aktuelt

More documents

Recommendations

Info

teknikk & viten BÅT-LABORATORIUM: Avdelingsingeniør Gisle J. Bjørneseth fra FFI følger med på skjermene som viser havbunnen de har kartlagt. Den nærmeste skjermen viser et vrak som ligger utenfor Larvik og hvor dypt det ligger. Slik måles havbunnen ■ Hovedverktøyet er et multistråle ekkolodd (Kongsberg Maritime EM 710), som opererer med 800 lydpulser i vannet samtidig. ■ Lydhastigheten i vann, som normalt er cirka 1500 m/s, varierer ut ifra saltinnhold, trykk og temperatur. Variasjonen kan være mer enn 20 m/s. H. U. Sverdrup II har to instrumenter for å måle lydhastigheten. En er festet til båten. Den andre er fjernstyrt og slepes etter båten. Da kan de måle lydhastigheten på alle dybder. ■ For å vite nøyaktig posisjon, har fartøyet to GPSsystemer. Sammen gir de posisjonen med en nøyaktighet på centimeter-nivå. ■ På grunn av bølgene, beveger fartøyet seg i alle retninger. En bevegelsessensor registrerer disse bevegelsene, og styrer ekkoloddet slik at den midterste lydstrålen (senterbeam) alltid peker loddrett ned i vannet. ∞ Skanner havb unnen Både Forsvaret og sivile vil nyte godt av at havbunnen i Oslofjorden skannes. – Flere områder i Oslofjorden har ikke blitt kartlagt siden 1960-tallet. I dag har vi mye mer nøyaktig utstyr, sier Arnfinn Karlsen, sjefingeniør i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Vi er om bord på H. U. Sverdrup II, en båt som eies av FFI. Båten er 20 år gammel, men teknologien om bord er det beste man får tak i. I mars og april kartlegger de havbunnen mellom Horten og Langesund, på oppdrag fra Forsvaret: – Forsvaret har sine prioriterte områder hvor vi gjør detaljkartlegging av havbunnen. Vi dekker store områder langs kysten, i Barentshavet, Norske - havet og Nordsjøen, sier Karlsen (bildet). Langs kysten dekker fartøyet områ- dene fra 40 meters dybde og ut til territorialgrensen 12 nautiske mil fra land. De grunnere områdene tar Statens kartverk sjø (SKS) seg av. 800 lydpulser. Hovedverktøyet er et såkalt multistråle ekkolodd. Et ekkolodd sender lydpuls ned mot havbunnen og beregner dybden ut ifra hvor lang tid det tar før lyden reflekteres tilbake. Et vanlig ekkolodd sender ut én lydpuls om gangen. Ekkoloddet på H. U. Sverdrup II opererer med 800 lydpulser i vannet samtidig, alle med sin egen identitet. De sendes ut i en vifteformasjon, slik at fartøyet kan kartlegge et bredt område samtidig. – Med teknologien om bord kartlegger FFI dermed havbunnen med langt flere målepunkter enn det som har blitt brukt før, og resultatet blir et langt mer nøyaktig kart, sier Karlsen. Ikke bare dybde. Forskerne kan også avgjøre hva slags bunn det er snakk om, for eksempel mudder eller stein. – Forskjellig type havbunn reflekterer lydbølgene på forskjellige måter. Det kalles reflektivitet. Ved hjelp av en «grab» tar vi prøver av havbunnen. Når vi setter prøvene fra bunnen sammen med reflektivitetsverdiene, kan vi klassifisere hva som er på bunnen, sier Karlsen. Denne kunnskapen er for eksempel nyttig for ubåter. Skal en ubåt «bunne», er skjellsand best. Nyttig informasjon. De høyoppløselige kartene har stor nytteverdi for Forsvaret, skal vi tro Karlsen: – Ubåter trenger gode kart for å operere, også utenfor den normale, sivile skipsleia. De bruker informasjonen til å gjemme seg, «bunne» og ellers ferdes trygt. Og med gode sjøkart kan det gå lenger tid mellom hver gang de må opp til overflaten for å orientere seg, sier Karlsen. Også overflatefartøy, som