aktuelt

annonse 

B BLAD 

RETURADRESSE: 

Forsvarets 

respons senter 

Bygning 12 

Oslo mil/Akershus 

NO-0015 OSLO 

Tips: 

Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 

Annonser og abonnement: 

Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 

F • FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2010 

AKTUELT 

Øyenvitnene 

SIDE 18 

RETURUKE 21 

INTERPRESS NORGE 

ISSN 0809-845X Kr. 39,- 

NR 5 10 

MAI 

AKTUELT 

Kvinner på randen 

SIDE 22 

PORTRETT 

Tattoo-elskeren 

SIDE 44 

Dataspill skal gjøre Forsvaret bedre. SIDE 34-41 

FREMTIDEN

annonse 

2 MAI 2010 F 

F MAI 2010 99 

annonse 

Hør s 

reportasjer på nett 

www.fofo.no 

annonser

annonse 

F MAI 2010 

3

4 

MAI 2010 F 

«Aldri mer 9. april», 

ropte folk for 65 år siden, 

8. mai 1945, da freden kom. 

Slagordet er gjeldende i norsk politikk. 

Vi skal aldri igjen være et så fristende og 

enkelt bytte for ytre fiender som vi ble under 

2. verdenskrig. 

Mange land erkjente etter krigen sine bitre 

erfaringer: Man hadde ikke vært rustet med 

et forsvar som var omstilt og innstilt med 

hensyn til datidens reelle fare. 

Den franske krigsminister André Maginot 

fikk i 30-årene bygget et nettverk av over 

hundre fort i en linje sammenknyttede 

bunkere med plass til hundretusener av 

soldater. Maginot-linjen ga et perfekt forsvar 

hvis tyskerne hadde angrepet Frankrike på 

samme måten som de gjorde i første verdenskrig. 

Polen, som hadde gjenvunnet sin suverenitet 

som stat etter første verdenskrig, var i 

mellomkrigstiden mest opptatt av faren fra 

øst, Sovjetunionen. Landets ledere tok også 

lite hensyn til den teknologiske utvikling og 

møtte med et massivt ridende kavaleri. 

Norges erfaring var nøytralitet, og vi satset 

på at en forutseende utenrikspolitikk – hvis 

det ble krevet – skulle gi tid til mobilisering. 

Haakon Lie har fortalt at han i kveldstimene 

den 8. april 1940 stod på talerstolen foran en 

trett og uengasjert forsamling. Forgjeves 

forsøkte han å vekke og oppildne sine 

tilhørere: Norge kunne bli angrepet. Han fikk 

intet gehør, og med tungt sinn vandret han 

hjem igjen. Noen timer senere kom 

invasjonen. 

Etter krigen var det mange som spurte seg 

hvorfor Norge ikke hadde hatt et forsvar som 

var i stand til å virke mer avskrekkende, eller 

i det minste yte mer motstand, da «Operation 

Wäserübung» ble satt i verk. Skyene hadde 

8. mai 2010 

vært svarte og truende, men ingen omstilling 

av Det norske forsvaret var altså iverksatt. 

Det tyske angrepet kom på et vis uventet på 

alle. Det som overrumplet, var først og fremst 

måten tyskerne angrep på. Hitlers menn 

angrep med stridsvogner, infanteri og 

bombefly. 

Mobilitet, ildkraft og overraskelse var 

vesentlige faktorer da Tyskland i 1939 knuste 

all polsk motstand. Maginot-linjen ble ikke 

engang prøvet. Tyske styrker holdt en skinnmanøver 

foran bunkerne, mens deres hovedstyrke 

gikk rundt – inn i Frankrike via Belgia. 

Det norske diplomatiet ble intet bolverk. 

De tre eksemplene jeg kort har nevnt, illu - 

strerer mitt hovedpoeng: En krig blir aldri lik 

den forrige krigen man opplevde. En ny 

fiende kommer alltid med nye angrepsvinkler 

og nye våpen. 

Heldigvis ble tap snudd til seier i andre 

verdenskrig. I etterkrigsårene gjennomgikk 

Det norske forsvaret kolossale endringer, der 

Marshall-hjelpen og vårt Nato-medlemskap 

var sentrale ingredienser. Etter Berlinmurens 

fall og Sovjetunionens sammenbrudd kunne 

vi sammen med våre 

allierte erklære oss som 

seierherrer i den kalde 

krigen. 

I dag preges verden av en 

rekke mindre konflikter som har blomstret i 

fraværet av konflikten mellom to maktblokker. 

Og vi har fått en revolusjon innen 

militær teknologi. Et tredje forhold er det vi 

kan samle under det utvidede sikkerhetsbegrepet: 

energisikkerhet, tilgang til vann, 

massemigrasjon og sultkatastrofer, for å 

nevne noen. For Norges del kan klimaen- 

«EN KRIG BLIR ALDRI LIK 

DEN FORRIGE KRIGEN 

MAN OPPLEVDE» 

dringer nevnes spesielt. Issmelting som åpner 

nye seilingsleder og gir tilgang på uutnyttede 

naturressurser, er en viktig faktor som 

allerede påvirker vårt sikkerhetsbilde – og 

som i fremtiden vil bli mer og mer betydningsfull. 

I lys av erfaringene fra andre verdenskrig er 

det åpenbart at et endret 

sikkerhetsbilde også må 

medføre endringer for et 

lands forsvar. Til tross for 

at mobiliseringsforsvaret 

var riktig for oss under 

den kalde krigen og bidro 

til at den ble vunnet, er det logisk at dette ikke 

er det rette for å møte utfordringene nå. 

Dagens omstilling av Forsvaret handler om å 

være i stand til å forsvare seg mot en fiende vi 

ikke vet sikkert hvem er, en som bruker 

våpen og virkemidler vi ennå ikke kjenner. 

Det handler om et langt mer komplekst 

trusselbilde enn før. Våre soldater må vokte 

Norge og operere i land langt borte. Det er 

dette vi forsøker: å skape et forsvar som er 

fleksibelt, robust og sterkt nok til å møte 

morgendagens trusler. Dette 

krever endring. 

Denne erkjennelsen ble da 

også gjort både blant 

yrkesmilitære og politiske 

myndigheter. Og da 

regjeringen våren 2001 vurderte Forsvarets 

innretning som uegnet til å løse de aktuelle 

forsvarsoppgavene, var dette starten på en 

omfattende omstilling. Sannsynligvis den 

største i statlig sektor noensinne. Omstillingen 

har vært krevende. Den er ikke over 

ennå, dagens forsvar skal frem mot 31. 

desember 2012 utvikles videre mot det 

«PRISEN FOR ET TROVERDIG OG 

ROBUST FORSVAR KAN VÆRE 

HØY, MÅLT I KRONER OG ØRE» 

ledelsen 

■ I denne spalten 

skriver Forsvarets 

ledelse. Denne gang: 

General Harald 

Sunde, forsvarssjef 

målbildet som er beskrevet i Stortingsproposisjon 

nr. 48. 

Historien slutter selvsagt ikke der. 

Det er en interessant akademisk øvelse å 

vurdere hvorledes Forsvaret skulle vært omstilt 

i mellom krigstiden for å hindre, forsinke eller 

stanse et tysk angrep. 

Oppgaven vår 8. mai 2010 

er i en tilstand av dyp fred 

å utvikle Forsvaret på en 

måte som gjør oss i stand 

til effektivt å møte enhver 

trussel mot nasjonen. Det 

er dette omstillingen fra invasjonsforsvar til 

innsatsforsvar handler om. Vi satser på kvalitet 

mer enn kvantitet – både hva soldater og utstyr 

angår. 

Norske soldater i operasjoner hjemme som 

ute viser at de er blant de aller beste. Eksempelet 

kan være Afghanistan, der norske 

soldater høster stor anerkjennelse hos allierte 

og – enda viktigere: hos sine afghanske 

medsoldater. Samtidig gjennomfører vi en 

utstyrsmessig fornyelse som vil gi oss helt nye 

kapasiteter, hvor vi også i stor grad utnytter 

norsk teknologi. Dette vil, gitt at de 

økonomiske rammer holder, gi et relevant 

svar på dagens sikkerhetsutfordringer. 

Men sikkerhetsbildet er altså komplekst og i 

endring. Vi må sørge for at Forsvaret utvikles 

med tanke på det som skjer og ikke det som 

har skjedd. 

Vi har noen store, strukturelle utfordringer, 

særlig på landforsvarssiden. Prisen for et 

troverdig og robust forsvar kan være høy, målt i 

kroner og øre. Men vi må forberede oss på en 

krig som kan komme, ikke på en som har vært. 

Så i historiens lys: Hva er alternativet? 

F MAI 2010 

5

aktuelt 

MC-guttas kamerathjelp 

Foto: ARNE FLAATEN 

FN-veteranenes eget motorsykkelmiljø driver aktiv kamerathjelp. Nå fyrer de opp sommersesongen. 24 

teknikk 

& viten 

Kartlegger bunnen 

Foto: FORSVARET/CHRISTIAN NØRSTEBØ 

Skipsvrak er en av flere ting Forsvarets 

forskningsinstitutt finner i Oslofjorden. 48 


Feltimam på vent 

Det blir neppe aktuelt å løsrive feltprestkorpset fra Den norske kirke. 

En høringsrunde sier nei til likestilling mellom religioner og livssyn. 16 

Tegning: ODDMUND MIKKELSEN 

mitt 

tjenestested 

Utenlandstjenesten 

Tobias Grimstad er sjåfør, kaffekoker, 

post– og regnskapsmann i Belgia. 30 

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

innhold 

■ AKTUELT 

18 Narvik-veteranene 

32 Internrevisorene 

34 Forsvarsspillet 

■ UTLAND 

50 Frykter for sikkerheten 

53 Nigerias oljekamp 

redaksjonelt 

Splittflagget vaiar enno over Oscarsborg 

Ivan Vanje og Edvard Brenna var med og jaga tyskarane ut av Narvik i mai 1940 og 

var vitne til at byen blei bomba til ein grushaug. Det fortel dei om i dette nummeret av F. 

Brenna tok befalsutdanning etter frigjeringa i 1945 og blei yrkesoffiser. Med utgangspunkt i 

Frigjeringsdagen skriv forsvarssjef Harald Sunde om det å bu seg på ein krig som kan kome, 

ikkje ein som har vore. 

Vi er inne i ei tid med markeringar av datoar knytte til Den andre verdskrigen: 9. april, 

8. mai, 28. mai og 7. juni. Fleire reportasjar og kronikkar i denne og seinare utgåver viser det. 

Artikkelen på side 84 om Per Waaler som skaut ned eit tysk fly 9. april for 70 år sidan, er eit 

døme. 

9. april i år ynskte kommandanten på Oscarsborg festning, oberstløytnant Øivind Sjuls, 

velkomen til eit seminar til ettertanke. Forfattaren Alf R. Jacobsen lanserte boka si om oberst 

Birger Eriksen – og tala om dei dilemma kommandanten på Oscarsborg stod overfor då 

Blücher og andre tyske krigsskip seila inn Drøbaksundet i grålysinga 9. april for 70 år sidan. 

Statssekretær Espen Barth Eide og viseadmiral Jan Eirik Finseth frå forsvarsleiinga bidrog òg 

med innlegg og deltok i eit ordskifte som hadde blikk på framtida. 

Fortid og notid heng saman. På Oscarsborg er Forsvaret si historie og 

folket sin lagnad samanvevde på ein sjeldan måte. Den militære og politiske 

leiinga valde å leggje ned Oscarsborg festning i juni for åtte år sidan. 

Splittflagget blei halt og kommandanten fråbeordra. Då reiste folket seg, 

lokalt og andre plassar: Dette går berre ikkje an! Forsvarsinteresserte, 

friviljuge medarbeidarar på festninga og lokale politikarar tok affære. 

Det gjorde Stortinget òg, med eit vedtak om nytt militært nærvær på 

Oscarsborg. Festninga fekk kommandant igjen i 2004, stikk i strid med 

det forsvarsleiinga og regjeringa den gongen ynskte. Difor var det ei 

spesiell oppleving at det var stortingspresidenten, Dag Terje Andersen, 

som la ned krans på minnebautaen over oberst Eriksen 9. april. 

Enkelte seier at dette å ha ein kommandant på Oscarsborg berre er symbol, utan reell 

verdi. Festningsmuseet er alt som er att, all operativ verksemd og utdanning er lagt ned. 

Men ny aktivitet der folk møter Forsvaret, er viktig – særlig fordi Forsvaret er til stades på 

færre plassar enn før. Nokre gonger kan det vere for dyrt å spare. 

Nære band mellom Forsvaret og innbyggjarane er viktig. Historie og symbol har difor 

verdi, fordi fortida er med på å prege framtida vår. Det gjer ein skilnad – også i kvardagen 

– at splittflagget vaiar over Oscarsborg festning. 

DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. APRIL 

6 MAI 2010 F 

F MAI 2010 7 

Forsiden: På 

Linderud spiller 

kadettene dataspill 

for å lære. 

Foto: 

CHRISTIAN 

NØRSTEBØ 

■ MENINGER 

12 Forsvarets mediegruppe: 

Ola Bøe-Hansen 

13 Kommentar nå: Ivan Kristoffersen 

43 Livet: Einar Øverenget 

52 Utsyn: Geir Flikke 

58 Kronikk: Guri Hjeltnes 

■ SPORT OG FRILUFT 

62 Aktivitetskampen 

■ KULTUR 

64 Masakren i Srebrenica 

64 Agentbok 

66 Bok om Fedje-ubåten 

■ FASTE SPALTER 

8 Bildet 

11 Nyhetsbildet 

11 Kort fortalt 

12 Tall 

12 Fire kjappe: Dag Olav Kleppestø 

14 Klipp 

15 Det skjer i mai 

44 Portrett: Christer Johannesen 

54 Forsvaret og jeg: Sven Mollekleiv 

56 Holdt! Hvem der? 

57 Miniportrett: Leif Otterholm 

60 Svar skyldig 

63 Treningstipset 

66 Perler fra museet 

67 Språkspalten 

68 Miks 

70 Kryssord 

71 Hodebry 

«NY AKTI- 

VITET DER 

FOLK MØTER 

FORSVARET 

ER VIKTIG» 

Pressens Faglige Utvalg, 

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, 

Tlf.: 22 40 50 40. 

Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL 

Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD 

F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon 

og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom 

i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære 

ledelsen måtte mene. 

F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk 

slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. 

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres 

til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: 

MEDLEM AV 

European Military 

Press Association

ildet 

I 2010 utfordrer F ti pressefotografer 

til å velge et 

bilde – fra 1945 og fram til 

i dag – som har betydd noe 

for dem og som på en eller 

annen måte handler om 

Forsvaret. Denne gang: 

Aleksander Nordahl, 

fotograf og redaksjonssjef 

i Dagens Næringsliv. 

Han har valgt et bilde av 

Odd R. Andersen, fotosjef 

i Associated Press. 

∞ 

HAVNET I BAKHOLD: Bildet er tatt 20. april 1996 i Doboj, omtrent 20 mil nord for Sarajevo. Krigen 

var på hell, og rundt 300 bosniske muslimer ville returnere til sine hjem i landsbyen som de hadde 

flyktet fra tre år tidligere. Men der ble de ble beskutt av serbere i et bakholds angrep. Fire ble drept 

og mange skadet. Utstyrt med små håndvåpen, uten backup og under ild fra serberne støttet 

norske og svenske soldater fra IFOR de lokale i evakueringen av de døde og skadede. 

DERFOR VALGTE 

JEG BILDET 

ALEKSANDER 

NORDAHL 

Fotograf og 

redaksjonssjef i 

Dagens Næringsliv 

– Jeg husker at bildet, og serien som bildet 

er en del av, gjorde inntrykk på meg. De 

viser norske soldater og pressefolk i en 

skarp situasjon og som sammen hjelper 

sivile. Det var helt unike bilder på den 

tiden. Bildene jeg hadde sett av norske 

soldater var av FN-Ola som stod vakt i 

Libanon. Dette var noe ganske annet. 

DERFOR TOK JEG BILDET 

ODD R. ANDERSEN 

Fotosjef, Associated 

Press (AP), med 

ansvar for Europa, 

Afrika og Midtøsten 

– Jeg og Vadim Ghirda (fotograf fra AP, 

midt i bildet) gikk inn sammen med de 

tre soldatene fra IFOR. Det var en veldig 

dramatisk situasjon. Jeg tok naturligvis 

bilder siden jeg var der for å rapportere 

fra området. Å ta vare på andres – og 

eget – liv står i første rekke når man er 

i slike situasjoner; å fotografere kommer 

i andre. Vi hjalp til med evakueringen 

selv. Ghirda tok det fjerde håndtaket på 

denne båren, så jeg fikk fotografert. Når 

man blir beskutt, tenker man ikke mye 

på komposisjon og form i bildene, så her 

var jeg mer journalist enn kunstner. 

8 MAI 2010 F 

F MAI 2010 9

annonse 

VIL HA NYTT FORSVAR. Hæren og Heimvernet må slås sammen og bli et landforsvar. Det var konklusjonen i en ny rapport 

fra Institutt for forsvarsstudier (IFS). Ifølge Kjell Inge Bjerga (bildet) og Gullow Gjeseth er det på høy tid å tenke nytt når det 

gjelder å forsvare norske interesser, både hjemme og i utlandet. – Tiden er overmoden for å føre de to organisasjonene 

sammen til et felles landforsvar under en felles ledelse, sa Bjerga da rapporten ble lagt fram ved Institutt for Forsvarsstudier 

i april. Ifølge forskerne vil det blant annet føre til et mer enhetlig og samkjørt forsvar med en tydeligere kommandolinje. 

Likevel lot ikke alle seg overbevise om at en sammenslåing vil skje med det første. – Mange er spent på det som nå kan 

komme. Vi har stor takhøyde i Forsvaret, og vi ønsker diskusjonen velkommen, sier sjefen i planavdelingen i HV-staben, 

oberst Karl-Henrik Fossmann. (ofo) 

Kort fortalt 

■ I overkant åpenhet. Selv om NRK kunne 

avsløre at det lå åpen informasjon på 

Internett om antall ansatte i etterretningstjenesten, 

har Forsvaret valgt ikke å bruke 

ressurser på å fjerne den. – Flere ting ligger 

ute, men etterretningstjenesten anser det 

til å ha begrenset skadevirkning og ikke 

dramatisk, sier forsvarssjefens pressetalsmann 

major Christian Øverli. I stedet ser 

Forsvaret på regler og rutiner for fremtiden. 

Regjeringens krigshovedkvarter, som 

det viste seg lett kunne spores på nettet og 

at plantegninger lå åpent i Riksarkivet, er 

Justisdepartementets ansvar. Verken der eller 

i Direktoratet for samfunnssikkerhet og 

beredskap vil de overfor F kommentere 

eventuelle skadevirkninger av dette. 

■ Georgia får forsvarsråd. Det er undertegnet 

samarbeidsavtale mellom Norge og 

Georgia. Statssekretær i Forsvarsdeparte - 

mentet Espen Barth Eide var i april med på 

å legge til rette for norsk bistand til forsvarsreformer 

i Georgia. Det vil blant annet 

handle om organisasjonsutvikling, støtte til 

forsvarsplanlegging og rådgivning om heimevern. 

■ Flyulykken der den polske presidenten 

og mange av Polens samfunnstopper 

omkom, rammet også det polske forsvaret 

hardt. I alt 22 offiserer, inkludert 

forsvarssjefen og forsvarsgrensjefer, ble 

drept. Den norske forsvarsattacheen 

oberstløytnant Thomas L. Bergheim 

10 MAI 2010 F 

F MAI 2010 11 


nyhetsbildet 

representerte det norske forsvaret 

da Polens forsvarssjef ble begravet. 

General Harald Sunde kunne ikke møte 

på grunn av askerammet flytrafikk. 

Bergheim tror ikke det store tapet av 

ledere vil gi store konsekvenser for det 

polske forsvaret, fordi det er mange 

dyktige offiserer til å overta. 

Med unntak av vise - 

forsvarsministeren, ble 

ikke den politiske forsvars - 

ledelsen rammet, forteller 

Bergheim. 

– Når det største sjokket 

har lagt seg, tror jeg forsvaret 

kommer videre på 

en grei måte. 

Foto: STR/SCANPIIX

12 

Foto: LUFTFORSVARET 

4 

kjappe 

Navn: Dag Olav Kleppestø (48) 

Stilling: Oberstløytnant og 

flytryggingsinspektør 

Aktuell: Vulkansk aske 

– Hvorfor er vulkansk aske så farlig for 

flyene? 

– Det er blant annet fordi partiklene er så 

harde, de kan nærmest sammenliknes 

med diamanter. Samtidig har stoffet så 

lavt smeltepunkt at det kleber seg til motordelene 

når støvet kommer inn i den 

varme jetmotoren. Hardheten til vulkansk 

aske gir en sandblåsingseffekt på skrog og 

vinduer, og asken kan være usynlig for flygerne. 

– Er ikke militære fly mer robuste enn 

sivile? 

– De har veldig like motorer, og kanskje er 

en jagerflymotor enda mer følsom. 

Helikoptre flyr med mindre hastighet og 

får ikke like kraftig sandblåsingseffekt, 

men de har også jetmotorer som kan 

skades. Høyden trenger ikke bety noe, 

men mindre fly med stempelmotorer kan 

være noe mindre utsatt. 

– Militære fly trenger vel ikke følge 

sivile luftfartsbestemmelser? 

– Generalinspektøren er militær luftfartsmyndighet 

og kan avvike de sivile bestemmelsene 

dersom det er grunn til det. Men 

det må gjøres en helhetsvurdering av hva 

man kan oppnå, for vi forholder oss i 

hovedsak til det sivile regelverket. 

– Hvor mye erfaring har vi med slike 

askeskyer? 

– Vi har noe fordi flytrygging er et inter - 

nasjonalt tema, og Internett gir oss kunnskaper. 

Fra norsk side er det vel bare ett 

Orion-fly som for mange år siden kom inn 

i en vulkansky over Jan Mayen. Flyhånd - 

bøkene sier vi ikke skal fly i vulkansk aske, 

og de beskriver også prosedyrer dersom 

flyet havner i en slik sky. 

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 

MAI 2010 F 

Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS 

tall 

1. 

juni er den utsatte søknadsfristen 

for spesialbåttjenesten 

i Marinejegerkommandoen (MJK). 

Fristen var opprinnelig 1. mars, men 

MJK ønsker flere søkere. – Det er en 

krevende utdanning, men likefullt en 

utrolig spennende tjeneste, sier 

skvadronsjefen i Echo-skvadronen. 

Tjenesten er et satsingsområde for 

MJK, og tjenestestedene er Bergen og 

Ramsund. Nå vil de øke antallet elever. 

De som tas opp, må ha god fysisk 

og psykisk form, og alle under 38 år 

kan i realiteten søke opptak. 

DØDELIG: Nesten 70 prosent av de internasjonale styrkene sine tap i Afghanistan skyldes veibomber. Vi kaller dem «feige våpen», skriver Ola Bøe-Hansen. 

Taliban sier det samme om Isaf sine droner. 

FORSVARETS MEDIEGRUPPE: 

Droner og veibomber 

Veibombene fjerner Taliban fra både folket og fienden, skriver kommandørkaptein 

Ola Bøe Hansen. 

Et interessant aspekt ved utviklingen i 

Afghanistan er partenes bruk av virkemidler for 

å oppnå sine målsetninger. Taliban og andre opprørsgrupper 

har betraktelig økt sin bruk av veibomber 

for å ramme de internasjonale styrkene i 

Afghanistan (Isaf). Isaf, på sin side, har gradvis 

økt bruken av førerløse fly, populært kalt droner, 

som et effektivt middel mot opprørere og veibomber. 

Både veibomber og droner har den effekten 

at de slår til uten forvarsel. Partene kan på 

den måten ramme hverandre uten å komme i 

kontakt. Taliban vil nødig møte Isaf konvensjo- 

nelt, og Isaf har strenge engasjementsregler og 

lav toleranse når det gjelder tap av soldater og sivile. 

Begge kan nå påvirke den andre uten å bli 

sett, som viser at begge har funnet en sårbarhet 

hos motstanderen som utnyttes for hva det er 

verdt. Men hvilke konsekvenser kan dette få? 

Veibombene er det «våpen» som rammer flest 

Isaf-soldater i Afghanistan. Nesten 70 prosent av 

tapene skyldes veibomber, ifølge det amerikanske 

forsvarsdeparementet Pentagon. Jo enklere 

anretninger, jo mer effektive, da det vanskelig- 

Foto: MARINEJEGERKOMMANDOEN 

6 

avdelinger i landet pålegges 

å drive regionale arrestlokaler. 

Det er GSV for Finnmark, Setermoen 

eller Bardufoss for Troms, Bodø flystasjon 

for Nordland og Trøndelag, 

KNM Tordenskjold for Vest- og Sør - 

andet, Garden for Oslo-området og 

Rena for Oppland og Hedmark. 

– Det er generelt mindre behov for 

arrestlokaler, sier generaladvokat 

Arne Willy Dahl. Han vurderer å ta i 

bruk betinget fengsel i stedet for 

arrest for ulovlig fravær. I fjor var 

det bare 17 som sonet arrest. 

gjør mottiltak. «Feige våpen» er veibombene 

blitt kalt blant kolleger her 

hjemme. Taliban sier det samme om 

dronene. 

Veibomben er både et taktisk og et 

strategisk våpen. Det er taktisk ved at 

det lemlester og dreper Isaf-soldater, 

men har også en strategisk effekt ved 

å påvirke vestlig opinion til å ta avstand 

fra det militære engasjementet i 

Afghanistan, i tråd med Talibans politiske 

målsetning. Veibomben synliggjør 

også ulike syn på menneskeverd 

da de ukritisk rammer et stort antall 

sivile. 

Dronene har også en bredde i sin effekt 

ved at de kan ramme kinetisk 

ved sine missiler og laserstyrte bomber, 

og i tillegg utgjøre en konstant 

fryktfaktor for opprørere og kriminelle 

ved at de aldri vet når de blir overvåket. 

I tillegg har dronene vist seg 

1000 

kroner kvadratmeteren 

kostet 

det å overføre 90 militære motiver til 

aluminiumsplater. Nå henger kunstverkene 

i det nye ledelsesbygget til 

Forsvaret i Oslo. – Det hadde ikke 

v ært noe billigere å utsmykke med 

ordi nære papirfoto i glass og ramme, 

og børstet aluminium gir en spesiell 

sølvglans, forteller fotograf Torgeir 

Haugaard i Forsvarets mediesenter, 

som sammen med kollega Torbjørn 

Kjosvold har tatt de fleste bildene. 

De er begge fornøyd med resultatet. 

Forsvarets høgskoles 

mediegruppe 

■ Bistår mediene og andre interesserte 

med fagmilitære vurderinger 

i aktuelle konfliktområder. 

■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, 

kommentarer og analyser i 

form av seminarer, kurs, forelesninger 

og publikasjoner. 

som svært effektive i å lokalisere veibomber 

og gi Isaf ryggdekning. 

Det siste året har dronene stått for 

om lag 200 missil- og bombeangrep i 

Afghanistan. Uten at sivile er blitt 

drept, ifølge FN. 20 droner opereres i 

Afghanistan i dag, en dobling siden i 

fjor. De kan fly opptil 20 timer på 

hvert tokt, dekke store deler av operasjonsområdet 

og skaffe til veie 400 timer 

video daglig. Dronene kan fjernstyres 

fra USA, og på bakken i 

Afghanistan får soldater overført 

sanntidsbilde fra dronene. 

Erfaringer har vist at jo mer tillit 

Isaf og afghanske sikkerhetsstyrker 

nyter hos befolkningen, jo flere tips 

får man om veibombenes beliggenhet. 

Konsekvensene kan derfor være 

at dronene sørger for sikker avstand 

til fienden og nærhet til befolkningen, 

mens veibombene fjerner Taliban 

fra både folket og fienden. 

De siste rapporter kan tyde på dette. 

Skribenten 

Kommandørkaptein 

Ola Bøe-Hansen (40) 

er hovedlærer ved For - 

svarets stabsskole og 

leder for Forsvarets 

høgskoles mediegruppe. Han har 

blant annet opprørsbekjempelse i 

Afghani stan og Pakistan, samt informasjonsoperasjoner 

og anti pirat - 

operasjoner som fokusområder. 

kommentar 

nå 

■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere 

aktuelle temaer. Denne gang tidligere tidligere Nordlys-redaktør 

Ivan Kristoffersen. 

Konfliktbildet av Arktis er i ferd med å gå 

i oppløsning, skriver Ivan Kristoffersen. 

Kampen om Arktis 

I norske og internasjonale medier er Arktis omtalt som en 

ny arena for kappløp mellom nasjonene. «Kampen om Arktis», 

«Kald krig i nord» har toppet hesblesende nyhetssaker om de 

spennende nordområdene, der arven fra den kalde krigen har 

sittet langt inne. Nå er det medieskapte konfliktbildet av Arktis 

i ferd med å gå i oppløsning. Det er lite som tyder på at Arktis 

blir en arena for kappløp om ressurser, med utløp til konflikter 

og væpnede oppgjør til sjøs. Hvis de arktiske randstatene USA, 

Russland, Canada, Norge, Danmark-Grønland og Island holder 

sine løfter, er Arktisk i ferd med å gjennomgå en total forandring 

fra den kalde krigen til en arena for samarbeid om 

ressurser, miljø og mulig også klima. 

Bakgrunnen er folkeretten for havområdene som legger 

grunn laget for grensedragning i hav og på sokkel mellom kyststater. 

Havets folkerett var det store kompromiss mellom verdens 

nasjoner i regi av FN i 1970- og 80-årene. Allerede i midten 

av 1970-årene strakk havretten kjølen for fiskerisamarbeidet 

mellom nordmenn og russere. Det var midt i den kalde krigen. 

Norge og det daværende Sovjetunionen sto på hver side av de 

stengte grenser. Regjeringer kom og gikk. Hele regimer forsvant 

og gjenoppsto som nasjonalstater. Men norske og russiske 

forskere satt sammen og planla nesten uforstyrret kvotene for 

torsk, sei og lodde, alt basert på et forskningssamarbeid. 

«SÅ LANGT ER 

«KAMPEN OM 

NORDOMRÅ- 

DENE» ENDT 

OPP I ET 

FREDELIG 

SAMARBEID» 

40 år senere har Norge og Russland utviklet 

et av verdens mest avanserte forvaltningsystemer 

for de bestander av fisk 

som vandrer i de to lands økonomiske soner. 

Mannskapene i Kystvakten kontrollerer 

egne og andre lands fiskere. 

Maskevidde på trål, kvoter, størrelsen på 

fisk og forbud mot utkast har uttrykt 

norsk suverenitetshevdelse bedre enn noe 

kanonbåtdiplomati. For to år siden forpliktet 

alle de arktiske randstater seg til å legge 

folkeretten til grunn for grensedragning i 

hav og på sokkel, med FN som garantist for 

et fredelig oppgjør om ressursene opp til 

Nordpolen. 

Den arktiske klimaendringen er en historisk sjanse til å påvirke 

nordiske nærområder til et fredelig samarbeid og en bærekraftig 

utvikling. Ingen land vil øke den politiske og militære 

spenningen i området. Den arktiske forbrødringen betyr ikke 

at området er uten problemer. Poenget er at ingen tvister 

mellom de arktiske statene kan løses med kuler og krutt. 

Dersom en konflikt mot formodning – og i strid med folkeretten 

– likevel bryter ut i nord, kan den like gjerne bli utkjempet 

mellom Nato-land. Men så langt er «kampen om nordområdene» 

endt opp i et fredelig samarbeid. Der må Nato finne seg i 

å spille annenfiolin til fordel for kyststater, som selv bestemmer 

omfanget av militær tilstedeværelse i området. 

F MAI 2010 

13

klipp 

Lokalpatriotisme? – I 

Ved å velge Ørland setter man 

landets sikkerhet i førersetet! 

Sør-Trøndelag, Orkanger, på lederplass 

Tilbake til start 

Det er utenkelig at Forsvaret skal 

redusere sin luftmilitære styrke i 

nord. Like utenkelig er det at politikerne 

har distriktspolitisk mot til å 

legge ned basen på Ørland. 

Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa 

Nordland, Bodø 

Litt i tvil 

Innimellom blir jeg litt i 

tvil om Nato bør være i 

Afghanistan. Det er en 

vanskelig sak. Jeg tror de 

blir værende i 10–15 år til. 

Sven Sved, (75) tidligere general inspektør 

for Hæren, til Ringerikes Blad 

Primæroppdraget 

Hvis Nato slipper helskinnet hjem 

fra den politiske og militære hengemyra 

i Afghanistan, er det tid for å 

tenke på primæroppdraget. Det er 

sikkerheten for Norge og de andre 

medlemslandene. 

Nordlys på lederplass 

Den nye tid 

Sverige har de siste 15–20 årene i 

vekslende skala åpnet sitt territorium 

for utenlandske millitære. 

– Slik forekom også i gamle dager, 

men da var det hysj, hysj. 

Robert Dalsjö, Totalförsvarets forskningsinstitut 

(FOI) til Tidningarnas Telegrambyrå 

20 år 

siden 

■ Møtet med rekruttskolen førte til at 

norske unggutter drakk og røykte mer 

enn de gjorde før. En tredel av soldatene 

hadde fått skader på grunn av 

egen eller andres beruselse. Over 40 

prosent av dem hadde enten før eller 

under rekruttskolen kjørt med promille, 

viste en undersøkelse blant rekrutter 

på Værnes flystasjon. 

■ Forsvarets boliger ble boliger til besvær. 

Etter mange års tjeneste fikk den 

pensjonerte obersten beholde tjenesteboligen. 

Men obersten bodde ikke i 

leiligheten. Han leide den ut til sønnen sin, som heller ikke bodde der. Sønnen 

leide nemlig ut til to arbeidsledige chilenere for fire ganger den husleien obersten 

selv betalte til Forsvaret. 

Lokalpatriotisme? – II 

Vi i lokalavisa har brukt stempelet «Europas beste flybase» om Ørland hovedflystasjon. Ren 

og skjær lokalpatriotisme har enkelte hevdet om dette. Tvert imot... En slik definisjon sitter 

ikke løst. Fosna-Folket, Ørland, på lederplass 

Seiglivet sannhet 

Det er fortsatt «Gutta på skauen», 

Kjakan, Max Manus og hendelsene i 

sør som dominerer den norske 

krigsdebatten. Det paradoksale er 

at det er motsatt i utlandet. På kontinentet 

og i USA er det Narvik som 

gjelder når det kommer til Norge og 

den andre verdenskrig. 

Hans Kristian Amundsen, sjefredaktør i 

Nordlys, i Fremover, Narvik 

Irak 

Om ti år tror jeg historien om Irak 

vil vise seg å ha blitt god, om de 

bare greier seg gjennom de neste 

par månedene. 

Henrik Thune, forsker, Norsk 

Utenrikspolitisk Institutt, til Dagbladet 

FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 10, 

12. mai 1990. 

Klar for innsats 

«OK», tenkte jeg. Jeg vil gjerne 

reise opp og besøke broren min 

som er i sanitetsbataljonen i 

Bardu, sier Dorthe Nordby fra 

Kjerret. 

Niåringen ble SMS-innkalt til sesjon, ifølge 

Glåmdalen 

Historisk 

– Hvorfor jeg er her? Jeg er her 

fordi jeg er opptatt av krigen. 

Oldefaren min, John M. Størseth, 

deltok nemlig i verdenskrigen. 

11-åringen Kristian Størseth under 

Meråker historielags markering av 9. april 

1940.Stjørdalens Blad 

50 år 

siden 

■ Soldat Iver Bugge d.y. ved 

Feltartilleriets Øvingsavdeling nr. 1 i 

Fredrikstad vant hele 10 000 kroner. 

Eller rettere sagt, han valgte pengene 

fremfor å reise jorden rundt med SAS 

for to. Den heldige soldaten løste et 

kryssord som resulterte i premien. 

– Pengene skal settes på bok så fort 

jeg får hevet dem, og så skal de benyttes 

til studier, sa den snusfornuftige 

vinneren. 

■ De fleste av Forsvarets feltkjøretøy 

var 15–20 år gamle, og Generalfelt - 

tøymesteren antydet overfor Mann - 

Noen fordeler 

Bare det å være oppvokst i Norge 

gir oss noen fordeler. Vi vet jo mye 

om det å være ute om vinteren. Å 

bruke skjerf og lue er lurt. Å ikke 

putte ting av metall i munnen når 

det er 20 minus ute lærte vi jo ganske 

så ettertrykkelig da vi var barn. 

Gorm Gunleiksrud, Alliert treningssenter, 

som har lært opp britiske Royal Marines i 

isklatring i Bá∂irjohka på østsiden av 

Porsanger, til Ságat 

Ødelagt arvegods 

En kvinne fra Eksjö sto i en stige og 

mistet sin krystallvase i gulvet da et 

JAS Gripen fløy over huset hennes. 

Nå krever hun erstatning. 

Tidningarnas Telegrambyrå 

FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 10, 

9. mai 1960. 

skapsavisa at en gjennomgripende utskifting stod for døren. Kjøretøyene 

ble i sin tid mottatt under våpenhjelpprogrammet, men Norge kunne ikke 

forvente slikt utstyr i denne omgang. 

Arkivfoto: ARNE FLAATEN 

GENERALFORSAMLING: Annakvart år møtes dei tillitsvalde for å diskutere saker dei skal 

jobbe med. I veke 22 er Hæren vert for Landskonferansen 2010 på Setermoen. 

Drygt 150 menneske er 

samla når Landskonferansen 

opnar på Setermoen 31. mai. 

Annakvart år møtast dei tillitsvalde for 

soldatane for å gjere opp rekneskap og prioritere 

kva saker Tillitsmannsordninga skal 

jobbe med i komande periode. 80 delegatar 

møtar med røysterett, av dei er 20 befal. 

Utan røysterett møtar Vernepliktsrådet, observatørar 

og eit knippe gjestar. 

Måndag opnas konferansen, med eit sosialt 

preg. Tysdag skal toårsmeldinga gjennom - 

gåast, og då blir det også ein paneldebatt 

kring verneplikta med representantar for 

Utanriks- og forsvarskomiteen. 

Dei fem fagkomiteane legg fram sine rapportar, 

som blir grunnlag for plenumsdebattar 

onsdag og torsdag. Det gjeld statusheving, 

innhald i tenesta, velferd/undervisning/prest, 

forvaltning og rekruttering av 

vernepliktige, samt helse, miljø og tryggleik. 

– Norske soldatar har det bra, men det er 

framleis store utfordringar. Som kasernestan- 

HUGS: 

dard, løn og innhaldet i tenesta. Dagpengane 

er no 145 kroner – vi ynskjer løna løfta til 

200 kroner, slik at det utgjer grunnbeløpet i 

Folketrygda. Soldatane bør få ein kompensasjon 

som står i forhold til oppgåvene dei utførar 

og i forhold til dei mange som ikkje kallast 

inn til teneste, seier landstillitsvald Styrk 

Norstrand. 

Forutan økonomien er realistisk trening ei 

prioritert sak for de tillitsvalde. I dag leverar 

fleire avdelingar berre eit minimum av militær 

trening til dei vernepliktige. Og dei tillitsvalde 

vil ha slutt på at soldatar skal ha ikkjemilitære 

oppgåve som leirsoldat, kjøkken - 

assistent og sjåfør. Deira meining er at ein 

skikkeleg soldatutdanning vil gje verneplikta 

legitimitet og heve statusen. 

Både forsvarsministeren, forsvarssjefen, 

alle fire generalinspektørane samt sjefen for 

personellstaben vil gjeste konferansen, som 

arrangeras i det nye leiarbygget på Seter - 

moen i Bardu kommune. Først var planen å 

ha konferansen på Bardufoss i Målselv kommune, 

men her fann dei ikkje egna lokale. 


dette 

skjer MAI 

17. mai er søknadsfrist for KvinnTopp ved Forsvarets høgskole. 

14 MAI 2010 F F MAI 2010 15 

∞ 

Klart for landskonferanse 

Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM 

MØTE & SEMINAR 

4/5: Atlanterhavs komiteens årsmøte i Oslo. 

4-5/5: Sivil-militært kontaktmøte i Harstad. 

5-6/5: Møte i militærkomiteen i Brussel. 

10-12/5: ADL-konferanse (trening og ut - 

danning) på Gol. 

11/5: Konferanse i Berlin for landa som 

deltar i Nord-Afghanistan. 

18/5: Nordisk feltprestkonferanse i Oslo. 

19/5: Kvinnekonferanse i Oslo. 

19-22/5: Sjefsmøte i Barents-samarbeidet 

i Kainnu Finland. 

20-21/5: Nordisk forsvarsministermøte 

i Bergen. 

27/5: Nato og kvinner, PRIO-seminar i Oslo. 

31/5: Opning av landskonferanse Setermoen. 

(sjå omtale) 

KULTUR 

7-9/5: Norsk Militær Tattoo i Oslo Spektrum. 

8/5: Frigjeringsdagen markerast over heile 

landet. 

14-15/5: Forsvarssjefen på 

Veteran 2010 i England. 

21-23/5: Fransk internasjonal militær 

valfart til Lourdes. 

26/5: Statsråd Grete Faremo opnar 

Festspela i Bergen. 

27/5: Akershusfestlighetene 2010 åpner på 

Akershus festning med Wenche Myhre og 

Marinemusikken. 

27/5: Heile Noreg syng med Forsvarets 

musikk i Harstad kulturhus. 

28/5: Gjenerobringa av Narvik minnes med 

stort arrangement. 

28/5: Operaoppsetning på Bergenhus ved 

Forsvarets musikkorps Vestlandet. 

IDRETT 

27/5: Garnisonsmeisterskap i skyting i Bodø. 

29/5: NROF si vårtevling i feltidrett 

Lørenskog. 

31/5: Start for sommeridrettsveka på 

Sessvollmoen. 

ØVINGAR 

3- 7/5: Vårmauk med 2. bataljon på Skjold. 

3-16/5: Kommandoøvinga Steadfast Juncture 

på Joint Warfare Center. 

25/5: Orange Spring byrjar, øving med nederlandske 

soldatar tre veker i Indre Troms. 

30/5: Belgisk treningsperiode startar 

i Finnmark. 

31/5: Samhandlingsveke startar i Indre 

Troms. 

31/5 – 11/6: Volcanex med åtte nasjonar 

på Ørland. 

ANDRE HENDINGAR 

15/5: Minurcat i Tsjad avsluttes, 

medalje parade 26/5 på Sessvollmoen. 

22/5: Heving av tysk Messerschmitt 

frå krigen i Nærøy. 

27/5: Soldataksjonen avsluttes 

på Rockefeller i Oslo.

16 

«Etablere et årlig 

dialogmøte med 

representanter fra 

norsk kirkeliv, islam 

i Norge og Humanetisk 

forbund» 

Husker du? 

■ «Et ledd i avkristningen 

av Norge», sa 

Dagfinn Høybråten 

(KrF) da utredningen 

kom i fjor. 

■ «Snikislami sering», 

sa Per Ove Width 

(FrP). 

