Nr. 3: Medisiner mot nervegasser - Forsvarets forskningsinstitutt

Viktige forskningsområderFFIs forskning består blant annet i å prøve utnye motmidler på forsøksdyr (rotter og mus)for å vurdere hvorvidt disse motmidlene kanredusere eller forhindre hjerneskader etternervegassforgiftning. Arbeidet medfører blantannet at forsøksdyr får både nervegass ogmotmidler sprøytet inn i kroppen. Dette arbeidetblir gjennomført på en slik måte at dyreneikke påføres smerte, og kun etter godkjenningav Landbruks- og matdepartementets forsøksdyrutvalg.FFI studerer atferden hos dyr etter at de ereksponert for nervegass og medisinske motmidler.Deretter undersøker vi hjernen ved atden tas ut av forsøksdyr og studeres i tynneskiver i næringsløsninger, eller ved at hjernensceller isoleres og studeres i reagensrør.En rekke legemidler som brukes mot vanligesykdommer, samt nye motmidler, er testet ut.Ny kunnskapI en situasjon hvor nervegasser er brukt motmilitært personell, eller ved en terrorhendelse,antar vi at medisinsk førstehjelp først nårfram til skadested etter noe tid. Derfor vil detantakelig ta mer enn 30 minutter før supplerendemedikamenter – utover autoinjektorer– kan bli gitt.FFI har gjennom forskning funnet fram tilmedikamenter som virker beskyttende ogsom reduserer skadeomfanget. Dette er nykunnskap som viser at det er mulig å gi medikamentertil tilskadekomne i denne tiden etterforgiftning, og likevel oppnå en beskyttendeeffekt.Medikamentene som er testet ut i dyreforsøk,brukes i sykehusene ved forskjelligesykdomstilstander. Krampedempende medikamenterog andre stoffer som benyttes vedsykdommer i hjernen, som for eksempel vedParkinsons sykdom, er eksempler på nye ogmuligens effektive motmidler.Enkelte anestesimidler er vist å være effektive,men slike legemidler må gis med forsiktighetfor å unngå at pasientene får pusteproblemer.Anestesimidler kan derfor kun gis av medisinskpersonell under kontrollerte forhold.Signalmolekylet glutamatOverstimulering i hjernen ved nervegassforgiftningfører til skadelige konsentrasjoner avsignalmolekylet glutamat. Forskningen ved FFIsøker å finne fram til medikamenter som redusererdenne konsentrasjonen og derved denhøye nervecelle-aktiveringen dette medfører.Enkelte legemidler som brukes mot epilepsi,er vist å ha en gunstig effekt ved at de økeropptaket av glutamat i nerveceller, og dervedreduserer den høye aktiveringen i hjernen.Hvorvidt dette kan spille en rolle ved nervegassforgiftninggjenstår å klarlegge.Nikotine reseptorerI nervesystemet virker signalmolekylet acetylkolinved å stimulere bestemte proteinmolekyler.Disse proteinmolekylene er reseptorerHjernen er kompleksI hjernen er det rundt 10 milliarder nervecellersom kommuniserer ved hjelp av kjemiskesignalmolekyler (nevrotransmittorer). Viktigesignalmolekyler er stoffer som acetylkolin,noradrenalin, glutamat og gamma-aminosmørsyre(GABA). De fleste av disse signalmolekylenevirker stimulerende på nerveceller, mensGABA virker dempende.Ved nervegassforgiftning øker konsentrasjonenav acetylkolin kraftig i kontaktpunktenemellom de nervecellene som benytter acetylkolinsom signalmolekyl. Sekundært førerdette til at acetylkolin stimulerer nervecellersom produserer glutamat, slik at frisetting avglutamat og stimulering av glutamat-reseptorerøker.Forsvarets forskningsinstitutt – Medisiner mot nervegassNervegassforgiftning resulterer derfor i enaltfor høy acetylkolin- og glutamataktiveringav reseptorer i hjernen, og dette medførerskader på nerveceller. For å hindre denneskadeutviklingen, er det nødvendig å reduserevirkningen av acetylkolin og glutamat på sinereseptorer, og samtidig øke aktiveringen avGABA-reseptorer.fakta