- 

til kongen i oktober 2002 oppløste 

parlamentet, avsatte regjeringen og 

utpekte ny statsminister med seg 

selv som eneveldig monark. 

Samtidig fortsatte geriljaen sin 

motstand. Den kongelige hærstyrken 

og de politiske partiene, som 

var umyndiggjort, innså etter hvert 

at maoistene ikke lot seg nedkjempe 

med militære midler. Maoistene på 

sin side så at de heller ikke kunne 

vinne frem med maktbruk. I februar 

2005 innførte kongen unntakstilstand 

og overtok personlig rollen 

som utøvende regjeringssjef, en ren 

diktator. Etter en rekke hemmelige 

møter i opposisjonen ble det inngått 

en allianse der maoistene var ett av 

syv partier. Disse fikk gradvis mobilisert 

folkemassene i hovedstaden 

til en ikke-voldelig demonstrasjon i 

april 2006. Det endte med at kongen 

betingelsesløst måtte gi fra seg makten 

til partiene. 

Midt i dette ble FN trukket inn for 

å overvåke våpenhvilen og se til at 

geriljaen ble avvæpnet. 

– Blant mange forhold som nå må 

løses, er geriljasoldatenes fremtid. 

Avtalen mellom partiene var at disse 

skulle integreres i hæren. Men 

gjennomføringen har ennå ikke 

skjedd på grunn av motvilje fra de 

etablerte offiserene, sier Odd Hoftun. 

JAHN RØNNE jr@fofo.no 

F ser nærmere på væpnede konflikter 

i ulike deler av verden. I forrige nummer 

skrev vi om Den demokratiske republikken 

Kongo. Denne gang: Nepal. 

India 

Nepal 

Kina 

Katmandu 

■ Folketall: 

27,67 millioner 

■ Størrelse: 

147 181 kvadratkilometer 

■ Styringsform: 

Republikk 

■ Partene under konflikten: 

Kongen og den 

nasjonale hæren / maoistisk 

geriljabevegelse 

samt andre mindre motstandsgrupper 

/ politiske 

partier, med Kongresspartiet 

i spissen. 

■ Utvikling: 

1846: Statsministerposten 

ble gjort arvelig 

for Rana-familien. 

1951: Rana-familien ble 

styrtet. Konstitusjonelt 

monarki. 

1960: Parlamentet ble 

oppløst og forbud mot 

politiske partier. 

1990: Uro førte til at 

politiske partier ble 

tillatt 

1996: Maoistisk geriljabevegelse 

oppstår. 

2001: Massakre i 

kongefamilien. 

2002: Kongen tok 

kontroll og oppløste 

parlamentet. 

2005: Kongen gjorde 

statskupp og avsatte 

regjeringen. 

2006: Nasjonal folkebevegelse 

mot kongemakten. 

Fredsavtale og 

våpenhvile. Parlamentet 

i funksjon. Kongen ble 

suspendert. 

2007: Valg til grunnlovgivende 

forsamling. 

2008: I april ble kongen 

avsatt, og forbundsrepublikken 

Nepal var et 

faktum. 


51

52 

folk 

nytt om navn 

jubilanter 

miniportrett 

brudepar 

■ Kjenner du noen som 

jubilerer, har skiftet jobb eller 

som kanskje har giftet seg? 

Vennligst send en e-post til 

desken@fofo.no eller 

brevpost merket «folk» til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 Oslo. 

forsvaret 

& jeg 

Send gjerne med bilde! Tove Paule 

jubilanter 

JULI 

30 år 

Hanna Marie Bjerke, Mågerø 

Selver Cavo, Kolsås 

Kim Haugerød Endsjø, Rena 

Jostein Fjogstad, Linderud 

Knut Helge Grandhagen, Oslo 

Eivind Kirkeby, Huseby 

Nils Arne Skrede Hjelmeland, Kjevik 

Espen Platou, Skjold 

Stein Inge Thorsteinsen, Bodø 

Kristian Erik Wulsin Weihe, 

Haakonsvern 

40 år 

Lars Steen Bjerkeengen, Drammen 

Birgitte Syvertsen Frisch, Oslo 

Ingrid Margrethe Gjerde, Huseby 

Ragnar-Sten Gulliksen, Setermoen 

Frank Due Halvorsen, Rena 

Roy Inge Jenssen, Bodø 

Kjell M. Martinsen, Kolsås 

Christin Pedersen, Haakonsvern 

Trond Salthammer, Oslo 

Marit Yttervoll, Heggelia 

50 år 

Frode R. Berg, Gardermoen 

Carl Fredrik Gamst, Harstad 

Børre Jakobsen, Kristiansand 

Kjell Mathisen, Trondheim 

Finn Ove Moldrem, Drevjamoen 

Stig Nilsen, Bergen 

Geir Nyland, Bergen 

Gunnar Nilsen Rogneflåten, Oslo 

Roy Thunes, Ørland 

Stein Wilhelm Aasland, Oslo 

60 år 

Kari Aalbu Bandlien, Værnes 

Atle Breivik, Molde 

Per Bøhren, Kjeller 

Arne Olav Hagtvedt, Linderud 

Terje Marka, Kolsås 

Steinar Nikolaisen, Eggemoen 

Gjert Ove Nilsen, Stavanger 

Arne Sivle, Bergen 

Finn Tandberg, Rygge 

Magne Lade, Stavanger 


Veteran fikk kongens sølv 

Mangeårig leder for krigsveteranene i Nord- 

Hålogaland – 94 år gamle Bjarne Lakselvhaug fra 

Lofoten – ble nylig hedret med kongens fortjenestemedalje 

i sølv under et veteranstevne på 

Bardufoss. Han var sersjant og mitraljøselagfører i 

Ofoten-felttoget og etter krigen en drivkraft for å 

gi veteranene krigspensjon. 

– Denne medaljen betyr nærmest alt for meg, sa 

Lakselvhaug, som allerede har begynt å planlegge 

julesamlingen for krigsveteranene i nord. (tl) 

MEDALJESAMLING: Nå har Bjarne Lakselvhaug også 

kongens sølv på brystet. Foto: SIGURD R. KLÆVA, HSTY. 

FØRST UTE: I august rettes verdens oppmerksomhet mot OL i Kina. Tove Paule håper på norske medaljer 

– og gleder seg til åpningsseremonien. Foto: NORGES IDRETTSFORBUND.

Soldatsjekk til Redningsselskapet 

Det var en meget takknemlig og beveget generalsekretær 

som på vegne av Redningsselskapet 

møtte de tillitsvalgte på Landskonferansen. 

Soldatene hadde besluttet at Redningsselskapet 

skulle få en tildeling fra Minnefondet for Vassdalulykken. 

Fondet ble opprettet til minne om den 

tragiske ulykken i 1986 hvor 16 soldater mistet livet 

under en vinterøvelse i Vassdalen. Landsstillitsvalgt 

Ove Mørch kunne overlevere en sjekk på 65 000 

kroner, det tilsvarer avkastningen fra fondet. 

– Vi i Redningsselskapet er både stolte og glade 

for denne tildelingen, sa generalsekretær Øyvind 

Stene. 

Han ga uttrykk for at selv om pengene kommer 

godt med, så betyr nok soldatenes anerkjennelse 

like mye. Han viste til det gode samarbeidet 

organisasjonen har med Kystvakten og Redningstjenesten. 

Siden etableringen i 1891 og frem til 

2007 har Redningsselskapet reddet nærmere 

6300 mennesker fra den sikre død. (ee) 

Paule i glasstaket 

Det kan se ut som veien til toppen ble 

staket ut tidlig for Tove Paule (57), for idrett 

har vært en sentral del av livet hennes fra 

først stund. Paule kommer fra en familie der 

de fleste var, eller er idrettsutøvere, og hun er 

selv tidligere turner. I dag er hun første 

kvinnelige president i Norges idrettsforbund 

og olympiske og paraolympiske komité. 

– Vurderte du noen gang en karriere i 

Forsvaret med mulighet for å drive mye 

fysisk aktivitet? 

– Nei, den gangen var det jo enda færre 

kvinner i Forsvaret enn det er i dag. 

– Hva betyr Forsvaret for deg? 

– Jeg husker godt at begge brødrene mine 

avtjente førstegangstjenesten i Nord-Norge 

og da savnet jeg dem fryktelig, spesielt en 

julaften. Jeg var bare ni år da den første broren 

min dro. En av dem var militærpoliti i 

Bardufoss, mens han som var på Andøya bekymret 

seg for at det var så få damer der. De 

klaget også på mye dårlig vær i nord. Men jeg 

har jo fått inntrykk av at det stadig stormer 

rundt Forsvaret og at den militære ledelsen 

ofte er i fokus i media – og ikke alltid på en 

positiv måte. Og så har jeg venner som har 

sønner som er i Afghanistan og kan leve meg 

inn i engstelsen til de som er hjemme. 

– Kan man trekke paralleller mellom forsvar 

og idrett? 

– Ja, det er jo likheter i hvordan vi gjør ting. 

Som idrettsutøver må man for eksempel ha 

disiplin. Jeg ser ofte at personer med militær 

bakgrunn blir ledere innen idrett. 

– Synes du det er vanskelig å være kvinnelig 

toppleder? 

– Som første kvinnelige president på 147 år 

trives jeg godt, selv om det er utfordrende. Det 

er viktig å tørre å ta sjanser, det rådet vil jeg gi 

til andre kvinner. Man må ikke tro at man skal 

være flinkere enn menn, det holder å være like 

god. 

– Det er få kvinnelige toppledere i 

Forsvaret, hva tror du er grunnen til det? 

– Situasjonen er vel på flere måter lik den i 

idretten, med et mannsdominert miljø som 

tenker konservativt. Det blir et usynlig glasstak 

for kvinner som vil opp. 

– Synes du kvinner burde ha verneplikt? 

– Nei, det ser jeg ikke behovet for per i dag. 

Det viktigste må være å få inn dem som er 

mest motivert, uavhengig av kjønn. Forsvaret 

på sin side bør vise fleksibilitet og tilrettelegge 

slik at de som tjenestegjør trives. 

– Hvilken rolle mener du Forsvaret skal 

spille i fremtiden? 

– Jeg tviler på om det Forsvaret vi har i dag 

er i stand til å forsvare Norge. Det er viktig å 

ha et sterkt forsvar, man vet jo aldri hvordan 

den politiske situasjonen blir i de landene 

som eventuelt kan utgjøre en trussel for 

Norge. Og så tror jeg militæret er bra for 

mange unge som både kan lære å oppføre 

seg der og komme i bedre fysisk form. Vi er 

glad for at unge toppidrettsutøvere i førstegangstjeneste 

får fri til å trene. 

«JEG SER OFTE AT PERSONER MED 

MILITÆR BAKGRUNN BLIR LEDERE 

INNEN IDRETT» 

– Hvis du ble forsvarsminister, hva ville du 

tatt tak i? 

– Da ville jeg tatt en opprydding i Forsvaret 

og gjort noe med kommunikasjonen slik at 

det ble færre dårlige medieoppslag. 

– Nå er det like før OL, gleder du deg? 

– Jeg gleder meg til flere forskjellige OL jeg. 

Først sommer-OL i Kina, dit drar jeg 4. august. 

Det kommer blant annet til å bli en åpningsseremoni 

verden aldri har sett maken 

til før. 

– Det har vært mye oppstuss rundt Kina? 

– Ja, men vi i idrettsforbundet har fått ros 

både her hjemme og internasjonalt for hvordan 

vi har taklet den situasjonen. Men parallelt 

med arbeidet med sommer-OL, jobber vi 

langsiktig med fremtidige olympiske leker. 

– Er det ikke vanskelig å ha fokus på flere 

OL samtidig? 

– Nei, det går veldig greit. Kvinner er jo flinke 

på å ha flere tanker i hodet samtidig, vet du. 


65 000 KRONER: Ove Mørch overrekker 

prisen fra Minnefondet for Vassdalenulykken 

til generalsekretær Øyvind Stene. 

nytt om 

navn 

folk 

Generalløytnant Harald Sunde (54) 

beordres til sjef for Fellesoperativ 

hovedkvarter fra det tidspunkt 

Forsvarsdepartementet bestemmer. 

Han vil fra 1. september lede 

arbeidet med flyttingen av hovedkvarteret til 

Reitan samtidig som han fortsetter i stillingen 

som sjef for Militærmisjonen i Brussel. 

Generalløytnant Arne Bård 

Dalhaug (54) beordres til stillingen 

som sjef for Militærmisjonen i 

Brussel. 

Kontreadmiral Jan Eirik Finseth 

(51) utnevnes til viseadmiral i 

Sjøforsvaret og stillingen som sjef 

for Forsvarsstaben. 

Flaggkommandør Haakon Stephen 

Bruun-Hanssen (48) utnevnes til 

kontreadmiral i Sjøforsvaret til stillingen 

som Generalinspektør for 

Sjøforsvaret. 

Oberstløytnant Dag Audun Hagemann 

Garshol (43) er tilsatt som oberst og begynte i 

stilligen som sjef for Forsvarets spesialkommando 

/ Hærens jegerkommando fra 2. juni. 

Oberstløytnant Tom Percy de Lange Davies 

(59) har fått midlertidig oberstgrad og disponeres 

som områdeleder for logistikk og støtte i 

program Fokus fra 2. juni. 

Kommandørkaptein Lars Arne Aulie (46) blir 

kommandør og avdelingssjef i driftsavdelingen 

i HV-staben. 

Oberst Odd Egil Pedersen (48) utnevnes 

til brigader og nestkommanderende 

for etterretningsdivisjonen 

og liaisonsjef i Shape (Mons, 

Belgia) fra 1. august. 

Oberstløytnant Jostein Borkhus (40) begynner 

i august som seksjonssjef for utvikling og 

eksperimentering i LMO-avdelingen til Hærens 

transformasjons- og doktrinekommando 

(Tradok) på Rena. 

Midlertidig oberst Lasse Lindalen (50) blir ny 

logistikksjef for produksjon base Viken på 

Rygge 1. august. 


Foto: HERMAN LOENNECHEN 

53

54 

Albert-prisen til Grenseposten 

For femte gang erobret Grenseposten en Albert-pris. Den gis til Norges 

beste leiravis og deles ut en gang i året. Redaksjonen på Garnisonen i 

Sør-Varanger (GSV) fikk Albert for årgangen som ble laget i 2007. Det har 

blitt tradisjon at tildelingen finner sted på Landskonferansen for de tillitsvalgte. 

I tillegg til prisen kan juryen også gi diplom for særlig god innsats. 

Forsvarssjef Sverre Diesen stod for overrekkelse av utmerkelsene på 

KNM Harald Haarfagre. På vegne av redaksjonen fikk Vegard Sunde ta i 

mot den gjeve prisen. Juryen hadde denne gangen besluttet å dele ut tre 

diplomer. Disse gikk til avisene Gardisten (Hans Majestet Kongens garde), 

Myggen (Skjold) og Garnisonen (Østerdalen). (ee) 

månedens 

brudepar 


Foto: PRIVAT 

Tone Fossum Berg (22) og 

Arne Berg (25) giftet seg i 

Soknedal kirke utenfor Trondheim 

den 29. mars. Festen med 

rundt 100 gjester ble holdt på 

Luftkrigsskolen, der Arne nå 

gjør ferdig sitt siste av i alt tre år 

som kadett. Hans medstudenter 

sørget både for å «rasere» leiligheten 

med dopapir og danne 

espalier utenfor kirken. 

Tone og Arne kommer fra 

henholdsvis Soknedal og 

Fetsund. De møtte hverandre 

på Luftkrigsskolen mens han 

gikk på skole der og hun var 

kokkelærling, og ikke lenge etter 

ga de hverandre sitt ja. Nå er 

Bodø stedet hvor løytnant Berg 

skal tjenestegjøre som etterretningsoffiser 

de neste årene, og 

når dette leses, har Tone trolig 

takket ja til kokkejobb i flybyen. 

Og bryllupsreisen? Den 

planlegges til Australia i januarfebruar. 

Noen som har giftet seg? 

Send oss ditt brudebilde i 

e-post til desken@fofo.no 

eller brevpost merket «folk» 

til F - Forsvarets forum, 

Oslo mil/Akershus, 

0015 Oslo. 


OM PERSONEN RØPER VI: 

∞ 

∞ 

∞ 

FARTSGAL 

PRATER MYE 

GLAD I GOSPEL 

Forrige oppgave: 

Halvard Hanevold 

Da militær-NM var overstått kom obersten 

i bedre lune overfor Halvard Hanevold. 

– Det var en fin tid, sier skiskytteren. Han 

vant OL-gull i både Nagano i 1998 (20-kilometer) 

og i Salt Lake City i 2002 (stafett). Han avtjente 

i Sambandsbataljonen på Jørstadmoen i 

1989-1990. 

– Og oberst Fure, han var idrettsentusiast. Men 

han var skeptisk til oss som avtjente som 

idrettsutøvere. Vi hadde noen fordeler, vi fikk 

trene tre timer om dagen. Men vi skulle jo avtjene 

verneplikt, og Fure mistenkte at vi ikke 

brydde oss om det militære. Men da kom vi på 

hugget for å vise oss som gode soldater. Da vi 

vant militær-NM i flere klasser, var alt greit, forteller 

Halvard. 

VINNERE: Fra venstre: Anders Moldstad Johnsen (HMKG), Vegard Sunde, 

(GSV), forsvarssjef Sverre Diesen, Martin Haagensli (Rena) og Ole Fredrik 

Andorsen (Skjold). Foto: KJELL AUDUN AAS. 

Løsningen sendes 

på e-post til 

konkurranser@fofo.no 

eller som brevpost til 

F • Forsvarets forum 

OSLO MIL/AKERSHUS, 

0015 OSLO. 

Svarfrist: 15. august. 

Hjemme på gutterommet står fremdeles en 

stor pokal med inskripsjon fra generalinspektøren 

for Hæren etter militær-NM på ski. 

Skiskytteren deltok på årets soldataksjon om 

kosthold og trening. Noen soldater kommer i 

dårligere form i løpet av førstegangstjenesten. 

Det er ikke bra, synes Hanevold. 

– Kroppen skal du ha til du blir 80 år. Man må 

unngå å dra med seg ulemper fra ungdommen, 

det gir overvekt og hjerteproblemer. Hvis du ikke 

er aktiv når du er ung, blir du i hvert fall ikke 

aktiv når du er 40. 


holdt 

– hvem 

der? 

En kjent person 

– enten fra kulturlivet, 

mediene, 

politikken eller 

idretten – er skjult 

bak en militær 

effekt. Hvem? 

... og her en vinner 

som får ti Flax-lodd: 

:Bjørn Ole Myrstad, 

Brøstadbotn. 

Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN

Hærmenn verdt sin pris 

To majorer og en sersjant mottok Hærens årlige priser 

for respekt, ansvar og mot under en høytidelig utdeling i 

Oslo Militære Samfund i midten av juni. Generalinspektør 

Robert Mood overrakte sabel og diplom da han hedret de 

tre. Major Pål Remi Westrum talte på vegne av prisvinnerne, 

som også inkluderte en avdelingsleder i Hærens jegerkommando. 

På samme arrangement takket generalinspektøren 

også av oberst Arne Svilosen. Svilosen sluttet nylig 

etter lang tjeneste i feltprestkorpset, de siste fem årene var 

han feltprost. Se side 76 for mer om RAM-prisen. (tes) 

TURKAMERAT: Erik Hernes har byta ut sjefskontoret i Flo med jobb som turleiar i den 

norske fjellheimen. Arkivfoto: ARNE FLAATEN. 

På sidelinja 

Fakta 

Namn: 

Erik Hernes 

Alder: 

66 år 

Tidligere 

stilling: 

Administrerande 

direktør i Forsvaretslogistikkorganisasjon 

(2001-2005) 

I 2005 fekk han sparken frå 

jobben som Flo-sjef på grunn 

av budsjettoverskridingar. 

Forsvarets logistikkorganisasjon var 

ansvarleg for over halvparten av budsjettsprekken 

på 950 millionar kroner i 2004. 

Nettopp difor måtte administrerande direktør 

Erik Hernes gå. 

– Eg saknar ikkje intrigane på toppen, 

seier Hernes i dag. 

– Forholdet overfor Forsvarsdepartementet 

var ikkje hyggjeleg, for å seia det 

slik. Men eg er av oppfatninga at sjefen på 

toppen sit med ansvaret, og difor aksepterte 

eg å gå av. 

Utan fast jobb. Tre år etter er han framleis 

ikkje i fast arbeid. I dag er han hjelpeverje 

for to sosialklientar på Skedsmo, 

samt leiar i Skedsmo idrettslag og president 

i den lokale Rotaryklubben. 

– Eg slo følgje med Kristin Krohn- 

Devold inn i Den Norske Turistforening. 

Så eg er også turleiar i den norske fjellheimen, 

seier Hernes. 

Med 38 år bak seg som forsvarstilsett 

blir det ikkje lett å stå på sidelinja og følgja 

med på den gamle arbeidsplassen. 

VERDSATT: Major Pål Remi Westrum og sersjant 

Morten Bogaard med prisene de mottok 

under markeringen i Oslo Militære Samfund. 

Men 66-åringen prøver å halda seg vekke. 

– Eg vil ikkje vera ein sånn sjuande far i 

huset-type som skal involvera meg i alt 

og skriva innlegg til avisene. Men det kan 

vera frustrerande å stå på sidelinja, innrømmer 

han. 

Økonomi. Sidan Hernes gjekk av som logistikksjef, 

har Forsvaret fått på plass det 

databaserte rekneskapssystemet som 

mangla då han gjekk av. Likevel vert sparetiltak 

sett i verk for at organisasjonen 

skal gå i balanse ved årsskifte. 

– Løyvingane stemmer ikkje sett i relasjon 

med struktur og oppgåver. 

Politikarane vil så mykje, men det ser ut 

som dei treng få det inn med teskei at 

struktur og oppgåver heng saman med 

økonomi. 

Sjølv om Hernes ikkje skriv lesarinnlegg, 

følgjer han med på medieomtalen 

av Forsvaret. I tillegg stiller han opp på seminar 

og er med på eit mentorprogram 

for Luftforsvaret. 

– Eg kjenner igjen forsvarsdiskusjonane 

frå mi tid gjennom dagens mediebilde. 

Forsvaret er omkring der dei var, meiner 

han. 

Kva som skjer vidare med den tidlegare 

forsvarstoppen, er uvisst. Men pensjonist 

vil han ikkje bli med det same, sjølv om 

pensjonistlampa kjem til å lysa til neste år. 

– Akkurat no har eg mykje spanande å 

bruke tida mi på. I tillegg har eg god tid til 

å trena, fortel den tidlegare Flo-direktøren. 



kor blei 

dei av? 

■ I denne spalta 

møter me 

kjende personar 

som har jobba i 

Forsvaret. Kor 

blei dei av? 

Denne gong: 

Erik Hernes. 

minneord 

Oberstløytnant 

Eivind 

Valestrand gikk 

bort 21. mai, 55 

år gammel. En 

dyktig offiser har falt fra, og 

vi har mistet en god kollega. 

Valestrand startet sin militære 

karriere i 1973 som rekrutt 

og gjennomgikk siden befalsutdanning 

på Lista Flystasjon. 

Dette brakte ham inn i et yrkesløp 

som førte ham innom 

en rekke avdelinger og stillinger 

i luftvernbransjen. Her 

fikk han ta del i en spennende 

utvikling, som under skiftende 

omstendigheter har 

brakt dagens luftvern til et 

høyt faglig og operativt nivå. 

Denne erfaringen tok 

Valestrand med seg videre i 

sin offisersutdanning, som 

fikk inneholde både stabsskole 

og Forsvarets høgskole. 

Summen av praktiske erfaringer 

og teoretisk kunnskap 

ble verdifull for utøvelsen av 

hans lederstillinger. Dette 

omfattet blant annet batterisjefsstilling 

på Bodø Hovedflystasjon 

samt en rekke 

stabsfunksjoner. Etter tjeneste 

i Bodø var det hovedsakelig 

ved Rygge hovedflystasjon og 

siden i Fellesoperativt hovedkvarter 

på Jåttå hans faglige 

evner og lederegenskaper 

kom til uttrykk. Valestrand 

var et menneske som gikk inn 

for sine oppgaver med entusiasme, 

humør og virketrang. 

Hans dedikasjon og integritet 

som offiser viste seg bestandig 

– selv om de sikkerhetspolitiske 

omgivelser utledet et 

skifte i forhold til innhold, 

oppgaver og rolleforventninger 

knyttet til offisersyrket. 

Med sin arbeidskapasitet og 

evne til å skape relasjoner, 

kom dette til synet blant hans 

kolleger – og skapte resultater 

både i Norge og ved hans 

deltakelse som liaisonoffiser i 

Afghanistan. Innsatsen og de 

personlige sidene ved 

Valestrand etterlater et savn 

for oss som kjente ham, men 

også et ettermæle som innbyr 

til respekt og inspirasjon. 

Savnet vil prege Luftforsvarets 

rekker. Vi lyser fred 

over oberstløytnant Eivind 

Valestrands minne og sender 

våre medfølende tanker til 

hans nærmeste. 

Stein Erik Nodeland 

Generalmajor 

Generalinspektør for 

Luftforsvaret 


55

56 

meninger 

kronikk 

Krigens folkerett opererer med et 

grunnleggende skille mellom sivile 

og stridende, der stridende vil være 

lovlige mål mens sivile ikke er det. I 

Afghanistan møter våre styrker situasjoner 

der fienden ikke vil være uniformert, 

men sivilt kledd og opptrer 

delvis med og delvis uten våpen. 

Hva skal til for at sivile i Afghanistan, 

enten de tilhører Taliban, Al 

Qaida eller andre grupperinger, blir 

lovlige mål? Spørsmålet har mer enn 

akademisk interesse for det kan i siste 

instans være soldaten på bakken 

som i løpet av sekunder må ta avgjørelsen, 

samtidig som ingen har interesse 

av å ramme uskyldige sivile. 

