aktuelt

More documents

Recommendations

Info

64 kultur Menn ble skilt fra kvinner, gutter fra jenter – voksne fra barn. Få visste omfanget av overgrepene og drapene som snart skulle følge sommer - dagene juli 1995. Da bosniske Emir Suljagić sto ansikt til ansikt med Ratko Mladić , klarte MAI 2010 F «OSS» i Norden under 2. verdenskrig Boken er om den amerikanske etter- omtale retningstjenestens (OSS) aktiviteter i Norden – ledet fra Stockholm i nøytrale Sverige – under krigen og kaster nytt lys over hva som skjedde i en etterretningskrig med amerikanske, han knapt å si et ord. Hvor nær han var fra å bli plukket ut for å dø, vet han ikke, og han priser seg lykkelig for å ha overlevd. Mens FN var passive tilskuere til det som skjedde med de bosniske muslimene, så den da 20 år gamle Emir venner og kjente bli drept i det som går for å være et av de verste mas- britiske, sovjetiske, tyske, finske, svenske, danske og norske aktører. Amerikanerne hadde ingen sentral E-tjeneste i fred, og OSS ble først dannet i juni 1942. OSS står for Office of Strategic Services og var forløperen til CIA. OSS kom sent på banen, og britene, som allerede hadde en omfattende organisasjon med stor aktivitet også i Norden, så ikke med blide øyne på at ressurssterke «amatører» trengte seg inn på deres revir. Først mot slutten av krigen kom amerikanerne inn med tyngde og drev da en omfattende virksomhet over hele Norden. Blant kjente navn kan nevnes: semordene siden andre verdenskrig. Det er med en følelse av skam han forteller om opplevelsene i krigsårene: Om overgrepene, fornedrelsen og den altoverskyggende sulten i den krigsherjede byen i det tidligere Jugoslavia. Overlevde. – Jeg visste at de drepte bosniere da de skilte menn fra kvinner, men jeg ante ikke hvor omfattende det var, forteller Suljagić , som opplevde drapspatruljene under ledelse av den Bernt Balchen (opererte 10 C- 47 fly fra Kallax i Nord-Sverige, fløy polititropper til Finnmark...), Håkon Kyllingmark (ledet Sepals i Nord-Norge), Sonja Wigert (agent mot Terboven) og Willian Colby (senere CIA-sjef). OSS styrte i stor grad mot- EN FØLELSE AV SK AM For å bli kvitt de vonde følelsene og minnene skrev Emir Suljagić bok om Srebrenica-massakren. ∞ STORE TAP: 8000 menn og gutter ble massakrert i Srebenica i 1995. Foto: ELVIS BARUKCIC/SCANPIX krigsforbrytermistenkte serbiske generalen, Ratko Mladić , som fortsatt er på frifot. – Å leve med konsekvensene er noe jeg fortsatt sliter med. Det var så mange bedre mennesker enn meg av dem som døde – mange som sikkert ville gjort så mye bedre enn meg hvis de fikk leve. Prosjektet. F møtte Emir Suljagić forbindelse med Norges-lanseringen av standsaktivitet nord for Trondheim mot slutten av krigen, mens Milorg og det britiske SOE ledet virksomheten i Sør-Norge. Mot slutten av krigen ble det lagt stor vekt på å overta tyske og finske etterretningsledd og arkiver om sovjetiske forhold, samt overvåking boken «Notater fra et helvete». I fem år jobbet han med seg selv og manuset før han endelig mente det var klart. Det som startet som selvterapi, endte med å bli en skildring av de tre årene borgerkrigen raste etter sammenbruddet av Jugoslavia. – På en måte var det skamfullt å lese igjennom det jeg hadde skrevet ved første utkast. Jeg tenkte heller aldri at det jeg skrev skulle bli en bok. I stedet var det en prosess ved å få opplevelsene ut av systemet og sinnet. FN-tolk. Emir Suljagic´ var langt bedre stilt enn mange av sine nærmeste under krigsårene. Han hadde en jobb å gå til som FN-tolk, han fikk bedre mat og en fast rutine som gjorde det mulig å tenke på andre ting enn all elendigheten som preget livet i Srebrenica. Likevel klarer ikke Suljagic´ å skjule sinnet over mangelen på innsats fra FN for å forhindre overgrepene fra serbisk side. – Hva kunne egentlig FN gjøre for å forhindre massakren? – De kunne ha gjort det de gjorde én måned tidligere: bombet dem (de serbiske styrkene, journ. anm). – Føler du at de valgte å ignorere overgrep de visste skjedde? – Offiserkorpset oppførte seg skammelig, og de forrådte seg mot utdanningen og oppdraget de var satt til å gjøre. Uansett hva de følte om oss, hadde de et klart mandat om å beskytte oss, sier Suljagić , som er spesielt kritisk til det han mener var de nederlandske styrkenes manglende evne og vilje til å forhindre drap på bosniere. Aldri igjen. Forfatteren bruker ikke følelsesladde ord for å beskrive hva han så og opplevde. Frustrasjonen og sinnet står likevel å lese i ansiktet og ordene han bruker. 