planbeskrivelse - Gran kommune

REGULERINGSPLAN FORBRANDBU SENTRUMNORD-ØSTRE DELPLANBESKRIVELSEGran kommune12.02.2010

InnholdBakgrunn og formål for planleggingen....................................................................... - 3 -Innledning ................................................................................................................. - 3 -Planområdet............................................................................................................... - 3 -Planavgrensning......................................................................................................... - 3 -Formålet med planarbeidet......................................................................................... - 4 -Gjeldende planer i området ........................................................................................ - 4 -Naturgitte forhold........................................................................................................ - 4 -Landskap ................................................................................................................... - 4 -Biologisk mangfold ................................................................................................... - 4 -Menneskeskapte forhold.............................................................................................. - 4 -Kulturminner ............................................................................................................. - 4 -Bebyggelse ................................................................................................................ - 5 -Infrastruktur............................................................................................................... - 5 -Grøntområder ............................................................................................................ - 5 -Helse i plan................................................................................................................... - 6 -Universell utforming.................................................................................................. - 6 -Folkehelse ................................................................................................................. - 6 -Risiko og sikkerhet ...................................................................................................... - 6 -Flom.......................................................................................................................... - 6 -Ras ............................................................................................................................ - 6 -Radon ........................................................................................................................ - 6 -Elektromagnetisk stråling........................................................................................... - 7 -Støy........................................................................................................................... - 7 -Barn og unges interesser.............................................................................................. - 7 -Planforslaget ................................................................................................................ - 7 -Bebyggelse og anlegg ................................................................................................ - 7 -Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ................................................................ - 9 -Grønnstruktur .......................................................................................................... - 10 -Landbruks-, natur og friluftsområder........................................................................ - 10 -Bruk og vern av sjø og vassdrag............................................................................... - 10 -Hensynssoner........................................................................................................... - 11 -Sikringssoner .................................................................................................................. - 11 -Støysoner ........................................................................................................................ - 11 -Faresoner ........................................................................................................................ - 11 -Særlige hensyn til landskap og grønnstruktur, bevaring av natur- eller kulturmiljø ........... - 12 -Landbruksfaglig vurdering ....................................................................................... - 13 -BK-1 ved Eggeelva.................................................................................................. - 13 -Rosendal - B/T-3, Naturområde-2 og P-11............................................................... - 13 -Arealforbruk ............................................................................................................ - 13 -Alternative forslag ..................................................................................................... - 14 -Storlinna 50 ............................................................................................................. - 14 -Storlinna 46 ............................................................................................................. - 15 -- 2 -

Bakgrunn og formål for planleggingenInnledningVedtak om oppstart av reguleringsplanarbeid for Brandbu sentrum i Gran kommune, ble fattet av Fastutvalg for plansaker i februar 2009 i henholdt til Plan- og bygningsloven av 1985.Planoppgaven ble vurdert i forhold til ”Forskrift om konsekvensutredninger”, kapittel II.Planen faller ikke inn under forskriftens § 2 om planer som alltid skal konsekvensutredes.I følge forskriftens § 3, pkt. 1-g, skal reguleringsplaner for utvikling av by- og tettstedsområdervurderes etter forskriftens § 4.Ved vurdering av om planen faller inn under begrepet i forskriftens § 3 pkt. 1-g, skal det legges tilgrunn at bestemmelsen gjelder for mer omfattende planer der siktepunktet er å tilrettelegge for størreutbygginger eller plangrep med sikte på transformasjon av by- og tettstedsområder.I dette tilfelle er hovedformålet med planarbeidet ikke å tilrettelegge for store nye bolig- ellernæringsområder eller vesentlige transformasjoner av eksisterende, men å se på mulighetene innenforallerede utbygde områder og gi føringer med hensyn til blant annet arealbruk (formål), utnyttelsesgrad(fortetting) og byggehøyder, samt ivareta behov for adkomst, gangstrøk og fri- og friluftsarealer.Planen ble derfor vurdert til heller ikke å falle inn under forskriftens § 3.Planforslaget ble fremmet etter henhold til Plan- og bygningsloven av 2008 som trådte i kraft 1. juli2009.Planforslaget ble behandlet av Planutvalget 23.09.2009 og vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. Det låute til offentlig ettersyn i perioden 04.11.-18.12.2009.PlanområdetBrandbu er et handels- ogskolested i Gran beliggendesentralt i Gran kommune.Brandbu sentrum, også kalt Brua,har lang historie som handelsstedog oppstod i området rundtAugedalsbrua. Brua er et sværtgammelt kryssningssted overVigga. Her møttes den gamle ognye Bergenske hovedveg, ogHøgkorsvegen (Kjølvegen) gikkherfra over til Toten. Stedet varogså skysstasjon.Pilegrimsleden krysser Vigga overbrua i dag og fortsetter nordoverlangs Kjølvegen.PlanavgrensningOpprinnelig ble planområdet ihovedtrekk avgrenses av fv.34 ivest fra Bergstjernet i sør til ogmed renseanlegget i nord. Mot østmot gårdene Bjørke. Seoversiktskart.Innsigelser knyttet til Viggafremmet i forbindelse med offentlig ettersyn, har ført til at planområdet er delt i to langs Storlinna somgår i sørøstlig retning ca. midt i planområdet. Denne planbeskrivelsen omhandler videre området på- 3 -