De fleste situasjoner er klare, våre 

folk blir tatt under ild, kanskje fra en 

gruppe lokalisert til et øde fjellparti i 

nærheten av fremrykkingsaksen. Det 

er ingen landsbyer i nærheten, og når 

vi gjengjelder ilden, vil motstanderne 


Det finnes mange gråsoner i internasjonale operasjoner, 

skriver viseadmiral Jan Reksten. 

Lovlige mål i Afghanistan 

KRIGENS 

FOLKERETT: 

Våre styrker må ha 

et gjennomtenkt 

forhold til utfordringene 

de kan 

møte i Afghanistan, 

skriver viseadmiral 

Jan Reksten. 

∞ 

Foto: PER ARNE JUVANG/FMS. 

være klart lovlige mål. Tilsvarende 

vil personer som tas når de legger ut 

veibomber eller utfører selvmordsangrep, 

åpenbart også være det. To 

prinsipper vil stå sentralt: Vi må kunne 

skille målene fra uskyldige i området, 

og det må være en viss proporsjonalitet 

mellom angrepet mot oss og 

vår gjengjeldelse. 

Men det finnes mange gråsoner. Kan 

en soldat som angriper oss gjeninnta 

beskyttelse som sivil ved midlertidig 

å legge ned våpenet og forsvinne inn 

i en landsby og kanskje være tilbake i 

kamp allerede neste dag? Denne taktikken, 

kjent fra geriljakrig, gjør det 

vanskelig å skille mellom lovlig stridende 

og sivile som skal beskyttes. 

Og hvordan stiller det seg med alle de 

som støtter opp under Talibans krigsinnsats? 

Er de som finansierer veibombene 

lovlige mål, eller hva med 

de som planlegger utlegging eller faktisk 

lager bombene. Hva med de som 

«KAN EN SOLDAT 

SOM ANGRIPER 

OSS GJENINNTA 

BESKYTTELSE SOM 

SIVIL VED MIDLER- 

TIDIG Å LEGGE NED 

VÅPENET OG 

FORSVINNE INN I 

EN LANDSBY, OG 

KANSKJE VÆRE 

TILBAKE I KAMP 

ALLEREDE NESTE 

DAG?» 

holder vakt rundt bombelagrene eller 

de som samler inn etterretning ved å 

melde fra om våre bevegelser? Våre 

styrker i Nord-Afghanistan har i hovedsak 

forholdt seg til de som deltar i direkte 

krigshandlinger, men det er likevel 

slik at mange av de som er involvert i 

Talibans virksomhet på annen måte, 

kan være lovlige mål. 

All støtte til Taliban vil likevel ikke 

medføre tap av folkerettens beskyttelse 

for sivile. Når støtten er klart indirekte 

i forhold til krigshandlingene, 

for eksempel matforsyninger, er dette 

åpenbart ikke lovlige mål. Selv om disse 

problemstillingene er mest utfordrende 

i Sør- og Øst-Afghanistan, må 

også våre styrker ha et gjennomtenkt 

forhold til disse utfordringene. 

Jan Reksten 

Viseadmiral, 

sjef for Fellesoperativt hovedkvarter

Leiesoldat eller vernepliktig? 

Lørdag 17. mai i år ble det i et 

innlegg i Dagsrevyen intervjuet to 

personer som fortalte at de var tilknyttet 

et firma som solgte sikkerhetstjenester 

til organisasjoner i 

inn- og utland. På spørsmål opplyste 

de at utførelsen av slike tjenester 

kunne foregå både i krigs- og fredssituasjoner. 

De ville ikke svare på 

om de hadde drept noen, men sa at 

det ofte kunne gå hardt for seg. 

Kundene kunne være alt fra enkeltpersoner 

til organisasjoner som for 

eksempel et lands ordinære militære 

avdelinger. På spørsmål om de 

kjente til det internasjonale regler 

for slike operasjoner, svarte en av 

dem flåsete at «de selvfølgelig kjente 

dem» for så i neste øyeblikk da de 

ble presentert for dette regelverket, 

ga uttrykk for at det «visste de ingen 

ting om». 

«ALLE DISSE HAR FÅTT 

SIN OPPLÆRING OG 

TRENING I VÅRT NASJO- 

NALE FORSVARS REGI» 

Etter min oppfatning er dette 

svært likt ordningen med leiesoldater 

som var meget utbredd på 

1700- og 1800-tallet. Profesjonelle 

soldater, enten alene eller flere 

sammen, vandret fra krigsherre til 

krigsherre og tilbød sine tjenester 

mot høy betaling. Slike leiesoldater 

følte ingen tilknytning til en 

gitt stat eller organisasjon. De 

opplevde seg som uavhengige og 

selvstendige og mot god betaling 

utførte de sine ferdigheter. 

Verneplikt er den plikt til å verne 

eget territorium mot inntregere 

som vil overta makten eller skade 

landet og dets styresett. De styrende 

organer kan pålegge den enkelte 

borger denne plikten til å 

forsvare sitt land og skal ikke brukes 

mot egne borgere. Denne regelen 

brukes for å forhindre en svekkelse 

av det felles ansvar den enkelte 

har til å forsvare felles interesser. 

I så måte blir de militære 

styrker en grunnmur for nasjonalstaten 

og et demokratisk styresett 

hvor borgerne selv fastsetter hvor 

stor denne styrken skal være og 

hva den skal brukes til. 

Etter hvert som de militære styrker 

brukes utover denne primære 

oppgaven, svekkes verneplikten og 

det kan lett skapes misbruk og andre 

fenomener som ikke nødvendigvis 

kan utledes av selve vernepliktsprisippet. 

Et slikt fenomen er 

det vi fikk beskrevet i begynnelsen 

av denne artikkelen. Forsvaret får 

et overskudd av personell som ønsker 

seg ny jobb. Forsvaret har ut 

fra internasjonale forpliktelser delvis 

brukt vernepliktige, delvis vervede 

for å utføre slike oppgaver.. 

Alle disse har fått sin opplæring og 

trening i vårt nasjonale forsvars regi. 

Noen av disse soldatene som dimitteres, 

ser at de ferdigheter og erfaringer 

Forsvaret har lært dem 

under deres vernepliktstid er meget 

etterspurt og godt lønnet av andre 

nasjoner, som ikke hviler på og 

er styrt av de samme prinsipper 

som vår vernepliktsordning. Tvert 

imot skal disse brukes i hemmelige 

oppdrag som ikke er styrt av våre 

regler og normer, de er ikke nødvendigvis 

i pakt med eller tjener 

norske interesser. De vandrer fra 

den ene oppdragsgiver til den andre 

og har en forpliktet seg til å løse 

de oppdrag de får slik at den enkelte 

oppdragsgiver blir tilfreds. Men 

det er den norske stat som har gjort 

dem i stand til å utføre disse. 

Mens det er vanlig i de fleste yrker 

at arbeidstagere fritt kan ta 

med seg den kompetanse de har 

ervervet seg over i en annen jobb, 

er det et åpent spørsmål som bør 

diskuteres om dette også skal gjelde 

soldater som har lært å drepe. 

Skal de individuelt og uten begrensninger 

kunne bruke våpen i 

arbeidet med å trygge andre lands 

sikkerhet langt utenfor Norges 

grenser og de norske myndigheters 

styring og kontroll? 

Carl Rieber-Mohn 

Cand. Polit. 

■ Kronikker og leserbrev sendes til desken@fofo.no 

LENGDER: 

Kronikk (to sider): 1400 ord 

Kronikk (en side): 700 ord 

Leserbrev (1/2 side): 400 ord 

«Det paaligger Statens 

Myndigheder at lægge Forholdene 

til Rette for en aaben og oplyst 

offentlig Samtale.» 

Fra § 100 i Grunnloven 

klipp 

Kvinne med radar 

Det hendte jeg var opptatt med 

noe annet og ergret meg over at 

jeg bare så akterenden på et skip 

som passerte. Derfor spurte jeg 

Sjøforsvaret om å få en radar. 

Først trodde de at jeg var spion, 

men da de kom hit og så stuen, 

forsto at det ikke var noen fare. 

Anne Kona Kappe, 70, som kontinuerlig 

følger skipsanløpene i Drøbaksundet, til 

Østlandets Blad. 

Styrket forsvar 

Bodø/Glimt har inngått samarbeidsavtale 

med Bodø 

Hovedflystasjon, og Forsvaret bidrar 

blant annet med personellmessig 

forsterkning under større 

arrangementer. Vi forventer at 

det gir resultater... For som kjent 

er jo Forsvarets personell i Bodø 

meget godt trent i avskjæringer. 

Avisa Nordland på lederplass. 

Enklere 

Om noen få timer skal hun på 

middag på Krigsskolen og må ha 

på seg noe presentabelt. 

– Hadde jeg hatt uniform, hadde 

det vært mye enklere, sukker 

hun... Professor Janne Haaland Matlary 

til Fædrelandsvennen. 

Bedagelige dager 

Jeg satt mye av vernepliktstida 

på Kiel-ferga i sivilt. I lugaren lå 

ti-tolv postsekker med så hemmelig 

post at utelukkende toppklarerte 

kunne sørge for avleveringa. 

Bjørn Taalesen, sportssjef i TV2, til 

Østlendingen. 

Erkjennelse 

Det jeg sa den gangen, var bare 

tull. Vi hadde ikke peiling på hva 

som skjedde i Afghanistan. 

Ågot Valle, stortingrepresentant, SV, til 

Klassekampen. 

Stormakter 

Leder an i kampen mot verdenstrusler: 

I en tid da nedskjæringer 

rammer Forsvaret hardt og 

smertefullt, opptrer Norge overraskende 

som en stormakt innen 

spesialstyrkene i Nato – på linje 

med USA og Storbritannia. 

Verdens Gang. 

Ikke redd 

– Reduseres Forsvaret i Norge på 

farlig vis? 

– Jeg har veldig tro på Forsvaret, 

som har førsteklasses folk. 

Gunnar Sønsteby, 90, til Stavanger 

Aftenblad. 

Kjærleik 

– Osen av olje og bensin frå eit 

fly er heilt spesiell, sa Mohr, 

nærmast med kjærleik i røysta. 

Generalmajor og tidlegare leiar av 

Flyhavarikommisjonen, Wilhelm Mohr, 91, 

referert i Strilen. 

Debatt 

Det er svært uvanlig med offentlig 

ordkrig i Det norske forsvaret. 

Her er det offiserer som er svært 

kritiske til forsvarsledelsen... Vi 

støtter at offiserer viser at de 

har ryggrad og integritet. Dette 

er praktikerne på bakken. 

Østlendingen på lederplass. 

Ingen betydning – I 

Det har ingen betydning for oss 

at det nasjonale forsvaret i 

Norge flytter et hovedkvarter fra 

Stavanger, der Nato har sitt Joint 

Warfare Centre. 

Kurt Volker, statssekretær i det amerikanske 

utenriksdepartementet, USAs påtroppende 

Nato-ambassadør, til Stavanger 

Aftenblad. 

Ingen betydning – II 

Reitan eller Jåttå. For Russland 

fins bare én annen aktør i nordområdene: 

USA. Kampen 

Reitan/Jåttå betyr null. 

Bozena Zysk, seniorforsker, Institutt for 

forsvarsstudier, til Avisa Nordland. 

Mangler forståelse 

Etter mitt hode viser den lokale 

kampen for Forsvarets tilstedeværelse 

i Stavanger en mangel 

på forståelse av hva byen og regionen 

trenger og hva som er 

fremtiden. Forsvaret er ingen 

fremtidsrettet eller bærekraftig 

institusjon av stor viktighet for 

vår region. 

Finn Eide, advokat, spaltist, i Stavanger 

Aftenblad. 

Norge og Sverige 

I den norska modellen har man 

fler kompisar. 

Sanna Rayman, lederskribent i Svenska 

Dagbladet, minner om at Norge er med i 

Nato. 

Hentet fra historien 

«Den raskeste måten å 

avslutte en krig på, er å tape den» 

George Orwell 


58 

meninger 

leserbrev 

Hvor flåsete 

kan man (F) bli? 

I F6 står en omtale av den sovjettiske 

styrkedemonstrasjonen mot 

norskegrensen i juni 1968. Her skriver 

journalisten i innledningen: «For 40 

år siden skremte russiske stridsvogner 

vannet av norske soldater på 

grensevakt.» Nå er det ikke uvanlig at 

journalister så vel som andre skriveføre 

bruker metaforer når de skal beskrive 

noe, men da forventes det at 

metaforen er relevant til det emnet 

de skal fortelle om. I dette tilfellet er 

symbolikken ikke dekkende og må 

bare tolkes som en hån mot de soldatene 

som omtales i artikkelen. Jeg var 

selv sjef for en av grensevaktstasjonene 

som ble sterkt berørt av den 

omtalte operasjonen, og jeg kan forsikre 

artikkelforfatteren og redaktøren 

av F om at blant mine soldater 

var det ikke tegn til frykt som skulle 

tilsi ufrivillig vannlating eller annen 

irregulær handling. Tvert imot, i likhet 

med alle andre mannskaper og 

befal ved Garnisonen i Sør-Varanger, 

holdt de hodet kaldt og gjorde jobben 

sin slik de hadde lært, og leverte en 

utmerket tjeneste. Det er riktig at faren 

for et raid fra sovjethærens side 

virket overhengende, og at noen og 

enhver hadde grunn til å føle frykt, 

styrkeforholdet tatt i betrakting. 

Imidlertid er påstanden om at vi ble 

skremt vannet av, er en grov overdrivelse 

og en fornærmelse mot et helt 

kull grensesoldater som har fortjent 

en bedre omtale. For øvrig er hendelsen 

meget godt dokumentert i 

Forsvarets arkiver og gjennom diverse 

publikasjoner, så intet skulle være 

til hinder for at F skulle kunne sette 

sammen en bedre artikkel enn dette. 

Arne Solem, sjef for Brattli 

grensevaktstasjon i 1968 


Gjør Forsvaret nok for miljøet? 

Hva mener nettleserne? 

Vi spurte leserne på www.fofo.no: 

Ja: 71,4 prosent 

Nei: 28,6 prosent 

svar 

skyldig 

∞ 

∞ 

∞ 

TIL: Per-Ivar Norman, Vernepliktsverket 

FRA: Undrende far 

SPØRSMÅL: 

Isak Thomas 

Triumf (62), sivil, 

Kautokeino: 

Det er absolutt mitt 

inntrykk. Vi bestreber 

oss for ikke å 

sette flere spor enn nødvendig og 

tar hånd om avfallet. Men store 

avdelinger med mange kjøretøyer 

kan kanskje forurense noe. 

■ Er det ting som skjer i 

Forsvaret som du ikke 

forstår, eller som du 

synes er urettferdig? Går 

du rundt med spørsmål 

om Forsvaret som du ikke 

får skikkelig svar på? 

«Svar skyldig» er spalten 

for deg som har et kritisk 

blikk på Forsvaret. 

SVAR: På generelt grunnlag så kan jeg si at 

i henhold til vernepliktsloven §3 er norske 

mannlige statsborgere etter utskrivning vernepliktige 

fra det år de fyller 19 år. Fritak fra 

militær førstegangstjeneste kan bare innvilges 

ved tilsetting i vernepliktsfri stilling, fast 

bosetting i utlandet, fradømmelse av verneretten, 

kjennelse ikke tjenestedyktig (medisinske 

årsaker) eller at søknad om sivil tjenesteplikt 

blir innvilget. Vernepliktsloven 

§11 slår fast at førstegangstjenesten bør være 

avsluttet innen utløpet av det år den vernepliktige 

fyller 22 år, med mindre hans eget 

forhold har vært til hinder for det, det vil si 

at den vernepliktige har søkt om og fått innvilget 

utsettelse og lignende. Samme lov §12, 

andre ledd sier: «Plikt til førstegangstjeneste 

Aleksander Ulseth 

(20), menig, 

Kirkenes: 

Ja, vi er veldig opptatt 

av HMS som det 

heter, og vi «steriliserer» 

alltid områder vi har vært 

i, for det skal ikke ligge noe igjen. 

Jeg tror Forsvaret er blitt flinkere 

på miljø de siste årene. 

■ Alle som sender inn spørsmål 

får tilsendt F-flasken! Vi garanterer 

at du får svar, selv om ikke alle 

svarene kommer på trykk. 

Vi forbeholder oss retten til å forkorte 

spørsmål og svar. Send en e-post 

til desken@fofo.no eller skriv til 


mil/Akershus, 0015 Oslo. 

Merk konvolutten «Svar skyldig». 

Min sønn har fylt 24 år. Han har vært på sesjon og blitt innkalt til førstegangstjeneste. 

Denne er hele tiden blitt utsatt på grunn av utdannelse. Etter 

hvert har han søkt fritak da han nå er blitt såpass gammel, fortsatt er under 

utdannelse, har betydelig studiegjeld og ønsker å komme i lønnet arbeid. 

Søknaden er avslått. Når man bare innkaller 8000 av et årskull på 60 000, 

hvorfor tviholder Forsvaret på en som ikke lenger ønsker å tjenestegjøre? 

i fred bortfaller når den ikke er påbegynt 

innen utløpet av det år den vernepliktige fyller 

28 år, eller hvis forsinkelsen er forårsaket 

av ham selv, innen utløpet av det år han fyller 

33 år.» Det er med andre ord ikke hjemmel 

til å innvilge fritak grunnet ønske om å 

komme i lønnet arbeid etter endt utdannelse. 

Tjenestereglement for Forsvaret omhandler 

økonomiske forhold under avtjening 

av førstegangstjenesten. Når det gjelder 

studielån, kan man under førstegangstjenesten 

søke Lånekassen om betalingsutsettelse 

og rentefritak. Er studielånet i privat bank, 

kan en søke Forsvaret om å få dekket rentene. 

Den vernepliktige må søke banken om 

utsettelse med avdragene. Som dokumentasjon 

brukes innkallingskortet.

Elin Mortensen (36), 

kaptein, Andøya: 

I det store synes jeg vi 

gjør en bra jobb. 

Forsvaret er en stor 

organisasjon bygd 

opp slik at vi lojalt følger pålegg 

når de kommer. Men den enkelte 

kan bli flinkere og tenke mer over 

sitt forbruk. 

TIL: Brigader Rune Jakobsen, stabssjef for Hærstaben 

FRA: Anonym 

SPØRSMÅL: 

Hvorfor skal 

man ikke gå 

med hendene i 

lomma når man 

bærer uniform? 

SVAR: En faglig historisk grunn kan 

være at krigsmenn i felt skulle være årvåkne 

og klare til å avfyre sitt våpen når 

dette var påkrevet. For at soldatene skulle 

huske dette, ble ordningen også praktisert 

i garnison og under forflytninger. 

Det å holde hendene fri til en hver tid 

var således en militær grunnleggende 

disiplin som skulle beherskes. I dagens 

forsvar er grunnen at vi som soldater i 

uniform er ambassadører for Forsvaret. 

Samfunnet forventer at vi er disiplinerte, 

profesjonelle og holdningssterke. 

Hvordan vi ter og kler oss forteller om- 

TIL: Oberst Jan Eide, Forsvarsdepartementet 

FRA: Torstein Dalen 

SPØRSMÅL: 

Hvorfor er generalløytnant høyere 

enn generalmajor når major 

er høyere enn løytnant? 

SVAR: For å forstå dette, må man ikke 

tenke grader, men nivåer av offisersgrader. 

Vi har tre nivåer: troppsoffiserer, 

stabsoffiserer og generalitetet. Prinsippet 

var opprinnelig bygget opp slik at de 

fleste land hadde tre grader på hvert nivå. 

Den mellomste graden på hvert nivå 

ble markert med to av det gradstegn som 

var valgt (to stjerner, to striper, to «pips», 

og lignende) og ble hetende løytnant 

uten eller med forstavelse. Likeledes ble 

majorstittelen knyttet til én stjerne på 

stabsoffisers- og generalsnivået (den la- 

Ole Asbjørn Fauske 

(47), oberst, Oslo: 

– Ja, definitivt. Det er 

stadig blitt mer fokus 

på miljø. Det ser vi 

blant annet i alle miljøoffiserene 

vi har i dag. Jeg har 

også merket at Forsvaret er bevisst 

på miljøet på øvelser. 

verdenen hvem vi er og hva vi står for. 

Å være velstelt og korrekt er en del av 

dette bildet og en del av vår profesjonsidentitet. 

Dette er også grunnen til at 

vi har et uniformsreglement, egne 

hårbestemmelser og praktiserer buksepress 

og skopuss. Det handler med 

andre ord om skikk og bruk, profesjonalitet 

og troverdighet som offentlig 

tjenestemenn og -kvinner. 

send oss ditt spørsmål! 

desken@fofo.no 

min 

mening 

Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN 

veste troppsoffiseren het opprinnelig secondløytnant). 

Hos oss fikk da løytnant 

to stjerner, oberstløytnant to stjerner 

med slitekant og generalløytnant to 

stjerner på gullspeil. Større armeer enn 

vår, som opererte på korps- og arménivå, 

fikk etter hvert behov for flere høyere 

grader i generalitetet, og på 70-tallet ble 

oberst- og kommandørgraden i Norge 

delt i to: ob I/kom I og ob II/kom II, for å 

tilpasse vårt gradssystem til nivåene i andre 

Nato-land. Samtidig ble også generalsdistinksjonene 

tilpasset Nato, og våre 

generalmajorer fikk to og generalløytnantene 

tre stjerner. I dag er det derfor 

ikke så lett å se at løytnantsbetegnelsen 

er knyttet til den midtre grad på det enkelte 

nivå, og mange har nok lurt på 

hvorfor en generalløytnant er høyere 

enn en generalmajor. 

Tillitsmannsordningen i Forsvaret 

Steffen Rogstad 

Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet 

meniges 

mening 

Moderne ordning 

Første uka i juni gikk Landskonferansen for 

Tillitsmannsordningen (TMO) av stabelen på Madla. 

Landskonferansen er TMOs øverste organ og arrangeres 

én gang hvert andre år. På konferansen møtes soldater 

og befal for i fellesskap å diskutere og vedta samarbeidsordningen 

TMOs politikk for de kommende to årene. 

Diskusjonene var luftige og vedtakene omfattende. 

TMOs betydning kan vi lese av gjestelisten. Forsvarssjefen 

åpnet høytideligheten, og en bemerkelsesverdig 

bredde av representanter fra militær og politisk ledelse 

var innom i løpet av de fire dagene konferansen varte. I 

den sammenheng vil vi gi ros til Forsvarets ledere som 

tok seg tid til å besøke konferansen og hilse på de vernepliktige. 

Dette skaper en tillit og troverdighet som er 

gull verdt. Ja, det er en investering vi ikke har råd til å 

undervurdere. Hvem vet, kanskje befant det seg en 

fremtidig forsvarssjef blant de cirka 80 delegatene? 

«TILLITS- 

MANNSORD- 

NINGEN AKTER 

OGSÅ I FRAM- 

TIDEN Å VÆRE 

EN POSITIV, 

SAKLIG OG 

KONSTRUKTIV 

LAGSPILLER» 

TMO har i lang tid vært mer opptatt 

av å få gjennomslag enn oppslag, 

noe som har gitt resultater! Inntrykket 

vi sitter igjen med etter 

Landskonferansen er at Tillitsmannsordningen 

aldri har fungert 

bedre, samtidig som vernepliktens 

utvikling aldri har gått raskere enn 

nå. Soldatene i dag lever i en annen 

verden enn det de gjorde for bare få 

år siden, og de aller fleste har en relevant 

og meningsfull tjeneste. Det at 

de vernepliktige stemte ned et forslag 

om noen ekstra permdager, nettopp 

fordi man fyller førstegangstjenesten 

med stadig mer innhold, 

bekrefter dette. 

Samtidig viste Landskonferansen at det fremdeles er 

mange ting å ta tak i. Ungdommen, som skal forme 

Norges politikk i fremtiden, vil være viktige bidragsytere 

på veien mot et enda bedre forsvar med verneplikten 

som bærebjelke. Tillitsmannsordningen akter også i 

framtiden å være en positiv, saklig og konstruktiv lagspiller. 

Til gjengjeld forventer vi at våre innspill blir tatt 

seriøst, og at vi blir involvert i de prosesser det er naturlig, 

både sentralt og ikke minst lokalt. Dagens vernepliktige 

er av det ypperste slaget, noe som igjen velsigner TMO 

med sterke representanter. 

Det føles godt å representere ungdommen i Forsvaret 

anno 2008. 


59

60 

sport 

& friluft 

Fire av fem norske rifleskyttere 

i Beijing-OL 

kommer fra Forsvaret. 

Prøver utstyr. – Dette er 

det verste jeg vet, sier HVløytnant 

Espen Berg-Knutsen. 

Rundt ham slenger tre par 

sko. Til sammen fem par skal 

prøves og pakkes ned i bagen. 

Olympiatoppens lokaler ved 

Ullevaal Stadion i Oslo flyter 

over av kortbukser, dresser, Tskjorter 

og sko pyntet med 

OL-ringer og norske flagg. 

HV-sersjant Vebjørn Berg skviser 

kroppen inn i en svart 

tights, og tar den kjapt av igjen. 

Lenger inne i lokalet trer kap- 

tein Gyda Ellefsplass Olssen i Forsvarets logistikkorganisasjon 

og HV-sersjant Kristina 

Vestveit andre plagg over hodet. Alle fire er 

skyttere og konkurrerer både for Forsvaret og 

Norges sivile landslag. I år skal fem riflespesialister 

kjempe for Norges ære under de olympiske 

leker – fire av dem tilhører Forsvaret. 

– Aldri før har så mange av Forsvares skyttere 

vært med. Norge har dessuten tatt uvanlig 

mange kvoteplasser til OL. Nivået er høyt, 

sier Christian Lilleng, landslagssjef i Norges 

Skytterforbund. 

Bærer frukter. Lilleng gir det militære landslaget 

mye av æren for det høye nivået. 

– Utøverne får mye god konkurransetrening i 

Forsvaret. Å trene med andre utøvere i verdenstoppen 

gir en ekstra glød. De er en bra gjeng 

sammen. Forsvarets skyteutvalg gjør en uvurderlig 

jobb med testing av våpen og ammunisjon. 

