aktuelt

More documents

Recommendations

Info

52 utland utsyn Russland og USA har blitt enige om en ny nedrustningsavtale. Fra reset til START Omtrent ett år etter at visepresident Joe Biden lanserte «reset»-knappen i russisk-amerikanske relasjoner, har Russland og USA blitt enige om en ny nedrustningsavtale. Med undertegningen i Praha 8. april er det limbo som har vært siden den gamle avtalen løp ut i desember 2009 passert. Om enkelte vil understreke at et nytt kapittel er åpnet i relasjonen mellom USA og Russland, så er det egentlig snakk om et gammelt kapittel som begge nå leser på nytt. Målene er sant nok nye, om enn moderate. Avtalen omfatter et kutt på omtrent 30 prosent i utplasserte og lagrede offensive våpen og deler disse inn i klasser med et tilhørende tak. Ingen av avtalepartene kan ha mer enn 1550 utplasserte stridshoder, og antallet leveringsplatformer er gjensidig begrenset til 800. Kommen tatorer i Russland understreker også at Moskva anser at bestem- utland notert Mer enn halvproffe Ukraina nærmer seg å få et profesjonelt forsvar fordi antallet soldater på kontrakt er blitt mye høyere enn tallet på vernepliktige, men det kan ta mange år før en profesjonell hær er komplett, hvis det ikke blir støttet med politisk slagkraft, skriver KyivPost. I dag er 49 000 soldater på kontrakt og 20 000 er vernepliktige. MAI 2010 F Somalia-innsats seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt melsene i den forrige bilaterale avtalen, den såkalte Moskva-avtalen fra 2002, er innfridd. Det synes med andre ord som om Russland kan være interessert i å se dette som en fortsettelse av det som ble oppnådd med den forrige administrasjonen. Hvis avtalen blir ratifisert, er det meningen å starte en ny forhandlingsrunde om dypere kutt. Da vil amerikanerne at alle kategorier atomvåpen skal tas med i forhandlingene, også de taktiske. Russland opprettholder på sin side sin motstand mot skillet mellom offensive og defensive våpensystemer og har sagt at dersom de mener at den strategiske balansen forrykkes, vil de trekke seg ut. Konferansen om ikke-spredning holdt i USA i april viser klart at USA knytter avtalen opp til et bredere rammeverk, i første rekke til den internasjonale ikke-spredningsavtalen (NPT), men Mange selvmord i US Army Det dør flere amerikanske soldater ved selvmord enn i kamp i Afghanistan, ifølge Time magazine. Siden oktober 2001 og frem til i fjor sommer ble 761 soldater drept der i kamp. Irak-tall er ikke med. I det samme tidsrommet har 817 tatt sitt eget liv. Under søkelser har vist at det er belastningen ved stadige oppdrag ute, som har fått selvmordstallene til å øke. Hviletiden for soldatene hjemme er nesten to år, men eksperter hevder at ett år i kampsoner krever tre års pause, dersom soldatene skal kunne hente seg inn igjen. EU har påtatt seg oppdraget med å trene 2000 soldater i Somalia for å støtte overgangsregjeringen i landet. Etter planen skal treningen være avsluttet innen mai måned, ifølge Jane's Defence. Samlingsstedet ble lagt til Uganda der 141 EU-offiserer fra 13 EU-land har vært veiledere. Opplegget har vært gjennomført i samarbeid med FN og Den afrikanske union (AU). 5000 FN-soldater gjør samtidig tjeneste på Afrikas Horn, som del av AUs operasjon i Somalia (AMISOM). Av Geir Flikke «FOR NORGES DEL KAN DET VÆRE VIKTIG Å VISE TIL DET ARBEIDET SOM ALT ER GJORT MED Å SIKRE ATOMAVFALL I NORD» Svensk krigsfartøy-funn Det svenske linjeskipet Dygden fra 1700-tallet, i sin tid et av Sveriges fremste krigsfartøy, er omsider funnet på sjøbunnen. Skipet eksploderte utenfor Karlskrona i 1793 og har siden da ligget glemt på bunnen. Det var ved hjelp av røykdykkerfartøyet HMS Sturkö med sonar at det gamle skipet ble lokalisert. Da Dygden sank, var det et fullt utrustet orlogs - skip. Derfor er det visse forventninger til hva man vil finne om bord. Trolig er det levninger av