15 år etter massakren er det ingen tydelige tegn til forsoning. Kampene har stilnet. Likevel er blodsporene tydelige i bevisstheten til folket, forteller Suljagić . – Jeg prøver å holde meg unna Srebrenica. For å være ærlig forstår jeg ikke at noen føler at det går an å leve der. Det er liv der, men det er alt. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN av kommunister. Den kalde krigen er under utvikling. Boken er spennende lesning og et solid bidrag til et helhetsbilde av etterretnings- og sabotasjevirksomhet i Norden under krigen. «DET VAR SÅ MANGE BEDRE MENNESKER ENN MEG AV DEM SOM DØDE» EMIR SULJAGIĆ ERIK IANKE «USAs hemmelige agenter Den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Norden under den andre verdenskrigen.» Tore Pryser Universitetsforlaget 2010 224 sider Vond bok som anbefales Dette er en bok norske soldater bør omtale lese. I et neddempet språk forteller den historien om Srebrenica, den bosniske «enklaven» der 8000 menn og unge gutter ble massakrert av serbere i 1995. Srebrenica ble stående som et symbol på de europeiske landenes unnfallenhet under Balkankrigene og de nederlandske FNsoldatenes feighet. Nederlenderne kunne like gjerne vært nordmenn. Suljagić var tolk for FN-styrkene og boken er preget av forfatterens skyldfølelse fordi han overlevde krigen i motsetning til svært mange familiemedlemmer, skolekamerater, naboer og bekjente. Det er en historie med få helter. Avsondret fra verden var Srebrenica fra 1992 et lovløst samfunn. Krigsherrer og krigsprofitører vokste frem. Lokale ledere stjal fra hjelpesendingene de skulle distribuere. De første forsøkene på å organisere militær motstand mot de serbiske styrkene omtales slik: «Offeret begynte å likne bøddelen.» De utenlandske FN-soldatene opptrer i boken som horekunder og svartebørshaier, og med redde ledere som kaldt gir blaffen i å beskytte sivilbefolkningen. Beskrivelsen av hvordan en nederlandsk offiser stryker et navn fra en liste over lokalt ansatte og slik sender en mann i døden vil bli vanskelig å glemme. Et velskrevet etterord av Aage Borchgrevink forklarer bokens historiske rammer. HENRIK HOVLAND ∞ «Srebrenica – Notater fra et helvete» Emir Suljagić Cappelen Damm 245 sider F MAI 2010 65
66 ∞ NORGESVENN: Hans-Joachim Schilde er et tysk etterkrigsbarn som studerte teologi i Oslo og etter hvert slo seg ned i Norge. Da som journalist, filmskaper og tv-produsent. Blücher i siktet Ved hjelp av dette enkle siktetriangelet fikk krysseren Blücher nådestøtet den 9. april 1940. – Siktetriangelet er genialt enkelt og var faktisk brukt som en reserveløsning helt fram til torpedobatteriet gikk ut av aktiv tjeneste i 1993. Med dette ene siktet kan man beregne torpedobanene for alle de tre underjordiske torpedosjaktene ved å bevege siktet sideveis, forteller Per Egil Grimstad. Han er sjef for Oscarsborg festningsmuseum og mener det var en kombinasjon av årsaker som førte til at den tyske krysseren Blücher sank, men at torpedotreffene var en av de viktigste. Første treff. Først blir skipet truffet av skudd fra kanonene. – Det første skuddet blir løsnet 04.21. Granaten treffer ved formasten slik at deler av tårnet blir kastet over bord. Det neste skuddet treffer en flyhanger og antenner drivstoffet. Dette starter et inferno av ild og røyk ombord på Blücher, MAI 2010 F forteller pensjonert orlogs - kapteinen og guide ved museet på Oscarsborg, Kjell J. Glosli. Historisk ubåtdykk Kjærligheten til norsk natur og medlidenhet for fiskerne langs kysten har resultert i en bok om kvikksølvubåten utenfor Fedje. I boken «Hitlers dødelige testament» skildrer forfatteren Hans- Joachim Schilde forløpet til og senkingen av den tyske ubåten U-864 utenfor Fedje i 1945. 