aktuelt

meninger
leserbrev
svar
skyldig
TIL: Statssekretær Mina Gerhardsen ved
Statsministerens kontor
FRA: Undrende forsvarsinteressert
Bør Forsvaret ha én eller to
baser til sine nye kampfly?
∞
∞
∞
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Én base: 33,3 prosent
To baser: 54,9 prosent
Vet ikke: 11,8 prosent
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke
forstår, eller som du synes er urett ferdig? Går du
rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får
skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for
deg som har et kritisk blikk på Forsvaret.
Raymond Fureli
(19), menig
Bardufoss:
– Dette er ikke noe
jeg har tenkt mye på,
men det høres tryggere
ut å ha to baser også i fortsettelsen
dersom noe skulle skje.
Jeg tror Forsvaret har råd til det.
Kjell Brækkan (41),
kaptein Bodø:
– Personlig mener
jeg det bør være to,
det tror jeg Forsvaret
er best tjent med
både operativt og treningsmessig.
Det kan bli dyrere, men personellmessig
er det en fordel.
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på
trykk. Vi forbe holder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send
en e-post til desken@fofo.no eller skriv til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».
send oss ditt spørsmål!
desken@fofo.no
SPØRSMÅL:
Siden den 15. mars 1999 har Forsvarets vært politisk ledet av kvinner, med unntak av halv annet år,
da Bjørn Tore Godal var forsvarsminister. Jeg kjenner ikke spesielt godt til CV-ene til
de ulike statsrådene, men mistenker at få (om noen) av de kvinnelige
ministrene har gjennomført så mye som førstegangstjeneste.
Har det blitt et krav at Forsvarets
politiske leder ikke skal ha gått i uniform?
SVAR: Kravet til forsvarsministeren – som til alle
de andre ministrene – er at det er den personen statsministeren
til enhver tid mener er den som er best
egnet til å gjøre jobben. Å være politisk leder i et
departement handler om å kunne forstå politikken
på feltet, å sette mål og krav og å være arbeidsgiver og
lede et embetsverk. Vi har ingen tradisjon i Norge for
at det er noe krav at en statsråd har fagbakgrunn fra
det fagområdet han eller hun skal lede. Utdannings -
ministeren må ikke ha vært lærer, kulturministeren
trenger ikke å ha spilt i korps eller vært idrettsutøver,
og justisministeren må ikke ha vært politi. Det viktige
for å gjøre en god jobb som minister er å være
en god politiker som jobber for sine saker og som
får gjennomslag. For å snakke på vegne av den sittende
regjeringen: Slike politikere er både forrige statsråd
Anne-Grete Strøm-Erichsen og den nåværende, Grete
Faremo.
annonse
Inge Mortensen (30)
løytnant, Horten:
– Det viktigste er at det
strategiske og mest
økonomisk riktige valget
blir gjort. Hva det er,
har jeg ingen formening om, men det
er har vært mye snakk om nordområdene.
Knut Øverland (43)
1. konsulent, Kolbotn:
– De bør ha én kampflybase.
Vi blir aldri en
militær stormakt og bør
klare oss med det. Men
vi har forpliktelser for Nato som kan
virke inn valget.
Muligheter og begrensninger i Tsjad
Det rettes vel mye fokus på at
Forsvaret ikke har personell, men
Forsvaret har heller ikke materiell som
er sertifisert og klar til bruk.
Norge kan bidra med et sivilt norsk feltsykehus
(NorHosp) med personell fra de
frivillige organisasjonene (NGOer). Staten
Norge har et nesten klargjort (og betalt)
NorHosp hos Mediq Norge på Kløfta.
De ansatte på FN-sykehuset er både
sivilt og militært personell. Sykehusets
sjef er fast ansatt i Forsvaret. De sivile
rekrutteres fra det sivile helsevesen og
inngår etter villighet kontrakt med
Forsvaret for 3 måneder eller mer. Leger,
tannleger, sykepleiere og radiografer er
eksempler på nøkkelpersonell hentet inn
fra det sivile helsevesen. Alt personell
gjennomgår samtrening og utdanning i
Norge før avreise til Misjonsområdet, der
de sertifiseres for å kunne bruke sykehusets
materiell.
Norwegian Deployable Hospital
(NDH) er et høyteknologisk avansert
modulbasert feltsykehus. i containere.
Selve containersystemet krever solid
oppfølgning i den daglige driften av
sykehuset. Forsvaret har kjøpt systemet
av Marshall SV i Cambridge i England.
Sanitetsmateriellet er topp moderne og
tilsvarer det som finnes i norske sykehus,
som for eksempel hjertestartere og
CT-røntgen (ikke tatt med til Tsjad). Bruk
av materiellet er underlagt norsk lovgivning
der et materiellsystem må
gjennomgå en sertifisering med jevne
mellomrom for å hindre feil, og at mangler
og svakheter blir avdekket i tide.
Mangler eller dårlig utført vedlikehold
kan medføre tap av liv.
FNs oppdrag til Norge var å avløse det
italienske feltsykehuset i Tsjad våren
2009, der vårt sykehussystem skulle stå
ute i internasjonal tjeneste i ett år.
Planen var at Russland skulle overta
etter mai i år. Russerne har trukket seg i
løpet av prosessen.
