aktuelt

∞
∞
∞
∞
∞
Ikke fantasi. – I seriøse spill er realismen
høyere og underholdningsverdien
mindre enn i kommersielle spill.
Her gjelder prinsippet «Lose to learn».
Ikke «Play to win», forklarer major
Roar Wold. Spillene skal være så nær
virkeligheten som mulig. Det innebærer
at et hodeskudd betyr død, og en
innertier i panseret er «game over».
Han mener læringsutbyttet er avhengig
av at de gjennomgår spillsekvensene.
Hver gang et scenario er
gjennomført, et mål sprengt, eller en
soldat drept på skjermen, går offiserene
gjennom en såkalt «after action
review».
– Vi kan når som helst stoppe og forklare
hva som gikk galt. Det er også
helt sentralt å gjøre en gjennomgang
av hva som har skjedd etter at vi er
ferdige, sier Wold om det som kan ligne
på videoanalyse av en fotballkamp.
Likevel er det ikke alle som ser den
umiddelbare nytteverdien ved at soldater
spiller i tjenesten.
Blodige sko. Spillforsker Jørgen
Kirksæther ved Norges teknisk- og naturvitenskaplige
universitet (NTNU) i
Trondheim er usikker på hvilket treningsutbytte
Forsvaret får av å spille
spill. Ifølge Kirksæther vil ikke nødvendigvis
trening i den virtuelle spillverdenen
forberede soldater på skarpe
oppdrag og stridssituasjoner.
– Taktikk-trening har absolutt noe
for seg, og jeg ser også at offiserer kan
lære strategitenkning ved å spille.
Men hvis det i stor grad brukes til å
trene på kampsituasjoner, hvordan vil
da soldatene reagere idet de står midt i
kampen og får blod på skoene? spør
Kirksæther.
– Foreløpig vet vi veldig lite om nytteverdien
ved slike spill.
Følelsesløse soldater. Spillforskeren
stiller også et annet spørsmål ved å
FORSVARSSPILLET
«VILJEN TIL Å
TA TAP ER MYE
HØYERE NÅR
DE SPILLER» ROAR WOLD
spille krig: Kan soldatene bli følelsesmessig
«avstumpet» ved å skyte virtuelle
fiender på skjermen? Moderne
krigføring foregår mer og mer via monitorer
og dataskjermer, forteller
Kirksæther. Da kan noen få utsatte
soldater bli distansert og få et vridd
bilde virkeligheten. Det kan gjøre det
lettere å ta liv når du ikke ser de umiddelbare
konsekvensene av handlingene.
Droneflypiloter som «tar ut mål» er
et velkjent eksempel.
– Det viser seg at en del av pilotene
– som ofte sitter et kontinent unna
der krigshandlingene skjer – har fått
psykiske problemer som følge av jobben
sin. Det er stikk i strid med hva vi
kanskje skulle tro. Når det gjelder
spillvold generelt og hvordan det påvirker
mennesker, peker forskningen
i to forskjellige retninger: Noen hevder
at det fører til at man blir avstumpet,
mens andre forskningsrapporter
tilsier at det ikke finnes en sammenheng,
sier han.
– Likevel er det et paradoks at samtidig
som stadig flere spiller, har det ikke
blitt noen særlig økning i vold
blant unge, sier Kirksæther, som vedgår
at flere spørsmål om sammenhengen
mellom spillvold og påvirking
fortsatt er ubesvart.
Ikke-tema. Ifølge spillforsker Simon
McCallum er det viktig å vektlegge at
spillene som benyttes ikke er tradisjonelle
spill. Han kjenner godt til debatten
om virtuell vold og påvirkning.
– Er det en fare for at soldater blir
«kalde» som følge av disse spillene?
– Faktisk er det nødvendig å forberede
soldater på krig, og det betyr at de i
ytterste konsekvens må kunne håndtere
situasjoner som «Drep, eller bli
drept». De som er i mot at Forsvaret
bruker spill i utdanningen av soldater,
må i så fall være kritisk til all form for
∞
SJEFEN:
Instruktør og
leder av prosjektet
på Linderud leir, Roar
Wold, tror flere
soldater vil spille seg
gode i fremtiden.
SPILLFORSKER:
Jørgen Kirkesæther.
militær trening, sier McCallum, som
understreker at Forsvaret ikke bruker
spill der du får poeng for å drepe.
Hensikten er ikke underholdning,
men læring, fastslår forskeren fra New
Zealand.
– Spillene i seg selv er ikke problemet.
Det er i stedet det at noen tror soldater
blir opplært til at drap er underholdning.
Simulering. Langt unna diskusjonen
om spillvold sitter fenrik Hege Solem
og kaptein Dan Pedersen fra artilleribataljonen
klistret til skjermen. De har
knapt tid til å fortelle hvem de er og
hva de gjør før fingrene igjen griper om
musa og øynene søker skjermen. Foran
oss er det utallige små blå og røde prikker.
