Skilt- og reklameplanen - Plan- og bygningsetaten
Skilt- og reklameplanen - Plan- og bygningsetaten
Skilt- og reklameplanen - Plan- og bygningsetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5.2 Historisk tilbakeblikkReklamen har tradisjonelt vært et virkemiddel i konkurransen om kundene. Den kom som etresultat av industrialismens vareproduksjon til massene, men den ble først en del av bybildet<strong>og</strong> det offentlige rom på slutten av 1800-tallet. Reklamen i det offentlige rom har i hovedsakblitt konsentrert til bygninger <strong>og</strong> som plakatsøyler <strong>og</strong> på tavler. <strong>Skilt</strong> <strong>og</strong> reklame har tradisjoneltgjennom bygningsloven blitt oppfattet som to sider av samme sak, men i dag kan det være behovfor å nyansere. Omfanget av reklamen i bybildet varierte fra strøk til strøk, men da som nå vardet forretningsgatene som ble sterkest preget av reklamen.<strong>Skilt</strong>ing <strong>og</strong> utendørsreklame ble vanlig på slutten av 1800- tallet i Christiania, men den var avbegrenset omfang. Reklamen ble hovedsakelig produsert i aviser <strong>og</strong> magasiner. Vareprodusentenetilbød forhandlerne sine produkter mot at de <strong>og</strong>så skulle annonsere i kundekretsens viktigstemedier. Utendørsreklamen ble ofte malt direkte på vegg <strong>og</strong> branngavler eller klistret som plakaterpå plakatsøyler eller tavler på byens plasser <strong>og</strong> torg. Hustak <strong>og</strong> fasader ble <strong>og</strong>så benyttet tilmontering av rammer med tekst.Middelthuns gate 17.Ble bygget av ElektriskBureau i 1896.Foto: © RiksantikvarensarkivButikk <strong>og</strong> foretaksskilting på fasadene besto av alt fra malt tekst på glass <strong>og</strong> metallplater påfasaden over butikkenes vindusfelt, eller malte gavlvegger <strong>og</strong> tekster montert som løse bokstaverpå et rammeverk. De mest eksklusive forretningene smykket fasaden med fargete glassplatermed forgylt tekst, som informerte om butikkens navn <strong>og</strong> hva de solgte. Den ”bevegeligereklamen” ble <strong>og</strong>så lansert rundt århundreskiftet, det vil si at enkelte trikker ble utstyrt medreklame, men kanskje ikke like omfattende som dagens trikker <strong>og</strong> busser.Omkring 1900 kom de første neonlysreklamene som f. eks Freias takreklame på Egertorget. Denble raskt et kjennemerke i byen <strong>og</strong> imponerte byens befolkning <strong>og</strong> besøkende. USAs presidentTheodor Roosvelt skal ha uttalt til pressen i Amerika at det som hadde imponert ham mest iNorge var Freias lysreklame. Han hadde sett utsikten til Egertorget da han bodde på slottet <strong>og</strong>han skulle motta Nobels fredspris i 1906. På denne tiden var <strong>og</strong>så lyspærereklame- <strong>og</strong> skiltingkommet i bruk på fasader, denne metoden var fortsatt virksom opp på 1960-tallet <strong>og</strong> kanskjelenger.24<strong>Skilt</strong>- <strong>og</strong> reklameplan for Oslo
Change language