mannskap der også, ifølge den svenske forsvarsmakten. også til felles tiltak mot kjernefysisk terrorisme. START blir dermed del av en bredere diskusjon om hvordan man kan redusere trusselen fra atomvåpen på avveie. Er det noen snublesteiner? Enkelte mener at avtalen vil gi en ny giv til forhandlinger om avtaleverket for konvensjonelle våpen som Russland har suspendert siden 2007. Dette vil igjen påvirke den bredere transatlantiske og europeiske sikkerhetsarkitekturen. I så fall bør man ta ett skritt om gangen. At avtalen ble signert i Praha, er tross alt symbolladet. Obama har forsikret nye Nato-medlemmer om at USAs nærvær i det nye Europa er permanent. Samtidig har både Polen og Tsjekkia måttet gi avkall på et tett bilateralt samarbeid med USA. Hvordan Russland tolker avtalen inn i europeisk sikkerhetspolitikk er heller ikke uten betydning, og gjenstår å se. F-35 blir «sjøfly» Den aller første treningsskvadronen i USA for det nye kampflyet F-35, Joint Strike Fighter, er i ferd med å bli etablert. Det er det amerikanske US Marine Corps som regner med å få det første av i alt 20 F-35B Lightning allerede neste år, slik at både piloter og vedlikeholdspersonell kan gjøre seg kjent med det. F-35Bversjonen vil være den eneste tilpasset kort «takeoff»-bane og evne til å lande vertikalt, ifølge US Marine Corps News. Urolighetene i Nigeria har røtter fra kolonitid og militær diktatur. Den grove skjevfordelingen av goder får skylden. Kamp om oljegodene De interne konfliktene er knyttet til kolonitiden frem til 1960, samt perioder med militærdiktatur og fraværet av reelt demokrati de senere årene. Det forteller Camilla Houeland, rådgiver i Lands organisa sjonens (LO) internasjonale avdeling og medlem i Fellesrådet for Afrika. Nigeria er i hovedsak rammet av to typer konflikter – land og eierrettigheter og konsekvenser av oljeutvinningen. Begge handler om de samme strukturelle problemene med hensyn til mistillit, korrupsjon, urettferdig fordeling og spørsmål om retten til landområder, forklarer hun. Klima-nomader. – Fra internasjonal side forklares noe av uroen med religiøse motsetninger, men det mener jeg er underordnet, selv om kristne og muslimer står mot hverandre. Muslimene dominerer i nord, de kristne i sør. Men de alvorlige motsetningene oppstår i spørsmål om eierrettigheter til landområder og fordelingen av dem. Nomade befolkning i nord har etter tradisjonen flyttet rundt. Klimaendringer har nærmest tvunget dem stadig lenger sør samtidig som kristne bønder etter hvert har utvidet sine områder, forklarer nigeriakjenneren, Dermed skjer det stadig episoder med uro og vold i konflikter om eiendommer, men også rivalise- ring og hevnaksjoner mellom ulike etniske grupper i det som er midtbeltet i landet. I februar og mars skjedde flere alvorlige episoder, som endte med en massakre i en av landsbyene. Liten tiltro. – Nigeria bærer preg av å være et ungt demokrati, der befolkningen har liten tiltro til det politiske systemet. Valget i 2007, der det for første gang ble et skifte mellom to sivil presidenter, ble aldri fullt ut anerkjent, forteller Houe land. Den valgte presidenten, Umar Yar’Adua – fra Nord-Nigeria, er en forsiktig mann, men har annonsert at han vil bekjempe korrupsjon og få rettssystemet til å fungere. Selv om staten på mange måter er sterk, mangler myndighetene kontroll på lokalt nivå. På grunn av sykdom var presidenten i vinter fraværende, og det oppstod et styrings-vakuum og usikkerhet i landet. Visepresidenten fra sør, Goodluck Jonathan, fikk omsider mandat til å ta kontroll. Fordeling. Houeland har ikke vanskelig for å forstå at de fattige, særlig i oljefeltene, som ligger i Nigerdeltaet i sør, blir opprørt når de ser at det utvinnes stor rikdom uten at noe tilfaller dem. Oljeutvinningen startet under militærdiktaturet for flere tiår siden – uten hensyn til lokalbefolkningen. Virksomheten har