Stedsanalyse for Granavollen - St. Petri - Gran kommune

6. LandskapsromStrekningen Granavollen -Tingelstadhøgda er et kjerneområde i et større kulturlandskapsområdeav nasjonal verdi. Den bergenske hovedveg ligger midt inne i dette området. Ved å følgevegen oppstår det ulike landskapsrom som perler på en snor. De har ulike opplevelseskvaliteterog store individuelle variasjoner når det gjelder skala, utsyn, utsikt til landemerker og opplevelsenav åpenhet og lukkede rom og andre spesielle elementer.Landskapet er summen av mange lag med bl.a historie, natur og kultur. Det er viktig åvære bevisst de unike landskapskvalitetene og de karakteristiske landskapsbildene i områdetfor å ivareta, pleie og forbedre dem.Hensikten med å registrere landskapsrom som forholder seg til Den bergenske hovedveger derfor å utforme et grunnlag som planmyndigheter, grunneiere og andre kan bruke somunderlag for ulike vurderinger. Innenfor de definerte landskapsrommene og i overgangssonenesom berører rommet, er det viktig å vurdere konsekvenser av alle nye tiltak sett i forhold dekvaliteter landskapsrommet har samlet sett, slik at en uønsket utvikling kan unngås.DefinisjonLandskapsrom defineres i denne sammenhengen som rom som henvender seg til vegen ogsom åpenbarer seg når man beveger seg langs Den bergenske hovedveg. 14 landskapsrom erdefinert langs strekningen. Avgrensninger av landskapsrommene er gjort skjønnsmessig ut i frafremtredende linjer, skiller og overganger i landskapet.Det store landskapsrommetHøyden som strekker seg fra Granavollen til Dvergsten er en konveks landskapsform somligger i et stort overordnet landskapsrom. Det store landskapsrommet defineres av siluettene ilandskapet. Åssidene opptrer som viktige vegger i landskapsrommet og fremtrer som mer ellermindre eksponert avhengig av avstand og ståsted. Det store landskapsrommet oppleves i særliggrad fra de høyeste punktene i landskapet langs Den bergenske hovedveg som er Granavollen,Steinhuset, Tuv, Kakkelhaugene og St.Petri ( se illustrasjon s 5).Siluetter og vegger:Vest: Åssiden vest for Randsfjorden og ÅdalsfjelleneNord: BrandbukampenØst: Hvalebykampen og åssidenSør: Granåsen, Buhammaren og GammehaugenMindre landskapsromDe mindre landskapsrommene på strekningen er definert ut fra hvilke rom som åpenbarer segnår en vandrer langs vegens akse. Bølgeformen gir landskapet linjer i øst-vestlig retning. Kalkrabberopptrer som tydelige linjer og gir små brudd i landskapet i nordøst-/sørvestlig retning.Flere av disse opptrer som romavgrensende elementer med sin terrengform og vegetasjon oger med på å gi rommene ulik skala. Rom kan ha klare avgrensninger i form av vertikale skillersom skog, skrent, bebyggelse og lignende. Disse er markert med gule heltrukne linjer påkartene.Innenfor de 14 landskapsrommene på strekningen, det igjen små korridorer og rom somoppstår i forbindelse med gårdstun og alleer, skogholt og andre randsoner eller der vegenskjærer seg igjennom lokale terrengformasjoner. Disse linjene er markert med blå strek.MellomrommeneMellomrommene oppstår når rom åpner seg visuelt mot det store landskapsrommet, og detoppstår en overgangssone der landskapssiluettene avløser hverandre i ulike lag. Disse soneneer vist som gule stiplede linjer.UtsiktDet er blant annet vekslingen i landskapsrommenes skala, vegens vertikalkurvatur og utsikttil ulike landemerkene som sammen skaper de unike opplevelseskvalitetene som er knyttet tillandskapet på strekningen. Søsterkirkene, Steinhuset, Tuv, Kakkelhaugene og St.Petri liggerpå de høyeste punktene i landskapet. Her er det viktig å merke seg siktlinjene til og mellomlandemerker i landskapet. Fra St.Petri og Kakkelhaugene er det også utsikt til Randsfjorden.LandemerkerLandemerker er objekter eller formasjoner som er eksponert i landskapetNaturlige landemerker:• Sølvsberget• Brandbukampen• HvalebykampenBygde landemerker• Søsterkirkene• Steinhuset• St. Petri• Tingelstad kirkeSiktlinjer• Søsterkirkene - Steinhuset• Søsterkirkene - St. Petri.• St. Petri - Steinhuset• St. Petri - Tingelstad kirkeSpesielle landskapselementerDet er flere elementer i landskapet som er med på å gi stedet karakter og særpreg:1. Den bergenske hovedveg som grusveg med rik kantvegetasjon og karakteristisk berg- ogdalbaneforløp2. Alleene ved Majors- Alm3. Kakkelhaugene og andre synlige gravhauger4. Steingjerdene, gjerder og innhegninger.5. Gutuene; Pilgutua og Den bergenske hovedveg nord for Molstad.6. Karakteristiske naturtyper som hagemark og naturbeitemark med beitende dyr. Disse erhovedsakelig lokalisert til kalkrabbene i landskapet.7. Jorstadtjern8. Halvdanshaugen, inne på Hadeland Folkemuseum.De 14 landskapsrommene beskrives ut fra følgende kriterier:• topografi og landskapsform – delvis beskrevet av vegens vertikalkurvatur• romstruktur• retninger og linjer• vertikale skiller• skala• enhetlige steder• overgangssoner• landemerker• knutepunkt• åpenhet / tetthet• spesielle elementer• karakteristiske trekkStrekningen karaktertrekk:Beskrivelsen har tatt utgangspunkt i Den bergenske hovedveg fra Granavollen i sør, forbiSt.Petri til Stufstad/Dvergsten. Strekningen er ca 5 km lang. Den bergenske hovedvegs kupertevertikalkurvatur er karakteristisk for strekningen. Vegen beskriver derfor landskapsformen frastart til endepunkt.Det som karakteriserer romopplevelsene langs strekningen, er vekslingen mellom:• åpne rom med vidt utsyn på høydepunktene i landskapet• små lukkede rom som skjærer seg gjennom den varmekjære vegetasjonen langskalkryggene som også er viktige vertikale romdelere langs vegen• mellomstore rom som delvis har en klar romavgrensning på deler av rommet og somdelvis har vidt og åpent utyn til det store landskapsrommet i en eller flere retninger.Mange av rommene åpner seg ut mot et mosaikklandskap som fremstår med landskapskulisseri ulike lag i landskapsbildet.Et annet karakteristisk trekk i det bølgede landskapet er at jordekanten flere steder møterhorisonten og forsterker opplevelsen av vid horisont og høy himmel.Vinkelen i det bølgede landskapet gjør at landskapsbilder oppleves ut i fra et skråperspektiv.Et fremtredende eksempel på dette er landskapsbildet av Pildalen sett mot nord.12