aktuelt

10
2
russiske panservogner fra den kalde
krigen skal Norge kjøpe i løpet av
året og plassere i Rena leir. Det dreier
seg om én BMP-1 stormpanservogn og
én MTLB transportpanservogn som kjøpes
for et par millioner kroner.
– De skal brukes til museumsformål og
kjenningstjeneste, ikke for å kjøres eller
skyte med, poengterer seniorrådgiver
Bjørn Ryen i Forsvarsdepartementet.
Panservognene er produsert i stort antall,
og norske styrker kan fortsatt møte dem i
internasjonale operasjoner i Afghanistan
eller Afrika. Norge har fra før en russisk T-
34 stridsvogn fra andre verdenskrig, men
dette blir de første russiske panservognene
i Norge fra nyere tid.
31
knop viste seg å være altfor
høy fart under en navigasjonsøvelse
for missiltorpedobåter. KNM Ravn
traff et undersjøisk fjellplatå mellom
Rørvik og Træna i slutten av mai. To meter
blir for grunt for en missiltorpedobåt.
Grunnstøtingen førte til vanninntrenging
og ødelagte propeller, men pumpene
holdt vannet ute, og KNM Tjeld slepte
fartøyet til havn. Årsaken til grunnstøtingen
synes å være at KNM Ravn kom for
mye til styrbord (høyre) i en sving i et
sund.
40
tall
feltdøgn tilsvarer øvingsbehovet
for Hærens utdanningsbataljoner,
ifølge brigader Barthold Hals,
sjef for Hærens transformasjons- og doktrinekommando.
Hærens øvingsbehov beskrives
som antall døgn med felttjeneste for
Ola soldat, og må strekke seg over flere
sammenhengende dager for å gi et kompetansenivå.
Økonomien er en begrensende
faktor for å nå dette målet, og det er
en viss risiko for at sparetiltakene i år vil
føre til at øvingsmålet ikke nås. Hærstaben
har til nå operert med 17 døgn for å komme
over kritisk øvingsnivå og 28 døgn for å
komme på tilfredsstillende nivå. Men når
utdanningsprogrammene revideres neste
år, blir tallet merkbart høyere.
1300
millioner kroner
kostet anskaffelsene
som Forsvaret nå trolig må destruere. Det
er ti år siden det første MLRS-skuddet i
Norge, men tre år siden Multiple Launch
Rocket System ble faset ut av bruk.
Danskene har i to år uten hell prøvd å bli
kvitt sitt system, og det er noe mer oppdatert
enn det norske. MLRS har 40 km rekkevidde,
og Norge anskaffet bare øvingsammunisjon
og mineraketter til de tolv
selvdrevne vognene. Det var snakk om å
kjøpe klaseammunisjon og oppgradere systemet
for 1,5 milliarder kroner, men dette
ble aldri gjennomført.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
JULI/AUGUST 2008 F
Leier sivile helikoptre
Fra september vil fregattvåpenet
leie inn sivile helikoptre til trening.
Det er i påvente av at de nye helikoptrene
NH-90 blir operative at fregattvåpenet
leier inn sivile helikoptre for å trene drift av
«flyplass» på Nansen-klassen de nærmeste
årene.
– Jeg regner med at vi vil bruke mellom fem
og ti millioner kroner årlig på slik leie, og at vi
– På dei siste fire kulla har det gått nedover,
og spesielt den siste tida, seier Terje Bergstrøm,
kullsjef for befalsutdanninga i Forsvarets sanitet.
Forsvaret har dei siste åra slitt med å rekruttere
vernepliktig akademisk befal (VAB), som omfattar
legar, veterinærar, tannlegar og farmasøytar.
Legar er ei spesielt vanskeleg gruppe å rekruttere.
Når legekullet som skal inn til teneste 1. september
kjem på plass, vil problemet truleg toppa seg.
Så langt er rundt ein tredel av behovet kalla inn
til førstegangsteneste som lege, men Forsvarets
sanitet fryktar at talet kan bli lågare.
– Det viser seg at folk fell i frå heilt fram til første
tenestedag, fortel Bergstrøm.
Dårlege vilkår. Dag Hjelle var ein av fleire offiserar
som gjekk imot Forsvarsdepartementet då dei
i fjor ville degradera vernepliktig akademisk befal.
Hjelle meinte at degradering ville gå ut over
rekrutteringa. Legane behaldt til slutt løytnants
grad, og Hjelle er blitt fungerande sjef for saniteten
i Forsvaret.
– At antal VAB-ar går ned, har vore kjend lenge,
og det har fleire årsaker, blant anna at det er fleire
kvinnelege medisinstudentar i dag, noko som reduserer
antal tilgjengelege legar for oss, seier
Hjelle.
Sanitetssjefen legg til at vilkåra for legane har
vore for dårlege.
– Den mediterande faglege tenesta har ikkje
vore god nok, og det har nok fått fleire legar til å
ta sivilteneste eller gå ut i sivil praksis. I tillegg
spelar lønn inn, sjølv om det ikkje er eit prinsipielt
spørsmål, då me her snakkar om militær
førstegongsteneste.
Positive endringar. Yngre legers forening har
tidlegare åtvara medisinstudentar mot å fullføre
militærteneste som lege som ein protest mot det
dei kallar dårlege vilkår. Dag Hjelle innser at statusen
må opp.
– Tilbakemeldingane me har fått frå inneverande
kull, er at dei endringane me har gjort så
langt, er positive. Det kullet som skal i gong 1.
kommer i gang i løpet av september, sier
major Bjørn Inge Tolleshaug i Kysteskadren.
Trener besetning. Sjøforsvaret har nå tre
fregatter. Det vil gå minst tre år før NH-90
blir operativt. Kommandør og sjef i fregattvåpenet
Bjørn Egenberg ønsker å leie helikoptre
for å komme i gang med trening av
skipsmannskapene på helikopteroperasjoner.
Disse skal kvalifiseres ved å gjennomgå
kurs.
– Det er ikke snakk om å drive operative
flyginger, men trene fartøybesetningene til
Manglar 20
Forsvaret treng 32 vernepliktige
legar til hausten.
Er dei heldige, blir det tolv.
LEGEKRISE? I fjor hadde Forsvaret inne 19 legar i
september, vil få eit mykje breiare kurstilbod,
noko som omfattar sjøfartsmedisin, flymedisin
og dykkermedisin, seier han.
Det hjelp lite for forsvarsgreinene som må omrokera
internt for å tilfredsstilla legebehovet.
– Me har fordelt elendigheita utover avdelingane
våre. Det vil seia at einingar som fregattar,
logistikkvåpenet og kystvakta står utan legar. I
nord ynskjer me å setje om bord sjukepleiarar for
å avhjelpe situasjonen, sa Sjøforsvarets sanitetssjef
Jan Sommerfelt-Pettersen då F skreiv om
rekrutteringsproblematikken tidlegare i år.
Skal rullera. Terje Bergstrøm seier at den vesle
personellmengda skal brukast på best mogleg
måte.
– Ved å gi alle den same kurspakka kan me rul-