Det sivile landslaget hadde ikke hatt så gode 

resultater uten det militære landslaget. Jeg er 

avhengig av hjelpen derfra, sier Lilleng. 

– Vi jobber hardt for å få så gode utøvere som 

mulig. For oss er det en bonus at så mange kvalifiserer 

seg til OL, sier Vidar Fossmo, trener for 

rifleskytterne i Forsvarets skyteutvalg. 


Alt han tok i, ble til gull 

Forsvarets militære skyttere forsynte 

seg grovt under nordisk mesterskap på 

Terningmoen. Grådigst var Pål Hembre. 

Norge tok ti individuelle gull. Danmark kapret 

det ellevte. Åtte av førsteplassene for lag gikk 

til de norske skytterne, Danmark og Finland delte 

de tre andre. 

Sammen med kollega Ståle Larsen bruker 

han mye tid på blant annet prøveskyting for å 

finne den beste ammunisjonen. Det varierer 

nemlig fra år til år. 

– Artig å se at det vi gjør bærer frukter, sier 

major Larsen. 

Overbeviste komiteen. Utøverne ser frem til 

idrettsfesten. 

– Jeg gleder meg veldig og har lagt formtoppen 

til august, sier Gyda Ellefsplass Olssen. 

For fenrik Pål Hembre i HV-02 ble alt han tok i til 

gull: tre førsteplasser i pistoløvelsene og tre lagseire. 

– Dette er andre gang jeg gjør rent bord i nordisk, 

sier Hembre. 

Han forklarer den norske dominansen både med 

et høyt nivå blant utøverne og at det er færre i de 

stående styrkene – noe som gir mindre konkurranse. 

Norge har fordelen av å kunne benytte utøvere 

fra Heimevernet. 

– De andre nordiske skytterne føler nok at det ikke 

er helt rettferdig, sier han. 

På skarpt oppdr 

OL 2008 

■ Hvor: 

Beijing, Kina 

■ Når: 8. til 

24. august 

■ Antall 

utøvere: 

10 708 

■ Antall 

konkurranser: 

302 

Hun har lenge sett OL som et realistisk mål 

og tok en kvoteplass for Norge allerede i fjor. 

Vebjørn Berg har jobbet mot OL siden 2001. 

– Jeg har hatt fin progresjon og er ikke overrasket 

over å bli tatt ut. 

Nylig fikk HV-sersjanten ny rifle, noe som 

har gitt bedre resultater på liggende. 

Kristina Vestveit fikk en hyggelig overraskelse 

da hun under det militære nordiske 

mesterskapet fikk vite at billetten til Beijing 

var klar. Opprinnelig var en annen innstilt,

Fire utøvere i den norske troppen er tatt ut til 

OL i Beijing. Løytnant Christina Bengtsson i det 

svenske luftforsvaret er en av Sveriges beste 

kvinnelige rifleskyttere. Hun tok en sølvmedalje. 

– Jeg vil ha så stor konkurranse som mulig. 

Men ikke alle har den innstillingen. For noen år 

siden fremmet Sverige forslag om at bare offiserer 

skulle kunne delta. Men nå ser det ut som 

at også Sverige åpner opp for bredere deltakelse, 

sier hun. 

KAI NYGAARD 

men Olympiatoppen ville vente med uttaket til 

alle verdescup-konkurransene var unnagjort. En 

tredjeplass i Milano og tredje beste resultat i verden 

på halvmatch i år overbeviste komiteen. 

– Jeg drømte om OL allerede som 12-åring da jeg 

startet med skytekonkurranser, forteller hun. 

Jevnt nivå. Av årets deltakere har kun Espen 

Berg-Knutsen deltatt i olympiske leker tidligere. 

– Det er en fordel å ha vært med før. Jeg vet hva 

jeg går til. For eksempel har jeg lært å prøve klær- 

RENT BORD: Fenrik Pål Hembre i HV-02 skjøt 

seg til tre gull og tre lagseire i Nordisk på 

Terningmoen. FOTO: KAI NYGAARD. 

ag i Beijing 

Disse skal til OL 

■ Kristina Vestveit (21) 

Bosted: Asker 

Avdeling: HV-05 Innsatsstyrke Grebe 

Grad: Sersjant 

Styrke: Tøff i finaler 

■ Gyda Ellefsplass Olssen (29) 

Bosted: Bærum 

Avdeling: Flo Investering/Prosjekt 

fremtidig kampflykapasitet 

Grad: Kaptein 

Styrke: Sterk indre motivasjon, positiv 

innstilling 

■ Vebjørn Berg (28) 

Bosted: Sørumsand 


Grad: Sersjant 

Styrke: Allsidig. Hevder seg godt i 

mange øvelser og ulike kaliber 

■ Espen Berg-Knutsen (38) 

Bosted: Oslo 


Grad: Løytnant 

Styrke: Strukturert 

KLAR, FERDIG, GÅ: Fire skyttere fra 

Forsvarets landslag er klare for avreise 

til olympiske leker i Kina. Fra venstre: Espen 

Berg-Knutsen, Kristina Vestveit, Gyda Ellefsplass 

Olssen og Vebjørn Berg. Foto: KAI NYGAARD. 

∞ 

ne skikkelig før jeg reiser. Sist gang gikk jeg rundt 

med alt for store t-skjorter, fleiper HV-løytnanten. 

Ifølge landslagstrener Lilleng er prestasjonene 

ofte bedre når utøverne vet hva som venter. Han 

mener imidlertid nivået på årets lag er så høyt at 

de vil hevde seg likevel. 

– Vi håper på finaleplasser. Nivået er så jevnt i 

verdenstoppen at når en utøver først er i finalen, 

kan alt skje. 

KAI NYGAARD 

helse & 

kosthald 

Månadens tips 

■ Helse- og treningsterapeut 

Torunn Hammersland 

„ 

er tidlegare 

verdsmeister i marinefemkamp. 

Finn formtoppen 

I februar bestemte jeg meg for å delta i 

halvmaraton. Siden har jeg gjennomført 

løpsøkter tre til fire ganger i uka, 

vekselvis langturer og intervaller. 

Nylig meldte jeg meg på Oslo halvmaraton, 

som går av stabelen i slutten av 

september. Jeg lurer i den forbindelsen 

på om du har noen tips om hvordan 

jeg kan toppe formen den siste tida opp 

mot løpet? 

Arve 

Hei! 

I all hovudsak handlar formtopping 

om å finna overskot. Gi kroppen tid 

til å restituera seg (hente seg inn 

att) etter kvar treningsøkt og dermed 

samla krefter til å yte maksimalt. 

Eg anbefalar deg å køyre den siste 

harde økta seinast ei veke før konkurransen. 

Bruk den siste veka til å 

hente krefter gjennom aktiv kvile, 

med det meinar eg roleg aktivitet. 

Legg gjerne opp til aktivitetar som 

avlastar beina, som til dømes symjing 

eller sykling. Kosthaldsmessig 

lyt du få i deg nok langsame karbohydratar 

gjennom pasta, ris eller 

kornvarer i denne tida. Anbefalt 

inntak av karbohydrat er 50-60 prosent 

av det totale energibehovet 

ditt. Dagen før konkurranse vil eg 

anbefale å ta heilt treningsfri og 

heller konsentrera deg om å hente 

overskot, samt få inn godt med 

næring og væske. 

Lukke til! 

Kjelde: Idrettens treningslære, Asbjørn Gjerset, 

Sosial- og helsedirektoratet (shdir.no) 

Torunn 

Har du spørsmål om helse og kosthald? 

Send ein e-post eller eit brev. 

Du kan vinna 15 Flax-lodd. 

E-post: desken@fofo.no eller: 

F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 

0015 OSLO. 


61

62 

Den svære dølingen ser opp. Ryggen er en 

meter bred. Under den svarte, hårete huden 

dirrer musklene. 

Cowboy for 

– Hopp opp i salen! Husk å vise at 

det er du som er sjefen. 

Asle Kirkevoll (51) er klar i talen. 

Solen steiker. Svetten drypper. Det er 

bare å ta sats. 

Det er en fullblods hestekar som 

driver Geilo hestesenter. Kirkevoll 

vet hva han snakker om og har flere 

ganger bevist hvem sjefen er – helt 

siden han ble kastet av en fjording 

som treåring. Den turen endte på hodet 

i en høysåte. Mange blåmerker 

senere bar det til Kløvkompaniets 

tropp to ved Skjold i Troms. En vill 

ferd gjennom stallen hengende i se- 


letøyet til en av kompaniets hissige 

hopper, endte med at 20-åringen 

temmet fanten. Unggutten fikk et 

godt rykte på seg og tilgang til 

Forsvarets kvarterhester, som det 

fantes cirka tusen av på slutten av 

1970-tallet. Etter endt tjeneste lånte 

han hester mot å sko og trene dem. 

Et yrkesliv på hesteryggen var i gang. 

Arnold. Nå står den bredskuldrete 

mannen på terrassen og skuer utover 

gården som er tilholdssted for 44 hester. 

Flokken som har stått inne for natten, 

er på vei ut for å beite friskt, grønt 

«HUSK Å VISE 

AT DET ER DU 

SOM ER SJEFEN» 

ASLE KIRKEVOLL, 

GEILO HESTESENTER 

gress. En lys brun kraftkar med raggete 

manke løper stolt over plassen. 

– Der er Arnold. Han er sterk, veier 

et tonn, sier Kirkevoll. 

Arnold er lett synlig. Men også den 

stolte hingsten må innordne seg i 

flokkens hierarki. Hestene er aldri i 

tvil om hvem som er flokkens leder 

og hvor de selv står i rangstigen. En 

nykommer må alltid starte nederst 

og kjempe seg opp til sin plass. 

Uansett, på Geilo Hestesenter er den 

ubestridte lederen Asle. Derfor føles 

det ikke særlig risikabelt å hoppe opp 

på Gompen, selv om det er den første

en dag 

rideturen. Gompen står musestille til 

ferskingen på ryggen sitter komfortabelt. 

Et lett press med hælene, og vi 

er i farta. Å ri handler om å slappe av, 

la kroppen gynge med i bevegelsene 

og samtidig være bestemt når du gir 

kommandoer. Etter et par prøverunder 

på ridebanen er vi klare for 

skauen. 

Drakamp. – Press hælene ned. Hold 

et godt tak i tøylene, samtidig som 

de ikke skal være for stramme. 

Kirkevoll tar på seg cowboyhatten 

og solbrillene. Han leder an på stien 

som svinger mellom bjørketrær og 

hytter i lia ovenfor Geilo. Gompen 

tar sats og bykser opp en liten skråning, 

stopper ved en elv for å drikke. 

Noen steder blir det drakamp mellom 

Gompen og ferskingen. Dyret vil spise 

gress, gå sakte og snakke med andre 

hester. Til slutt gir han seg. Til tross 

for mye muskelkraft: Hester er først 

og fremt snille dyr. 

– Hester er ærlige. De tilgir når du 

feiler. Skaper du tillit, gjør de hva 

som helst for deg. Jeg har ledet en av 

mine ned en skrent i stummende 

mørke og rett ut i en elv. Samspillet 

∞ 

sport 

& friluft 

HESTETUR: Asle 

Kirkevoll ved 

Geilo Hestesenter tar 

gjerne en tur oppover 

fjellsidene ved Geilo 

med Islandshesten 

Dagur. FOTO: KAI NYGAARD. 

Nybegynnertips på hest 

■ Sørg for at du har en god hest og 

en god sal, og at de du rir sammen 

med har forståelse for at du er 

fersk. 

■ Å ri er som å sykle, du må lære 

balanse før du kan sette opp farten. 

■ Er du anspent, glemmer å puste 

og løfter skuldrene, øker sjansen 

for å falle av. 

■ Hesten slapper mer av når du 

slapper av. Den merker om du er 

usikker og redd. 

■ Start med korte turer. 

■ Kom deg kjappest mulig ut i naturen, 

det er morsommere enn en 

ridebane. 

■ Les mer om riding på 

www.hest.no. 

Kilde: ASLE KIRKEVOLL/GEILO HESTESENTER. 

med hestene er utrolig fascinerende, 

sier Kirkevoll. 

Det hjelper kanskje å være en stabukk 

selv. Asle steilte da han ble innkalt 

til førstegangstjeneste som infanterist. 

– Jeg fortalte en oberst på Hønefoss 

at dersom jeg skulle i Forsvaret, måtte 

det bli Kløvkompaniet. Han sa nei. 

Men etter to uker fikk jeg brev om at 

jeg var inne. Det luktet vel så mye 

hest av meg at han skjønte det var der 

jeg hørte hjemme, knegger rytteren. 

Vidda. I et år var han en av Kløvkompaniets 

hovslagere. Forsyninger 

var spesialiteten til de militære firbeinte. 

– Kløven kom alltid frem, også når 

det ikke var flyvær og terrenget var 

for bratt for beltevognene. I dyp snø 

skodde vi hestene med truger, minnes 

Asle. 

Siden den gang har han ikke hatt 

sommerferie. En av favorittaktivitetene 

sommerstid er å ta med ridelystne 

på Hardangervidda. Tredagersturene 

selger best, men krever mest 

av turlederen fordi det stort sett tar 

tre dager før en fersking behersker 

alle sidene ved hest til turbruk. Åttedagersturene 

langs de gamle ferdselsårene 

fra 1800-tallet er mest moro. 

Feit hest. Når han plukker hest, ser 

han an erfaring og om den som skal 

ri er redd. 

– Så får jeg bilder i hodet mitt av 

hvilke av mine hester som passer, sier 

Asle. 

Han forteller at Gompen er en 

skikkelig feit hest som har fått alt for 

mye å spise. Jeg lar være å spørre 

hvorfor han syntes den passet til meg. 

KAI NYGAARD 


63

64 

kultur 

Sommer i lufta 

Ole Edvard Antonsen, 

Bjarne Brøndbo og 

Luftforsvarets 

musikkorps 

Propius Music 

14 spor 

46,35 min 

Keisam sommarpakke 

Dette er året kor 

D.D.E-vokalist Bjarne 

omtale Brøndbo får menga 

seg med kulturfiffen. 

Det byrja med opninga 

av milliardoperaen i Bjørvika i 

april. For nokre veker sidan kom 

sommarplata «Sommer i lufta» ut. I 

kapteinsetet sit Ole Edvard 

Antonsen, dirigent i Luftforsvarets 

musikkorps – ved sida av finn du 

D.D.E-aren. Antonsen skulle ikkje ha 

problem med å finna ein betre solist 

for dette sommarprosjektet. Men 

når dagen er gje og ein skal gjera 

opp reknestykket, er vel folkelege 

Brøndbo mannen å ha med, sjølv 

om det går direkte utover kvaliteten. 

Heldigvis, får ein seia, er han 

berre innom fire av dei 14 melodiane. 

«Sommer i lufta» kunne blitt eit 

svært bra samarbeidsprosjekt. Når 

ein har flinkisar som Øivind Farmen 

med på trekkspel, og ikkje minst 

Luftforsvarets musikkorps. 

Dessverre blir det for føreseigeleg 

og keisamt. Arrangementa er akkurat 

sånn ein kunne forventa. Kor er 

sommarkjenslene? Kor er lukta av 

nykokt krabbe og jordbær med 

krem? Kor er overraskingane? 

Produksjonen kunne vore noko 

betre. Solistane druknar i lydbilete. 

Det same gjer dei forskjellige kora 

som er med. Albumet har med dei 

fleste klassiske sommarmelodiane, 

til dømes «Jeg tror på sommeren», 

«Sommerøya» og «Så seile vi på 

Mjøsa». Desse vil nok slå ann hos 

den eldre garde. Men ungdomen vil 

nok leggja kursen om denne plata 

og segla sin eigen sjø. Som dei brukar 

å gjera. 



omtale 

∞ 

Håndbok i militær folkerett 

Arne Willy Dahl 

Andre utgave 

Cappelen Akademiske forlag 

Vi er på den militære flyplassen 

Elefsis, hjem for det greske 

luftforsvaret. Det er nærliggende 

å tenke at dette er Hellas’ svar på 

Andøya, sjøen er så nærme. Værmessig 

kan de to flyplassene 

selvsagt ikke sammenliknes, her 

ved Egeerhavet blir det like 

varmt som Nord-Norge er kaldt. 

Men i likhet med Norge har 

Hellas en strategisk viktig kyst – 

ikke bare som åsted for landets 

uvurderlige turisme, men også 

som mulig angrepsvei. 

– Vi er omkranset av mange 

potensielle fiender som vi må 

Solid håndverk om folkerett 

Cappelen Akademisk forlag har 

utgitt andre utgave av generaladvokat 

Arne Willy Dahls Håndbok i militær 

folkerett. Den første kom i 2003. I løpet 

av disse fem årene har det skjedd 

en del, blant annet gjennomgang av 

sedvaneretten og ny rettspraksis. Dahl 

tar også med nye emner som ikke-dødelige 

våpen, datanettverksoperasjoner 

og krigføring i verdensrommet. 

Flyene 

ingen 

vil ha 

På en gresslette utenfor Athen står et 

lite stykke norgeshistorie og ruster. 

beskytte oss mot, sier oberstløytnant 

Miltiadis Vamvakas. 

Ruster. Vamvakas er sjef for 

353-skvadronen i det greske 

luftforsvaret. Etter at vi har ventet 

utenfor porten mottar han 

oss hjertelig i sitt hovedkvarter. 

Han vil gjerne vise oss albatrossene 

og forteller historien bak. 

– Tolv fly kom fra Norge i 

1969, da skvadronen ble startet. 

De var bygget for antiubåt krigføring 

og har tjenestegjort både 

for luftforsvaret og marinen vår. 

Etter å ha tilbakelagt 5000 timer 

Håndbokens store styrke er at den 

ikke bare omhandler krigens folkerett, 

men setter dette emnet inn i en 

større praktisk sammenheng. Den 

har vinklinger som gjør den uunnværlig 

som lærebok og praktisk oppslagsbok. 

Dahl har stoff til en hel 

bokserie, men har etter mitt skjønn 

gjort et heldig valg både i bredden 

og i dybden. Jeg har tatt utallige 

i luften, hadde albatrossene sin 

siste flygning i 1996. Etter det 

har vi tatt i bruk Orion, forteller 

Vamvakas. 

Langbein. Han følger oss innover 

flyplassen, og der – nærmest 

henslengt midt i det høye 

gresset – står albatrossene på 

rekke og rad. På grunn av det 

karakteristiske, store «nesepartiet» 

har grekerne gitt flyene tilnavnet 

«Goofy», og vi kan se at 

de minner litt om Disney-figuren 

Langbein. 

Skal vi tro Vamvakas, kunne 

flyene for hans del gjerne endt 

opp på norsk jord igjen. 

– Det ville vært en god idé om 

noen tok vare på albatrossene, 

her står de bare og ruster. Om få

stikkprøver og finner de søkte emner 

og spørsmål besvart på en utmerket 

måte. 

Håndboken er ikke forbeholdt 

jurister og offiserer. Dahl skriver 

lett og forståelig, krydret med eksempler. 

Håndboken har en grundig 

norsk vinkling, inkludert nytt 

om krigsforbrytelser. Den blir nok 

neppe lest fra perm til perm av 

år blir vi nødt til å vrake dem 

uansett. Men siden dette er militært 

materiell, kan jeg jo ikke 

bare gi dem til hvem som helst, 

sier den greske skvadronsjefen. 

Våpenhjelp. Ifølge major 

Anders Utgård, som er sjef for 

Luftforsvarsmuseet i Bodø, ble 

12 av totalt 16 albatrosser gitt 

til Hellas som bistand fra norske 

myndigheter. Det norske luftforsvaret 

fikk dem i 1961 som 

en del av våpenhjelpen fra USA. 

Flystasjonen på Andøya ble deretter 

opprettet, beliggenheten 

ved havet lengst nord var nødvendig 

fordi albatrossene hadde 

kort rekkevidde og patruljeområdet 

omfattet den nordlige delen 

av Norge. I 1969 ble Orion- 

mange, men heller kapittel- og 

emnevis etter behov. Boken kan 

nok leses også som en innføring i 

militær folkerett, men den er etter 

mitt skjønn ikke skrevet med dette 

for øye. Boken har ingen fotografier, 

tegninger eller andre illustrasjoner. 

Bak denne håndboken ligger 

nær 30 års målrettet arbeid. 

Det Dahl skriver, kan en stole på. 

Dette er solid håndverk. Terje Lund 

flyene anskaffet, da hadde vi ikke 

bruk for albatrossene lenger 

og de ble dermed overført til 

Hellas. Tilsvarende ble også 

Starfighter-fly gitt til Tyrkia. 

Siden Albatross-flyene ble gitt 

til Norge som våpenhjelp fra 

USA, kunne vi ikke selge dem 

videre. Derfor fikk Hellas dem 

som våpenhjelp. 

For dyrt. Utgård sier det ikke er 

aktuelt å hente Albatross-flyene 

tilbake til Norge. 

– Vi kunne for så vidt tenkt oss 

å ha ett av dem på museet. Men 

vi har ikke økonomisk mulighet 

eller plass, hverken i Bodø eller i 

flysamlingen på Gardermoen. 

Man må huske på at dette er svære 

fly som trenger mye plass. Bare 

Norsk innsats i D-dagen markert. 

– 64 år etter de historiske kampene 

i 1944 kjemper vi fortsatt hardt for 

freden. Vår frihet er ikke gratis, sa 

forsvarsattaché, kommandør Per 

Svartefoss da han sammen med ordfører 

Jean-Francoas Le Querler la ned blomster på det norske minnesmerket 

i Villons-les-Buissons. Minnesmerket er reist på det stedet hvor 

norske «Spitfire» jagerfly ble stasjonert i forbindelse med den allierte 

landgangen i Normandie i 1944. Også ved det norske minnesmerket i 

Hermanville ble det lagt ned blomster. Dette monumentet er ble avduket 

av kong Harald i 2004 og er en kopi av «Orlogsgasten» i Oslo. (ee) 

SPØKELSESFLY: Her 

på gressletten står 

fem av albatrossene. 

I tillegg finnes to fly 

til på flyplassen 

Elefsis. 

«HER STÅR DE 

BARE OG RUSTER» 

Miltiadis Vamvakas 

transporten fra Hellas, med båt, 

ville kostet oss en halv million 

kroner, opplyser Utgård. 

Han var selv i Hellas for tre år 

siden for å se på albatrossene. 

Også andre norske flyentusiaster 

har forsøkt å få flyene hjem. 

Men slik det ser ut nå, har 

Albatross-flyene fått sitt siste 

hvilested i Hellas. 

I ATHEN: 



Kung-Fu Panda 

Animasjon/Komedie 

USA 

United International 

Pictures 

Prod: 2008 

Spilletid: 1t 35m. 

omtale 

Klassisk oppskrift 

Den overvektige, trøstespisende 

pandaen Po jobber som nudelservitør. 

Familien har vært nudelfolk i generasjoner. 

Imidlertid dagdrømmer Po om 

å bli bejublet kung fu-kriger lik sine 

idoler på kung fu-skolen oppe i fjellene. 

En dag får den gamle kung fumester 

et drømmesyn om at ondingen 

med stor o – en farlig kriger – vil 

angripe den fredelige landsbyen. En 

kung-fu-helt må derfor utpekes og 

trenes til å hamle opp med trusselen, 

hjulpet av et hemmelig superknep for 

den ene innvidde. 

Du må ikke være Einstein for å 

skjønne hvor dette bærer av sted. 

Som vanen er i animasjonsfilmer for 

barn er budskapet ganske planke: Du 

må tenke selv og tro på deg selv. Den 

disneyske arv henger stadig over animasjonsbransjen. 

Malen er fulgt til 

punkt og prikke, mennesker plasseres 

i dyrekropper. Vi identifiserer oss med 

hovedfigurens dilemma: Han vil bryte 

ut, men er redd for å såre sin far. Vil 

han satse? 

Bildene er perfekte. Ja, filmen er akkurat 

så polert som denne industrien 

kan få til. Det er illustrerende i så måte 

at vold, som kampsport faktisk er, 

formidles som en vakker dans og de 

ellers så detaljfikserte animatørene 

har ikke tatt med en dråpe blod. Og 

om figurer, handling og dermed budskap 

mangler den helt store dybden, 

så har filmen mye humor og er pen å 

se på. Og det skulle holde i 1 time og 

35 minutter. 



66 

Tyskland 

F nr. 4/07 

Praha 

Belgia 

F-nr 3/06 

Bulgaria 

F-nr 4/08 


Canada 

F-nr 10/07 

Danmark 

F-nr 10/06 

Spania 

F-nr 5/06 

Estland 

F-nr 11/06 

REISEEKSPERT JENS A. RIISNÆS HAR PLUKKET UT SINE FAVORITTER: 

Natos fem beste 

Dette må være verdens vakreste 

hovedstad. Den ble heller ikke 

skadet i særlig stor grad under andre 

verdenskrig. Praha er gammel 

og rik, og det skyldes først og 

fremst at den forble uskadet – selv 

om det også her var dramatisk 

under andre verdenskrig. Da tenker 

jeg på attentatet mot Reinhard 

Heydrich – som ble kalt «det blonde 

udyret» og var sentral i planleggingen 

av holocaust. Det var i 

1942. Heydrich ble drept av en 

granat og attentatmennene forskanset 

seg i kryptene under den 

gresk-ortodokse kirken St. Kirill-O- 

Metodus. Til slutt tok de livet sitt 

med sine to siste kuler – rett før 

nazistene fant dem. Men det er en 

historie de færreste vet om. 

Bytipset: Besøk kirken hvor attentatmennene 

gjemte seg. Rett 

ved ligger et av byens berømte ølbuler 

– U Fleku – har brygget det 

samme ølet siden 1499. 

– Hvis Istanbul fortsatt hadde vært hovedstaden 

i Tyrkia, ville den vært selvskreven 

på listen, sier Riisnæs. 

F har de siste to og et halvt 

årene besøkt 25 av Natos 26 hovedsteder. 