65 år senere ligger fortsatt båten på havbunnen og med 65 tonn kvikksølv om bord. Den kom aldri til Japan, slik Hitler hadde planlagt. Boken forteller en interessant krigshistorie og er også viet usikkerheten rundt fartøyets videre skjebne og de stadige rundene som har vært for å finne en løsning. Fortrinnsvis en som kystbefolkningen kan leve med, og en som ikke truer fiskebestanden og livet i havet. To sjangere. – Hva slags bok er dette? – Med hensyn til sjanger er det vel en blanding av flere, jeg vil kalle det en dokuroman, der jeg i første del av boken har forsøkt å skape en stemning fra andre verdenskrig og skildre opptakten til og selve senkingen av ubåten. I del to, som handler om å hindre en miljøkatastrofe, er jeg over i undersøkende journalistikk. – Er boken en forlengelse av Brennpunktprogrammet på NRK1 i 2005? Lager eksploderte. Krysseren er sterkt skadet, men avgir ild med sitt lette luftvernartilleri. Inne i et siktetårn på vestsiden av Drøbaksundet står sjef for torpedobatteriet kommandørkaptein Andreas Kielland Andersen. Han ser prosjektiler slå inn like under den tynne spalten han kikker ut gjennom mens han gjør klar for utskyting av torpedoene. Ved hjelp av siktetriangelet fra 1912, legger han inn skipets og torpedoens fart og kurs. – Ja, det kan man si. Jeg hadde jo håpet at ubåt- og kvikksølvproblemet skulle løse seg etter det. Engasjert. – Hvorfor valgte du å skrive boken? – Motivet er så enkelt som en forkjærlighet for norsk natur, en medfølelse med kystbefolkningen som har fått kvikksølvtrusselen innpå seg, og et ønske om at noe jeg ble trukket inn i skal få en forsvarlig slutt. Det var nemlig den tyske forsvarsattacheen i Oslo i 2005, som gjorde meg oppmerksom på ubåten og den farlige lasten. Jeg ble både fascinert og engasjert. Nå er jeg litt oppgitt over at det ennå ikke har skjedd noe, – Du reiser kritikk, i særdeleshet mot en sjøoffiser. Burde du ikke latt ham komme med motsvar? – Var det opp til meg, hadde jeg gjerne sørget for det, men forlaget ønsket det ikke på den måten. – Har boken gitt mersmak? – Nei, det blir ikke mer krigshistorie, men jeg anbefaler andre å grave i de tyske arkivene. JAHN RØNNE jr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN perler fra museet F presenterer perler fra Forsvarets mange museer. Denne gang: siktetriangel fra Oscarsbord festningsmuseum Han trykker på avfyringsknappen, og i løpet av kort tid har to torpedoer forlatt sine utskytingssjakter. De eksploderer med voldsom kraft mot skipets skrog. Noen timer senere ligger krysseren på bunnen av Drøbaksundet. – Den andre torpedoen traff i maskinrommet, noe som førte til at skipet mistet damptrykket og dermed mulighetene for å slokke brannen. Denne nådde til slutt et ammunisjonslager som førte til en eksplosjon om bord. Like etter forsvant et av de mest slagkraftige skipene i den tyske marine ned i dypet, sier Glosli. Språktips: Tema: «Forholdisme» EKSEMPEL: Forsvarssjefen har engasjert seg i forhold til kvinner i Forsvaret. Språkspalten har fått en henvendelse fra Morten Aune i Vernepliktsverket, som påpeker at det er mye upresis språkbruk med ordene «vernepliktig», «soldat» og «menig». Verneplikt er noe som påhviler menn i tiden fra året de fyller 19 til året de blir 44. Førstegangstjeneste er bare en del av plikten. Verneplikten utgjør hele 19 måneder, og det er forskjell på pliktig og frivillig tjeneste, minner Aune om. Han mener at bruken av soldat og menig heller ikke blir presis når det gjøres synonymt med menn inne til førstegangstjeneste. Språkentusiasten Per Egil Hegge gir Morten Aune rett i det han påpeker, men sier samtidig at ordene, særlig vernepliktig, er godt innarbeidet og må kunne aksepteres brukt om det som er