fortrengt jordbruksnæringen, ∞ utland nå og det har oppstått forurensning og skader på nærmiljøet. På grunn av lokal misnøye og gruppers stadige angrep på oljerørledninger, forsøker politi og militære styrker – med lav disiplin – å holde kontroll over deltaet. Militsgrupper fra Niger Delta har stått bak kidnappinger av oljearbeidere, angrep på og ødeleggelse av oljeinstallasjoner, og de har effektivt bidratt til redusert oljeproduksjon og og tappet olje ulovlig. Det er beregnet at ca 25 prosent av oljen forsvinner fra rørene, forteller LO-rådgiveren. Hun synes ikke det er noen god løsning når myndighetene bruker mer militærmakt i deltaet. Det blir feil virkemidler, mener hun, blant annet fordi konflikten defineres som et sikkerhetsproblem der opprørere og kriminelle utgjør årsaken og ikke konsekvensen av utviklingen. Hovedproblemet i Nigeria er at de som styrer ikke har respekt for velgerne og at det ikke er utviklet noen tilleggsindustri til oljeutvinningen. – Det burde også satses stort på å utnytte gassen, som i dag bare blir forbrent ved produksjonsstedene. Løsningen for Nigeria må innebære politiske reformer som bidrar til å bygge opp tillit, og valget neste år bør fungere og gjennomføres slik at det fullt ut kan anerkjennes, på - peker Houeland. JAHN RØNNE jr@fofo.no PROTEST: Militsen protesterer mot myndighetene i Niger-deltaet og er ofte bevæpnet. Foto: PIUS UTOMI EKPEI/SCANPIX F ser nærmere på væpnede konflikter i ulike deler av verden. I forrige nummer skrev vi om Guinea. Denne gang: Nigeria. Senegal Benin 200km Nigeria xxx Niger Abuja Niger Delta ■ Folketall: 149,2 millioner ■ Størrelse: 923 768 km² ■ Styringsform: Republikk Kamerun ■ Partene: Regjeringen med People’s Democratic Party (PDP), frigjøringsbevegelsen MEND (The Movement for the Emancipation of the Niger Delta), en rekke opprørere og lokale militsgrupper. Oljeselskapet Shell har også vært bektraktet som involvert i noe av uroen. ■ Bakgrunn og utvikling: 1400: Området utsatt for slavehandel 1861: Britene inntok byen Lagos 1914: Nigeria opprettet som britisk koloni 1954: Nigeria fikk indre selvstyre 1960: Full selvstendighet 1963: Landet ble republikk i det britiske samveldet 1966: Militærkupp 1967-70: Borgerkrig fordi Biafra-provinsene ville løsrives 1975: Militærkupp 1979-83: Sivilt styre 1983: Militærkupp 1991: Hovedstaden flyttet fra Lagos til Abuja 1995: Miljøaktivister fra oljeprovins ble henrettet 1999: Sivilt styre. Sharialover innført i nordlige delstater 2007: Demokratisk valg Tsjad © GRAPHIC NEWS F MAI 2010 53
54 folk nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til desken@fofo.no eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! MAI 30 år Ivan Andersen, Bodø Nan Barås, Dombås Kristoffer Erstad, Sessvollmoen Dag Vetle Hefre, Bodø Jan René Lie, Bergen Sverre Mejlænder-Larsen, Linderud Amund Osflaten, Rena Kristoffer Rakoczy, Skjold Odd-Erik Skara, Andøya Jon-Helge Thrana, Linderud 40 år Vegard Bokalrud, Hamar Jann Millnar Eggen, Terningmoen Per Glad, Kjeller Kåre Haugen, Rygge Klaus Olai Johansen, Oslo Erland Olav Løvaas, Eggemoen Gry Hege Rodal, Kjeller Jørgen Stordal, Bergen Kari Olufsen Vahl, Harstad John Kenneth Walter, Bergen 50 år Unni Alfredsen, Jørstadmoen Marit Elisabeth Bahr, Setermoen Inger-Lise Breivoll, Kjeller Odd Bernt Lindland, Haakonsvern Georg Rune Megrund, Jørstadmoen Terje Ivan Nylund, Vadsø Roald Polden, Ramsund Vigdis Sitter, Trondheim Inger Helene Sørli, Hamar Einar Ulleberg, Heggelia 60 år Per Trygve Berger, Heggelia May Fjeldheim, Oslo Roar Hansen, Ørland Kirsten Ellin Imafidon, Oslo Knut Vidar Kværner, Nordkisa Ingrid Sæterlid Mikalsen, Bardufoss Gunn Eva Nyrud, Trondenes Arild Sandbekk, Mons i Belgia Ove Trand, Trondheim Kurt Arne Øvrevoll, Ramsund MAI 2010 F jubilanter Nytt landsråd. På landsstyremøtet på Sessvollmoen ble det i slutten av april valgt nytt vernepliktsråd for 