De symboliserer ulike hærstyrker:
stridsvogner, infanteri, samband og sanitet.
I en knapp uke har i alt 170 soldater
fra Brigade Nord sittet benket foran
monitorene i forbindelse med stabsledertrening
på Rena. Det gjør de to ganger
i året, forteller major Erik Torp idet
han guider oss gjennom de ulike operasjonsrommene
hvor øvelsen blir styrt
fra.
– Brigadestaben er hjernen i hele operasjonen,
og det er de som gir ordrene
nå.
Torp forteller at han og Blix har vært
pådrivere for at dataspill og simulatorer
skal bli sett på som en ressurs for
trening av soldater. CV90- og Leopardsimulatorene
på Rena er bare ett eksempel
på hvordan simulatorer – og
etter hvert dataspill – kan kutte kostnadene
for Forsvaret.
– Det er en veldig kosteffektiv måte
å trene på, sier Torp, og underbygger
det med at tilsvarende trening de har
gjennomført med simulatorene ville
ha kostet rundt én milliard kroner i
året.
Seriøse spill skal være et tilskudd til
tradisjonell militær trening, ikke en
erstatning, forsikrer han.
Bieffekter. Forsker Simon McCallum
mener det er flere fordeler ved å bruke
spill i utdannelsen – enn bare å spare
penger. Det er mer miljøvennlig ved
at man ikke forurenser naturen med
bruk av drivstoff og ammunisjon.
Soldatene kan lære av feilene de gjør
uten å skade materiell eller seg selv,
og du kan se kampene fra flere synsvinkler,
forklarer McCallum.
– I en virkelig øvelse er det vanskelig
å få alle samlet for å diskutere situasjonen.
I disse spillene kan du trykke
på pause, vurdere avgjørelsene for så å
fortsette.
Ifølge Erik Torp ved HTTS kan sol-
dater spille gjennom en virtuell
øvelse ved PC-skjermene før de utfører
handlingen fra spillet i praksis. Da
kan de gjøre seg kjent i terrenget de
skal øve i på forhånd. Likevel er ikke
treningsutbyttet ved seriøse spill like
stort som en virkelig øvelse, erkjenner
Torp.
– Det er ikke sånn at du blir konge i
felt av å spille PC-spill, og at det fullt
og helt kan erstatte øvelser i virkeligheten.
Men det gir oss likevel muligheten
til å gjennomføre trening
Forsvaret verken ville hatt tid eller
ressurser til på andre måter.
Fast hånd. I kjellerlokalet på Linde -
rud leir demonstrerer Roar Wold
krigsspillet «Virtual Battlespace 2».
Det skal lære soldater alt fra troppsbevegelse
til desarmering av veibomber.
Mulighetene for å programmere inn
ulike scenarioer, overraskende momenter,
sinte folkemengder, ja, nesten
alt som kan tenkes, er tilnærmet ubegrenset.
Soldatene som spiller skal utfordres
til å kunne takle overraskende
situasjoner som de kan oppleve i strid.
Wold forteller at flere av kadettene tar
seg en tur i fritiden for å spille litt, rett
og slett fordi det er gøy. Når utdanningen
starter, kreves det imidlertid
en fast hånd og strenge instrukser for
dokument
– Spill flyger
For søkere til flygerutdanning i Forsvaret er det viktig å
spille dataspill, mener sjefspsykolog for Forsvaret Ole Christian
Lang-Ree. Han jobber med seleksjon av piloter til Forsvaret, og
de har hatt positiv erfaring med spill som treningsverktøy.
– Vi har sett at de som har spilt på forhånd ofte gjør det bedre
på visse områder, særlig når det kommer til øye-hånd-koordinasjon,
sier Lang-Ree som oppfordrer de som ønsker å bli piloter å
spille flysimulator på forhånd.
Ifølge Lang-Ree, som jobber med en doktorgradsavhandling om
seleksjon av flygere i Forsvaret, kan det nemlig forbedre ferdig -
hetene til soldater – blant annet ved at de blir flinkere til å ta inn
og behandle store mengder informasjon.
– Mye av det vi driver med i Forsvaret handler om multi-tasking.
Ved for eksempel strategispill kan soldatene bli flinkere i
problem løsning og logisk tenkning, sier Lang-Ree.
å holde kadettene i tømme.
– Er det en fare for at soldatene kan bli
mer risikovillige når de er ute i felt etter å
ha spilt dataspill?
– Det spiller ingen rolle hvilke feil de
gjør her, for det skjer ingen uopprettelig
skade på materiell eller personell.
Samtidig viser det seg at viljen til å ta
tap er mye høyere når de spiller. Da er
det min rolle som inspektør å balansere
det, sier Wold.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
40 MAI 2010 F
F MAI 2010 41