Sjøfarendes Aldershjem i Bergen– fortøyd til en sjøtønne i 400 årRapporten på sidene foran viserat Sjømannsforbundets 100-årige forløper i Bergen ble feireti Håkonshallen. Men på andresiden av Vågen ruver en institusjonsom også kan markere et jubileumi år. Stiftelsen SjøfarendesAldershjem på Nordnes har i400 år vært fortøyd til en sjøtønnei form av et økonomisk privilegium– en ordning som fortsatter i kraft og trolig er eneståendei sjøfartens verden. Samtidig erdet 90 år siden Sjøfarendes, sombergenserne kaller det, fremstomed nåværende navn og arkitektoniskfasade i 1912.Den sjøfartshistoriske sjøtønnenligger i dag i sjøen like utenforgamle sjøboder ytterst påNordnes, på styrbord side ved innseilingentil Vågen. Skoltegrunnskaienligger på andre siden av innløpet tildet som i sin tid var sjøfartsbyenBergens hovedhavn.Lokalhistoriske dokumenter sier atsjøtønnen ble lagt ut i året 1602. Forskjelligeordninger knyttet til dennetønnen ga økonomiske privilegier tildet som den gang gikk under navnetSøfarendes Fattighus.Sjøtønnepengene gir fortsatt etbidrag til Sjøfarendes Aldershjem,men ikke i samme omfang som tidligere.Privilegiene som datidens myndigheterinnførte, omfattet bl.a. rett tilSjøfarendes å kassere inn avgifter fraalle skip som anløp Bergen, bortsettfra fartøyer i lokalfart. Hanseatenesom den gang regjerte på Tyskebryggen,i dag bedre kjent som Bryggen,slapp billigere unna. De sørget forlavere avgifter for sine kogger enn detandre skip som anløp Bergen måttepunge ut med.Men det var også andre inntektskilderfor Sjøfarende.Seilskuteskipperen Gert Evertsenfikk eksempelvis lov til å etablere etkjølhalingsverft på Bradbenken, påbetingelse av at han i en 20 års periodeskulle sluse en del av fortjenesten tilSjøfarenes.Sjøfarendes dekket regningenGrunnen til at sjøtønnen ble forankrettil sjøbunnen ved innløpet til Vågenfor 400 år siden, var i ikke bare basertpå sosial omtanke for blakke sjøfolksom av en eller annen grunn haddestrandet i Bergen.Dette var i seiskutenes storhetstid,en epoke som fortsatt skulle vare iflere hundre år fremover, til damp ogmotor avløste vind og seil som drivkraftfor skip.Det var simpelthen behov for en sjøtønneder ved havneinnløpet – en solid32 Loggen 2/02
Drives som et borettslagStiftelsen Sjøfarendes Aldershjemhar egne vedtekter og etstyre på fem medlemmer.Bergen og omegn boligbyggelag(BOB) er forretningsførerog står for selve driften,basert på en avtale inngåttmed stiftelsen i 1987.Driftssjef Helge Kråkenes sier atSjøfarenes drives som et borettslagog i pakt med stiftelsens vedtekter.De slår bl.a. fast at pensjonerte sjøfolkhar fortrinnsrett til leilighetene.Beboerne betaler selv husleien tilBOB og må – som i et vanlig borettslag– innrette seg etter gjeldendehusordensregler.Stiftelsen består av rundt 90mindre leiligheter, og har bl.a. enstor dagligstue, felles vaskeri, vaktmesterordningog en samarbeidsavtalemed et vaktselskap.Store driftsutgifterHelge Kråkenes peker på at utgiftenetil drift og vedlikehold av densvære bygningen utgjør en tungpost på årsregnskapene, selv omSjøfarendes på 80-tallet gjennomgikken svært omfattende modernisering,med en prislapp på 32 millionerkroner.Driftssjef Helge Kråkenes, med Sjøfarendes i bakgrunnen.