aktuelt

42
∞
∞
∞
∞
Så fortsetter Coucheron – i litt hurtigere
takt. Og det er nå man skjønner
at han lar seg rive med – han prater
rett og slett fortere.
– Se på Fellesoperativt hovedkvarter.
For noen år siden ble det flyttet til
Stavanger. Kjøp dere hus, sa Forsvaret
til sine ansatte: Slå rot. Så, våren
2008, foreslås det at de samme menneskene
skal flytte til Reitan, sier han,
og rister på hodet.
– Slike ting kan føre til at man mister
troen.
Coucheron bruker Danmark som
eksempel. Der opplever Forsvaret at
mange offiserer – og spesielt de unge
– slutter. Den danske forsvarssjefen
har sagt at hvis den utilsiktede avgangen
fortsetter, så har de ikke et
forsvar igjen i 2015. Coucheron frykter
liknende tilstander i Norge.
– Vi har ikke kommet like langt
som danskene, men også her har det
vært for høy belastning over lang tid,
sier han.
Coucheron mener at internasjonale
operasjoner må deles på flere. Og at befalsutdanningen
som deler av Forsvaret
har i dag, ikke er bra nok. Da Hæren
fikk modulbasert utdanning i 2004
var han blant de skarpeste kritikerne.
– Hvis du skal bli befal i Forsvaret,
kan det ikke være tilfeldig hvilken
utdanning du får. Vi må utdanne til
de oppgavene vi skal utføre. Luftforsvaret
og Sjøforsvaret gjør det – og
det er svært viktig å presisere, hvis
ikke får jeg høre det – men jeg savner
den gamle befalsutdanningen til
Hæren, sier han.
Og gir et eksempel. Han har brukt
det før, virker det som. Det kommer
på rams, og det kommer fort. Veldig
fort.
– Si at du skal ha en hjerteoperasjon.
Du kommer til sykehuset og får beskjed
om at du skal opereres av doktor
Hansen. Ja vel, tenker du. Så viser det
seg at doktor Hansen egentlig ble ansatt
som portør, fikk prøve seg som
pleieassistent, tok noen kurs, var ute
i et par år og gjorde noe helt annet,
før han kom tilbake fordi det var
mangel på folk. Så ble han legeassistent
og tok noen spesialistkurs. Nå
skal han operere deg. Hva gjør du da?
Spør Coucheron, men venter ikke
på svar:
– Du ber om en annen lege.
Konservativ, er han blitt kalt. Han
mener at det litt for ofte snakkes om å
tenke utradisjonelt og nytt. Sats også
på det som virker, sier Coucheron.
JULI/AUGUST 2008 F
PORTRETT: DIDRIK COUCHERON
Han forteller at de drøyt 10 000 medlemmene
i BFO er opptatt av fire
ting: lønn, at de tas med på råd, at de
får hjelp hvis de trenger det, og at de
blir informert om ting som skjer.
– Er Forsvaret der man bør være på
disse fire områdene?
– Nei. Antakelig vil ikke Forsvaret
komme dit heller, som yrkesoffiser
kan du ikke alltid følge arbeidsmiljøloven.
Vi kan ikke ha tre troppssjefer
på turnus, for eksempel. Men vi kan
komme et stykke på vei, sier han.
Noe har også skjedd, Coucheron
roser blant annet det nye lønnssystemet.
Men når det gjelder de ansattes
muligheter til å være med og bestemme,
mener han at forholdene har forverret
seg.
– Se på forslaget om å flytte generalinspektørene
ut av Oslo. Departementet
var overrepresentert i beslutningsfasen.
For ikke å snakke om da
de slo sammen informasjonsavdelingene.
Beslutningen ble presentert
uten at vi, som Forsvarets største arbeidstakerorganisasjon,
var informert.
Man kan være enig eller uenig i de
avgjørelser som er tatt, men prosessene
har ikke vært bra nok, sier han.
Så er temaet hvordan Forsvaret
behandler sine ansatte. Og nå blir
eksemplene mange.
– Dalseide-utvalget skulle undersøke
om det var en ukultur i Forsvaret.
Det viste seg at det ikke var – i alle
fall ikke i Forsvaret som helhet.
Likevel er det mange saker som har
blitt trukket frem. Noen av våre medlemmer
har kjempet imot, og det spesielle
er at de som tar opp kampen
med Forsvaret, stort sett vinner. Jeg
mener det er et uttrykk for en aggressiv
arbeidsgiverholdning.
– Tror du det er noe Forsvaret har tatt
innover seg?
– Ja, taper du en rettssak, får du anledning
til å tenke deg om. Det kan
virke disiplinerende. Jeg mener at
Forsvaret må behandle sine ansatte
mer menneskelig – mindre aggressivt
og på en mer ansvarlig måte.
Da Atle Torbjørn Karlsvik ble siktet
for korrupsjon i 2005, var Didrik
Coucheron blant hans støttespillere.
Det er han fortsatt.
– Det skulle bare mangle, Karlsvik
var BFO-medlem. Men den saken er
ikke den eneste som er blitt fremstilt
som voldsomt dramatisk de siste
årene. Jeg mener ikke at Forsvaret
skal la være å ta tak i saker de opplever
som kritikkverdige, men metodene
som tas i bruk, har vært for har-
«OPPLEVELSEN
AV Å VÆRE STØTT
UT I DET YTTERSTE
MØRKE, OG DEN
ER DET MANGE
SOM HAR HATT,
ER DRAMATISK
OG VOND»
de. Opplevelsen av å være støtt ut i det
ytterste mørke, og den er det mange
som har hatt, er dramatisk og vond.
– Hvordan tror du folk flest reagerer på
slike saker?
– Utad tror jeg mange undrer seg
over at det kan være så mye støy i
Forsvaret. Effekten innad gir derimot
større skade. Det setter spor når ansatte
opplever at deres egen arbeidsgiver går
løs på dem. Det kan i seg selv være avgangsstimulerende.
– Hvordan da?
– Man begynner å tenke: Skriver jeg
feil på denne reiseregningen, havner
jeg da på forsiden i VG? Hva kan jeg bli
utsatt for?
– Opplever du at det er munnkurv i
Forsvaret?
Han tenker seg lenge om. 2007rapporten
til Ombudsmannen for
Forsvaret sier at ansatte vegrer seg for å
uttalte seg offentlig – de frykter represalier,
trakassering og mobbing.
– Jeg tror mange har opplevd at hvis
de ytrer seg om enkelte ting, får de
tilbakemelding om at ytringen var
uønsket. Forsvaret kan ikke ha en kultur
hvor det foretrekkes at ansatte
ikke uttaler seg.