fregattene, drar nytte av gode sjøkart: – Med kunnskap om bunnforholdene kan fregattene tolke sine egne sonardata bedre og unngå misforståelser. Dessuten, hvis den sivile skipsleia er minelagt, er våre kart gode for å finne alternative ruter, sier Karlsen. Sivil gevinst. Kartleggingen kommer også allmennheten til gode: H. U. SVERDRUP II: Fartøyet, som eies av FFI, kartlegger i disse dager området mellom Horten og Langesund. Foto: FFI – Mens vi leverer kart med full oppløselighet til Forsvaret, lager Statens Kartverk sjø en «fortynnet» versjon til sivilt bruk, for sjøkart der målepunktene ligger mindre enn 50 meter fra hverandre er konfidensielle, sier Karlsen. TEKST OG FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no Kina viser Gripen-dødare. Kineserne har begynt en aggressiv markedsføring av det supermoderne jagerflyet Chengdu J-10, som er en stor utfordrer til svenske Jas 39 Gripen. Akkurat som Gripen er J-10 et forholdsvis lite fly som er kapabelt til flere roller. Det er den oppdaterte varianten J- 10B, også kalt Super-10, som nå markedsføres hardt. Ikke bare for sine krigsegenskaper, men også for sin konkurransedyktige pris, kan vi lese i svenske Affärsvärlden. Ble overopphetet. De finske jagerflyene som midt i april kom inn i en askesky fra vulkanutbruddet på Island, kunne med litt uflaks ha havarert. Pilotene var uvitende om asken i lufta, som etter hvert smeltet og la seg inni jetmotorene. Med litt mer tid i lufta kunne motorene ha blitt overopphetet og stanset. Finnene offentliggjorde etterpå bilder som viser smeltet aske i toppen av turbinen, nærmest kvartsbiter. Av de fem F-18-flyene som var ute på tokt 15. april, er det særlig to fly som har fått påvist motorskader, skriver nyteknik.se. Skogs-Mercedes. Mercedes sin nye lastevogn Zetro har vist sine terrengegenskaper på Norefjell, og nå satses det kraftig på den militære utgaven. Den kan leveres med to eller tre akslinger, med maks vekt på 16 eller 18 tonn. Lastebilen er nærmest en storebror til velkjente Unimog, med svært god framkommelighet. Den leveres også med pansring av førerhuset, og service kan da gjøres på den sekssylindrede motoren uten å tilte kabinen forover, skriver Militær teknikk. UAV-er til Tyrkia. Tyrkia er klar for israelske ubemannede fly av Herontypen etter avgjørende tester gjennomført både i Israel og Tyrkia. Det er snakk om å anskaffe seks slike fly nå, med en vekt på 4,5 tonn. Ytterligere fire dronefly skal gjenn - om gå tester før anskaffelse, skriver Militær teknikk. Heron TP kan fly i inntil 60 timer i strekk og i store høyder. 48 MAI 2010 F F MAI 2010 49 notert
50 utland Uten FN kan en nyopprettet politistyrke Presidenten i Tsjad, Idriss Déby, har satt sluttstrek for FN-mandatet og vil ha internasjonale styrker ut av landet i løpet av året. Han begrunner det med at Tsjad nå er i stand til å håndtere sikkerhetssituasjonen i landet selv. I tillegg til at det militære FN-nærværet opp - hører vil det også ramme den internasjonale politistyrken. Den har vært rådgiver under oppbygging av et helt nytt statlig politi, som skal ivareta sikkerheten i og rundt flyktningleirene samt beskytte hjelpeorganisasjoner og konvoier som frakter forsyninger. Norsk sjef. – Vi er langt fra å kunne si at det nye politiet DIS, Détachement Intégré de Sécurité, kan stå på egne ben, påpeker den norske politimannen Iver Frigaard, sjef for den internasjonale politistyrken i øst. Han har vært i Tsjad siden november. – Dersom vi nå må gi oss som