Norge har hatt problemer med å stille
nok leger i Afghanistan tidligere. Et slikt
arbeid er krevende og er en omfattende
prosess. På sykehuset i Tsjad arbeider
også personell fra Serbia.
Det å rekruttere, utdanne og sertifisere
personellet nå, kort tid før oppdraget er
planlagt avsluttet, vil bryte med norske
lover og forskrifter – og setter pasientenes
liv i fare. Så vel krav til opptrening,
samtrening og sertifisering vil måtte
unntas fra en streng og klar norsk lovgivning.
Norge har ikke tilstrekkelig kvalifisert
personell på plass utover 12 måneder.
Det er gitt dispensasjon og midlertidig
brukstillatelse på materiellsystemene,
noe som er tillatt, men ikke utover 12
måneder. Det innebærer at hele konteinersykehuset
med sine materiellsystemer,
enten må hjem til Norge og England
for vedlikehold, oppreparering og sertifisering,
eller at et tilsvarende system sendes
nedover fra Norge. Selv her må
materiellsystemene gjennomgå en
omfattende sertifisering.
Et tredje alternativ er å sende vedlikeholdspersonell
ned til Tsjad for å gjøre
det omfattende vedlikeholdet der. Alle
tre løsningene er svært kostnadskrevende.
Fagpersonellet hjemme i Norge, som
står for oppfølgning av logistikken mot
internasjonale operasjoner innen sanitetsmateriellforvaltning,
er svært få. Der
er Tsjad-oppdraget en av mange prioriterte
oppgaver. Det er utrolig at det er
mulig for bare seks personer å holde den
«røde logistikktråden». Med noen flere
ansatte innen sanitetsmateriellforvaltningen
ville også utholdenheten for NDH,
rent materiellmessig, vært langt bedre.
Einar M P Hammershaug
Oberstløytnant og sjef for Sanitetssystemer
i Forsvarets logistikkorganisasjon
min
mening
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Lasse Fornes
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet
På sikkerheten løs
Et godt verne-, miljø- og sikkerhetsarbeid i Forsvaret
krever at alle parter på arbeidsplassen blir inkludert og
tatt med i det organiserte helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet.
Dette gjelder også de vernepliktige. Tillitsmanns -
ordningen (TMO) har i flere år påpekt viktigheten av at
vernepliktige – gjennom deres tillitsvalgte – inkluderes i
dette viktige arbeidet både som ressursperson, men først
og fremst som verneombud for de vernepliktige.
Forsvaret har på mange områder innenfor HMS-feltet
blitt flinke til å ta med de tillitsvalgte. Ved flere avdelinger
arbeider tillitsvalgte og verneombudet tett sammen, og vi
ser også at de tillitsvalgte har fått en naturlig rolle i
arbeidsmiljøutvalgene ved de fleste av Forsvarets avdelinger.
På tross av dette ser TMO med bekymring på at de
vernepliktiges rolle i det organiserte sikkerhetsarbeidet
opp i mot øvelser og annen opera-
«DEN TILLITS -
VALGTE ER
VERNEOMBUD
FOR DE VERNE -
PLIKTIGE OGSÅ
PÅ ØVELSER OG
I OPERASJONER»
Richard Nerum (30
Løytnant, Skogfoss
grensestasjon:
– Det bør i hvert fall
være én base i Nord-
Norge, på grunn nærheten
til de viktige nordområdene.
Ut over det har jeg ikke gjort meg
opp noen formening om det skal
være én eller to kampflybaser.
tiv virksomhet er tilnærmet fraværende.
Den tillitsvalgte er verneombud
for de vernepliktige også
på øvelser og i operasjoner og spiller
således en viktig rolle i forbindelse
med planleggingen og
gjennomføringen av slik tjeneste.
Et skikkelig samspill mellom sjefen
og de tillitsvalgte er avgjørende
for å sikre trygge øvelsesforhold
– og således en trygg arbeidsplass.
De siste årene har Forsvaret
opplevd en rekke nestenulykker
og skader på både personell og
materiell. Vi har også alle friskt i minne den tragiske dødsulykken
på Rena i oktober i fjor, hvor Christina Rødstøl
mistet livet. Om denne ulykken kunne vært unngått hvis
de vernepliktige i større grad hadde blitt tatt med i sikkerhetsplanleggingen
i forkant av øvelsen, skal ikke jeg spekulere
i, men det er en kjensgjerning at manglende opplæring
og planlegging i forkant av øvelsen var en medvirkende
årsak til ulykken.
Vi kommer ikke unna at mange av de aktivitetene som
skjer i Forsvaret, innebærer til dels stor risiko. Slik må det
nødvendigvis være, men at vi må akseptere risiko er ikke
ensbetydende med at vi kan akseptere ulykker. Forsvaret
har mye å tjene på å integrere TMO og de tillitsvalgte i
avdelingens arbeid med sikkerhet og risiko, både i den
daglige tjenesten og i operativ virksomhet. Slik vi ser det,
er det avgjørende at TMO på alle nivåer tas med i alt
verne-, miljø- og sikkerhetsarbeid for å gjøre Forsvaret til
en tryggest mulig arbeidsplass. Forsvaret skal aldri, under
noen omstendigheter, akseptere at man ikke gjør det man
kan for å sette sikkerheten i høysete!
60 MAI 2010 F
F MAI 2010 61
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
meniges
mening