aktuelt

More documents

Recommendations

Info

80 Foto: CAMILLA LINGAAS ∞ NY LEDER: Kommandør Anders Lekven. Nylig fikk han audiens hos kongen. 30. april var Lekven på besøk på slottet for å fortelle kongen om organisasjonens fremtidsplaner. Kong Harald og dronning Sonja er æresmedlemmer i Sjømilitært Samfund (SMS). Kommandør Lekven benyttet også anledningen til å invitere de kongelige til en stiftelsesmiddag 3. desember. Formålet til SMS er å fremme medlemmenes interesse for militæret, militærvitenskapelige og militærtekniske emner, samt å bevare kameratskap og korpsånd medlemmene imellom. – Presidentvervet er spennende og utfordrende, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg ser frem til to givende år hvor vi skal rette oppmerksomheten mot Sjøforsvarets arv og utvikling. Det var veldig stas å bli valgt som president for SMS, forteller Lekven. CAMILLA LINGAAS, vernepliktig journalist i Sjøforsvaret MAI 2010 F nyttig fra SJØ Ny president Kommandør Anders Lekven er nyutnevnt president for Sjømilitært Samfund. KNM Hitra sjøsettes. Etter å ha vært inne til vedlikehold siden desember 2008, sjøsettes nå KNM Hitra (bildet). Flere bord er byttet ut i skutesiden, og hele dekket har blitt skiftet. Fartøyet har også fått full innvendig oppussing, samtidig som man har tatt vare på mye av det originale utstyret fra andre verdenskrig. Blant annet er det originale sambandsutstyret fortsatt på plass, til glede for interesserte besøkende i sommer. I sommer skal KNM Hitra seile rundt i landet og fungere som et flytende museum. Fartøyet vil ligge til kai flere steder og ha åpent skip for besøkende. Ombord kan man oppleve hvordan det var for mannskapet under andre verdenskrig, da de seilte på tokt i Norge. Man kan også beskue de originale kanonene. KNM Hitra er det eneste gjenværende skipet med original bevæpning, av 438 fartøy som ble bygget under andre verdenskrig. Tre av disse fartøyene ble overført til den norske spesialavdelingen «Shetlandsgjengen». Fartøyet gjennomførte 45 tokt til Norge, med ingen menneskelige tap og minimale materielle skader. Fra 1941 til frigjøringen, fraktet fartøyene som kjørte mellom Norge og Shetland 373 flyktninger og 383 tonn militært materiell. 192 agenter ble satt i land i Norge. Trusselen på havet IED-er er mer enn bare veibomber. De er også en trussel til sjøs. Generalinspektøren for Sjøforsvaret, Haakon Bruun-Hansen, opprettet 1. januar 2010 et nytt fagkontor ved KNM Tordenskjold. Kontoret har spesialkompetanse på asymmetriske virkemidler i strid, det vil si IED-er, styrkebeskyttelse og bording. Målet er å øke bevisstheten rundt assymetriske trusler til sjøs. Stor trussel. IED er en fellesbetegnelse for improviserte eksplosive innretninger. Et eksempel er de mange veibombene som brukes i Afghanistan. Innretningene kjennetegnes av lett tilgjengelige materialer og kan utløses ved fysisk kontakt eller ved hjelp av en ekstern utløsermekanisme. Denne typen eksplosiver er populære blant opprørerne fordi de krever små ressurser og har stor effekt. IED-er regnes som personellminer og er derfor forbudt i henhold til internasjonal lov. – 70 til 80 prosent av soldatene som blir drept i Afghanistan dør som følge av denne typen eksplosiver, forteller løytnant Klaus Trapp, som er hovedinstruktør ved det nye fagkontoret. Også på sjøen utgjør IED en stor