rådgivere, er MAI 2010 F i Tsjad rakne. Da blir flyktninger og hjelpe - arbeidere helt uten beskyttelse. Kan rakne jeg redd at hele styrken kan gå i oppløsning. Årsaken er at det hersker tvil om Tsjad har vilje og evne til å overta hele ansvaret for opplæring og for finansiering av driften, sier Frigaard. Han viser til at i dag finansieres lønn, utstyr og kjøretøy av blant andre EU og europeiske land. DIS-politiet skal, som ledd i å ivareta sikkerheten i flyktningområdene, bekjempe kriminalitet, for eksempel ran og overfall av konvoier. Det er også kjent at opprørsgrupper forsøker å rekruttere folk blant flyktningene. Dersom politiet blir borte, kan for eksempel denne aktiviteten ta seg opp. – Så langt sørger DIS for lov og orden i landsbyene der mange internt fordrevne oppholder seg, forteller den norske politimannen. Veileder politiet. Det er først og fremst ved grensen mot Sudan, i øst, at flyktningleirene ligger, med rundt en halv million sudanesere. Disse blir hjulpet av humanitære organisa - sjoner, og det er da det er nødvendig å ha en form for sikkerhetsgjerde der det utøves politi myndighet. «DERSOM VI NÅ MÅ GI OSS SOM RÅD - GIVERE, ER JEG REDD AT HELE STYRKEN KAN GÅ I OPPLØSNING» IVER FRIGAARD – Det positive med den nye styrken er at den er rekruttert blant de beste fra det nasjonale politiet og gendarmeriet. Det ser også ut til at den har tillit blant lokalbefolkningen, og at den ikke er preget av korrupsjon. Det siste er tilfelle fordi FN-politiet er til stede, påpeker Frigaard, og forklarer at tjenesten er populær. Det er mer lønn å hente der, men prosjektet med å få styrken fullt operativ tar tid. Målet er at DIS skal telle 850, i dag er de 790. – Selve opplæringen handler om datakunnskaper, bruk av kart og kompass, kjennskap til menneskerettigheter og respekt for kvinner i et likestillingsperspektiv, forteller Frigaard, som blant annet har erfaring fra politiopplæring i Kosovo. Vår veiledning foregår ved at vi nærmest følger DIS-politiet hele tiden. Men mandatet vårt gir oss bare anledning til å gi råd. Vi har ingen fullmakt til å gi ordre. Det kan være frustrerende, samtidig som vi er ubevæpnet. Iver Frigaard ser på politi-innsatsen i internasjonale operasjoner som en vekstnæring. Han er overbevist om at det vil komme flere oppdrag etter Tsjad. Men et slikt sivilt oppdrag må være i en militær ramme, mener han. Et politioppdrag i et konfliktområde må være innenfor en militær FN-styrke. Nå er han spent på om politioppdraget i Tsjad kan få et endrett mandat, slik at de likevel kan bidra til DIS-oppbyggingen. PÅ FREMMARSJ: Den statlige politiavdelingen DIS (Détachement Intégré de Sécurité) har med god hjelp fra FN og internasjonalt politi kommet langt i sin oppbygging. Foto: MARTE NORSTAD OPSAHL/FORSVARET Kriminalitet og opprør. Oberst Øystein Limoseth, som er sjef for planlegging i det militære FN-hovedkvarteret, bekrefter usikkerheten som kan oppstå dersom FNs politirådgivere må forlate landet. – Den fredsbevarende styrken har vært nødvendig og stabiliserende; nøden kunne lett vært større og volden mer omfattende, forklarer han. Tsjad er et av verdens fattigste og mest korrupte land. I grensetraktene til Sudan er det flere opprørsgrupper. Noen har som mål å styrte presidenten i Tsjad, noe som gjerne støttes av Sudan, og en tilsvarende trussel gjelder motsatt vei. – Positive forhandlinger mellom Tsjad og Sudan den siste tiden lover godt. Likevel, dersom FN trekker tilbake sine militære styrker, vil det