Den siste – Luxembourg – 

presenterer vi i septemberutgaven. 

Men til dette nummeret har vi utfordret 

reiseekspert Jens A. 

Riisnæs, NRKs reiseguru til å velge 

USA 

F-nr 9/06 

Frankrike 

F-nr 7/8/07 

Hellas 

F nr 6/08 

Ungarn 

F-nr 3/07 

„ 

„ „ 

Foto: KAI NYGAARD 

Berlin 

Bonn, som var hovedstad i det 

gamle Vest-Tyskland, hadde ikke 

vært på min topp-fem-liste. Berlin 

derimot er noe helt annet: en helt 

unik by – og vår tids mest politisk 

pregede hovedstad. Jeg har 

mange minner derfra. Jeg reiste jo 

før muren falt også – og jeg husker 

godt følelsen av å passere 

Checkpoint Charlie – å reise inn 

bak muren og inn i det kommunistiske 

Øst-Europa. Berlin er fortsatt 

en spesiell by – selv om mange 

skulle ønsket at det var mer igjen 

av muren. Jeg synes nå det er bra 

at den er borte, jeg. Det er en vakker 

by som minner deg om den 

kalde krigens virkelighet. 

Bytipset: Ta turen til «Museum 

Am Checkpoint Charlie» hvor 

grenseovergangen mellom den 

amerikanske og den sovjetiske 

sektoren av Berlin lå. Der står noen 

av de gamle kontrollpostene 

som minnesmerker. 

Foto: ERLING EIKLI 

Budapest 

Foto: OLE KÅRE EIDE 

Dette er en flott by – vakker, 

men på en annen måte enn 

Praha. På den ene siden av elven 

har du Buda, med sine tyrkiske 

bad. Budapest var jo i mange år 

okkupert av tyrkerne. På den andre 

siden av syv vakre broer ligger 

Pest, med sin sjarmerende 

gågate, Vaci Utca – og minnesmerker 

etter opprøret i 1956. Jeg 

velger meg favorittbyer fordi de 

betyr noe for meg: Budapest er 

en slik by. Jeg var åtte år under 

opprøret – og husker jeg leste 

om det i avisene. I tillegg kom 

det mange ungarske flyktninger 

til Norge. Det gjorde sterkt inntrykk. 

Ungarn ba om hjelp, men 

Vesten kunne ikke gjøre noe. Og 

jeg, og sikkert mange med meg, 

får flashback til 1956 når jeg besøker 

Budapest. 

Bytipset: Ta turen til et tyrkisk 

bad hvis været er dårlig. Dersom 

sola skinner, er utendørsbadet 

Széchenyi på Pest-siden av Donau 

uslåelig. Det ser ut som et palass. 

ut sine fem favoritter. Han har tidligere 

besøkt samtlige 25. 

– Jeg har prøvd å styre unna de 

selvsagte valgene, sier han. 

Imperiehovedstader som 

London, Paris og Roma utelukkes 

derfor. 

Island 

F-nr 6/07 

Italia 

F-nr 7/8/06 

Latvia 

F-nr 4/06 

„ 

Jeg kunne valgt Riga og 

Vilnius også, de er like fine alle de 

baltiske hovedstedene, men valget 

faller til slutt på Tallinn. Visste du 

at Tallinn egentlig betyr 

Danskeborgen? Det var danske 

riddere – på korstog, ledet av kong 

Valdemar, som erobret byen en 

gang på 1200-tallet. Så ble den 

svensk og siden russisk. Men den 

har også vært tysk – gamlebyen, 

på toppen av Tallinn, er gammel 

hansaby. Tallinn er et eneste stort 

stykke militær historie, og det er 

mange som har slåss om henne. 

Det som gjør byen så fin, er at den 

stort sett er blitt bevart – og sluppet 

unna de store skadene. Og så 

er det jo spennende å være i en by 

som i så mange år var del av 

Sovjetunionen. 

Tallinn 

Bytipset: Gamlebyen selv. 

– De er så storslagne at de slår 

knock-out på resten i bare størrelse, 

sier han. 

Litauen 

F nr 12/07 

Foto: OLE KÅRE EIDE 

Ikke plass til alle. Favoritten 

Istanbul får heller ikke være med, 

i 1923 ble Ankara hovedstad i 

Tyrkia. Og Ankara er, ifølge 

Riisnæs, til sammenligning svært 

kjedelig. 

– Hva er det som gjør Istanbul så 

spennende?

Luxembourg 

Norge 

F nr 1/2/08 

Nederland 

F-nr 12/06 

Polen 

F-nr 6/06 

– 2700 års historie – og mer enn 

1000 år som imperiehovedstad. Det 

er en fantastisk opplevelse å seile 

gjennom Bosporosstredet – inn og 

ut av Svartehavet. Og det er det 

mange nordmenn som har gjort, 

deriblant Harald Hardråde og 

Sigurd Jorsalfare, sier han, og forteller 

om det mektige gyldne horn, 

om et imponerende forsvarsmuseum 

og de kraftigste forsvarsmurene 

i Europa. 

Portugal 

F nr 11/07 

Romania 

F nr 5/08 

hovedsteder 

„ 

I 1755 ble Lisboa fullstendig ødelagt – først av 

tre jordskjelv, så av en voldsom tsunami og 

brann. Likevel er det blitt en veldig vakker by, 

med to flotte topper. Men hovedårsaken til at jeg 

velger Lisboa, og som jeg tror vil være av interesse 

for militært interesserte lesere, er noe som 

skjedde på begynnelsen av 1500-tallet, den gang 

venetianerne styrte krydderhandelen fra Asia. 

Det ville den unge prinsen Henrik gjøre noe med 

– han satte for seg å finne sjøveien til Asia. Han 

døde før de fant veien rundt Kapp det Gode Håp, 

men bidro likevel sterkt til å forskyve maktbalansen 

på 1500-tallet – fra det Østre middelhav til 

Lisboa 

Storbritannia 

F-nr 1/2/06 

Slovakia 

F-nr 1/2/07 

– Porten som Harald Hardråde 

passerte gjennom på 1000-tallet, 

står der fortsatt, forteller han. 

Amsterdam og Madrid er andre 

favoritter han ikke finner plass til 

på sin topp-fem-liste. 

– Men hvis du drar til Amsterdam, 

må du få med deg replikaen 

av en Ostindiafarer på Sjøfartsmuseet 

– et skip som var så påkostet 

og velutstyrt at det kunne gått 

som både krigsskip og handelsskip. 

Slovenia 

F-nr 5/07 

Tsjekkia 

F-nr 9/07 

Tyrkia 

F-nr 3/08 


Atlanterhavet. Portugiserne var eventyrlystne, og 

det var jo i jakten på veien til Afrika at de oppdaget 

Brasil – de seilte lenger ut på Atlanterhavet 

på leting etter mer vind og støtte i stedet på land 

på den andre siden. Pengene rant inn – og rikdommer 

strømmet til Lisboa – og vi kan bare spekulere 

på hvor flott byen hadde vært hvis det ikke 

hadde vært for jordskjelvene. 

Bytipset: Ta turen til Sjøfartsmuseet, et lite 

stykke sør for Lisboa. Der ligger også eventyreren 

Vasco Da Gama i sin krypt, mannen som fullførte 

prins Henriks drøm: Å finne sjøveien til Asia. 

Amsterdam er nemlig mer enn 

bare Rembrandt og Van Gogh, sier 

han. 

Storbytips. Riisnæs oppfordrer 

reiselystne til å kjøpe guidebok – 

selv foretrekker han Rough 

Guide-serien. 

– Guidebok er viktig fordi du får 

en beskrivelse av et lands historie. 

Den må du også ha for å kunne 

forstå hovedstaden, sier han. 

kultur 

reise 

Svar på 5 

spørsmål, og du 

kan vinne en 

reisesjekk på 

5000 kr fra VIA 

Travel! 

VIA Travel er Forsvarets 

samarbeidspartner på 

reiser. Send oss svaret på 

de fem spørsmålene før 

15. august, og du deltar 

i konkurransen om å vinne 

en reisesjekk på 5000 

kroner fra VIA Travel. 

Postadressen er: 


mil/ Akershus, 0015 Oslo. 

E-post kan du sende til: 


Vinnerne blir gjort kjent i 

neste nummer av F. 

1. Gamlebyen i Tallinn er delt i 

to: øvre by og nedre by. Hva 

kalles øvre by? 

2. Hva het den portugisiske diktatoren 

som overga seg i 1974? 

3. Hva het den ungarske opprørsministeren 

fra 1956? 

4. På hvilken side av muren i 

Berlin lå Brandenburger Tor? 

5. Hvor mange år tok det å 

bygge Vituskatedralen i Praha? 

Riktige svar i nr. 6: 

1. Zevs 

2. 1967-1974 

3. Pireus 

4. 2004 

5. 1458 

I forrige F trykket vi ved en feiltagelse 

svarene bak spørsmålene. Det er derfor 

ikke trukket ut noen vinner. Lykke 

til med spørsmålene i denne utgaven. 

Riisnæs foretrekker selv å bo 

sentralt når han besøker storbyer, 

helst i et litt gammeldags hotell – 

og gjerne familiedrevet. 

– Tenk ikke teknisk kvalitet, 

tenk heller beliggenhet, du skal 

ikke tilbringe tiden på hotellet 

når du besøker en storby. 




68 

∞ 

miks 

NEDSPENNES: Bjørnar 

Pedersen skrur spenningen 

ned fra 40 000 til null 

volt. Foto: TORBJØRN LØVLAND 

Stengte radar 

i Sørreisa 

Den pensjonerte kapteinen 

Bjørnar Pedersen (60) fikk 

æren av å skru av luftradaren 

i Sørreisa – en radar som har 

snurret og gått siden januar 

1962. Etter at Sindre II på 

Senja ble satt i drift for halvannet 

år siden, er det ikke 

lenger nødvendig å ha eget 

radarhode i Sørreisa. To av de 

tre radomene på fjellet Høggumpen 

i Sørreisa skal rives. 

Den tredje blir stående med 

sambandsutstyr, så den vil 

fortsatt være et landemerke 

for dem som nærmer seg 

Bardufoss luftveien. Og for 

bemanninga på CRC Sørreisa 

får nedstengningen ingen betydning. 

– Radaren har vært svært 

pålitelig. De siste årene har 

den nærmest gått uten vedlikehold. 

Svære hydrauliske 

pumper og et digert kulelager 

fra 1962 bærer den mange 

tonn tunge konstruksjonen, 

sier Pedersen, som har som 

pensjonistjobb å være med på 

rivinga av radaren. 

Trolig blir den demontert og 

fraktet ned stykkvis og delt 

samme veien som den kom 

opp på det 1024 meter høye 

fjellet – via trallebanen i fjellet. 

Det er antydet at demonteringen 

av radaranlegget vil 

koste mange millioner kroner. 



∞ 

STÅR STØTT: Marshall-statuen står på festningens 

nordre kai. Bildet er fra åpningen. Foto: ARNE FLAATEN. 

Barneinvasjon 

Omtrent 25 000 besøkte barnefestivalen 

på Akershus festning. 

Med aktiviteter og konserter skulle festivalen, 

som fant sted i månedsskiftet mai/juni, inspirere 

barna ved å være et «kunstnerisk bibliotek». Barna 

fikk blant annet prøvd seg på tindebestigning 

(bildet) med Den Norske 

Turistforening, en av organisasjonene 

som beleiret området. 

Festivalen gikk relativt skadefritt 

for seg. 

– Det eneste var at et barn 

ble bitt av en gris, forteller 

en fornøyd barnegeneral, 

Tage Krogsrud. Han skryter 

av festningsområdet som 

denne helgen også bød de 

besøkende på knallvær. 

– Jeg har laget barnefestival 

mange steder, i 20 år – men 

dette er det flotteste stedet. 

En oase i sentrum, sier 

barnegeneralen. 

Oasen hadde også besøk av 

næringslivsaktører som formidlet 

sine respektive budskap. 

– Du får ikke til dette uten 

næringslivet. 

Gruppebilletten koster 

500 kroner for en helg, 

det er veldig billig. Det 

kunne vi ikke gjort 

uten Forsvaret og næringslivet, 

sier barnegeneralen. 

ROBIN RØKKE 

JOHANSEN 

rrj@fofo.no 

Marshall-statue på kaia 

55 år etter at han kom til Oslo for motta 

Nobels fredspris, ble en egen Marshallstatue 

reist på Akershus festning. Avdukingen fant 

sted mandag 16. juni – utenriksminister Jonas 

Gahr Støre deltok. George C. Marshall (1880- 

1959) var USAs utenriksminister etter andre 

verdenskrig og stod bak Marshallplanen i 

1947, som skulle få Europa på fote igjen etter 

krigens ødeleggelser. Han var den første 

yrkessoldat som ble tildelt fredsprisen. 

OASEN: På barnefestival på Akershus 

festning fikk noen av de 25000 fremmøtte 

prøve seg i klatreveggen.

19-åring ble russisk tolk 

Korporal Hans Herman Tjønn snakker russisk 

flytende, etter å ha bodd sju år i Moskva. Han ble 

derfor et populært intervjuobjekt for russiske medier 

da det i begynnelsen av juni var felles grenseøvelse 

i Sør-Varanger (GSV). 

– Det er ikke ofte jeg opptrer som tolk, men det var 

artig å hjelpe til. Jeg er vel den eneste grensejegeren 

som kan russisk, sier 19-åringen. 

Han har ikke tjenestegjort ute på grensen, men sittet 

inne i operasjonsrommet på GSV, på sambands- 

Maler Kystvakten blå 

Sortland kalles den blå byen. 

Det vil også kystvaktbasen i nord 

være med å markere. 

– Det var kunstneren Bjørn Elvenes som lanserte 

ideen til den blå byen for ti år siden for å skape identitet. 

Mange hus har fått blå farge, og nå følger 

Kystvaktskvadron Nord opp. Bygningene våre er fra 

tidlig på åttitallet, så det er uansett på tide med nye 

malingsstrøk, sier stasjonsoffiseren på Sortland, orlogskaptein 

Einar Endresen. 

I Vesterålen får man gode råd og kraftige rabatter 

på blåfargene, så overgangen fra de mer typiske 

landbruksfargene til marinens kulør blir ikke spesielt 

kostbar. Dessuten tas overgangen over tre år: I fjor 

ble en stor garasje blå, i sommer tas et stort lager og 

messa. Resten av basen følger neste år. 

– Noen har rynket på brynene, men jeg synes vi får 

et mer maritimt preg, sier Endresen, og viser oss bilder 

av de forskjellige bygningene, med datakolorerte 

blåtoner. 

Mona Dahl har ansvaret for blåfargene i den kommunale 

kulturetaten. Hun sier det er veldig positivt 

avdelingen, hvor kunnskaper i russisk kommer godt 

med. Selv om kontakten mellom russere og nordmenn 

er tettere enn på lenge, er språkbarrieren fortsatt 

stor. Når delegasjoner møtes, stiller de med tolker. 

Og en ekstra oversetter er alltid kjærkomment. 

– Russiske journalister ville gjerne vite hvorfor jeg 

kunne russisk og litt om tjenesten på GSV. Jeg skal nå 

studere jus i Bergen og håper senere på en jobb hvor 

jeg får bruk for russiskkunnskapene, sier den dimmeklare 

korporalen. 


∞ 

På hvilken side kan 

? 

du lese om landskonferansen 

på 

Oscarsborg? 

Send ditt svar til 

konkurranser @fofo.no 

Svarfrist: 15. august. 

Vi trekker ut en vinner 

som får tilsendt 15 Flaxlodd. 

Løsning i nr. 6: Side 31. 

Vinner av 15 Flax-lodd: 

Håkan Essung, Asker. 

BLÅ BASE: Rait Olesk fra Estland maler, og 

stasjonsoffiser Einar Endresen er glad for at 

kystvaktbasen blir blå. Foto: TORBJØRN LØVLAND. 

at også Kystvakten blir blå. Basen ligger litt utenfor 

den definerte kjernesonen hvor en fargeplan nå utarbeides, 

men er samtidig veldig dominerende når du 

kommer over Sortlandsbrua. 

– Alle bygg må ikke males blå, men det må velges 

farger som står til blått i framtiden. Vi bruker en 

varm og en kald palett med ulike nyanser og egne 

kontrastfarger. Ekte marineblått inngår ikke i planen, 

sier Dahl, som anslår at minst hvert tredje bygg 

i sentrum nå har blåtone. 


Fløy til show i veteranfly. Da 

Bodø arrangerte flystevne, inviterte 

stiftelsen Dakota Norway 

interesserte til å dra dit med veteranflyet 

Dakota DC-3: fra Torp 

utenfor Sandefjord og langs norskekysten, 

i lav høyde. Svein-Ivar 

Pedersen, som deltok på turen 

og selv er flyentusiast, beskriver 

turen som en nostalgisk opplevelse. 

Det er en gjeng entusiaster 

som holder det gamle flyet i drift 

– som det eneste veteranpassasjerflyet 

i Norge. Og hver onsdag 

ettermiddag tar de med interesserte 

på flytur over Vestfold. 

∞ 

POPULÆR PÅ GRENSA: Korporal 

Hans Herman Tjønn intervjues av 

russiske medier. Foto: TORBJØRN LØVLAND. 

Gulljubilanten 

17 år gammel begynte 

Svein Salthe som kontoraspirant 

i Forsvaret. 

I dag leder 67-åringen den grafiske 

avdelingen til den regionale 

støttefunksjonen til Base Viken. 

Kontorplass: Sessvollmoen. 50 år 

har gått siden han søkte aspirantplass 

på Vatneleiren i hjembyen 

Sandnes. 

– Jeg har vært gjennom mange 

omorganiseringer, forteller han. 

Den mest alvorlige var i 1996 – 

da ble Vatneleiren lagt ned, og 

Salthe vurderte å forlate 

Forsvaret. I stedet pakket familien 

koffertene, kona sa opp jobben, 

de solgte huset og flyttet til 

Østlandet. 

– Savner du flate Jæren? 

– Nei, vi er jo hjemme en gang i 

blant, men trives godt på 

Sessvollmoen. Og så er vi glade i å 

gå på ski, sier han. 

Også kona jobber i Forsvaret. 

– Er det store forskjeller på 

Forsvaret anno 1958 og i dag? 

– Det var mye mer autoritært 

den gang – du måtte stå i rett ved 

pulten din når sjefen kom inn, 

humrer han. 

– Og så har det vært en kjempestor 

utvikling innenfor data. I 

gamle dager trykket vi med stensilmaskiner. 

Nå går alt digitalt. 

– Hvor lenge blir du værende? 

– Jeg skal i alle fall ikke slutte i 

år, sier 67-åringen, som snart går 

løs på sitt 51. år i Forsvaret. 



Foto: PRIVAT 

69

70 

ordgolf 

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen 

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå 

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». 

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. 

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. 

Månedens oppgave er ordet BANE som skal bli til ordet HUGG. 

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller brevpost til: 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare 

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. august. 

VINN 

FLAX- 

LODD! 

Vinnere: 

1. premie (15 Flax-lodd) 

Anne-Lise Husebø, Oslo 


Eilert M. Eriksen, Myking 


Anne Kjæmpenes, Harstad 

NAVN: 

x-ord 

Løsningssetningene 

i kryssord nummer 6 var: 

«Kongeskipet Norge ble 

overrakt kong Haakon for 

seksti år siden og befal og 

vernepliktige utgjør hele 

besetningen» 

Send riktig løsningsord til 


eller brevpost til 


mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på 

konkurransesidene på 

www.fofo.no. 

Leveringsfrist: 

15. august. Lykke til! 

ADRESSE: 


Løsning i forrige nr: 

HÅND-hAnd-haLd-halL-Ball 


Bente Guldbrandsen, Stavanger. 

Donere 

Rikelig 

Fadder 

Vind 

Forsørgerne 

Inni 

Flire 

Område 

SamlingParti 

Epidemistart 

Dyr (fl.) 

Pi 

Forsikr.selskap 

Org. 

Desserten 

Skrev ut 

Klovn 

Mobilnett 

Prøysensk 

jordmor 

Solid 

Data m.m. 

Tittel 

Blåfarge 

Floden 

Seine 

Periode 

Norsk 

konsern 

Lineære 

Kroppsdel 

Frø 

Redskap 

hva er 

dette? 

Meningsgransker 

Plate 

Den norske 

forfatterforening 

Reisedokument 

Ikke vått 

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller 

brevpost til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene 

på www.fofo.no. Svarfrist: 15. august. 

Jøkler 

Redskap 

Åte 

Er du? Klokke 

(sosiolekt) 

Nato-land 

Elv (it.) 

Forsvinne 

Etablert 

Elv 

Ukjent 

Helgen I stykker Tall 

Tøm 

Befalsskole 

Ugress 

Voll 

Adv. 

Overta 

Forelder Nett 

Perioden 

Fryse 

0,1 liter 

Forrige bilde viste 

primus. 

Vinner av 15 Flaxlodd: 

Erlend 

Skraastad, 

Kongsberg 

Smerte 

Moderne 

Vade 

Fiende Dumt 

Ytre 

Karakter 

Artikkel 

Flatemål 

Artikkel 

Park

Film og musikk 

Fra hvilket land kommer popstjernen 

Amy Winehouse? 

Hvilken norsk forfatter har skrevet 

manuskriptet til filmen «Valhalla 

Rising»? 

Litteratur 

Hvem skrev «Trost i taklampa»? 

Hva heter Jo Nesbøs siste roman? 

Geografi 

Hvor er Beirut hovedstad? 

Hvilken vestlandskommune fikk i fjor 

oppføre Knut Steens omstridte statue 

av Kong Olav? 

bobla 

finn 

fem feil 

Sport 

Hvilket år deltok Norge sist i et 

sluttspill i fotball for menn? 

Hvilket år ble det sist avholdt et OL i 

Asia? 

Forsvaret 

Hvilket oppdrag fikk HV-07 10. juni i 

år? 

Hvilken grad har hæroffiseren Truls 

Kongssund? 

Finalen 

Nevn fire av verdens sju opprinnelige 

underverker. 

I fjor ble sju nye underverker plukket 

ut. Nevn fire av disse sju. 

SVAR 

∞ ∞∞ 

? 

hodebry 

Film og musikk: 1 stjerne: Storbritannia 

(England). 2 stjerner: Roy Jacobsen. 

Litteratur: 1 stjerne: Alf Prøysen. 2 stjerner: 

«Hodejegerne». Geografi: 1 stjerne: 

Libanon. 2 stjerner: Gulen. Sport: 

1 stjerne: I 2000 (EM i Belgia/Nederland). 

2 stjerner: I 1998 (vinter-OL i Nagano). 

Forsvaret: 1 stjerne: Slukkingen av skogbrannen 

på Sørlandet. 2 stjerner: Major. 

Finalen: 3 stjerner: Pyramidene i Giza, 

Babylons hengende hager, Zevs-statuen i 

Olympia, Artemis-tempelet i Efesos, 

mausoleet i Halikarnossos, kolossen på 

Rhodos og fyrtårnet på Faros 

(Alexandria). 3 stjerner: Den kinesiske 

mur, pyramiden Cichen Itza i Mexico, 

Kristus-statuen i Rio de Janeiro, oldtidsbyen 

Petra i Jordan, Colosseum i Roma, 

Taj Mahal i India og Machu Picchu i Peru. 

Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller brevpost til 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. 

Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. august. 

Hvilken uoffisiell tittel var det 

Warren Buffet ble tildelt 11. februar i 

år? 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no 

eller F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Svarfrist: 15. august. 

Løsning i nr. 6: ETA har som hovedmål å 

gjøre Baskerland til en selvstendig stat. 

Vinner av 15 Flax-lodd er: 

Terje Bernt Norstrand, Lom. 

? 

«Vi fant ikke nåla i høystakken» 


Tove Hansen, Nordkisa. 

premienøtta 

Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, 

og du kan vinne 15 Flax-lodd. 

Løsningen sendes til 

konkurranser@fofo.no eller 

F - Forsvarets forum, 

Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på konkurransesidene 

på www.fofo.no. 

Send oss ditt forslag innen 15. august. 


Jan-Erik Krogstad, Rygge Flystasjon. 


72 

annonse 

JULI/AUGUST 2008 F

her &nå 

HÆR 

77 

HV 

Mot i brøstet 

For første gang sender Heimevernet et eget militært 

observasjonsteam til Afghanistan. 86 

«Hvis noen tror det bare er om å gjøre å 

ha flest mulig mann «bak riflene», så har 

de misforstått» 

Generalmajor Trond R. Karlsen 

«Hvis FN og Nato lykkes, vil behovet 

for militære avdelinger bli ytterligere 

redusert i tiden som kommer» 

Generalmajor Robert Mood 

her &nå 

FLO 

93 

Aktuelt fra 

Forsvaret 

På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff 

og informasjon fra hver enkelt 

forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. 

Reportasjene er skrevet av Fs 

journalister, det øvrige stoffet (på grå 

bakgrunn) kommer fra de respektive 

grenene og avdelingenes informasjons- 

avdelinger. 

HÆR 

74 Adgang forbudt langs grensa 

76 Hærens framtid bygges nå 

SJØ 

78 Seglar sin eigen sjø 

80 Haukenes siste reise 

81 Kommentar: Riktig utvikling 

Luftforsvaret 

LUFT 

82 Dype drønn på Andøya 

84 Trente på å takle trusler 

85 «Bare en tekniker» 

HV 

88 Første trening med ny rifle 

FLO 

90 Slik blir nye Hercules 

92 Stiller med blink 

FOHK 

94 Evakuerte med SAS-fly 

95 Kommentar: Høy beredskap i dypet 

Fellesstaben 

FELLES- 

STABEN 

96 Møt den nye fellessjefen 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 


73

74 

– Forbilde for yngre befal 

Fremtidens hær bygges nå 

Veien videre 

– Det skal være veldig vanskelig å 

komme usett over grensa. Vi har en 

kombinasjon av øyne og tekniske 

sensorer og bruker hund for å spore 

opp dem som måtte komme over, sier 

korporal Raymond Forbord. 