■ «Det er uaktuelt 

å skille Feltprest - 

korpset fra tilknytningen 

til statskirkeordningen», 

sa da - 

værende forsvars - 

minister Anne-Grete 

Strøm-Erichsen i 

Stortingets spørre - 

time. 

MAI 2010 F 

Faksimile: F4, 2009. 

«Innføre bønn på 

linje og minne - 

markering som civil 

religion-ritualer» 

«Alle nybygg av 

kapeller vurderes 

med henblikk på 

fleksibel religiøs og 

livssynsmessig bruk» 

Fra ja 

til nei? 

Ja til feltimam, skrev F i fjor. Men 

det skjer neppe med det første. 

I fjor foreslo et utvalg å snu opp 

ned på store deler av religionsbetjeningen 

i Forsvaret. Nå sier en høringsrunde 

nei til flere av tiltakene. 

– Med utgangspunkt i de svarene vi 

har fått, tror jeg ikke Feltprest korpset 

vil oppleve store endringer de neste ti 

årene, sier feltprost Alf Petter 

Hagesæther, 

Den vakte oppsikt da den kom i fjor 

– utredningen «Religiøst mangfold og 

militær enhet», i regi av Feltprest - 

korpsets teologiske råd. Tiltakene var 

konkrete. Inn med feltimam og felthumanetiker. 

Færre religiøse seremonier. 

Ikke-religiøse lærere i etikkundervisningen 

– i tillegg til feltprestene. 

Og et bredere religionskorps, 

som ikke nødvendigvis er forankret i 

Den norske kirke. 

14 av 24. Feltprosten svarte med å 

sende utredningen på høringsrunde. 

Nå har han fått det han kaller «fakta 

på bordet». For selv om anbefalingene 

fra den katolske biskopen i Oslo, 

Islamsk råd, Human-Etisk Forbund, 

noen av biskopene og bispedømmeområdene, 

de teologiske 

fakultetene og 

en rekke avdelinger i 

Forsvaret bare skal 

være veiledende, så 

er de i alle fall tydelige. 

Av til sammen 

24 konkrete tiltak, 

anbefales bare 14. 

– Er du overrasket? 

– Nei. Det er ikke 

uvanlig at en 

«Tilsette rådgivere 

med spesialkompetanse 

på islam og 

humanetikk» 

høringsrunde fører til endringer i en 

utredning. Nå må vi se på hvem som 

sier hva. Og selv om de fleste vil 

beholde Feltprestkorpset som det er i 

dag, så er de aller fleste enige om at vi 

ikke må stå stille. Det vil bli forandringer, 

om enn ikke så radikale og 

heller ikke så snart. 

Religionsnøytralt. Prosessen som 

endte med utredning, begynte egentlig 

i 2008. Da vedtok Vernepliktsrådet 

å jobbe for et religionsnøytralt forsvar. 

Det tror Hagesæther det kan ta 

lang tid å oppnå. 

– Man kan vel si at utredningen er 

mer opptatt av at Feltprestkorpset 

skal utvikle seg mot likestilling 

mellom religioner enn det høringsinstansene 

er. 

– Så Feltprestkorpsets teologiske råd er 

mer radikale enn høringsinstansene? 

– Ja. Men det er ikke overraskende 

at representanter for Den norske 

kirke ønsker å beholde den posisjonen 

kirken allerede har i Forsvaret. 

– Hvem bestemmer hva som skal 

skje med Feltprestkorpset – Den norske 

kirke eller Forsvaret? 

– Forhåpentligvis begge, i dialog 

med soldatene og andre tros- og livssynssamfunn. 

«Arbeide for at 

andre personellgrupper 

enn feltprestene 

gjennomfører etikkundervisning». 

«Religionsnøytralitet 

innarbeides som 

bærende prinsipp for 

tilsetting av geistlig 

personell i Forsvaret» 

Blir som før. Utredningen foreslo å 

gjøre religiøse seremonier mer allmenne. 

Det sier høringsrunden nei til. 

– Det var litt overraskende, innrømmer 

Hagesæther. 

– Seremonier i Den norske har jo 

allerede fått et mer allment preg. 

Og mens utredningen ville opprette 

et religionskorps hvor alle religioner og 

livssyn er representert, anbefaler 

høringsrunden å beholde 

Feltprestkorpset stort sett som det er – 

tett knyttet opp mot Den norske kirke. 

– Utredningen jobbet ut i fra tre alternativer. 

Det tredje var å gi de forskjellige 

religionene og livssynene hvert sitt 

korps. Det er neppe aktuelt. Det er det 

bare Human-Etisk Forbund som 

ønsker. Prinsipielt er jo ikke dette 

dumt, men det kan bli vanskelig å 

praktisere. 

Høringsrunden sier også nei til «å 

sette i gang arbeid for å tilsette geistlig 

personell fra andre religioner og livssyn». 

– Hva skjer da med eventuell feltimam? 

– Vi kommer til å foreslå at Forsvaret 

knytter til seg rådgivere med spesialkompetanse 

på islam og humanetikk. 

Det anbefaler også høringsrunden, sier 

han. 

Disse rådgiverne skal imidlertid 

∞ 

INGEN ENDRINGER: Feltprost Alf Petter Hagesæther 

tror ikke det blir noen endringer i Feltprestkorpset. 

ikke tilhøre Feltprestkorpset. 

– Forsvarssjefen trenger ikke en 

feltimam, han trenger en rådgiver 

innenfor islamsk kultur og religion. 

Det er soldatene som kan trenge 

en imam og det skal vi fortsatt 

legge til rette for. Alle skal ha rett 

til å praktisere sin tro eller livssyn, 

uavhengig av hvor stort 

behovet er. Dette handler om 

prinsipper. 

Misforståelse. Islamsk råd svarte 

aldri på høringsrunden. Det skyl- 


des misforståelser, sier generalsekretær 

i Islamsk råd, Shoaib Sultan. 

– Vi har flere synspunkter på 

utredningen. Vi ønsker blant 

annet et religionskorps hvor alle 

religioner og livssyn er inkludert. 

– Er det behov for feltimam? 

– Ja, det tror jeg. Det blir stadig 

flere muslimer i Det norske forsvaret, 

og da vil det være en naturlig 

utvikling. 

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 


Savner interesse. – Vi skulle ønske at det var større interesse for 

å utvikle Feltprestkorpset mot større religionspluralitet, sier 

landstillits valgt Odd Einar Tenden. 

Han mener at Forsvaret har et spesielt ansvar, all den tid vernepliktige 

kalles inn til tjeneste. Vernepliktsrådet har også vedtatt at 

alle soldater skal ha tilgang til åndelig veileder. 

– Det bør ikke ligge noen hinder i veien for at soldater kan utøve 

sin religion eller sitt livssyn. Et religionsnøytralt forsvar er heller ikke 

et religionsfritt forsvar, men et forsvar hvor alle likestilles, sier han. 

– Vi ser blant annet at høringsrunden ikke anbefaler å innføre 

seremonier på tvers av religioner. Det hadde vi gjerne sett at 

Feltprest korpset hadde lagt til rette for. 

Vernepliktsrådet er også overrasket over at nybygg av kapeller 

ikke foreslås vurdert med tanke på fleksibel bruk. 

– Det som er positivt er at det anbefales å opprette årlige dialog - 

møter, sier han. 

annonse 

F MAI 2010 17

18 

Foto: TORBJØRN LØVLAND 

MAI 2010 F 

Mens Ivan (92) kjempet 

for Narvik, ble søsteren 

drept i bomberegnet 

1940 - Slaget om Narvik - 2010 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F MAI 2010 19

∞ ∞ 

20 

∞ 

∞ 

∞ 

GJENOPPBYGD: 

Krigsveteranene 

Ivan Vanje og 

Edvard Brenna (til 

høyre) fotografert 

på samme gatehjørne 

som bildet 

på høyre side. Foto: 

TORBJØRN LØVLAND 

70 år etter krigsutbruddet er de 

to tilbake i byen de kjempet så tappert 

for å befri. På et hjørne ved 

«Gate 1» – det som i dag er E6 

gjennom byen, står de to og kikker. 

Gatehjørnet i dag minner ikke mye 

om hvordan Narvik så ut etter den 

allierte gjenerobringen i 1940. Halve 

byen ble bombet i grus. Verst så det 

ut akkurat der de to veteranene står 

og prater sammen. 

Minnene om krigsdagene i 1940 er 

ennå sterke. Ivar Vanje opplevde 

først å vinne kampen mot tyskerne 

våren1940, for så å få vite at søsteren 

Inger ble en av de 178 sivile ofrene. 

Lagfører. Vanje er fra Narvik, 

Brenna fra Vesterålen. Begge hadde 

gjort førstegangstjeneste i Svanvik 

i Finnmark før de møtte tyskerne i 

Ofoten. 

– Jeg kjørte drosje i Narvik da jeg 

ble innkalt til seks måneders verneplikt 

høsten 1938, og ble dimittert i 

april 1939. Litt ut i januar 1940 ble 

MAI 2010 F 

KAMPENE I NARVIK 

Begge var øyenvitner da Narvik ble bombet til en grushaug 

Ivan Vanje (92) og Edvard Brenna (91) 

jaget tyskerne fra Narvik i 1940. 

jeg innkalt til nøytralitetsvakt på 

Setermoen, og vi fikk i oppdrag å 

holde stillingen på Fossbakken til 

Infanteriregiment 16 hadde mobilisert, 

forteller Vanje. 

Brenna avløste Vanje i Svanvik våren 

1939 og var også korporal da han 

ble dimittert for å begynne på landbruksskole 

i Bodø. Den utdannelsen 

ble brutalt avbrutt av mobiliseringen 

i aprildagene 1940. 

– Etter mye om og men kom jeg 

meg nordover til Finnsnes med båt 

og deltok i en transport av tyske 

fanger til øya Skorpa i Kvænangen, 

før kompaniet mitt dro sørover for 

å møte tyskerne i Gratangen. Jeg var 

geværlagfører i første bataljon IR 15 

og endte opp mot Bjørnfjell, hvor 

tyskerne var i ferd med å bli presset 

inn i Sverige, forteller Brenna. 

Han gjorde senere en karriere i 

Luftforsvaret. 

Kulene suste. Det var malmbanen 

fra Kiruna som gjorde Narvik så vik- 

PS 

■ 28. mai blir det 

en større markering 

av 70-årsdagen for 

gjenerobringen av 

Narvik. 

«VI VAR REDDE DA 

VI SATTE I GANG I 

GRATANGEN» 

EDVARD BRENNA, 

KRIGSVETERAN 

tig for krigsindustrien. Med overraskelsestaktikk 

og senkingen av panserskipene 

Norge og Eidsvoll inntok nazistene 

byen omtrent uten motstand. 

Men de neste ni ukene ble blodige også 

for de seiersvante tyske soldatene. 

– Vi var redde da vi satte i gang i 

Gratangen. Vi visste at tyskerne ikke 

var langt foran oss. Men det tok noen 

dager før vi kom på virkelig nært 

hold, forteller Brenna. 

Vanje var mitraljøselagfører i andre 

bataljon i IR 15. Da de nærmet seg 

Rombaksfjorden nordøst for Narvik, 

ble han avgitt til en avdeling fra den 

franske Fremmedlegionen som kjentmann. 

De skulle landsette to franske 

og en norsk bataljon over fjorden mot 

tyske styrker som var vel etablert i 

stillinger på den andre siden. På en rekognosering 

skjønte han alvoret: 

– Oppe ved Trollvannet hørte jeg lyden 

av en kule. Jeg skjønte at vi var oppdaget 

av tyskerne. Kula sneiet hjelmen 

til legionæren jeg fulgte. Han bare ristet 

på hodet. Noe senere drepte en tysk granat 

mange legionærer på Øyjord, stedet 

hvor landgangen startet, forteller Vanje. 

Han fulgte legionærene over 

Rombaksfjorden i en landgangsbåt. Det 

første som møtte ham i fjæra på Narviksiden, 

var en død tysker. 

Truffet av granat. – Kampene i det 

bratte terrenget var så harde at noen 

legionærer snudde. Det fløt mye 

blod, men til slutt trakk de tyske soldatene 

seg innover mot Sverige. Jeg 

tok turen inn i byen, og da tok seiersrusen 

en brå slutt, forteller en beveget 

Vanje. 

Det hadde seg nemlig slik at familiens 

hus lå like bak det tyske hovedkvarteret. 

Det var farlig å oppholde 

seg der, derfor hadde familien evakuert. 

Men Vanjes søster Inger (17) 

og to venninner tok turen til huset 

en av dagene. Da ble det truffet av en 

granat. Alle ble drept. 

– Dette må ha skjedd tre uker tidligere, 

omtrent da troppen vår inntok 

en viktig tysk stilling på Roasme på 

nordsiden av fjorden. Jeg visste ingenting 

om det da, forteller Vanje 

spakt. 

Fæle minner. Mot Roasme måtte de 

dra Colt-mitraljøsene på kjelker. 

Underveis i tykk snø og tåke fikk de 

flere skuddsalver mot seg i nokså 

åpent lende. Til slutt klarte bombekastere 

å presse tyskerne vekk. På 

fjelltoppen lå flere døde og skadde 

tyske soldater. 

– De døende ropte «wasser», det 

var fælt, erindrer Ivan Vanje. 

Fjelltoppen Roasme ga ham utsikt 

til byen. Og foruten at han pådro seg 

skyttergravsbein og ofte tenker på de 

døende som roper etter vann, har 

han fått et spesielt forhold til denne 

fjelltoppen på drøyt 800 meters høyde. 

Han står ofte og ser mot Roasme i 

klarvær, og da kommer tårene. 

Kanskje fordi han vet at omtrent 

samtidig som han under sterk ildgivning 

inntok fjellet for 70 år siden, 

ble søsteren drept av den allierte 

skipsgranaten i Narvik. 

– Det er min senskade, sier han 

stille med tårevåte kinn. 

Ivan Vanje begynte å jobbe på jernbanen 

i 1940, hjemmet ble gjenopp- 

MINNE: Ivan Vanje var 

mitraljøselagfører 

våren 1940. Her med 

en Colt på Krigsminnemuseet 

i Narvik. 

Foto: TORBJØRN LØVLAND 

«DE DØENDE 

ROPTE «WASSER», 

DET VAR FÆLT» 

IVAN VANJE, 

KRIGSVETERAN 


UTBOMBET: Store 

deler av Narvik 

sentrum lå i ruiner 

etter at de allierte 

klarte å ta tilbake 

byen i mai 1940. 

Foto: NORDLAND RØDE 

KORS KRIGSMINNEMUSEUM 

bygd og han traff Regine som han få år 

seinere giftet seg med. 

Mistet kontrollen. Edvard Brenna 

opplevde også kamper der troppen 

tok seg fram mot Bjørnfjell. Soldatene 

hørte om tyske seire ute i Europa, 

men felttoget i Ofoten gikk de alliertes 

vei. De ventet bare på ordre om et 

siste framstøt mot Sverige, og trodde 

det var ytterligere forsterkninger som 

kom med båter til Narvik. Men det 

viste seg å være skip som skulle hente 

de utenlandske soldatene hjem. De allierte 

hadde besluttet å konsentrere 

seg om det sentrale Europa, og tyskerne 

fikk igjen kontrollen over Narvik 

og den krigsviktige jernmalmen. 

Brenna begynte i 1945 på befalsutdanning, 

han var innom Heime vernet, 

Storskog grensestasjon og 

Tysklandbrigaden, før han fikk et yrkesaktivt 

liv i Luftforsvaret. Han bor på 

Bardufoss og har alle militære ferdighetsmerker 

i gull med diverse stjerner. 

Han er som Vanje i uforskammet god 

form, alderen tatt i betraktning. 

Nå skal begge minnes seieren i 

Narvik på en verdig måte. De er kanskje 

blant de siste øyenvitnene. 


F MAI 2010 21

22 

Arkivfoto: KIM HENNING BJORHEIM/FMS 

Det er Forsvarets høgskole som 

iverksetter nysatsing på leder - 

utvikling av kvinner gjennom programmet 

«Nye Kvinn Topp». Parallelt 

med dette kurset vil altså et lignende 

tilbud bli gitt til sivilt ansatte, både 

kvinner og menn. De som får plass, 

må i begge tilfeller sette av tid til fem 

én-ukesøkter, som starter til høsten 

og avsluttes neste vår. 

– Det nye kvinneprogrammet 

vil blant 

annet rette oppmerksomhet 

mot det vi 

kaller det feminine 

fortrinn, forteller 

kontreadmiral Louise 

Dedichen, som selv var igjennom et 

Kvinn Topp-kurs for noen år siden. 


–GRIP 

SJANSEN, 

JENTER! 

Nye grupper med kvinner i Forsvaret skal 

få anledning til å utvikle seg til ledere. 

MAI 2010 F 

– Fortrinnet innebærer at 

kvinner, som er i mindretall i 

Forsvaret, gjerne får ekstra oppmerksomhet 

i et mannsdominert 

miljø. Kurset vil bidra til å definere 

oppmerksomheten som noe positivt, 

og det skal få deltakerne til å 

ruste seg til å ha en synlig rolle, 

sier hun, som peker på at det feminine 

fortrinnet også kan utnyttes i 

internasjonale operasjoner, når det 

for eksempel skal oppnås kontakt 

med lokalbefolkningen. 

En annen side ved lederutviklingen 

av kvinner er at den vil kunne 

virke som et langsiktig tiltak for å 

øke kvinneandelen i Forsvaret og 

bidra til at flere blir værende, 

tror hun. 

PS 

■ Sivile utgjør 

en tredel av 

alle ansatte i 

Forsvaret. 

Egne opplevelser. – Når unge kvinner 

ser at det går an å stige i gradene, vil det 

være lettere for dem å ta et militært 

yrkesvalg, forklarer høgskolesjefen. 

Hun påpeker at selv om opplegget, 

som starter til høsten, handler om 

lederutvikling, så er ikke ledelse noe 

man først og fremst lærer i et klasserom. 

Ledelse lærer man ute, der det 

praktiseres. 

– Hva er det da deltakerne skal lære på 

kurset? 

– De skal lære å kjenne seg selv, og 

de skal få en trygghet med seg videre. 

Noe av det viktige med slike sam linger 

er den erfaringen de kan dele med 

hverandre. De skal kunne møte gruppen 

og få svar på om egne opp levelser 

i hverdagen er unike eller om det er 

slik for alle, forklarer Dedichen. 

Veivalg. – Det er ingen spesielle fysiske 

krav, men de som søker må være 

motiverte, våge å være leder og ha 

«bein i nesa» – de bør ha et 

ledertalent, rett og slett. 

Når Forsvaret sliter med å oppfylle 

kvinnemålsettingen, så er 

det ikke først og fremst fordi 

unge jenter ikke finner veien til 

Forsvaret. Problemet er å holde 

på dem. Og selv om de skulle ta 

en befals- eller krigsskoleutdanning, 

er det ingen garanti for at 

de blir værende. 

– Det kritiske punktet er når 

kvinner er rundt 35 og har fått 

barn. Da vurderer de gjerne om 

de skal fortsette, forteller 

Dedichen. Selv søkte hun seg 

bort av nysgjerrighet til om hun 

gikk glipp av noe i det sivile. 

Men raskt fant hun veien tilbake. 

Sivile ledere. Orlogskaptein 

Geir Haukenes er den ved 

Forsvarets høgskole som har et 


Nye Kvinn Topp: 

■ 1. ledersamling i uke 36: 

«Kvinnelist og kvinnekraft» 


«Flink gutt, snill pike» 


«Tale er sølv – å tie er tull» 

■ 4. ledersamling i uke 10 

(2011): «Leder eller 

museumsvokter» 

■ 5. ledersamling i uke 17 

(2011): «Kvinner på randen 

– av ledelse» 

■ Antall deltakere: 21 + 3 

■ Søknadsfrist: 17. mai 

LuPro (lederutvikling for 

sivile - kvinner og menn) 

■ 1. samling i uke 39: 

«Relasjonsbygging i team» 

■ 2. samling i uke 46: 

«Verdibasert ledelse» 

■ 3. samling i uke 5 (2011): 

«Kommunikasjon og lederskap» 

■ 4. samling i uke 14 (2011): 

«Perspektiver på ledelse» 

■ 5. samling i uke 21 (2011): 

«Min lederfilosofi» 

■ Antall deltakere: ca 20 

■ Søknadsfrist: 17. mai 

daglig ansvar for lederutviklings - 

programmene. Han slutter seg 

til sin sjefs entusiasme for leder - 

utvikling av kvinner og forklarer 

at når skolen nå kan sette i 

gang, så er det blant annet fordi 

det er politisk vilje til en slik 

satsing. 

– Det er ingen tvil om at det 

ligger en merverdi i å få kvinnene 

frem i en militær organisasjon, 

sier Haukenes, som også 

står i spissen for tilbudet til de 

sivile. 

– Tilbudet for sivile, enten de 

er ledere eller kan tenkes å få en 

lederrolle, er å få mulighet til å 

bygge opp en kompetanse. Hver 

enkelt skal bli bevisst sin egen 

lederrolle, og de skal få brynet 

seg på kommunikasjon, forteller 

Haukenes. 

JAHN RØNNE jr@fof.no 

annonser 

F MAI 2010 23

GO’KLEMMEN: Hugo «Serpent» 

Aasberg får godklemmen av 

«Viper» (t.h.) - som ikke ønsker 

at F bruker hans fulle navn. 

24ARVEN ∞ 

Disse gutta fører opplevelsene fra utenlands - 

tjenesten videre i MC-klubben Legacy Vets. 

MAI 2010 F 


∞∞∞ 

F MAI 2010 25

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

26 

Det brummer og bråker. Høyt. 

Stillheten i nabolaget i 

Lommedalen er brutt. Pensjonisten i 

huset tar gardinen til side og kikker 

ut. Kvinnen som lufter hunden, tar 

den til seg og stopper opp langs 

veien. Et par overtidsarbeidende 

dekkskiftsarbeidere over gata slipper 

det de har i hendene, legger armene i 

kors og snur seg for å se. 

Det formelig eksploderer i eksospottene 

fra flere Harley Davidson 

motorsykler og et par «riskokere» 

før de sorte skinnvestene ruller ut på 

veien. Forsvarsveteranene i Legacy 

Vets har fyrt opp motorsykkel - 

sesongen. Det er bare å holde seg for 

ørene. Krom er pusset, kjeder er 

MAI 2010 F 

MC-VETERANENE 

MC-TID: Mai er MC-folkets høytid, og 8. mai ruller medlemmene i Legacy Vets på veien for å markere frigjøringsdagen. 

«DET ER MOTORSYKKEL MED TO ROM OG KJØKKEN, EN CRUISER» 

oljet, og bensintanken er full. 

Snøen har så vidt blitt borte fra 

veiene. Og da begynner straks 

sommer fuglene å fly i store og små 

motorsykkelmager. 

Sosialt. – Lang over maten. Grillen 

er varm, roper grillmester Stig «Stig» 

Rusten. Kjøtt og pølser finner veien 

til gassgrillen. Samtidig ordnes tilbehøret. 

Motorsykkelsesongen 2010 åpnes 

med grillmåltid i lokalene til Legacy 

Vets i Bærum. 

– Kameratskapet her gir meg mye. 

Jeg treffer venner, veteraner og motorsykkelinteresserte 

på ett og samme 

sted. Vi kan snakke om alt, uansett 

Legacy Vets 

■ Startet som en 

MC-klubb for 

Vietnam-veteraner 

i USA i 1975. 

Har siden blitt utvidet 

med klubber 

rundt om i Verden, 

blant annet i 

Norge. 

hva det skal være, sier Oddmund 

«Bulldog» Andersen (37) fra Bergen. 

Han har vært i Kosovo, Irak, 

Afghanistan – og er nå i Tsjad som 

12-7-skytter på et brønnborerlag. Han 

er på en svipptur hjem fra Tsjad for å 

hente sin nye motorsykkel, en Harley 

Davidsson Electra Glide. Importert fra 

USA og levert på havna i Arendal. 

– Det er motorsykkel med to rom og 

kjøkken, en cruiser, sier han, og gliser. 

Minner for livet. Det er sju år siden 

Legacy Vets Scandinavia startet opp. 

Det var medlemmer fra MC-gruppa til 

Norske Veteraner fra Internasjonale 

operasjoner (NIVO) som startet det 

hele her i Norge. De har erfaring fra 

ODDMUND «BULLDOG» ANDERSEN 

om sin nye motorsykkel 

«MANGE 

AV OSS 

SOM ER 

HELGE- 

PAPPAER» 

PER CHRISTIAN 

«PEKKA» 

JACOBSEN 

Afghanistan, Irak, Somalia, Tsjad, 

Libanon, Bosnia og Kosovo. 

For to år siden etablerte de seg i lokalene 

i Lommedalen. Her har de mekkerom, 

bardisk, kjøleskap, benker, bord 

og stoler. Og masser av minner fra tiden 

ute i aktiv tjeneste. På veggene henger 

crester fra tiden i utlandet, det aller 

meste er fra Libanon. 

– Vi fikk dem av Forsvarsmuseet, 

forteller Per Christian «Pekka» 

Jacobsen. Han er drivkraften og organisatoren 

i klubben. 

– Mange av oss er helgepappaer. 

Ofte tar vi barna med oss hit. Da leker 

vi, griller eller arrangerer juletrefester. 

Ungene stortrives, sier «Pekka». 

Økonomisk støtte får de av veteranforeningene. 

∞ 

∞ 

F MAI 2010 27

∞ ∞ 

28 

∞ 

∞ 

MAI 2010 F 

MC-VETERANENE 

GRILLÅPNING: Stig «Stig» Rusten er grillmester i Legacy Vets. I bakgrunnen 

står fra venstre Trond «Tee» Myrvang, Kjetil «Bowfinger» Ulriksen og Jan 

Frode «Jafnee» Nees. 

TYDELIG MERKING: Veteraner både fra Libanon og Tsjad er med i MC-klubben. EFFEKTER: En av hyllene i klubbens lokaler er fylt av gamle minner. 

I mars var flere i MC-klubben på foredrag 

med forsvarssjef Harald Sunde i Bærum. 

8. mai kjører de fra Grini til Vestre gravlund 

og Akershus festning når frigjøringsdagen 

markeres. 

Negativt fokus. De medlemmene F møter, 

roser fellesskapet i MC-klubben. 

– Det er aktiv kameratstøtte. Vi prater om 

alt mulig, for det meste blir det tjenesten i utlandet, 

opplevelsene og selvfølgelig motorsyklene. 

Det er viktig at vi tar vare på hverandre. 

Alle her har jo kommet hjem, men ikke 

alle er helt «hjemme» ennå – mange tenker 

mye, sier Pekka. Han har selv erfaring som 

sanitetssoldat i Bosnia i 1993–1994. 

– Hva gjør dere med det? 

– Oftest er det nok å ta kontakt, vise at man 

er til og prate med vedkommende. Da blir 

tankene opptatt med annet enn minnene, sier 

«Pekka». 

– Mange forbinder MC-klubber med kriminalitet 

og noe negativt. Flere steder er forsvarsvete - 

raner havnet i miljøer som delvis er på kant med 

samfunnet. Enkelte har endog fått en kriminell 

løpebane. Hvordan er «ståa» her? 

– Det har vært veldig mye fokus på det negative 

med MC-klubber. Men vi er ikke sånn, 

sier Oddmund «Bulldogg» Andersen – og ber 

om å bli trodd. 

– Men hvor gjemmer dere dopet da...? 

– He, he. Ja, ja... La meg si det slik: En gang 

jeg gikk av sykkelen og inn på butikken, ble 

jeg stoppet av noen 12–13-åringer som spurte: 

«Hva har du gjort da?» 

– Eh...hva jeg har gjort? svarte jeg. 

«Ja, du er jo sånn skummel motorsyklist 

med svart vest», svarte de. 

Og så ler bergenseren høyt før han blir 

alvorlig: 

– Jeg er 100 prosent sikker på at mine 

brødre er ok. Vi har god kontakt med klubbene 

i statene og er fokusert på å holde oss 

lovlydige. Hvis noen ødelegger det, ødelegges 

dette for alle. 

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no 


Nytt veteranbegrep. – MC-klubben i 

Lommedalen er et eksempel på det 

nye veteranbegrepet. 

Det mener sjef for strategi– og utviklingsavdelingen 

i Forsvarets avdeling 

for kunst og kultur (Fakt), Jan Erik 

Raanes. 

– Veteraner er ikke bare 85–90 år 

og har deltatt i 2. verdenskrig. Her er 

jenter på 22 og menn på 43 som har 

ferske opplevelser vi må forholde oss 

til, sier han, og understreker Fakts 

rolle i forholdet til en MC-klubb: 

– Vi skal ha en indremedisinsk betydning 

ved at vi viser å inkludere bredt. 

Det skal vi blant annet gjøre via veteransenteret 

på Bæreia, som er inne i 

en slags forvandlingsprosess. Vi må nå 

nye målgrupper og inkludere et mer 

variert tilfang av interesser. 

– Husk: Veteran er ingen diagnose, 

det er en hederstittel. Det er folk med 

erfaring, kompetanse og ressurser. 

annonser 

F MAI 2010 29

30 

∞ 

Limmotjenesten 

SJÅFØREN: Til høsten bytter Tobias Grimstad Audis luksusbil med kollektivtransport i Oslo. Korporalen skal nemlig bli student på heltid. 

Tobias Grimstad kjører luksusbil 

i førstegangstjenesten. 

Like utenfor den belgiske byen 

Mons – bak høye gjerder og porter 

voktet av militærpoliti – gjelder ikke 

lenger belgiske lover. Her bestemmer 

Nato. Bak skranken i vakta sitter en 

kort og strihåret slovakisk sikkerhetsoffiser. 

Med bister mine signerer han 

et skriv som gir F lov til å ta med 

kamera – så lenge reglene blir overholdt. 

Bilder kan bare tas på det 

norske området. 

– Det er noen som slår seg litt 

vrange av og til, og alle er ikke like 

hjelpsomme her, sier Grimstad. 

Nato-tjeneste. I hjertet av Europa, 

i Shape viser tjømlingen Tobias 

MAI 2010 F 

Grimstad, sin arbeidsplass. Kaffe - 

koking, kjøreoppdrag, arkivering av 

regninger og posting av brev, er bare 

noen av oppgavene Grimstad utfører i 

sin internasjonale førstegangstjeneste 

for Norge. 

– Nå skal jeg til den lite serviceinnstilte 

belgiske postdama, forteller 20åringen 

i det vi passerer amerikanske 

og italienske offiserer som haster forbi 

i den store hovedbygningen i Shape. 

– Hun var overraskende hjelpsom 

denne gangen, konkluderer Grimstad 

etter ti minutter snilegang i det som 

knapt kan kalles en kø – før han småspringer 

videre – et knippe konvolutter 

lettere. 

«VI HAR ET 

VELDIG GODT 

RYKTE HER I 

NATO» 

TOBIAS GRIMSTAD 

Mini-by. Korporal Tobias Grimstad avtjener 

førstegangstjenesten som få er 

forunt. Drøyt 70 vernepliktige søkte 

seg til utenlandstjeneste samtidig som 

ham, men bare seks kom gjennom nål - 

øyet. Grimstad var én av de få utvalgte. 

Etter flere intervjuer hvor Forsvaret 

blant annet testet engelsk- og franskkunnskapene, 

ble han administrasjonsassistent 

og National Military 

Representative (NMR) ved det norske 

kontoret i Shape. Det var i desember. 

Etter fem måneder i den lille internasjonale 

«byen», som huser 15 000 fra 

et titall land, har han blitt trygg på det 

internasjonale miljøet. 

– Det er en helt vanlig førstegangstjeneste, 

hevder han. 

20-åringen fra sommerperlen Tjøme 

i Vestfold er ikke ukjent med lengre 

utenlandsopphold. Faren jobbet nemlig 

i Shape, og Tobias tilbrakte tre år ved 

skolebenken inne på det bevoktede 

Nato-området. Nå er imidlertid skolebøker 

byttet ut med Sjøfors varets permuniform. 

Rekognosering. I likhet med resten av 

ti vernepliktige i Shape, er Tobias nøye 

med å se skikkelig ut. Det skal ikke være 

noen skjeggstubber – og i hvert fall 

ikke langt hår. Det er en del av jobben 

når man omgås distinksjoner og høytstående 

offiserer fra mange ulike land. 

Selv om praten i den norske kontingenten 

er løs, ledig og uformell, gjelder 

ikke det samme prinsippene overfor 

representanter fra andre land, forteller 

Grimstad. 

– Alle vi omgås, skal få et inntrykk 

av at vi er militære, og at vi er «stand 

up». Vi har et veldig godt rykte her i 

Nato, sier han i det vi er i ferd med å 

ta en kjøretur med tjenestebilen, 

Audis luksuslimousin A8. Drøyt 300 

hestekrefter brummer under panseret. 

Kanye West og diverse hip hop-rytmer 

dunker ut av høytalerne, og det 

tyske motormonsteret glir ned veien, 

nesten umerkelig. 

– Jeg har ikke noe i mot å kjøre denne 

bilen, gliser Grimstad. 

Pomp og prakt. Likevel er det ikke 

en fornøyelsestur 20-åringen tar oss 

med på. Han kjører opp ruten til en 

restaurant hvor NMR-sjefen, kontreadmiral 

Arild Sandbekk, skal treffe 

noen høye herrer dagen derpå. 

For på det bokstavlig talt lukkede 

samfunnet i Shape er det viktig å ivareta 

en viss stil. Og det er definitivt 

ikke populært å komme for sent. 

Hver eneste morgen blir Sandbekk 

hentet i et stort hus noen få hundre 

meter fra Shape. 

– Jeg har på hansker og lua hver 

gang jeg kjører sjefen. Det viser hvem 

som sitter på, forklarer Grimstad idet 

Tidligere har vi besøkt: 

Bodø hovedflystasjon (F3) 

KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) 

■ Hvor: Shape, Mons 

ILLUSTRASJON: GRAPHIC NEWS/F 

Kort om Tobias 

Visste du? 

■ Shape står 

for Supreme 

Head quarters 

Allied Powers 

Europe 

Mons 

Navn: 

Tobias 

Grimstad 

Alder: 20 år 

Hjemsted: 

Tjøme 

Sivil status: Singel 

Rekruttskole: Madla 

Tjenestetillegg: 

163,40 kr (pluss 283 kr 

utenlandstillegg), per dag. 

3000 meter: 

11 min. og 23 sek. 

Merker: Friidrettsmerket 

Brussel 

mitt 

tjenestested 

F besøker vernepliktige 

i deres tjeneste. 

Det beste: Å jobbe i et 

internasjonalt miljø 

Mest pes: Lange dager og 

helgejobbing 

Dimmedato: 30. september 

Favorittnettsted: Wikipedia 

Favorittspill: Fifa 10, Call of 

duty og Modern Warfare 2 

Fritidsinteresser: Alt med 

ball, musikk friluft- og båtliv. 

Utdanning: Treårig allmennfag 

på videregående og 

Exfac, Exphil og komparativ 

politikk ved Universitetet i 

Oslo 

vi parkerer doningen utenfor hovedinngangen. 

I løpet av uken blir det mange kjøreoppdrag 

for Grimstad og et knippe andre 

som gjennomfører førstegangstjenesten 

i dette Nato-hovedkvarteret. 

Kontoret. Klokken har passert tre på 

ettermiddagen og Grimstad, og kollega 

Thomas Leary er i ferd med å betale 

dagens regninger. Telefon, strøm- og 

gassregninger arkiveres og dekkes for 

offiserene. 

– Norwegian NMR-office, svarer 

Grimstad. 

En stri strøm av telefonhenvendelser, 

om stort og smått, besvares av de to 

vernepliktige på det norske kontoret. 

Det veksler mellom norsk, engelsk og 

fransk. 

«Business as usual» i Belgia. 

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no 


F MAI 2010 31

32 

Forsvarssjefens internrevisjon 

■ Ble etablert 1. august 1996 

som del av omorganiseringen 

av Forsvarets øverste ledelse. 

■ Nedlagt ved årsskiftet 

2000/2001. 

■ Gjenopprettet som faggruppekontroll 

i Forsvarsstaben våren 

2001. 

– Det er ikke lett å legge om kursen 

i en stor organisasjon. Det tar tid, 

men vi arbeider planmessig for å forbedre 

svakheter. Og vi ser gjerne at 

vi kan komme riksrevisor Jørgen 

Kosmo og hans folk i forkjøpet og 

gjøre kritikk til skamme, forklarer 

sjefen for Forsvarssjefens internrevisjon, 

Lene Svenne. 

Hun forstår, og er langt på vei enig 

i, konklusjonene fra Riksrevisjonen 

om at situasjonen er alvorlig – spesielt 

innenfor økonomistyring og vedlikehold 

av stridsevne. 

– Hvor mye kan du og dere bebreides 

for at Riksrevisjonen stadig har alvorlige 

anmerkninger overfor Forsvaret? 

– Vår virksomhet ble etablert for 

tre år siden, og jeg må medgi at det 

ble en noe tung start, som å gå i en 

lang motbakke. Nå er vi i gang, og resultatet 

vil nok vise seg. Likevel, vi 

kan aldri garantere 100 prosent at all 

kritikk vil forstumme. 

MAI 2010 F 

■ Nedlagt og opprettet som revisjonsgruppe 

i Forsvarsstaben. 

■ Nåværende internrevisjon ble 

opprettet 1. juni 2006. 

■ Teller syv personer og har til 

hensikt å drive rådgivning for å 

tilføre merverdi og forbedre 

Forsvarets drift. 

– Er du enig i kritikken? Deler du hans 

bekymring? 

– Jeg kan ikke umiddelbart stille 

meg bak alle hans vurderinger, men 

det er ingen tvil om at Forsvaret har 

et forbedringspotensial, sier Svenne, 

som påpeker at hun og Kosmo leder 

virksomheter med helt forskjellige 

mandater. 

Riksrevisjonen tar for seg hele prosessen 

fra politiske gitte føringer til 

gjennomføring og for hele forsvarssektoren. 

– Det området som vi i internrevisjonen 

har oppsyn med, begrenser 

seg til det som forsvarssjefen har ansvaret 

for. Og her ser jeg grunn til optimisme. 

Det skjer stadig forbedring 

av virksomhetsstyringen, forteller 

hun. 

Sjekker status. Internrevisjonen til 

Lene Svenne skal sørge for at hele 

den militære virksomheten styres ef- 

■ Skal utarbeide risikobasert 

revisjonsplan, gjennomføre 

internrevisjon og administrere 

Forsvarets sentrale varslingsplan. 

Orden i 

eget hus 

Selv om Riksrevisjonen nærmest har gitt 

Forsvaret det glatte lag, er Forsvars sjefens 

internrevisjon langt fra satt ut. Der jobbes 

det for å ta brodden fra fremtidig kritikk. 

Visste du? 

■ HEL (Holdninger, 

etikk og ledelse) er 

en handlingsplan 

iverksatt av 

Forsvars departe - 

mentet for å skape 

bevissthet rundt 

holdninger og etikk. 

fektivt og pengevennlig; en innsats for 

at forsvarssjefen kan holde orden i 

eget hus. Hun er i tillegg gjerne med 

på å bruke et annet bilde av oppdraget; 

de er oljekannen som smører maskineriet. 

Nå har hun og hennes seks 

medarbeidere i en lengre periode gått 

inn for å dryppe oljedråper over lokale 

driftsenheter. 

– I praksis går det ut på at vi tar runden 

rundt til dif-sjefer (dif=driftsenhet 

i Forsvaret, red. anm.) for å se på styringssystemene 

og evnen til å håndtere 

risiko. Det er ikke regnskapene vi 

vil se på denne gang. Spørsmålet vi 

stiller sjefen, er rett og slett: «Hvordan 

sikrer du at du har kontroll med virksomheten?» 

Deretter ser vi hvilke råd 

vi kan gi til hver avdeling om måten 

den kan drive god styring og kontroll 

på, sier den statsautoriserte revisoren, 

har takket ja til en stilling i 

Kongsberg-gruppen. Der begynner 

hun i mai. 

Trenger flere sivile. Lene Svenne 

håper at Forsvaret vil forsterke forvaltningsutdanningen. 

Det mener 

hun det er stort behov for. 

– Forsvaret er så komplisert og 

bruker så mye av samfunnets midler 

at det holder ikke bare med generell 

militær utdanning. Mange av stillingene 

burde være sivile. Da kunne 

vi unngå den stadige sirkuleringen 

av personale i stillinger med ansvar 

for styring og økonomi. Arbeids - 

området for mange av stillingene 

kan sammenlignes med viktige 

stillinger innen administrasjon og 

økonomi i store sivile bedrifter, 

fremholder hun. 

Fikk ros på konferanse. Noe annet 

som hviler på internrevisjonen, er 

å administrere Forsvarets sentrale 

varslingskanal. 

– Vi får en rekke henvendelser og 

har klart å få til en god saksbehand- 

ling. Det er mest snakk om vanskelige 

personalsaker. Dermed forebygger 

vi det som kan ende opp 

som saker i mediene. Vi har også 

fått noen varslinger om mulig korrupsjon, 

men der har vi ikke funnet 

straffbare forhold, forteller hun. 

Hun sier at i den sammenhengen 

kommer arbeidet med Holdninger, 

etikk og ledelse (HEL) inn. 

Tidligere i vinter var Svenne leder 

for en nordisk konferanse om 

internrevisjon i forsvarssektoren. 

– Der kom det frem at vi jobber 

nokså likt i Norge og Sverige, og til 

dels Finland. I Danmark har de 

nærmest rollen som riksrevisjon, 

forteller hun, og legger til at den 

norske varslingskanalen vakte 

oppmerksomhet hos de nordiske 

kollegene. 

JAHN RØNNE jr@fofo.no 

Foto: IDA-KRISTIN GULDBRANSEN 


TALL OG RÅD: Det går ofte 

i tall når Internrevisjonen 

inspiserer Forsvaret, men de 

ser også på styringssystemer 

og evnen til å håndtere 

risiko. Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN 

«VI SER GJERNE AT VI KAN KOMME RIKSREVISOR 

JØRGEN KOSMO OG HANS FOLK I FORKJØPET OG 

GJØRE KRITIKK TIL SKAMME» LENE SVENNE 

F MAI 2010 33

34 

MAI 2010 F 

Dataspill skal gjøre 

norske soldater bedre. 

dokument 

SPILLER EN ROLLE 

∞ 

∞ 

∞ 

F MAI 2010 

Foto: ESIM GAMES 

35

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

Granatene spruter ut av kanonløp, 

og artilleriild dundrer i bakken med 

ødeleggende resultat. Fienden snirkler 

seg sakte langs angrepsaksene. I 

Nittedal er kampen mot fienden allerede 

godt i gang, og utfallet er ennå 

ikke avklart. Men flere stridsvogner er 

sprengt eller uskadeliggjort, og bebyggelsen 

i Akershus-kommunen står i 

fyr og flamme. 

