aktuelt

12
Foto: LUFTFORSVARET
4
kjappe
Navn: Dag Olav Kleppestø (48)
Stilling: Oberstløytnant og
flytryggingsinspektør
Aktuell: Vulkansk aske
– Hvorfor er vulkansk aske så farlig for
flyene?
– Det er blant annet fordi partiklene er så
harde, de kan nærmest sammenliknes
med diamanter. Samtidig har stoffet så
lavt smeltepunkt at det kleber seg til motordelene
når støvet kommer inn i den
varme jetmotoren. Hardheten til vulkansk
aske gir en sandblåsingseffekt på skrog og
vinduer, og asken kan være usynlig for flygerne.
– Er ikke militære fly mer robuste enn
sivile?
– De har veldig like motorer, og kanskje er
en jagerflymotor enda mer følsom.
Helikoptre flyr med mindre hastighet og
får ikke like kraftig sandblåsingseffekt,
men de har også jetmotorer som kan
skades. Høyden trenger ikke bety noe,
men mindre fly med stempelmotorer kan
være noe mindre utsatt.
– Militære fly trenger vel ikke følge
sivile luftfartsbestemmelser?
– Generalinspektøren er militær luftfartsmyndighet
og kan avvike de sivile bestemmelsene
dersom det er grunn til det. Men
det må gjøres en helhetsvurdering av hva
man kan oppnå, for vi forholder oss i
hovedsak til det sivile regelverket.
– Hvor mye erfaring har vi med slike
askeskyer?
– Vi har noe fordi flytrygging er et inter -
nasjonalt tema, og Internett gir oss kunnskaper.
Fra norsk side er det vel bare ett
Orion-fly som for mange år siden kom inn
i en vulkansky over Jan Mayen. Flyhånd -
bøkene sier vi ikke skal fly i vulkansk aske,
og de beskriver også prosedyrer dersom
flyet havner i en slik sky.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
MAI 2010 F
Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS
tall
1.
juni er den utsatte søknadsfristen
for spesialbåttjenesten
i Marinejegerkommandoen (MJK).
Fristen var opprinnelig 1. mars, men
MJK ønsker flere søkere. – Det er en
krevende utdanning, men likefullt en
utrolig spennende tjeneste, sier
skvadronsjefen i Echo-skvadronen.
Tjenesten er et satsingsområde for
MJK, og tjenestestedene er Bergen og
Ramsund. Nå vil de øke antallet elever.
De som tas opp, må ha god fysisk
og psykisk form, og alle under 38 år
kan i realiteten søke opptak.
DØDELIG: Nesten 70 prosent av de internasjonale styrkene sine tap i Afghanistan skyldes veibomber. Vi kaller dem «feige våpen», skriver Ola Bøe-Hansen.
Taliban sier det samme om Isaf sine droner.
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Droner og veibomber
Veibombene fjerner Taliban fra både folket og fienden, skriver kommandørkaptein
Ola Bøe Hansen.
Et interessant aspekt ved utviklingen i
Afghanistan er partenes bruk av virkemidler for
å oppnå sine målsetninger. Taliban og andre opprørsgrupper
har betraktelig økt sin bruk av veibomber
for å ramme de internasjonale styrkene i
Afghanistan (Isaf). Isaf, på sin side, har gradvis
økt bruken av førerløse fly, populært kalt droner,
som et effektivt middel mot opprørere og veibomber.
Både veibomber og droner har den effekten
at de slår til uten forvarsel. Partene kan på
den måten ramme hverandre uten å komme i
kontakt. Taliban vil nødig møte Isaf konvensjo-
nelt, og Isaf har strenge engasjementsregler og
lav toleranse når det gjelder tap av soldater og sivile.
Begge kan nå påvirke den andre uten å bli
sett, som viser at begge har funnet en sårbarhet
hos motstanderen som utnyttes for hva det er
verdt. Men hvilke konsekvenser kan dette få?
Veibombene er det «våpen» som rammer flest
Isaf-soldater i Afghanistan. Nesten 70 prosent av
tapene skyldes veibomber, ifølge det amerikanske
forsvarsdeparementet Pentagon. Jo enklere
anretninger, jo mer effektive, da det vanskelig-
Foto: MARINEJEGERKOMMANDOEN
6
avdelinger i landet pålegges
å drive regionale arrestlokaler.
Det er GSV for Finnmark, Setermoen
eller Bardufoss for Troms, Bodø flystasjon
for Nordland og Trøndelag,
KNM Tordenskjold for Vest- og Sør -
andet, Garden for Oslo-området og
Rena for Oppland og Hedmark.
– Det er generelt mindre behov for
arrestlokaler, sier generaladvokat
Arne Willy Dahl. Han vurderer å ta i
bruk betinget fengsel i stedet for
arrest for ulovlig fravær. I fjor var
det bare 17 som sonet arrest.
gjør mottiltak. «Feige våpen» er veibombene
blitt kalt blant kolleger her
hjemme. Taliban sier det samme om
dronene.
Veibomben er både et taktisk og et
strategisk våpen. Det er taktisk ved at
det lemlester og dreper Isaf-soldater,
men har også en strategisk effekt ved
å påvirke vestlig opinion til å ta avstand
fra det militære engasjementet i
Afghanistan, i tråd med Talibans politiske
målsetning. Veibomben synliggjør
også ulike syn på menneskeverd
da de ukritisk rammer et stort antall
sivile.
Dronene har også en bredde i sin effekt
ved at de kan ramme kinetisk
ved sine missiler og laserstyrte bomber,
og i tillegg utgjøre en konstant
fryktfaktor for opprørere og kriminelle
ved at de aldri vet når de blir overvåket.