2010/2011. Det nye rådet består av (f.v.): Sigurd Nordtvedt (tjenestens innhold), Ida Gaukstad (organisasjon), Christopher Robin Nordmo (helse, miljø og sikkerhet), Tage Pettersen, (sjef for Tillitsmanns ordningen), Aurora Wulvik (forvaltning) og Einar Tenden (politiske miljøer). forsvaret & eg Sven Mollekleiv, president i Noregs Raude Kross SAMARBEIDS - PARTNAR: Raude Kross og Forsvaret spelar godt saman, påpeikar Raude Kross-president Sven Mollekleiv. Foto: NOREGS RAUDE KROSS Foto: MICHAEL ARVANITIDIS Doktorgrad om etikk. Oberst Alf Petter Hagesæther (bildet) har disputert for doktorgrad i teologi ved Misjons høgskolen i Stavanger i mars. Hagesæther er feltprost i Forsvaret. Tittelen på avhandlingen er «Makt og etikk: Norsk militær profesjonsetisk diskurs 1959-2009». Hagesæther drøfter blant annet hvordan norsk militær profesjonsetikk bør forankres og hvilke muligheter og begrensninger feltpresten kan ha som etikkformidler. Rollekamp Sven Mollekleiv trur Henry Dunant i dag – som for 151 år sia – ville vore oppteken av ryddige roller på slagmarka. – Han tok initiativ til å krysse frontlinene for å dekke dei humanitære behova ved slaget i Solferino. Då må ein ha tillit for å få tilgang hos begge partar. Raude Kross har denne retten til å krysse frontlinene for å gje hjelp. Også i Afghanistan må vi være nøye på å ikkje blande det humanitære og det militære. Om vi ikkje vernar det humanitære rom, svekkjest Raude Kross sin tilgang, og ved å blande rollene, svekkjest både dei stridande og sivilbefolkninga sin rett til hjelp og vern. Eg er glad for at vi har ein ryddig dialog med styresmaktene og Forsvaret, seier president og tidlegare generalsekretær i Raude Kross – Sven Mollekleiv (55). – Men er dette skilet godt nok? – Vi ser at det frå tid til annan kjem representantar som seier at når dei først er i Afghanistan med utstyret, må dei kunne trø til og hjelpe. Nokre har jamvel tenkt strategisk. Men norske styresmakter og leiinga i Forsvaret har handtert dette ryddig. – Sit ikkje Geneve-konvensjonane like godt i ryggraden til alle soldatane? – Kunnskapsnivået kan bli betre. Ei undersøking frå i fjor visar betring frå 2004, og soldatane har interesse for temaet, ikkje minst seier dei som har vore ute at det er viktig. Det er behov for å løfte kunnskapane om sanitetspersonell, kor ein av fem norske soldatar synes det er greitt å bemanne eit maskingevær med folk som bærer eit raudt kross på armbindet. Sanitetsfolk skal jo berre bruke lette våpen til sjølvforsvar. Viktig tyding. Då unge Mollekleiv sjølv gjorde unna verneplikta på Trandum, Sessvollmoen og i Garden, var det mest som tillitsvald. I mange seinare år har han undervist på Forsvarets høgskule om krigens folkerett og Genève-konvensjonane. Og om forholdet mellom sivile og militære fordi Mollekleiv har vore styreleiar i paraplyorganisasjonen Foto: ARNE FLAATEN «VED Å BLANDE ROLLENE, SVEKKJEST BÅDE DEI STRID - ANDE OG SIVILBEFOLKNINGA SIN RETT TIL HJELP OG VERN» Landsmøte. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NIVO) avholdt landsmøte i Alta siste helgen i april. NIVO vedtok enkelte prioriterte områder som forbundsstyret skal jobbe med i perioden 2010-2012. Å sikre veteraner rettigheter som følge av psykisk og fysisk skade har naturlig førsteprioritet, blant annet ved å få skader i internasjonale operasjoner godkjent som yrkesskade – enten skaden var påregnelig eller ikke. Forbundsstyret i NVIO ser slik ut etter landsmøtet: President Odd Helge Olsen og visepresident Svein Dyrvik. Heidi Brudal, Anne Kari Andreassen, Kjetil Valrygg, Ola van der Eyden og Amund Flesvik ble valgt til styremedlemmer. Foto: PRIVAT Frivillighet Norge. – Eg er glad for at Raude Kross som vaktar av Genève-konvensjonane har ein god relasjon til Forsvaret. Raude Kross har i alle år rekruttert delegatar frå Forsvaret med god kompetanse. Og Forsvaret har alltid vore positiv