Virtuelt. Heldigvis er det bare krig på 

liksom – en voldsom introduksjon til 

virtuell mekanisert krigføring for 18 

kadetter ved Krigsskolen på Linderud 

leir. De sitter oppslukt og frenetisk 

tastende foran PC-skjermene. Espen 

Solberg er én av dem som får en uvant 

krigsog taktikkleksjon på dataspill. 

– Jeg er egentlig vant til å åle meg 

rundt i skogen, så det å sitte foran en 

skjerm er ganske uvanlig for meg. 

Men det går foreløpig veldig greit, forsikrer 

25-åringen. 

FORSVARSSPILLET 

SPILLET: Espen Solberg (nærmest) og Thomas Brott på Linderud gikk på en smell da flere i kompaniet ble sprengt av russerne. 

Prosjektet. Espen Solberg og resten 

av soldatene fra 2. kull ved Linderud 

er prøvekaniner. Dataspill skal gjøre 

dem til bedre offiserer i Forsvaret. 

Instruktør og den fremste drivkraften 

bak prosjektet, major Roar Wold, 

forteller at de er helt i startgropen. 

Kadettene som har møtt opp, gjør 

det på fritiden for å stille best mulig 

forberedt når tastetrykkingen for alvor 

trer i kraft. 

– Akkurat nå nærmer det seg «informasjons-overload» 

av hva de kan 

ta inn av inntrykk, sier Wold, samtidig 

som desperate soldathender griper 

om musene for å besvare ilden 

fra fienden. 

Prosjektet starter i mai og er et 

ledd i Krigsskolens taktikk- og ledertrening. 

Det vil komme som et nyttig 

tilskudd til tradisjonell trening, 

mener Wold. Han får støtte av Espen 

Solberg, som for anledningen er 

kompanisjef for gruppa som despe- 

Visste du? 

■ Gjennomsnitts - 

alderen for «gamere», 

altså spiller 

av PC-og konsoll - 

spill, er 23 år i 

Norge. 

rat kjemper for å overleve. 

– Taktisk er dette helt suverent. Du 

har en helt annen mulighet til å teste ut 

planene dine sammenlignet med vanlig 

undervisning i et klasserom. 

Ramboforbud. Det er noe av det samme 

som skjer på Rena. På en dataskjerm 

ruller en stridsvogn av typen Leopard 2 

sakte, ubønnhørlig fram i lendet. En 

soldat løper bak og ved siden, skyter litt 

umotivert rundt i terrenget. Etter hvert 

sikter han seg inn på en annen medsoldat 

og fyrer av en skuddsalve. 

Treff. 

Soldaten segner om, faller til bakken 

og kryper et par meter før han blir liggende 

livløs. 

Fs utsendte fotograf har nettopp forbrutt 

seg mot samtlige regler for hva en 

seriøs spiller bør gjøre. Med mus og tastetrykk 

har han nemlig skutt en virtuell 

kamuflasjekledd kompis. Strengt 

forbudt selvfølgelig. 

dokument 

Ordre og instrukser fra overordnede 

skal følges – akkurat som i Forsvaret ellers 

– og rambotaktikk er ikke tillatt. 

Det er først når soldatene tar spillet på 

alvor at de får utbytte av tastetrykkingen. 

Virtuell virkelighet. Fra hjørnekontoret 

bak glass og trevirke ved Hærens 

taktiske treningssenter (HTTS) på Rena, 

forteller major Erik Torp og overingeniør 

Jan Erik Blix om fordelene med den 

virtuelle krigføringen – eller «spillbaserte 

prosedyretrenere» som de innvidde 

liker å kalle det. 

– Vi møter litt skepsis fordi de fleste 

anser det som skjer på en dataskjerm 

som ren underholdning. Men dette er 

ikke underholdning, det er faglig trening, 

sier Torp. ∞ ∞∞∞ 

36 MAI 2010 F 

F MAI 2010 37 

Læringsspill 

■ I motsetning til kommersielle spill 

har seriøse spill et utdanningsformål, 

altså ikke underholdning. 

■ Spillene vektlegger i større grad 

realisme, kunnskap og trening framfor 

underholdning. 

■ Seriøse spill brukes av blant andre 

militæret, helsevesenet og skoler. 

■ I motsetning til tradisjonelle simulatorer, 

som krever dyrt utstyr og vedlikehold, 

er seriøse spill billige å kjøpe 

og bruke. De kan spilles på en helt 

vanlig PC. 

■ I Forsvaret spiller de hovedsaklig 

«Virtual Battlespace 2» og «Steel 

Beasts». 

■ Det første seriøse spillet går for å 

være «Army Battle Zone», dette ble utviklet 

av spillprodusenten Atari for det 

amerikanske forsvaret i 1980. 

«DET ER IKKE SÅNN AT DU BLIR KON GE I FELT AV Å SPILLE PC-SPILL» ERIK TORP, MAJOR

∞ 

∞ 


VIRTUELT TRENINGSROM: I seriøse spill kan du programmere inn scenarioer og mennesker soldater kan møte i virkeligheten. 

«TAKTISK ER DETTE HELT SUVERENT» 

I likhet med Torp håper Blix at 

Forsvaret skal bruke mer tid på dataspill 

i treningen og utdanningen av 

soldater, som et tilskudd til tradisjonell 

militær trening. 

Dette er ikke vanlige kommersielle 

underholdningsspill. Det er såkalte 

«seriøse spill» som militæret i stadig 

flere land bruker i utdanningen. 

Spillene er tilpasset behovene til hver 

enkelt soldat eller avdeling. 

Overingeniør Blix forteller at det 

knapt finnes begrensninger for hva de 

kan trene på gjennom spillene. Blant 

annet kan soldatene øves i situasjonsforståelse 

i forbindelse med ildledelse, 

observasjonsteknikker og stridsdriller. 

Selv om spillene først og fremst er 

et treningsverktøy for Forsvaret, er det 

langt fra kjedelig. 

– Noe av bonusen er jo nettopp at 

soldatene synes det er interessant og 

spennende, sier Blix. 

Tilpasning. Tilbake i Linderud leir går 

spillet sin gang. Roar Wold gir formaninger, 

stiller spørsmål og gir instrukser. 

– Vi har en målsetting om å trene 

praksis. Dette er mer praksis enn å høre 

på teori, men mindre praksis enn å 

være i en ekte stridsvogn. Det blir færre 

turer til Rena nå, konkluderer 

Wold, som er sikker på at dette vil ha 

en bedre effekt enn vanlig klasseromsundervisning. 

På skjermen foran ruller en stridsvogn 

over en grønn eng. Det er stridsvognsspillet 

«Steel Beasts» – en virtuell 

simulering av mekanisert krigføring 

– som blir presentert. Med en serie 

tastetrykk demonstrerer Wold 

ESPEN SOLBERG, KADETT 

hvordan han avfyrer granater samtidig 

som stålbeistet manøvrerer seg fram i 

lendet. Kruttrøyken siver ut av munningen 

og danner en svart mur foran 

stridsvognen. 

Ifølge Roar Wold er ikke forskjellene 

mellom spill du får over disk sammenlignet 

med den virtuelle verden kadettene 

ved Linderud trer inn i, åpenbare 

ved første øyekast. 

– Spillene vi bruker, er kommersielle 

dataspill du finner i elektronikkbutikker, 

og er tilpasset militæret ved ulike 

modifikasjoner. 

Forsvaret samarbeider med spillut - 

viklere og har i tillegg lisens til å gjøre 

forandringer for å tilpasse spillene etter 

eget behov, forklarer Wold. 

– Vi øver fortrinnsvis på tropps- og 

kompaninivå. Det er ikke spesifikke 

prosedyrer på våpen og vogner vi øver 

på. Derimot har vi fokus på taktikk og 

tankegang, sier Wold. 

Han mener prosjektet har mye for 

seg. Det har gitt inspirasjon og skapt 

treningsiver hos kadettene. 

– Kanskje det viktigste vi har sett til 

nå, er at det virker motiverende på kadettene. 

Det gir umiddelbar respons 

på de avgjørelsene de tar. 

Suksessoppskrift. Utviklingen med 

spill i Forsvaret henger tett sammen 

med hva som skjer i en annen bransje. 

Den kommersielle spillindustrien har 

lenge rettet søkelyset mot det enorme 

markedet for krigsunderholdning. 

«Battlefield»-serien, «Medal of 

Honour» og supersuksessen «Modern 

Warfare 2» har solgt millioner av eksemplarer 

og gitt inntekter i milliardklassen. 

Bare sistnevnte solgte syv 

millioner kopier og ga 1,8 milliarder 

kroner i klingende mynt den første 

dagen spillet var på markedet. 

Storindustrien vet å benytte seg av 

kunnskapen militæret besitter for å 

Påvirker fremtidig trening og øving 

Prosjektet på Krigsskolen 

ble i 2010 tildelt 

1,4 millioner kroner. 

Pengene ble tildelt gjennom Forsvarets 

CD&E-råd (Concept development and experimentation) 

som ledes av generalmajor Roar 

Sundseth, sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur 

(INI). 

Viktig. Senior stabsoffiser og kommandørkaptein 

i INI-staben, Narve Toverød, forvalter 

Forsvarets CD&E-virksomhet. 

Han utelukker 

ikke at det vil bli tilført 

mer penger til lignende 

aktiviteter i fremtiden. 

– Forsvarets CD&Evirksomhet 

har siden 

2008 satset på denne typen 

aktiviteter. Hvis det viser seg at resultatene 

av disse aktivitetene gir de ønskelige effekter, 

kan dette påvirke hvordan vi øver og 

trener i fremtiden. Vi ser med spenning frem til 

Krigsskolens rapport og anbefalinger. Denne 

lage salgsvinnere. 

– Vi jobber med konsulenter i det 

militære som kan forklare hva som er 

rett og galt, hvordan ting fungerer og 

hvordan man skal klare seg i strid, forteller 

direktør Lars Gustavsson i det 

svenske spillselskapet Dice. 

– Informasjonen vi får, bruker vi til 

noe som passer vår spillverden, noe 

som garanterer at vi lager underholdende 

spill med en følelse av realisme. 

Ifølge Gustavsson brukte de blant 

annet satellittbilder i forbindelse med 

utgivelsen av spillsuksessen «Battle - 

field 1942». Likevel gikk de bort fra 

det da omgivelsene ble for store og 

uinteressante. Fortsatt ønsker de å gi 

et inntrykk av realisme uten at det går 

på bekostning av underholdnings - 

verdien. 

Samarbeid. Forsker ved Høgskolen i 

Gjøvik, new zealenderen Simon 

McCallum, bekrefter at militæret i 

flere land har et tett samarbeid med 

spillindustrien. Spilleksperten har 

jobbet tett opp mot prøveprosjektet i 

Linderud leir og forteller at spillindu - 

strien benytter seg av kunnskapen militæret 

besitter for å utvikle spill – både 

de kommersielle og seriøse spillene. 

– Hvor vanlig er det å bruke konsulenter, 

og hvilke råd gir de? 

– Det er absolutt et samarbeid. Hvor 

omfattende det er, avhenger av hvor 

realistiske spillene skal være. I utviklingen 

av seriøse spill, med fokus på 

militær trening, er det vanlig at de 

bruker heltidsansatte konsulenter, 

vanligvis tidligere militære. Rådene 

de gir, handler om kampsituasjoner, 

prosedyrer og gruppedynamikk. 

Ifølge forskeren er det en omfattende 

vekselvirking mellom det militære og 

spillindustrien internasjonalt, hvor 

begge parter trekker kunnskap og kompetanse 

fra hverandre. 

Forsvaret har imidlertid et helt annet 

fokus enn den kommersielle spillbransjen. 

For soldater er det virkeligheten 

som gjelder. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

38 MAI 2010 F 

F MAI 2010 39 

Visste du? 

■ PC– og konsollspill 

omsatte for 539 

millioner kroner i 

2009 i Norge. 

vil være et viktig bidrag i det videre arbeidet 

med en eventuell implementering av resultatene 

fra denne typen aktiviteter, sier Toverød. 

Ingen erstatning. Ifølge Toverød ser Natoland 

og andre nasjoner allerede på muligheten 

for å bruke kommersielle spill i understøttelsen 

av soldatutdanningen. 

– Kan spill i framtiden erstatte øvelser og tradisjonell 

trening? 

– Jeg ser at flere tenker i den retning. Likevel 

er det mange forhold du aldri vil kunne gjenskape 

i spill. Summen av ytre faktorer som påvirker 

en stridssituasjon kan vanskelig reelt 

gjenskapes. Spill vil aldri 

bli en erstatning til 

fysisk trening og 

øvelser, men vil være 

og er allerede et viktig 

supplement. I fremtiden 

vil en videre integrering 

av simulatorer 

og spill på tvers av forsvarsgrenene kunne gi 

svært god effekt på taktisk-, stridsteknisk- og 

operasjonelt nivå – også sett i lys av utviklingen 

mot et nettverks basert forsvar, sier 

Toverød. 

«SPILL VIL ALDRI BLI EN 

ERSTATNING TIL FYSISK 

TRENING OG ØVELSER» 

NARVE TOVERØD 

dokument

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

Ikke fantasi. – I seriøse spill er realismen 

høyere og underholdningsverdien 

mindre enn i kommersielle spill. 

Her gjelder prinsippet «Lose to learn». 

Ikke «Play to win», forklarer major 

Roar Wold. Spillene skal være så nær 

virkeligheten som mulig. Det innebærer 

at et hodeskudd betyr død, og en 

innertier i panseret er «game over». 

Han mener læringsutbyttet er avhengig 

av at de gjennomgår spillsekvensene. 

Hver gang et scenario er 

gjennomført, et mål sprengt, eller en 

soldat drept på skjermen, går offiserene 

gjennom en såkalt «after action 

review». 

– Vi kan når som helst stoppe og forklare 

hva som gikk galt. Det er også 

helt sentralt å gjøre en gjennomgang 

av hva som har skjedd etter at vi er 

ferdige, sier Wold om det som kan ligne 

på videoanalyse av en fotballkamp. 

Likevel er det ikke alle som ser den 

umiddelbare nytteverdien ved at soldater 

spiller i tjenesten. 

Blodige sko. Spillforsker Jørgen 

Kirksæther ved Norges teknisk- og naturvitenskaplige 

universitet (NTNU) i 

Trondheim er usikker på hvilket treningsutbytte 

Forsvaret får av å spille 

spill. Ifølge Kirksæther vil ikke nødvendigvis 

trening i den virtuelle spillverdenen 

forberede soldater på skarpe 

oppdrag og stridssituasjoner. 

– Taktikk-trening har absolutt noe 

for seg, og jeg ser også at offiserer kan 

lære strategitenkning ved å spille. 

Men hvis det i stor grad brukes til å 

trene på kampsituasjoner, hvordan vil 

da soldatene reagere idet de står midt i 

kampen og får blod på skoene? spør 

Kirksæther. 

– Foreløpig vet vi veldig lite om nytteverdien 

ved slike spill. 

Følelsesløse soldater. Spillforskeren 

stiller også et annet spørsmål ved å 


«VILJEN TIL Å 

TA TAP ER MYE 

HØYERE NÅR 

DE SPILLER» ROAR WOLD 

spille krig: Kan soldatene bli følelsesmessig 

«avstumpet» ved å skyte virtuelle 

fiender på skjermen? Moderne 

krigføring foregår mer og mer via monitorer 

og dataskjermer, forteller 

Kirksæther. Da kan noen få utsatte 

soldater bli distansert og få et vridd 

bilde virkeligheten. Det kan gjøre det 

lettere å ta liv når du ikke ser de umiddelbare 

konsekvensene av handlingene. 

Droneflypiloter som «tar ut mål» er 

et velkjent eksempel. 

– Det viser seg at en del av pilotene 

– som ofte sitter et kontinent unna 

der krigshandlingene skjer – har fått 

psykiske problemer som følge av jobben 

sin. Det er stikk i strid med hva vi 

kanskje skulle tro. Når det gjelder 

spillvold generelt og hvordan det påvirker 

mennesker, peker forskningen 

i to forskjellige retninger: Noen hevder 

at det fører til at man blir avstumpet, 

mens andre forskningsrapporter 

tilsier at det ikke finnes en sammenheng, 

sier han. 

– Likevel er det et paradoks at samtidig 

som stadig flere spiller, har det ikke 

blitt noen særlig økning i vold 

blant unge, sier Kirksæther, som vedgår 

at flere spørsmål om sammenhengen 

mellom spillvold og påvirking 

fortsatt er ubesvart. 

Ikke-tema. Ifølge spillforsker Simon 

McCallum er det viktig å vektlegge at 

spillene som benyttes ikke er tradisjonelle 

spill. Han kjenner godt til debatten 

om virtuell vold og påvirkning. 

– Er det en fare for at soldater blir 

«kalde» som følge av disse spillene? 

– Faktisk er det nødvendig å forberede 

soldater på krig, og det betyr at de i 

ytterste konsekvens må kunne håndtere 

situasjoner som «Drep, eller bli 

drept». De som er i mot at Forsvaret 

bruker spill i utdanningen av soldater, 

må i så fall være kritisk til all form for 

∞ 

SJEFEN: 

Instruktør og 

leder av prosjektet 

på Linderud leir, Roar 

Wold, tror flere 

soldater vil spille seg 

gode i fremtiden. 

SPILLFORSKER: 

Jørgen Kirkesæther. 

militær trening, sier McCallum, som 

understreker at Forsvaret ikke bruker 

spill der du får poeng for å drepe. 

Hensikten er ikke underholdning, 

men læring, fastslår forskeren fra New 

Zealand. 

– Spillene i seg selv er ikke problemet. 

Det er i stedet det at noen tror soldater 

blir opplært til at drap er underholdning. 

Simulering. Langt unna diskusjonen 

om spillvold sitter fenrik Hege Solem 

og kaptein Dan Pedersen fra artilleribataljonen 

klistret til skjermen. De har 

knapt tid til å fortelle hvem de er og 

hva de gjør før fingrene igjen griper om 

musa og øynene søker skjermen. Foran 

oss er det utallige små blå og røde prikker. 

De symboliserer ulike hærstyrker: 

stridsvogner, infanteri, samband og sanitet. 

I en knapp uke har i alt 170 soldater 

fra Brigade Nord sittet benket foran 

monitorene i forbindelse med stabsledertrening 

på Rena. Det gjør de to ganger 

i året, forteller major Erik Torp idet 

han guider oss gjennom de ulike operasjonsrommene 

hvor øvelsen blir styrt 

fra. 

– Brigadestaben er hjernen i hele operasjonen, 

og det er de som gir ordrene 

nå. 

Torp forteller at han og Blix har vært 

pådrivere for at dataspill og simulatorer 

skal bli sett på som en ressurs for 

trening av soldater. CV90- og Leopardsimulatorene 

på Rena er bare ett eksempel 

på hvordan simulatorer – og 

etter hvert dataspill – kan kutte kostnadene 

for Forsvaret. 

– Det er en veldig kosteffektiv måte 

å trene på, sier Torp, og underbygger 

det med at tilsvarende trening de har 

gjennomført med simulatorene ville 

ha kostet rundt én milliard kroner i 

året. 

Seriøse spill skal være et tilskudd til 

tradisjonell militær trening, ikke en 

erstatning, forsikrer han. 

Bieffekter. Forsker Simon McCallum 

mener det er flere fordeler ved å bruke 

spill i utdannelsen – enn bare å spare 

penger. Det er mer miljøvennlig ved 

at man ikke forurenser naturen med 

bruk av drivstoff og ammunisjon. 

Soldatene kan lære av feilene de gjør 

uten å skade materiell eller seg selv, 

og du kan se kampene fra flere synsvinkler, 

forklarer McCallum. 

– I en virkelig øvelse er det vanskelig 

å få alle samlet for å diskutere situasjonen. 

I disse spillene kan du trykke 

på pause, vurdere avgjørelsene for så å 

fortsette. 

Ifølge Erik Torp ved HTTS kan sol- 

dater spille gjennom en virtuell 

øvelse ved PC-skjermene før de utfører 

handlingen fra spillet i praksis. Da 

kan de gjøre seg kjent i terrenget de 

skal øve i på forhånd. Likevel er ikke 

treningsutbyttet ved seriøse spill like 

stort som en virkelig øvelse, erkjenner 

Torp. 

– Det er ikke sånn at du blir konge i 

felt av å spille PC-spill, og at det fullt 

og helt kan erstatte øvelser i virkeligheten. 

Men det gir oss likevel muligheten 

til å gjennomføre trening 

Forsvaret verken ville hatt tid eller 

ressurser til på andre måter. 

Fast hånd. I kjellerlokalet på Linde - 

rud leir demonstrerer Roar Wold 

krigsspillet «Virtual Battlespace 2». 

Det skal lære soldater alt fra troppsbevegelse 

til desarmering av veibomber. 

Mulighetene for å programmere inn 

ulike scenarioer, overraskende momenter, 

sinte folkemengder, ja, nesten 

alt som kan tenkes, er tilnærmet ubegrenset. 

Soldatene som spiller skal utfordres 

til å kunne takle overraskende 

situasjoner som de kan oppleve i strid. 

Wold forteller at flere av kadettene tar 

seg en tur i fritiden for å spille litt, rett 

og slett fordi det er gøy. Når utdanningen 

starter, kreves det imidlertid 

en fast hånd og strenge instrukser for 

dokument 

– Spill flyger 

For søkere til flygerutdanning i Forsvaret er det viktig å 

spille dataspill, mener sjefspsykolog for Forsvaret Ole Christian 

Lang-Ree. Han jobber med seleksjon av piloter til Forsvaret, og 

de har hatt positiv erfaring med spill som treningsverktøy. 

– Vi har sett at de som har spilt på forhånd ofte gjør det bedre 

på visse områder, særlig når det kommer til øye-hånd-koordinasjon, 

sier Lang-Ree som oppfordrer de som ønsker å bli piloter å 

spille flysimulator på forhånd. 

Ifølge Lang-Ree, som jobber med en doktorgradsavhandling om 

seleksjon av flygere i Forsvaret, kan det nemlig forbedre ferdig - 

hetene til soldater – blant annet ved at de blir flinkere til å ta inn 

og behandle store mengder informasjon. 

– Mye av det vi driver med i Forsvaret handler om multi-tasking. 

Ved for eksempel strategispill kan soldatene bli flinkere i 

problem løsning og logisk tenkning, sier Lang-Ree. 

å holde kadettene i tømme. 

– Er det en fare for at soldatene kan bli 

mer risikovillige når de er ute i felt etter å 

ha spilt dataspill? 

– Det spiller ingen rolle hvilke feil de 

gjør her, for det skjer ingen uopprettelig 

skade på materiell eller personell. 

Samtidig viser det seg at viljen til å ta 

tap er mye høyere når de spiller. Da er 

det min rolle som inspektør å balansere 

det, sier Wold. 



40 MAI 2010 F 

F MAI 2010 41

42 

annonser 

MAI 2010 F 

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være 

menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, 

send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets 

forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. 

livet 

Brikke eller aktør 

Om livet var et brettspill, hvordan ville 

du forstå din egen rolle? Er du en brikke som 

blir flyttet rundt, eller er du en deltaker som 

flytter brikkene? Er det skjebnen, gudene eller 

omgivelsene som spiller med ditt liv som innsats, 

eller er det du som flytter deg selv inn i 

fremtiden? 

I filmen «Life of Brian» skildrer den britiske 

komikergruppen Monty Python en person 

som, mot sin vilje, blir forvekslet med 

Messias. Til sin fortvilelse blir han forfulgt av 

folk som gjerne vil bli hans disipler. En morgen 

våkner han opp og oppdager at hundrevis av 

mennesker har samlet seg utenfor vinduet 

hans. Oppgitt og sint roper han ut mot 

mengden: «You are all individuals.» Etter noen 

øyeblikks forvirring kommer det nærmest 

som et ekko fra forsamlingen «We are all individuals!» 

En liten skikkelse helt foran er den 

eneste som protesterer: «I am not», mumler 

han resignert for seg selv. 

Opplevelsen av hjelpeløshet er en trussel mot 

trivsel og livsglede, og den kan være tilstede 

selv i en kultur som dyrker individuell frihet. 

Men hvordan sørge for at mennesker ikke 

oppfatter seg som hjelpeløse brikker? Det har 

mye med vår selvforståelse å gjøre. 

Hva er det gode liv for et menneske? 

Spørsmålet har vært stilt igjen og igjen opp 

gjennom historien, og selv om svarene varierer 

noe, er det visse trekk som går igjen. Frihet er 

en av disse. Frihet står i en særstilling i forhold 

til menneskelig trivsel, men hva innebærer 

frihet? Er det å gjøre alt vi har lyst til? Det at 

vi har lyst til å gjøre noe, fritar oss ikke fra å 

måtte velge og dermed også stå ansvarlig for 

våre valg. 

Frihet handler om å styre seg selv, ikke om 

å gi etter for enhver innskytelse. For individet 

handler det om å anerkjenne seg selv som en 

som kan styre seg selv – som en aktør. 

Aristoteles (384–322 f. k.) understreker at 

et fullverdig liv krever at vi er villige til å 

betrakte oss selv som autoriteter i eget liv. 

Renessanse filosofen Pico della Mirandola 

(1463–1494) mente at mennesket sto i en 

særstilling i skaperverket. Årsaken til det var 

at Gud ikke lenger hadde noen former til rådighet 

da han skulle skape mennesket. Derfor 

bestemte Gud seg for å skape mennesket uten 

en bestemt form – som et vesen som måtte 

EINAR ØVERENGET OM: 

DET GODE LIV 

■ Einar Øverenget er 

forfatter og filosof 

finne sin egen form. Mennesket er derfor i 

stand til å forme sitt liv – og det slipper heller 

ikke unna den oppgaven. 

Filosofen Immanuel Kant (1724–1804) fremførte 

på slutten av 1700-tallet et holdepunkt 

for menneskelig selvrealisering. Du skal respektere 

mennesket, hevdet han. Du skal ikke 

benytte et menneske som utelukkende et 

middel, du skal respektere at ethvert individ 

også er et mål i selv. Det gjelder også deg selv. 

Det går som en rød tråd gjennom 2500 års 

tenkning: Det gode liv for et menneske er å 

anerkjenne seg selv som en aktør. 

Illustrasjonsfoto: ORO FILM 

F MAI 2010 43

44 

Ompa til du dør 

Christer Johannesen lever og ånder for militærmusikk. 

Aller høyest setter han likevel kona. 

– Hun må ha trodd vi var spinn 

spekka gærne begge to, forteller 

Christer Johannesen. 

– Jeg tror det var første gang hun var 

med hjem. Vi satt der, både far og jeg, 

og slo med fingrene som trommestikker 

på bordplata mens vi sang toner 

og skalaer. 

Så gæren kan ikke kona Wenche ha 

trodd at han var. Da ville hun neppe 

ha holdt ut i nærmere 50 år med firefjerdedelstakt 

og ompa-ompa-musikk. 

For å sette det på spissen. 

– Hun er ei «marsjberte», sier 65åringen. 

– ? 

– Hun er glad i marsjer, akkurat som 

jeg. Heldigvis. Det finnes ikke noe 

bedre enn en suverent utført marsj. 

Obersten med de røde kinnene er 

pyntet til fest. Sjefen for Norsk 

Militær Tattoo har vært på audiens 

hos forsvarssjefen. Han har sett 

Gardemusikken holde oppvisning for 

et knippe pressefolk. Nå har vi spurt 

om vi kan ta ham med til en tatoverer. 

– Hehe. Kjempeshow, sier han. 

For Christer Johannesen handler en 

bra tattoo om topp musikalitet, presisjon 

og disiplin. Begrepet er nærmere 

400 år gammelt og kommer fra 

Nederland. Det var midt under krigen 

mellom England og Belgia og 

Nederland, og hver kveld ble trommeslagere 

sendt for å hente soldatene 

hjem fra byen. «Doe den tap toe». Det 

er gammelhollandsk for «skru igjen 

krana». Og selv om det er langt fra militær 

tattoo til bilder eller symboler 

risset inn på kroppen, er Johannesen 

likevel hele Forsvarets tattoo-sjef. 

– Jeg får ofte e-poster fra firmaer 

som tilbyr meg det aller siste innenfor 

tatoveringsprodukter. 

Det betyr ikke at han liker tatoveringer. 

– For meg er det en fy-ting. 

– Så du kunne ikke tatt en selv? 

– Aldri. 

Flere timer tidligere er Christer 

Johannesen på kontoret på Akershus 

festning. Han strekker på armene i 

den grønne serviceuniformen og sjekker 

at slipsknuten sitter som den skal. 

Det er ikke hver dag den tidligere 

musikkinspektøren går i uniform. 

Han jobber tross alt på pensjon ist - 

vilkår. I dag har han derimot pyntet 

seg. Han grer en kam gjennom det 

bølgete håret. En gang i tiden var det 

rødblondt. I bokhylla står tre tomme 

champagneglass, men det er for tidlig 

å feire. Først skal han – for niende 

gang – lede Norsk Militær Tattoo. Tre 

kvelder i begynnelsen av mai tettpakket 

med militær musikk og underholdning. 

971 deltakere. Beste sendetid 

på NRK. Flere tusen tilskuere i 

Oslo Spektrum. Og midt i manesjen: 

en 65-åring fra Sarpsborg. 

– Jeg er en gammel sirkushest, innrømmer 

han. 

Det er bare tre uker til tattooen 

starter. Tre kvelder senere vil to års 

arbeid være historie. 

– Så tar vi tre dager fri, og så er det 

på’n igjen – med Norsk Militær 

Tattoo 2012. 

Johannesen forteller om et budsjett 

på mer enn ti millioner kroner. Store 

deler må dekkes selv, primært 

gjennom billettsalg. 

– Vi er litt spente nå. Vi ligger litt 

etter. 

– Hvor mye trenger dere? 

– I 2008 fikk vi inn nesten seks millioner 

kroner i billettinntekter. Det 

må vi også få i år. 

Aftenposten kalte han militær - 

musikkens far. Han er mannen med 

det enorme nettverket. For så lenge 

Navn: Navn: Christer 

Johannesen 

Født: 9. april 1945 

Sted: Uppsala, 

Sverige 

Sivil status: Gift 

med Wenche, tre 

barn, seks barnebarn 

Aktuell: Forsvarets 

tattoo-sjef. 7.-9. mai 

leder han Norsk 

Militær Tattoo for 

niende gang. 

Forsvaret har arrangert militær tattoo 

– annethvert år siden 1994 – er det 

Johannesen som har trukket i trådene. 

– Første gang vi arrangerte militær 

tattoo, var i Vikingskipet. Det var en 

katastrofe, der var det for mye etterklang. 

I tillegg er du nødt til å sitte 

høyt oppe – og se ned. Siden har vi 

vært i Oslo Spektrum. Der er det helt 

perfekt. 

Han skryter av sin egen stab, av de 

200 som i ukene før selve tattooen jobber 

utelukkende med arrangementet, 

og slår gjerne et slag for hvorfor militær 

tattoo bør være viktig for 

Forsvaret. 

– Vi trenger å pynte oss med blankpussede 

sko en gang i blant for å vise 

oss frem, sier Johannesen. 

Han tror militær tattoo kan være et 

viktig bindeledd mellom Forsvaret og 

det sivile, og forteller om NRK som 

hadde 1,5 millioner seere da de viste 

Norsk Militær Tattoo i 2008. 

Samtidig viste TV2 Idol. Hvilket program 

som hadde flest seere? Jo, det 

var Norsk Militær Tattoo. 

– Hei Christer! Det var lenge siden. 

Sier Harald. Sunde, altså. De er på 

fornavn. Christer Johannesen har 

fått en halvtime til å oppdatere forsvarssjefen 

på årets tattoo. Sunde 

kaller seg militærmusikkvenn. 

Johannesen nikker ivrig. De snakker 

om hvordan en militær tattoo er en 

operasjon på lik linje med en hvilken 

som helst øvelse. En vinterøvelse, 

sier Sunde, går derimot ikke 

tre ganger i reprise på NRK. Og så ler 

begge to. 

Sunde og Johannesen kjører samme 

bil: Volvo S80 D5. Men det spørs 

om forsvarssjefen har vært gjennom 

hele personbilserien til Volvo. Det 

har den bilfrelste tattoo-sjefen. 

– Jeg tror jeg har hatt 19 eller 20 

forskjellige Volvo-er. Jeg har hatt noen 

stasjonsvogner også, sier 

Johannesen. 

Det begynte på 60-tallet, med en 

svart Volvo PV. Siden gikk det slag i 

slag. Noen av modellene har gjort 

ekstra inntrykk. Volvo 164 E, for eksempel, 

kaller han bare kongeskipet. 

– Den var et smykke: lyseblå metallic 

med sorte skinnseter. 165 hestekrefter. 

Folk stoppa opp da jeg 

kjørte forbi. 

– Den bilen jeg har nå går på diesel, 

men den er rask som et uvær. 

190 hestekrefter. Den går fortere enn 

noen av bensinbilene jeg har hatt. 

– Hvor fort har du kjørt? 

– I Norge er det ikke lov å kjøre så 

fort. 

– Men i Tyskland, da? 

Spør fotografen. 

«JEG SKULLE 

ØNSKE FAR HADDE 

FÅTT OPPLEVE 

TATTOOEN SLIK 

DEN ER I DAG. 

HAN HADDE SATT 

SÅ STOR PRIS PÅ 

DET» 

portrett 

– Der har det gått fort, ja. Jeg har 

vært oppe og snust på 200-tallet. Men 

nei, nei. Jeg kan jo ikke si det. Dette er 

ikke særlig bra reklame. Det var lovlig, 

altså. 

– Hvorfor Volvo? 

– Trygghet. Å kjøre Volvo er ikke et 

sjansespill. 

– Kan jeg si at bilen er som eieren? 

– Ja. Det tror jeg du kan. Jeg liker å være 

på tiden – og helst litt før. Jeg hater å 

stresse, å komme andpusten og virke 

dårlig forberedt. 

– Jeg har en stygg uvane. At jeg snur 

meg på møter når folk kommer for 

seint. Da prøver de som regel å komme 

med et unnskyld. 

På Huseby forbereder Garde musikken 

og Drilltroppen en kort oppvisning i 

vårsola. Mai er høytidsstund for alle 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

MAI 2010 F F MAI 2010 

45

∞ ∞ 

46 

∞ 

∞ 

∞ 

som liker korpsmusikk og pomp og 

prakt. Så også for Christer 

Johannesen. Nå har han et lite pressekorps 

rundt seg. De har kommet for å 

få en siste oppdatering på årets militære 

tattoo. 

– Jeg sier ikke problem, det har jeg 

sluttet med, jeg har blitt for gammel 

til å si det, jeg har oppdaga at det aller 

meste er løsbart. Utfordringen er å 

stadig bli bedre. Det begynner å bli 

vanskelig. For jeg synes tattooen er 

så innmari bra allerede, sier han. 

Gardemusikken spiller en tysk 

marsj og Johannesen nynner med. 

– Deilig 116, sier han og tenker på 

tempoet. 

– 116? 

– Ja, du hører det. Dette svinger det 

av. 

For 45 år siden var han selv gardemusikant. 

Han spilte klarinett. 

– Har du forandret deg siden den gang? 

– Jeg tror jeg er temmelig lik. Men 

jeg har fått mye erfaring og har opparbeidet 

meg mye kunnskap. Det er få 

som kan like mye om militær tattoo 

som meg, for å si det sånn. 

– Men å pusse sko og presse klær 

og slikt – det lærte jeg tidlig, lenge 

før jeg dro inn i Garden. Det lærte jeg 

hjemme. 

Christer Johannesen var bare 13–14 

år gammel da han bestemte seg for at 

han skulle bli gardist. Som sagt, så 

gjort. Etter året på Huseby fikk han 

jobb som klarinettist i Forsvarets distriktsmusikk 

Østlandet, og siden ble 

han værende i Forsvaret. Først som dirigent 

og korpssjef, fra 1983 var han 

musikkinspektør. 

– Jeg har vært privilegert, sier han. 

– Hele livet har jeg fått jobbe med 

hobbyen som yrke. 

Han glemmer aldri OL på Lille - 

hammer. Johannesen skulle dirigere 

Valdresmarsjen; det var åpningsseremoni, 

og mange millioner mennesker 

så på. Det var 20 minusgrader. All musikk 

var derfor spilt inn på forhånd. 

Frode Thingnæs, som var assisterende 

musikkinspektør, skulle sitte på toppen 

av Lysgårdsbakken og følge med 

på Johannesen med kikkert. Så skulle 

han starte musikken når Johannesen 

begynte å dirigere. Men noen kom 

borti kikkerten i det Johannesen løftet 

armene og Thingnæs måtte ta en 

råsjans. Han startet musikken og krysset 

fingrene for at han traff sånn noenlunde 

riktig. Han traff helt perfekt. 

– Det var litt av ei tid, sier 

Johannesen. 

– Vi bodde på Smedstadmoen under 

MAI 2010 F 

PORTRETT: CHRISTER JOHANNESEN 

OL. Der var det så kaldt at teppene vi 

sov på, frøs fast i gulvet. 

– Nå krever alle enkeltrom på hotell. 

I 2003 gikk Christer Johannesen av 

med pensjon. Da hadde han allerede 

fem tattooer på baken. Det var det, 

tenkte han. Så ble han i stedet spurt 

om å fortsette å jobbe som tattoo-sjef. 

– Hva er forskjellen på militærmusikk 

og korpsmusikk? 

– Det er mer disiplin og profesjo- 

nalitet i militærmusikken. Men den 

største forskjellen er nok mangfoldet. 

En kveld spiller du marsj, en annen 

storband. En tredje kan det være opera. 

Vi er poteten du kan bruke til alt. 

Selv mener han at han er altetende. 

– Jeg kan komme hjem fra en lang 

dags jobbing med tattoo og sette på en 

symfoni av Brahms. 

– Og platene til Chicago er fenomenale. 

– Det sies at det sjelden går i listepop hos 

familien Johannesen? 

– Jeg liker det aller meste, jeg. Men 

jeg har aldri skjønt meg på rap og 

sånt. Det blir litt for monotont. Det 

er så liten variasjon i musikken. 

– Og jeg skjønner ikke ungdommen 

i dag. De sitter på bussen og toget 

med de store øretelefonene sine 

som nesten ikke skjermer lyden i det 

hele tatt, og hører på alt for høy musikk, 

og er til pest og plage for alle 

rundt seg. 

– Selv liker jeg veldig godt bare å 

ha det stille. Stillhet er det flotteste 

jeg vet. 

Den stillheten finner han blant annet 

på golfbanen. 

– Jeg blir jo eldre, sier han. 

– Og jeg er ofte sliten når jeg kommer 

hjem fra jobb. Men på golfbanen 

klarer jeg å koble av. Da tenker jeg ikke 

på tattoo i det hele tatt. 

Han kaller seg fortsatt sarping. Det 

høres. Han sier «vårs» og «døm» og 

«bilær» og «båtær». Og selv om han 

har bodd på Fjellstrand på Nesodden 

siden 1983, er han i Sarpsborg minst 

en gang i uka. Moren hans bor der. 

– Familien har alltid vært viktig for 

meg, sier han. 

Så har han også innført en egen familietradisjon: 

Hver torsdag ettermiddag 

– hele året – kjøper han nemlig reker 

fra en lokal fisker. 

– Han pleier å ringe like 

før han er på kaia. Da 

går jeg ned og kjøper 

tre–fire kilo. Så samler 

vi familien. Det har blitt 

en fin tradisjon. Det er 

svære, fine dyr. 

«JEG HAR ALDRI 

SKJØNT MEG PÅ 

RAP OG SÅNT. 

DET BLIR LITT 

FOR MONOTONT. 

DET ER SÅ LITEN 

VARIASJON 

I MUSIKKEN» 

En gang i uka kjøper 

han blomster til kona 

si. Som regel går det i 

roser. 

– Jeg har mye å takke 

Wenche for, sier han. 

På 60-tallet var hun, 

ifølge Johannesen, 

«den mest sjarmerende jenta i hele 

Sarpsborg by». 

– Hun er min mentor. Hun har 

fulgt med på det jeg har drevet med 

hele livet, og hun har hele tiden pushet 

meg. Det var ei tid da jeg var usikker 

på om jeg skulle satse på å bli dirigent 

eller fortsette å spille klarinett, 

som jo var det jeg var vant til. Vil du 

fremover i livet, spurte hun, og slo 

seg ikke til ro med at jeg «bare» spilte 

klarinett. 

Mon tro om ikke blomstene også 

handler om dårlig samvittighet. Han 

forteller at han er litt skamfull. Det 

var nemlig kona Wenche som stort 

sett oppdro barna. Selv var han sjelden 

hjemme. 

– Mandag var det musikkorpset på 

Lillestrøm, tirsdag var det Sarpsborg 

janitsjarkorps. Onsdag var det politikorpset 

i Oslo. Og i helgene reiste jeg 

landet rundt med Norges nasjonale 

ungdomskorps eller et av mine 

mange kretskorps. 

Det var faren som fikk Christer 

Johannesen til å begynne med musikk. 

Far var visedirigent i guttemusikken 

i Sarpsborg. Christer begynte 

på trompet, så gikk han over til klarinett. 

I starten var det ikke bare moro. 

– Jeg husker at jeg var åtte år og 

måtte bli hjemme for å øve mens kameratene 

mine spilte fotball. Det var 

tøft. Tårene rant. Jeg var jo glad i fotball 

også. Først måtte jeg øve, så fikk 

jeg sparke. 

– Jeg var glad for det da jeg ble eldre. 

Og jo mer jeg øvde, jo større ble 

musikkgleden. 

– Du fikk ikke lov til å spille fotball, 

men dine egne barn hadde ingen slike 

forbud? 

– Jeg vil ikke si jeg ble piska til å 

drive med musikk, jeg heller. Men 

det var langt flere fritidstilbud å velge 

mellom da mine barn vokste opp. 

– Din yngste sønn fikk brev 

med hjem fordi han ikke klarte 

blokkfløyteleksene? 

– Hehe. Det stemmer. 

Det skyldtes vel at faren 

hans aldri var hjemme. 

Christer Johannesen hadde 

et svært nært forhold til 

sin far. 

– Vi var mer som brødre 

enn far og sønn. Han var 

ofte med på spillejobber. 

Han elsket militærmusikk, 

forteller han. 

I 2002 døde faren. 

– Jeg skulle ønske far 

hadde fått oppleve tattooen slik den 

er i dag. Han hadde satt så stor pris på 

det, sier han. 

Noen år før han døde var faren i en 

alvorlig ulykke. Armen ble sydd på 

plass, men han mistet følelsen i fingrene. 

– Det som var så trist, var at han ble 

fjernet fra den delen av livet som betydde 

så mye for ham – musikken. 

Men han ga ikke opp. Han fikk låne 

et lite tenorhorn og klarte til slutt å 

trene seg opp til å spille på den. Det 

var stort. 

portrett 

MILEPÆLER 

10 ÅR: Skoleelev på 

Sandesundsveien 

folkeskole. Spilte 

trompet. 

20 ÅR: Vant prøvespill 

og fikk plass i 

Gardemusikken som 

klarinettist. Forlovet. 

30 ÅR: Ferdig utdannet 

dirigent. Korps - 

sjef og dirigent i 

Forsvarets distriktsmusikk 

Østlandet i 

Halden. 

