aktuelt

46
notert
Laser mot torden. Kraftig laser kan «ta ned»
tordenskyer. Forskere brukte fem terrawatt for
å framprovosere lyn i stormskyer over New
Mexico, forteller nettstedet newscientist.com.
Ekte lyn ble det imidlertid ikke fordi gnistene var
for korte. En hurtigere laserpuls vil ifølge de
franske og tyske forskerne føre til torden, og det
er første gang etter nesten 40 års forskning man
ser ut til å kunne utlade tordenskyer trådløst.
Tidligere har man brukt raketter med en slags
jordledning. Laserstrålen ble avfyrt fra mobilt
utstyr på en fjelltopp og benytter lufta som et
slags fokuseringssystem for å få mye kraft inn i
skyen. Nå ser man for seg å kunne avvæpne
tordenskyer som ellers kan gjøre stor skade.
Jetmann. Den tidligere sveitsiske militærpiloten
Yves Rossy spente nylig på seg en liten jetmotor
og hjemmelagde vinger og fløy i ti minutter
mellom fjellene i Chablais. Mannen er kjent
som «Fusion Man» og ble sluppet ut av et fly i
2438 meters høyde. Så satte han i vei. Farten
og lyden var nesten som på et jagefly, men
landingen måtte improviseres. Flyturen ble
nemlig avsluttet ved å utløse en medbrakt fallskjerm.
Toppfarten til den flygende kroppen
var ifølge Reuters 300 kilometer i timen.
Kjemisk våpenfylling. Hundretusener tonn
med kjemiske stridsmidler er gjennom årene
dumpet i havet – ingen vet nøyaktig hvor. Nå
mener forskere det er på tide å kartlegge våpenfyllingene.
Fra 1946 til 1972 har USA og andre
vestlige land alene kvittet seg med 300 000
tonn kjemiske våpen, men ifølge
newscientist.com vet ikke de militære hvor
arsenalet er dumpet. Vitenskapsmenn bekymrer
seg for at kjemikaliene skal føre til store
naturskader og vil derfor ha kartlagt havområder
med slikt avfall.
Svensk minebane. På Eksjø garnison i Sverige
finnes Nord-Europas eneste testbane for tungt
mineryddeutstyr. Der er det utviklet testmetoder
som aksepteres som FN-standard. Senest i april
ble en kroatisk mineryddermaskin fra DOK-ING
testet mot 450 forsøksminer. Norra Kulla testbane
byr på så vel grus som sand og matjord og
har etter 2001 hatt besøk av minerydderutstyr
fra hele verden.
Syke krigere. Årlig blir mellom 5000 og 10 000
amerikanske soldater sendt i krig, til tross for at
de har helsemessige svakheter, melder USA
Today. Faktisk har så mange som 43 000 amerikanere
reist til Irak eller Afghanistan med kjennelsen
«medisinsk uskikket for kamp». Tallene er
hentet fra helsekortene til den enkelte, men sier
lite om hvor alvorlig situasjonen er. For enkelte
kan det være tannhelsa eller synet det skorter
på, andre kan ha mer alvorlige psykiske lidelser.
– Det er likevel den militære avdelingssjefen som
avgjør om en soldat blir satt inn i kamphandlinger,
understreker den amerikanske hærens talsmann
Kim Waldron.
JULI/AUGUST 2008 F
∞
LEGGES VEKK: Navigatør Torbjørn Haugen kan nå pakke vekk sekstanten for godt.
Foto: TORBJØRN LØVLAND.
Trenger ikke
lenger stjernene
Nå fjernes sekstanten. I framtiden setter Luftforsvaret
sin lit til satellitter og radarer.
– Det er mange år siden opplæringen i
bruk av sekstant sluttet, men instrumentet
ligger fortsatt om bord. Min siste loggførte
bruk av sekstant på Orion var i 1995, forteller
major Torbjørn Haugen (58), veteran blant
navigatørene i 333-skvadronen på Andøya.
250 år. En sekstant er et instrument som
brukes til å måle vinkelen mellom himmellegemer
og horisonten for å bestemme
breddegraden. I kombinasjon med en nøyaktig
klokke kan man også bestemme lengdegraden.
Da er det jordens rotasjon en
gang per døgn om sin egen akse man bygger
på. Instrumentet ble oppfunnet for over
250 år siden og har vært anvendt til stedsbestemmelse
i både sjø- og luftfart. Med dagens
satellittnavigasjonssystemer blir sekstanten
stadig mindre brukt. Tidligere var
det er helst på lengre turer uten radardekning,
som mellom kontinentene, at sekstanten
ble brukt.
Mangler hull. Fram til 1977 var også Loran
A i bruk på de eldste Orion-flyene, minnes
major Haugen. Orion hadde aldri Loran C,
som fortsatt driftes. Derfor var sekstanten
et nødvendig supplement på langturer. De
Hercules-flyene som nå utfases, hadde også
sekstant, men de nye har ikke hullet i taket
som man trenger for å stikke ut målekikkerten.
Og siden det ikke har vært drevet
opplæring på sekstant de siste årene i Luftforsvaret,
er det få av dagens navigatører
som kan kunsten å navigere etter stjerner.
– I løpet av året blir sekstanten borte fra
Orion, da slipper vi å bruke ressurser på
vedlikehold. Det er ikke lenger behov for
denne kapasiteten, sier major Christian
Langfeldt i Luftoperativt inspektorat.
Astronomi. Sjøkrigsskolen lærer fortsatt sine
kadetter astronomisk navigasjon, også
fordi det kreves i sivile sertifikater. Men det
er bare de store fartøyene som har instrumentet
om bord, og det brukes mest som en
kuriositet.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Slik brukes sekstanten
■ I en flysekstant ser man ikke selve horisonten,
men bruker en kunstig horisont
ved hjelp av en «vannboble». Selv om flyet
går så rett fram som mulig under en observasjon
kan det være øyeblikksvariasjoner.
Flysekstanten måler derfor vinkelen over
to minutter og beregner et gjennomsnitt.
Siden et fly beveger seg raskt, må mest
mulig av utregningen gjøres på forhånd.
Hvert himmellegeme gir bare én posisjonslinje
per observasjon. Derfor brukes det,
såfremt mulig, tre himmellegemer og ei
nøyaktig klokke. Da bør man kunne klare å
lese en nøyaktig observasjon på ei nautisk
mils avstand (1852 meter). Selve utregningen
er enkel matematikk ut fra tabeller,
men det kreves nøyaktighet, og sekstanten
må med jevne mellomrom kalibreres.