til samarbeid. – Kva slags tankar gjer du deg om 8. mai? – Det er spanande at Raude Kross-dagen og frigjeringsdagen fell saman. Utgangspunktet er å sjå til at alle får informasjon om tydinga av internasjonal humanitær rett. Samfunnsansvar. – Du jobbar til dagleg med etikk og samfunnskontakt i Veritas. Har Forsvaret noko å hente her? – For over ti år sia tok FN sin generalsekretær Kofi Annan initiativet til Global Compact for å nå tusenårsmåla. Bakgrunnen var at FN ville ha heile verden med på å kjem- pa mot fattigdom, sjukdom, korrupsjon og skaffe alle utdanning, vatn, sette krav om menneskerettar, arbeidsforhold og miljø. Her må også næringslivet være med. Og linken til Forsvaret kan være dei kritikkverdige kontraktane som blei avdekka av journalistane som fekk SKUP-prisen. Vi må kort sagt sikre at vi viser samfunnsansvar og at vår framferd er bærekraftig. Utfordringa er høgst relevant for Forsvarets virke, kor det må gjelde krav om ryddigheit og innsyn. – Kva er etter ditt syn den største utfordringa for Forsvaret i åra som kjem? – Det er nok fleire. Som det å forstå det nasjonale og internasjonale risikobiletet, klargjøre sin rolle i samspelet med politisk leiing og internasjonale partnarar, og ikkje minst PS! ■ Henry Dunant (1828- 1910) reknas som Raude Kross sin grunnleggar. utvikle ein praksis der rolla er klar og forståeleg. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no nytt om navn folk Oberst Thor Helge Moen (52) blir seksjonssjef ingeniørplanstaben ved JFC Brunssum 1. august. Oberst Tore Ellingsberg (50) blir sjef for støtte- og koordineringskontoret for Natos deployerbare sambandsressurser (NCSA) i Mons. Kommandør Geir Gade (55) skal over i ny jobb som divisjonssjef J7 (utvikling og øving) ved Natos maritime hovedkvarter i Northwood. Trine Gamst (33) er tilsatt i stilling som juridisk rådgiver i staben ved Forsvarets høgskole. Oberst Knut Ivar Rønning (46) blir sjef strategi/nettverksbasert forsvar ved FK KKIS på Jørstadmoen. Oberstløytnant Bjarne Wictor Korsgård (47) blir stabsoffiser i Lisboa. Oberst Endre Bjerknes (49) blir seksjonssjef ved styrings - seksjonen i FST/ØS. Oberstløytnant Bjørn Kristiansen (43) blir stabsoffiser i Heidelberg. Oberstløytnant Haakon Lyder Larsen (47) blir controller i Norfolk. Oberstløytnant Lasse Lauritzen (54) blir stabsoffiser i Brussel. Oberstløytnant Bård Einar Lien (50) blir stabsoffiser Norfolk. Oberstløytnant Bernt Åge Martinussen (51) blir stabs - offiser i Norfolk. Kommandørkaptein Hans Petter Midttun (47) blir stabsoffiser i Mons. ∞ ∞ ∞ F MAI 2010 55
Page 1 and 2: annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsva
Page 3 and 4: annonse F MAI 2010 3
Page 5 and 6: aktuelt MC-guttas kamerathjelp Foto
Page 7 and 8: annonse VIL HA NYTT FORSVAR. Hæren
Page 9 and 10: klipp Lokalpatriotisme? - I Ved å
Page 11 and 12: 18 Foto: TORBJØRN LØVLAND MAI 201
Page 13 and 14: 22 Arkivfoto: KIM HENNING BJORHEIM/
Page 15 and 16: ∞ ∞ ∞ ∞ 26 Det brummer og b
Page 17 and 18: 30 ∞ Limmotjenesten SJÅFØREN: T
Page 19 and 20: 34 MAI 2010 F Dataspill skal gjøre
Page 21 and 22: ∞ ∞ FORSVARSSPILLET VIRTUELT TR
Page 23 and 24: 42 annonser MAI 2010 F I denne spal
Page 25 and 26: ∞ ∞ 46 ∞ ∞ ∞ som liker ko
Page 27: 50 utland Uten FN kan en nyopprette
Page 31 and 32: 58 meninger kronikk Nær halvparten
Page 33 and 34: 62 ∞ sport & friluft Aktivitetska
Page 35 and 36: 66 ∞ NORGESVENN: Hans-Joachim Sch
Page 37 and 38: 70 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 39 and 40: Nytt våpenfeste Krig på menyen H
Page 41 and 42: SMS-sjefen IED til sjøs Bedre enn
Page 43 and 44: 82 Skjøt mot tyske fly Fusjon for
Page 45 and 46: Skarpt på øvelse Dansker på bes
Page 47 and 48: Gjenvinningskontrakt Den nye organi
Page 49 and 50: 94 ∞ MAI 2010 F nyttig fra FOH Fo
Page 51: 98 HOVED - REDAKSJONEN BESØKSADRES

aktuelt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?