– Vi forsøker å unngå større oppjusteringerav husleiene ved å praktisereen forsiktig husleiereguleringetter break even prinsippet. I densammenheng må vi naturligvis ogsåta hensyn til at regnskapene skal gåi balanse.Bidrag også fra ITFDerfor kommer de årlige bidragenetil Sjøfarendes fra forskjelligelegater, Sjømannsfondet av 1918 ogsjøtønnepengene, vel med.Helge Kråkenes sier at det ogsåvar meget prisverdig at InternasjonalTransportarbeiderføderasjon(ITF) stilte opp med et solid bidragda bl.a. bygningens brannalarmanleggtidlig på 90-tallet måtte oppgraderes.Ved at Sjøfarendes erknyttet til maritim virksomhet,kunne ITF fra sitt velferdsfondbevilge totalt 74.000 britiske pundtil institusjonen på Nordnes.bøye seilskutene kunne bruke ved forankringeller forhaling i all slags værog vind, for sikker seilas til eller fraVågen.Uten et slikt feste for trosser ogtauverk, kunne det være fare for atskutene havarerte i fjæresteinene påNordnes og nærliggende strender– eller braste inn i kaier og sjøboderlangs Vågen – prisgitt de bergenskeværforholdene, like ustadige den gangsom nå.Datidens høye herrer i byens rådhusville nemlig ikke belaste bykassen medutgiftene til en slik nødvendig sjøtønne.Som betingelse for de spesielle privilegiene,krevde de derfor at Sjøfarendesselv og sosialt bevisste medspillerei Bergen skulle dekke alle utgifter vedutlegging av sjøtønnen – og sørge formidler til et skikkelig vedlikehold avden i årene fremover.Det startet med et drapMen denne bergenske form for sosialtsikkerhetsnett for datidens vanskeligstiltesjøfolk, er eldre enn selve sjøtønnen.Det hele startet med et drap i fortidensoverklassemiljø.En trønder ble myrdet av en Stavangersledende menn, som deretterble ilagt en kjempebot. Bergen innkassertehalve boten, resten gikk tilTrondheim.Det hadde seg slik at lagmannChristopher Nilssøn Grøn i Stavangerunder en fyllefest i Bergen slo i hjelsønnen til Trondheims borgermesterAdrian Falkener. I det dansk-norskefellesmonarkiets overklassemiljø vardet tydeligvis skikk og bruk at samfunnstoppenekunne kjøpe seg fri franær sagt hvilken som helst forbrytelse– bare de ikke fornærmet majesteten iKøbenhavn. Stavanger-lagmannengikk iallfall fri etter å ha betalt en botpå 800 riksdaler, en svær sum dengang.I virksomhet i 431 årI Kongens København ble det bestemtat halve boten skulle gå til Bergen– men ikke rett inn i bykassen. Nei,pengene skulle gå til tiltak for sjøfolk iknipe. Norske sjøfolk utgjorde nemligen stor andel av bemanningen i fellesmonarkietssvære krigsflåte – og sjøfartsbyenBergen var en viktig rekrutteringsbase.Kan hende ble beslutningenfattet for å skape goodwillblant sjøfolkene, og derved sikre rekrutteringen.Eller at man med klingendemynt muligens ville gi et vink omat det i maktens korridorer i Københavnvar en viss velvilje også overforsjøfolk, ved å gi dem et privilegiumtuftet på en bot etter et fylledrap inoble kretser.Uansett, halve «manneboten» fraStavanger-lagmannen – 400 riksdaler– la det økonomiske grunnlaget foretablering av Søfarendes Fattighuslike ved Domkirken i Bergen i året1571.Sjøfarendes Aldershjem har i dagdette årstallet som utgangspunkt forsitt virke i historisk perspektiv. Institusjonenhar altså vært i virksomhet i431 år.Christian VI grep innBergen har opplevd flere katastrofebranneri århundrenes løp. I 1702 laen storbrann store deler av byen iaske, også Søfarendes Fattighus strøkmed. Det var knallharde tider medarmod og nød, og slutt på «milde➜Loggen 2/02 33