hovedtjenesten. – Når ordet vernepliktig har fått et annet innhold enn det opprinnelige, og i lang tid har vært brukt om dem som er inne til førstegangstjeneste, må det være greit, sier Hegge, men han ser også utfordringen i å finne en bedre betegnelse når stadig flere kvinner melder seg til tjeneste. FORKLARING: Her betyr det at forsvarssjefen er engasjert – i motsetning til hva kvinnene er. Dersom meningen skal være at forsvarssjefen er engasjert med tanke på kvinnerekruttering og det å beholde kvinner i tjeneste, burde det hete: Forsvarssjefen er engasjert med hensyn til kvinner i Forsvaret. Til dem som tviholder på å bruke ordet «forhold»: Sett ordet i bestemt form – i forholdet til. Da betyr det ikke «sammenlignet med», men heller «med hensyn til» og «når det gjelder». Vanskelig verneplikt Språk-quiz på sparket 1) Hvilket av ordene betyr «ubetydelig» - unnselig eller uanselig? 2) Hva kalles en person fra Tsjad? 3) Hva er korrekt: «sant å si» eller «sant og si»? 4) Er en skrupuløs person samvittighetsfull eller uten samvittighet? 5) Dilettant er en kranglefant – sant eller usant? en som «fusker» i et fag. Usant. Dilettant er en amatør, motsetning til skruppelløs) 5) sant å si 4) samvittighetsfull (i SVAR: 1) uanselig 2) tsjader 3) – Siden kvinner er kommet inn i Forsvaret, kan det kanskje brukes som impuls til å få endret ordbruken, mener han, og oppfordrer leserne til å komme med forslag. Per Egil Hegge (bildet) er enig i at «verneplikt» er noe man har eller utfører, men synes det blir for strengt ikke å tillate «å avtjene verneplikt». – Selv om det mest korrekte er å si at man avtjener førstegangstjeneste, så er det et eksempel på stereotypi eller gjentakelse: «å avtjene en tjeneste». Det er klønete språk. Da er det bedre med verbene «gjøre» eller «fullføre», hevder han. språket Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til jr@fofo.no Språkspaltisten, som aksepterer at ordet vernepliktig kan ha et romslig innhold, reagerer på andre ord som nærmest får stikk motsatt betydning av det opprinnelige. – Det er i ferd med å skje for eksempel med «lemfeldig» og «forfordele». Lemfeldig betyr skånsom og snill, forfordele betyr å gi mindre til én part der det kunne forventes å bli delt likt. Nå bruker mange ordet lemfeldig i betydningen nonchalant eller likeglad, trolig fordi det assosieres med «tilfeldig», forklarer Hegge, som har inntrykk at folk i Forsvaret er brukbart språkføre – ikke minst fordi det er mange godt skolerte offiserer der. JAHN RØNNE jr@fofo.no Tegning: ODDMUND MIKKELSEN Ordkilden retret't m1 (fra fr, av lat. retrahere 'trekke tilbake') tilbaketrekning, tilbaketog gjøre, slå r- F MAI 2010 67
Page 1 and 2: annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsva
Page 3 and 4: annonse F MAI 2010 3
Page 5 and 6: aktuelt MC-guttas kamerathjelp Foto
Page 7 and 8: annonse VIL HA NYTT FORSVAR. Hæren
Page 9 and 10: klipp Lokalpatriotisme? - I Ved å
Page 11 and 12: 18 Foto: TORBJØRN LØVLAND MAI 201
Page 13 and 14: 22 Arkivfoto: KIM HENNING BJORHEIM/
Page 15 and 16: ∞ ∞ ∞ ∞ 26 Det brummer og b
Page 17 and 18: 30 ∞ Limmotjenesten SJÅFØREN: T
Page 19 and 20: 34 MAI 2010 F Dataspill skal gjøre
Page 21 and 22: ∞ ∞ FORSVARSSPILLET VIRTUELT TR
Page 23 and 24: 42 annonser MAI 2010 F I denne spal
Page 25 and 26: ∞ ∞ 46 ∞ ∞ ∞ som liker ko
Page 27 and 28: 50 utland Uten FN kan en nyopprette
Page 29 and 30: 54 folk nytt om navn jubilanter min
Page 31 and 32: 58 meninger kronikk Nær halvparten
Page 33: 62 ∞ sport & friluft Aktivitetska
Page 37 and 38: 70 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 39 and 40: Nytt våpenfeste Krig på menyen H
Page 41 and 42: SMS-sjefen IED til sjøs Bedre enn
Page 43 and 44: 82 Skjøt mot tyske fly Fusjon for
Page 45 and 46: Skarpt på øvelse Dansker på bes
Page 47 and 48: Gjenvinningskontrakt Den nye organi
Page 49 and 50: 94 ∞ MAI 2010 F nyttig fra FOH Fo
Page 51: 98 HOVED - REDAKSJONEN BESØKSADRES

aktuelt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?