Skilt- og reklameplanen - Plan- og bygningsetaten

Offentlige institusjonsområder er lokalisert spredt i indre by. Flere er viktige næringsutviklingsområder.Samtidig har områdene ofte kulturell eller infrastrukturell karakter som fordrer særskiltoppmerksomhet mht. skilt og reklame. Institusjonsområdene bør, i den grad de besitterdet, beholde sin representative karakter.Hovedgatene danner et grovmasket nettverk i de boligdominerte områdene (se reklameområde S).Skilt og reklame bør speile områdenes dynamiske karakter. Boligfunksjonen blir her en del aven urban karakter mer enn en skjermet funksjon som i de boligdominerte områdene.Rammer for bruk:M-områdene med institusjoner, forretninger, kontorer, servicenæring og en viss andel boligermm antas å ha en robust kapasitet for ulike skilt- og reklametyper som for eksempel horisontaleog vertikale uthengskilt, foliering på vindu, frittstående skilt og fasadereklame. Noen skilttypertillates over 1. etasje på fasadene forutsatt tilpasning til bygningens arkitektur.I områdene tillates gesimsreklame og takskilt, men bare der det er historisk tradisjon for det,jf. 7.3.1. Gavlreklame (veggmaleri/boards/tavler) tillates belyst eller som lysskilt, jf. områdeviseretningslinjer. Boards/tavler bare på en begrenset del av gavlen. I områder med en storandel boliger må ikke skilt- og reklamebelysning virke vesentlig sjenerende for beboerne. Maltgavlreklame tillates på samme måte som i S-områdene.Av temporær reklame tillates vertikale og horisontale bannere for en kortere periode samt reklamepå stillasseil på bygninger ved nybygging eller restaurering av fasade så lenge denne pågår. Reklamenskal bare være på en begrenset del av seilet, begrenset oppad til maks 10m 2 .Leskur og bysykkelstativ med reklame tillates.Reklameområde L: Næringsdominerte områderKjennetegn:Områder med høy tetthet av næringsaktivitet inkludert næringsområder med høy grad avestetisk og historisk sårbarhet samt arenaer for idrett og rekreasjonsaktiviteter.Slike områder er:• Sentrum som f.eks. Vika, Ring 1 - Grensen, Kvadraturen.• Strøksgater som f.eks. Bygdøy allé, Bogstadveien/Hegdehaugsveien, Ullevålsveien, Markveien/ThorvaldMeyers gate.• Lokale kollektivknutepunkter/handelssentre/T-banestasjoner som f.eks. Grønland, Tøyen ogCarl Berner T-banestasjon.• Idrettsanlegg som f.eks. Bislett, Vålerenga, Dælenenga, Voldsløkka, Friggbanen,Frognerbadet, Tøyenbadet.• Næringsdominerte områder langs riksveier.• Områder med høy nærings- og publikumsaktivitetf.eks. Oslo S, Majorstuen.Oslo sentrum er landets og regionens motori forhold til næringsutvikling. Oslo sentrumhar nasjonale, regionale og lokale funksjonerog har rollen både som handelssted, arbeidsstedog møtested. Oslo sentrum har mangekommunale og statlige kontorer og mangearbeidsplasser. Oslo S er landets klart størstekollektivknutepunkt med over 100 000 trafikanterdaglig.Næringsdominertområde.Stortingsgata 3044Skilt- og reklameplan for Oslo