trussel, langt større en konvensjonelle angrep, ifølge Trapp. – Med få unntak har det ikke vært utført konvensjonelle angrep til sjøs siden 1982, mens det har vært rundt hundre asymmetriske angrep For mer informasjon se www.mil.no/sjo bare de siste ti årene. Et trettitall av disse angrepene kan karaktiseres som vellykkede, forteller hovedinstruktøren. Tar grep. På landsiden har problematikken rundt IED lenge hatt høy prioritet, mens trening mot asymmetriske trusler til sjøs foreløpig har bestått av løsrevne initiativer. Det er på bakgrunn av denne utviklingen at Sjøforsvaret nå tar grep og oppretter et eget fagkontor som skal utvikle et mer helhetlig konsept. Fagkontoret skal også jobbe med styrkebeskyttelse til sjøs og bording. – Dette er områder som naturlig glir inn i hverandre, forteller orlogskaptein Karl Petter Haugen. Internasjonal begeistring. Haugen er fagkontorets leder og har bred erfaring fra Sjøforsvaret og sivile politimyndigheter. Med seg på laget har han hovedinstruktør Trapp som har tjenestegjort i Makedonia, Irak og Afghanistan. Sammen har de ansvaret for konseptutvikling, kvalitetssikring og utdanning for hele Sjøforsvaret. I den forbindelse skal det arrangeres et kurs i juni der formålet er å sertifisere offiserer fra alle Sjøforsvarets våpen til å drive opplæring på egne fartøy. Målet er å skape bevissthet rundt, og kunnskap om, asymmetriske trusler. Kurset er det første av sitt slag i Nato og arrangeres ved Haakonsvern orlogstasjon. Det har et tak på 20 deltakere. n Skribenten TRUSSELARBEID: Det nye fagkontoret skal øke bevisstheten om trusler mot Sjøforsvarets fartøyer. Her representert ved KNM Fridtjof Nansen i operasjon Atalanta. Foto: MARINENS JEGERKOMMANDO JON VAAG EIKELAND er verne - pliktig journalist i Sjøforsvaret Foto: MAGNE ÅHJEM her &nå SJØ Jeg kjenner meg ikke igjen når jeg tidvis leser i media at dagens ungdom er i veldig dårlig form, skriver kommandørkaptein Trygve L. Jensen. Bedre enn sitt «rykte» KNM Harald Haarfagre utdanner rekrutter for Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Noe av det viktigste vi gjør, er å selektere hvem som er kvalifisert til å gjennomføre førstegangstjenesten. På noen av kontingentene er det et stort frafall på grunn av at de som møter enten ikke er tjenestedyktige, de kjennes midlertidig udyktige, får utsettelse eller overføres annen forsvarsgren. Jeg har ikke tenkt å fokusere på frafallet, men heller komme med noen synspunkter på dem som gjennomfører rekruttskolen. Kvaliteten på dem som fullfører rekruttskolen, er meget bra. De er motiverte, er lærevillige og har gjennomgående gode holdninger. Jeg kjenner meg ikke igjen når jeg tidvis leser i media at dagens ungdom er i veldig dårlig form. Dette passer dårlig med våre rekrutter, noe som kanskje skyldes at de gjennom seleksjon er kalt inn til førstegangstjeneste. De «DE VERNE- PLIKTIGE GJØR EN KJEMPEINN- SATS BÅDE I OG UTENFOR TJENESTEN» som møter til tjeneste på Madla, oppnår gode fysiske resultater. På septemberkontingenten i 2009 oppnådde vi de beste resultatene noen gang på 3000 meter, ved at 92,7 prosent bestod kravet og 98,7 prosent klarte idrettsmerket. På januarskolen 2010 ble det også oppnådd meget gode resultater. Resultatene var de beste som er oppnådd de siste fem årene for tilsvarende kontingent, til tross for meget vanskelige vinterforhold. Jeg