bli et vakuum, som garantert vil føre til økte lidelser og vold for befolkningen i regionen, sier Limoseth. I TSJAD: JAHN RØNNE jr@fofo.no Tung vei hjem Det er ikke få tonn som skal returneres til Norge etter at FNoppdraget i Tsjad er over. – Sykehuset er et svært omfattende system, som krever mye strøm og avkjøling i et land som Tsjad. Når brønnborerlaget i tillegg har vært utstyrt med svære maskiner, blir hele operasjonen med hjemsendelse svært tung, forklarer oberstløytnant Rune Hoset (bildet), ansvarlig for pakkingen i Tsjad og dermed koordinator for den profesjonelle pakkegjengen fra Norge – Termenating Task Force (TTF). Lang transport. – Mye av det vi pakker, må sendes landeveien, kanskje 270 mil, frem til en havneby for så å sendes sjøveien. FN har ansvar for transporten hele veien til Norge, forteller Hoset. I leieren skal utstyres vaskes, desinfiseres og pakkes. Så skal FN ha kontroll med materiellet før de kommer med sluttoppgjøret. – Det spennende blir om FN klarer å få ut alt som skal kjøres landeveien før regntiden setter inn i juni. Hvis ikke blir det svært usikkert når vi får alt på plass i Norge. Det igjen vil påvirke når utstyret kan erklæres operativt for beredskap hjemme. Den norske offiseren forteller at til tross for slitasje på utstyret under bruk i Tsjad, er det godt vedlikeholdt. Likevel ser han ikke bort fra at det kan bli transportskader den lange veien hjem. Noen kan stående. – Hvorfor kan ikke en del annet utstyr stå igjen i Tsjad, når det likevel er kostbart og komplisert å få det hjem? – Dersom vi skal la andre overta materiell, må det være utstyr vi ikke trenger i beredskapen hjemme. Samtidig må anskaffelse av nytt utstyr i Norge ikke være for dyrt, og vi må vite at det ikke tar for lang tid å skaffe nytt. Vi må også forsikre oss om at de som overtar, kjenner utstyret, og at de er i stand til å drifte det, forklarer Hoset. Han tror at noe vil kunne stå igjen dersom FN ønsker, som telt og konteinere. Norge har fra før erfaring fra Afghanistan, der et tilsvarende feltsykehus ble pakket og sendt hjem. Det har gitt planleggerne god innsikt i hvordan ting bør gjøres. Foto: MARIT R. RAMBERG F MAI 2010 51
Page 1 and 2: annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsva
Page 3 and 4: annonse F MAI 2010 3
Page 5 and 6: aktuelt MC-guttas kamerathjelp Foto
Page 7 and 8: annonse VIL HA NYTT FORSVAR. Hæren
Page 9 and 10: klipp Lokalpatriotisme? - I Ved å
Page 11 and 12: 18 Foto: TORBJØRN LØVLAND MAI 201
Page 13 and 14: 22 Arkivfoto: KIM HENNING BJORHEIM/
Page 15 and 16: ∞ ∞ ∞ ∞ 26 Det brummer og b
Page 17 and 18: 30 ∞ Limmotjenesten SJÅFØREN: T
Page 19 and 20: 34 MAI 2010 F Dataspill skal gjøre
Page 21 and 22: ∞ ∞ FORSVARSSPILLET VIRTUELT TR
Page 23 and 24: 42 annonser MAI 2010 F I denne spal
Page 25: ∞ ∞ 46 ∞ ∞ ∞ som liker ko
Page 29 and 30: 54 folk nytt om navn jubilanter min
Page 31 and 32: 58 meninger kronikk Nær halvparten
Page 33 and 34: 62 ∞ sport & friluft Aktivitetska
Page 35 and 36: 66 ∞ NORGESVENN: Hans-Joachim Sch
Page 37 and 38: 70 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 39 and 40: Nytt våpenfeste Krig på menyen H
Page 41 and 42: SMS-sjefen IED til sjøs Bedre enn
Page 43 and 44: 82 Skjøt mot tyske fly Fusjon for
Page 45 and 46: Skarpt på øvelse Dansker på bes
Page 47 and 48: Gjenvinningskontrakt Den nye organi
Page 49 and 50: 94 ∞ MAI 2010 F nyttig fra FOH Fo
Page 51: 98 HOVED - REDAKSJONEN BESØKSADRES

aktuelt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?