40 ÅR: 

Musikkinspektør i 

Forsvaret. Bosatt på 

Nesodden. 

50 ÅR: Dirigerte en 

innspilling av alle 

Sveriges infanterimarsjer, 

med noen 

av Sveriges beste 

musikere. Et personlig 

høydepunkt – 

med blant annet 

konsert på Skansen. 

60 ÅR: Utnevnt til 

ridder av 1. klasse av 

den Kongelige 

Norske Sankt Olavs 

Orden for sin innsats 

for sivil og militær 

korpsmusikk. 

Vi kjører fra tatovereren på Grüner - 

løkka. 

– Hvis du likevel skulle tatt en tatovering, 

hva ville du da valgt? 

– Hehe. Det måtte i så fall vært logoen 

til Norsk Militær Tattoo. 

– Den ene sønnen min har en tatovering. 

Det kom som et sjokk, det skal 

jeg innrømme. Men han var jo voksen 

da han fikk den. 

Tattoo-sjef blir han i alle fall frem til 

2012. Men nå dreier alt seg om tre dager 

i 2010. Christer Johannesen har tattoo 

på hjernen. I to år har han planlagt. 

Han har reist verden rundt. Han har 

besøkt tattooer og lyttet til korps og 

orkester. Han forteller at han er lei av 

å reise. At han bare reiser fordi han må. 

– Jeg blir kvalm bare jeg ser kofferten. 

Og er glad så lenge kona ikke maser 

om at vi må reise bort på ferie. Jeg 

vil helst være på verandaen. 

Der har han utsikt fra Hurum til 

Holmenkollen. Det var kanskje ekstra 

gjevt før i tiden, når Fornebu var hovedflyplass. 

Johannesen er nemlig ikke 

bare glad i biler. Han lar seg også 

fascinere av båter og fly. 

– Hehe. Kona mi pleide å mobbe 

meg. Jeg satt på verandaen og kommenterte 

flytrafikken. Der var 

Stavanger-flyet. Det flyet skulle til 

København. Og så var det alle de forskjellige 

Boeing-737-modellene. 

Da Christer Johannesen gikk av med 

pensjon, hadde han tenkt å drive forlag. 

Det har han ikke hatt tid til. Han 

fant noe som var morsommere. I tillegg 

er tattoo noe han brenner for. 

– Aftenposten siterte meg på at dersom 

det bare hadde vært militærmusikere 

i verden, ville vi ikke hatt krig. 

– Men uten krig hadde det vel ikke vært 

militærmusikk heller? 

– Si ikke det. 

Og selv om det er mye mas akkurat 

nå – i ukene før det braker løs, så kaller 

han det sjarmerende mas. Dette er 

livet hans. 65-åringen drømmer seg 

frem til den andre helga i mai – til avslutningskonserten. 

Kona sitter på tribunen, 

der er også barn og barnebarn. 

Og midt i manesjen: en gammel sirkushest. 

– Når du har jobba intenst i to år og 

har hele tattooen, alle de 971 deltakerne 

foran deg og flere tusen tilskuere 

på tribunen, og det er du som skal dirigere 

det siste stykket – ja, da er det 

utrolig mange følelser i sving. Det gleder 

jeg meg til. 



F MAI 2010 47

teknikk 

& viten 

BÅT-LABORATORIUM: 

Avdelingsingeniør Gisle 

J. Bjørneseth fra FFI 

følger med på skjermene 

som viser 

havbunnen de har 

kartlagt. Den 

nærmeste skjermen 

viser et vrak som ligger 

utenfor Larvik og hvor 

dypt det ligger. 

Slik måles havbunnen 

■ Hovedverktøyet er et multistråle 

ekkolodd (Kongsberg 

Maritime EM 710), som opererer 

med 800 lydpulser i vannet 

samtidig. 

■ Lydhastigheten i vann, som 

normalt er cirka 1500 m/s, 

varierer ut ifra saltinnhold, 

trykk og temperatur. 

Variasjonen kan være mer 

enn 20 m/s. H. U. Sverdrup II 

har to instrumenter for å måle 

lydhastigheten. En er festet 

til båten. Den andre er fjernstyrt 

og slepes etter båten. 

Da kan de måle lydhastigheten 

på alle dybder. 

■ For å vite nøyaktig posisjon, 

har fartøyet to GPSsystemer. 

Sammen gir de 

posisjonen med en nøyaktighet 

på centimeter-nivå. 

■ På grunn av bølgene, beveger 

fartøyet seg i alle retninger. 

En bevegelsessensor registrerer 

disse bevegelsene, og 

styrer ekkoloddet slik at den 

midterste lydstrålen (senterbeam) 

alltid peker loddrett 

ned i vannet. 

∞ 

Skanner havb unnen 

Både Forsvaret og sivile vil 

nyte godt av at havbunnen 

i Oslofjorden skannes. 

– Flere områder i Oslofjorden har ikke blitt kartlagt 

siden 1960-tallet. I dag har vi mye mer nøyaktig utstyr, 

sier Arnfinn Karlsen, sjefingeniør i Forsvarets 

forskningsinstitutt (FFI). 

Vi er om bord på H. U. Sverdrup II, en båt som eies 

av FFI. Båten er 20 år gammel, men teknologien om 

bord er det beste man får tak i. I mars og april kartlegger 

de havbunnen mellom Horten og Langesund, på 

oppdrag fra Forsvaret: 

– Forsvaret har sine prioriterte områder 

hvor vi gjør detaljkartlegging av 

havbunnen. Vi dekker store områder 

langs kysten, i Barentshavet, Norske - 

havet og Nordsjøen, sier Karlsen (bildet). 

Langs kysten dekker fartøyet områ- 

dene fra 40 meters dybde og ut til territorialgrensen 

12 nautiske mil fra land. De grunnere områdene tar 

Statens kartverk sjø (SKS) seg av. 

800 lydpulser. Hovedverktøyet er et såkalt multistråle 

ekkolodd. Et ekkolodd sender lydpuls ned 

mot havbunnen og beregner dybden ut ifra hvor 

lang tid det tar før lyden reflekteres tilbake. Et vanlig 

ekkolodd sender ut én lydpuls om gangen. 

Ekkoloddet på H. U. Sverdrup II opererer med 800 

lydpulser i vannet samtidig, alle med sin egen identitet. 

De sendes ut i en vifteformasjon, slik at fartøyet 

kan kartlegge et bredt område samtidig. 

– Med teknologien om bord kartlegger FFI dermed 

havbunnen med langt flere målepunkter enn det som 

har blitt brukt før, og resultatet blir et langt mer nøyaktig 

kart, sier Karlsen. 

Ikke bare dybde. Forskerne kan også avgjøre hva 

slags bunn det er snakk om, for eksempel mudder 

eller stein. 

– Forskjellig type havbunn reflekterer lydbølgene på 

forskjellige måter. Det kalles reflektivitet. Ved hjelp av 

en «grab» tar vi prøver av havbunnen. Når vi setter 

prøvene fra bunnen sammen med reflektivitetsverdiene, 

kan vi klassifisere hva som er på bunnen, sier 

Karlsen. 

Denne kunnskapen er for eksempel nyttig for 

ubåter. Skal en ubåt «bunne», er skjellsand best. 

Nyttig informasjon. De høyoppløselige kartene 

har stor nytteverdi for Forsvaret, skal vi tro Karlsen: 

– Ubåter trenger gode kart for å operere, også 

utenfor den normale, sivile skipsleia. De bruker informasjonen 

til å gjemme seg, «bunne» og ellers 

ferdes trygt. Og med gode sjøkart kan det gå lenger 

tid mellom hver gang de må opp til overflaten for å 

orientere seg, sier Karlsen. 

Også overflatefartøy, som fregattene, drar nytte 

av gode sjøkart: 

– Med kunnskap om bunnforholdene kan fregattene 

tolke sine egne sonardata bedre og unngå 

misforståelser. Dessuten, hvis den sivile skipsleia 

er minelagt, er våre kart gode for å finne alternative 

ruter, sier Karlsen. 

Sivil gevinst. Kartleggingen kommer også allmennheten 

til gode: 

H. U. SVERDRUP II: Fartøyet, som eies av FFI, 

kartlegger i disse dager området mellom Horten 

og Langesund. Foto: FFI 

– Mens vi leverer kart med full oppløselighet til 

Forsvaret, lager Statens Kartverk sjø en «fortynnet» 

versjon til sivilt bruk, for sjøkart der målepunktene 

ligger mindre enn 50 meter fra hverandre er konfidensielle, 

sier Karlsen. 

TEKST OG FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no 

Kina viser Gripen-dødare. 

Kineserne har begynt en aggressiv 

markedsføring av det supermoderne 

jagerflyet Chengdu J-10, som er en 

stor utfordrer til svenske Jas 39 

Gripen. Akkurat som Gripen er J-10 et 

forholdsvis lite fly som er kapabelt til 

flere roller. 

Det er den oppdaterte varianten J- 

10B, også kalt Super-10, som nå markedsføres 

hardt. Ikke bare for sine 

krigsegenskaper, men også for sin 

konkurransedyktige pris, kan vi lese i 

svenske Affärsvärlden. 

Ble overopphetet. De finske jagerflyene 

som midt i april kom inn i en askesky 

fra vulkanutbruddet på Island, 

kunne med litt uflaks ha havarert. 

Pilotene var uvitende om asken i lufta, 

som etter hvert smeltet og la seg 

inni jetmotorene. Med litt mer tid i 

lufta kunne motorene ha blitt overopphetet 

og stanset. 

Finnene offentliggjorde etterpå bilder 

som viser smeltet aske i toppen av 

turbinen, nærmest kvartsbiter. Av de 

fem F-18-flyene som var ute på tokt 

15. april, er det særlig to fly som har 

fått påvist motorskader, skriver nyteknik.se. 

Skogs-Mercedes. Mercedes sin nye 

lastevogn Zetro har vist sine terrengegenskaper 

på Norefjell, og nå satses 

det kraftig på den militære utgaven. 

Den kan leveres med to eller tre akslinger, 

med maks vekt på 16 eller 18 

tonn. Lastebilen er nærmest en storebror 

til velkjente Unimog, med svært 

god framkommelighet. Den leveres 

også med pansring av førerhuset, og 

service kan da gjøres på den sekssylindrede 

motoren uten å tilte kabinen 

forover, skriver Militær teknikk. 

UAV-er til Tyrkia. Tyrkia er klar for 

israelske ubemannede fly av Herontypen 

etter avgjørende tester 

gjennomført både i Israel og Tyrkia. 

Det er snakk om å anskaffe seks 

slike fly nå, med en vekt på 4,5 tonn. 

Ytterligere fire dronefly skal gjenn - 

om gå tester før anskaffelse, skriver 

Militær teknikk. Heron TP kan fly i 

inntil 60 timer i strekk og i store 

høyder. 

48 MAI 2010 F 

F MAI 2010 49 

notert

50 

utland Uten FN kan en nyopprettet politistyrke 

Presidenten i Tsjad, Idriss Déby, har satt 

sluttstrek for FN-mandatet og vil ha internasjonale 

styrker ut av landet i løpet av året. Han 

begrunner det med at Tsjad nå er i stand til å 

håndtere sikkerhetssituasjonen i landet selv. 

I tillegg til at det militære FN-nærværet opp - 

hører vil det også ramme den internasjonale 

politistyrken. Den har vært rådgiver under oppbygging 

av et helt nytt statlig politi, som skal 

ivareta sikkerheten i og rundt flyktningleirene 

samt beskytte hjelpeorganisasjoner og konvoier 

som frakter forsyninger. 

Norsk sjef. – Vi er langt fra å kunne si at det 

nye politiet DIS, Détachement Intégré de 

Sécurité, kan stå på egne ben, påpeker den norske 

politimannen Iver Frigaard, sjef for den 

internasjonale politistyrken i øst. Han har vært 

i Tsjad siden november. 

– Dersom vi nå må gi oss som rådgivere, er 

MAI 2010 F 

i Tsjad rakne. Da blir flyktninger og hjelpe - 

arbeidere helt uten beskyttelse. 

Kan rakne 

jeg redd at hele styrken kan gå i oppløsning. 

Årsaken er at det hersker tvil om Tsjad har vilje 

og evne til å overta hele ansvaret for opplæring 

og for finansiering av driften, sier Frigaard. Han 

viser til at i dag finansieres lønn, utstyr og kjøretøy 

av blant andre EU og europeiske land. 

DIS-politiet skal, som ledd i å ivareta sikkerhe- 

ten i flyktningområdene, 

bekjempe kriminalitet, 

for 

eksempel ran 

og overfall av 

konvoier. Det er også kjent at opprørsgrupper 

forsøker å rekruttere folk blant flyktningene. 

Dersom politiet blir borte, kan for eksempel 

denne aktiviteten ta seg opp. 

– Så langt sørger DIS for lov og orden i landsbyene 

der mange internt fordrevne oppholder 

seg, forteller den norske politimannen. 

Veileder politiet. Det er først og fremst ved 

grensen mot Sudan, i øst, at flyktningleirene 

ligger, med rundt en halv million sudanesere. 

Disse blir hjulpet av humanitære organisa - 

sjoner, og det er da det er nødvendig å ha en 

form for sikkerhetsgjerde der det utøves 

politi myndighet. 

«DERSOM VI NÅ MÅ GI OSS SOM RÅD - 

GIVERE, ER JEG REDD AT HELE STYRKEN 

KAN GÅ I OPPLØSNING» IVER FRIGAARD 

– Det positive 

med den nye styrken 

er at den er 

rekruttert blant de 

beste fra det nasjonale 

politiet og 

gendarmeriet. Det ser også ut til at den har tillit 

blant lokalbefolkningen, og at den ikke er 

preget av korrupsjon. Det siste er tilfelle fordi 

FN-politiet er til stede, påpeker Frigaard, og 

forklarer at tjenesten er populær. Det er mer 

lønn å hente der, men prosjektet med å få 

styrken fullt operativ tar tid. Målet er at DIS 

skal telle 850, i dag er de 790. 

– Selve opplæringen handler om datakunnskaper, 

bruk av kart og kompass, kjennskap til menneskerettigheter 

og respekt for kvinner i et likestillingsperspektiv, 

forteller Frigaard, som blant annet 

har erfaring fra politiopplæring i Kosovo. 

Vår veiledning foregår ved at vi nærmest følger 

DIS-politiet hele tiden. Men mandatet vårt gir oss 

bare anledning til å gi råd. Vi har ingen fullmakt til 

å gi ordre. Det kan være frustrerende, samtidig som 

vi er ubevæpnet. 

Iver Frigaard ser på politi-innsatsen i internasjonale 

operasjoner som en vekstnæring. Han er overbevist 

om at det vil komme flere oppdrag etter 

Tsjad. Men et slikt sivilt oppdrag må være i en militær 

ramme, mener han. Et politioppdrag i et konfliktområde 

må være innenfor en militær FN-styrke. 

Nå er han spent på om politioppdraget i Tsjad 

kan få et endrett mandat, slik at de likevel kan 

bidra til DIS-oppbyggingen. 

PÅ FREMMARSJ: Den statlige 

politiavdelingen DIS (Détachement 

Intégré de Sécurité) har med god 

hjelp fra FN og internasjonalt politi 

kommet langt i sin oppbygging. 

Foto: MARTE NORSTAD OPSAHL/FORSVARET 

Kriminalitet og opprør. Oberst Øystein 

Limoseth, som er sjef for planlegging i det militære 

FN-hovedkvarteret, bekrefter usikkerheten 

som kan oppstå dersom FNs politirådgivere må 

forlate landet. 

– Den fredsbevarende styrken har vært nødvendig 

og stabiliserende; nøden kunne lett vært større 

og volden mer omfattende, forklarer han. 

Tsjad er et av verdens fattigste og mest korrupte 

land. I grensetraktene til Sudan er det flere opprørsgrupper. 

Noen har som mål å styrte presidenten 

i Tsjad, noe som gjerne støttes av Sudan, og en 

tilsvarende trussel gjelder motsatt vei. 

– Positive forhandlinger mellom Tsjad og Sudan 

den siste tiden lover godt. Likevel, dersom FN 

trekker tilbake sine militære styrker, vil det bli et 

vakuum, som garantert vil føre til økte lidelser og 

vold for befolkningen i regionen, sier Limoseth. 

I TSJAD: JAHN RØNNE jr@fofo.no 

Tung vei hjem 

Det er ikke få tonn 

som skal returneres til 

Norge etter at FNoppdraget 

i Tsjad er 

over. 

– Sykehuset er et svært omfattende 

system, som krever mye strøm 

og avkjøling i et land som Tsjad. Når 

brønnborerlaget i tillegg 

har vært utstyrt 

med svære maskiner, 

blir hele operasjonen 

med hjemsendelse 

svært tung, forklarer 

oberstløytnant Rune 

Hoset (bildet), ansvarlig for pakkingen 

i Tsjad og dermed koordinator for den 

profesjonelle pakkegjengen fra Norge 

– Termenating Task Force (TTF). 

Lang transport. – Mye av det vi pakker, 

må sendes landeveien, kanskje 

270 mil, frem til en havneby for så å 

sendes sjøveien. FN har ansvar for 

transporten hele veien til Norge, forteller 

Hoset. I leieren skal utstyres 

vaskes, desinfiseres og pakkes. Så 

skal FN ha kontroll med materiellet 

før de kommer med sluttoppgjøret. 

– Det spennende blir om FN klarer å 

få ut alt som skal kjøres landeveien 

før regntiden setter inn i juni. Hvis 

ikke blir det svært usikkert når vi får 

alt på plass i Norge. Det igjen vil 

påvirke når utstyret kan erklæres 

operativt for beredskap hjemme. 

Den norske offiseren forteller at til 

tross for slitasje på utstyret under 

bruk i Tsjad, er det godt vedlikeholdt. 

Likevel ser han ikke bort fra at det 

kan bli transportskader den lange 

veien hjem. 

Noen kan stående. – Hvorfor kan 

ikke en del annet utstyr stå igjen i Tsjad, 

når det likevel er kostbart og komplisert 

å få det hjem? 

– Dersom vi skal la andre overta 

materiell, må det være utstyr vi ikke 

trenger i beredskapen hjemme. 

Samtidig må anskaffelse av nytt 

utstyr i Norge ikke være for dyrt, og 

vi må vite at det ikke tar for lang tid å 

skaffe nytt. Vi må også forsikre oss 

om at de som overtar, kjenner utstyret, 

og at de er i stand til å drifte det, 

forklarer Hoset. Han tror at noe vil 

kunne stå igjen dersom FN ønsker, 

som telt og konteinere. 

Norge har fra før erfaring fra 

Afghanistan, der et tilsvarende feltsykehus 

ble pakket og sendt hjem. Det 

har gitt planleggerne god innsikt i 

hvordan ting bør gjøres. 

Foto: MARIT R. RAMBERG 

F MAI 2010 51

52 

utland 

utsyn 

Russland og USA har blitt enige om en ny nedrustningsavtale. 

Fra reset til START 

Omtrent ett år etter at visepresident 

Joe Biden lanserte «reset»-knappen i 

russisk-amerikanske relasjoner, har 

Russland og USA blitt enige om en ny 

nedrustningsavtale. Med undertegningen 

i Praha 8. april er det limbo 

som har vært siden den gamle avtalen 

løp ut i desember 2009 passert. 

Om enkelte vil understreke at et nytt 

kapittel er åpnet i relasjonen mellom 

USA og Russland, så er det egentlig 

snakk om et gammelt kapittel som 

begge nå leser på nytt. Målene er sant 

nok nye, om enn moderate. Avtalen 

omfatter et kutt på omtrent 30 prosent 

i utplasserte og lagrede offensive 

våpen og deler disse inn i klasser med 

et tilhørende tak. Ingen av avtalepartene 

kan ha mer enn 1550 utplasserte 

stridshoder, og antallet leveringsplatformer 

er gjensidig begrenset til 800. 

Kommen tatorer i Russland understreker 

også at Moskva anser at bestem- 

utland 

notert 

Mer enn 

halvproffe 

Ukraina nærmer seg 

å få et profesjonelt 

forsvar fordi antallet 

soldater på kontrakt 

er blitt mye høyere 

enn tallet på 

vernepliktige, men 

det kan ta mange år 

før en profesjonell 

hær er komplett, 

hvis det ikke blir 

støttet med politisk 

slagkraft, skriver 

KyivPost. I dag er 

49 000 soldater på 

kontrakt og 20 000 

er vernepliktige. 

MAI 2010 F 

Somalia-innsats 

seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt 

melsene i den forrige bilaterale avtalen, 

den såkalte Moskva-avtalen fra 2002, 

er innfridd. Det synes med andre ord 

som om Russland kan være interessert 

i å se dette som en fortsettelse av det 

som ble oppnådd med den forrige 

administrasjonen. 

Hvis avtalen blir ratifisert, er det 

meningen å starte en ny forhandlingsrunde 

om dypere kutt. Da vil amerikanerne 

at alle kategorier atomvåpen 

skal tas med i forhandlingene, også de 

taktiske. Russland opprettholder på 

sin side sin motstand mot skillet 

mellom offensive og defensive våpensystemer 

og har sagt at dersom de 

mener at den strategiske balansen forrykkes, 

vil de trekke seg ut. 

Konferansen om ikke-spredning holdt 

i USA i april viser klart at USA knytter 

avtalen opp til et bredere rammeverk, i 

første rekke til den internasjonale 

ikke-spredningsavtalen (NPT), men 

Mange selvmord i US Army 

Det dør flere amerikanske soldater ved selvmord enn 

i kamp i Afghanistan, ifølge Time magazine. Siden 

oktober 2001 og frem til i fjor sommer ble 761 soldater 

drept der i kamp. Irak-tall er ikke med. I det samme 

tidsrommet har 817 tatt sitt eget liv. Under søkelser 

har vist at det er belastningen ved stadige oppdrag 

ute, som har fått selvmordstallene til å øke. Hviletiden 

for soldatene hjemme er nesten to år, men eksperter 

hevder at ett år i kampsoner krever tre års pause, 

dersom soldatene skal kunne hente seg inn igjen. 

EU har påtatt seg oppdraget med å trene 

2000 soldater i Somalia for å støtte overgangsregjeringen 

i landet. Etter planen 

skal treningen være avsluttet innen mai 

måned, ifølge Jane's Defence. 

Samlingsstedet ble lagt til Uganda der 141 

EU-offiserer fra 13 EU-land har vært 

veiledere. Opplegget har vært gjennomført 

i samarbeid med FN og Den afrikanske 

union (AU). 5000 FN-soldater gjør samtidig 

tjeneste på Afrikas Horn, som del av AUs 

operasjon i Somalia (AMISOM). 

Av Geir Flikke 

«FOR NORGES 

DEL KAN DET 

VÆRE VIKTIG 

Å VISE TIL 

DET ARBEIDET 

SOM ALT ER 

GJORT MED 

Å SIKRE 

ATOMAVFALL 

I NORD» 

Svensk krigsfartøy-funn 

Det svenske linjeskipet Dygden fra 1700-tallet, 

i sin tid et av Sveriges fremste krigsfartøy, 

er omsider funnet på sjøbunnen. Skipet 

eksploderte utenfor Karlskrona i 1793 og har 

siden da ligget glemt på bunnen. Det var ved 

hjelp av røykdykkerfartøyet HMS Sturkö med 

sonar at det gamle skipet ble lokalisert. Da 

Dygden sank, var det et fullt utrustet orlogs - 

skip. Derfor er det visse forventninger til hva 

man vil finne om bord. Trolig er det levninger 

av mannskap der også, ifølge den svenske 

forsvarsmakten. 

også til felles tiltak mot kjernefysisk 

terrorisme. START blir dermed del av 

en bredere diskusjon om hvordan man 

kan redusere trusselen fra atomvåpen 

på avveie. 

Er det noen snublesteiner? Enkelte 

mener at avtalen vil gi en ny giv til forhandlinger 

om avtaleverket for konvensjonelle 

våpen som Russland har 

suspendert siden 2007. Dette vil igjen 

påvirke den bredere transatlantiske og 

europeiske sikkerhetsarkitekturen. I så 

fall bør man ta ett skritt om gangen. At 

avtalen ble signert i Praha, er tross alt 

symbolladet. Obama har forsikret nye 

Nato-medlemmer om at USAs nærvær i 

det nye Europa er permanent. Samtidig 

har både Polen og Tsjekkia måttet gi 

avkall på et tett bilateralt samarbeid 

med USA. Hvordan Russland tolker 

avtalen inn i europeisk sikkerhetspolitikk 

er heller ikke uten betydning, og 

gjenstår å se. 

F-35 blir 

«sjøfly» 

Den aller første treningsskvadronen 

i USA 

for det nye kampflyet 

F-35, Joint Strike 

Fighter, er i ferd med 

å bli etablert. Det er 

det amerikanske US 

Marine Corps som 

regner med å få det 

første av i alt 20 

F-35B Lightning 

allerede neste år, slik 

at både piloter og 

vedlikeholdspersonell 

kan gjøre seg 

kjent med det. F-35Bversjonen 

vil være 

den eneste tilpasset 

kort «takeoff»-bane 

og evne til å lande 

vertikalt, ifølge US 

Marine Corps News. 

Urolighetene i Nigeria har røtter fra kolonitid og 

militær diktatur. Den grove skjevfordelingen av goder 

får skylden. 

Kamp om oljegodene 

De interne konfliktene er knyttet 

til kolonitiden frem til 1960, 

samt perioder med militærdiktatur 

og fraværet av reelt demokrati 

de senere årene. Det forteller 

Camilla Houeland, rådgiver i 

Lands organisa sjonens (LO) internasjonale 

avdeling og medlem i 

Fellesrådet for Afrika. 

Nigeria er i hovedsak rammet av 

to typer konflikter – land og eierrettigheter 

og konsekvenser av 

oljeutvinningen. Begge handler 

om de samme strukturelle problemene 

med hensyn til mistillit, korrupsjon, 

urettferdig fordeling og 

spørsmål om retten til landområder, 

forklarer hun. 

Klima-nomader. – Fra internasjonal 

side forklares noe av uroen 

med religiøse motsetninger, men 

det mener jeg er underordnet, selv 

om kristne og muslimer står mot 

hverandre. Muslimene dominerer 

i nord, de kristne i sør. Men de 

alvorlige motsetningene oppstår i 

spørsmål om eierrettigheter til landområder 

og fordelingen av dem. 

Nomade befolkning i nord har etter 

tradisjonen flyttet rundt. 

Klimaendringer har nærmest 

tvunget dem stadig lenger sør samtidig 

som kristne bønder etter 

hvert har utvidet sine områder, forklarer 

nigeriakjenneren, 

Dermed skjer det stadig episoder 

med uro og vold i konflikter om 

eiendommer, men også rivalise- 

ring og hevnaksjoner mellom 

ulike etniske grupper i det som er 

midtbeltet i landet. I februar og 

mars skjedde flere alvorlige episoder, 

som endte med en massakre i 

en av landsbyene. 

Liten tiltro. – Nigeria bærer preg 

av å være et ungt demokrati, der 

befolkningen har liten tiltro til det 

politiske systemet. Valget i 2007, 

der det for første gang ble et skifte 

mellom to sivil presidenter, ble 

aldri fullt ut anerkjent, forteller 

Houe land. Den valgte presidenten, 

Umar Yar’Adua – fra Nord-Nigeria, 

er en forsiktig mann, men har 

annonsert at han vil bekjempe korrupsjon 

og få rettssystemet til å 

fungere. Selv om staten på mange 

måter er sterk, mangler myndighetene 

kontroll på lokalt nivå. På 

grunn av sykdom var presidenten i 

vinter fraværende, og det oppstod 

et styrings-vakuum og usikkerhet i 

landet. Visepresidenten fra sør, 

Goodluck Jonathan, fikk omsider 

mandat til å ta kontroll. 

Fordeling. Houeland har ikke vanskelig 

for å forstå at de fattige, særlig 

i oljefeltene, som ligger i Nigerdeltaet 

i sør, blir opprørt når de ser 

at det utvinnes stor rikdom uten at 

noe tilfaller dem. Oljeutvinningen 

startet under militærdiktaturet for 

flere tiår siden – uten hensyn til 

lokalbefolkningen. Virksomheten 

har fortrengt jordbruksnæringen, 

∞ 

utland 

nå 

og det har oppstått forurensning 

og skader på nærmiljøet. På grunn 

av lokal misnøye og gruppers stadige 

angrep på oljerørledninger, 

forsøker politi og militære styrker 

– med lav disiplin – å holde kontroll 

over deltaet. Militsgrupper fra 

Niger Delta har stått bak kidnappinger 

av oljearbeidere, angrep på 

og ødeleggelse av oljeinstallasjoner, 

og de har effektivt bidratt til 

redusert oljeproduksjon og og tappet 

olje ulovlig. Det er beregnet at 

ca 25 prosent av oljen forsvinner 

fra rørene, forteller LO-rådgiveren. 

Hun synes ikke det er noen god løsning 

når myndighetene bruker 

mer militærmakt i deltaet. Det blir 

feil virkemidler, mener hun, blant 

annet fordi konflikten defineres 

som et sikkerhetsproblem der opprørere 

og kriminelle utgjør årsaken 

og ikke konsekvensen av 

utviklingen. 

Hovedproblemet i Nigeria er at de 

som styrer ikke har respekt for velgerne 

og at det ikke er utviklet noen 

tilleggsindustri til oljeutvinningen. 

– Det burde også satses stort på å 

utnytte gassen, som i dag bare blir 

forbrent ved produksjonsstedene. 

Løsningen for Nigeria må innebære 

politiske reformer som bidrar til å 

bygge opp tillit, og valget neste år 

bør fungere og gjennomføres slik at 

det fullt ut kan anerkjennes, på - 

peker Houeland. 


PROTEST: Militsen 

protesterer mot 

myndighetene i 

Niger-deltaet og er 

ofte bevæpnet. Foto: 

PIUS UTOMI EKPEI/SCANPIX 

F ser nærmere på væpnede 

konflikter i ulike deler av verden. 

I forrige nummer skrev vi om 

Guinea. Denne gang: Nigeria. 

Senegal 

Benin 

200km 

Nigeria xxx 

Niger 

Abuja 

Niger Delta 

■ Folketall: 

149,2 millioner 

■ Størrelse: 

923 768 km² 

■ Styringsform: 

Republikk 

Kamerun 

■ Partene: Regjeringen 

med People’s Democratic 

Party (PDP), frigjøringsbevegelsen 

MEND (The 

Movement for the 

Emancipation of the Niger 

Delta), en rekke opprørere 

og lokale militsgrupper. 

Oljeselskapet Shell har 

også vært bektraktet som 

involvert i noe av uroen. 

■ Bakgrunn og utvikling: 

1400: Området utsatt for 

slavehandel 

1861: Britene inntok byen 

Lagos 

1914: Nigeria opprettet 

som britisk koloni 

1954: Nigeria fikk indre 

selvstyre 

1960: Full selvstendighet 

1963: Landet ble republikk 

i det britiske samveldet 

1966: Militærkupp 

1967-70: Borgerkrig fordi 

Biafra-provinsene ville løsrives 


1979-83: Sivilt styre 


1991: Hovedstaden flyttet 

fra Lagos til Abuja 

1995: Miljøaktivister fra 

oljeprovins ble henrettet 

1999: Sivilt styre. Sharialover 

innført i nordlige 

delstater 

2007: Demokratisk valg 

Tsjad 

© GRAPHIC NEWS 

F MAI 2010 

53

54 

folk 

nytt om navn 

jubilanter 

miniportrett 

brudepar 

■ Kjenner du noen som 

jubilerer, har skiftet jobb eller 

som kanskje har giftet seg? 

Vennligst send en e-post til 

desken@fofo.no eller 

brevpost merket «folk» til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 Oslo. 

Send gjerne med bilde! 

MAI 

30 år 

Ivan Andersen, Bodø 

Nan Barås, Dombås 

Kristoffer Erstad, Sessvollmoen 

Dag Vetle Hefre, Bodø 

Jan René Lie, Bergen 

Sverre Mejlænder-Larsen, Linderud 

Amund Osflaten, Rena 

Kristoffer Rakoczy, Skjold 

Odd-Erik Skara, Andøya 

Jon-Helge Thrana, Linderud 

40 år 

Vegard Bokalrud, Hamar 

Jann Millnar Eggen, Terningmoen 

Per Glad, Kjeller 

Kåre Haugen, Rygge 

Klaus Olai Johansen, Oslo 

Erland Olav Løvaas, Eggemoen 

Gry Hege Rodal, Kjeller 

Jørgen Stordal, Bergen 

Kari Olufsen Vahl, Harstad 

John Kenneth Walter, Bergen 

50 år 

Unni Alfredsen, Jørstadmoen 

Marit Elisabeth Bahr, Setermoen 

Inger-Lise Breivoll, Kjeller 

Odd Bernt Lindland, Haakonsvern 

Georg Rune Megrund, Jørstadmoen 

Terje Ivan Nylund, Vadsø 

Roald Polden, Ramsund 

Vigdis Sitter, Trondheim 

Inger Helene Sørli, Hamar 

Einar Ulleberg, Heggelia 

60 år 

Per Trygve Berger, Heggelia 

May Fjeldheim, Oslo 

Roar Hansen, Ørland 

Kirsten Ellin Imafidon, Oslo 

Knut Vidar Kværner, Nordkisa 

Ingrid Sæterlid Mikalsen, Bardufoss 

Gunn Eva Nyrud, Trondenes 

Arild Sandbekk, Mons i Belgia 

Ove Trand, Trondheim 

Kurt Arne Øvrevoll, Ramsund 

MAI 2010 F 

jubilanter 

Nytt landsråd. På landsstyremøtet 

på Sessvollmoen ble det i slutten av 

april valgt nytt vernepliktsråd for 

2010/2011. Det nye rådet består av 

(f.v.): Sigurd Nordtvedt (tjenestens 

innhold), Ida Gaukstad (organisasjon), 

Christopher Robin Nordmo (helse, 

miljø og sikkerhet), Tage Pettersen, 

(sjef for Tillitsmanns ordningen), 

Aurora Wulvik (forvaltning) og Einar 

Tenden (politiske miljøer). 

forsvaret 

& eg 

Sven Mollekleiv, 

president i Noregs 

Raude Kross 

SAMARBEIDS - 

PARTNAR: Raude 

Kross og Forsvaret 

spelar godt saman, 

påpeikar Raude 

Kross-president 

Sven Mollekleiv. 

Foto: NOREGS RAUDE KROSS 

Foto: MICHAEL ARVANITIDIS 

Doktorgrad om etikk. Oberst Alf 

Petter Hagesæther (bildet) har disputert 

for doktorgrad i teologi ved 

Misjons høgskolen i Stavanger i mars. 

Hagesæther er feltprost i Forsvaret. 

Tittelen på avhandlingen er «Makt og 

etikk: Norsk militær profesjonsetisk 

diskurs 1959-2009». Hagesæther drøfter 

blant annet hvordan norsk militær 

profesjonsetikk bør forankres og hvilke 

muligheter og begrensninger feltpresten 

kan ha som etikkformidler. 

Rollekamp 

Sven Mollekleiv trur Henry Dunant i dag – 

som for 151 år sia – ville vore oppteken av ryddige 

roller på slagmarka. 

– Han tok initiativ til å krysse frontlinene for 

å dekke dei humanitære behova ved slaget i 

Solferino. Då må ein ha tillit for å få tilgang hos 

begge partar. Raude Kross har denne retten til å 

krysse frontlinene for å gje hjelp. Også i 

Afghanistan må vi være nøye på å ikkje blande 

det humanitære og det militære. Om vi ikkje 

vernar det humanitære rom, svekkjest Raude 

Kross sin tilgang, og ved å blande rollene, svekkjest 

både dei stridande og sivilbefolkninga sin 

rett til hjelp og vern. Eg er glad for at vi har ein 

ryddig dialog med styresmaktene og Forsvaret, 

seier president og tidlegare generalsekretær i 

Raude Kross – Sven Mollekleiv (55). 

– Men er dette skilet godt nok? 

– Vi ser at det frå tid til annan kjem representantar 

som seier at når dei 

først er i Afghanistan med 

utstyret, må dei kunne trø 

til og hjelpe. Nokre har 

jamvel tenkt strategisk. 

Men norske styresmakter 

og leiinga i Forsvaret har 

handtert dette ryddig. 

– Sit ikkje Geneve-konvensjonane 

like godt i ryggraden til alle soldatane? 

– Kunnskapsnivået kan bli betre. Ei undersøking 

frå i fjor visar betring frå 2004, og soldatane 

har interesse for temaet, ikkje minst seier 

dei som har vore ute at det er viktig. Det er behov 

for å løfte kunnskapane om sanitetspersonell, 

kor ein av fem norske soldatar synes det er 

greitt å bemanne eit maskingevær med folk 

som bærer eit raudt kross på armbindet. 

Sanitetsfolk skal jo berre bruke lette våpen til 

sjølvforsvar. 

Viktig tyding. Då unge Mollekleiv sjølv gjorde 

unna verneplikta på Trandum, Sessvollmoen 

og i Garden, var det mest som tillitsvald. I 

mange seinare år har han undervist på 

Forsvarets høgskule om krigens folkerett og 

Genève-konvensjonane. Og om forholdet 

mellom sivile og militære fordi Mollekleiv har 

vore styreleiar i paraplyorganisasjonen 


«VED Å BLANDE ROLLENE, 

SVEKKJEST BÅDE DEI STRID - 

ANDE OG SIVILBEFOLKNINGA 

SIN RETT TIL HJELP OG VERN» 

Landsmøte. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NIVO) avholdt 

landsmøte i Alta siste helgen i april. NIVO vedtok enkelte prioriterte områder som 

forbundsstyret skal jobbe med i perioden 2010-2012. Å sikre veteraner rettigheter 

som følge av psykisk og fysisk skade har naturlig førsteprioritet, blant annet ved å få 

skader i internasjonale operasjoner godkjent som yrkesskade – enten skaden var påregnelig 

eller ikke. Forbundsstyret i NVIO ser slik ut etter landsmøtet: President Odd 

Helge Olsen og visepresident Svein Dyrvik. Heidi Brudal, Anne Kari Andreassen, Kjetil 

Valrygg, Ola van der Eyden og Amund Flesvik ble valgt til styremedlemmer. Foto: PRIVAT 

Frivillighet Norge. 

– Eg er glad for at Raude Kross som vaktar av 

Genève-konvensjonane har ein god relasjon til 

Forsvaret. Raude Kross har i alle år rekruttert 

delegatar frå Forsvaret med god kompetanse. 

Og Forsvaret har alltid vore positiv til samarbeid. 

– Kva slags tankar gjer du deg om 8. mai? 

– Det er spanande at Raude Kross-dagen og 

frigjeringsdagen fell saman. Utgangspunktet er 

å sjå til at alle får informasjon om tydinga av 

internasjonal humanitær rett. 

Samfunnsansvar. – Du jobbar til dagleg med 

etikk og samfunnskontakt i Veritas. Har Forsvaret 

noko å hente her? 

– For over ti år sia tok FN sin generalsekretær 

Kofi Annan initiativet til Global Compact for å 

nå tusenårsmåla. Bakgrunnen var at FN ville ha 

heile verden med på å kjem- 

pa mot fattigdom, sjukdom, 

korrupsjon og skaffe alle utdanning, 

vatn, sette krav 

om menneskerettar, arbeidsforhold 

og miljø. Her 

må også næringslivet være 

med. Og linken til Forsvaret 

kan være dei kritikkverdige 

kontraktane som blei avdekka av journalistane 

som fekk SKUP-prisen. Vi må kort sagt sikre at 

vi viser samfunnsansvar og at vår framferd er 

bærekraftig. Utfordringa er høgst relevant for 

Forsvarets virke, kor det må gjelde krav om ryddigheit 

og innsyn. 

– Kva er etter ditt syn den største utfordringa for 

Forsvaret i åra som kjem? 

– Det er nok fleire. Som det å forstå det nasjonale 

og internasjonale risikobiletet, klargjøre 

sin rolle i samspelet med politisk leiing og 

internasjonale partnarar, 

og ikkje minst 

PS! 

■ Henry Dunant 

(1828- 1910) reknas 

som Raude Kross sin 

grunnleggar. 

utvikle ein praksis 

der rolla er klar og 

forståeleg. 


tl@fofo.no 

nytt om 

navn 

folk 

Oberst Thor Helge Moen (52) 

blir seksjonssjef ingeniørplanstaben 

ved JFC Brunssum 1. august. 

Oberst Tore Ellingsberg (50) blir sjef for 

støtte- og koordineringskontoret for Natos 

deployerbare sambandsressurser (NCSA) i 

Mons. 

Kommandør Geir Gade (55) skal 

over i ny jobb som divisjonssjef 

J7 (utvikling og øving) ved Natos 

maritime hovedkvarter i 

Northwood. 

Trine Gamst (33) er tilsatt i stilling som 

juridisk rådgiver i staben ved Forsvarets 

høgskole. 

Oberst Knut Ivar Rønning (46) 

blir sjef strategi/nettverksbasert 

forsvar ved FK KKIS på 

Jørstadmoen. 

Oberstløytnant Bjarne Wictor Korsgård 

(47) blir stabsoffiser i Lisboa. 

Oberst Endre Bjerknes (49) 

blir seksjonssjef ved styrings - 

seksjonen i FST/ØS. 

Oberstløytnant Bjørn Kristiansen (43) 

blir stabsoffiser i Heidelberg. 

Oberstløytnant Haakon Lyder Larsen 

(47) blir controller i Norfolk. 

Oberstløytnant Lasse Lauritzen (54) 

blir stabsoffiser i Brussel. 

Oberstløytnant Bård Einar Lien (50) 

blir stabsoffiser Norfolk. 

Oberstløytnant Bernt Åge 

Martinussen (51) blir stabs - 

offiser i Norfolk. 

Kommandørkaptein Hans Petter Midttun 

(47) blir stabsoffiser i Mons. 

∞ 

∞ 

∞ 

F MAI 2010 

55

56 

Foto: ROLF VAAG/STUDIO VAAG 

nytt om 

navn 

månedens 

brudepar 

Elin Margrethe Johansen (40) 

og Arne Martin Jonassen (42) 

giftet seg i Bodin kirke 5. sept - 

ember 2009. Fotograferingen 

var på Nyholmen Skandse. 

Kollegaer fra alle forsvarsgrener 

ved Forsvarets operative 

hovedkvarter (FOH) på Reitan, 

stilte opp i espalier utenfor 

kirken. 

Med rundt 90 middagsgjester 

og noen flere til kaffe var det 

fest med levende musikk til ut 

i de små timer på Messe II på 

Bodø hovedflystasjon. Arne 

Martin er orlogskaptein og 

jobber med logistikk ved FOH, 

der har han tjenestegjort i 

snart to år. Elin er sekretær i 

kulturetaten ved Nordland 

fylkeskommune. Paret møttes 

i Bodø, og har vært sammen i 

snart 17 år. De tar sikte på å bli 

boende i fylkeshovedstaden, 

hvor de har kjøpt hus og etablert 

seg sammen med Gabriel 

(10), og Maya (8). De er et ekte 

Nordlands-par: Hun har vokst 

opp på Værøy ytterst i Lofoten 

og han i Steigen. 