I tillegg har dronene vist seg
1000
kroner kvadratmeteren
kostet
det å overføre 90 militære motiver til
aluminiumsplater. Nå henger kunstverkene
i det nye ledelsesbygget til
Forsvaret i Oslo. – Det hadde ikke
v ært noe billigere å utsmykke med
ordi nære papirfoto i glass og ramme,
og børstet aluminium gir en spesiell
sølvglans, forteller fotograf Torgeir
Haugaard i Forsvarets mediesenter,
som sammen med kollega Torbjørn
Kjosvold har tatt de fleste bildene.
De er begge fornøyd med resultatet.
Forsvarets høgskoles
mediegruppe
■ Bistår mediene og andre interesserte
med fagmilitære vurderinger
i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger,
kommentarer og analyser i
form av seminarer, kurs, forelesninger
og publikasjoner.
som svært effektive i å lokalisere veibomber
og gi Isaf ryggdekning.
Det siste året har dronene stått for
om lag 200 missil- og bombeangrep i
Afghanistan. Uten at sivile er blitt
drept, ifølge FN. 20 droner opereres i
Afghanistan i dag, en dobling siden i
fjor. De kan fly opptil 20 timer på
hvert tokt, dekke store deler av operasjonsområdet
og skaffe til veie 400 timer
video daglig. Dronene kan fjernstyres
fra USA, og på bakken i
Afghanistan får soldater overført
sanntidsbilde fra dronene.
Erfaringer har vist at jo mer tillit
Isaf og afghanske sikkerhetsstyrker
nyter hos befolkningen, jo flere tips
får man om veibombenes beliggenhet.
Konsekvensene kan derfor være
at dronene sørger for sikker avstand
til fienden og nærhet til befolkningen,
mens veibombene fjerner Taliban
fra både folket og fienden.
De siste rapporter kan tyde på dette.
Skribenten
Kommandørkaptein
Ola Bøe-Hansen (40)
er hovedlærer ved For -
svarets stabsskole og
leder for Forsvarets
høgskoles mediegruppe. Han har
blant annet opprørsbekjempelse i
Afghani stan og Pakistan, samt informasjonsoperasjoner
og anti pirat -
operasjoner som fokusområder.
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere
aktuelle temaer. Denne gang tidligere tidligere Nordlys-redaktør
Ivan Kristoffersen.
Konfliktbildet av Arktis er i ferd med å gå
i oppløsning, skriver Ivan Kristoffersen.
Kampen om Arktis
I norske og internasjonale medier er Arktis omtalt som en
ny arena for kappløp mellom nasjonene. «Kampen om Arktis»,
«Kald krig i nord» har toppet hesblesende nyhetssaker om de
spennende nordområdene, der arven fra den kalde krigen har
sittet langt inne. Nå er det medieskapte konfliktbildet av Arktis
i ferd med å gå i oppløsning. Det er lite som tyder på at Arktis
blir en arena for kappløp om ressurser, med utløp til konflikter
og væpnede oppgjør til sjøs. Hvis de arktiske randstatene USA,
Russland, Canada, Norge, Danmark-Grønland og Island holder
sine løfter, er Arktisk i ferd med å gjennomgå en total forandring
fra den kalde krigen til en arena for samarbeid om
ressurser, miljø og mulig også klima.
Bakgrunnen er folkeretten for havområdene som legger
grunn laget for grensedragning i hav og på sokkel mellom kyststater.
Havets folkerett var det store kompromiss mellom verdens
nasjoner i regi av FN i 1970- og 80-årene. Allerede i midten
av 1970-årene strakk havretten kjølen for fiskerisamarbeidet
mellom nordmenn og russere. Det var midt i den kalde krigen.
Norge og det daværende Sovjetunionen sto på hver side av de
stengte grenser. Regjeringer kom og gikk. Hele regimer forsvant
og gjenoppsto som nasjonalstater. Men norske og russiske
forskere satt sammen og planla nesten uforstyrret kvotene for
torsk, sei og lodde, alt basert på et forskningssamarbeid.
«SÅ LANGT ER
«KAMPEN OM
NORDOMRÅ-
DENE» ENDT
OPP I ET
FREDELIG
SAMARBEID»
40 år senere har Norge og Russland utviklet
et av verdens mest avanserte forvaltningsystemer
for de bestander av fisk
som vandrer i de to lands økonomiske soner.
Mannskapene i Kystvakten kontrollerer
egne og andre lands fiskere.
Maskevidde på trål, kvoter, størrelsen på
fisk og forbud mot utkast har uttrykt
norsk suverenitetshevdelse bedre enn noe
kanonbåtdiplomati. For to år siden forpliktet
alle de arktiske randstater seg til å legge
folkeretten til grunn for grensedragning i
hav og på sokkel, med FN som garantist for
et fredelig oppgjør om ressursene opp til
Nordpolen.
Den arktiske klimaendringen er en historisk sjanse til å påvirke
nordiske nærområder til et fredelig samarbeid og en bærekraftig
utvikling. Ingen land vil øke den politiske og militære
spenningen i området. Den arktiske forbrødringen betyr ikke
at området er uten problemer. Poenget er at ingen tvister
mellom de arktiske statene kan løses med kuler og krutt.
Dersom en konflikt mot formodning – og i strid med folkeretten
– likevel bryter ut i nord, kan den like gjerne bli utkjempet
mellom Nato-land. Men så langt er «kampen om nordområdene»
endt opp i et fredelig samarbeid. Der må Nato finne seg i
å spille annenfiolin til fordel for kyststater, som selv bestemmer
omfanget av militær tilstedeværelse i området.
F MAI 2010
13