aktuelt

4
MAI 2010 F
«Aldri mer 9. april»,
ropte folk for 65 år siden,
8. mai 1945, da freden kom.
Slagordet er gjeldende i norsk politikk.
Vi skal aldri igjen være et så fristende og
enkelt bytte for ytre fiender som vi ble under
2. verdenskrig.
Mange land erkjente etter krigen sine bitre
erfaringer: Man hadde ikke vært rustet med
et forsvar som var omstilt og innstilt med
hensyn til datidens reelle fare.
Den franske krigsminister André Maginot
fikk i 30-årene bygget et nettverk av over
hundre fort i en linje sammenknyttede
bunkere med plass til hundretusener av
soldater. Maginot-linjen ga et perfekt forsvar
hvis tyskerne hadde angrepet Frankrike på
samme måten som de gjorde i første verdenskrig.
Polen, som hadde gjenvunnet sin suverenitet
som stat etter første verdenskrig, var i
mellomkrigstiden mest opptatt av faren fra
øst, Sovjetunionen. Landets ledere tok også
lite hensyn til den teknologiske utvikling og
møtte med et massivt ridende kavaleri.
Norges erfaring var nøytralitet, og vi satset
på at en forutseende utenrikspolitikk – hvis
det ble krevet – skulle gi tid til mobilisering.
Haakon Lie har fortalt at han i kveldstimene
den 8. april 1940 stod på talerstolen foran en
trett og uengasjert forsamling. Forgjeves
forsøkte han å vekke og oppildne sine
tilhørere: Norge kunne bli angrepet. Han fikk
intet gehør, og med tungt sinn vandret han
hjem igjen. Noen timer senere kom
invasjonen.
Etter krigen var det mange som spurte seg
hvorfor Norge ikke hadde hatt et forsvar som
var i stand til å virke mer avskrekkende, eller
i det minste yte mer motstand, da «Operation
Wäserübung» ble satt i verk. Skyene hadde
8. mai 2010
vært svarte og truende, men ingen omstilling
av Det norske forsvaret var altså iverksatt.
Det tyske angrepet kom på et vis uventet på
alle. Det som overrumplet, var først og fremst
måten tyskerne angrep på. Hitlers menn
angrep med stridsvogner, infanteri og
bombefly.
Mobilitet, ildkraft og overraskelse var
vesentlige faktorer da Tyskland i 1939 knuste
all polsk motstand. Maginot-linjen ble ikke
engang prøvet. Tyske styrker holdt en skinnmanøver
foran bunkerne, mens deres hovedstyrke
gikk rundt – inn i Frankrike via Belgia.
Det norske diplomatiet ble intet bolverk.
De tre eksemplene jeg kort har nevnt, illu -
strerer mitt hovedpoeng: En krig blir aldri lik
den forrige krigen man opplevde. En ny
fiende kommer alltid med nye angrepsvinkler
og nye våpen.
Heldigvis ble tap snudd til seier i andre
verdenskrig. I etterkrigsårene gjennomgikk
Det norske forsvaret kolossale endringer, der
Marshall-hjelpen og vårt Nato-medlemskap
var sentrale ingredienser. Etter Berlinmurens
fall og Sovjetunionens sammenbrudd kunne
vi sammen med våre
allierte erklære oss som
seierherrer i den kalde
krigen.
I dag preges verden av en
rekke mindre konflikter som har blomstret i
fraværet av konflikten mellom to maktblokker.
Og vi har fått en revolusjon innen
militær teknologi. Et tredje forhold er det vi
kan samle under det utvidede sikkerhetsbegrepet:
energisikkerhet, tilgang til vann,
massemigrasjon og sultkatastrofer, for å
nevne noen. For Norges del kan klimaen-
«EN KRIG BLIR ALDRI LIK
DEN FORRIGE KRIGEN
MAN OPPLEVDE»
dringer nevnes spesielt. Issmelting som åpner
nye seilingsleder og gir tilgang på uutnyttede
naturressurser, er en viktig faktor som
allerede påvirker vårt sikkerhetsbilde – og
som i fremtiden vil bli mer og mer betydningsfull.
I lys av erfaringene fra andre verdenskrig er
det åpenbart at et endret
sikkerhetsbilde også må
medføre endringer for et
lands forsvar. Til tross for
at mobiliseringsforsvaret
var riktig for oss under
den kalde krigen og bidro
til at den ble vunnet, er det logisk at dette ikke
er det rette for å møte utfordringene nå.
Dagens omstilling av Forsvaret handler om å
være i stand til å forsvare seg mot en fiende vi
ikke vet sikkert hvem er, en som bruker
våpen og virkemidler vi ennå ikke kjenner.
Det handler om et langt mer komplekst
trusselbilde enn før. Våre soldater må vokte
Norge og operere i land langt borte. Det er
dette vi forsøker: å skape et forsvar som er
fleksibelt, robust og sterkt nok til å møte
morgendagens trusler. Dette
krever endring.
Denne erkjennelsen ble da
også gjort både blant
yrkesmilitære og politiske
myndigheter. Og da
regjeringen våren 2001 vurderte Forsvarets
innretning som uegnet til å løse de aktuelle
forsvarsoppgavene, var dette starten på en
omfattende omstilling. Sannsynligvis den
største i statlig sektor noensinne. Omstillingen
har vært krevende. Den er ikke over
ennå, dagens forsvar skal frem mot 31.
desember 2012 utvikles videre mot det
«PRISEN FOR ET TROVERDIG OG
ROBUST FORSVAR KAN VÆRE
HØY, MÅLT I KRONER OG ØRE»
ledelsen
■ I denne spalten
skriver Forsvarets
ledelse. Denne gang:
General Harald
Sunde, forsvarssjef
målbildet som er beskrevet i Stortingsproposisjon
nr. 48.
Historien slutter selvsagt ikke der.
Det er en interessant akademisk øvelse å
vurdere hvorledes Forsvaret skulle vært omstilt
i mellom krigstiden for å hindre, forsinke eller
stanse et tysk angrep.
Oppgaven vår 8. mai 2010
er i en tilstand av dyp fred
å utvikle Forsvaret på en
måte som gjør oss i stand
til effektivt å møte enhver
trussel mot nasjonen. Det
er dette omstillingen fra invasjonsforsvar til
innsatsforsvar handler om. Vi satser på kvalitet
mer enn kvantitet – både hva soldater og utstyr
angår.
Norske soldater i operasjoner hjemme som
ute viser at de er blant de aller beste. Eksempelet
kan være Afghanistan, der norske
soldater høster stor anerkjennelse hos allierte
og – enda viktigere: hos sine afghanske
medsoldater. Samtidig gjennomfører vi en
utstyrsmessig fornyelse som vil gi oss helt nye
kapasiteter, hvor vi også i stor grad utnytter
norsk teknologi. Dette vil, gitt at de
økonomiske rammer holder, gi et relevant
svar på dagens sikkerhetsutfordringer.
Men sikkerhetsbildet er altså komplekst og i
endring. Vi må sørge for at Forsvaret utvikles
med tanke på det som skjer og ikke det som
har skjedd.
Vi har noen store, strukturelle utfordringer,
særlig på landforsvarssiden. Prisen for et
troverdig og robust forsvar kan være høy, målt i
kroner og øre. Men vi må forberede oss på en
krig som kan komme, ikke på en som har vært.
Så i historiens lys: Hva er alternativet?
F MAI 2010
5