Bryllupsreisen gikk til Praha. 

Noen som har giftet seg? 

Send oss ditt brudebilde i 

e-post til desken@fofo.no 

eller brevpost merket «folk» 

til F - Forsvarets forum, 

Oslo mil/Akershus, 

0015 Oslo. 

MAI 2010 F 

Oberstløytnant Kjell Nord (52) blir 

stabs offiser i Lisboa. 

Oberstløytnant John Otto Pedersen 

(47) blir stabsoffiser i Mons. 

Oberstløytnant Erling Aarsæther (50) 

blir stabsoffiser i Heidelberg. 

Oberstløytnant Helge M. Rasmussen 

(43) får ny jobb som stabsoffiser i Mons. 

OM PERSONEN RØPER VI: 

∞ 

∞ 

∞ 

Forrige oppgave: 

Tom Nordlie 

Kommandørkaptein Per Kristian 

Ringard (52) blir stabsoffiser i 

Brunssum. 

MUSIKKFRELST 

SÆREGEN DIALEKT 

SKEIV NORDLENDING 

Psykologen i Forsvaret var usikker på 

om Tom Nordlie tålte press. 

– Det fikk jeg vel grundig motbevist, humrer 

Nordlie og sikter til motgangen og kritikken han har 

møtt som fotballtrener. 

Men det er ikke bare på det grønne gresset eller i 

forbindelse med pressestresset Tom Nordlie har 

stått overfor utfordringer. I 1982 gjennomførte han 

verneplikten på Lauhaugmoen, som ambulansesjåfør 

for saniteten. Én av arbeidsoppgavene var da å 

kjøre folk fram og tilbake til Aker sykehus. Egentlig 

skulle han bli befal, men en kneskade satt en effektiv 

stopper for den planen, forteller Nordlie. 

– Jeg mistet litt motivasjonen for tjenesten da det 

Oberstløytnant Terje Roa 

(53) blir stabsoffiser i Kalkar 

i Tyskland. 

Oberstløytnant Matias Skogseid (52) 

blir stabsoffiser i Monsanto, Portugal. 

Kommandørkaptein Svein Inge Sønder - 

gaard (43) blir stabsoffiser i Norfolk, USA. 

Oberstløytnant Nils B. Søndrol (47) 

blir stabsoffiser i Ramstein. 

Oberstløytnant Geir Sørbø (54) 

blir stabsoffiser i Norfolk. 

Kommandørkaptein Åge Thorkildsen 

(42) blir stabsoffiser i Lisboa. 

Løsningen sendes 

på e-post til 

konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til 

F • Forsvarets forum 

OSLO MIL/AKERSHUS, 

0015 OSLO. 

Svarfrist: 15. mai 

skjedde. Likevel var det både positive og negative sider 

ved å være i Forsvaret. Det er jo feilplasserte 

folk der som i resten av arbeidslivet. 

Tom Nordlie mener det er bra at Forsvaret nå er mer 

selektive med inntaket enn tidligere. Da han tjenestegjorde 

var det lite futt i en del av soldatene, minnes 

han. 

– Hvis det hadde blitt krig etter klokka fire på ettermiddagen, 

da hadde vi vært ferdige. Da var det jo 

ingen i leiren lenger. 



holdt 

– hvem 

der? 

En kjent person 

– enten fra kultur - 

livet, mediene, 

politikken eller 

idretten – er skjult 

bak en militær 

effekt. Hvem? 

... og her en vinner 

som får ti Flax-lodd: 

Haldis Walle Furnes, 

Valnesfjord 

Foto: LARS BROCK NILSEN 

Kommandør Tore Asmund Stubberud (52) 

tok i slutten av april over som koordinator 

for mangfold og likestilling i Forsvarsstaben. 

Underdirektør Ingrunn Mari Skaaden (39) 

er utnevnt til avdelingsdirektør i Forsvars - 

departe mentet. 

Oberstløytnant Dag Asgeir Bjørnerud (43) 

reiser til Innsworth i England for å tjeneste - 

gjøre i Nato sin utrykningsstyrke i Europa. 

∞ 

NYTT ANSVAR: Major Leif Otterholm får ansvaret for taktisk koordinering når operativ test og evaluering på fregatthelikoptra no startar. 

Frå før har han jobba 30 år med Orion på 

Andøya. 

– Ja, det er ein overgang frå mildt kystklima 

til tørt innland. Kona mi er frå Kautokeino, og 

i vinter flytta familien inn i nybygd hus der 

oppe. Eg skal være vekependlar til Bardufoss. 

Men den nye jobben startar med kurs åtte veker 

på NH-90 i Italia, forklarar major 

Otterholm. 

Teknisk interessert. Leif Otterholm vaks 

opp 300 meter frå hovudporten på Andøya 

flystasjon, og foreldra – som båe jobba i fiskeindustrien 

– såg gjerne at han valde ein militær 

karriere. Motorlyden frå flya gav inspirasjon, 

og unge Leif gjekk yrkesskole og tok teknisk 

utdanning på Kjevik. 

– På grunn av synet hadde eg ikkje sjanse til 

å bli flygar, men eg var teknisk interessert. Frå 

Politisk direktør Vegard Ellefsen (59) utnevnes 

til Norges faste representant ved Nato, Brussel, 

med rang som ambassadør, etter Kim Traavik. 

Midlertidig brigader Kjell Skaugen (53) utnevnes 

til brigader i Hæren og fortsetter i jobben 

som sjef forsyningsdivisjonen i Flo. 

Kommandør Geir Kilhus (57) utnevnes til 

flaggkommandør i Sjøforsvaret og sjef for 

Maritime kapasiteter i nye Flo fra 1. mai. 

På veg til det gode liv 

I nokre år skal Leif Otterholm (48) være med på å fase inn NH-90helikoptra 

på Bardufoss, før han blir pensjonist i Kautokeino. 

1982 var eg mekanikar i tre år, så vart eg systemoperatør 

i 333-skvadronen. Deretter greip 

eg høvet til å bli sonaroperatør. Og som 39åring 

var eg visst ikkje for gamal til å bli navigatør 

heller, flirer Otterholm. 

Koordinering. Han gjekk flygarskolen på 

Værnes og navigatør- og typeutsjekk i USA og 

Canada. Knapt nokon annan har vel hatt fem 

forskjellige rollar i ein Orion-maskin. 

– Eg har ikkje vore pilot eller jobba på radar 

eller elektronisk krigføring, presiserar 

Otterholm. 

Han har altså ein unik kompetanse i maritim 

flyging når han no skal leie den taktiske 

koordineringa på dei nye fregatthelikoptra. I 

nokre år skal såkalla operativ test og evaluering 

finne stad på Bardufoss. I første runde er 

50 stillingar lyst ut. 

Generalløytnant Arne Bård Dalhaug (56) overtar 

som sjef for Nato Defense College i Roma. 

Oberstløytnant John-Arvid Volden (53) 

blir stabsoffiser i Mons. 

Oberstløytnant Jostein Vien (53) 

blir avdelingssjef i Glons, Belgia. 

Kommandørkaptein Egil S. Vasstrand (43) 

blir seksjonssjef i Norfolk. 

Ikkje mykje kvar. – Eg kjem nok til å jobbe 

vidare på Bardufoss etter at testperioden er 

ferdig. Så kan eg bli pensjonist og freiste det 

gode liv på heiltid i Kautokeino; på jakt med 

fuglehunden Tinka, skiturar, hytte og snøskuter 

– og alt med familien som midtpunkt. 

– Og du kan melde deg inn i Kautokeino militære 

forum? 

– He-he, ja, eg er faktisk hyttenabo til Lasse 

Klemetsen, som er sjef på luftradaren. Eg var 

innom der oppe i påska. Men det er ikkje mykje 

forsvar igjen i indre Finnmark. Den gamle 

gruslandingsbanen til Herculesen og Twin-otteren 

brukast no mest til dragrace for snøsskuter, 

og Luft forsvarets stasjon er ein del av 

samisk høgskole. 

– Men det blir mykje bilkjøring via Finland til 

Bardufoss? 

– Det tar drygt fem timer. Eg satsar på å bo 

på messa og jobbe intensivt. 

– Og du vil framleis få sjøsprøyt når du er ute på 

fregatt? 

– Det tar vel eit par år før vi prøver oss på 

havet med fregatthelikoptra, seier han. 

På Andøya var han den siste som fotograferte 

Kursk før ubåten forliste. 


miniportrett 

Leif Otterholm 

F MAI 2010 

Foto: ANDØYA FLYSTASJON 

57

58 

meninger 

kronikk 

Nær halvparten av krigsofrene i Norge under 

2. verdenskrig var sjøfolk, skriver Guri Hjeltnes. 

«Efter å ha seilt i næsten seks 

år uten å bruke det minste lys om 

bord, var det med en rar følelse 

man satte alle lanterner på den 

første natten. Man kunde ikke 

fatte at det var sandt…» 

Kaptein Samuel Isaksen satte 

ord på tankene da M/T Morgenen 

fra Tønsberg igjen kunne gå med 

fulle lanterner: 

«Vi har gått i circa 70 konvoier, og der var 

så å si daglige hendelser…særlig i tåke og 

styggvær». Ofte var båtene så nær hverandre 

at man kunne hoppe fra båt til båt. «Begriper 

ikke hvordan vi kom gjennem hele tiden 

uten å ha den minste kollisjon. Men lykken 

var alltid med oss.» 

MAI 2010 F 

Sjøfolkene på krigshavet 

Sjøfolkene om bord i den norske 

utenriksflåten under 2. verdenskrig 

er en historie om vanlig sjømannskap, 

vanskelig sjømannskap, om 

drama, om gleder og sorger. Men 

først og fremst er det snakk om en 

enestående innsats. Dette rett og 

slett fordi sjøfolkene disse årene om 

bord på handelsflåten, det som ble det 

statlige rederiet Nortraships flåte, representerer 

Norges viktigste bidrag til de allierte. 

Norske handelsskip seilte i nesten alle krigens 

farvann og deltok i de fleste store sjøslag. 

Sjøfolkene seilte i Atlanterhavet, Middelhavet, 

Det indiske hav og Stillehavet. Noen få skip deltok 

i ishavskonvoiene på Murmansk. Sjø - 

folkene deltok praktisk talt i alle landgangsope- 

FARLIG YRKE: Under 2. verdenskrig hadde sjøfolkene et utsatt yrke. Den største frykten var tyske ubåter. 

rasjoner i Europa, under evakueringen fra 

Dunkerque i slutten av mai 1940, i operasjon 

Torch – invasjonen av Nord-Afrika høsten 1942 

og i invasjonen av Normandie i juni 1944. 

En moderne handelsflåte og førsteklasses sjømannskap 

var med på å sikre de alliertes seier 

og kunne etterpå legge grunnlaget for en god 

norsk økonomi i etterkrigstiden. 

La oss se på skipene først. Hva slags flåte snakker 

vi om? Den norske handelsflåten var tonnasjemessig 

sett mer enn fordoblet i mellomkrigstiden. 

Ved utbruddet av 2. verdenskrig var Norge 

verdens 4. største skipsfartsnasjon, bak Stor - 

britannia, USA og Japan. I tillegg kom en betydelig 

hvalfangstflåte. Veksten var kombinert med 

dyptgripende strukturelle endringer, med 

omlegging til moderne motordrevne linje- og 

tankskip som den mest fremtredende. Tank - 

flåten var verdens mest moderne og utgjorde vel 

1,8 millioner bruttotonn (40 prosent) av den 

rundt 4,6 millioner bruttotonn (skip over 500 

brt.) store flåten. Over 18 prosent av verdens 

tankskipsflåte var dermed på norske hender ved 

krigsutbruddet. Da beskjeftiget handelsflåten 

(skip over 500 brt.) rundt 34 000 sjømenn. I tillegg 

kom flere tusen som av ulike grunner 

(ferie, skoler, sykdom, etc.) var midlertidig i 

land – i Norge eller utenlands. 

Handelsflåtens strategiske betydning i en 

krigssituasjon vokste sterkt, særlig for Stor - 

britannia – flåtens viktigste befrakter. Dette 

førte til at Storbritannia etter krigsutbruddet i 

september 1939 tvang fram en tonnasjeavtale 

med Norge. Da Norge kom med i krigen, seilte i 

henhold til avtalen rundt 40 prosent av den norske 

handelstonnasjen for de allierte, mens 15 

prosent tilhørte den såkalte hjemmeflåten. De 

resterende 45 prosent, med blant annet et sterkt 

innslag av linjetonnasje, kunne i prinsippet 

sluttes fritt på fraktmarkeder utenom krigssonen. 

I praksis betydde dette fart for amerikanske 

befraktere med betaling i dollar. Skipene som 

seilte under tonnasjeavtalen, ble i stor utstrekning 

satt inn i den farefulle transatlantiske konvoifarten 

med betaling i pund. For den allierte 

krigføringen var den norske handelsflåtens, 

særlig tankskipsflåtens, bidrag til forsyningen 

av Storbritannia av uvurderlig betydning. 

Under The Battle of Britain var det av avgjørende 

betydning at norske skip fraktet drivstoff 

til britiske fly. 

Etter at USA kom med i krigen i desember 1941, 

ble Nortraship etter hvert tvunget til å la stadig 

mer tonnasje seile i de mest risikable fartsområdene 

som Atlanterhavet og Middel havet. 

Resultatet var store tonnasjetap og tap av mange 

sjømenns liv. Allerede før 9. april 1940 gikk 58 

skip tapt ved krigsforlis, og 376 besetningsmedlemmer 

og 16 passasjerer omkom. Fra da til frigjøringsdagen 

8. mai 1945 gikk 199 av hjemmeflåtens 

skip og 473 av uteflåtens skip (inkl. hvalkokerier, 

men ekskl. hvalbåter) tapt ved krigsforlis. 

Rundt 3800 sjømenn mistet livet. I tillegg 

kom sjøforlisene. Uteflåtens største tapsår var 

1942 da de tyske ubåtene herjet som verst under 

slaget om Atlanterhavet. De senket over 6,1 millioner 

tonnasje i Nord- og Sør- Atlanteren. Over 

ti prosent av tapene var norsk tonnasje. 

Handelsflåtens samlede tonnasjetap ved krigsog 

sjøforlis under 2. verdenskrig var på mer enn 

2,3 millioner bruttotonn. 

Hva kjennetegner så sjøfolkenes innsats? La 

oss ta en parallell: Hvordan sto sjøfolkenes liv 

sammenliknet med andre nordmenns tilværelse 

i krigsårene? For flertallet av befolkningen 

i Norge var krigsårene en utfordring av det mer 

prosaiske slaget. Det gjaldt å overleve mennes- 

kelig og materielt. Folk måtte skaffe underhold 

og tilstrekkelig mat i et – etter hvert – gjennomrasjonert 

samfunn, overleve moralsk i et samfunn 

som ble bombardert av ulik propaganda 

og forsøkt omformet av partiet Nasjonal 

Samling og den tyske okkupasjonsmakten. 

Norske sjøfolk om bord på Nortraships flåte 

erfarte krigstiden helt annerledes. De var ikke 

«bare» okkupert. De var i krig. Som yrkesgruppe 

ble de kollektivt trukket inn i verdenskrigens 

utvikling. Handelsskip i konvoi holdt livlinjen 

oppe mellom Storbritannia og den frie verden, 

de krysset de fleste større havområder der de i 

løpet av krigsårene ble møtt av et vidt spekter 

fiendtlige våpen: ubåter, fly, hjelpekryssere, 

overflateskip og miner. Sjøkrigen involverte de 

fleste norske sjøfolkene på en helt annen måte i 

storkrigen enn hva som skjedde med befolkningen 

i hjemlandet. 

Ingen annen yrkesgruppe ble involvert over 

så lang tid. Norske sjøfolks seilas og innsats fikk 

en helt annen varig karakter. Besetningene på 

de av handelsflåtens skip som var skadefri, sto 

om bord fra og med verdenskrigens utbrudd 

høsten 1939 og til og med Japans kapitulasjon 

høsten 1945. Innsatsen dreier seg om seks år – 

minst. Tusener av sjøfolk ble lenger hjemmefra 

– noen hadde mønstret på flere 

år før krigen, og slett ikke alle 

klarte å komme seg hjem umiddelbart. 

Et handelsskip kunne 

ikke automatisk sette kursen 

hjemover ved krigsslutt. De 

nære etterkrigsoppdragene var 

mange, behovene for frakt av 

forsyninger enorme i den nyslåtte verdensfreden 

høsten 1945. Dermed ble de norske sjøfolkenes 

krigsinnsats lang. I den hjemlige motstandskamp 

var det – selv blant de mest aktive – 

få som kunne si at de deltok i fem fulle år, hele 

den tid den tyske okkupasjon varte. 

Selvsagt blir slike betraktninger omtrentlige, 

både i omfang og innhold. For handelsflåtens 

folk var det på sett og vis snakk om en jobb som 

måtte utføres, denne gang sjømannskap og seilas 

i en verdenskrig. Vi vet ikke hva alle og 

enhver om bord mon kom til å tenke, i hvilken 

grad innstillingen hele tiden var patriotisk – om 

de alle faktisk følte at de seilte for Norge. 

Som yrkesgruppe hadde sjøfolkene lite valg. 

De var godt organisert og registrert, og USAs 

inntreden på krigsarenaen i desember 1941 

førte til en innskjerping av utlendingers oppholdstillatelse 

i USA og til færre muligheter for 

å hoppe av og gå i land. Få valgmuligheter – mye 

tvang, slik kan også situasjonen for sjøfolkene 

beskrives. Men hvordan de opplevde årene er en 

Skribenten 

«NORSK SJØMANNSKAP 

VAR TROLIG PÅ 

SITT YPPERSTE VED 

KRIGENS SLUTT» 

■ Guri Hjeltnes er historiker 

og professor ved Handels - 

høyskolen BI 

annen sak. For mange sjøfolk står årene om bord 

– slit, savn og tap til tross – i et spesielt lys. De 

som ennå lever og kan snakke om det – vet med 

seg selv at de gjorde en jobb det stod respekt av. 

Sjøfolkene lærte den krevende manøvreringen 

i konvoiseilas. Norske sjøfolk fikk honnør av 

britiske offiserer om bord på eskortefartøyene, 

for de norske besetningenes hurtighet og kompetanse 

ved torpedering og påfølgende redning 

i livbåter. Norsk sjømannskap var trolig på sitt 

ypperste ved krigens slutt. Da hadde tusener 

seilt sammenhengende i flere år, under de vanskeligste 

forhold, de hadde stått på post under 

angrep – i maskin, på utkikk, i rorhus og på 

kanonplattform. De hadde reddet kamerater om 

bord i livbåt, navigert ved forlis og de hadde 

holdt disiplin i kritiske situasjoner. 

Som alltid skal man være varsom med å idyllisere. 

Krig er krig. Innsatsen krevde mange ofre. 

Norske sjøfolk skulle erfare de største mennesketap. 

Av de over 10 000 norske menn og 

kvinner som omkom under 2. verdenskrig, tilhørte 

3700 handelsflåten, 83 prosent av disse 

under tjeneste i utenriksfart, 17 prosent i innenriksfart. 

Regner vi med Marinens omkomne, 

mistet til sammen 4 600 nordmenn livet på 

havet i krigs årene – nær halvparten av Norges 

krigsofre. Samtidig må vi huske 

på at det største tap på norsk 

jord led sovjetiske fanger. Av 

100 000 krigsfanger i Norge 

døde 13 000. I det ettertidige 

«regnskap» vet vi at omkostningene 

ble atskillig større. En 

rekke mannskaper og offiserer i 

handelsflåten og Marinen bar med seg både 

fysiske og psykiske skader inn i freds årene. 

Mange sjøfolk var aldri ute for torpedering 

og forlis, men de visste at det kunne skje. Først 

tiår etterpå kom forskning og erkjennelsen av 

hvor stor helsemessig påkjenning det hadde 

vært for sjøfolkene å være utsatt for langvarig 

stress over tid – flere år med venting og atter 

venting på at torpedoen eller bombeflyene 

kanskje kommer: sjøfolkene seilte med visshet 

om at noe kunne skje. Sjøfolkene så det 

dag etter dag i konvoiene, om nettene kom 

angrepet fra ubåtene, om morgenen var skip 

borte fra konvoirekkene. Senskadene kom 10- 

15 år etter krigens slutt: søvnforstyrrelser, 

angst med mer. Dette ble etterkrigsopplevelser 

for mange tidligere sjøfolk. 

Mer enn 25 år skulle gå før sjøfolkenes helsemessige 

påkjenninger ble anerkjent og et 

økonomisk oppgjør fullført. Det er 70 år etter 

det tyske angrepet. Sjø folkenes innsats er stadig 

verdt å minne om. 

F MAI 2010 

59

meninger 

leserbrev 

svar 

skyldig 

TIL: Statssekretær Mina Gerhardsen ved 

Statsministerens kontor 

FRA: Undrende forsvarsinteressert 

Bør Forsvaret ha én eller to 

baser til sine nye kampfly? 

∞ 

∞ 

∞ 

Hva mener nettleserne? 

Vi spurte leserne på www.fofo.no: 

Én base: 33,3 prosent 

To baser: 54,9 prosent 

Vet ikke: 11,8 prosent 

■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke 

forstår, eller som du synes er urett ferdig? Går du 

rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får 

skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for 

deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. 

Raymond Fureli 

(19), menig 

Bardufoss: 

– Dette er ikke noe 

jeg har tenkt mye på, 

men det høres tryggere 

ut å ha to baser også i fortsettelsen 

dersom noe skulle skje. 

Jeg tror Forsvaret har råd til det. 

Kjell Brækkan (41), 

kaptein Bodø: 

– Personlig mener 

jeg det bør være to, 

det tror jeg Forsvaret 

er best tjent med 

både operativt og treningsmessig. 

Det kan bli dyrere, men personellmessig 

er det en fordel. 

■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på 

trykk. Vi forbe holder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send 

en e-post til desken@fofo.no eller skriv til F - Forsvarets forum, 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». 

send oss ditt spørsmål! 

desken@fofo.no 

SPØRSMÅL: 

Siden den 15. mars 1999 har Forsvarets vært politisk ledet av kvinner, med unntak av halv annet år, 

da Bjørn Tore Godal var forsvarsminister. Jeg kjenner ikke spesielt godt til CV-ene til 

de ulike statsrådene, men mistenker at få (om noen) av de kvinnelige 

ministrene har gjennomført så mye som førstegangstjeneste. 

Har det blitt et krav at Forsvarets 

politiske leder ikke skal ha gått i uniform? 

SVAR: Kravet til forsvarsministeren – som til alle 

de andre ministrene – er at det er den personen statsministeren 

til enhver tid mener er den som er best 

egnet til å gjøre jobben. Å være politisk leder i et 

departement handler om å kunne forstå politikken 

på feltet, å sette mål og krav og å være arbeidsgiver og 

lede et embetsverk. Vi har ingen tradisjon i Norge for 

at det er noe krav at en statsråd har fagbakgrunn fra 

det fagområdet han eller hun skal lede. Utdannings - 

ministeren må ikke ha vært lærer, kulturministeren 

trenger ikke å ha spilt i korps eller vært idrettsutøver, 

og justisministeren må ikke ha vært politi. Det viktige 

for å gjøre en god jobb som minister er å være 

en god politiker som jobber for sine saker og som 

får gjennomslag. For å snakke på vegne av den sittende 

regjeringen: Slike politikere er både forrige statsråd 

Anne-Grete Strøm-Erichsen og den nåværende, Grete 

Faremo. 

annonse 

Inge Mortensen (30) 

løytnant, Horten: 

– Det viktigste er at det 

strategiske og mest 

økonomisk riktige valget 

blir gjort. Hva det er, 

har jeg ingen formening om, men det 

er har vært mye snakk om nordområdene. 

Knut Øverland (43) 

1. konsulent, Kolbotn: 

– De bør ha én kampflybase. 

Vi blir aldri en 

militær stormakt og bør 

klare oss med det. Men 

vi har forpliktelser for Nato som kan 

virke inn valget. 

Muligheter og begrensninger i Tsjad 

Det rettes vel mye fokus på at 

Forsvaret ikke har personell, men 

Forsvaret har heller ikke materiell som 

er sertifisert og klar til bruk. 

Norge kan bidra med et sivilt norsk feltsykehus 

(NorHosp) med personell fra de 

frivillige organisasjonene (NGOer). Staten 

Norge har et nesten klargjort (og betalt) 

NorHosp hos Mediq Norge på Kløfta. 

De ansatte på FN-sykehuset er både 

sivilt og militært personell. Sykehusets 

sjef er fast ansatt i Forsvaret. De sivile 

rekrutteres fra det sivile helsevesen og 

inngår etter villighet kontrakt med 

Forsvaret for 3 måneder eller mer. Leger, 

tannleger, sykepleiere og radiografer er 

eksempler på nøkkelpersonell hentet inn 

fra det sivile helsevesen. Alt personell 

gjennomgår samtrening og utdanning i 

Norge før avreise til Misjonsområdet, der 

de sertifiseres for å kunne bruke sykehusets 

materiell. 

Norwegian Deployable Hospital 

(NDH) er et høyteknologisk avansert 

modulbasert feltsykehus. i containere. 

Selve containersystemet krever solid 

oppfølgning i den daglige driften av 

sykehuset. Forsvaret har kjøpt systemet 

av Marshall SV i Cambridge i England. 

Sanitetsmateriellet er topp moderne og 

tilsvarer det som finnes i norske sykehus, 

som for eksempel hjertestartere og 

CT-røntgen (ikke tatt med til Tsjad). Bruk 

av materiellet er underlagt norsk lovgivning 

der et materiellsystem må 

gjennomgå en sertifisering med jevne 

mellomrom for å hindre feil, og at mangler 

og svakheter blir avdekket i tide. 

Mangler eller dårlig utført vedlikehold 

kan medføre tap av liv. 

FNs oppdrag til Norge var å avløse det 

italienske feltsykehuset i Tsjad våren 

2009, der vårt sykehussystem skulle stå 

ute i internasjonal tjeneste i ett år. 

Planen var at Russland skulle overta 

etter mai i år. Russerne har trukket seg i 

løpet av prosessen. 

Norge har hatt problemer med å stille 

nok leger i Afghanistan tidligere. Et slikt 

arbeid er krevende og er en omfattende 

prosess. På sykehuset i Tsjad arbeider 

også personell fra Serbia. 

Det å rekruttere, utdanne og sertifisere 

personellet nå, kort tid før oppdraget er 

planlagt avsluttet, vil bryte med norske 

lover og forskrifter – og setter pasientenes 

liv i fare. Så vel krav til opptrening, 

samtrening og sertifisering vil måtte 

unntas fra en streng og klar norsk lovgivning. 

Norge har ikke tilstrekkelig kvalifisert 

personell på plass utover 12 måneder. 

Det er gitt dispensasjon og midlertidig 

brukstillatelse på materiellsystemene, 

noe som er tillatt, men ikke utover 12 

måneder. Det innebærer at hele konteinersykehuset 

med sine materiellsystemer, 

enten må hjem til Norge og England 

for vedlikehold, oppreparering og sertifisering, 

eller at et tilsvarende system sendes 

nedover fra Norge. Selv her må 

materiellsystemene gjennomgå en 

omfattende sertifisering. 

Et tredje alternativ er å sende vedlikeholdspersonell 

ned til Tsjad for å gjøre 

det omfattende vedlikeholdet der. Alle 

tre løsningene er svært kostnadskrevende. 

Fagpersonellet hjemme i Norge, som 

står for oppfølgning av logistikken mot 

internasjonale operasjoner innen sanitetsmateriellforvaltning, 

er svært få. Der 

er Tsjad-oppdraget en av mange prioriterte 

oppgaver. Det er utrolig at det er 

mulig for bare seks personer å holde den 

«røde logistikktråden». Med noen flere 

ansatte innen sanitetsmateriellforvaltningen 

ville også utholdenheten for NDH, 

rent materiellmessig, vært langt bedre. 

Einar M P Hammershaug 

Oberstløytnant og sjef for Sanitetssystemer 

i Forsvarets logistikkorganisasjon 

min 

mening 

Tillitsmannsordningen i Forsvaret 

Lasse Fornes 

Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet 

På sikkerheten løs 

Et godt verne-, miljø- og sikkerhetsarbeid i Forsvaret 

krever at alle parter på arbeidsplassen blir inkludert og 

tatt med i det organiserte helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet. 

Dette gjelder også de vernepliktige. Tillitsmanns - 

ordningen (TMO) har i flere år påpekt viktigheten av at 

vernepliktige – gjennom deres tillitsvalgte – inkluderes i 

dette viktige arbeidet både som ressursperson, men først 

og fremst som verneombud for de vernepliktige. 

Forsvaret har på mange områder innenfor HMS-feltet 

blitt flinke til å ta med de tillitsvalgte. Ved flere avdelinger 

arbeider tillitsvalgte og verneombudet tett sammen, og vi 

ser også at de tillitsvalgte har fått en naturlig rolle i 

arbeidsmiljøutvalgene ved de fleste av Forsvarets avdelinger. 

På tross av dette ser TMO med bekymring på at de 

vernepliktiges rolle i det organiserte sikkerhetsarbeidet 

opp i mot øvelser og annen opera- 

«DEN TILLITS - 

VALGTE ER 

VERNEOMBUD 

FOR DE VERNE - 

PLIKTIGE OGSÅ 

PÅ ØVELSER OG 

I OPERASJONER» 

Richard Nerum (30 

Løytnant, Skogfoss 

grensestasjon: 

– Det bør i hvert fall 

være én base i Nord- 

Norge, på grunn nærheten 

til de viktige nordområdene. 

Ut over det har jeg ikke gjort meg 

opp noen formening om det skal 

være én eller to kampflybaser. 

tiv virksomhet er tilnærmet fraværende. 

Den tillitsvalgte er verneombud 

for de vernepliktige også 

på øvelser og i operasjoner og spiller 

således en viktig rolle i forbindelse 

med planleggingen og 

gjennomføringen av slik tjeneste. 

Et skikkelig samspill mellom sjefen 

og de tillitsvalgte er avgjørende 

for å sikre trygge øvelsesforhold 

– og således en trygg arbeidsplass. 

De siste årene har Forsvaret 

opplevd en rekke nestenulykker 

og skader på både personell og 

materiell. Vi har også alle friskt i minne den tragiske dødsulykken 

på Rena i oktober i fjor, hvor Christina Rødstøl 

mistet livet. Om denne ulykken kunne vært unngått hvis 

de vernepliktige i større grad hadde blitt tatt med i sikkerhetsplanleggingen 

i forkant av øvelsen, skal ikke jeg spekulere 

i, men det er en kjensgjerning at manglende opplæring 

og planlegging i forkant av øvelsen var en medvirkende 

årsak til ulykken. 

Vi kommer ikke unna at mange av de aktivitetene som 

skjer i Forsvaret, innebærer til dels stor risiko. Slik må det 

nødvendigvis være, men at vi må akseptere risiko er ikke 

ensbetydende med at vi kan akseptere ulykker. Forsvaret 

har mye å tjene på å integrere TMO og de tillitsvalgte i 

avdelingens arbeid med sikkerhet og risiko, både i den 

daglige tjenesten og i operativ virksomhet. Slik vi ser det, 

er det avgjørende at TMO på alle nivåer tas med i alt 

verne-, miljø- og sikkerhetsarbeid for å gjøre Forsvaret til 

en tryggest mulig arbeidsplass. Forsvaret skal aldri, under 

noen omstendigheter, akseptere at man ikke gjør det man 

kan for å sette sikkerheten i høysete! 

60 MAI 2010 F 

F MAI 2010 61 

Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 

meniges 

mening

62 

∞ 

sport 

& friluft 

Aktivitetskampen 

■ Fra 1. februar 

til 1. mai. 

■ Gjelder bare 

forsvarsansatte, 

ikke verne - 

pliktige. 

■ Hver uke har 

det blitt kåret 

individuelle 

vinnere. 

■ Vinner av del in - 

g ene defineres i 

to kategorier – 

små og store. 

■ Arrangeres i 

regi av Forsvarets 

institutt ved 

Norges idrettshøgskole 

(NIH/F). 

■ NIH/F er fagmyndighet 

for 

idrett og trening i 

Forsvaret. I tillegg 

til å være ansvarlig 

for utøvende 

virksomhet driver 

avdelingen også 

med forskning 

og utvikling. 

MAI 2010 F 

treningstipset 

■ F utfordrer idrettsoffiserer i Forsvaret til å komme med sitt treningstips. 

Denne gang: ERLING OVERLAND, Fagleder idrett på Ørland 

Discospinning 

Ørland hovedflystasjon lokker med trening 

kombinert med høy partystemning. 

Mange har nok sittet krumbøyd over en 

spinningssykkel mens svetten renner nedover 

ryggen. Dette er en mye brukt aktivitet 

som effektivt trener både kondisjon og styr- 

ke. Men på Ørland hovedflystasjon har de 

tatt denne treningsformen et skritt videre. 

Fagleder for idrett, Erling Overland, har et 

nytt tilbud han kaller for discospinning. 

– Det foregår i et helt mørkt rom hvor vi bruker 

effekter som laser og discolys sammen 

med musikken. Vi har investert i nytt musikkanlegg 

samtidig som vi viser musikkvi- 

deoer på to flatskjermer. Tanken er å distrahere 

folk fra det faktum at det de driver med, er slitsomt. 

Selv blir jeg overrasket over hvor fort tiden 

går når man holder en spinningtime, sier 

Overland. 

– Vi tilbyr spinning to ganger i uka i arbeidstiden 

for ansatte ved stasjonen, men avdelingene 

og troppene kan også bestille time når det passer. 

Folk i form på MTB 

SVØMMERE: Hver onsdag har mannskapet i MTB-våpenet fellessvømming på Haakonsvern. I Mandal leier de svømmehall. Gode svømmere må de 

også være, for alle om bord må være autoriserte røykdykkere. Arkivfoto: VEGARD BREIE/FMS 

Den mest brukte treningsformen er en times økt 

med spinning-intervaller. Etter 15 minutter oppvarming 

kjører vi 30 minutter intensivt 

med varierende intervall 

drag. Økta avsluttes med 15 minutter 

nedsykling. Denne treningsformen 

er særlig effektiv for 

lår, rumpe, legger og kondisjon. 

Det har vært en lang dag på sjøen. KNM Steil 

har testet nytt utstyr utenfor Sørlandskysten. Fra åtte 

om morgenen til syv på kvelden. Nå trodde du 

kanskje de skulle få fri for kvelden. Men nei, da. 

Først skal de trene. 

Aktivitetskampen. Det blåser en aldri så liten 

idrettsbølge over det norske forsvar. Slik kan vi i alle 

fall tolke oberstløytnant Steinar Høgseth og major 

Jon Kirknes ved Forsvarets institutt på Norges 

idrettshøgskole. Da de lanserte Aktivitetskampen 

denne vinteren – og lot avdelingene konkurrere mot 

hverandre om hvem som trener mest – ble de overrasket 

over hvor mange som ble med. 

1. mai setter Forsvaret strek etter tre måneders 

konkurranse. Da har i underkant av 5000 forsvarsansatte 

vært i aktivitet mer enn 125 000 ganger. 

– Tanken var å oppfordre til økt aktivitet, sier 

Kirknes. 

Han beskriver det som en uformell konkurranse, 

hvor deltakerne selv skal registrere hvor mye de har 

trent. Reglene er slik: Tre halvtimes økter i uka gir 

tre poeng. I den individuelle konkurransen kan du 

få så mange poeng du klarer, men i lagkonkurransen 

får du bare registrert tre poeng hver uke. Det betyr at 

den avdelingen som vinner, er den som klarer å få 

flest mulig ansatte i aktivitet. 

– De som allerede trener, trener uavhengig av om 

vi setter i gang en kampanje. Vi ønsket å trekke med 

oss de som ikke er i aktivitet så veldig ofte, sier 

Høgseth. 

Best på MTB. Når det gjenstår ei drøy uke av 

Aktivitetskampen, er det MTB-våpenet som leder. 

Tett fulgt av de norske soldatene i Meymaneh i 

Afghanistan. 

– Vi er glad i konkurranse, sier løytnant Øyvind 

Drotningsvik. 

Han er en av seks idrettsoffiserer i MTB-våpenet. 

Alle de fire fartøyene (Steil, Skudd, Glimt og Storm) 

har egen idrettsoffiser. Ytterligere to sitter på 

Haakonsvern utenfor Bergen. 

– Det er lettere å motivere hverandre til å trene 

jevnt – over tid – når vi er del av en større kampanje. 

Det er med på å styrke treningskulturen vår, sier 

Drotningsvik. 

– Er det premie? 

Spør han. Og er tydeligvis ikke klar over at vinneravdelingen 

får premie (hva de får, er hemmelig). 

Han forteller at det viktigste har uansett vært å 

trene. Og at så lenge han har vært i MTB-våpenet, så 

Treningen er perfekt for opptrening etter skade, 

og dessuten er det sosialt, mener Overland. 

– Det fine med spinning er at man har mulig - 

het til å trene i sitt eget tempo, enten man heter 

Petter Northug eller bare er en middels sprek 

ansatt på Ørland flystasjon. 

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no 

MTB-våpenet har satt seg som mål å vinne 

Aktivitetskampen. Da må de trene på kveldstid. 

har de vært opptatt av fysisk aktivitet. De har sjefer 

som motiverer til å trene og et godt samarbeid med 

Sjøforsvarets idretts- og treningssenter. 

– Vi er ofte på sjøen. Da er det ikke så lett å trene. 

Det er trangt om plassen og trening overlates til kreativiteten. 

Det blir sjelden mer enn armhevinger. 

Derfor legger vi ofte felles treningsøkter til kveldene. 

Vi har faste økter på Haakonsvern. Vi spiller 

fotball mandag, onsdag og fredag. Og så svømmer vi 

på onsdager. 

– Vi pleier å være en god gjeng, sier Drotningsvik. 

To av de fire fartøyene er til en hver tid i Mandal. 

Det har idrettsoffiserene løst ved å leie treningsstudio, 

svømmehall og gymsal. 

– Hva er mest populært? 

– Det må være fotball. Det er det de fleste blir med på. 

∞ 

FOLKEBEVEGELSEN: Mannskapet på KNM Steil 

på felles trenings økt, denne gang i fotball. Foto: PRIVAT 

Burger og ski. MTB-våpenet er ikke alene om å 

trene i Sjøforsvaret. Der har de hatt en egen kampanje 

denne vinteren, i tillegg til Aktivitetskampen: 

Sjøforsvaret i bevegelse. På Norges idrettshøgskole 

forteller Høgseth og Kirknes at det er flere grunner 

til at forsvarsansatte trenger å være i god form. Den 

mest åpenbare er at de må møte operative krav. Så er 

det helsegevinsten. Trening øker trivselen. Og høy 

fysisk aktivitet gir bra mental helse. 

– Det behøver ikke alltid dreie seg om å konkurrere 

heller. Det viktigste er å ha en aktiv livsstil. Og 

så er det sosialt. På Forsvarssjefens skidag deltok 400. 

For å si det sånn, det hadde neppe vært like mange 

hvis vi hadde kalt det militært NM på ski, sier 

Kirknes. 

– Jeg tror det var mange som kom for burger’n. 


F MAI 2010 

63

64 

kultur 

Menn ble skilt fra kvinner, gutter 

fra jenter – voksne fra barn. Få visste 

omfanget av overgrepene og drapene 

som snart skulle følge sommer - 

dagene juli 1995. 

Da bosniske Emir Suljagić sto ansikt 

til ansikt med Ratko Mladić , klarte 

MAI 2010 F 

«OSS» i Norden under 2. verdenskrig 

Boken er om den 

amerikanske etter- 

omtale retningstjenestens 

(OSS) aktiviteter i 

Norden – ledet fra 

Stockholm i nøytrale Sverige – 

under krigen og kaster nytt lys 

over hva som skjedde i en etterretningskrig 

med amerikanske, 

han knapt å si et ord. Hvor nær han 

var fra å bli plukket ut for å dø, vet han 

ikke, og han priser seg lykkelig for å 

ha overlevd. Mens FN var passive tilskuere 

til det som skjedde med de bosniske 

muslimene, så den da 20 år gamle 

Emir venner og kjente bli drept i det 

som går for å være et av de verste mas- 

britiske, sovjetiske, tyske, finske, 

svenske, danske og norske aktører. 

Amerikanerne hadde ingen 

sentral E-tjeneste i fred, og OSS 

ble først dannet i juni 1942. OSS 

står for Office of Strategic 

Services og var forløperen til CIA. 

OSS kom sent på banen, og britene, 

som allerede hadde en om- 

fattende organisasjon med stor 

aktivitet også i Norden, så ikke 

med blide øyne på at ressurssterke 

«amatører» trengte seg inn på 

deres revir. Først mot slutten av 

krigen kom amerikanerne inn med 

tyngde og drev da en omfattende 

virksomhet over hele Norden. 

Blant kjente navn kan nevnes: 

semordene siden andre verdenskrig. 

Det er med en følelse av skam han 

forteller om opplevelsene i krigsårene: 

Om overgrepene, fornedrelsen og den 

altoverskyggende sulten i den krigsherjede 

byen i det tidligere Jugoslavia. 

Overlevde. – Jeg visste at de drepte 

bosniere da de skilte menn fra kvinner, 

men jeg ante ikke hvor omfattende 

det var, forteller Suljagić , som opplevde 

drapspatruljene under ledelse av den 

Bernt Balchen (opererte 10 C- 

47 fly fra Kallax i Nord-Sverige, 

fløy polititropper til 

Finnmark...), Håkon 

Kyllingmark (ledet Sepals i 

Nord-Norge), Sonja Wigert 

(agent mot Terboven) og 

Willian Colby (senere CIA-sjef). 

OSS styrte i stor grad mot- 

EN FØLELSE AV SK AM 

For å bli kvitt de vonde følelsene og minnene skrev 

Emir Suljagić bok om Srebrenica-massakren. 

∞ 

STORE TAP: 

8000 menn og 

gutter ble massakrert 

i Srebenica i 1995. 

Foto: ELVIS BARUKCIC/SCANPIX 

krigsforbrytermistenkte serbiske 

generalen, Ratko Mladić , som fortsatt 

er på frifot. 

– Å leve med konsekvensene er noe 

jeg fortsatt sliter med. Det var så 

mange bedre mennesker enn meg av 

dem som døde – mange som sikkert 

ville gjort så mye bedre enn meg hvis 

de fikk leve. 

Prosjektet. F møtte Emir Suljagić forbindelse 

med Norges-lanseringen av 

standsaktivitet nord for 

Trondheim mot slutten av krigen, 

mens Milorg og det britiske 

SOE ledet virksomheten i 

Sør-Norge. Mot slutten av krigen 

ble det lagt stor vekt på å 

overta tyske og finske etterretningsledd 

og arkiver om sovjetiske 

forhold, samt overvåking 

boken «Notater fra et helvete». I fem år jobbet han 

med seg selv og manuset før han endelig mente det 

var klart. Det som startet som selvterapi, endte med 

å bli en skildring av de tre årene borgerkrigen raste 

etter sammenbruddet av Jugoslavia. 