er mektig imponert over det samfunnsansvaret som rekruttene tar, til tross for et beskjedent tjenestetillegg. Rekruttene drikker mye mineralvann, og pengene som kommer inn i løpet av rekruttskolen, når flaskene pantes, gis til et godt formål. I mars ble 11 500 flaskekroner gitt til kreftavdelingen for barn ved Stavanger Universitetssykehus. Ikke nok med det, men tillitsmannsordningen (TMO) tok også initiativ til en innsamlingsaksjon for Haiti, og fikk inn 16 500 kroner i leiren. De vernepliktige gjør en kjempeinnsats både i og utenfor tjenesten, og fremstår som gode ambassadører for sin aldersgruppe. Jeg vil derfor oppfordre til at det arbeides aktivt på alle plan, for å heve statusen til dette personellet. TRYGVE L JENSEN KOMMANDØRKAPTEIN SJEF FOR KNM HARALD HAAFAGRE F MAI 2010 81
82 Skjøt mot tyske fly Fusjon for fremtiden Det går hett for seg når brannvernassistenter i Luftforsvaret gjennomfører en utfordrende belastningstest i røykdykking på Rygge. Soldatene skal inn i et bygg hvor det er temperaturer på mellom 150 og 200 grader. Elevene skal flytte kanner rundt inne i bygningen, samtidig som de har med seg en brannslange, noe som er krevende. De skal bli kjent med hvordan kroppen reagerer når den blir opphetet og sliten. Øvelsen er viktig for at soldatene skal bli kjent med sine egne grenser. – Øvelsen var utrolig tung. Der og da var det grusomt, men nå i ettertid syns jeg det er gøy MAI 2010 F ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ LUFT AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Vernepliktige på brannvernkurs testes i opp i mot 200 graders varme. Hett kurs å kjenne hvor sliten jeg faktisk blir. Vi får virkelig kjent på kroppen hvordan det føles å bli ordentlig utmattet, sier kursdeltager Stig Fjell (22) etterpå. – Øvelsen er jo tung, men samtidig er den veldig nyttig for oss. 100 i brannvern. Det er cirka 100 vernepliktige som utdannes til BRP-assistenter (brann-, redning-, og plasstjeneste) hvert år. Inntakene foregår i januar, mars, juli og september. Soldatene må bestå fysiske tester som utføres på rekruttskolen, og de må gjennomføre et intervju. Samtidig kreves det at de er ekstra initiativrike. Etter gjennomført rekruttskole på Madla, begynner BRP-soldatene på et seks ukers langt kurs på Rygge. Etter å ha bestått kurset blir de sendt videre til nytt tjenestested hvor de skal være resten av tjenesten. Der vil de fungere som røykdykkere. – Det er et intensivt kurs, og assistentene får all den utdanningen de trenger for å kunne utføre et godt arbeid på nytt tjenestested. Kurset er godkjent av Norges brannskole og soldatene kan gå ut i arbeid på en sivil brannstasjon etter tjenesten, forteller Simen Hjelmark. Han er kursleder på Rygge flystasjon. Fremtidens brannmenn. Før førstegangs - tjenesten har Stig Fjell allerede jobbet litt som brannmann, men siden han er ny i yrket, synes han at kurset og resten av året vil bli veldig nyttig for hans del. – Jeg har egentlig bare positivt å si om kurset og gleder meg enda mer til å starte tjenesten. Det er dyktige instruktører som følger oss opp. De har erfaring og er motiverte, sier gutten fra Sotra. En som også brenner for dette yrket, er Kristian Skoveng (21). Han har lyst til å bli brann mann. Derfor søkte han seg bevisst til Luftforsvaret for å kunne få utdannelsen han trenger. – Jeg synes