Han er til daglig patruljefører på 

Svanvik grensestasjon sør for 

Kirkenes. Der er den brede Pasvikelva 

en naturlig grensebarriere. 

God til å snuse. Under en felles 

øvelse med russiske grensevakter i 

begynnelsen av juni, ble det brukt 

militære hundeekvipasjer. Og hundesnuten 

beviste sin fortreffelighet 

ganske kjapt da den ble satt i land på 


∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

HÆR 

AKTUELT FRA HÆREN 

VOKTER GR 

På Holmfoss ligger en forlatt gummibåt. Noen 

har krysset grensa mellom Russland og Norge. 

Holmfoss, hvor den russiske inntrengeren 

hadde forlatt gummibåten sin. 

Først tok tispa Enja og hundefører 

Siri Drange sporet på elvebredden. 

De fastslo fluktretningen. Så tok en 

annen patrulje med hund oppstilling 

lenger fram i fluktruten og pågrep 

den fremmede etter noen kjappe 

minutters springmarsj. Til sammen 

tok det en knapp halvtime. 

– Vi trener en del på å pågripe folk, 

så vi vet hva vi gjør. Det er lettere å 

følge sporet på grusvei enn asfalt. I 

terrenget kan en god hund følge et 

spor som er et døgn gammelt, men 

det optimale er å spore de tre-fire første 

timene, forklarer hundefører 

«I TERRENGET 

KAN EN GOD 

HUND FØLGE 

ET SPOR SOM 

ER ET DØGN 

GAMMELT» 

EINAR STADHEIM, 

HUNDEFØRER 

Einar Stadheim. 

Det var hans schæfer Prom som la 

ned inntrengeren. 

Stram regi. Grenseøvelsen gikk over 

to dager med grensekommisærene og 

andre militære gjester til stede, samt 

et tallrikt pressekorps. Noen få norske 

vernepliktige fikk også være med og 

bivåne en tilsvarende øvelse på russisk 

side av Pasvikelva. Der spilte en norsk 

offiser inntrenger. 

– Dette er like mye demonstrasjon 

som øvelse, for regien er stram. Den 

blir ikke mindre viktig av den grunn. 

Våre grensejegere er per definisjon ikke 

profesjonelle, men holdningene våre er 

det. Fire mannskaper opptrer sammen i 

patruljer – uten befal. Langs grensa 

ferdes ikke mye folk, så fremmed aktivitet 

oppdages fort. Vi prioriterer områder 

hvor trusselen synes høyest, av-

ENSA 

hengig av vær og årstid. En slik samøvelse 

med russerne bygger under et 

godt samarbeid, og nå varsler vi 

hverandre hvis det er signaler om at 

noen prøver å ta seg over på ulovlig 

vis, forteller grensekompanisjefen – 

kaptein Stian Sørensen. 

Uten rutiner. 113 516 personer krysset 

lovlig fra Russland til Norge ved 

grensestasjonen på Storskog i fjor, 

noen færre dro den andre veien. Og 

3000 av dem var tredjelandsborgere 

som prøver å få asyl i Norden. 

Russerne stanset i fjor ti personer 

som prøvde å komme seg vestover 

på ulovlig vis. For noen år siden omkom 

en person som prøve å svømme 

over Pasvikelva. 

– Vi har et system hvor det er viktig 

at vi ikke har rutiner – da blir vi også 

mindre forutsigbare. Og det å vise 

fram hund, er veldig avskrekkende, 

understreker korporal Forbord på 

Svanvik, som ikke tror en inntrenger 

ville kommet særlig langt selv om 

han hadde dykkerutstyr. 

Enklere besøk. Å øve sammen med 

russerne tilhører sjeldenhetene. Det 

har vært bare to tilsvarende øvelser 

siden tusenårsskiftet. Nå tas det sikte 

på årlige samøvelser over riksgrensa, 

som også er Schengens yttergrense, 

forklarer avtroppende garnisonssjef, 

oberstløytnant Dag Søberg. I etterkant 

av øvelsen møttes den russiske 

og norske utenriksministeren på 

Storskog. De erklærte at det skal bli 

enklere for naboene i nord å besøke 

hverandre på lovlig vis. Løsningen 

kan bli et grenseboerbevis. 


med hund 

og patrulje 

∞ 

ØVELSE: 

Schæferen 

Prom legger russeren 

i bakken, 

og grensejegerne 

kan geleide ham 

bort. 

∞ 

SPORHUND: 

Korporal Siri 

Drange og tispa 

Enja fant raskt 

sporet. 


75

76 

Foto: HÆRENS STYRKER 

nyttig fra 

Hæren 

Må takle mediepress 

Før de reiser ut i internasjonale 

operasjoner, får offiserer trening 

i å håndtere medier. 

Derfor har oppsetningsperioden for den nye 

kontingentstaben til oberst Ivar Halset også hatt solide 

innslag av medieutfordringer i vid forstand, slik 

en rekke oppsetninger tidligere også har hatt. Det er 

informasjonsavdelingen i Hærens styrker som kjører 

medietrening og –briefer på personell som er under 

oppsetning til operasjoner i utlandet. Hensikten er å 

sikre at de som reiser ut i et misjonsområde ikke 

havner i situasjoner som fortoner seg som en stor 

overraskelse. 

Under øvelse MeS på Bardufoss nylig ble den påtroppende 

NCC-staben utfordret på å håndtere ulike 

media med utspekulerte spørsmål om alt fra omkomne 

i kamp til Afghanistans narkotikautfordring. 

Spørsmål det absolutt ikke lønner seg å stille uforberedt 

til. Målet er økt trygghet for den enkelte dersom 

en medieopptreden skulle bli aktuelt, samt 

større forståelse i hele avdelingen for medias arbeidsmåter, 

behov og ønsker. Medietreningen som 

personellet «utsettes for» inneholder også momenter 

for å trene stabens interne rutiner i forbindelse 

med mediesaker. Oberst Ivar Halset sier treningen 

har vært meget nyttig og ikke minst relevant i forhold 

til de utfordringer han og staben vil kunne møte 

når de i sommer overtar ansvaret i Mazar-e- 

Sharif. 

– For det første er treningen foran kamera og 

kjennskap til media viktig. For det andre er bevisstgjøringen 

omkring vanskelige temaer kjempeviktig. 

Det er svært nyttig å bli utfordret på disse temaene, 

sier Halset. 

JAN HARALD TOMASSEN 

MEDIEPRESS: Offiserer som skal til Afghanistan 

blir trent i å håndtere pågående medier. 


– Forbilde for yngre befal 

Hæren har nylig delt ut nye priser for respekt, ansvar 

og mot. Les hvorfor. 

Sersjant Morten Bogaard 

(21) i Garden har fått Hærens 

respektpris. 

– Gjennom sin sterke og klare 

ledelse bidrar sersjant Morten 

Bogaard til at Garden er en effektiv 

og oppdragsløsende av- 

deling, samt at gardistene får 

en meningsfull tjeneste. Han 

mottar prisen fordi han 

gjennom den respekten han både 

gir og får er et forbilde for 

yngre befal i Hæren og 

Forsvaret, sa generalinspektø- 

– Presentasjonen viste på en god måte 

både dybden og bredden i diskusjonene 

rundt «Hær 2012». Den felles forståelsen 

som nå er etablert, er vesentlig for 

at det videre arbeidet skal kunne skje 

med en åpen og god tone. Medinnflytelse 

er vektlagt, forklarer leder av prosjektet 

oberst Leif Petter Sommerseth. 

På et arbeidsmøte i mai fikk sentrale aktører 

i Hæren presentert hvordan man 

best kan løse de utfordringene man står 

overfor. Deltakerne ble delt inn i grupper 

der Hærens problemer og utfordringer og 

mulige løsninger ble diskutert. 

ren for Hæren, generalmajor 

Robert Mood under seremonien. 

Bogaard ble nominert til 

prisen av sine egne soldater i 

det femte gardekompaniets 

kommandoplasstropp i Hans 

Majestets Kongens Garde. 

– Det betyr veldig mye for 

meg at jeg ble nominert av mine 

egne. Det er gøy at Hæren 

viser at de også setter pris på 

Fremtidens hær 

Prosjekt «Hær 2012» er i gang. Hovedutfordringen blir 

å omsette teorien i Langtidsproposisjonen til praksis. 

– Ved at alle deler av Hæren sitter sammen 

kommer synspunkter fra hele Hæren 

til overflaten. De kan deretter vurderes 

opp mot hverandre på en inkluderende 

måte som bidrar til felles forståelse om situasjonen 

nå og om mulige løsninger i 

fremtiden, sa oberst Sommerseth. 

God prosess. Sjef for Hærens transformasjons- 

og doktrinekommando (Tradok), 

brigader Barthold Hals, var godt fornøyd 

med møtet. 

– «Hær 2012» gir Hæren mulighet til å 

skape felles grunnlag og forståelse for

oss som nettopp har startet en militær 

karriere, forteller Bogaard. 

Ansvar. Pål Remi Westrum fra 

Elverum ble tildelt Hærens ansvarspris 

for 2008. Han fikk prisen for det 

arbeidet han har gjort som hovedansvarlig 

for Forsvarets oppfølging av 

familien til Kristoffer Sørlie Jørgensen 

som ble drept i Afghanistan. 

– Han viste, og viser, stor omsorg 

for medmennesker i en tung tid. Få vet 

hva en slik rolle innebærer. Få vet hva 

den betyr for den som trenger støtten. 

Det er en meget krevende og komplisert 

oppgave, sa Robert Mood som begrunnelse 

for at Westrum fikk prisen. 

Mot. Prisen for Mot ble tildelt en avdelingssjef 

i Hærens jegerkommando. 

JON FREDRIK OLSEN 

For mer informasjon se www.army.mil.no 

DYBDE OG BREDDE: Et nytt prosjekt 

skal se på hvordan Langtidsproposisjonen 

kan omsettes i praksis. 

Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS. 

bygges nå 

hvordan vi skal gjennomføre politiske 

vedtak. «Hær 2012» har lagt grunnlaget 

for en meget god forankring og 

dermed vellykket prosess. Alt ligger 

nå til rette for at alle i Hæren om ett 

til to år kan være enige om at vi har 

hatt en god prosess og fått en optimal 

struktur og organisasjon innenfor 

gitte rammer og føringer, sa Hals. 

Sjef for Hærens styrker, generalmajor 

Jon B. Lilland, er opptatt av at møtet 

var en anledning til å evaluere forrige 

gjennomføring av en langtidsmelding 

og hente ut erfaringer fra 

denne langtidsperioden. 

– Dette er en nyttig diskusjon for å 

trekke ut læring og hva dette tilsier 

for ny organisasjon, sa Lilland. 

«Hær 2012» 

■ Stortingsproposisjon 

nr. 48: «Et forsvar til 

vern om Norges sikkerhet, 

interesser og verdier» 

gir retning og 

ambisjon for Hærens 

utvikling i perioden 

frem mot 2012. 

■ Prosjekt 

«Hærorganisasjon 

2012» fikk mandat besluttet 

i Hærens ledergruppe 

10. april i år. 

Omstillingen dreier seg 

i hovedsak om endring 

av ledelse og høyere 

staber. Bataljonene blir 

i liten grad berørt. 

■ Proposisjonen sier 

at generalinspektørene 

og deres stabsfunksjoner 

skal organiseres 

som et underliggende 

nivå utenfor 

Forsvarsstaben. 

Godt rustet. Arbeidsmøtet er en viktig 

del av planleggingsarbeidet. Beslutningene 

tas i Forsvarsdepartementet 

og sendes så videre med forsvarssjefens 

gjennomføringsdirektiv. 

– Arbeidet er ikke en forskuttering 

av disse beslutningene, men en planlegging 

for de mest aktuelle alternativene 

slik at Hæren skal være best 

mulig rustet til å ta de riktige valgene 

i løpet av høsten 2008, sier Sommerseth. 

Til høsten skal proposisjonen settes 

ut i praksis. Det skal være en inkluderende 

prosess der hele Hæren 

skal bidra sammen med arbeidstakerorganisasjonene. 

MARIT RYE RAMBERG 

her &nå 

HÆR 

Hæren har planlagt å styrke den norskledede 

gjenoppbyggingsstyrken (PRT) i 

Meymaneh med tre forskjellige utgangspunkt, 

skriver generalmajor Robert Mood. 

Veien videre 

Veien frem til den infanterienheten vi nå sender til 

Meymaneh, ble i for stor grad til mens vi gikk. De formelle 

grunnlagsdokumenter og intern informasjon holdt ikke tritt. 

Nedenfra ble man offer for en frustrerende prosess som på 

overtid utfordret synergien mellom mennesker, utrustning og 

forventet oppdrag. Slik skal det ikke være. Jeg har gjort det til 

en prioritert målsetting å gi alle Hærens avdelinger som skal 

ut på oppdrag, minimum tre måneders effektiv samtrening. 

Opprinnelig var oppdraget «å stille en avdeling som kunne 

unnsette PRT-elementer i PRT-ets ansvarsområde (Faryab) og 

kunne operere sammen med den afghanske hæren i operasjoner 

langt fra hovedleiren og i flere dager». Dette ble 

«oversatt» til en mobil avdeling med ildkraft på langt hold, 

evne til å operere sammen med den afghanske hæren og evne 

til å lede flystøtte. Enheten kom ikke lenger enn til tegnebrettet 

da den tyske Forbundsdagen tidlig i februar bestemte 

at landet skulle overta Nord-regionens utrykningsstyrke. 

Behovet ble da redusert fra en fullskala utrykningsstyrke til 

en mindre forsterkning. Dette ble ønsket velkommen på 

grunn av allerede stramme økonomiske rammer for våre 

utenlandsoperasjoner. 

Det nye oppdraget reduserte fokuset på operasjoner med 

den afghanske hæren, men ble fortsatt oppfattet som at vi 

måtte ha evne til å unnsette hele Faryab. Vi var nå på 70 

soldater, og avdelingen ble satt opp, og treningen startet. Mot 

slutten av april ble det signalisert at de økonomiske rammene 

ville bli ytterligere redusert og at avdelingen ikke skulle 

dimensjoneres for unnsetning i hele Faryab. Dette førte til at 

avdelingens oppdrag ble redusert til vakt, eskorte og sikring 

og 48 soldater. Denne avdelingen for vakt, sikring og eskorte, i 

tillegg til etterretnings-, sambands-, ledelses- og forsyningselementer, 

vil forsterke PRT-et i Meymaneh fra juli. Det betyr at 

den norske tilstedeværelsen i leiren øker med totalt 126 

soldater. Soldatene er godt oppsatt og meget godt trent til 

oppdraget. 

Det er ingen gitt å forutsi hvilke utfordringer vi kommer til 

å møte i Faryab i tiden som kommer, men profilen på PRT 

Meymaneh vil nå stemme godt med den overordnede målsettingen 

om å styrke det sivile preget, parallelt med at vår 

militære profil reduseres. Når det uventede eller uforutsette 

skjer, vil alltid den lokale militære sjef måtte vurdere utrustning 

og treningsstandard på sine avdelinger og bruke de i tråd 

med sine styrker og svakheter. Hvis FN og Nato lykkes, vil 

behovet for militære avdelinger bli ytterligere redusert i tiden 

som kommer. Hvis sikkerhetssituasjonen skulle forverre seg, 

vil behovet for en robust lokal utrykningsstyrke i Meymaneh 

kunne bli aktualisert på nytt. 

ROBERT MOOD 

GENERALMAJOR 

GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN 


77

78 

Kvinnebanden 

Haukenes siste reise 

Riktig utvikling 

Kadettar har gått 

lei dei tradisjonelle 

rekrutteringsmetodane 

til Forsvaret. 

På eige initiativ legg sju kadettar 

ut på tokt 20. juli i ein innleidd seglbåt. 

På ei veke skal dei møta mest 

mogleg ungdom langs sørlandskysten 

– på ungdomen sine premiss. 

Kaptein om bord er fenrik Preben 

Kristiansen. 

– Me meiner at utdanningsmuligheitene 

i Sjøforsvaret er underkommunisert, 

seier kadetten, og får støtte 

frå tre av medseglarane. 

Mellom eksamenslesing har dei 

kartlagt kor «Sjøforsvarets sommarpatrulje» 

skal gå i hamn. Festivalar 

blir prioritert, då sjansen for å treffa 

målgruppa der er stor. 

– I tillegg brukar me dei ressursane 

som er i Forsvarets mediesenter. Lokalradio 

og aviser er også kanalar me tar i 

bruk, fortel kapteinen om bord. 

Veit for lite. – Utdanning i Forsvaret er 

mykje, seier Odd Sveinung Hareide, og 

fortset: 

– Eg gjekk fem år i Hæren før eg visste 

at det fanst økonomiutdanning i 


– Når me snakkar med folk som 

ikkje kjenner til Sjøkrigsskolen, veit 

dei ikkje om oss, fortel Kristiansen. 

Han oppdaga utdanningsmoglegheitene 

i Sjøforsvaret då han såg ein 

av Sjøkrigsskolen sine seglbåtar på 

havet. Hareide meiner Forsvaret lyt 

tenkja lengre enn avisannonsar og 

tradisjonelle rekrutteringsstands når 

dei skal nå ungdomen. 

– Det er viktig at me som tar utdanninga 

i dag, er ute og snakkar med 

ungdom, og ikkje ein major frå Hæren. 


∞ ∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ SJØ 

∞ 

∞ 

AKTUELT FRA SJØFORSVARET 

Seglar sin 

Det blir meir uformelt, seier han, og 

legg til at det blir meir avslappa når 

dei møter opp i feriemiljøet. 

– Me treff også foreldre. Dei har 

framleis stor påverkingskraft, og difor 

er det viktig å nå ut med bodskapen 

til dei òg. 

Ærleg framstilling. Mannskapet skal 

forklara om korleis kadettlivet utartar 

seg og gje ærleg og god informasjon 

om utdanning i Sjøforsvaret og 

Sjøkrigsskolen. 

– Me skal ha ein hovudaktivitet for å 

samla folk rundt båten og standen. 

Målet er at me blir eit naturleg midt- 

∞ 

MARINE- 

AMBASSADØRAR: 

Kadettane Odd 

Sveinung Hareide, 

Preben Kristiansen, 

Morten Vaage og Eivind 

August Kavlie-Borge er 

fire av sju besetningsmedlem 

på marinen sin 

sommarpatrulje. Toktet 

startar 20. juli. 

Foto: VIDAR HOPE. 

punkt i bybildet. Båten i seg sjølv er jo 

ein stand, i tillegg skal me ha rebusløp 

for barn på kaien og gjera dei kjende 

med marinen, held Kristiansen fram. 

Han ser det som særs viktig at dei 

kjem seg vekk frå Forsvaret sin eigedom 

og tenkjer utanfor boksen. 

– Nedbygginga av Forsvaret får konsekvensen 

at me er mindre synleg. No er 

jo heile marinen i Bergen, men det er 

viktig å nå ut til ungdom i andre byar 

også. 

Likar å segle. Difor skal Tønsberg, Oslo, 

Sandefjord, Kragerø, Risør, Arendal og 

Kristiansand avleggast ein visitt. Kadett-

eigen sjø 

ane brukar ferien sin på prosjektet, 

men vil bli løna for den ei veke lange 

arbeidsinnsatsen. 

– Me er sjømenn som likar å segle. 

Ein så stor seglbåt krev eit mannskap, 

og når me er så mange, kan me 

ta oss tid til kvar enkelt. I tillegg har 

me interesse av at Sjøforsvaret ikkje 

må leggje til kai på grunn av mangel 

på folk. Også me kadettar har eit ansvar, 

her bidrar me med noko. 

Kanskje det inspirerer til andre idear, 

seier Eivind August Kavlie-Borge. 

Gode søkjartal. I maiutgåva av F uttrykte 

skipssjef Hans Petter Midttun 

bekymring for personellsituasjonen i 


– Det er tynt med folk i marinen, og 

me har ikkje personell i alle stillingar, 

sa han. 

Etter eit godt rekrutteringsår ser 

det likevel ut som at marinen vil få 

betre kår dei neste åra. I høve fjorårets 

søkjartal har det vore ei auke på 

nesten 150 personar. Då fristen for 

felles opptak og seleksjon gjekk ut, 

hadde 740 personar søkt. 

– Dette handlar ikkje om å få inn 

søknader der og då, men å vekke 

interesse. Målgruppa er i alderen 16 

til 24 år. To av oss blei jo interessert i 

«ME HAR INTER- 

ESSE AV AT 

SJØFORSVARET 

IKKJE MÅ LEGGJE 

TIL KAI PÅ GRUNN 

AV MANGEL PÅ 

FOLK» 

EIVIND AUGUST KAVLIE- 

BORGE, KADETT 

Slik seglar dei 

«Sjøforsvarets sommarpatrulje» 

startar 

sundag 20. juli og 

vert avslutta 27. juli. 

Den planlagde 

seglingsplanen ser 

slik ut: 

■ Sundag 20. juli: 

Tønsberg 

■ Måndag 21. juli: 

Oslo 

■ Tysdag 22. juli: 

Sandefjord 

■ Onsdag 23. juli: 

Kragerø 

■ Torsdag 24. juli: 

Risør 

■ Fredag 25. juli: 

Arendal 

■ Laurdag 26. juli: 

Kristiansand 

■ Sundag 27. juli: 

Oppskvær og 

tilbakelevering av 

båt 

Sjøforsvaret nettopp då me såg ein av 

sjøkrigsskulen sine seglbåtar, seier 

Kristiansen. 

Han legg til at moglegheitene er store 

i ein kystnasjon som Norge. Berre Kragerø 

åleine har 40 000 sommargjester. 

– Alle i Forsvaret er rekrutteringsoffiserar, 

då gjeld det å klekka ut dei gode 

ideane. Det vil løna seg på sikt, meiner 

han. 

Kadettane har også fått med seg 

Kystvakten på deler av toktet som startar 

20. juli i Tønsberg. 



80 

nyttig fra 

SJØ 

KYSTVAKTGASTER: Stine Otterlei, Nikoline 

Høeg, Ingrid Albrigtsen (foran), Camilla 

Seljebu og Stine Kavli (bak) bidrar til å få opp 

kvinneandelen i Kystvakten. 

Kvinnebanden 

Stadig flere kvinner søker førstegangstjeneste 

på båt. Det beskriver 

skipssjef Kenneth Zachariassen som 

svært positivt. 

– Kvinnene står slett ikke tilbake for det 

guttene presterer. De er faglig meget dyktige 

og godt motiverte for tjenesten, sier 

Zachariassen, som er sjef på KV Andenes. 

Fem kvinner tjenestegjør om bord på fartøyet. 

Stine Otterlei fra Rong er kokk, Ingrid 

Albrigtsen fra Tromsø og Camilla Seljebu fra 

Harstad er sanitetsansvarlige, Stine Kavli fra 

Oslo er radar- og sonaroperatør, mens Nikoline 

Høeg fra Stabekk er skriver. De forteller at de 

trives i Kystvakten og skryter av et godt miljø. 

– Jeg føler vi er jenter blant guttene og ikke 

gutter blant guttene. Men vi prøver å holde fnisingen 

litt for oss selv, sier Otterlei. 

Anbefaler tjeneste. Sammen med sine kolleger 

anbefaler hun andre kvinner å vurdere førstegangstjeneste. 

Året om bord på KV Andenes 

har vært innholdsrikt med spennende oppgaver 

som inspeksjon av en russisk tråler, evakuering 

av en syk fisker og vakre naturopplevelser 

med både isbjørn og hval, mener de. 

– Vi har særdeles gode erfaringer med 

kvinner om bord, og de har ingen problemer 

med å finne seg til rette i miljøet. En økt kvinneandel 

bør være det normale, og Kystvakten 

og Forsvaret kan helt sikkert bli flinkere til å 

rekruttere, sier Zachariassen. 

RAGNHILD THOMSEN THORNAM 


Farvel til KNM Horten. Med marinesjefen og 

fregattsjefen til stede ble det i midten av juni halt 

kommando for aller siste gang på KNM Horten. 

– Det er alltid vemodig å ta farvel med et fartøy. 

Likevel markerer denne dagen at vi legger den 

gamle strukturen bak oss og at vi nå for alvor er 

ute av vekslingsfeltet, sier kommandør Bjørn 

Egenberg, sjef for Fregattvåpenet. 

KNM Horten ble levert til Sjøforsvaret i april 

1978. Med 30 års tjeneste er det et relativt ungt 

fartøy for Fregattvåpenet, hvor fartøyene har hatt 

en gjennomsnittsalder på nærmere 40 år. KNM 

Horten ble opprinnelig bygget som forsyningsskip 

Arkivfoto: ARNE FLAATEN 

SLUTT: Utfasingen av Hauk-klassen betyr slutten på det nåværende MTB-våpenet. Her er 

SKVADRONSSJEF: Orlogskaptein 

Kyrre Haugen. 

eller logistikkfartøy for missiltorpedobåter og 

undervannsbåter. Siden har fartøyet blant annet 

vært kongeskip, assisterende kongeskip, skolefartøy 

og kommandofartøy for Norwegian Task Group 

(NorTG). 

Den siste tiden har KNM Horten spilt en sentral 

rolle i kursing og klargjøring av besetninger til de 

nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Det har 

fungert som losjiskip, kontor og blitt benyttet til å 

bygge og bevare personellkompetanse. KNM 

Horten overleveres nå til Forsvarets logistikkorganisasjon, 

som legger fartøyet ut for salg både 

innenlands og i Nato. 

Haukenes siste 

∞ 

9. juni ble det strøket 

kommando på de siste 

MTB-ene av Hauk-klassen. 

Det er snart femti år siden de første norske 

MTB-ene med stålskrog og dieselmotor 

ble tatt i bruk. De første fartøyene bar navn 

som Storm, Brask og Blink. I 1977 overtok 

så Sjøforsvaret det første av 14 fartøyer i 

Hauk-klassen.