– På en måte var det skamfullt å lese igjennom det 

jeg hadde skrevet ved første utkast. Jeg tenkte heller 

aldri at det jeg skrev skulle bli en bok. I stedet var 

det en prosess ved å få opplevelsene ut av systemet 

og sinnet. 

FN-tolk. Emir Suljagic´ var langt bedre stilt enn 

mange av sine nærmeste under krigsårene. Han 

hadde en jobb å gå til som FN-tolk, han fikk bedre 

mat og en fast rutine som gjorde det mulig å tenke 

på andre ting enn all elendigheten som preget livet i 

Srebrenica. Likevel klarer ikke Suljagic´ å skjule sinnet 

over mangelen på innsats fra FN for å forhindre 

overgrepene fra serbisk side. 

– Hva kunne egentlig FN gjøre for å forhindre massakren? 

– De kunne ha gjort det de gjorde én måned tidligere: 

bombet dem (de serbiske styrkene, journ. 

anm). 

– Føler du at de valgte å ignorere overgrep de visste 

skjedde? 

– Offiserkorpset oppførte seg skammelig, og de 

forrådte seg mot utdanningen og oppdraget de var 

satt til å gjøre. Uansett hva de følte om oss, hadde de 

et klart mandat om å beskytte oss, sier Suljagić , som 

er spesielt kritisk til det han mener var de nederlandske 

styrkenes manglende evne og vilje til å forhindre 

drap på bosniere. 

Aldri igjen. Forfatteren bruker ikke følelsesladde 

ord for å beskrive hva han så og opplevde. 

Frustrasjonen og sinnet står likevel å lese i ansiktet 

og ordene han bruker. 15 år etter massakren er det 

ingen tydelige tegn til forsoning. Kampene har stilnet. 

Likevel er blodsporene tydelige i bevisstheten 

til folket, forteller Suljagić . 

– Jeg prøver å holde meg unna Srebrenica. For å 

være ærlig forstår jeg ikke at noen føler at det går an 

å leve der. Det er liv der, men det er alt. 



av kommunister. Den kalde 

krigen er under utvikling. 

Boken er spennende lesning 

og et solid bidrag til et helhetsbilde 

av etterretnings- og 

sabotasjevirksomhet i Norden 

under krigen. 

«DET VAR SÅ MANGE BEDRE 

MENNESKER ENN MEG AV 

DEM SOM DØDE» 

EMIR SULJAGIĆ 

ERIK IANKE 

«USAs hemmelige agenter 

Den amerikanske etterretningstjenesten 

OSS i Norden under 

den andre verdenskrigen.» 

Tore Pryser 

Universitetsforlaget 2010 

224 sider 

Vond bok som anbefales 

Dette er en bok 

norske soldater bør 

omtale lese. I et neddempet 

språk forteller den 

historien om 

Srebrenica, den bosniske «enklaven» 

der 8000 menn og unge 

gutter ble massakrert av serbere i 

1995. Srebrenica ble stående som 

et symbol på de europeiske landenes 

unnfallenhet under Balkankrigene 

og de nederlandske FNsoldatenes 

feighet. Nederlenderne 

kunne like gjerne vært nordmenn. 

Suljagić var tolk for FN-styrkene 

og boken er preget av forfatterens 

skyldfølelse fordi han overlevde 

krigen i motsetning til svært mange 

familiemedlemmer, skolekamerater, 

naboer og bekjente. 

Det er en historie med få helter. 

Avsondret fra verden var 

Srebrenica fra 1992 et lovløst samfunn. 

Krigsherrer og krigsprofitører 

vokste frem. Lokale ledere stjal fra 

hjelpesendingene de skulle distribuere. 

De første forsøkene på å 

organisere militær motstand mot 

de serbiske styrkene omtales slik: 

«Offeret begynte å likne bøddelen.» 

De utenlandske FN-soldatene opptrer 

i boken som horekunder og 

svartebørshaier, og med redde ledere 

som kaldt gir blaffen i å beskytte 

sivilbefolkningen. 

Beskrivelsen av hvordan en nederlandsk 

offiser stryker et navn fra 

en liste over lokalt ansatte og slik 

sender en mann i døden vil bli 

vanskelig å glemme. Et velskrevet 

etterord av Aage Borchgrevink forklarer 

bokens historiske rammer. 

HENRIK HOVLAND 

∞ 

«Srebrenica – 

Notater fra et 

helvete» 

Emir Suljagić 

Cappelen 

Damm 

245 sider 

F MAI 2010 65

66 

∞ 

NORGESVENN: Hans-Joachim Schilde er et tysk etterkrigsbarn 

som studerte teologi i Oslo og etter hvert slo seg ned 

i Norge. Da som journalist, filmskaper og tv-produsent. 

Blücher i siktet 

Ved hjelp av dette enkle siktetriangelet fikk krysseren 

Blücher nådestøtet den 9. april 1940. 

– Siktetriangelet er genialt enkelt og var 

faktisk brukt som en reserveløsning helt fram til 

torpedobatteriet gikk ut av aktiv tjeneste i 1993. 

Med dette ene siktet kan man beregne torpedobanene 

for alle de tre underjordiske torpedosjaktene 

ved å bevege siktet sideveis, forteller 

Per Egil Grimstad. 

Han er sjef for Oscarsborg festningsmuseum og 

mener det var en kombinasjon av årsaker som 

førte til at den tyske krysseren Blücher sank, men 

at torpedotreffene var en av de viktigste. 

Første treff. Først blir skipet truffet av skudd fra 

kanonene. 

– Det første skuddet blir løsnet 04.21. Granaten 

treffer ved formasten slik at deler av tårnet blir 

kastet over bord. Det neste skuddet treffer en 

flyhanger og antenner drivstoffet. Dette starter 

et inferno av ild og røyk ombord på Blücher, 

MAI 2010 F 

forteller pensjonert orlogs - 

kapteinen og guide ved museet 

på Oscarsborg, Kjell J. Glosli. 

Historisk ubåtdykk 

Kjærligheten til norsk natur og medlidenhet for fiskerne 

langs kysten har resultert i en bok om kvikksølvubåten 

utenfor Fedje. 

I boken «Hitlers dødelige testament» 

skildrer forfatteren Hans- 

Joachim Schilde forløpet til og senkingen 

av den tyske ubåten U-864 

utenfor Fedje i 1945. 65 år senere ligger 

fortsatt båten på havbunnen og 

med 65 tonn kvikksølv om bord. 

Den kom aldri til Japan, slik Hitler 

hadde planlagt. Boken forteller en 

interessant krigshistorie og er 

også viet usikkerheten 

rundt fartøyets videre 

skjebne og 

de stadige rundene 

som har vært for å 

finne en løsning. 

Fortrinnsvis en som kystbefolkningen 

kan leve med, og en 

som ikke truer fiskebestanden og 

livet i havet. 

To sjangere. – Hva slags bok er dette? 

– Med hensyn til sjanger er det vel 

en blanding av flere, jeg vil kalle det 

en dokuroman, der jeg i første del av 

boken har forsøkt å skape en stemning 

fra andre verdenskrig og skildre 

opptakten til og selve senkingen 

av ubåten. I del to, som handler om 

å hindre en miljøkatastrofe, er jeg 

over i undersøkende journalistikk. 

– Er boken en forlengelse av 

Brennpunktprogrammet på NRK1 i 

2005? 

Lager eksploderte. Krysseren er sterkt skadet, 

men avgir ild med sitt lette luftvernartilleri. Inne i 

et siktetårn på vestsiden av Drøbaksundet står 

sjef for torpedobatteriet kommandørkaptein 

Andreas Kielland Andersen. Han ser prosjektiler 

slå inn like under den tynne spalten han kikker ut 

gjennom mens han gjør klar for utskyting av torpedoene. 

Ved hjelp av siktetriangelet fra 1912, 

legger han inn skipets og torpedoens fart og kurs. 

– Ja, det kan man si. Jeg hadde jo 

håpet at ubåt- og kvikksølvproblemet 

skulle løse seg etter det. 

Engasjert. – Hvorfor valgte du å 

skrive boken? 

– Motivet er så enkelt som en forkjærlighet 

for norsk natur, en medfølelse 

med kystbefolkningen som 

har fått kvikksølvtrusselen innpå 

seg, og et ønske om at noe jeg 

ble trukket inn i skal få 

en forsvarlig slutt. 

Det var nemlig den 

tyske forsvarsattacheen 

i Oslo i 2005, 

som gjorde meg oppmerksom 

på ubåten og den 

farlige lasten. Jeg ble både fascinert 

og engasjert. Nå er jeg litt oppgitt 

over at det ennå ikke har skjedd noe, 

– Du reiser kritikk, i særdeleshet mot 

en sjøoffiser. Burde du ikke latt ham 

komme med motsvar? 

– Var det opp til meg, hadde jeg 

gjerne sørget for det, men forlaget 

ønsket det ikke på den måten. 

– Har boken gitt mersmak? 

– Nei, det blir ikke mer krigshistorie, 

men jeg anbefaler andre å grave i 

de tyske arkivene. 



perler 

fra museet 

F presenterer perler 

fra Forsvarets mange 

museer. Denne gang: 

siktetriangel fra 

Oscarsbord festningsmuseum 

Han trykker på avfyringsknappen, og i 

løpet av kort tid har to torpedoer forlatt sine 

utskytingssjakter. De eksploderer med voldsom 

kraft mot skipets skrog. Noen timer senere ligger 

krysseren på bunnen av Drøbaksundet. 

– Den andre torpedoen traff i maskinrommet, 

noe som førte til at skipet mistet damptrykket og 

dermed mulighetene for å slokke brannen. Denne 

nådde til slutt et ammunisjonslager som førte til 

en eksplosjon om bord. Like etter forsvant et av 

de mest slagkraftige skipene i den tyske marine 

ned i dypet, sier Glosli. 

Språktips: 

Tema: «Forholdisme» 

EKSEMPEL: 

Forsvarssjefen har engasjert seg 

i forhold til kvinner i Forsvaret. 

Språkspalten har fått en henvendelse fra 

Morten Aune i Vernepliktsverket, som påpeker 

at det er mye upresis språkbruk med ordene 

«vernepliktig», «soldat» og «menig». 

Verneplikt er noe som påhviler menn i tiden fra 

året de fyller 19 til året de blir 44. 

Førstegangstjeneste er bare en del av plikten. 

Verneplikten utgjør hele 19 måneder, og det er 

forskjell på pliktig og frivillig tjeneste, minner 

Aune om. Han mener at bruken av soldat og 

menig heller ikke blir presis når det gjøres synonymt 

med menn inne til førstegangstjeneste. 

Språkentusiasten Per Egil Hegge gir Morten 

Aune rett i det han påpeker, men sier samtidig 

at ordene, særlig vernepliktig, er godt innarbeidet 

og må kunne aksepteres brukt om 

det som er hovedtjenesten. 

– Når ordet vernepliktig har fått et annet 

innhold enn det opprinnelige, og i 

lang tid har vært brukt om dem som 

er inne til førstegangstjeneste, må 

det være greit, sier Hegge, men han 

ser også utfordringen i å finne en bedre 

betegnelse når stadig flere kvinner 

melder seg til tjeneste. 

FORKLARING: Her betyr det at forsvarssjefen er engasjert – i motsetning til hva 

kvinnene er. Dersom meningen skal være at forsvarssjefen er engasjert med tanke 

på kvinnerekruttering og det å beholde kvinner i tjeneste, burde det hete: 

Forsvarssjefen er engasjert med hensyn til kvinner i Forsvaret. Til dem som tviholder 

på å bruke ordet «forhold»: Sett ordet i bestemt form – i forholdet til. Da betyr 

det ikke «sammenlignet med», men heller «med hensyn til» og «når det gjelder». 

Vanskelig verneplikt 

Språk-quiz 

på sparket 

1) Hvilket av ordene 

betyr «ubetydelig» - 

unnselig eller 

uanselig? 

2) Hva kalles en 

person fra Tsjad? 

3) Hva er korrekt: 

«sant å si» eller 

«sant og si»? 

4) Er en skrupuløs 

person samvittighetsfull 

eller uten 

samvittighet? 

5) Dilettant er en 

kranglefant – sant 

eller usant? 

en som «fusker» i et fag. 

Usant. Dilettant er en amatør, 

motsetning til skruppelløs) 5) 

sant å si 4) samvittighetsfull (i 

SVAR: 1) uanselig 2) tsjader 3) 

– Siden kvinner er kommet inn i Forsvaret, 

kan det kanskje brukes som impuls til å få endret 

ordbruken, mener han, og oppfordrer leserne 

til å komme med forslag. 

Per Egil Hegge (bildet) er enig i at «verneplikt» 

er noe man har eller utfører, men synes 

det blir for strengt ikke å tillate «å avtjene verneplikt». 

– Selv om det mest korrekte er å si at man avtjener 

førstegangstjeneste, så er det et eksempel 

på stereotypi eller gjentakelse: «å avtjene en tjeneste». 

Det er klønete språk. Da er det bedre 

med verbene «gjøre» eller 

«fullføre», hevder han. 

språket 

Velkommen til språkspalten 

i F. Har du forslag 

til innhold – send 

e-post til jr@fofo.no 

Språkspaltisten, som aksepterer at ordet 

vernepliktig kan ha et romslig innhold, reagerer 

på andre ord som nærmest får stikk motsatt 

betydning av det opprinnelige. 

– Det er i ferd med å skje for eksempel 

med «lemfeldig» og «forfordele». 

Lemfeldig betyr skånsom og 

snill, forfordele betyr å gi mindre til 

én part der det kunne forventes å 

bli delt likt. Nå bruker mange ordet lemfeldig i 

betydningen nonchalant eller likeglad, trolig 

fordi det assosieres med «tilfeldig», forklarer 

Hegge, som har inntrykk at folk i Forsvaret er 

brukbart språkføre – ikke minst fordi det er 

mange godt skolerte offiserer der. 


Tegning: ODDMUND MIKKELSEN 

Ordkilden 

retret't m1 (fra fr, av lat. retrahere 

'trekke tilbake') tilbaketrekning, 

tilbaketog gjøre, slå r- 

F MAI 2010 67

68 

∞ 

∞ 

miks 

PÅ BESØK: Løytnant Sindre 

Warholm og GSV fikk besøk 

av finske Iikka Rantahalvari. 


Utveksling 

på grensa 

Iikka Rantahalvari var med 

som observatør på årets 

vinterdrill på Garnisonen 

i Sør-Varanger (GSV). 

– Jeg er her for å se hvordan 

soldatene i Norge læres opp til å 

takle vinterforholdene. Selv om 

våre grensevakter organisatorisk 

er ganske forskjellige, så er det de 

samme grunnleggende ferdighetene 

som trengs, forteller han. 

Løytnant Sindre Warholm, 

instruktør i utdanningskompaniet 

på GSV, fulgte Rantahalvari rundt. 

– I fjor var jeg på en øvelse i 

Finland for å lære og se hva de 

gjør. I år er Rantahalvari og jeg 

med og går med soldatene, vi kjører 

snø skuter mellom de forskjellige 

lagene i øvelsen, og vi besøker 

grensestasjonene, sier Warholm. 

Rantahalvari mener han fikk mye 

ut av oppholdet: 

– Mye av treningen og kompetansen 

er lik som våres. Men det er 

alltid noen små forskjeller, ting 

som løses annerledes, for eksempel 

hvordan man bygger en overlevelsesleir. 

Det blir best når vi klarer 

å kombinere kunnskapen, sier 

Rantahalvari. 

– Warholm lovte meg at nordmenn 

er verdens beste på ski. Det 

har sett bra ut foreløpig, sier han 

og smiler. 

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no 

Ny båt på Træna. En 10 meter lang speedsjark 

(bildet) er Forsvarets nye båt ved radarstasjonen 

på Træna i Nordland. Båten ble overlevert i midten 

av april. Båten, en Viknes 1030 KS, er godkjent 

for båtfører og fem personer og er utstyrt 

med lastekran. Den erstatter en 31 fots gammel 

sjark fra 1982 som radarstasjonen har brukt til i 

år. Personellet bruker båten til frakt av både materiell, 

personell og drivstoff mellom Husøy og 

Sanna. Og nå kommer de i tillegg fortere frem 

over sjøen: Den nye båten har en toppfart på 25 

knop, mot sju knop for den gamle. 

HILSERUNDE: Kong Harald hilser på Jan H. Reymers i Hjemmefrontmuseets lokaler. I bakgrunnen 

∞ kronprins Haakon og til høyre Gunnar Sønsteby. 

Kongemøtet 

Jan H. Reimers skal møte kong 

Harald og kronprins Haakon 

for første gang. Kong Haakon, 

derimot, husker han godt. 

– Jeg traff ham flere ganger i England under 

krigen, sier Reimers (96). 

Den gang jobbet han som etterretningsoffiser – 

for «Secret Intelligence Service». 

– Kong Haakon var veldig hyggelig og hadde god, 

lun humor. 

Han forteller om et kart hvor de hengte opp flagg 

for å vise hvordan det gikk med kampene rundt 

omkring i verden. Om hvordan kartene overlappet 

hverandre, og at midt mellom kartene lå egentlig 

Trondheim. Det var en trønder som jobbet der. Han 

hadde skrevet inn: «Trondhjem and surroundings». 

– Da knegget kong Haakon. Det likte han, sier 

Reimers. 

Napoleonskake. På Hjemmefrontmuseet står de på 

rekke og venter. Hver fredag pleier en gjeng med 

veteraner å spise lunsj der. Denne dagen er imidlertid 

spesiell. De får nemlig kongelige gjester. 

– Får dere napoleonskake hver uke? 

– Hehe. Nei, det pleier å være kringle, sier 

Reimers. 

– Hva får dere i glassene, da? 

– Kanskje det blir rødvin? 

Undrer Gunnar Kværk. Han flirer og sier at «det 

var jaggu på tide at de kom seg hit». Han snakker 

om kongen og kronprinsen og tenker nok på 

alderen, for de kongelige er på tiden. Selv er han 

93 år gammel. Eldstemann Reimers er 96. 

Inviterte seg selv. Ledsaget av Gunnar Sønsteby, 

hilser kongen og kronprinsen på de tolv veteranene. 

Det var Kongehuset selv som kom med forespørselen. 

De hadde hørt om fredagslunsjen og 

ville møte veteranene på Hjemmefrontmuseet. 

– Det betyr mye for veteranene, men også for 

museet. Det er en anerkjennelse av det vi driver 

med, sier museumssjef Arnfinn Moland. 

Halvannen time senere har kongen reist. 

Kronprinsen og Marius vises rundt på museet. 

Kronprinsen er her for andre gang. Første gang 

kom han bare halvveis. 

«Gamlekara». Jan H. Reimers er i ferd med å forlate 

lunsjbordet. Han forteller at han setter stor 

pris på å få møte andre veteraner. 

– Vi var jo alle sammen aktive i den samme 

krigen, på en eller annen måte. Jeg kjente ingen av 

de andre som er her, den gang. Vi som jobbet i de 

hemmelige tjenestene, skulle ikke ha kontakt med 

så mange. De var strenge på det, engelskmennene. 

– Hvordan var møtet med kongen og kronprinsen? 

– Det var veldig hyggelig. Jeg tror de likte seg 

godt. Det var i alle fall det de sa. At det var moro å 

treffe oss «gamlekara». 



Foto: KJELL OTTERSRAD 

RIDDERE ALLE MANN: Svaksynte John Clausen navigerer 

våpenet ved hjelp av lyder som blir høyere jo nærmere 

siktet er blinken. Til venstre for seg har han sersjant Emil 

Blom Onshuus. Under årets Ridderuke var Onshuus ledsager 

for Clausen. 400 deltakere fra tolv ulike nasjoner deltok 

på ridderuka, som er en internasjonal vintersportsuke 

for funksjonshemmede. Utøverne deltok i alpint, langrenn 

og skiskyting. Ridderuka er ett av to sivile arrangementer 

som forsvarssjefen støtter. Derfor var 200 forsvarsansatte 

på plass på Beitostølen. De hjalp til med sanitet, transport, 

forlegning, forpleining og ledsagertjeneste. 

Foto: INA NYÅS MOE/FORSVARETS MEDIESENTER 

To gull i militært «vinter-OL». For første 

gang ble det i slutten av mars arrangert «Winter 

Military World Games» og de norske utøverne 

kom hjem med åtte medaljer: to gull, fire sølv 

og to bronse. Helt til topps gikk Hans Martin 

Gjedrem i den individuelle skiskytterkonkurransen, 

mens de norske skiskytterjentene – Kari 

Henneseid Eide, Anne Ingstadbjørg, Jori Mørkve 

og Tiril Eckhoff – vant 15 kilometer patruljeløp 

for lag. Norge stilte med en tropp på totalt 20 

utøvere og ble femte beste nasjon. Nivået var 

høyt i flere av konkurransene, og Ronny André 

Hafsaas, som har en verdenscupseier i langrenn, 

kom på femteplass i 15 kilometer langrenn. 

Vincent Vittoz vant. Det neste «Military World 

Games» arrangeres i 2014. Det har helt siden 

90-tallet vært arrangert militære «sommer-OL», 

senest i India i 2007. 

SERTIFISERES: 12 guider blir nå 

utdannet til proffe omvisere på 

Karljohansvern. Foto: PRIVAT 

Skal bli proffe guider 

Karljohansvern i Horten 

ut danner nå proffe omvisere. 

– I de senere årene har vi opplevd en 

sterkt økende etterspørsel etter formidling av 

historien til stedet og bygningene, forteller 

kommandant Truls Sanaker 

Sommeren. Tolv guider er i gang med omfattende 

undervisning for å dekke tilbudet i 

Vestfold-byen 

– Tanken er at besøkende skal tilbys et 

skreddersydd opplegg hvor man følges rundt 

på området av en sertifisert guide. Like før 

sommeren skal de ferske omviserne være 

klare for å ta imot besøkende, forklarer 

Sanaker. 

Stort område. Interessen for guidejobben på 

Karljohansvern har stor. 

– Overveldende faktisk. Vi hadde nærmere 

40 søkere med allsidig bakgrunn og gode 

språkkunnskaper, sier kommandanten. 

Guidene skal vise fram autentiske bygninger 

fra forrige århundre sammen med et levende 

miljø bestående av gallerier, verkstedet og 

museer. 

– Dessuten har vi flere flotte badestreder 

inne på området, skryter Sanaker. 

På festningens faste onsdagsturer har det 

flere ganger vært opp mot 200 tilhørere. 

– Vi har store ambisjoner. Jeg er sikker på 

at dette blir veldig bra, avslutter Sanaker. 


MAI 2010 F F MAI 2010 

RUTETID 

KVINNESEIER: De skjøt fulle hus, de fire 

jentene som vant gull i 15 kilometer patruljeløp 

i Italia. Foto: CISM 

∞ 

? 

På hvilken side kan du 

lese om at Forsvars - 

museet ga bort 

veteranminner ? 

Send ditt svar til 

konkurranser 

@fofo.no. 

Svarfrist: 15. mai. Vi trekker ut en 

vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. 

Løsning i nr. 4: Side 45. Vinner av 

Flax-lodd: Håkon Sørgård, Tromsø 

69

70 

ordgolf 

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen 

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå 

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». 

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. 

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. 

Månedens oppgave er ordet SOMMER som skal bli til ordet RENSER 

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til: 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare 

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. mai 

MAI 2010 F 

VINN 

FLAX- 

LODD! 

Vinnere: 

1. premie (15 Flax-lodd) 

Otto E Olsen, Kr. sand 


Kristin Ramberg, Malm 


Kjersti N-Thompson, Løten 

NAVN: 

x-ord 

Løsningssetningene 

i kryssord nummer 4 var: 

«Soldater fra fjorten land 

trente vinterkrig i nord» 

Send riktig løsningsord til 

konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på 

konkurransesidene på 

www.fofo.no. 

Leveringsfrist: 

15. mai. Lykke til! 

ADRESSE: 

Forrige nr.: 

Vinner av 15 Flax-lodd: 

William Hay, Nesoddtangen 

Foto: GJENSIDIGE 

hva er 

dette? 

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller 

på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene 

på www.fofo.no. Svarfrist: 15. mai 

Bildet sist gang var 

stormpanservogn. 


T. C. Sletbakk, Stavanger 

Film og musikk 

Hvem hadde en hit med låta «Vil 

du værra me mæ hjæm i natt»? 

Hvem spiller rollen som journalist 

Håvard Melnæs i filmen «En 

helt vanlig dag på jobben2? 

Litteratur 

Hva heter Bibelens siste bok? 

Hvem har skrevet «Dinas bok»? 

Sport 

Hvilken fotballklubb spiller Rune 

Almenning Jarstein for? 

Aksel Lund Svindal har nylig 

byttet skimerke. Til hvilket? 

finn 

fem feil 

? 

Geografi 

I hvilket fylke ligger Seljord? 

Hva heter Island største isbre? 

Forsvaret 

Hva er det svenske begrepet på 

sjefen for det svenske forsvaret? 

Hvem har denne jobben i dag? 

Finalen 

Hvem sa: «Når Bondevik klager 

over temperaturen i økonomien, 

blir det som å høre en fyrbøter 

klage over varmen»? 

Hvem sa: «Jeg har sagt det tusen 

ganger før, og nå sier jeg det for 

tredje og siste gang»? 

SVAR 

∞ ∞∞ 

hodebry 

Film og musikk: 

Film og musikk: 1 stjerne: The Kids. 2 

stjerner: Jan Gunnar Røise. 

Litteratur: 1 stjerne: Johannes åpenbaring. 

2 stjerner: Herbjørg Wassmo. 

Sport: 1 stjerne: Viking. 2 stjerner: Head. 

Geografi: 1 stjerne: Telemark. 2 stjerner: 

Vatnajökull. 

Forsvaret: 1 stjerne: Överbefälhavaren. 

2 stjerner: General Sverker Göranson. 

Finalen: 3 stjerner: Jens Stoltenberg. 3 

stjerner: Kjell Magne Bondevik. 

bobla 

Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. 

Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. mai. 

premienøtta 

Fra hvilken film er dette sitatet hentet: 

«I love the smell of napalm in the 

morning»? 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Svarfrist: 15. mai 

Løsning i nr. 4: «My heart is yours» 

Vinner av 15 Flax-lodd er: 

Grethe Anita Holand, Bodø 

? 

«Kanskje vi skal prøve å dytte den i gang?» 


Ådne F Karlsen, Egersund 

Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du 

kan vinne 15 Flax-lodd. 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til F - Forsvarets forum, 

Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på konkurranse sidene på 

www.fofo.no. 

Send oss ditt forslag innen 15. mai. 


Carl Magnus Engelstad, Haslum 

F MAI 2010 

71

annonser 

Militært NM 2010 – 

Landsskytterstevnet - Elverum 

Militært NM i geværskyting arrangeres som en del av Landskytterstevnet. Når 

du melder deg på blir du samtidig deltager i klasse AG-3 eller klasse HK416 på 

Landsskytterstevnet. Militært personell i tjeneste konkurransedagene, og 

vernepliktig personell som har gjennomført førstegangstjeneste, samt HVpersonell 

(ikke HV- ungdom) kan delta på mil NM (ref TFF GR43). Vi henviser 

til den komplette innbydelsen som er utsendt av NIH/F til alle yrkestilsatte i 

Forsvaret. Innbydelsen finner dere også på Intranett.mil.no, samt dfs.no. 

Sted: Elverum 

Dato: 29.07 – 30.07. 

Arrangør: DFS v/lokal HV arrangør 

FELT – innledende (øvelsene skytes mot 

variable oppgitte avstander): (29.07) 

● Minneskyting – 6 skudd ligg (2 min) 

på 100 meter før selve feltrunden. 

● 30 skudd – 5 hold á 6 skudd mot feltmål 

med tilpasset vanskelighetsgrad. Ingen 

avstander over 400 m. All skyting foregår 

liggende med enkle feltmessige 

elementer på to av holdene. 

● Stangskyting – to mål - 25 sek på hver - 

ubegrenset antall skudd -flest mulig treff. 

● Felthurtigskyting – tre mål - inntil 6 

skudd - raskest mulig ett treff i hver figur. 

(Minne- og felthurtigskyting teller ikke 

med i Mil NM.) 

BANE – innledende (200 m): (30.07) 

● Prøveskudd: fritt antall - 5 min. 

● Tellende: 5 ligg - 1,5 min, 5 kne - 3 min, 

5 ligg - 2 min. Anvisning etter hver serie. 

● Prøveskudd: fritt antall - 3 min. 

● Tellende: 10-skudd - 3 min (6 kne/4 ligg 

i samme serie m/magasinbytte) 

Klasse AG3 og HK416 – generelt reglement 

1. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun 

benytte militært feltantrekk som 

skyteantrekk, og uniformen kan ikke ha 

noen modifikasjoner. Albuebeskyttere og 

skytebriller er tillatt, mens spesiell skytebekledning 

under uniformen er ikke tillatt. 

Ammunisjon som benyttes i konkurranser 

skal være standard utlevert ammunisjon 

som Forsvaret nytter. 

- Det vil ikke være mulig å få tak i ammunisjon 

på arena. Dette må medbringes av 

den enkelte 

2. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for 

finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje 

med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere 

som deltar i disse øvelsene med to våpen 

skal på forhånd avklare hvilket våpen som 

benyttes til kvalifisering for finale/skyting 

om trofé. 

3. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn 

for finale i felthurtig på lik linje med skyttere 

i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i 

denne øvelsene med to våpen skal på 

forhånd avklare hvilket våpen som 

benyttes til kvalifisering for finale/skyting 

om trofé. 

Påmelding innen 08. juni 2010 

Noen avdelinger har begrensninger i hvor 

mange de dekker påmeldingsavgift og reise 

for, men uansett kan man fritt delta for 

egen kostnad. 

Uavhengig av beordring eller ikke, skal 

skytterne melde seg på via sine respektive 

avdelinger. Det bør etableres en kontaktperson 

i hver avdeling, som sørger for en samlet 

web-påmelding av sine utøvere. 

- Kode for web-påmelding fås ved henvendelse 

ge@dfs.no, med opplysning om: 

avdelingens navn, adresse, kontaktperson 

og e-postadresse. 

- Enkeltvis påmelding pr. e-post kan 

aksepteres hvis avdelingen ikke kan 

koordinere påmeldingen. 

Den enkelte skytter betaler premieinnskudd 

kr 520 ved oppmøte. 

Avhengig av beordring bestemmes evt. 

refusjon av innskudd fra avdelingssjefene. 

Følgende data må oppgis ved påmelding: 

- Fornavn/Etternavn 

- Avdeling 

- Inne til førstegangstjeneste 

Transport til og fra MIL NM 

Den enkelte utøver er selv ansvarlig for å ta 

seg til og fra arrangementet. Avhengig av 

beordring bestemmes evt. refusjon av 

reiseutgifter av avdelingssjefene. 

Forlegning MIL NM 

Det vil bli muligheter for forlegning på 

kaserne ved Terningmoen leir. (Mulighet 

for tekjøkken er ikke avklart). Gangavstand 

fra kasernene til de respektive arenaer. 

Deltakere som har behov for forlegning ved 

Terningmoen leir under MIL NM, melder 

dette til hjemmeavdelingens kontaktperson. 

Hjemmeavdeling melder inn et samlet 

behov for sine deltagere med tanke forlegning. 

Behovet med spesifisering av følgende 

opplysninger sendes idrettsoffiser på 

Terningmoen leir lt Magne Almås: 

maalmas@mil.no 

- Grad, etternavn, fornavn 

- Avdeling 

- Ankomsttid og avreisetid 

- Behov for innkvartering 

- WBS nummer med kostnadssted fra 

hjemmeavdeling for fakturering av for - 

legning (kr 200 pr. døgn pr. person) 

Brennhete brannmenn 

Røykdykkertesten på Rygge er hete saker. Soldatene får kjenne 

hvordan kroppen reagerer på den intense varmen. 82 

74 Hærens våpenskole 

76 Vil ha jobben anerkjent 

76 Nytt våpenfeste 

72 MAI 2010 F 

F MAI 2010 73 

her &nå 

HÆR 

77 

«Befal og soldater i Heimevernet 

risikerer ikke å kjenne hverandre» 

JAN TORE BERG-KNUTSEN 

Leder av Landsrådet for Heimevernet 

«Hæren får økt kampkraft 

og nye muligheter» 

PER SVERRE OPEDAL 

Generalinspektør for Hæren 

LUFT På 

Foto: MICHAEL HE 

her &nå 

HV 

89 

Aktuelt fra 

Forsvaret 

de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og 

informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere 

av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av 

to reportasjer (som er skrevet av Fs journalister), 

kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere 

og har grå bakgrunnsfarge. 

SJØ 

78 Angrep i simulator 

80 IED til sjøs 

81 Kommentar: Bedre enn sitt rykte 

84 Veteraner på tur 

85 Kommentar: Fusjon for fremtiden 

86 Strategisk beskyttelse 

88 Fra flatt til bratt 

90 Bedre med gummi 

94 Slik blir organisasjonen 

95 Kommentar: Materiell må 

brukes riktig 

FOH 

94 Flyttes til Ghowrmach 

94 Kommentar: Månelanding i Afrika 

INI 

HÆR 

SJØ 

LUFT 

HV 

FLO 

FOH 

INI 

96 Jobber på konsekvens 

97 Kommentar: Veien videre 

∞ ∞ 

∞ 

∞

Nytt våpenfeste 

Krig på menyen 

Hærfamilien vokser 

Hærens skole for taktikk 

og operasjoner (HSTO) 

Består av fem underavdelinger 

med totalt 35 stillinger: 

■ Utvikling og eksperimentering 

■ Konsept og doktrine 

■ Landoperasjoner 

■ C-IED 

■ Utvekslings- og liaisonoffiserer 

i utlandet 

Om noen måneder drar disse sol - 

datene til Afghanistan. Under øvelse 

Faryab måtte de bevise for kontrol - 

lørene at de er klare for oppgaven. 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

En bil er sprengt i luften av en 

improvisert veibombe. Soldatene fra 

PRT kontingent 15 nærmer seg sakte 

mens de speider til alle kanter etter 

spor av flere dødelige overraskelser. 

Noen meter unna står løytnant 

Tommy Wærnes. Han følger soldatene 

med haukeblikk. Under øvelse 

Fayrab kontrollerer han om soldatene 

kan godkjennes for tjeneste i 

Afghanistan. 

– Det ser bra ut. Soldatene har hatt 

en klar forbedring siden i går, konstaterer 

han. 

Knut Johannes Støvne er sjef for 

Hærens skole for taktikk og operasjoner 

(HSTO) og er ansvarlig for evalue- 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

HÆR 

AKTUELT FRA HÆREN 

ringsøvelsen Faryab. 

– Vår primære arbeidsoppgave er 

utdanningskontroll og øvingsledelse. 

Dette skjer ved hjelp av rundt 60 

mentorer og kontrollører som følger 

avdelingene ute på øvelsen hvor 550 

mann fra Norge og Latvia deltar. I 

starten av juni skal de overta ansvaret 

i den afghansk provinsen. 

Øvingsledelse. – Mitt fagfelt er taktiske 

samvirkeoperasjoner. Målet er å få 

de ulike kapasitetene til å fungere 

best mulig i en helhet, oppsummerer 

oberst Støvne. 

HSTO har ansvaret for landoperasjoner 

på nivåene over bataljon. Mye 

av arbeidet går derfor ut på å støtte 

sjef for Brigade Nord og brigadestaben. 

I den sammenheng er HSTO 

ansvarlig øvingsledelse ved flere 

anledninger. 

∞ 

SISTE TEST: 

Løytnant Tommy 

Wærnes følger med 

når soldater fra CSSkompaniet 

øver på å 

finne veibomber. Om 

noen måneder er det 

alvor. 

– Mange av erfaringene fra brigaden 

er også verdifulle når det gjelder å sette 

sammen ulike kapasiteter på lavere 

nivå. Prinsippet om organisering er det 

samme ved PRT-bidragene i 

Afghanistan, som også er del av mitt 

ansvarsområde, forklarer Støvne. 

Mens han forteller om fagfeltet tegnes 

det ivrig på tavlen slik at den hvite 

flaten snart er fullstendig dekket av 

svart tusj. Det går tydelig frem at det er 

et bredt fagfelt obersten er ansvarlig 

for. 

– Vi har en omfattende kursvirksomhet 

som inkluderer bataljonssjefskurs 

og landoperative kurs som bidrar til 

kompetansebygging i brigadestaben. 

Fagfeltet krever også en omfattende 

dokumentasjon, blant annet reglement 

for operasjonsplanlegging, organisasjonsplaner 

og forskjellige utviklingskonsepter. 

Utviklingen rettet mot inn- 

Skal du til Afghanistan, må du 

overbevise mannen i oransje vest. 

Eksamen 

føringen av en nettverksbasert hær er 

en annen viktig arbeidsoppgave. 

Utvikling og eksperimentering. I en 

anonym bygning like utenfor porten 

til Terningmoen ligger Hærens 

Combat Lab. Bak den grå fasaden 

foregår testing og utviking av materiell 

som for alvor skal plassere Hæren i 

den digitale tidsalderen. Det er en seksjon 

i HSTO som står for dette arbeidet. 

I et stort rom henger en flere meter 

bred avlang skjerm på veggen. Den 

såkalte multiskjermløsningen skal 

gjøre det mulig for brigadens kommandoplass 

å følge en operasjon i 

sanntid med nødvendig informasjon 

fordelt på tolv ulike skjermbilder. 

Man kan veksle mellom kartutsnitt 

eller satellittbilde som gjør det mulig 

å følge bevegelsene til avdelingene 

ute i felten. Denne løsningen vil gjøre 

stridsledelse og beslutningsprosessen 

langt mer effektiv 

– Teknologien bak en nettverksbasert 

hær er allerede tilgjengelig. Neste 

skritt å få utstyret spredd ut i avdelingene 

og samle erfaringer, forklarer 

oberstløytnant Jens Inge Hyndøy ved 

Combat Lab/HSTO. 

Hovedkvarteret. Tilbake på Rena blir 

vi sluset forbi piggtrådgjerdet til PRThovedkvarteret. 

Her og der rusler soldater 

rundt i afghanske klær. De tilhører 

en markørstyrke på rundt 100 personer 

som spiller afghanske opprørere 

og sivile. 

– Vi har prøvd å kopiere hovedkvarteret 

i Meymaneh så godt det lar seg 

gjøre, forteller Støvne, og bøyer seg 

inn under teltduken. 

Hovedkvarteret består av en rekke 

«MÅLET ER Å 

FÅ DE ULIKE 

KAPASITETENE 

TIL Å FUNGERE 

BEST MULIG I 

EN HELHET» 

KNUT JOHANNES STØVNE, 

OBERST 

Hærens 

våpenskole 

■ F presenterer 

fag miljøene ved 

Hærens våpen - 

skole. 

I dette nummeret: 

Hærens skole 

for taktikk og 

operasjoner 

gule telt. I et av dem sitter offiserene 

tett og får ordre om operasjonene av 

sjef for PRT-15. På låret hans henger 

en Glock og på veggkartet er alle 

stedsnavnene afghanske. 

– Vi bruker nesten bare offiserer 

med erfaring fra internasjonale operasjoner 

som mentorer og kontrollører 

på denne øvelsen. På denne måten får 

også neste kontingent nytte av deres 

erfaring, forteller Støvne. 

I løpet av den kommende uken har 

obersten hektiske dager foran seg. 

– Jeg kommer til å være mye ute i 

felt og observere. Jeg skal tross alt 

kunne se GIH inn i øynene og si at 

styrken er klar for Afghanistan. Da 

må jeg vite at det stemmer, avslutter 

han. 



74 MAI 2010 F F MAI 2010 75

76 

Foto: PROSJEKT 5041 

En skikkelig måte å få festet HK416 

på i kjøretøy har vært etterlengtet helt 

siden håndvåpenet ble introdusert. Nye 

våpenfestebraketter tilpasset HK416 og 

MP-7 vil bli levert til sommeren. 

– Dette gjelder i første omgang avdelinger 

i Afghanistan, mens avdelinger i 

Norge vil få disse utlevert fra starten av 

2011, sier rittmester Gaute Indseth som 

er materiellplanoffiser. Til nå har soldater 

i både innland og utland måttet 

beholde våpenet på kroppen eller på 

gulvet når de brukte kjøretøy. 

Ikke enkelt. Planleggingen av våpenfestene 

ble startet allerede under innkjøpsfasen 

til HK416, men Indseth forteller 

at det har vært en komplisert 

prosess. 

– Å lage et våpenfeste kan virke som 

en enkel sak, men vi ønsket et feste 

som skulle fungere godt i 40–50 forskjellige 

typer kjøretøy, samtidig som 

de ikke skulle hindre bruken av andre 

funksjoner i disse kjøretøyene – da tar 

det noe mer tid, forklarer han. 

Bedre sikkerhet. Sikkerhetsinspektør i 

Hæren, oberstløytnant Kurt A. Malme 

er fornøyd med at våpenfestene snart 

kan leveres. 

– Når våpnene ligger løst i kjøretøyet 

kan de være farlige hvis uforutsette 

hendelser som for eksempel en bråstopp 

skulle skje. Med de nye våpenfestene 

slipper vi denne sikkerhetsrisikoen, 

konkluderer han. 

HAAKON STENSRUD, 

Hærens kommunikasjonsavdeling 

MAI 2010 F 

nyttig fra 

Hæren 

For mer informasjon, 

se www.army.mil.no 

Nytt våpenfeste 

Styrkene i Afghanistan er de 

første som får våpenfestene 

til HK416. 

KOMMER: Nye våpenfester. 

I KOMMANDO - 

VOGNA: 

Forsvarsminister 

Grete Faremo 

besøkte Rena leir i 

midten av april. 

Her sammen med 

bataljonssjef 

Frank Stølan 

under en demonstrasjon 

av 

Telemark bataljon. 

Foto: HAAKON STENSRUD 

Eskadrons- og kompanisjefskurs Manøver 

■ På eskadron-/kompaninivå 

skal kommende 

sjefer få innsikt i planog 

beslutningsprosessen, 

kapasiteter og samvirke 

med støtteavdelinger, bli 

i stand til å lede avdelinger 

i felt, samt bli godkjente 

skyteledere på 

eskadron/kompani-nivå, 

∞ 

noe som bidrar til økt 

sikkerhet under utdanning 

og trening. 

■ «Håndbok for planog 

beslutningsprosessen i 

eskadron og kompani» 

er hovedverktøyet i kurset 

– et av mange reglementer 

Hærens våpenskole 

leverer i vår. 

SER RESULTATER: Truls Navjord (fra venstre), Andreas Torgersen og Johannes Kibsgaard er elever på Eskadrons- og kompanisjefskurs Manøver. Foto: STINE W. SKJÆRET 

Krig på menyen 

– Jeg tror vi må dytte det 

vi driver med inn i stua 

til folk. 