kurset har vært veldig interessant. Vi har fått være med på masse spennende og nye ting. Jeg må innrømme at jeg rett og slett har kost meg. Jeg har en kamerat som tjenestegjør som BRP-assistent, og det var han som tipset meg om denne muligheten. Jeg er glad jeg kom inn og ser frem til en spennende og annerledes hverdag, sier han. ■ Skribenten ANJA STORBRÅTEN er vernepliktig journalist i Luftforsvaret Foto: MICHAEL HE Bakkeoperativ skvadron ■ Bakkeoperative funksjoner på en base er ansvarlig for at en flystasjon kan understøtte luftoperasjoner. ■ Bakkeoperativ skvadron (BOS), sammen med logistikk, forvaltning og tekniske tjenester, er med på å holde en flystasjon operativ. Brann, redning og plasstjeneste er et av fagområdene på en flystasjon. Andre typiske fagområder er hunde - tjeneste, eksplosivrydding, sanitet, kamuflasje og fortifikasjon. Hvordan var kurset? Magnus Andersen (20), Stavanger: Mye teori og samtidig fysisk krevende. Det er gode instruktører som lærer oss masse nytt. Joachim Ulsrud (19), Oslo: Det har vært mye å lære på kort tid, men det har vært veldig gøy. Frank Totlevåg (20), Bergen: Innholdsrikt kurs med mange utfordringer. Tøft var det også. Høydepunktet i kurset var flyskrogsimulatoren. Anders Broen (20), Tønsberg: Det har vært mye action og lærerikt. Utfordrende og kult. Varm røykdykking gjorde størst inntrykk. Joakim Molland (22), Frosta: Intensivt og fysisk og psykisk krevende. Artig å få prøve å leve opp til forventningene de hadde til oss. Godt samhold i laget. Brann-, rednings-, og plasstjeneste (BRP) ■ Det blir utdannet cirka 100 BRPassistenter hvert år. ■ De siste fem årene har det blitt utdannet 484 vernepliktige, og opplæringen foregår på Rygge flystasjon. ■ Tjenesten går ut på å opprettholde brannberedskapsstyrken i Luftforsvaret. ■ Soldatene tjenestegjør på Bodø, Ørland, Rygge, Andøya, Bardufoss og i Oslo-området (Flo Base Viken). ■ Det er mulig å fortsette i Forsvaret etter endt førstegangstjeneste, enten som vervet (grenader) eller som befal. F MAI 2010 83
Page 1 and 2: annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsva
Page 3 and 4: annonse F MAI 2010 3
Page 5 and 6: aktuelt MC-guttas kamerathjelp Foto
Page 7 and 8: annonse VIL HA NYTT FORSVAR. Hæren
Page 9 and 10: klipp Lokalpatriotisme? - I Ved å
Page 11 and 12: 18 Foto: TORBJØRN LØVLAND MAI 201
Page 13 and 14: 22 Arkivfoto: KIM HENNING BJORHEIM/
Page 15 and 16: ∞ ∞ ∞ ∞ 26 Det brummer og b
Page 17 and 18: 30 ∞ Limmotjenesten SJÅFØREN: T
Page 19 and 20: 34 MAI 2010 F Dataspill skal gjøre
Page 21 and 22: ∞ ∞ FORSVARSSPILLET VIRTUELT TR
Page 23 and 24: 42 annonser MAI 2010 F I denne spal
Page 25 and 26: ∞ ∞ 46 ∞ ∞ ∞ som liker ko
Page 27 and 28: 50 utland Uten FN kan en nyopprette
Page 29 and 30: 54 folk nytt om navn jubilanter min
Page 31 and 32: 58 meninger kronikk Nær halvparten
Page 33 and 34: 62 ∞ sport & friluft Aktivitetska
Page 35 and 36: 66 ∞ NORGESVENN: Hans-Joachim Sch
Page 37 and 38: 70 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 39 and 40: Nytt våpenfeste Krig på menyen H
Page 41: SMS-sjefen IED til sjøs Bedre enn
Page 45 and 46: Skarpt på øvelse Dansker på bes
Page 47 and 48: Gjenvinningskontrakt Den nye organi
Page 49 and 50: 94 ∞ MAI 2010 F nyttig fra FOH Fo
Page 51: 98 HOVED - REDAKSJONEN BESØKSADRES

aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?