Mine destruert i nord. Mandag 9. juni 

destruerte KNM Måløy en 330 kilo tung 

mine ved innseilingen til Melkøya utenfor 

Hammerfest. Minen, som ble lagt ut 

av tyskerne under annen verdenskrig, 

ble funnet av minedykkere på bare 25 

meters dyp og 200 meter fra fastland, 

ikke langt fra skipsleden inn til 

Melkøya. Kapteinløytnant Bjarte 

Haugsvær, skipssjef på KNM Måløy, 

forteller at minen utgjorde en risiko 

for folk i området. 

– Det skal veldig mye til for at slike miner 

For mer informasjon se www.mil.no/sjo 

fartøyene på vei inn Oslofjorden. 

reise 

– Hauk-klassen har vært godt egnet 

til å utføre de operative oppgavene vi 

er blitt pålagt. Det er vemodig å legge 

ned den arbeidshesten vi har hatt i 

mange år, men samtidig er det en naturlig 

prosess i forhold til militært utstyr 

og utviklingen, sier orlogskaptein 

Kyrre Haugen, som ble den siste sjefen 

for 22. MTB-skvadron. 

Kjent og kjært. Hauk-klassen har patruljert 

norskekysten i nærmere 30 år 

samt tatt del i internasjonale operasjo- 

går av. Men siden minen ble funnet såpass 

grunt og i et område hvor mange 

båter ferdes, utgjorde den en risiko, 

spesielt for sportsdykkere og fiskere, 

forklarer han. 

Minen ble funnet under to kilometer 

utenfor Melkøya, hvor det er et mottak 

for prosessering av naturgass fra 

Snøhvitfeltet i Barentshavet. 

– Det er minens beliggenhet som gjør 

funnet spesielt interessant og aktuelt, 

sier sjef for 1. mineryddingsskvadron, 

orlogskaptein Per Arne Bakkeli. 

ner. I 2006 og 2007 deltok KNM Ravn 

og KNM Tjeld i FNs første maritime 

fredsoperasjon, Unifil-operasjonen utenfor 

Libanon. 

– Det er et kjent og kjært fartøy som 

nå forsvinner fra norske farvann. 

Hauk-klassen har vært innom en hver 

liten bygd langs norskekysten, og fartøyenes 

tilstedeværelse vil bli savnet, 

mener Haugen. 

De siste utgående fartøyene KNM 

Ravn og KNM Tjeld var begge del av 22. 

MTB-skvadron, som ble opprettet i 

1959. Skvadronen ble kalt «Ishavsgeriljaen» 

og var Sjøforsvarets spydspiss 

i nord under den kalde krigen. Fra 

1979 til 2003 hadde skvadronen fast 

base i Tromsø, og mange i nord har derfor 

et forhold til MTB-ene. I månedsskiftet 

mai-juni var fartøyene på et siste 

tokt i nord. 

– Vår siste seilas i nord ble benyttet til 

øvelser innad i skvadronen, patruljering 

og et siste besøk i en rekke havner, 

forklarer Haugen. 

Nye fartøy. For å markere slutten på 

Hauk-klassen, ble også MTB-våpenets 

årlige familiedag lagt til Bergenhus 

festning, med mottakelse i Haakonshallen 

for matroser, befal og inviterte 

gjester. Det siste året har 22. MTB-skvadron 

rettet oppmerksomheten mot 

framtiden og de nye fartøyene i Skjoldklassen. 

For å bygge kompetanse, har 

skvadronen operert på øvelser i inn– 

og utland, hatt en ni ukers deployering 

i nord og bidratt med skyting av sjømålsmissiler 

under fregattenes operative 

evaluering. Besetningene overføres 

til fremtidig struktur og starter sin 

tjeneste til høsten. Utfasing av Haukklassen 

betyr slutten for skvadronstrukturen 

til MTB-våpenet. Med den 

nye Skjold-klassen vil man bare operere 

med enkeltfartøyer. 

MATHIAS MARLEY 

RAGNHILD THOMSEN THORNAM 

her &nå 

SJØ 

Tilbakeføringen av Haakonsvern 

til Sjøforsvaret har vært 

en suksess, mener kommandør 

Åsmund Andersen. 

Riktig utvikling 

Etter en tid med vekslende organisasjonstilhørighet 

ble Haakonsvern orlogsstasjon for vel ett år siden 

tilbakeført til Sjøforsvaret. Jeg mener tilbakeføringen 

har vært en ubetinget suksess med økt trivsel, 

bedre tilpassede tjenester og synlige forbedringer. 

I kommende langstidsperiode satses det videre på 

Sjøforsvaret, samtidig som virksomheten konsentreres 

ytterligere til Haakonsvern og Bergen. 

Haakonsvern er allerede en stor og viktig arbeidsplass. 

Endringene vil forsterke basens betydning og 

medføre ytterligere utvikling med mer virksomhet 

og flere arbeidsplasser. 

Dette ser vi frem til å være med på. Vi vil derfor bestrebe 

oss på å legge forholdene til rette slik at de politiske 

beslutningene blir gjort så gode som mulig. 

«TILTAKENE FOR Å BEHOLDE ALLEREDE 

GODT KVALIFISERT PERSONELL HAR IKKE 

VÆRT TILSVARENDE VELLYKKEDE» 

Forsvaret er en del av et samfunn hvor konkurransen 

om arbeidskraften stadig spisser seg til. Hvis vi 

skal lykkes og ha personell til å drive og understøtte 

våre operative enheter, er det avgjørende at vi også 

tilrettelegger slik at personellet ønsker å bli værende 

hos oss. 

Sjøforsvaret har satset mye på rekruttering og utdanning 

de senere årene. Resultatene viser seg nå i 

form av meget gode søkertall til skolene våre. 

Tiltakene for å beholde allerede godt kvalifisert personell, 

har ikke vært tilsvarende vellykkede. Dette 

blir en utfordring å endre. 

Haakonsvern orlogsstasjon ønsker å være med på 

denne satsingen. Ett av tiltakene i så måte er omlegging 

av tjenestene innen for eksempel velferd, helse, 

sosial- og familiestøtte. Fra å være tjenester rettet 

mot de vernepliktige skal nå alle tilsatte og deres familier 

stå i fokus. Slik Forsvaret nå er blitt, er dette 

etter min mening en riktig utvikling. 

ÅSMUND ANDERSEN 

KOMMANDØR 

SJEF FOR HAAKONSVERN ORLOGSSTASJON 


81

82 

50 år med luftvern 

Gass, gass! 

«Bare en tekniker» 


∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

LUFT 

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET 

Skarpskyting med luftvernsystemet 

NASAMS er nokså forskjellig fra 

opplevelsen på en geværskytebane. 

På Andøya i Troms er det ingen kommandorop 

eller bevegelser. Tvert 

imot har alle for lengst inntatt sine 

posisjoner i feltvogner, radar- og 

sambandskjøretøyer. Og i fredstid er 

også en omfattende sikkerhetsorganisasjon 

på plass. Ingen får oppholde 

seg nærmere missilene enn 60 meter. 

Først hører du bare vestavinden. Så 

drønner luftvernmissilet AMRAAM 

av gårde. Det eneste som beveger seg, 

er måldrona som etter hvert forsvinner 

i tåka ut over havet i en hastighet 

på 360 kilometer i timen. 

Noen titalls sekunder senere skimtes 

et lysglimt i det fjerne. 

Trenger seks personer. – Det er dette 

vi har trent på i et helt år og sett 

fram til. Nå vet vi at det funker, og jeg 

er kjempefornøyd. Jeg føler at jeg 

«kan» launcheren veldig bra, etter 

hvert håper jeg også å lære ildledning, 

sier sersjant Stine Arntzberg. 

LADER VÅPEN: 

Korporal Steffen 

Mæland og sersjant 

Erlend Larsen (t. h.) 

laster opp et 

AMRAAM-missil. 

Foto: KRISTOFFER KARLSEN. 

∞ 

Missilsoldatene 

På øvelse brukte Forsvaret 32 soldater og 45 

befal for å teste NASAMS II. Men i en krigssituasjon 

vil de bare trenge seks personer. 

Hun har ansvaret for en av standplassene 

– der står det en utskytningsrampe 

med inntil seks missiler. 

«Norwegian Advanced Surface to Air 

Missile System» (NASAMS II) er tidligere 

testet i både Norge og USA. 

Skyteøvelsen på Andøya i slutten av 

mai er både en test og en verifikasjon 

– for å teste operatørene. 

– På denne skytingen er 32 soldater 

og 45 befal involvert, hovedsaklig fra 

Bodø, men også luftvernet på Ørland. 

I tillegg kommer sivilt personell fra 

blant annet Forsvaret og Kongsberg 

Defence – og militære gjester fra ti 

land. Men i en krigssituasjon trenger 

vi bare seks personer for å kunne skyte 

et missil, sier oberstløytnant Erik 

Bøifot, øvingsleder og til daglig sjef 

for Luftvernbataljonen i Bodø. 

Han håper det blir skarpskytinger 

med NASAMS II hvert år, for han mener 

det er en viktig motivasjonsfaktor 

for soldatene å se at våpensystemet 

faktisk virker. Det får også opp 

pulsen og konsentrasjonen å jobbe 

med skarpe missiler iblant. 

Visste du? 

■ For første gang 

ble det avfyrt trippelskudd 

ved hjelp 

av trådløs og kryptert 

multirolleradio. 

Helautomatisk. Norge var første nasjon 

som begynte å skyte AMRAAMmissilet 

fra bakken – det er nemlig utviklet 

som et luft-til-luft-missil. 

– Rekkevidden er gradert, men vi kan 

si så mye som at den er mer enn 20 

kilometer, sier Bøifot. 

Ved hjelp av radar finner operatørene 

målet, data sendes til ei kontrollvogn, 

og der programmeres posisjon 

og kurs. Når tidspunktet for avfyring 

er optimalt, gir en av operatørene 

grønt lys. Da snakker vi om halv- eller 

helautomatisk avfyring. Missilet kan

også skytes i manuell modus. Et stykke 

utenfor utskytningsrampen overtar 

missilets egen radar styringen og 

finner målet. 

Bare overvåker. Den første versjonen 

av NASAMS kom på 90-tallet og 

erstattet HAWK og NOAH, men i fornyet 

versjon er ingen komponenter 

av disse systemene lenger med. 

Derfor mener major Tore Sveinson – 

luftvernansvarlig på Fellesoperativt 

hovedkvarter – at NASAMS II med 

sin forbedrede radar og elektrooptis- 

ke sensor er verdens mest moderne 

luftvern. Systemet skal i teorien kunne 

skyte ned alle typer fly og kryssermissiler. 

Opptil 72 mål kan bekjempes 

samtidig, observatørene trenger 

bare overvåke det systemet gjør. Og 

de trenger strengt tatt ikke sitte nær 

våpensystemet en gang. 

– Innenfor en viss avstand skal fly 

ikke kunne unnslippe, sier Sveinson. 

Traff fly. Selve missilet veier 160 

kilo og koster millionbeløp. Både de 

åtte skuddene på Andøya i mai og 

Ordboka 

AMRAAM: 

Advanced Medium 

Range Air-to-Air 

Missile. 

NOAH: Norwegian 

Advanced Hawk. 

HAWK: Homing All 

the Way Killer (jeg 

trodde det bare var 

norsk for hauk). 

NASAMS: 

Norwegian 

Advanced Surface 

to Air Missile 

System. 

tidligere skarpe skytetester bekrefter 

at systemet er pålitelig. Lysglimtet i 

Norskehavet tilhørte et to meter langt 

fly. Det er teoretisk mulig for en motstander 

å skyte ned missilet, men det 

skal være svært vanskelig å jamme den 

nye radaren. Stine Arntzberg stoler på 

NASAMS-systemet, som også har stått 

i NRF-beredskap for Nato i en periode: 

– Jeg vet at det funker, og jeg stiller 

opp hvis vi må bruke det, sier hun. 



84 

nyttig fra 

LUFT 

50 år med luftvern 

I slutten av mai feiret Luftvernartilleribataljonen 

på 

Ørland seg selv. 

Det ble en jubileumshelg med historisk 

sus da Luftvernartilleribataljonen på 

Ørland rundet 50 år den siste helga i 

mai. 500 fremmøtte fikk se alt materiell 

brukt i bataljonen siden dens fødsel på 

femtitallet, alt fra de eldste kjøretøyene 

til dagens mer moderne modeller. 

Husker øvelse. Flere av bataljonens 

veteraner kom til jubileumsfeiringen, 

blant annet tidligere bataljonssjef, 

oberstløytnant Per Inge Steien. Han var 

sjef fra 1960 til 1969. Steien ankom 

Ørland hovedflystasjon som batterisjef i 

1955 og husker godt den første «Torden»øvelsen 

som ble avholdt på Ørland i 

1965. Det fantes ikke noen eksisterende 

kanonstillinger så man måtte grave. Det 

ble totalt bygget opp 32 kanonstillinger 

rundt om på Ørland. 

– Forholdet til lokalbefolkningen som vi 

har her på Ørland, er ganske unikt, vi har 

aldri vært uvenner, forteller Per Inge. 

Selv om flere av kanonstillingene vi bygde 

var på andre grunneieres tomter, var 

det aldri et problem, sier han. 

Skryter av samholdet. Jens Evensen Jr., 

sønn av tidligere havrettsminister Jens 

Evensen, kom fra Luftkrigsskolen og ble 

troppssjef i 1975. Han husker og fremhever 

kameratskapet og samholdet som 

viktig. 

– Vi var midt i den kalde krigen, så 

troppen hadde høy beredskap, men samholdet 

i troppen var helt utrolig, både i 

og utenfor tjenestetiden, forteller han. 

Jubileumet ble avrundet med hangarball 

og musikk fra Luftforsvarets musikkkorps. 

TROND VEGARD BJØRKERUD 


BREDT REGISTER: Styrkebeskyttelse dekker et bredt spekter av kapasiteter – fra søk etter og håndtering 

av eksplosiver til vakthold og sikring. Foto: MORTEN GRANHAUG.

FAKTA 

■ IED = Improvised 

explosive device. 

Gass, gass! 

På Volcanex 08 trente åtte 

nasjoner på styrkebeskyttelse. 

– Styrkebeskyttelse er en styrkemultiplikator i enhver 

operasjon, sier brigader Tom Guttormsen, øvingsleder 

under Volcanex 08 på Ørland i juni. Øvelsen omfattet 

Force Protection-enheter fra samtlige nasjoner 

tilsluttet EAG – European Air Group: Italia, Tyskland, 

Frankrike, Spania, Belgia, Nederland og Storbritannia. 

Fra norsk side deltok basesett, luftvern samt F-16. 

Flernasjonalitet. – Volcanex 08 har vært viktig, ettersom 

flere nasjoner stilte. En hver øvelse som involverer 

flernasjonalitet og styrkeintegrasjon er svært vesentlig. 

Dette er jo måten vi opererer på utenlands, sier brigaderen 

og påpeker: 

– Styrkebeskyttelse blir bare viktigere og viktigere 

når vi ser hvordan ulike typer trusler utvikler seg i operasjonsområdene. 

«STYRKEBESKYTTELSE BLIR 

BARE VIKTIGERE OG VIKTIGERE» 

IED-trussel. Styrkebeskyttelse dekker derfor et bredt 

spekter og evnen til å forholde seg til IED-trusler er en 

kritisk faktor i forhold til en operasjons suksess. IED er 

imidlertid bare én av flere trusler som styrkebeskyttelsen 

må kunne håndtere. I tillegg kommer aktivt forsvar 

som hurtige utrykningsstyrker (QRF), CBRN-trusler 

(kjemisk, biologisk, radioaktiv og nuklær), bakkebasert 

luftforsvar (luftvern), sanitet og militærpoliti. 

– Å kunne operere kampfly fra en base krever altså et 

helt register av kapasiteter. Med andre ord er styrkebeskyttelse 

essensielt for at flyoperasjoner skal kunne la seg 

gjennomføre mest mulig uhindret i forhold til en motstander, 

poengterer brigader Tom Guttormsen. 

OLA K. CHRISTENSEN 

TOM GUTTORMSEN, ØVINGSLEDER 

TAKKER FOR STØTTEN: – Som vertsnasjon under 

Volcanex har støtten fra Norge vært unik – og samarbeidet 

med sivilbefolkningen har gått smertefritt. Det er vi 

ikke vant til i andre deler av Europa, sier den franske 

oberstløytnanten Emmanuel Caboche i European Air 

Group. Foto: HELGE HOPEN. 

her &nå 

LUFT 

Torsdag 19. juni var en spesiell dag 

på Kjevik, skriver oberstløytnant 

Espen Sanna. 

«Bare en tekniker» 

Dagen da 116 sersjanter ble uteksaminert fra Luftforsvarets 

befalsskole. En stor dag for den enkelte befalingskvinne og 

-mann. Dagen som de har jobbet svært så målbevisst og iherdig 

mot, helt siden de ble tatt opp ved skolen i fjor. En stor 

dag også for deres nærmeste: mødre, fedre, søsken, kjærester 

og andre. Og selvsagt en begivenhetsrik dag også for oss ved 

skolesenteret her sørpå. 

Alle vi som var til stede i kinosalen i Kristiansand denne 

dagen – da vitnemålene ble overrakt våre nye kolleger – 

følte glede og stolthet. På vegne av skolesenteret. På vegne av 

Luftforsvaret. På vegne av den enkelte ungdom og hans/hennes 

kjære. Nå venter nye utfordringer dem ettersom de unge 

lederne tar det store spranget ut i «den store militære verden» 

til høsten. Proppfulle av faglige kunnskaper. Av gode 

medmenneskelige holdninger. Godt motivert til å tjenestegjøre 

i Forsvaret. Pluss en porsjon forventninger – store forventninger 

– til tjenesten som nå venter dem. 

Forventninger om at avdelingen de skal tjenestegjøre ved, 

tar vel i mot dem. Vanlig folkeskikk, med andre ord. At medarbeiderne 

ved avdelingen – fra «topp til bunn», befal som 

sivil – behandler de unge kvinner og menn med respekt. 

Hjelper dem til rette. Veileder dem i hverdagen. Bidrar til å 

utvikle dem faglig. Fremstår som gode rollemodeller. 

Inspirerer og motiverer. Kort sagt: bidrar til at sersjanten 

opplever ikke bare tjenestens innhold, men tilværelsen, 

som meningsfull og berikende. 

Derfor, kjære kolleger, blir jeg mildt sagt skremt når jeg 

hører at de forventningsfulle enkelte steder tas dårlig i mot. 

Når eksempelvis en nyutdannet tekniker får høre at «alt 

dere har lært på Kjevik, er feil. Dere skal kun bli teknikere – 

intet annet». Og at de dermed er kommet til et punkt der de 

faktisk lurer på hvorfor de står opp og går på jobb hver dag. 

Skremmende. Og skuffende. Hva slags holdninger er dette, 

folkens? Er dette respekten vi møter våre unge kolleger 

med? Er det slik vi vil ha det? Jeg blir lei meg. På vegne av et 

system jeg som offiser over flere år har lært å sette stor pris 

på – med flotte medarbeidere – militære som sivile – i all 

hovedsak. Men dessverre med visse unntak. Det går derfor i 

anstendighetens navn ikke an å behandle ungdommen på 

en sådan utilbørlig – og direkte fordummende – måte. 

Derfor, kjære kolleger: Vi har alle et ansvar – som forsvar 

– som offiserer – som medmennesker og som enkeltindivider 

– en klinkende klar plikt til å behandle våre nye kolleger, 

slik vi forventer at andre faktisk behandler oss – med respekt. 

Ingen er «bare en tekniker». Stikkordene er mange; ett 

av dem menneskeverd. Det å bry seg. Vise omsorg (som jo 

faktisk er en av de personlige egenskapene vi selekterer kandidater 

etter under fellesopptak og seleksjon i Kristiansand i 

disse dager). Mitt budskap er derfor enkelt: Ta godt i mot våre 

unge sersjanter. Det handler om lederskap – og kollegialitet 

– på alle nivå! Til gavn for Forsvaret og samfunnet. Til 

berikelse for den enkelte befalingskvinne – og -mann. 

ESPEN SANNA 

OBERSTLØYTNANT 

SJEF FOR LUFTFORSVARETS SKOLESENTER 


86 

Trente mot hund 

Første økt med ny rifle 

Tester «Sea Protector» 

Et militært observasjonsteam 

(MOT) på sju personer reiser til 

Afghanistan i slutten av november 

for å avlaste Hæren, som opplever 

bemanningssituasjonen på personellsiden 

som svært vanskelig. 

– Vi er nok litt eldre enn mange andre 

som finner veien til Afghanistan. 

Men vi har vært ute i internasjonale 

operasjoner tidligere, og vi har livserfaring. 

Nå er nok Forsvaret ute etter 

folk som har utholdenhet i felt, og jeg 

tror ikke vi blir hengende etter, sier 

menig Ulf Hansen på 42. 

Han er snekker og en av 16 karer 

som er igjen etter at seleksjonsøvelsen 

har pågått i tre dager i 

Harstad-området. Disse skulle kjempe 

om sju plasser. 

God form. Innsatsen i Harstad var 

god, skal vi tro major Øystein Mjelle. 

Han er prosjektoffiser ISTAR/Hærens 

styrker og ansvarlig for uttaksøvelsen. 

– MOT skal drive informasjonsinnhenting 

og består av en liaisonoffiser 

og seks personer, i tillegg til tolk. De 

må kunne klare seg selv på egen 

hånd i dagevis, ofte langt fra basen. 

Vi trenger folk som er i god form, har 

godt humør og pågangsmot og er i 

stand til å ta vare på seg selv. De vil 

være utrustet for å klare seg alene 

over lengre tid. De bruker sivile biler, 

men må kunne ta beina fatt om 

kjøretøyet svikter, påpeker Mjelle. 

MOT-patruljene skal snakke med 

både mannen i gata og øvrighetspersoner, 

og informasjonen de innhenter, 


∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

HV 

AKTUELT FRA HEIMEVERNET 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

Eldstemann har passert 50. De fleste 

er godt over 30. Nå vil de gjøre nytte 

i Afghanistan. 

danner grunnlaget for sjefens prioriteringer. 

Tjenesten er med andre ord 

utadrettet. 

– De må være samkjørte hvis det 

smeller. Det har vært episoder, og alle 

vet at det er vanskelig å gjemme 

seg i den afghanske naturen, så her 

må det tenkes sikkerhet hele veien, 

understreker Mjelle, som selv har 

MOT-erfaring fra to kontingenter. 

«DET ER SLUTT PÅ ØLDRIKKING 

OG UNNASLUNTRING – DET 

HAR SKJEDDE EN REVOLUSJON 

I HV DE SISTE ÅRENE» 

ULF HANSEN, MENIG 

Erfarne menn. Han prøver å stresse 

betydningen av sikkerhet på uttaksøvelsen, 

som kjøres som et patruljeoppdrag. 

Karene har nok litt vanskelig 

for å ta vaktholdet på fullt alvor, 

når de kan gjemme seg i småskogen 

rundt Åsegarden. Men Ulf Hansen 

og de andre som konkurrerer om 

plass på MOT, regner med at sikkerhetsaspektet 

kommer etter hvert. Og 

de hadde ikke meldt seg om de var 

bekymret for det som møter dem i 

Afghanistan. Svein Loftsgarden på 

44 år er til daglig linjemontør og arbeider 

utendørs hele året. Han har 

erfaring fra Libanon, Kuwait og gamle 

Jugoslavia. I HV-03 på Kongsberg er 

han jegerlagfører. Menig Cato 

GAMLE 

∞ 

VIL TIL MOT: 

Disse HV-karene 

ønsker alle å dra til 

Afghanistan. Fra 

venstre: sersjant Svein 

Loftsgarden, menig 

Cato Andersen, menig 

Ulf Hansen og kaptein 

Rune Krumsvik. 

Foto: TORBJØRN LØVLAND. 

Andersen på 29 er blant de yngste på 

opptaket. Han kommer fra HV-18 i Øst- 

Finnmark og jobber til daglig i 

Securitas. Han er jegerspeider i HV, og 

fikk mersmak etter et oppdrag i 

Kosovo. Pengene lokker også litt, og 

foreløpig har han og samboeren ikke 

barn så da står man litt friere til å være 

borte et halvår. 

Ingen unnasluntring. Ulf Hansen tror 

det er mange i Heimevernet som kan 

egne seg for internasjonal innsats, bare 

det legges til rette på hjemmefronten. 

Det kan også bli problemer på arbeidsplassen 

når Forsvaret kaller, med opp-

GUBBER VIL UT 

treningsperiode blir det jo nesten et 

helt år med permisjon. 

– Og kanskje er det fortsatt slik at 

fagmiljøer i Hæren ser ned på oss, 

men vi kan være en viktig ressurs å 

spille på. Alle her tilhører innsatsstyrkene 

i HV og øver tre uker i året med 

moderne utstyr. Det er slutt på øldrikking 

og unnasluntring – det har skjedde 

en revolusjon i HV de siste årene, 

sier den erfarne sambandsmannen. 

– Og det er kjempestor forskjell på 

hvordan vi forbereder oss. Før 

Libanon trente vi én måned, nå øver 

vi nesten et halvt år, legger sersjant 

Svein Loftsgarden til. 

Vinn-vinn. Om det blir flere avdelinger 

til Afghanistan med bakgrunn i 

HV, vil erfaringene vise. 

– Ingenting er bedre enn at vi kan 

hjelpe Hæren, og vi får også tilbake 

erfaring. Så dette er en vinn-vinn-situasjon. 

Men som organisasjon har 

HV bare nasjonale oppdrag, og disse 

karene vil ikke bære HV-merket i 

Afghanistan, understreker major 

Gunn Sanner i HV-staben. 


∞ 

PATRULJE: Alle 13 HV-distriktene var representert da 16 menn 

deltok på uttaksøvelse i Harstad-området. Foto: TORBJØRN LØVLAND. 


88 

nyttig fra 

HV 

Trente mot hund 

På øvelse Volcanex jaktet åtte hunder 

fra Luftforsvaret mot Heimevernets 

ni observasjonsposter. 