– Vi må få til diskusjon rundt frokostbordet 

for at folket skal anerkjenne den 

jobben vi gjør i Afghanistan, sier løytnant 

Truls Navjord, og støttes av løytnant 

Andreas Torgersen og rittmester Johannes 

Kibsgaard. 

Videre karriere. De hilser mer åpenhet i 

media velkommen for å gi folket et riktigere 

bilde av hva vi gjør i Afghanistan. 

– Norge er i fred. Hæren er i krig. Det kan 

oppleves som et paradoks for oss soldater, 

Sammen om trusselvern. På Sessvollmoen samlet 

Forsvaret de fremste militære og sivile statlige 

aktører innenfor kjemiske, biologiske, radiologiske 

og kjernefysiske (CBRN) trusler. Forsvarets 

kompetansesenter for logistikk og operativ støtte 

(FKL) – i samarbeid med Direktoratet for samfunnsikkerhet 

og beredskap, Statens strålevern, 

Kystverket, Forsvarets forskningsinstitutt og Oslo 

politidistrikt – inviterte over 100 aktører til CBRNkonferansen 

2010. Konferansen handlet om samfunnets 

evne til å møte kjemiske, biologiske, 

radiologiske og kjernefysiske trusler. 

– Det er godt å se at Hæren har det som kreves, 

sier Kibsgaard. Mer åpenhet er veien til forståelse 

for virksomheten. 

Kibsgaard, Navjord og Torgersen er elever 

på Eskadrons- og kompanisjefskurs 

manøver ved Hærens våpenskole. 

– Vi er i en alder der vi må ta et valg om 

en videre karriere i Forsvaret. 

De tre offiserene legger ikke skjul på at 

det er aspekter ved en offiserskarriere som 

gjør at valget ikke er selvsagt. Ved å takke 

ja til plass på kurset har de tatt ett steg 

videre på karriereveien, men de ser også 

flere kolleger som slutter. 

Prioritert. – Karriere- og tjenesteplaner er 

viktig for å gi oss forutsigbarhet, det å se at 

Hæren har en plan med den enkelte. Dette 

er et savn. Ikke en detaljert plan for de 

sier Bård Erik Nilsson, paramedic ved 

Ullevål sykehus. Generalinspektør for 

Hæren (GIH), Per Sverre Opedal, 

besøkte konferansen. 

– CBRN-hendelser kommer sjeldent 

alene, de skjer ofte i sammenheng 

med større ulykker. Jeg håper konferansen 

øker forståelsen mellom etatene 

som vil jobbe sammen i slike situasjoner, 

sier han. 

HAAKON STENSRUD, 


neste ti årene, men en plan som forteller 

noe om når du bør søke forskjellige 

skoler og kurs, hvilke stillinger du bør 

søke, og når du er klar for neste nivå, 

sier Kibsgaard. 

– Det å ha en meningsfull jobb, det å 

trives, er det viktigste for meg, sier 

Torgersen. 

– På vårt nivå betyr det at avdelingen 

har nok ressurser til at vi kan øve, gjøre 

det vi skal drive med. Ha nok ammunisjon. 

Slik oppleves det ikke ute i avdeling 

nå, erkjenner Torgersen. 

– Med mindre du skal i utenlandsoperasjoner, 

skyter Navjord inn. 

Han skal være mentor for en 

afghansk kompanisjef senere i år og er 

glad for at det ikke fires på kravene i 

forhold til hva utenlandsoperasjoner 

krever av ressurser. 

Trives. – Til tross for de utfordringer vi 

møter, er det fantastisk givende å tje- 

NASJONAL ROLLE: Pansret ingeniørkompani C 

demonstrerte Hærens kapasiteter innen CBRN. 

nestegjøre i Hæren - på grunn av menneskene 

som utgjør Hæren. Det er viktig 

å poengtere at vi ikke jobber i 

Hæren, men tjenestegjør. I det ligger det 

at vi er villige til å gi mer enn vi forventer 

å få tilbake. Dette er grunnlaget for 

en korpsånd som gjør at vi i Hæren 

presser hverandre til å bli gode og tar 

vare på hverandre når det er behov for 

det. 

– Det er gledelig for vårt nivå å se at 

våpenskolen begynner å få styrken sin 

tilbake. Felles utgangspunkt for doktrine, 

utdanning og trening gjør avdelingene 

mer samordnede og bidrar til økt 

sikkerhet og kampkraft i Hæren, sier 

kurselev Johannes Kibsgaard. ■ 

Skribenten 

STINE W. SKJÆRET er kaptein i 


Foto: ODA JOHANSEN 

her &nå 

HÆR 

Hæren får økt kampkraft og nye 

mulig heter, skriver generalmajor 

Per Sverre Opedal. 

Hærfamilien vokser 

Den 1. mai 2010 ble om lag 700 ansatte tilbakeført 

fra Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) til Hæren. 

Omstillingen betyr en tettere knytning mellom de 

operative enhetene og støtteelementene. Det er mitt 

håp at det skal skape nye muligheter og større kampkraft. 

Hendelsen blir markert i de forskjellige garnisonene 

på forskjellige tidspunkter rundt den offisielle datoen, 

slik at de ansatte får ta et verdig farvel med Flo, og bli 

hilst velkommen av Hæren. For Hæren representerer 

omstillingen nye muligheter. Vi mottar mange motiverte 

og kompetente mennesker som skal være med å 

utvikle den moderne Hæren. Tett samhandling 

mellom operative avdelinger og de 

«VI SKAL 

FORTSETTE 

DEN POSITIVE 

UTVIKLINGEN 

SAMMEN, OG 

SKAPE ET 

NYTT «VI»» 

som støtter dem blir viktig. Jeg er 

overbevist om at vi vil fremstå 

som en styrket hær når alt er kommet 

på plass. 

Når det gjelder utfordringer, så 

er Hæren mennesker, og mennesker 

reagerer ofte på omstilling og 

endring. Det skal vi ta på alvor og 

vil forsøke å informere og inkludere 

det berørte personellet på en 

god måte gjennom prosessen. Det 

er også viktig for meg at vi tar i mot våre nye kolleger 

på en skikkelig måte, slik at alle føler seg velkommen 

og er motivert for nye utfordringer. 

For dere som er kommet tilbake til Hæren er det viktig 

å kjenne til at organisasjonen har vært igjennom 

en totalrenovering de siste årene. Vi er innrettet mot 

en annen økonomisk virkelighet enn før, og vi løser 

oppgaver som for få år siden var nærmest utenkelig. 

Vi løser operative oppdrag kontinuerlig, både i inn- og 

utland. Det har ført til at Hæren har blitt mer moderne 

og profesjonell. Når vi nå også har fått tilbake viktige 

støtteelementer, skal vi fortsette den positive utviklingen 

sammen, og skape et nytt «vi» og en moderne, 

slagkraftig Hær. 

Det er med glede og forventning jeg har sett frem til 

1. mai i år, og til at medarbeiderne fra Flo nå blir en 

fullverdig del av Hærens virksomhet. 

Velkommen skal dere være! 

GENERALMAJOR 

PER SVERRE OPEDAL 

GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN 

F MAI 2010 

77

SMS-sjefen 

IED til sjøs 

Bedre enn sitt «rykte» 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

Angrep fra 

fremmede krigsskip 

og halsbrekkende 

manøvreringer til 

sjøs venter snart 

MTB-våpenet. I alle 

fall i simulator. 

Orlogskaptein Petter Lund lener 

seg tilbake i sjefsstolen på en mørklagt 

bro. Han fosser fram i rundt 60 

knop. Ved et enkelt tastetrykk forvandles 

omgivelsene fra rolig sommervær 

til regn og høye bølger. En 

alarm aktiveres som kanskje ville fått 

en MTB-kaptein til å kaldsvette. Men 

Lund er ikke bekymret. I virkeligheten 

sitter han ikke på toppen av skroget 

til et Skjold-fartøy i milliardklassen, 

men i enden av en korridor på 

Sjøkrigsskolen, der Skjold-klassens 

nye øvingssimulator nettopp er overlevert. 

– Simulatoren er nesten identisk 

med broen på en ekte MTB i Skjoldklassen. 

Den er spekket med avansert 

programvare som lar oss nøyaktig 

gjengi fartøyets kompliserte bevegelser 

i sjøen, sier Lund, som er prosjektleder 

for simulatorene ved 

Sjøforsvarets navigasjons- og kompetansesenter. 

Virkelighetsnært. Den nye Skjold-simulatoren 

lar mannskapene fra MTBvåpenet 

trene under en nøyaktig gjenskapning 

av de virkelige forholdene. 

Utsiden av simulatoren er omgitt med 

et krummet lerret på 180 grader, som 

∞ 

∞ 

SJØ 

AKTUELT FRA SJØFORSVARET 

viser en virkelighetsnær fremstilling 

av fartøyets omgivelser. Når bølgene 

herjer, er illusjonen som skapt, og 

synsinntrykket lurer en til å tro at 

man er i bevegelse, selv om føttene er 

trygt plantet på bakken. 

– Når mennesker tar en beslutning, 

står synet for nær 80 prosent av sanseinntrykkene 

vi legger til grunn for 

avgjørelsen, og derfor er det viktig at 

vi kommer så nær den synlige virkeligheten 

som mulig, sier Lund. 

200 megabyte. I løpet av de siste 

årene har små fartøyer fra Kongsberg 

Maritime, med spesialkameraer og 

store harddisker om bord, seilt både 

nord og sør i landet for å detaljfotografere 

store deler av norskekysten. Siden 

er bildene blitt gjort om til en grafisk 

fremstilling av landets kystsoner, som 

∞ 

TESTER 

UTSTYRET: Petter 

Lund og Frode Vold 

Mjelde tar en simulert 

tur på fjorden. 

Foto: KRISTOFFER RUUD RØGEBERG 

mannskapene i MTB-våpenet skal kunne 

boltre seg på, uten fare for liv, helse 

og materiell. 

– Jeg tror det var snakk om enkeltbilder 

på over 200 megabyte. På originalbildene 

kunne jeg faktisk zoome inn på 

en mann som leste avisen på land, omtrent 

en kilometer unna, og likevel tyde 

navnet på avisen, sier Lund. 

Sparer penger. På broen til en MTB er 

det to klart definerte roller. Disse kan 

minne om forholdet mellom kaptein 

og andrepilot i et fly. Begge er avhengige 

av hverandre, og begge må vite at 

den andre har kontroll på sitt. Denne 

rollefordelingen vil også være viktig i 

simulatorutdanningen. 

– Man må finne en god måte å samarbeide 

på. Hvis det lar seg overføre til 

virkeligheten, vil dette være en god si- 

mulator. Vi kan for eksempel bruke 

maskinen til klarering av vaktsjefer, 

sier løytnant Frode Voll Mjelde, som 

er teknisk simulatoroffiser ved kompetansesenteret. 

I tillegg til å kunne teste og forbedre 

samarbeidet og rutinene om bord, er 

det også mange økonomiske fordeler 

med den nye simulatoren. 

– I virkeligheten kunne man brukt 

mye drivstoff og beslaglagt et helt 

mannskap bare på å øve offiserene på 

bro, sier Mjelde. 

I simulatoren kan offiserene trene 

på navigasjon og taktisk manøvrering. 

Og de kan gjøre det ofte. Uten at 

det forurenser, koster mye penger, 

opptar et helt mannskap, eller påfører 

slitasje på fartøyene. 

– Simulatoren er meget realistisk. 

Den effektiviserer utdanningen av 

Nærmere 

kommer 

du ikke 

mannskap betraktelig, sier kommandørkaptein 

Rune Andersen, som er 

sjef for MTB-våpenets treningssenter. 

Rollespill. Noen meter fra den nye 

Skjold-simulatoren sitter to menige. 

De har fått oppgaven som simulatorassistenter, 

og skal utfordre kadettene 

og offiserene som trener ved 

Sjøkrigsskolens syv simulatorer. Når 

Skjold-simulatoren tas i bruk skal de 

også tilrettelegge øvelser for MTB-våpenet. 

– Vi kommer til å bidra med å spille 

fiende- og statistrollene. Vi kan sende 

fiendtlige fartøyer mot de som trener, 

og spille mot dem over VHF-radio. 

Ved tidligere øvelser har vi vært både 

pirater og fiendtlige kapteiner, forklarer 

Audun Theodorsen og William 

Haugland. 

Den nye Skjold-simulatoren åpnes ikke 

offisielt før i månedsskiftet mellom 

mai og juni. Fram mot åpningsdatoen 

skal Lund og Mjelde gjøre nødvendige 

endringer og forberede simulatoren for 

MTB-våpenets treningssenter, som er 

den egentlige eieren. På den store 

åpningsdagen ventes stort besøk. 

I kontrast til innviingen av ekte skip, 

knuses det ikke champagneflasker mot 

nye simulatorer. 

– Til det er det alt for mye elektronikk. 

Det måtte i så fall blitt en simulert 

champagneflaske, sier Lund. n 

KRISTOFFER RUUD RØGEBERG er 

vernepliktig journalist i Sjøforsvaret 

78 MAI 2010 F 

F MAI 2010 79 

Skribenten

80 

Foto: CAMILLA LINGAAS 

∞ 

NY LEDER: Kommandør Anders 

Lekven. 

Nylig fikk han audiens hos kongen. 

30. april var Lekven på besøk på slottet 

for å fortelle kongen om organisasjonens 

fremtidsplaner. Kong Harald 

og dronning Sonja er æresmedlemmer 

i Sjømilitært Samfund (SMS). 

Kommandør Lekven benyttet også anledningen 

til å invitere de kongelige 

til en stiftelsesmiddag 3. desember. 

Formålet til SMS er å fremme medlemmenes 

interesse for militæret, militærvitenskapelige 

og militærtekniske 

emner, samt å bevare kameratskap 

og korpsånd medlemmene imellom. 

– Presidentvervet er spennende og 

utfordrende, og jeg gleder meg til fortsettelsen. 

Jeg ser frem til to givende år 

hvor vi skal rette oppmerksomheten 

mot Sjøforsvarets arv og utvikling. 

Det var veldig stas å bli valgt som president 

for SMS, forteller Lekven. 

CAMILLA LINGAAS, 

vernepliktig journalist i Sjøforsvaret 

MAI 2010 F 

nyttig fra 

SJØ 

Ny president 

Kommandør Anders Lekven 

er nyutnevnt president for 

Sjømilitært Samfund. 

KNM Hitra sjøsettes. Etter å ha vært inne til vedlikehold siden desember 2008, sjøsettes nå KNM Hitra 

(bildet). Flere bord er byttet ut i skutesiden, og hele dekket har blitt skiftet. Fartøyet har også fått full innvendig 

oppussing, samtidig som man har tatt vare på mye av det originale utstyret fra andre verdenskrig. 

Blant annet er det originale sambandsutstyret fortsatt på plass, til glede for interesserte besøkende i sommer. 

I sommer skal KNM Hitra seile rundt i landet og fungere som et flytende museum. Fartøyet vil ligge til 

kai flere steder og ha åpent skip for besøkende. Ombord kan man oppleve hvordan det var for mannskapet 

under andre verdenskrig, da de seilte på tokt i Norge. Man kan også beskue de originale kanonene. KNM 

Hitra er det eneste gjenværende skipet med original bevæpning, av 438 fartøy som ble bygget under andre 

verdenskrig. Tre av disse fartøyene ble overført til den norske spesialavdelingen «Shetlandsgjengen». 

Fartøyet gjennomførte 45 tokt til Norge, med ingen menneskelige tap og minimale materielle skader. Fra 

1941 til frigjøringen, fraktet fartøyene som kjørte mellom Norge og Shetland 373 flyktninger og 383 tonn 

militært materiell. 192 agenter ble satt i land i Norge. 

Trusselen på havet 

IED-er er mer enn bare veibomber. 

De er også en trussel til sjøs. 

Generalinspektøren for Sjøforsvaret, 

Haakon Bruun-Hansen, opprettet 1. januar 

2010 et nytt fagkontor ved KNM Tordenskjold. 

Kontoret har spesialkompetanse på asymmetriske 

virkemidler i strid, det vil si IED-er, styrkebeskyttelse 

og bording. Målet er å øke bevisstheten 

rundt assymetriske trusler til sjøs. 

Stor trussel. IED er en fellesbetegnelse for improviserte 

eksplosive innretninger. Et eksempel 

er de mange veibombene som brukes i 

Afghanistan. Innretningene kjennetegnes av 

lett tilgjengelige materialer og kan utløses ved 

fysisk kontakt eller ved hjelp av en ekstern utløsermekanisme. 

Denne typen eksplosiver er 

populære blant opprørerne fordi de krever små 

ressurser og har stor effekt. IED-er regnes som 

personellminer og er derfor forbudt i henhold 

til internasjonal lov. 

– 70 til 80 prosent av soldatene som blir drept 

i Afghanistan dør som følge av denne typen eksplosiver, 

forteller løytnant Klaus Trapp, som er 

hovedinstruktør ved det nye fagkontoret. 

Også på sjøen utgjør IED en stor trussel, langt 

større en konvensjonelle angrep, ifølge Trapp. 

– Med få unntak har det ikke vært utført konvensjonelle 

angrep til sjøs siden 1982, mens det 

har vært rundt hundre asymmetriske angrep 

For mer informasjon se www.mil.no/sjo 

bare de siste ti årene. Et trettitall av disse 

angrepene kan karaktiseres som vellykkede, 

forteller hovedinstruktøren. 

Tar grep. På landsiden har problematikken 

rundt IED lenge hatt høy prioritet, 

mens trening mot asymmetriske trusler 

til sjøs foreløpig har bestått av løsrevne 

initiativer. Det er på bakgrunn av denne 

utviklingen at Sjøforsvaret nå tar grep og 

oppretter et eget fagkontor som skal utvikle 

et mer helhetlig konsept. 

Fagkontoret skal også jobbe med styrkebeskyttelse 

til sjøs og bording. 

– Dette er områder som naturlig glir 

inn i hverandre, forteller orlogskaptein 

Karl Petter Haugen. 

Internasjonal begeistring. Haugen er 

fagkontorets leder og har bred erfaring fra 

Sjøforsvaret og sivile politimyndigheter. 

Med seg på laget har han hovedinstruktør 

Trapp som har tjenestegjort i Makedonia, 

Irak og Afghanistan. Sammen har de ansvaret 

for konseptutvikling, kvalitetssikring 

og utdanning for hele Sjøforsvaret. I 

den forbindelse skal det arrangeres et 

kurs i juni der formålet er å sertifisere offiserer 

fra alle Sjøforsvarets våpen til å drive 

opplæring på egne fartøy. Målet er å 

skape bevissthet rundt, og kunnskap om, 

asymmetriske trusler. Kurset er det første 

av sitt slag i Nato og arrangeres ved 

Haakonsvern orlogstasjon. Det har et tak 

på 20 deltakere. n 

Skribenten 

TRUSSELARBEID: Det 

nye fagkontoret skal øke 

bevisstheten om trusler 

mot Sjøforsvarets 

fartøyer. Her representert 

ved KNM Fridtjof Nansen i 

operasjon Atalanta. 

Foto: MARINENS JEGERKOMMANDO 

JON VAAG EIKELAND er verne - 

pliktig journalist i Sjøforsvaret 

Foto: MAGNE ÅHJEM 

her &nå 

SJØ 

Jeg kjenner meg ikke igjen når 

jeg tidvis leser i media at dagens 

ungdom er i veldig dårlig form, 

skriver kommandørkaptein 

Trygve L. Jensen. 

Bedre enn sitt «rykte» 

KNM Harald Haarfagre utdanner rekrutter for 

Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Noe av det viktigste vi 

gjør, er å selektere hvem som er kvalifisert til å 

gjennomføre førstegangstjenesten. På noen av kontingentene 

er det et stort frafall på grunn av at de som 

møter enten ikke er tjenestedyktige, de kjennes midlertidig 

udyktige, får utsettelse eller overføres annen 

forsvarsgren. Jeg har ikke tenkt å fokusere på frafallet, 

men heller komme med noen synspunkter på dem 

som gjennomfører rekruttskolen. 

Kvaliteten på dem som fullfører rekruttskolen, er meget 

bra. De er motiverte, er lærevillige og har gjennomgående 

gode holdninger. Jeg kjenner meg ikke igjen 

når jeg tidvis leser i media at dagens ungdom er i veldig 

dårlig form. Dette passer dårlig med våre rekrutter, 

noe som kanskje skyldes at de gjennom seleksjon er 

kalt inn til førstegangstjeneste. De 

«DE VERNE- 

PLIKTIGE 

GJØR EN 

KJEMPEINN- 

SATS BÅDE I 

OG UTENFOR 

TJENESTEN» 

som møter til tjeneste på Madla, 

oppnår gode fysiske resultater. På 

septemberkontingenten i 2009 

oppnådde vi de beste resultatene 

noen gang på 3000 meter, ved at 

92,7 prosent bestod kravet og 98,7 

prosent klarte idrettsmerket. På januarskolen 

2010 ble det også oppnådd 

meget gode resultater. 

Resultatene var de beste som er 

oppnådd de siste fem årene for tilsvarende 

kontingent, til tross for 

meget vanskelige vinterforhold. 

Jeg er mektig imponert over det samfunnsansvaret 

som rekruttene tar, til tross for et beskjedent tjenestetillegg. 

Rekruttene drikker mye mineralvann, og pengene 

som kommer inn i løpet av rekruttskolen, når flaskene 

pantes, gis til et godt formål. I mars ble 11 500 

flaskekroner gitt til kreftavdelingen for barn ved 

Stavanger Universitetssykehus. Ikke nok med det, 

men tillitsmannsordningen (TMO) tok også initiativ 

til en innsamlingsaksjon for Haiti, og fikk inn 16 500 

kroner i leiren. 

De vernepliktige gjør en kjempeinnsats både i og 

utenfor tjenesten, og fremstår som gode ambassadører 

for sin aldersgruppe. Jeg vil derfor oppfordre til at det 

arbeides aktivt på alle plan, for å heve statusen til dette 

personellet. 

TRYGVE L JENSEN 

KOMMANDØRKAPTEIN 

SJEF FOR KNM HARALD HAAFAGRE 

F MAI 2010 

81

82 

Skjøt mot tyske fly 

Fusjon for fremtiden 

Det går hett for seg når brannvernassistenter 

i Luftforsvaret gjennomfører en utfordrende 

belastningstest i røykdykking på 

Rygge. Soldatene skal inn i et bygg hvor det er 

temperaturer på mellom 150 og 200 grader. 

Elevene skal flytte kanner rundt inne i bygningen, 

samtidig som de har med seg en 

brannslange, noe som er krevende. De skal 

bli kjent med hvordan kroppen reagerer når 

den blir opphetet og sliten. Øvelsen er viktig 

for at soldatene skal bli kjent med sine egne 

grenser. 

– Øvelsen var utrolig tung. Der og da var det 

grusomt, men nå i ettertid syns jeg det er gøy 

MAI 2010 F 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

LUFT 

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET 

Vernepliktige på brannvernkurs 

testes i opp i mot 200 graders varme. 

Hett kurs 

å kjenne hvor sliten jeg faktisk blir. Vi får virkelig 

kjent på kroppen hvordan det føles å bli 

ordentlig utmattet, sier kursdeltager Stig Fjell 

(22) etterpå. 

– Øvelsen er jo tung, men samtidig er den 

veldig nyttig for oss. 

100 i brannvern. Det er cirka 100 vernepliktige 

som utdannes til BRP-assistenter (brann-, 

redning-, og plasstjeneste) hvert år. Inntakene 

foregår i januar, mars, juli og september. 

Soldatene må bestå fysiske tester som utføres 

på rekruttskolen, og de må gjennomføre et 

intervju. Samtidig kreves det at de er ekstra 

initiativrike. Etter gjennomført rekruttskole 

på Madla, begynner BRP-soldatene på et seks 

ukers langt kurs på Rygge. Etter å ha bestått 

kurset blir de sendt videre til nytt tjenestested 

hvor de skal være resten av tjenesten. Der vil 

de fungere som røykdykkere. 

– Det er et intensivt kurs, og assistentene får 

all den utdanningen de trenger for å kunne 

utføre et godt arbeid på nytt tjenestested. 

Kurset er godkjent av Norges brannskole og 

soldatene kan gå ut i arbeid på en sivil brannstasjon 

etter tjenesten, forteller Simen 

Hjelmark. 

Han er kursleder på Rygge flystasjon. 

Fremtidens brannmenn. Før førstegangs - 

tjenesten har Stig Fjell allerede jobbet litt som 

brannmann, men siden han er ny i yrket, 

synes han at kurset og resten av året vil bli 

veldig nyttig for hans del. 

– Jeg har egentlig bare positivt å si om kurset 

og gleder meg enda mer til å starte tjenesten. 

Det er dyktige instruktører som følger oss 

opp. De har erfaring og er motiverte, sier gutten 

fra Sotra. 

En som også brenner for dette yrket, er Kristian 

Skoveng (21). Han har lyst til å bli brann mann. 

Derfor søkte han seg bevisst til Luftforsvaret for 

å kunne få utdannelsen han trenger. 

– Jeg synes kurset har vært veldig interessant. 

Vi har fått være med på masse spennende 

og nye ting. Jeg må innrømme at jeg 

rett og slett har kost meg. Jeg har en kamerat 

som tjenestegjør som BRP-assistent, og det var 

han som tipset meg om denne muligheten. 

Jeg er glad jeg kom inn og ser frem til en 

spennende og annerledes hverdag, sier han. ■ 

Skribenten 

ANJA STORBRÅTEN er vernepliktig 

journalist i Luftforsvaret 

Foto: MICHAEL HE 

Bakkeoperativ skvadron 

■ Bakkeoperative funksjoner på en base 

er ansvarlig for at en flystasjon kan 

understøtte luftoperasjoner. 

■ Bakkeoperativ skvadron (BOS), sammen 

med logistikk, forvaltning og tekniske 

tjenester, er med på å holde en flystasjon 

operativ. Brann, redning og plasstjeneste 

er et av fagområdene på en flystasjon. 

Andre typiske fagområder er hunde - 

tjeneste, eksplosivrydding, sanitet, 

kamuflasje og fortifikasjon. 

Hvordan var kurset? 

Magnus Andersen (20), 

Stavanger: 

Mye teori og samtidig fysisk krevende. 

Det er gode instruktører 

som lærer oss masse nytt. 

Joachim Ulsrud (19), Oslo: 

Det har vært mye å lære på kort 

tid, men det har vært veldig gøy. 

Frank Totlevåg (20), Bergen: 

Innholdsrikt kurs med mange 

utfordringer. Tøft var det også. 

Høydepunktet i kurset var 

flyskrogsimulatoren. 

Anders Broen (20), Tønsberg: 

Det har vært mye action og 

lærerikt. Utfordrende og kult. 

Varm røykdykking gjorde størst 

inntrykk. 

Joakim Molland (22), Frosta: 

Intensivt og fysisk og psykisk 

krevende. Artig å få prøve å leve 

opp til forventningene de hadde 

til oss. Godt samhold i laget. 

Brann-, rednings-, og 

plasstjeneste (BRP) 

■ Det blir utdannet cirka 100 BRPassistenter 

hvert år. 

■ De siste fem årene har det blitt utdannet 

484 vernepliktige, og opplæringen 

foregår på Rygge flystasjon. 

■ Tjenesten går ut på å opprettholde 

brannberedskapsstyrken i Luftforsvaret. 

■ Soldatene tjenestegjør på Bodø, 

Ørland, Rygge, Andøya, Bardufoss og i 

Oslo-området (Flo Base Viken). 

■ Det er mulig å fortsette i Forsvaret etter 

endt førstegangstjeneste, enten som 

vervet (grenader) eller som befal. 

F MAI 2010 83

nyttig fra 

LUFT 

For mer informasjon 

se www.mil.no/luft 

GIL OG VETERANENE: Generalmajor Stein Erik Nodeland mener 

det er viktig å ta vare på historien. På Kjeller møtte han krigsveteranene 

Per Waaler (t.v.) og Wilhelm Mohr. Foto: TARAL JANSEN/FMS 

«Vi kjempet om å være fø rst til å skyte» 

På dagen 70 år etter at Per Waaler skjøt ned et tysk 

fly, var han tilbake for å gjenoppleve hendelsen. 

I et av Luftforsvarets Sea Kinghelikoptre 

fulgte krigsveteranene Per 

Waaler (93) og Wilhelm Mohr (92) 

den samme ruta Per Waaler og de andre 

norske jagerflyene tok 9. april 

1940. 

– Dette var moro. De 70 årene som 

har gått, ble tatt bort. Jeg husker begivenheten 

godt. Den blir aldri glemt, 

sier Waaler, etter å ha blitt med 330skvadron 

på helikoptertur fra Kjeller 

via Fornebu til Oscarsborg. 

Ble truffet. I april 1940 ble den daværende 

sersjanten sendt opp med fly fra 

Fornebu for å undersøke om melding- 

en om at det var tysk flyaktivitet i lufta, 

stemte. Etter å ha mottatt en melding 

om at en stor formasjon tyske fly 

var på vei, gjorde fem norske fly seg 

klare til å møte disse sør for Oslo. 

– Jeg husker at jeg fikk ordren «alle 

mann for seg». Vi trodde at vi skulle 

klare å holde de tyske flyene unna, 

men overmakten ble for stor. Det er 

vemodig å tenke på, sier Waaler. 

Tre andre tyske fly og ett norsk fly 

ble skutt ned denne dagen. Waaler 

skjøt ned en tysk Heinkel 111, som 

styrtet like i nærheten av Steilene ved 

Nesodden. Litt senere ble flyet Waaler 

førte beskutt. 

– Jeg fikk et par treff inn i mitt fly, forteller 

han. 

Motoren ble ødelagt og han klarte så 

vidt å komme seg tilbake til Fornebu. Så 

fort han hadde stoppet flyet, ble det angrepet 

av et tysk fly. Waaler klarte så 

vidt å kaste seg ut av flyet før det ble 

skutt i brann. Han fortsatte å skyte på 

tyske fly fra en luftvernstilling på bakken. 

– Var du noen gang redd? 

– Nei, jeg var ikke redd. Vi kjempet 

om å være først til å skyte. Det er kanskje 

ikke alle som vet dette, men vi hadde 

jaktet på tyskerne i tre uker før krigen 

startet, forteller Waaler. 

Blücher i brann. Den tyske krysseren 

Blücher ble senket mens Waaler var i 

lufta. 

– Det var interessant å se fra Sea King 

helikopteret det stedet de skjøt Blücher. 

Den var et flott syn den morgenen i 

1940. Jeg husker jeg så en søyle med 

flammer som gikk tolv meter rett opp. 

Vi skjøt etter de tyske flyene i seks-syv 

minutter etter at vi fløy forbi Blücher, 

forteller Waaler. 

Selv om det norske luftforsvarets 

Gloster Gladiator-fly ikke klarte å holde 

tyskerne borte fra Norge, gjorde de en 

viktig innsats ved at de var med på å 

stoppe invasjonen av England. 

Waaler deltok under oppbygningen 

av det norske luftforsvaret i Canada. 

Han fløy også i «Bomber Command». 

Han ble skutt ned over Tyskland og ble 

krigsfange der. 

Satt bak spakene. På Kjeller fikk både 

han og en annen krigsveteran, general - 

løytnant Wilhelm Mohr, anledning til å 

ta en tur med hvert sitt Tiger Moth-fly. 

– Det var en veldig fin opplevelse, sier 

Waaler. 

Han forteller at det er 72 år siden sist 

han fløy et Tiger Moth-fly. 

Generalmajor Stein Erik Nodeland 

var til stede under arrangementet. 

– 9. april 1940 var første gang norske 

flygere var i kamp. De som deltok var 

med å forme det moderne luftforsvaret 

ved hjelp av moderne utstyr og den treningen 

og kompetansen de fikk da de 

var i England og Canada. Dette er våre 

røtter, sier Nodeland. ■ 

her &nå 

LUFT 

Ambisjonene er store, og på sikt skal 

leveransene økes, skriver generalmajor 

Stein Erik Nodeland. 

Fusjon for fremtiden 

Idet du leser dette, er deler av vedlikeholdstjenesten 

og de regionale støttefunksjonene i Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo) allerede overført til Luftforsvaret. Etter 

min mening er det en stor begivenhet og noe vi i Luft - 

forsvaret gleder oss til. Tilbakemeldingene tyder på at de 

fleste av dem som kommer, også gleder seg. Ambisjonene 

for fusjonen er store; leveransene skal opprettholdes på 

dagens nivå i 2010, mens de på sikt skal økes. 

I forberedelsene til fusjonen 1. mai har vi hele tiden 

vært klare på at dette handler om mye mer enn å tegne et 

nytt organisasjonskart og foreta en teknisk overføring. 

Det handler først og fremst om menneskene i organisasjonen 

og hvordan vi samarbeider. Derfor har vi blant annet 

identifisert lederutvikling som et satsingsområde i tiden 

som kommer. Det er viktig å ha klart for seg at det er to organisasjoner 

som smelter sammen. Det betyr at vi ønsker 

utvikling også blant dem som i dag tilhører Luftforsvaret. 

«DET ER 

VIKTIG Å HA 

KLART FOR 

SEG AT DET 

ER TO ORGANI- 

SASJONER 

SOM SMELTER 

SAMMEN» 

Samtidig som de fleste er positive til 

fusjonen, registrerer jeg også en viss 

skepsis. Ikke så rart kanskje, for ordet 

omstilling er det mange som har et 

negativt forhold til. I Luftforsvarets 

prosess ønsker jeg å vinkle dette på en 

positiv måte. Vi skal jobbe sammen 

om noe vi er vant til, noe som vi gjør 

hver dag og som egentlig er en del av 

Luftforsvarets kultur; nemlig kontinuerlig 

forbedring. Når vi brifer, 

gjennomfører og debrifer et oppdrag 

så gjør vi det for å bli bedre. Denne 

grunntanken skal også gjennomsyre 

den tiden vi har foran oss. Vi skal kontinuerlig 

forbedre oss for å øke de 

operative leveransene og gjøre dem 

bedre. 

Det vil naturligvis også komme endringer. Men hovedvekten 

vil vi legge på å utnytte den kompetansen og ståpå-evnen 

som finnes i begge organisasjonene, slik at vi i 

fellesskap kan nå målet om bedre leveranser. 

STEIN ERIK NODELAND 

GENERALMAJOR 

GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET 

84 MAI 2010 F 

F MAI 2010 85 

Skribenten 

70 ÅR ETTER: 

Per Waaler 

minnes stedet der 

han skjøt ned et 

tysk fly 9. april. 

Foto: TARAL JANSEN/FMS 

INA NYÅS MOE er vernepliktig journalist 

ved Forsvarets mediesenter

Skarpt på øvelse 

Dansker på besøk 

Det nye Heimevernet 

Heimevernsområde «Snø hvit», 

HV-distrikt 17 sitt område, er et av 

landets mest trente HV-områder de 

siste årene. For det er langt i fra alle i 

områdestrukturen til Heimevernet 

som har fått trent jevnlig på grunn 

av den økonomiske situasjonen. Her 

ble det imidlertid trent før påske i 

år, og også både i fjor og i forfjor. 

Fast punkt. Det er noen, i tillegg til 

HVs innsatsstyrker, som får trene 

mer enn andre. Generalinspektøren 

for Heimevernet prioriterer de fleste 

av de såkalte «en til en-områdene». 

Det vil si de områdene som skal 

være fast på ett enkelt objekt når 

beredskapen heves, og ikke brukes 

andre plasser. 

Roy Ole Strømme er soldat i et 

slikt område. Han tilhører en avdeling 

som er satt til å passe på deler 

av landets arvesølv – Statoils 

eksportanlegg for flytende naturgass 

på Melkøya i Hammerfest. 

– Oppdraget vi har med å beskytte 

gassanlegget er veldig meningsfylt. 

Det er jo en nasjonal ressurs, så jeg 

føler jeg er med på noe viktig når 

HV-området mitt er her og trener, 

sier han. 

– I tillegg løser vi oppdraget lokalt, 

hvor vi er godt kjent, sier Strømme, 

som hadde førstegangstjenesten sin 

i Hæren og søkte om å bli overført 

til HV for å kunne operere i sitt eget 

nærområde. 

Refleksjoner i fredstid. 

Hovedoppdraget til troppen han er 

en del av er å bemanne en veikon- 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

HV 

AKTUELT FRA HEIMEVERNET 

Heimevernet prioriterer å trene på 

beskyttelse av landets strategisk 

viktige olje- og gassinstallasjoner. 

trollpost ved tunnelen som fører ut 

til selve øya. Ingen uten lovlig 

adgang skal slippe forbi, og slikt må 

trenes på. Selv mener han at de er 

ganske godt drillet til denne delen 

av jobben. 

– Men for all del, vi kan så absolutt 

bli bedre. Da tenker jeg kanskje 

først og fremst på at vi må øve mer 

på teknikker som skal brukes i forskjellige 

situasjoner, og så må vi få 

skutt enda mer og benyttet oss av 

skyteteltet i forbindelse med trening 

i maktanvendelse. Det blir det mer 

av. Samtidig så ser jeg at vi blir stadig 

bedre. Husk også på at dette bare 

er tredje gangen siden vi fikk dette 

oppdraget at vi øver her, sier 

Strømme. 

– Hva tror du lokalbefolkningen tenker 

om at dere passer på? 

– Jeg vet ikke om de tenker så mye 

på det nå i fredstid, men jeg tror de 

vil sette stor pris på at vi er her når 

de reflekterer over hva som kan skje 

i en gitt situasjon. Det at vi er lokalkjent 

og kun øver og trener på et 

fast objekt, er med på å heve oss 

som avdeling. Siden vi er prioritert 

med tanke på at vi skal øve hvert år, 

og kun har ett objekt å konsentrere 

oss om, ligger forholdene til rette for 

at vi skal bli ordentlig gode, mener 

Strømme. ■ 

Skribenten 

ROLF K. YTTERSTAD er presseog 

informasjonsoffiser i Heimevernet 

Melkøya 

■ Får inn naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. 

■ Den arktiske gassen sendes gjennom en 143 kilometer lang 

rørledning til land på Melkøya. 

■ På Melkøya behandles gassen før den kjøles ned til flytende 

form og sendes med spesialskip til kunder over hele verden. 

Kilde: STATOIL.NO 

Viktige områder 

■ Heimevernet har 245 områder. 

Område er organisatorisk nivå over 

tropp og under distrikt/Sjøheime - 

verns kommando. Områdene har 

geografisk tilknytningCirka ti 

prosent av disse er «en- til enområder». 

■ Der de regulære områdene kan 

brukes til å beskytte flere typer 

objekter, eksempelvis forskjellige 

flyplasser, havner og særskilte 

bygg, skal «en-til-en-områdene» 

ha ett fast objekt å forholde seg til. 

■ HV beskytter objekter som er 

viktige for landet, og det er spesielle 

forhold knyttet til disse som gjør 

at det må dedikeres avdelinger for 

å ha den nødvendige beredskapen. 

Beskytter 

arvesølvet 

86 MAI 2010 F 

F MAI 2010 87

88 

∞ 

MAI 2010 F 

nyttig fra 

HV 

PATRULJE: HV-soldatene Morten 

Vollan (foran) og Eirik Elvheim gikk 

med skarp ammunisjon på patrulje. 

Foto: ROLF K. YTTERSTAD 

Skarpt oppdrag 

HV-distrikt 16 sikret Evenes 

flystasjon - med skarpt. 

Områdesjef Anders Kruhaug i HV- 

16s objektsikringsområder forteller at 

jobben gikk fint under Cold Response. 

Kruhaug sier at når mannskapene i 

objektsikringsområdene er på øvelser, 

sliter enkelte med motivasjonen. Det 

kan av og til bli litt vel mye statisk 

tjeneste og lite som skjer. 

– Denne gangen var vi på en skarp jobb, 

med skarp ammunisjon i våpenet, der vi 

håpet at alt skulle gå rolig for seg, for - 

teller Kruhaug, underforstått at motivasjonen 

for å gjøre en ordentlig jobb så 

absolutt var tilstede. 

Konrtroll. Jobben til de to områdene var 

i og for seg enkel og grei. Sikring rundt 

Evenes flystasjon slik at ingen uvedkommende 

tok seg inn. Det meste foregikk i 

hovedporten - med adgangskontroll. 

– Vi opplevde bare fire tilfeller der folk 

uten akkreditering ønsket å komme inn. 

De var der for å besøke kjente. 

Hercules i snøen. Da en amerikansk 

Hercules kjørte inn i en snøskavl og deler 

av den ene propelle løsnet ved den sivile 

parkeringsplassen, ble utfordringen større 

for HV-mannskapene. Mange ville ta bilder 

av hendelsen, noe som gikk på tvers 

av fotoforbudet inne på den militære 

delen av flyplassen. 

ROLF K. YTTERSTAD, Heimevernet 

Første landsstyremøte. Lands - 

rådet i Heimevernet hadde møte i 

Bodø i midten av april, det første 

møtet til det nye tilsatte 

Landsrådet for perioden 2010- 

2013. Det var to hovedpunkter på 

agendaen, valg av det nye Lands - 

rådets Arbeidsutvalg (AU/LRHV) 

og besøk ved Forsvarets operative 

hovedkvarter (FOH) på Reitan. I 

tillegg behandlet Landsrådet en 

rekke mindre saker. 

Heimevernsungdommen i HV-08, 

Agder og Rogaland, var vertskap for dei 

danske gjestane. Danskane kom frå 

Vendsyssel, vennskapsdistriktet til HV- 

08, og dei besøkte Geiskelid. Blant våre 

naboar frå sør fann løytnant Tore 

Ellingsen utdanningsoffiser Søren 

Olesen, som kunne skryte av opplegget. 

– Det er ganske annleis å trene her i 

Noreg enn i Danmark. Me har jo ikkje 

så mange fjell der, men me håpar å 

Den gløymde krigshelten. P4 

møtte nyleg Heimevernssoldaten 

Ottomar Elligers (bildet), som vil 

halde fram i HV så lenge han kan. 

88-åringen hadde fleire interessante 

historiar på lager, blant 

anna frå si tid som fange under 

andre verdskrig. Han opplevde 

noko svært få kan skryte av, å bli 

redda av Heinrich Himmler sjølv. 

Heile intervjuet er å finne på 

P4.no. Foto: ARNE FLAATEN 

Dansker på visitt 

Danske heimevernssoldatar har knytt band 

med norsk HV-ungdom og naturen. 

importere nokon frå dykk no, seier 

Olesen, og ler. 

Lang tradisjon. Utvekslinga har heldt 

fram gjennom fleire år, og danskane er 

alltid glade for å ta turen nordover for å 

delta på vinterøvinga. Det heile blir ei 

fin oppleving, både for nordmenn og 

danskar. 

Danskane ikkje har ei eiga ungdomsavdeling. 

I staden kan dei bli kalla inn 

Operasjon OTER. Innsatsstyrke «Bjørn West» frå HV-09 gjennomførte i 

veke 10 Operasjon OTER, saman med Innsatsstyrke «Salamander» frå 

Sjøheimevernet. Dette var ei samtrening mellom blant anna jegertroppar, 

skarpskyttartroppar, hundelag og HV-016. 

– Hensikten var å trene overleving og stridsuthald i kystsona vinterstid, 

samt løyse oppdrag med samansatte kapasitetar frå sjø og land i 

ein operasjon, seier Geir Otto Skogeng i Innsatsstyrke Bjørn West. 

For mer informasjon se www.mil.no/hv 

til teneste frå dei er 18 år. Dei yngste 

soldatane i det danske distriktet 

var prioritert for turen til Noreg. 

Lite vind. Vestlandet er kjend for 

vind, noko også danskar kjenner 

til. Helga i april vart imidlertid 

ikkje vinden ei utfordring for gjestane, 

grunna noko uvanlege værforhold. 

– Det som er morosamt, er at 

dette området har den mildaste 

vinden dei har hatt på fleire år, 

medan Vendsyssel har opplevd 

noko av den sterkaste vinden på 

fleire år. Derfor er det for ein 

gongs skuld me som har mest 

bruk for øving i vind, konkluderer 

Olesen. 

∞ 

VENER: 

Danske og 

norske ungdommar 

gjer 

seg klar for 

frisk skimars. 

Foto: TORE ELLINGSEN 

Kameratsleg. Olesen seier òg at 

høgdepunktet med utvekslinga er 

vennskapsbanda som blir knytte. 

Den kameratslege stemninga 

helde humøret til alle oppe under 

heile øvinga, og ikkje ein gong 

språkforvirring hindrar samarbeidet. 

– Fleire ting tyder jo noko heilt 

anna på dansk enn på norsk, til 

dømes å «kneppe telt». Språk - 

problema går heldigvis over kjapt, 

slik at me kan jobbe godt i lag. ■ 

Skribenten 

ANDERS VEBERG er vernepliktig 

journalist i HV-bladet 

her &nå 

HV 

Befal og soldater i Heimevernet risikerer 

ikke å kjenne hverandre, skriver Jan Tore 

Berg-Knutsen. 

Det nye Heimevernet 

Etter en lang periode som leder for Landsrådet for Heime - 

vernet (HV) har jeg noen refleksjoner over tiden som har gått – 

og ikke minst tiden som kommer. 

Fra en omfattende områdestruktur er man nå annerledes organisert. 

Innsatstyrken på inntil 5 000 soldater er spesielt godt trenet, 

med førsteklasses utstyr og er en strategisk nyskapning. 

Inndelingen i forsterkningsstyrke og oppfølgingsstyrke ser jeg 

som fortsettelse av den gamle områdestrukturen for Land HV. 

Sjøheimevernet (SHV) er totalt endret og er blitt en mini-marine. 

Men tar SHV for mye av de knapt tildelte ressurser? Jeg er i dag 

ikke sikker på om man tok nok hensyn dette ved den totale 

endring av SHV. Tiden får vise om dette var en korrekt endring. 

Da jeg kom inn i HV 1967 hadde vi seks dager trening for HVsoldatene. 

I tillegg hadde befal og spesialister tre dager. I dag må 

jeg dessverre konstatere at øvingsnivået ikke er tilfredsstillende. 

At kun 20 prosent av områdestrukturen skal øves i 2010, finner 

jeg sterkt beklagelig. Her risikerer man det som ofte hevdes at 

«HV råtner på rot». Med en årlig utskifting av om lag 10 prosent 

av styrken vil man risikere at HV-soldaten ikke kjenner sitt befal 

eller oppgaver, og at befalet ikke kjenner sine soldater. Da blir 

relevansen og nytten av et HV-område ganske begrenset – enten 

det er militære oppdrag eller støtte til det sivile samfunn ved kriser 

eller katastrofer. HV må være samøvd for å kunne utføre oppdrag 

på en hensiktsmessig effektiv måte. 

Her mister man mye ved et så lavt øvingsnivå. Motivasjonen 

blant personellet står også i fare. Dagens øvingsmønster holder 

ikke mål. 

«DAGENS 

ØVINGS- 

MØNSTER 

HOLDER 

IKKE MÅL» 

Det har vært en ganske formidabel utvikling 

på utstyrsiden siden jeg ble kledd opp i 1967. 

Dagens topp moderne nye utstyr er jo fantastisk 

sammenlignet med det vi fikk for 43 år siden. 

Her har det skjedd svært mye positivt! 

Det har også skjedd mye på råd og utvalgsiden 

fra jeg deltok i mitt første områdeutvalgsmøte 

til jeg nå gir meg i Landsrådet etter 14 år som 

leder. Sakene har vært forskjellige og utfordrene. 

I våre årlige møter med Forsvarskomiteen 

har man også tidligere fått økt bevilgninger. At man har hatt en 

stor påvirkning på størrelsen og på distriktsinndeling er det heller 

ikke tvil om. Men hva med størrelsen om det ikke bevilges 

midler til adekvat øving? 

I all min tid i rådsstrukturen har jeg alltid opplevd kun en altoverskyggende 

innstilling, å gjøre alt mulig til det beste for HV. 

Vårt syn har aldri vært negativt eller skadelig for HV. Positiv for 

HV har vært og er innstillingen. 

JAN TORE BERG-KNUTSEN 

LEDER AV LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET 

F MAI 2010 

89

Gjenvinningskontrakt 

Den nye organisasjonen 

Materiell må brukes riktig 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

FLO 

AKTUELT FRA FORSVARETS 

LOGISTIKKORGANISASJON 

Gummitesten 

Gummi er inn, men holdbarheten 

på beltene må bli bedre. 

Det er hovedkonklusjonen etter 

svært omfattende testing av gummi - 

belte på CV90. Beltene viser svært gode 

egenskaper, men holdbarheten må 

bedres for å få ned levetidskostnaden. 

– Norge var første nasjon som tok i 

bruk beltet både i nasjonale og internasjonale 

operasjoner da to M113 

Ledelsesvogner ble sendt til Kabul 

i 2004, forteller major Mikal Klæth 

ved Forsvarets logistikkorganisasjons 

(Flo) test– og verifikasjons - 

avdeling. 

I ettertid har flere land tatt i bruk 

gummibelte på sine vogner, blant 

annet Danmark og Canada. 

Flernasjonalt samarbeid. Testene 

er en del av et samarbeid mellom 

produsenten av vognen BAE 

Hägglunds og Norge, Sverige og 

Finlands forsvar. 

Norge gjennomførte testing på 

mobilitet i snø/vinterforhold og isgrep-løsning. 

– Testen fokuserte på fremkommelighet 

i dyp snø, risiko for avsporing 

på grunn av snøpakking i belteverket 

og sikkerhet ved kjøring på snøog 

isdekket vei, forklarer Klæth. 

Dette inkluderte blant annet bremsestrekning, 

sidestabilitet og retningsstabilitet 

ved oppbremsing. 

«GUMMIBELTER 

HADDE BEDRE 

EGENSKAPER ENN 

STÅLBELTER SELV 

NÅR IKKE KJET- 

TINGER VAR 

PÅMONTERT» 

MIKAL KLÆTH 

Minetest og krigsskadereparasjon 

(KSR) skal gjennomføres til høsten, 

mens beltets evne til å motstå skader 

ved kjøring i tøft terreng vil bli testet 

når den nye utgaven foreligger 

Bedre gripeevne. Gummibelter på så 

tunge plattformer som CV90 ble møtt 

med en viss skepsis blant brukerne av 

vognene. 

– Resultatene viste imidlertid at 

under de rådende forholdene med 

kald, tørr snø og is eller snødekt vei, 

hadde faktisk gummibelter bedre 

egenskaper enn stålbelter selv når ikke 

kjettinger var påmontert, sier 

Klæth. 

Bakgrunnen for dette resultatet er 

blant annet at gummibeltet har større 

areal som bærer mot underlaget og 

dermed lavere marktrykk. En annen 

årsak er at gummikvaliteten er ve- 

sentlig bedre og utformingen av beltet 

mye bedre tilpasset kjøring i snø 

enn stålbeltet. 

Redusert vibrasjons- og støynivå. 

Gummibeltet viser også en dramatisk 

reduksjon i vibrasjonsnivået i 

vognen. Som eksempler er vibrasjonen 

i ammunisjonboksene under 

tårnet redusert med inntil 80 prosent 

og på komponenter i tårnet 70 

prosent. Dette antas å ha en positiv 

effekt på levetiden og driftsikkerheten 

på disse komponentene. 

Vibrasjonsnivået som påføres mannskapet 

er også redusert til under 

grensene for hva Helsetilsynet setter 

som tiltaksgrense. 

– Det vil si at man ikke trenger å 

innføre begrensninger i bruken av 

vognene, og utholdenheten og stridsevnen 

til mannskapet kan forven- 

tes å øke. Støynivået i og utenfor 

vognen er også redusert, sier Klæth. 

Vesentlig lettere. Gummibeltet 

med tilhørende deler reduserer vekten 

på vognen med ca 1200 kg. 

– Dette er vekt som frigis til andre 

formål som for eksempel beskyttelse, 

ammunisjon og utstyr. 

Akselerasjonen på vognen blir bedre 

og rullemotstanden mindre. Det reduserer 

igjen drivstofforbruket, forklarer 

Klæth. 

Testene viste at det er svært mange 

fordeler ved å ta i bruk gummibeltene, 

men at utholdenheten slik den 

foreligger i dag ikke er god nok. 

– Tilsvarende belte ble testet av 

BAE Hägglunds i fjor høst. Da nådde 

beltet kriteriet for kassasjon etter ca 

1500 kilometer. For at gummibeltet 

skal være kost- og nytteeffektivt må 

BEDRE: 

Gummibeltene 

på CV90 har vist seg 

å være bedre i tester. 

90 MAI 2010 F 

F MAI 2010 91 

∞ 

Foto: FORSVARET 

levetiden være 6000 kilometer, forklarer 

Klæth. 

Det er det doble av levetiden til et 

stålbeltet, men gummibeltet er også 

dobbelt så dyrt. De reduserte utgifter 

som følge av mindre slitasje på andre 

deler og systemer i vogna er da ikke 

kalkulert inn. 

Produsenten, kanadiske Soucy, har 

analysert beltet etter testene og konstruert 

et nytt belte som det vil starte 

levetidstester på i april. ■ 

Skribenten 

INGER LISE KARLSTAD er 

informasjonskonsulent i Flo

92 

nyttig fra 

FLO 

Grønt ansvar 

Forsvaret forsterker sitt miljøengasjement 

og har forpliktet seg på 

innsamling og gjenvinning. 

Flo har blitt kontrollmedlem i Grønt 

Punkt Norge. Som medlem her forplikter 

Flo seg til å kreve en miljømessig innsamling 

og gjenvinning av emballasje fra alle 

sine leverandører. Forsvarets største innkjøper 

følger dermed opp intensjonen i 

regjerings handlingsplan for miljø og 

samfunnsansvar i offentlige innkjøp. 

Miljøkrav. – Med et så stort budsjett som 

Flo har, bør et slikt medlemskap gi store 

miljømessige gevinster. Flo ønsker med 

sitt medlemskap å gi positive bidrag til en 

bærekraftig utvikling, sier Flo-sjef, generalmajor 

Trond R. Karlsen. 

Alle som ønsker å levere varer og tjenester 

til Flo må i fremtiden enten være 

Grønt Punkt–medlem eller medlem i en 

tilsvarende ordning. 

– Vi ønsker å vise vårt samfunnsansvar 

ved å være i forkant og kreve at våre leverandører 

er opptatt av miljø og klima, 

sier Karlsen. 

EU-krav. Grønt 

Punkt Norge er næringslivets 

redskap 

for å oppfylle myndighetenes 

krav til 

gjenvinning av brukt 

emballasje, samt et 

av myndighetenes redskap for å imøtekomme 

EU-kravene til gjenvinning av 

emballasje. Selskapets oppgave er blant 

annet å sørge for at næringslivet deltar i 

finansieringen av returselskapene. 

Et stort antall leverandører til det offentlige 

er ikke medlemmer i Grønt 

Punkt. Dette betyr at mange bedrifter 

som produserer eller benytter emballasje, 

ikke er med og betaler for returordningene. 

- Vår største utfordring er å sørge for at 

alle som skal, deltar i finansiering. Vi er 

derfor veldig fornøyd med at en så stor 

offentlig innkjøper som Flo nå er blitt 

medlem hos Grønt Punkt, sier administrerende 

direktør i Grønn Punkt Norge, 

Jaana Røine. 

INGER LISE KARLSTAD, 

informasjonskonsulent i Flo 

MAI 2010 F 

Motorfeiring. Rolls Royce har uttalt at Norge har 

best kvalitet og lengst gangtid i verden på Gnome 

motorene til Sea King. Forsvaret har rett til å være 

stolte. 36 år har gått siden starten og nå har den 

første motoren passert hele 10 000 timer i luften. 

Mye takket være dyktige ingeniører med unik teknisk 

kompetanse ved Luftforsvarets hovedverksted 

på Kjeller (LHK). 

En av suksessfaktorene er utviklingen av egne 

∞ 

SLIK BLIR DET: Etter omorganiseringen i Flo er dette gjeldende utgave av Flos eget organisasjonskart. Illustrasjon: NINA E. HAUGE/FORSVARETS FORUM 

Dette er nye Flo 

1. mai var en ny omorganisering et faktum. 

Base- og garnisonsvedlikeholdet er overført til 

Hæren og Luftforsvaret, administrative støttetjenester 

til største bruker og IKT-driften til 

Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI). Flo 

er dermed nesten halvert og teller etter 1. mai 

rundt 3100 årsverk. 

Enklere. Med den nye innretningen av logistikkvirksomheten 

i Forsvaret vil ikke Flo lenger 

ha ansvar som totalleverandør av tilgjengelig 

materiell og logistikktjenester. 

– Ansvaret vil ikke være så omfattende, men vi 

vil fortsatt ha totalansvar for forsyningstjenesten 

i Forsvaret. Jeg og «nye Flo» vil få større mu- 

reparasjonsprosedyrer på vitale deler til motoren. 

Dette er vitale deler som har svært høy pris og er 

vanskelig og få fremskaffe. 

- Disse reparasjonene er nok den viktigste grunnen 

til at motorene fortsatt fungerer utmerket og 

har så høy kvalitet, sier sjef for motoravdelingen 

ved LHK, Kjetil Wang Hansen. 

DAN CHRISTIAN ANGRE, vernepliktig journalist i Flo 

For mer informasjon se www.mil.no/flo 

Stab 

Landkapasiteter Maritime kapasiteter 

Helt siden 2002 har Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) 

vært i konstant endring. Her er foreløpig siste utgave. 

Forsvarets logistikkorga nisasjon (FLO) 

lighet til å fokusere på våre oppgaver innen 

materiellinvesteringer, eierskapsforvaltning, 

vedlikehold og forsyning, sier generalmajor 

Trond R. Karlsen, sjef for Flo. 

Hensikten med omorganisering er at Forsvaret 

skal oppnå redusert kompleksitet og forenklet 

styring og ledelse. 

Kapasitetsdivisjoner. I den nye logistikkorganisasjonen 

er den materiellmessige understøttelsen 

samlet i divisjonene for landkapasiteter, 

maritime kapasiteter, luftkapasiteter, IKT kapasiteter 

og felleskapasiteter. 

Disse divisjonene vil ha ansvar for materiellinvesteringer 

og eierskapsforvaltning innenfor en 

Investeringsstab 

Luftkapasiteter 

Felleskapasiteter Vedlikehold Forsyning 

fastlagt portefølje av materiellsystemer 

og fagområder. For investeringsområdet 

betyr det at kapasitetsdivisjonene 

rår over prosjektledere, merkantilt 

apparat, samt planog økonomifunksjon. 

Oppdateringer og oppgraderinger. 

Verkstedene som gjennomfører oppdateringer 

og oppgraderinger av 

Forsvarets materiell er fortsatt i Flo. 

Disse verkstedene vil primært jobbe på 

oppdrag fra kapasitetsdivisjonene. 

Bjerkvik tekniske verksted (BTV), 

Romerike tekniske verksted (RTV), 

Maritimt verksted (MAR) og 

Luftforsvarets hovedverksted Kjeller 

(LHK) vil være underlagt felles ledelse i 

divisjonen for vedlikehold. 

Fortsatt forsyning. Flo vil levere 

forsyningstjenester til Forsvarets av - 

delinger i inn- og utland, herunder 

transport. I tillegg vil de forvalte alt 

materiell som ikke er disponert, utføre 

oppdrag innenfor logistikkberedskap 

og avhende materiell som Forsvaret 

ikke lenger har behov for. 

Forsyningsvirksomheten er samlet i en 

divisjon. 

Med visjonen «Økt operativ evne 

gjennom effektiv logistikk» har Flo et 

klart formål for fremtidens virksomhet. 

– Vil skal være en profesjonell leverandør 

og forvalter av sikre materiellsystemer, 

vedlikeholds- og forsyningstjenester, 

for at Forsvaret skal oppnå 

reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet, 

sier generalmajor Karlsen. ■ 

Skribenten 

∞ 

IKT kapasiteter 

PER ANDERS BJØRKLUND 

er informasjonssjef i Flo 

GODT 

VEDLIKE- 

HOLDT: 

Motorene 

til Sea King 

går og går. 

Foto: DAN CHRIS- 

TIAN ANGRE 

her &nå 

FLO 

Riktig bruk av militært materiell 

gir økt trygghet for våre soldater, 

skriver oberst Leif Otto Strand. 

Materiell må brukes riktig 

Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har fagansvaret 

for at Landmilitært materiell som brukes av våre militære 

avdelinger hjemme og ute, er trygge å bruke slik at våre 

soldater ikke utsettes for unødvendig risiko. 

Hvordan utøves dette fagansvaret? Er vi sikre på at det materiellet 

som brukes, først og fremst er så trygt som mulig og 

ikke bare oppfyller operative krav og relativt sett er mest 

kosteffektivt i bruk? 

Flo anstrenger seg for å ha dette fokuset, men dette fordres 

også av styrkeprodusent, operative avdelinger og premiss - 

givere for operasjoner. I denne sammenhengen må Hæren 

roses for sitt fokus på materiellsikkerhet og godt samarbeid 

om gode løsninger. 

Det er viktig å erkjenne at det er begrensninger ved materi - 

ellet, for eksempel i forhold til nyttelast. Brukeren utsettes 

for økt risiko når man planmessig går ut over materiellets 

iboende begrensninger og benytter materiell i andre kon - 

figurasjoner enn den fagmyndigheten har godkjent. 

Mange av våre kjøretøyer er beskyttet til et visst nivå mot 

sprengninger (miner, improviserte bomber, osv). 

Dimensjonering av slike beskyttelsestiltak avgjøres blant annet 

av avstanden fra sprengladningen til stedet sjokkbølgen 

treffer (oppdemmingen). Bakkeklaring blir dermed et av de 

viktigste parametere for at beskyttelsen skal virke tilfredsstillende. 

Ved å laste mer vekt på et kjøretøy enn tillatt, minsker 

bakkeklaringen, noe som øker risikoen for at beskyttelsen 

ikke virker som forutsatt. Overlast gir også endringer i 

kjøreegenskaper med påfølgende økt risiko for velt/uhell. 

«UAUTORISERTE 

MODIFISERINGER 

ØKER RISIKOEN 

VED BRUK AV 

MATERIELLET» 

Uautoriserte modifiseringer øker 

også risiko ved bruk av materiellet. 

Fagmyndighet godkjenner det 

materiell som tas i bruk i Forsvaret. 

Materiellet er dermed vurdert til å ha 

en akseptabel risiko, samt at norske 

lover og forskrifter overholdes. En 

uautorisert modifikasjon kan få 

alvorlige følger for brukeren. 

Regelverket er krystallklart på denne 

problemstillingen, utfordringen er etterlevelsen av regelverket. 

Selv om et landmilitært materiell normalt ikke «styrter» 

eller «synker». kan uautorisert bruk og modifiseringer få 

alvorlige følger for våre soldater. 

Vår oppfordring til alle brukere er derfor å følge bestemmelser 

som gjelder for respektivt materiellet og ikke gjennomføre 

egenmodifiseringer. Bruk kun materiell godkjent til 

bruk i Forsvaret. Riktig bruk og behandling av materiell øker 

trygghet og operativ evne i Forsvaret. 

LEIF OTTO STRAND 

OBERST, FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON, 

LANDKAPASITETER 

F MAI 2010 

93

94 

∞ 

MAI 2010 F 

nyttig fra 

FOH 

For mer informasjon, 

se www.mil.no/fol 

UROLIG: Når norske soldater slår seg sammen med den afghanske bataljonen i Ghowrmach-distriktet, er det i et mer urolig område enn tidligere. Foto: LARS MAGNE HOVTUN 

Flyttes til urolig om råde 

50 norske soldater skal sammen med afghanske 

soldater bedre sikkerheten i Ghowrmach-distriktet. 

De norske soldatene flyttes til et av 

Nord-Afghanistans uroligste områder og 

vil arbeide sammen med en bataljon 

afghanske soldater. 

– De rundt 50 norske soldatene følger den 

afghanske bataljonen de er mentorer og 

rådgivere for, sier oberst Gjermund Eide, 

kontingentsjef for de norske soldatene i 

Afghanistan. 

Ghowrmach er et av Nord-Afghanistans 

uroligste områder, og afghanske sikkerhetsstyrker 

har lenge arbeidet for å bedre 

sikkerheten for lokalbefolkningen. 

Distriktet har vært et betydelig problemområde 

også før det ble innlemmet i 

Faryab-provinsen, våren 2009. 

Følger afghanske soldater. – De norske 

offiserene arbeider tett sammen med sine 

kolleger i den afghanske hæren. 

Nordmennene skal gi råd og støtte, både 

under trening og i skarpe operasjoner, sier 

Eide, og fortsetter: 

– På sikt er målet at de afghanske sikkerhetsstyrkene 

skal bli så gode at de kan ivareta 

sikkerheten i Afghanistan selv. 

I dag er hoveddelen den afghanske bataljonen 

og deres norske rådgivere stasjonert i 

Camp Griffin, i utkanten av Meymaneh. 

Flyttingen av bataljonen til Ghowrmach er 

et resultat av at den afghanske hæren har 

vokst. 

– Den afghanske hæren får stadig flere 

soldater. Dermed kan de drive operasjoner 

på stadig flere steder. Når den 

afghanske hæren flytter en brigade til 

Meymaneh, flytter bataljonen som 

nordmennene mentorerer til 

Ghowrmach. Dermed vil antallet 

afghanske soldater i Faryab-provinsen 

øke betraktelig, sier Eide. 

Også den afghanske brigaden har 

norske rådgivere. Brigaden og de norske 

mentorene er i dag stasjonert i 

Camp Shaeen og Camp Spann like 

utenfor byen Mazar-e-Sharif. 

Oppgraderer feltbase. – I Ghowr - 

mach har vi etablert en feltbase som 

både de afghanske og norske soldatene 

skal bo i. Feltbasen er spartansk utrustet, 

her bor soldatene under svært feltmessige 

forhold, sier Eide. 

I dag er et afghansk kompani og et 

fåtall norske soldater stasjonert i felt- 

basen. I tillegg bruker stabiliseringsstyrken 

i Meymaneh basen 

når de gjennomfører operasjoner i 

distriktet. Feltbasen var i utgangspunktet 

et provisorisk overnattingssted 

for soldater på oppdrag i 

distriktet, men har utviklet seg til å 

bli en stadig mer permanent felt - 

base. 

– Nå oppgraderer vi feltbasen slik 

at den først og fremst blir sikrere – 

men også mer levelig over lengre 

tid. For eksempel får soldatene nå 

mulighet til å ta seg en dusj og gå 

på et skikkelig toalett, sier Eide. 

Forlenget arm. – Den framskutte 

operasjonsbasen er på mange 

måter de afghanske myndighetenes 

forlengede arm i området. Fra 

den afghanske hærens hovedbase i 

Meymaneh tar det lang tid å kjøre 

til området. Etter flyttingen kan 

soldatene drive langt mer effektive 

operasjoner i et av Nord-Afghani - 

stans mest utfordrende områder, 

sier oberst Eide. 

Flyttingen vil starte så snart den 

afghanske bataljonen selv kommer 

i gang med flyttingen. 

– Sannsynligvis vil flyttingen 

være gjennomført i løpet av våren, 

avslutter Eide. n 

Skribenten 

LARS MAGNE HOVTUN er presseog 

informasjonsoffiser for de norske 

styrkene i Afghanistan 

FOH 

her &nå 

Vi har etablert vannforsyning for 

200 000 mennesker, skriver general - 

løytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. 

Månelanding i Afrika 

Ti liter vann om dagen. Det regnes som en magisk grense 

for mennesket. Med denne mengden kan man holde seg i live 

og samtidig gå klar av de fleste epidemier. Å ha så mye – eller 

lite – som ti liter vann om dagen er ikke en selvfølge. For store 

deler av verdens befolkning blir uttrykket «helse i hver dråpe» 

slett ingen floskel, men et spørsmål om liv eller død. 

For oss i Norge er situasjonen annerledes – hver nordmann 

bruker til sammen opp mot 200 liter vann om dagen med den 

største selvfølgelighet. Vi ser vann overalt – og bruker vann 

som om det var en uuttømmelig ressurs. 

To millioner liter vann - hver dag. Og mer enn det. Det er 

den mengden vann man kan hente ut av de brønnene norske 

styrker har bygget i Tsjad – et av verdens varmeste og tørreste 

områder. Det betyr at man i løpet det året Norge har bidratt til 

FN-operasjonen MINURCAT i det sentrale Afrika har skaffet 

varig vannforsyning til mer enn 200 000 mennesker. 

Jeg vil anta at svært få organisasjoner – om noen – kan vise til 

lignende resultater på samme tid i et tilsvarende område. 

«BIDRAGET 

HAR SKJEDD I 

ET OMRÅDE 

UTEN INFRA- 

STRUKTUR» 

I et år har vi drevet et sykehus midt i 

ørkenen, som på mange områder er minst 

like avansert som Ullevål sykehus. Først 

og fremst for å ivareta behovet for FNstyrken 

MINURCAT i Tsjad, men det sier 

seg selv at dette også har hatt stor betydning 

for lokalbefolkningen i området. 

Gjennom konsultasjoner, operasjoner og 

videre behandling har mer enn 5000 

pasienter fått god og viktig behandling ved det norske feltsykehuset. 

40 prosent av disse har kommet fra lokalbefolkningen. 

Det er minst like viktig at dette også kommer det lokale 

helsevesenet til gode på sikt, slik at vi får en varig verdi i 

lokalsamfunnet. 

Dette bidraget har skjedd i et område uten infrastruktur, 

uten vann, uten strøm, kort sagt uten noen av de godene vi tar 

som en selvfølge. Slik sett har etableringsstyrken fra Ingeniørbataljonen 

gjennomført vår egen lille «månelanding» da dette 

ble etablert for litt over ett år siden. 

I løpet av denne måneden avsluttes en svært vellykket 

operasjon for norske styrker. Jeg er stolt av den innsatsen som 

er gjort – under svært vanskelige forhold – for å bidra til helseberedskap 

og vannforsyning til MINURCAT. 

Men det jeg er mest stolt og glad for er de varige spor som er satt 

i dette området ved at våre folk har bidratt til at befolkningen 

kan få en bedre fremtid gjennom vannforsyningen. 

BERNT IVER FERDINAND BROVOLD 

GENERALLØYTNANT 

SJEF FOR FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER 

F MAI 2010 

95

96 

MAI 2010 F 

nyttig fra 

INI 

Forsvarets 

informasjonsinfrastruktur 

BESØK: 50 elever besøkte Forsvarets 

ingeniørhøgskole nylig. Foto: ESPEN RØD 

Gulldagen 

Mange elever som deltar på 

åpen dag ved Forsvarets 

Ingeniørhøgskole, ender opp 

med å søke seg dit. 

I år var det 50 elever på åpen dag, og 

det borger for gode søknadstall i år. 

Elevene fra videregående skole kom til 

FIH rett før søknadsfristen for opptak til 

utdanning i Forsvaret gikk ut i april. På 

FIH fikk de oppleve hvordan hverdagen 

på en militær høgskole fortoner seg. 

Fysikk og matte. Elevene som ble invitert, 

har alle sammen fysikk og matte fra 

videregående og er interessert i å ta en 

utdannelse innen data- og kommunikasjonssystemer. 

– 25 av 35 studenter som går første 

året på skolen i år, var med på åpen dag i 

fjor, forteller rekrutteringsoffiser Espen 

Rød. Høgskolen har prøvd og feilet med 

fremgangsmåten for hvordan de kan få 

flest mulig motiverte og riktig informerte 

søkere. Skolen mener nå at de har funnet 

oppskriften. 

– Åpen dag er gull verdt for inntaket. 

Mange har ikke noe forhold til verken 

utdanning i Forsvaret eller Forsvaret 

generelt, så det at de får komme og se 

både området, studiefasiliteter og møte 

studentene på skolen betyr mye for 

søkerne. 

Jente-økning? Rød forteller entusiastisk 

at de i år hadde flere jenter på åpen dag 

enn noen gang før. Han og resten av FIH 

håper derfor på mer jenter i klassen til 

høsten enn de har hatt tidligere år. Det er 

et ganske optimistisk ønske for en 

mannsdominert utdannelse som også 

foregår i et, frem til nå, mannsdominert 

miljø. 

SARAH ENGAN JOHANSEN, FK KKIS 

For mer informasjon se www.mil.no/ini 

KONSEKVE NSERNE 

ÅPENT LANDSKAP: Njål Kristoffersen (fra venstre), Nataly Angelovska, Ann-Berit Isaksen og Ola Aarthun jobber i åpent landskap i Drifts– og videreutviklingsavdelingen. Foto: ARNE FLAATEN 

Drifts– og videreutviklingsavdelingen (DVU) får jobber som 

en konsekvens av nye investeringer. 

– Vi er en konsekvensorganisasjon. Den 

jobben vi utfører, er en konsekvens av de investeringer 

resten av Forsvaret gjennomfører. En 

investering i operative systemer fører med seg 

konsekvenser for oss som har ansvaret for teknisk 

drift og videreutvikling av Forsvarets 

Felles integrerte forvaltningssystem (FIF), sier 

sjef for DVU Stian Norløff. 

Kontinuerlig arbeid. Norløff er sjef for en 

enhet med omkring 150 medarbeider som 

hovedsaklig er plassert i Oslo, men også i 

Bergen og på Lillehammer. Foruten ledelsen og 

fellesfunksjoner er DVU delt inn i seks avdelinger: 

Applikasjonsforvaltning, HRM, 

Logistikk, MDM-datakvalitet, Plattformfor - 

valtning og Økonomi & Business Intelligence. 

DVU er en permanent forvaltningsorganisasjon 

for FIF. Etter hvert som LOS-programmets 

prosjekter gjennomføres overtar DVU ansvaret 

for drift og videreutvikling av et stadig mer 

omfattende FIF. FIF består i dag av Forsvarets 

SAP-løsning og tilknyttede produksjonssystemer 

som utgjør Forsvarets ERP-systemer 

(Enterprise Resource Planning). 

– Avdelingen har kontinuerlige leveranser til 

Forsvaret og er med på å holde Forsvaret i drift 

24 timer i døgnet – syv dager i uken, sier 

Norløff. 

Utfordringer. Norløff er opptatt av de utfordringene 

som kommer som en følge av investeringer 

gjort av Forsvaret. 

– Forsvaret og Forsvarsdepartementet har 

over tid vært veldig gode på å investere, 

men jeg tror ikke alltid det har 

vært villighet til å se konsekvensene 

av investeringene. Det virker ikke 

som om man alltid tar inn over seg at 

investeringer også kan føre med seg 

økte IKT-kostnader over tid. Dette er 

et område som jeg tror at vi ved å bli 

en del av INI kan bidra til å sette søkelyset 

på, sier Norløff. 

Må se helheten. Interneffektivisering 

er også et område som kan by på 

utfordringer for DVU og andre driftsorganisasjoner. 

– Det er viktig at vi i Forsvaret ser på 

og gjennomfører interneffektivisering, 

men DVU er en organisasjon 

som ved andres effektvisering faktisk 

kan få økte utgifter. For eksempel kan 

innføringen av et datasystem i grenene 

gi dem en besparelse, samtidig som 

vi får en økt kostnad. I de situasjonene 

er det viktig at Forsvaret ser på 

helheten og ikke bare fokuserer på 

enkeltavdelinger når interneffektivisering 

gjøres sier Norløff. 

1. mai ble DVU en del av Forsvarets 

informasjonsinfrastruktur (INI) 

– Jeg er sikker på at DVU blant 

annet kan bidra til å gjøre Sjef INI til 

en enda bedre rådgiver for 

Forsvarsjefen innen INI-området, noe 

som kan føre til at Forsvaret får en 

bedre helhetlig forvaltning. De som 

jobber her har en god forståelse for 

INIs virksomhet, planer og strategier, 

sier Norløff. n 

Skribenten 

JON FREDRIK OLSEN er 

informasjonsrådgiver i INI 

her &nå 

INI 

Satsingen på nettverksbasert forsvar 

er viktig for utviklingen, skriver 

generalmajor Roar Sundseth. 

Veien videre 

1. mai ble Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) 

utvidet med tre nye avdelinger. Nå er vi ca 1550 ansatte og 

blir en enda sterkere kraft i arbeidet med å få en mer effektiv 

informasjonsinfrastruktur i Forsvaret. 

Vår organisasjon, som bare er 16 måneder gammel, utgjør 

allerede en forskjell, men for at vi skal løse vårt oppdrag og 

gi Forsvaret en bedre utnyttelse av sin informasjonsinfrastruktur 

så er det nødvendig med en helhetlig gjennomgang 

av INI-organisasjonen. Etter en slik gjennomgang er det mitt 

håp at INI fremstår som enda mer relevant og effektiv enn 

det vi alt er i dag. 

Parallelt med dette skal vi fortsette å produsere relevante 

og gode INI-kapasiteter. Vi leverer kontinuerlig operative 

kapasiteter til Forsvaret. Communication and Information 

Systems Task Group (CIS TG) er tilstede overalt hvor 

Forsvaret har operasjoner ute, og sørger for at våre soldater 

har en link hjem. Taktisk kommunikasjon i Norge hadde ikke 

vært mulig uten det arbeidet som daglig gjennomføres av 

INI-operasjonsavdelingen (INIOPS). INIOPS drifter alt fra 

Forsvarets luft- og kystradarer til Forsvarets nett og helpdesk, 

samt samfunnet på Jan Mayen. 

«SAMMEN 

SKAL VI SKAPE 

EN ORGANISA- 

SJON SOM ER 

DYNAMISK OG 

MÅLRETTET» 

Disse og andre leveranser skal vi fortsette 

å levere samtidig som vi ser på vår 

organisasjon. For vi skal nå og i fremtiden 

styrkeprodusere og levere operative 

INI-kapasiteter. Samtidig skal vi ta 

grep om INI-kompetanseutvikling i 

Forsvaret fra menig til general, og enkeltmann 

til brigade. For å få til det må 

vi fortsette å bedre den helhetlige økonomistyringen 

og kontrollen av INIvirksomheten 

i Forsvaret. 

For meg er det viktig at dette er en inkluderende prosess 

der alle parter blir hørt, og at man gjennom denne prosessen 

føler et sterkere bånd til INI og INI-familien. Sammen skal vi 

skape en organisasjon som er dynamisk og målrettet – sammen 

skal vi løse de oppdrag vi får. 

Et viktig grep i arbeidet med utviklingen av informasjonsinfrastrukturen 

er Forsvarets satsing på nettverksbasert forsvar 

(NBF). Jeg har blitt satt til å lede denne på vegne av 

Forsvarsjefen. En kontinuerlig økning av Forsvarets NBFmodenhet 

vil kreve en god og sterk INI-organisasjon som 

kan være den ledestjernen Forsvaret trenger for å nå de mål 

som er satt av Forsvarsdepartementet. 

ROAR SUNDSETH 

GENERALMAJOR 

SJEF FOR FORSVARETS INFORMASJONSINFRASTRUKTUR 

F MAI 2010 97

98 

HOVED - 

REDAKSJONEN 

BESØKSADRESSE: 

Grev Wedels plass 7 

POSTADRESSE: 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 

TELEFON: 

Sivilt: 23 09 20 30 

Militært: 0510 2030 

TELEFAKS: 23 09 20 31 

E-POST: fofo@fofo.no 

tips@fofo.no 

annonser@fofo.no 

MAI 2010 F 

AVISEN MED EGEN PAKKEDISK 

Reaksjonært tull 

(Privat til FlåkIypa Tidende) Den synske hybelboer Mysil 

Bergsprekken kolliderte fredag formiddag med utrykningsvognen 

til disponent Rudolf Blod strupmoen i Christiania 

Mark & Soppkontroll, idet Bergsprekken nonchalant kjørte 

ut i gaten fra portrommet i Bjerregaardsgaten 14, Oslo. 

Disponenten, som etterpå gjorde 

Bergsprekken oppmerksom på 

at han hadde stoppeplikt, ble møtt 

med et temperamentsfullt innlegg 

fra den sterkt venstreradikale 

hybelboer som karakteriserte 

motorvognlovens paragraf 16, 

punkt 2 om vikeplikt for all trafikk 

fra høyre som reaksjonært tullprat. 

En forbipasserende pensjonist, som 

overhørte diskusjonen om skyldspørsmålet, 

er vår kilde i denne sak. 

For glatt barbering 

Herr Redact¿r 

Nu er jeg med Aarene blevet saa 

skjelvende paa Haanden at jeg af 

denne Grund icke tør tage Chansen 

paa Morgenbarbering med Kniv. 

Jeg haver i nogle blader der er udlagt 

paa Bordet i Hjemmets Salon, obser- 

Ny vri 

(Fra vår korrespondent på Otta) 

Myrullbråten på Krokryggen Gamle - 

hjem lanserte for en tid siden hjemmebrent 

som «Linje aquavit», etter 

å ha rullet satsdunken over jern - 

banelinjen to km nord for Ringebu 

stasjon. Lens mannsbetjent Simon 

Snusen grep som kjent den gangen 

inn og fikk stoppet foretagendet. 

I går fulgte Myrullbråten opp med 

en ny vri. Denne gangen rullet han 

saft fra pressede åkerøepler over 

jernbanelinjen, for etterpå å omsette 

den som «Linje-Most», forteller 

bestyrerinnen Barbro Kjølstad på 

Krok ryggen gamlehjem. Hun kjøpte 

en flaske for å glede den gamle. 

Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen 

Sportsredaksjon: Melvind Snerken 

veret nogle indrykkede Avertise - 

menter der anbefaler glatt barber 

ing ved Hjelp af electriske Bar ber - 

maskine. Jeg gikk derfor til om - 

gående indkjøp af denne oven - 

fornevnte Maskine, men blev efter 

Brugen ualmindelig skuffet. Dog maa 

det indrømmes at Maskinene gled 

meget glatt over Huden, men den 

fjernede ikke Skjægget, selv ved 

gjentagne Maskinover stryg ninger 

af savel Hake, Kinder som Hals. 

Haver Undertegnede her blevet 

udsat for en Svindel annonsering? 

Sindre Pilten, hobbyjurist 

Krokryggen Gamlehjem 

PS. Hils Eders Hustru og charmente 

Børn! 

Nei, maskinen skulle være utmerket 

den, Sindre. De må bare huske på å 

ta av det blanke plastlokket som 

be skytter barbermaskinens skjærehode. 

Redaktøren er fortsatt ugift! 

Frimand Pl¿sen 

Sjefredakt¿r 

Hobbyjuristen med sin nye barbermaskin 

som han mente gled for glatt over huden. 

NORD-NORGE-KONTORET 

BESØKSADRESSE: 

Istindportalen, Heggelia 

POSTADRESSE: 

Postboks 1103, 9326 Bardufoss 

TELEFON: 

Sivilt: 77 89 60 30 

Militært: 0580 6030 

Mobil: 906 25 318 

E-POST: tl@fofo.no 

I nesten 50 år laget 

Kjell Aukrust Flåklypa 

Tidende i Mannskaps - 

avisa, senere Forsvarets 

forum. Her er det beste 

fra hver årgang. 

Denne gang: 

1978 

Myrullbråtens 

store drøm 

I går gikk flagget til topps på 

Krokryggen Gamlehjem. Ved 

hen vendelse til bestyrerinnen, 

Bar bro Kjølstad, får Flå klypa 

Tiden des korrespondent på Otta 

opplyst at flagg helsingen denne 

gangen var til ære for hobbyjurist 

Sindre Piltens værelseskamerat, 

herr Myrullbråten, som 

fylte 85 år. Vi hadde jubilanten 

på tråd en til en rask gratulasjon. 

På Flåklypa Tidendes spørsmål 

om hva Myrullbråten ville ha 

gjort annerledes hvis han fikk 

leve livet om igjen, svarte jubilanten 

at da ville han hatt midtskill. 

Vi gratulerer! 

Les bladet på 

www.fofo.no 

TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO Neste nummer: 2. juni 

TELEFON 

23 09 20 30 

TIPS• DESK 

23 09 20 40 

desken@fofo.no 

LINJENUMMER I BLÅTT 

Journalist 

SVEIN ARSTAD 

23 09 20 37 

sa@fofo.no 

Utgavesjef 

OLE KÅRE EIDE 

23 09 20 42 

oke@fofo.no 

Redaktør 

ERLING EIKLI 

23 09 20 33 

ee@fofo.no 

Fotosjef 

ARNE FLAATEN 

23 09 20 38 

af@fofo.no 

Journalist 

GRO ANITA FURREVIK 

23 09 20 37 

gaf@fofo.no 

Designer 

NINA E. H. HAUGE 

23 09 20 43 

neh@fofo.no 

Kontorleder/annonsesjef 

GUNN-HILDE KOLSTAD 

23 09 20 30 

ghk@fofo.no 

Kontorleder Nord-Norge 


77 89 60 30 

tl@fofo.no 

Fotojournalist 

CHRISTIAN NØRSTEBØ 

23 09 20 39 

cn@fofo.no 

Journalist 

ØYVIND FØRLAND OLSEN 

23 09 20 36 

ofo@fofo.no 

Utgavesjef 

PAAL RAVNAAS 

23 09 20 41 

pr@fofo.no 

Reportasjeleder 

JAHN RØNNE 

23 09 20 34 

jr@fofo.no 

Ansvarlig redaktør 

TOR EIGIL STORDAHL 

23 09 20 32 

tes@fofo.no 

Vi skriver slutten av april, og asken fra en hissig vulkan på Island henger fortsatt 

truende over oss. Det blir vi i hvert fall fortalt av ekspertene. Kikker jeg ut av 

kontorvinduet mitt, ser jeg fortsatt bare blå himmel. Men asken er visstnok der. 

For en liten stund siden fikk to finske jagerfly store problemer da vulkanaske 

smeltet i turbinen. Derfor sto alle norske jagerfly også på bakken en stund. 

Kanskje bør vi krysse fingrene for at vulkanen på Island fortsetter sitt virke en 

stund til? I så fall kan man vel slutte å krangle om hvor den nye jagerflybasen 

skal ligge.. (sa) 

tappenstrek

aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?