Bruk av hund er ofte en alvorlig trussel mot en 

godt skjult observasjonspost eller et jegerlag på 

oppklaringspatrulje. Derfor fikk jegertroppen i HV-12 

kurs for å lære å takle snusende hunder etter seg. 

Fire av ni. – Vi gjennomførte områdesøk med åtte 

hundeekvipasjer langs en cirka syv km lang akse. Vi 

opplevde dette som et stort søksområde og vi hadde 

begrenset tid, sier kapteinløytnant Dag Johansen, 

som ledet hundepatruljen. 

– Det viktigste å gjøre for å unngå å bli oppdaget 

av hund er å ha lysdidiplin. Bruk av kryssende spor 

og det å spre egen lukt kan også være lurt, sier 

kapteinløytnant Johansen. 

– Vi er egentlig fornøyde med at vi fant fire av ni 

poster, men det skal sies at to av disse allerede var 

forlatt av HV-jegerne. 

Egentlig bare to. To av dem som ikke ble oppdaget 

var jegerne Erland Sortland og Andreas Pedersen. 

– Det enkleste er vel å forsøke å lure hundeføreren, 

sier Sortland. 

– Eller du kan prøve å være sprekere, han er oftest 

det svakeste leddet. En godt trent patruljehund er 

ikke lett å unnslippe. 

RUNE HAARSTAD 

VANSKELIGE Å FINNE: Andreas Pedersen og 

Erland Sortland (t.h.) klarte å holde seg skjult. 


Nordkalottkonkurranse. I tidsrommet 8. – 10. august 

arrangeres Nordkalottkonkurransen/NKK 2008 ved 

Garnisonen i Porsanger. Nord Hålogaland HV-distrikt 16 

skal stille med ett herrelag bestående av én lagleder, fem 

HV mannskaper og én HV-ungdom (HVU) – og ett damelag 

bestående av én lagleder, fem HV-lotter og én HVU. 

Konkurransen inneholder følgende øvelser: 

Avstandsbedømmelse med uttak av kompassretning, sanitetstjeneste, 

håndgranatkasting, feltskyting, stangskyting, 

felthurtigskyting, stridsskyting (gjennomføres ikke av damelag 

og HVU) og ordonansstafett. 

www.mil.no/hv 

Fremtidens HV-instruktører fikk prøve nye HK-416. 

Det pågår våpenpuss i sal 9 på Heimevernets 

Skole- og kompetansesenter 

(HVSKS) på Dombås. Der er 18 elever – 

17 fra Heimevernet og én fra Hæren – på 

kurs for å lære den nye angrepsrifla til 

Forsvaret bedre å kjenne. De skal bli instruktører 

og starte utdanning på våpenet 

i egen avdeling. På bordene ligger angrepsriflene 

demontert. Det lukter metall 

og våpenolje i rommet, og karene 

småprater som alltid når det pusses våpen 

etter en trivelig dag på skytebanen. 

– Ja, helt klart, svarer løytnantene 

Martin Fjellstad og Svein Helge Hennum 

fra HV-03 i kor på spørsmålet om forventningene 

til rifla ble innfridd. 

– Det gikk utrolig fort å venne seg til 

våpenet, sier Fjellstad, og drar en svart 

pussefille ut av kammeret. 

Mye kruttslam. – Våpenet er veldig betjeningsvennlig 

i forhold til AG-3, blant 

annet med tanke på sikringsfløy, påpeker 

Hennum. 

P4 på øvelse. Programleder Michael 

Andreassen ble kalt inn til øvelse på 

Heistadmoen i uke 25. Da tok like godt 

Andreassen med seg studioet og celebre 

gjester ut på øvelse. 

– Det blir fint å kunne kombinere radiojobben 

med HV-øvelse, fastslo radioverten i 

forkant av øvelsen. 

Den kjente programlederen fra P4 har 

vært i Heimevernet i fem år, og dette er den 

andre øvelsen Andreassen deltok på. 

Første økt med 

– Vi snakker her om en dobbeltsidig 

omstiller på angrepsrifla, som du kan 

bruke både tommel og pekefinger for å 

betjene, noe som er en klar fordel, også 

for linksskyttere. Samtidig blir det enklere 

og raskere å avsikre og sikre våpenet 

enn på AG-3, hvor de som har korte 

fingre, må bikke våpenet sideveis for å 

nå frem. PÅ HK-416 kan du holde våpenet 

rett, og sikringsfunksjonen blir mer 

betjeningsvennlig, sier han. 

– En umiddelbar fordel med rifla er at 

når det blir mye kruttslam rundt sluttstykkehode 

og i kammer, er den lett å 

gjøre ren, forklarer Fjellstad, og har funnet 

en fordel til: 

– Det er også litt mindre deler å hanskes 

med enn på AG-en, så totalt sett har 

vi så absolutt en pussegevinst. 

– Hva gjelder vekta på angrepsrifla, så 

synes jeg den var overraskende tung i forhold 

til det man har sett på eldre våpen av 

samme kaliber, fortsetter Hennum, men 

legger til:

Landsskytterstevne. Fra fredag 25. juli kl. 

12 og frem til neste dag kl. 13 avvikles militært 

NM i Førde. Mange ser frem til den 

årlige konkurransen som denne gang er i 

Sogn og Fjordane. Organisasjonen ved 

Landskytterstevnet er den samme som i 

militært Norgesmesterskap. Landskytterstevnet 

starter når det militære mesterskapet 

avsluttes. President for Landskytterstevnet 

er flaggkommandør Bernt 

Grimstvedt. Leder for Forsvarets støtteelementet 

er Sjef HV-11, oberstløytnant Ove 

ny rifle 

– Når man saumfarer våpenet, så er det 

slett ingen tvil om at dette er solide saker 

med høy og gjennomført kvalitet. Vi 

snakker ikke her om ei «plastrifle», men 

om skikkelig massive greier med pen 

maskinering og overflatebehandling. 

Tyngden kompenseres for betjeningsvennlighet 

og det at den er svært behagelig 

i bruk. Skuddsmellen var litt skarpere 

enn på AG-en, men slett ikke ubehagelig, 

og rekylen var faktisk mindre enn på 

MP5. Ekstrautstyret fungerte også veldig 

bra. 

Linksskytterens dom. En av kurselevene 

var linksskytter og ga denne umiddelbare 

beskrivelsen av angrepsrifla: 

– I forhold til AG-3 så er den betydelig 

lettere, sier løytnant John Sigridnes fra 

HV-07, og fortsetter: 

– Blant annet faller lading veldig naturlig 

enten du er høyre eller venstrehendt 

– det blir omtrent hipp som happ. 

Hvis jeg skal føye til noe som kunne vært 

bedre, så må det være forlengeren på selve 

ladearmen, forklarer han, og viser 

fram den aktuelle våpendelen. 

Staurset og hans stab. Ved feltskytingene 

under Landsskytterstevnet – og det militære 

norgesmesterskapet – oppgis alle 

avstander én til to måneder på forhånd. 

Dette slik at det skal være mest mulig like 

konkurranseforhold. Feltskytingen er i år 

tillagt et mer feltmessig preg, etter initiativ 

fra Generalinspektøren for Hæren og 

Generalinspektøren for Heimevernet. 

For oppdaterte avtander, se www.dfs.no. 

Les mer om Landsskytterstevne på 

side 92. 

– Denne forlengeren sitter bare på den 

ene siden og er dessverre ikke mulig å 

flytte på grunn av våpenets konstruksjon, 

sier han, og peker. 

– Men i det store og hele så blir det bare 

en bagatell i forhold til helhetsinntrykket, 

som var solid og bra. 

Fornøyd kurssjef. Kaptein Guttorm 

Bentdal mener at de erfaringene som 

deltakerne på kurset gjorde, viser at rifla 

er et godt valg som nytt angrepsvåpen. 

– Det var gledelig å registrere at det 

gikk raskt å lære opp elevene, både når 

det gjaldt den tekniske biten og ikke 

minst det å kunne bruke rifla på en sikker 

og presis måte, sier Bentdal. 

– Noen av elevene på kurset hadde relativt 

begrenset erfaring fra skyting, og 

jeg tenker da på folk fra forvaltningssiden 

i distriktene. Men i løpet av kort tid 

hadde disse utrolig stor framgang på rifla 

og skjøt godt både på presisjonsskyting 

og nærstridsskyting. 

TROND SETSÅ 

Fakta 

Vektforskjell 

■ AG-3 m/fullt magasin: 

4,70 kg 

■ HK-416 komplett 

m/fullt magasin: 

4,01 kg 

DOMBÅS: I juni var 18 

deltagere på instruktørkurs 

for å lære seg å 

bruke nye angrepsrifler. 

De kaller våpenet lett, 

men ingen «plastrifle». 

Foto: TROND SETSÅ. 

ENESTE FARTØY: Hvasser til kai i Tromsø. Båten er den 

eneste som er forberedt for våpenstasjonen. Her står 

kapteinløytnant Steinar Grønås. 

Tester «Sea Protector» 

Flerbruksbåten Hvasser gasser opp. I 

full fart fyrer den løs skudd mot et mål i 

bergveggen. 

«Sea Protector» 

■ En fjernstyrt, stabilisertvåpenstasjon 

produsert av 

Kongsberg Defence 

& Aerospace, til 

bruk på båter. 

■ Egnet for havnebeskyttelse 

og beskyttelse 

av båter 

mot trusler. 

Det er en grå og kald dag i 

Grøtsundet i Troms – det er 

siste dag med testing av det 

nye våpensystemet «Sea 

Protector». Sjøheimevernet 

(SHV) har fått besøk fra 

Kongsberg Defence & 

Aerospace (KDA), som er med 

på testturen. I dag skal det 

prøves ut nytt software, og det 

skal gjennomføres skarpskyting 

for å se hvordan det fungerer. 

Og det fungerer, er konklusjonen. 

Med det nye systemet 

kan man skyte uansett 

vær og vind. 

– I stor sjø er det umulig å stå på dekk og skyte. Med 

«Sea Protector» blir det mye mer presist. Våpenstasjonen 

er utstyrt med sensorer, infrarødt- og dagkamera. I 

tillegg gir laser- og avstandsmåler nye taktiske operative 

muligheter. Systemet kan dermed brukes til å identifisere 

objekter på lang avstand visuelt i stor fart og tung 

sjø. Og det er mulig å sette på missiler, forklarer 

prosjektleder i KDA, John Håvard Askeland. 

Skreddersydd. Ved Olavsvern har SHV fått være med 

på å ferdigstille systemet. 

– Det har vært en genuin sjanse å være med på produktutviklingen 

og ferdigstillelsen, sier kapteinløytnant 

Steinar Grønås, våpenoffiser ved Olavsvern. 

Kapteinløytnant Ørjan Neverdal, som er potensiell 

bruker av systemet, er fornøyd med prøveskytingen. 

– Dette gir en helt annen stabilisering av våpenet. Vi 

bruker det samme i dag, men det må opereres manuelt. 

Det nye systemet blir mer automatisert, og derfor mer 

presist. Men det er jo et spørsmål om penger, sier 

Neverdal. 

Pengespørsmål. For det er lommeboka som bestemmer 

om «Sea Protector» kommer på flere båter. 

– Sjøheimevernet skal bestille tolv flerbruksfartøy som 

Hvasser, og to større fartøy i Reine-klassen. Det er ikke 

bestilt «Sea Protector» til disse, men generalinspektøren 

ønsker det. Meningen er at de skal være over hele landet. 

Seks i nord og seks i sør, sier Grønås. 

RENATE ALSÉN ØVERGÅRD 


89

90 

NASAMS II i drift 

Stiller med blink 

Agurktiden er her 

∞ 

På Gardermoen er motortekniker 

Thomas Hestvik en av flere som 

gleder seg til nye transportfly. 

– For de eldre teknikerne er det 

kanskje litt vemodig å gi slipp på det 

gamle, men jeg tror de vil komme 

seg fort inn i de nye rutinene. For oss 

blir det en helt ny hverdag nå som 

avansert teknologi skal tas i bruk for 

å vedlikeholde flyene. Der det var 

mange ulike brytere å forholde seg 

til tidligere, vil det fremover nesten 

ikke være noen igjen. Det skal bli 


∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

AKTUELT FRA FORSVARETS 

∞ 

∞ 

FLO 

LOGISTIKKORGANISASJON 

FRIGG: Til høsten kommer det første nye transportflyet fra USA: Frigg. Innen 2010 skal alle fire flyene være på plass. FOTO: LOCKHEED MARTIN. 

Slik blir nye Hercules 

De nye transportflyene beskrives som et teknologisk 

kvantesprang – og kommer nærmest ribbet for brytere. 

morsomt å komme i gang, sier fenriken 

ved 335-skvadronen. 

Kostbar løsning. Etter nesten 40 år i 

tjeneste for det norske forsvar, ble de 

gamle Hercules transportflyene offisielt 

tatt ut av drift i midten av mai i 

år. Dermed er det slutt for flydoningene 

som siden 1969 har vært med på 

å løse utallige oppdrag over store deler 

av verden. Men ingenting varer 

som kjent evig. Flyenes høye alder 

og tekniske tilstand talte ikke for en 

videreføring, og omfattende oppgraderinger 

ville vært en svært kostbar løsning. 

Det mener oberstløytnant Odd 

Arne Andreassen, leveranseansvarlig 

for flermotorfly i Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo). 

– De gamle Hercules-flyene kom til 

et punkt der de krevde mer tid til vedlikehold 

og reparasjon enn de kunne 

være i operativ drift. Når halvparten av 

flyene den siste perioden stod på bakken 

ble det til slutt et sikkerhetsspørsmål, 

der vi i fremtiden kunne risikere 

at Forsvaret stod uten egen transportkapasitet. 

Og skulle vi ha holdt flyene 

operative ville det vært nødvendig 

med omfattende oppgraderinger. Slikt 

koster tid og penger, sier Andreassen.

Nyanskaffelse. Derfor besluttet regjeringen 

i fjor å gå til nyanskaffelse. 

Kort tid etterpå ble en kontrakt på fire 

nye Hercules-fly av typen C-130J 

inngått med amerikanske myndigheter. 

Samtidig ble en egen prosjektgruppe 

i Flo opprettet, der de fikk i 

oppgave å påse at leveransen innfrir 

med inngåtte kontrakter. Siste nytt 

fra fabrikken i USA er at første fly er 

nymalt og ute av produksjonshallen. 

– Det første flyet er lakket i grått, 

der norske navn, merker og flagg nå 

pryder flyskroget. Dette flyet skal i 

tiden fremover testes og verifiseres 

før det ankommer Norge i november. 

Fly nummer to skal etter planen 

overleveres i april neste år, mens de 

to siste skal være klare i løpet av høsten 

2010, forteller prosjektleder og 

oberstløytnant Roger Tyseng. 

Men hva gjør Forsvaret nå som de 

midlertidig ikke har egne transport- 

fly? Forsvarsdepartementet opplyser 

at man i dag kjøper flykapasitet på 

timebasis via spotmarkedet og får 

flystøtte fra våre allierte. 

Moderne fly. Utad ligner C-130J på 

sine forgjengere, men man vil finne 

flere ulikheter enn likheter om flymodellen 

sammenliknes med den 

gamle. 

– Det er et teknologisk kvantesprang 

fra å betjene et fly utviklet på 

1950-tallet til et moderne fly fra i 

dag. I den gamle modellen var det 

nødvendig med fire personer i cockpiten 

med to piloter, en maskinist og 

en navigatør. Med C-130J reduseres 

besetningen ned til to piloter. 

Datamaskiner gir nå de opplysningene 

som før måtte fremskaffes manuelt, 

forklarer Tyseng. 

Oberstløytnanten forteller videre 

at flyets motorer og propeller har en 

SPENTE TEKNIKERE: På Gardermoen gleder Tor Nyhus (fra 

venstre), major Narve Skjærseth, kaptein Bjørn Johansen og 

fenrik Thomas Hestvik seg til det kommer nye transportfly. 

Foto: ARNE FLAATEN. 

C-130J Hercules 

■ Fire C-130J 

Hercules transportfly 

er under anskaffelse. 

■ Produseres av 

Lockheed Martin i 

USA. 

■ Leveres i perioden 

2008 – 2010. 

■ Pris pr fly: ca 75 

millioner dollar. 

■ Lengde: 34,4 m. 

■ Vingespenn: 

40.4 m. 

■ Høyde: 11,8 m. 

«DE GAMLE 

HERCULES-FLYENE 

KOM TIL ET PUNKT 

DER DE KREVDE 

MER TID TIL 

VEDLIKEHOLD OG 

REPARASJON ENN 

DE KUNNE VÆRE I 

OPERATIV DRIFT» 

ODD ARNE ANDREASSEN, 

OBERSTLØYTNANT 

høyere ytelsesevne som vil gi en 

bedret løfteevne i varmere klima. I tillegg 

flyr det raskere og bruker mindre 

drivstoff. 

Vedlikehold. Siden Gardermoen flystasjon 

ble bygget i 1996, har 

Forsvarets transportfly vært stasjonert 

her. Dette vil videreføres også når nye 

C-130J ankommer landet. Allerede 

under byggingen av hangarene, ble 

det tatt høyde for at fremtidige fly ville 

være både større og lengre. Dermed 

er det et minimalt behov for å tilpasse 

flystasjonen. 

– Siden de nye flyene er forlenget 

med 4,5 meter, må vedlikeholdsstillasene 

og verktøyburet i hangarene tilpasses. 

Bakkeutstyr kan imidlertid benyttes 

som før, sier major Narve 

Skjærseth, avdelingsleder for C-130 

vedlikehold i Flo. 

På lik linje med flybesetningen, vil 

det for vedlikeholdsmiljøet være en 

betydelig overgang å ta fatt på den nye 

Hercules-modellen. 

– Det er en spennende periode vi har 

i møte. Etter førti års erfaring knyttet 

til å vedlikeholde de gamle flyene, 

skal vi nå lære oss til å kjenne et helt 

nytt og moderne fly som bringer med 

seg store endringer i vedlikeholdsmetodikken, 

forteller avdelingslederen. 

Den største endringen som vil møte 

vedlikeholdspersonellet er at en datamaskin 

vil bli et viktig redskap for å 

finne feil ved flyene. 

Sendes på kurs. Men de færreste ved 

verkstedet er ennå familiære med å ta 

i bruk slike høyteknologiske metoder, 

og blir derfor sendt på kurs i USA. 

Fenrik Thomas Hestvik har nettopp 

vært der. Skjærseth forteller at Hestvik 

var del av det første kullet som fikk 

læring. 

– Det andre kullet drar til høsten. 

Likevel er det godt å vite at representanter 

fra produsenten skal være tilstede 

på Gardermoen og bistå oss den 

første perioden, sier Skjærseth. 

BERNT HARALD D. BRENNEVANN 


91

92 


nyttig fra 

FLO 

NASAMS II vil være en viktig del av det 

norske luftvernet i fremtiden. 

Kan settes i drift 

Oppgradert luftvernsystem 

erklært driftsklar. 

Nasams II ble i midten av juni endelig 

erklært driftsklar av Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo) etter å ha vært 

under utvikling i åtte år. Nasams 

(Norwegian Advanced Surface to Air 

Missile System), som er et modulbasert 

luftvernsystem, har Forsvaret benyttet 

seg av siden 1994. Nå som versjon to 

står klar for å erstatte dagens utgave, vil 

slagkraften i det norske luftvernet bli 

betydelig styrket. 

– Nasams II gir bedre radarer, større 

ildkraft og et mer kostnadseffektivt luftvernsystem. 

Det er per i dag et av de 

fremste teknologiske våpensystemene i 

verden, der det geniale først og fremst 

ligger i det man ikke kan se; nemlig software, 

grensesnitt og arkitektur, forteller 

major Trond-Inge Olsen, som er prosjektleder 

for luftvern i Flo Investering. 

Industrisamarbeid. Olsen har arbeidet 

opp mot Nasams II helt siden starten, og 

har et klokkeklart svar på hvorfor våpensystemet 

er blitt en suksess som vekker 

stor internasjonal oppmerksomhet. 

– Produktet mener jeg har blitt bra 

som følge av et godt og bredt samarbeid 

mellom Forsvaret, norske, tyske og amerikanske 

industriutviklere, der ulike 

synspunkter har bidratt positivt på utviklingsfronten. 

Men systemet har ikke 

minst blitt et kvalitetsprodukt fordi vi 

har jobbet med prosjektet over lang tid, 

og gjort flere verdifulle testskytinger 

underveis, slår majoren fast. 

Land som USA, Spania, Nederland og 

Finland har enten kjøpt luftvernsystemet 

eller er i dialog om å gjøre det. 

Les mer om testingen av Nasams II 

på side 82-83. 



Nytt Nato-bygg i rute 

Byggingen av nye Joint 

Warfare Centre i Stavanger 

går etter planen. 

I 2006 begynte arbeidet med å oppføre 

Joint Warfare Centre (JWC) sine nye 

lokaler på Jåttå utenfor Stavanger. Per 

Tradisjonen tro går Landsskytterstevnet 

av stabelen i slutten av juli 

måned, og i år finner begivenheten 

sted i Førde i Sogn og Fjordane. 

Stevnet, som arrangeres av Det frivillige 

Skyttervesen (DFS), samler årlig 

flere tusen skyttere på alle nivåer fra 

hele landet. Men for å kunne 

dags dato er det meste av råbygget, inklusiv 

auditoriet, ferdig satt opp. Inne i bygget 

har de fleste andre fagområder som 

snekker, VVS, ventilasjon og elektronikk 

startet opp. Halvveis inn i byggeprosjektet 

ser det lyst ut med tanke på å holde tidsfristene. 

– Flo leverer i henhold til Nato sine brukerkrav 

og har engasjert Forsvarsbygg for 

de byggerelaterte oppgavene, men vi styrer 

SKYTEKLARE: I Førde i Sogn- og Fjordane arrangeres årets landsskytterstevne. Flo bidrar med utstyr og 

Stiller med blink 

Under sommerens landsskytterstevne kommer de elektroniske 

skivene fra Forsvarets logistikkorganisasjon. 

gjennomføre et slikt mesterskap er de 

avhengig av at det lokale heimevernet 

bidrar og at Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo) stiller opp med nødvendig 

utstyr og fagekspertise. 

– Bidraget fra Flo er helt avgjørende 

for at Landsskytterstevnet kan 

arrangeres. De stiller opp med elek-

den overordnede prosjektfremdriften 

og IT-prosjektet selv, forteller prosjektleder 

Morten Hofstad i Flo 

Investering. 

Klart i 2010. JWC har ansvar for utvikling 

av konsepter, doktriner og eksperimentell 

virksomhet. Men trening, 

øving og samkjøring av Nato-styrker 

vil være hovedvirksomheten til senteret. 

fagekspertise. 

troniske skiver, resultatservice og 

drift av kritisk IT-infrastruktur. I tillegg 

støtter Flo gjennomføringen av 

militært NM som arrangeres i forkant 

av Landsskytterstevnet. At Flo 

stiller opp på denne måten, viser at 

Forsvaret støtter skyttersaken, og at 

man er villig til å skape et stort høydepunkt 

for flere tusen deltagere, sier 

stevnepresident og flaggkommandør 

Bernt Grimstvedt. 

Elektroniske skiver. Det er de tre avdelingene, 

Flo Systemstyring, Flo IKT 

og Flo Tungt vedlikehold ved Romerike 

tekniske verksted, som de senere 

årene har bidratt med materiell og 

fagkompetanse til skytterstevnet. 

Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM 

– Norge skal være ferdig med sine 

leveranser innen utgangen av andre 

kvartal 2009, men bygget blir ikke tatt 

i bruk før starten av 2010. Dette er 

fordi at andre Nato-prosjekter skal 

implementeres før bygget er komplett, 

sier Hofstad. 

JARLE VINNES 

– Vi skal sørge for montering og 

drift av de elektroniske skrivene for 

stang- og felthurtig skyting. Dette er 

det tiende året vi leverer tjenester til 

DFS, og vi på verkstedet synes det er 

en fin avveksling å kunne få jobbe 

opp mot et slikt arrangement, sier 

kaptein Halvard Kristiansen, som er 

sjef for elektronikk ved Romerike 

tekniske verksted. 

Et bindeledd. Flo Systemstyring 

skal i tillegg til å stå for materiell og 

fagfolk til den tekniske gjennomføringen, 

også ha ansvaret for å opprettholde 

kommunikasjonen 

mellom leverandørene og arrangør. 

– Under selve stevnet vil vår avdeling 

stille med personell som skal 

gjøre alt fra å rigge utstyr til å kommunisere 

opp mot arrangøren, sier 

major Åge Hagen. 

Resultatservice. For at skyteresultater 

skal kunne dukke opp på TVskjermen 

under NRK-sendingene eller 

skal kunne benyttes senere, må 

de lagres elektronisk på en god og 

sikker måte. Dette arbeidet skal Flo 

IKT ta seg av med sin egenutviklede 

serverløsning. 

– For at resultatservicen skal kunne 

være stabil og sikker under hele 

arrangementet, vil vi med vår serverløsning 

ta sikkerhetskopi av alle resultater 

underveis, forteller major 

Roy Tommy Os i Flo IKT. 

Os håper de også i fremtiden vil ha 

mulighet til å støtte 

Landsskytterstevnet, da han mener 

det er en fin måte å profilere seg på. 

– Dette er en unik arena for 

Forsvaret og Flo til å vise seg frem på 

en positiv måte. 


her &nå 

FLO 

Jeg fikk bakoversveis da jeg så Aftenpostens 

algebraforsøk om hva ansatte 

i Forsvaret jobber, skriver Flo-sjef Trond 

R. Karlsen. 

Agurktiden er her 

Oppslaget stod på trykk den 23. juni. Der ble det slått 

opp at store deler av Forsvaret er sivilt ansatte og militære 

med administrative oppgaver som ikke har noen direkte 

tilknytning til operative funksjoner. Denne vinklingen er 

både spekulativ og useriøs og viser at journalisten har begrenset 

kunnskap om hvilke oppgaver Forsvaret løser. 

Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) består av omtrent 

5800 ansatte. Omtrent 65 prosent er sivilt ansatte, så det er 

lett å føle seg truffet av et slikt avisoppslag. Det svekker 

likevel ikke min tro på at vi er særdeles viktige for den operative 

evnen til Forsvaret. Flo er den nest største bidragsyter på 

personellsiden i Afghanistan etter Hæren. Dette personellet 

er rekruttert både blant våre sivile og militære. Hvis noen tror 

det bare er om å gjøre å ha flest mulig mann «bak riflene», så 

har de misforstått. Å ha best mulig utstyr og en logistikk som 

fungerer mener jeg er en av de viktige forutsetningene for at 

de som kjemper i «den skarpe enden» skal kunne gjøre en 

best mulig jobb. Flo inneholder flere funksjoner som ikke andre 

lands logistikkorganisasjoner har. Norge er for eksempel 

det eneste landet som stiller med flygere fra Luftforsvaret og 

teknikere fra egen logistikkorganisasjon. I andre land er vanligvis 

alle disse en del av det nasjonale luftforsvar. Hvis man 

korrigerer for innholdsforskjellene i de ulike logistikkorganisasjoner 

i våre naboland, så kommer Flo størrelsesmessig 

meget godt ut når man sammenligner hvilken styrkestruktur 

som understøttes. 

«LOGISTIKKEN 

ER OGSÅ EN 

DEL AV DEN 

SPISSE ENDE» 

Jeg ønsker å påpeke at Aftenposten 

bare kort nevnte verneplikten. Avisen 

nevner nesten ikke alle de soldatene 

som Forsvaret hvert år produserer, og 

Heimevernet på 50 000 personer var i 

avisen for øvrig redusert til å se ut som 

500 personer. Regnestykket fikk det 

hele til å se ut som om vi er en gjeng 

offiserer og sivilt ansatte som bare administrerer oss selv. 

Jeg ønsker også å påpeke alle de store materiellanskaffelsene 

våre offiserer og sivilt ansatte i logistikkorganisasjonen 

står for. Vi er for tiden med på å bygge verdens mest 

moderne marine. Vi har anskaffet nye og moderne håndvåpen 

til Hæren og Heimevernet som innfases i disse dager. 

Vi oppgraderer og anskaffer nye panserkjøretøyer både til 

bruk i utenlandsoperasjoner og her hjemme. I vår overleverte 

vi verdens mest moderne feltsykehus til saniteten, til 

høsten leverer vi det første av våre nye transportfly, og 

snart skal vi i gang med nye kampfly. Dette er bare noen få 

av mer enn 250 ulike anskaffelsesprosjekter vi har gående. 

Ett hvert forsvar er avhengig av logistikk. Logistikken er 

også en del av den spisse ende. Hver eneste dag sørger flere 

tusen menn og kvinner for at Forsvaret har alt fra ullsokker 

til jagerfly. Jeg er stolt av den jobben vi gjør. God sommer. 

TROND R. KARLSEN 

GENERALMAJOR 

SJEF FOR FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON 


93

94 

De regnes blant de største truslene 

mot soldater i hele verden: improviserte 

sprengladninger (IED). Nå satser 

Nato på å utvikle en kapasitet som 

skal hindre fienden i å bruke, lage og 

sette dem ut. 

– Norge har tidligere ligget bak på 

dette området, men har forbedret seg 

veldig siden nyttår, sier Hærens ekspert 

på det som kalles kontra-IED 

(C-IED), major Espen Simonsen. 

20. mai var det C-IED-seminar på 

Fellesoperativt hovedkvarter. Kontra- 

IED-arbeid får stor oppmerksomhet i 

internasjonale operasjoner, og under 

seminaret deltok eksperter fra Nato, 

de internasjonale styrkene i 

Afghanistan og Norge. Oberstløytnant 

Roger Cooper-Simpson stilte som Isafs 

C-IED-ekspert. Han vektla betydningen 

av å utnytte funn. 

– Utnyttelse av IED-er kan defineres 

som prosessen hvor vi loggfører alle 

hendelser og materialer vi finner. Vi 

kan på den måten lære mer om hvordan 

IED-nettverkene opererer, hva 

slags materiell de bruker og hvordan 

vi kan bekjempe dem, sier Nato-offiseren. 

Alle Norges forsvarsgrener har trappet 

opp kontra-IED-virksomheten det 

siste året. Det er også erkjent at befalsnivået 

generelt må få mer trening i 

kontra-IED-arbeid. 

HERMAN LOENNECHEN 

nyttig fra 

FOHK 

Forsvar mot veibomber 

Nato jobber målbevisst for å 

bekjempe alle som bruker 

improviserte sprengladninger. 


Klarer mer enn forventet 

– Det ble sagt og skrevet at vi normalt 

ikke kunne fly. Siden 1. april har vi vist 

at det er feil, sier major Marius Malmo. 

Nå, i juli, er det brennhett i Meymaneh. Sola 

presser gradestokken over 40 grader, men de norske 

helikoptrene er likevel klare til å foreta medisinsk 

evakuering om et oppdrag skulle dukke opp. 

– Vi er i stand til å fly mer enn forventet. 

Under øvelse Samaritan 08 

benyttet Forsvaret avtalen med 

SAS om evakuering av sårede. 

SAS er kontinuerlig beredt til å evakuere personell 

som blir såret, enten det er nasjonalt eller 

internasjonalt. Øvelsens utgangspunkt var en 

veibombe som rammet sju norske soldater i 

Nord-Afghanistan og et helikopter som styrtet i 

Meymaneh med fem nordmenn om bord. I SASflyet 

fikk personellet trent på hvilke utfordringer 

evakuering av skadde gir. 

Tre områder. Øvelse Samaritan 08 involverte hele 

apparatet som settes i sving ved masseevakue- 

Hovedregelen er at vi kan fly, enten det er natt eller 

dag, varmt eller kaldt, sier Malmo, som er sjef 

for helikopterbidraget. 

Flyr skadde. Helikoptrene har allerede vært i aksjon 

en lang rekke ganger, alt fra evakuering av 

skadde i kamphandlinger, til evakuering av skadde 

i bilulykker. 

– Vi er her for å redde liv, og det prøver vi å gjøre 

så godt vi kan. Vi kan fly den skadde både til syke- 

Evakuert med SAS-fly 

ring av drepte og sårede. Tre viktige områder ble 

testet: 

– Forsvarets evne til å håndtere masseevakuering. 

– Evnen til å håndtere pårørende. 

– Håndtering av media. 

– Generelt var øvelsen vellykket, ikke fordi alt 

gikk bra, men vi gjorde mange nyttige erfaringer, 

og det er noe av hensikten med øvelser, sier 

kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen fra 

øvingsavdelingen J7 ved Fellesoperativt hovedkvarter 

(FOHK). 

Forsvarsgrenene veksler mellom å være hovedmålgruppe 

for øvelsen. Denne gangen var 

Luftforsvaret fokus, og en av oppgavene var å 

sette opp et pårørendesenter på Rygge. 

– Dette var en ny erfaring for mange, men vi la 

det opp slik at Luftforsvarets administrativt 

foresatte avdeling (AFA) fikk støtte fra tilsvarende 

avdelinger i Hæren og Sjøforsvaret. Det er 

jo tøv å sitte med parallelle kapasiteter uten å dele 

ressurser ved behov, sier han.

stua i Meymaneh eller videre til sykehuset 

i Mazar-e-Sharif, alt etter hva som 

gavner pasienten mest, sier Malmo. 

De norske helikoptrene brukes ikke 

bare til norske soldater. Isaf-soldater fra 

andre land og afghanske sikkerhetsstyrker 

nyter også godt av den norske evakueringskapasiteten. 

Til og med talibanere 

og opprørere vil bli forsøkt reddet 

hvis omstendighetene tillater det. 

Bedre kommunikasjon. Oberst Dag 

Stølan, sjefen for operasjonsavdelingen 

J3 på FOHK, sier imidlertid at en av 

svakhetene som ble avdekket gikk på 

kommunikasjon mellom alle avdelingene 

som deltok. 

– De administrativt foresatte avdelingene 

i alle forsvarsgrenene deltok 

på øvelsen, og vi erfarte at vi må få til 

bedre informasjonsflyt fra oss til alle 

som bidrar, sier han. 

Han var heller ikke helt fornøyd med 

mediespillet. 

– Presse- og informasjon var nedprioritert, 

av økonomiske årsaker. Dette er 

et fagområde som det er veldig viktig at 

vi øver ved slike anledninger, sier han. 

Mye fungerer. På tross av enkelte utfordringer, 

er Stølan fornøyd med øvelse 

Samaritan 08 totalt sett. 

– Øvelsen har vist at prosedyrene og 

de viktigste delene av arbeidet i forbindelse 

med evakuering av sårede og 

drepte fungerer. Vi har fått øvd hele apparatet 

som ivaretar varslingsprosedyrer, 

strategisk evakuering og mottak av 

– For mannskapene fra PRT 

Meymaneh, som daglig er ute på den afghanske 

landsbygda, er helikoptrene en 

kjempetrygghet. Helikopterbidraget er 

en robust, tilgjengelig og fleksibel evakueringskapasitet, 

sier sjefen for PRT 

Meymaneh, oberstløytnant Morten 

Jensen. 

BENGT EIDEM 

∞ 

Samaritan 08 

■ Øvelse Samaritan 08 var en fullskala 

masseevakueringsøvelse av 

sårede og drepte, der hendelser 

knyttet til det norske styrkebidraget 

i Afghanistan var utgangspunkt. 

■ Hensikten var å trene på prosedyrer 

ved alvorlig skade eller tap 

av liv under operasjoner. 

■ Øvelse i drift av pårørendesenter, 

håndtering av pårørende og 

media var en sentral del av 

øvelsen. 

■ Øvelsen innebar iverksettelse av 

avtalen mellom Forsvaret og SAS, 

for strategisk evakuering av personell. 

EVAKUERINGSBEREDSKAP: Slik så det 

ut på SAS-flyet som ble brukt under 

øvelse Samaritan 08. Personell som blir 

såret både her til lands og i utlandet kan 

evakueres med SAS-fly. 

Foto: TROND BJØRKERUD/LUFTFORSVARET 

drepte og sårede i Norge. 

Han er fornøyd med Luftforsvaret 

innsats, og sin egen stab. 

– Internt på FOHK har det fungert 

veldig bra. Vi har klart å samarbeide 

godt om å løse et felles oppdrag. Dette 

er jo direkte overførbart til skarpe situasjoner. 

Ved å øve på dette sikrer vi at 

vi vet hvordan vi skal agere hvis vi havner 

i en reell situasjon, sier Stølan. 

Tåler ikke feil. Jacobsen mener at øvelsen 

har gitt mye god erfaring som kan gi 

bakgrunn for revidering av Forsvarets 

operative planverk. Han mener også at 

Forsvaret gjorde nyttige erfaringer med 

et nytt informasjonshåndteringssystem 

som ble testet ut under øvelsen. 

– Hovedkvarteret har fått nyttig trening 

gjennom denne øvelsen, og det 

trengs i høyeste grad, for det vi øvde på 

er et felt der vi ikke kan akseptere å feile 

eller å handle på en uverdig måte. 

Derfor må vi trene ofte, sier Jacobsen. 

KJETIL EIDE 

FOHK 

her &nå 

Neste år feirer Norge hundre år 

som ubåtnasjon, skriver kommandør 

Lars Saunes. 

Høy beredskap i dypet 

Vi kan glede oss over at vi ikke har hatt alvorlige 

ulykker på våre ubåter i fredstid. Internasjonalt har det 

vært ulykker med tragisk utfall hvor den russiske ubåten 

Kursk er den som er friskest i minnet. Ubåtredning er et 

militært ansvar som nasjonalt er ledet av FOHK. Det er en 

internasjonal operasjon, støttet av International Submarine 

Escape and Rescue Liason Office (ISMERLO) i Norfolk, 

som koordinerer alle tilgjengelige redningsressurser. 

For Norge er det ekstra gledelig at Nato i år gjennomførte 

sin største ubåtredningsøvelse Bold Monarch utenfor 

Arendal. På øvelsen deltok 14 nasjoner, tre redningssystem 

og ulike støttekapasiteter. I tillegg var det observatører fra 

alle verdens kontinenter representert. Nato fikk demonstrert 

den internasjonale militære og sivile kompetanse og 

kapasitet på området. Gjennom øvelse Bold Monarch 

bringer Nato sammen den samlede ubåtredningskompetanse 

i verden, for å trene felles prosedyrer og utvikle felles 

tekniske standarder som grunnlag for samarbeid ved en 

reell ulykke. 

Det er en historisk begivenhet ved at Russland for første 

gang deltok med sitt ubåtredningssystem. Personlig var det 

en unik opplevelse å embarkere forre luke på KNM 

Uthaug fra en russisk redningsubåt på 84 meters dyp. 

Dette er et konkret eksempel på godt samarbeid og at vi i 

fremtiden kan bistå hverandre om ulykken skulle være 

ute. Russisk deltagelse er en spesiell suksess ved at de 

gjennomførte sine operasjoner integrert med Nato med 

meget godt resultat og parallelt med det nye amerikanske 

systemet og Nato Submarine Rescue System (NSRS). 

For Norge er denne øvelse en viktig milepæl innen ubåtredning. 

Vi har ingen selvstendig kapasitet og har stolt på 

at andre nasjoner kan komme oss til unnsetning. NSRS er 

et felles system som eies av Frankrike, Storbritannia og 

Norge. Det har kapasitet til å redde og behandle ubåtbesetninger 

ned til 600 meter, selv om de har vært utsatt for 

trykk. Redningssystemet er et godt eksempel på hvordan 

nasjoner kan utvikle gode felles løsninger, dele kostnader, 

utvikle felles kompetanse og trening som er til nytte for 

alle. 

Norge har gode grunner til å være stolt av øvelse Bold 

Monarch. Som vertsnasjon har vi fått vist frem Norge og 

Sørlandet som en flott ramme for nasjonene. Vi har 

gjennomført en formidabel fellesinnsats innen logistikk 

og lagt forholdene til rette for en redningsoperasjon som 

Nato beskriver som meget vellykket, og hvor alle øvingsmål 

ble nådd. Dette markerer også en viktig milepæl for 

FOHK som har fått demonstrert at vårt nye ubåtredningssystem 

NSRS nå er operativt. Fortsatt god og trygg seilas! 

LARS SAUNES 

KOMMANDØR 

SJEF FOR SJØOPERASJONER 

FELLESOPERATIVT HOVEDKVARTER 


95

96 

Amundsen, som har vært stabssjef 

i Fellesstaben (FS) de siste to årene, sier 

det er en litt annerledes rolle som 

venter som ham som sjef for fellesavdelingene. 

– Vi skal sikre en omleggelse av fellesavdelingene 

og omstrukturere oss 


nyttig fra 

Fellesstaben 

NÅ BLIR HAN SJEF: På bildet står brigader Steinar Amundsen (nummer to fra venstre) sammen med brigader Yngve Odlo (fra venstre), generalmajor 

Ny fellessjef på plass 

Brigader Steinar Amundsen går inn som 

sjef for Fellesstaben etter at generalmajor 

Arnvid Løvbukten gikk av med pensjon i juni. 

selv og avdelingene som ligger under 

oss, sier Amundsen. I første omgang 

skal to av Fellesstabens avdelinger – 

Forsvarets skolesenter og Forsvarets 

sanitet – direkte underlegges forsvarssjefen. 

Ordboka 

INI= Informasjonsinfrastruktur. 

Nye nivå. – Dette vil være nye ressurser 

for Forsvarets ledelse, men vil fortsatt 

kreve mye av oss. Det er ikke slik at 

man bare kan flytte firkanter og finne 

at omstruktureringen er fullbyrdet. 

Både strukturmessig og personellmessig 

vil vi måtte omorganisere avdelingene 

før de kan stå på egne bein. Det er 

viktig at vi skaper noe som er minst like 

bra, gjerne bedre, som de løsningene 

vi har i dag før vi slipper tak i avdelingene, 

sier Amundsen. 

Forsvarssjefen har som ambisjon at 

omorganiseringen skal være på plass så

Kjell Grandhagen og major Frank Stølan. Nå blir Amundsen sjef for Fellesstaben. 

raskt som mulig. 

– Dersom vi skal sikre at denne prosesesn 

går smertefritt og får ivaretatt 

interessene både til avdelingene og 

våre ansatte, så vil det kreve tid, sier 

han. 

Han antyder at mye vil være på plass 

mellom januar og august neste år. 

INI-ledelse. Den viktigste oppgaven 

til Fellesstaben i perioden vil likevel 

være å få Forsvarets nye INI-ledelse på 

plass. Det har vært vanskelig å få tak i 

nok ressurser til å løse oppgave, men 

problemet ser nå ut til å løse seg. 

Ansvarlig for INI-utviklingen 

under Fellesstaben, flaggkommandør 

Torbjørn Sakseide, er på plass og har 

begynt prosessen som sjef for Prosjekt 

INI stab. Han vil nå i større og større 

grad ta formell ledelse i prosessen. 

Mye av personellet som i dag tjenestegjør 

i Fellesstaben, vil bli overført til 

stillinger i INI-organisasjonen, der 

det er hensiktsmessig. 

– Dette er selvsagt en utfordring, sier 

Amundsen. 

Han legger til at interessene til de 

ansatte må prioriteres høyt i denne 

type prosesser. 

Ikke et mål. Selv om planene er lagt 

for flere av Fellesavdelingene i Forsvaret 

er det fortsatt ubesvarte spørsmål 

for flere av avdelingene. Og svarene 

avhenger av prosesser som ikke er avklart. 

– Forsvarets kompetansesenter logistikk 

(FKL) er et godt eksempel. Før 

FRI FLO-utredningen er fullført vil 

Steinar 

Amundsen 

■ Født 30. juni 

1959. 

■ Oppvokst i Oslo. 

■ Mastergrad i 

strategiske studier 

fra USA. 

■ Har operativ tjeneste 

i Hæren på alle 

nivåer, og har 

blant annet tjenestegjort 

tre år i USA. 

■ Har vært i 

Fellesstaben siden 

2005. 

Fellesstabens nye ledelse 

det være umulig å komme frem til konklusjoner 

på hvor man skal organisere 

FKL i fremtiden, sier Amundsen, som 

mener det snart vil komme svar som 

går direkte på Fellesstabens fremtid. 

– Det har aldri vært et mål for meg å 

opprettholde Fellesstaben for Fellesstabens 

skyld – så det kan godt vise seg at 

en fremtidig omstrukturering vil legge 

ned Fellesstaben og overføre alle funksjonene 

til andre deler av Forsvaret, sier 

han. 

– Så femt vi ender med en løsning 

som er like god eller bedre for Forsvaret 

enn den vi har i dag, så er det en riktig 

beslutning. 

KNUT GRANDHAGEN 

■ Sjef: 

Brigader 

Steinar 

Amundsen 

■ Sjef for prosjekt 

INI stab: 

Flaggkommandør 

Torbjørn 

Sakseide 

■ Stabssjef i 

Fellesstaben: 

Oberst Ole 

Asbjørn Fauske 


97

98 

(Privat til Flåklypa Tidende) – Hvis vi ikke tar oss alvorlig 

sammen på det teknologiske plan, vil Norge innen kort tid 

bli akterutseilt av svenskene! - uttalte sykkelreparatør 

Reodor Felgen under tordnende bifall i Oslo Militære 

Samfund mandag. 

Etter servering av sherry og 

snitter, gikk Reodor Felgen 

til demonstrasjon av sin 

nye propelldrevne datamaskin 

med luftavkjølt sentralhjerne.Demonstrasjonen 

ble vellykket, men kanskje 

noe skjemmet da 34 

grunnleggende hullkortoperasjoner 

åpnet klaffen i 

Seksjon 2 og spurte en forbipasserende 

major hvor 

mye 3 x 4 var - før sentralhjernen 

slo fast at det var 

vi som skjøt Karl den XII. 

Analysen av 34 grunnleggende 

maskinoperasjoner 

koordinert i datamaskinens 

sentrifuge, viser at Sverige 

mistet sin storhetstid etter 

Karl den 12. Reodor Felgen 

studerer prognosen fornøyd. 

Den tilsendte 

sandprøve fra Oslo 

veivesen er av 

samme konsistens 

som i Kuwait, bare 

mer saltholdig, 

fastslår Sjeik Ben 

Redic Fy-Fazan. 


utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling. 

Innholdet behøver derfor ikke være uttrykk for hva den politiske eller militære 

ledelsen måtte mene. 

HOVEDREDAKSJONEN 

BESØKSADRESSE: 

Langkaia 1, Oppg. B. 2. etg. 

POSTADRESSE: 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 

TELEFON: 

Sivilt: 23 09 20 30 

Militært: 0510 2030 

TELEFAKS: 23 09 20 41 

E-POST: tips@fofo.no 

AVISEN MED EGEN PAKKEDISK 

Felgens luftkjølte datamaskin slår fast: 

Sverige har mistet 

sin storhetstid! 

TURISTVENNLIG FRA BEN REDIC FY-FAZAN: 

Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen 

Sportsredaksjon: Melvind Snerken 

NORD-NORGE-KONTORET 

BESØKSADRESSE: 

Istindportalen, Heggelia 

POSTADRESSE: 

Postboks 1103, 9326 Bardufoss 

TELEFON: 

Sivilt: 77 89 60 30 

Militært: 0580 6030 

Mobil: 906 25 318 

E-POST: tl@fofo.no 

Redaksjonelt: 

I nesten 50 år laget 

Kjell Aukrust Flåklypa 

Tidende i Mannskapsavisa, 

senere Forsvarets 

Forum. Her er det beste 

fra hver årgang. 

Denne gang: 

1969 

UDEKKET 

Vi mottar stadig spørsmål fra leserne 

hvorfor ikke sportsnyhetene får langt større 

plass i «Flåklypa Tidende». 

Til dette er å svare: Sportsjournalist 

Melvind Snerken har etter omfattende 

beregninger på Mosseveien, slått fast at 

han har tilbrakt fem av sine beste år i trafikkorker. 

Når han så i tillegg har tilbrakt 

et liknende antall år i polkøer, sier det seg 

selv at en rekke idrettsarrangementer 

nødvendigvis må ha gått udekket hen. 

Frimand Pløsen, sjefredaktør 

Fra kulturfronten: 

LIKE LITE! 

KNØSESMUGET (BERGEN) Under overføringen 

av Fjernsynsteatret i går kveld foretok bergenseren 

Olram Slåpen en finjustering med 

nebbtang på baksiden av sitt TV-apparat, 

med det til følge at frekvensspoler og blå 

stikkflammer fløy opp i mansjettene. 

Bergenseren skal umiddelbart etterpå ha 

uttalt til vertinnen, at han skjønte like lite av 

koblingsystemet som av fjernsynsteatret, 

heter det i telegrammet fra vår kulturmedarbeider 

på Vestlandet. 

Dromedarer og krumsabel sommerattraksjon i Oslo 

Veivesenet i Oslo kommune 

opplyser at sanden som ble 

strødd i vinter, ikke vil bli 

fjernet. «Flåklypa Tidendes 

publikumsservice» har i 

denne forbindelse henvendt 

seg til vårt medlem i Kuwait, 

Sjeik Ben Redic Fy-Fazan. 

Sjeiken som fullt ut forstår 

Veivesenets problemer med 

å få sanden fjernet, anbefaler 

innbyggerne i Oslo kommune 

- som en overgangsordning 

før vinteren setter inn, 

å iføre seg kjortel (kaftan), 

hodplagg (fayaz) og sandaler 

(sariner), dvs, det samme 

kostyme som benyttes av 

beduinerstammene. Til selskapsbruk 

og ved festlige 

anledninger anbefaler Fy- 

Fazan fargerike belter, brosjer 

med reflekterende steiner 

- og krumsabel istedenfor 

tollekniv. Der hvor drosjer 

og privatbiler ikke kommer 

fram, vil man oppnå 

raskere kommunikasjon ved 

hjelp av dromedarer, heter 

det i redegjørelsen. 

TIPS: 

TELEFON: 23 09 20 30 

E-POST: tips@fofo.no 

ANNONSER: 

TELEFON: 23 09 20 30 

E-POST: annonser@fofo.no 

på 

tampen 

REDAKSJONEN 

Linjenummer i BLÅTT 

Ansvarlig redaktør 

TOR EIGIL STORDAHL 

23 09 20 31 

tes@fofo.no 

Redaktør 

ERLING EIKLI 

23 09 20 32 

ee@fofo.no 

Reportasjeleder 

JAHN RØNNE 

23 09 20 43 

jr@fofo.no 

Kontorleder/annonsesjef 

GUNN-HILDE KOLSTAD 

23 09 20 30 

ghk@fofo.no 

Utgavesjef 

OLE KÅRE EIDE 

23 09 20 35 

oke@fofo.no 

Fotosjef 

ARNE FLAATEN 

23 09 20 36 

af@fofo.no 

Kontorleder Nord-Norge 

TORBJØRN LØVLAND 

77 89 60 30 

tl@fofo.no 

Journalist 

VIDAR HOPE 

23 09 20 34 

vh@fofo.no 

Journalist 

ROBIN RØKKE JOHANSEN 

23 09 20 38 

rrj@fofo.no 

Journalist 

GRO ANITA FURREVIK 

23 09 20 39 

gaf@fofo.no 

Design 

NINA E. H. HAUGE 

23 09 20 42 

neh@fofo.no 

Neste nummer: 

3. september 

Øvelse Mjøsa 08. Familien (to store og to 

små) tar i bruk Norges største innsjø Mjøsa i 

sommerferien. Det skal campes, teltes, båles 

og koses for harde livet når båten er vårt utgangspunkt 

for årets sommerøvelse. Og visst 

blir den realistisk når far i huset knapt vet 

hvordan teltet settes opp. Det er prøveligget 

en gang – på en campingplass i nedoverbakke. 

Eller hva med grunnforholdene og 

skjærene i Mjøsa? Kanskje får vi trent på 

evakuering også? – Gå i livbåtene! vil gjalle ut 

en sen sommernatt mens vi synker midtfjords 

med tom bensintank. God sommer! (pr)

aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?