nord-østsiden av Storlinna, men det beskrives en del forhold utenfor planområdet som er av betydningfor helheten. Området på sør-vestsiden av Storlinna vil bli behandlet som en egen plan etter atforholdene tilknyttet innsigelsene er avklart. Området er noe endret i forhold til hva som ble varsletved oppstart. Arealene øst for ny idrettstadion på Rosendal ble tatt ut av planområdet, mens eneiendom sør for Skjerva ble tatt inn i planområdet etter ønske fra Oppland fylkeskommune, kulturvern.Planutvalget vedtok å ta ut dyrka marka på Dælen søndre ved utleggelse til offentlig ettersyn.Formålet med planarbeidetHovedformålet med planarbeidet er å se på mulighetene og gi føringer for utviklingen innenforplanområdet i en helhetlig sammenheng, også sett i forhold til omlandet Brandbu skal være sentrumfor. Videre å få et oppdatert planverk for området som blant annet legger til rette for nødvendigeflomsikringstiltak.Gjeldende planer i områdetGjeldende reguleringsplan for Brandbu sentrum er godkjent i 1986. Senere er det godkjentreguleringsendringer i 2005 (”Del av Brandbu sentrum”), i 2006 (”Storlinna 38 m.fl.”) og i 2009(Kjølvegen). Planarbeidet vil også berøre områder som er underlagt reguleringsplan for ”Brandbubygningsdistrikt”, stadfestet 1950 og reguleringsplan for ”Brandbu øst”, stadfestet 1975.Naturgitte forholdLandskapBrandbu sentrum ligger i bunnen av dalen på begges sider av elva Vigga. Elva renner fra sørøst motnordvest. Tre sideelver kommer inn fra øst; Skjerva (i sør), Gullåa og Eggeelva (i nord).Bebyggelsen er hovedsakelig omkranset av jordbruksarealer av høy verdi.Biologisk mangfoldDet er ikke kjent lokaliteter med spesiell verdi med hensyn til biologisk mangfold innenforplanområdet. Skjerva, Gullåa og Eggeelva renner imidlertid ut i Vigga som er gyteelv forstoraurestammen i Randsfjorden på strekningen opp til Rosendalsdammen, like utenfor planområdet.Det må påregnes at arealene knyttet til kantvegetasjonen langs elvene er viktige leveområder formange arter.Menneskeskapte forholdKulturminnerInnenfor planområdet var det registrert et fornminneområde bestående av 2 gravrøyser (ID3851)beliggende på eiendommen Rosendal, like sør for idrettshallen. For øvrig var det ikke kjente funn avfornminner innenfor planområdet, men like utenfor nord for ungdomsskolen.De arkeologiske undersøkelser har påvist en gravhaug på tunet til Rosendal (ID130589) og en nord forBergslia (ID130606), samt et røysfelt i Størenslunden (ID132513). Det er også funnet flere røyser iområdet sør for ID3851, men disse er utenfor planområdet.Det er foretatt sjakting i dyrket mark på Rosendalsjordet. I den forbindelse ble det funnet flerekokegroper og spor av gamle dyrkningslag (ID130608, 130609 og 130610). Disse er frigitt avRiksantikvaren under forutsetning av at det foretas arkeologiske undersøkelser.Pilegrimsleden kommer inn i planområdet over Augedalsbrua og følger Kjølvegen ut av planområdet.Innenfor området er det en del bygninger registrert i SEFRAK (SEkreteriat For Registrering Av fasteKulturminner). Oppland fylkeskommune har bedt om at det legges inn hensynssoner for enkelteområder med tanke på områdebevaring for å sikre viktige bygningsmiljø.- 4 -

BebyggelseI sentrumsområdet (bilde) har bebyggelsen enmoderat målestokk med hus med 2-3 etasjer, inntil4 etasjers høyde. Langs Storlinna er bebyggelsenplassert i relativt stor avstand fra vegen, noe somgir området en åpen karakter.Områden som omkranser sentrumskjernen pregesav boligbebyggelse med innslag avnæringsvirksomhet og skoler, hvor husenehovedsakelig er inntil 2 etasjer.Boligbebyggelsen utenom sentrumskjernen er istor grad eneboliger, med enkelte innslag avflermannsboliger.StorlinnaInfrastrukturVegsystemet innen planområdet har varierende funksjon. Fv.34 (tidligere rv.34) som går et stykkevest for planområdet, har funksjon som gjennomfartsveg, men er samtidig en meget viktig tilfartsvegtil Brandbu både fra sør og fra nord. Nesten 60% av trafikken sørfra på fv.34 svinger av mot Brandbu.Fv.240 (tidligere rv.240) er en viktig tilfartsåre inn fra vest, som også har noe gjennomfartstrafikk.Storlinna som er kommunal veg, har også en betydelig funksjon som tilførselsveg fra sør. Fra østkommer Kjølvegen og fra nord fv.44 Eggelinna.Trafikktellinger gjort i Storlinna og Orhagavegen, samt tall fra vegdatabanken for riks- ogfylkesvegene, viser at det ikke er avviklingsproblemer i området.Trafikken sørfra inn i Brandbu sentrum er fordelt på Orhagavegen (over brua ved brannstasjon) og påStorlinna.Storlinna fungerer som hovedgate gjennom sentrum. Det er i dag langsgående parkering langs gatasøstside. Gata er slitt, parkeringen er dårlig definert og inntrykket av gata er utflytende. Langsgåendebeplantning er imidlertid med på å gi et klarere definert gaterom.Parkering: Det er etablert en rekke med skråstilteparkeringsplasser mellom fortauet ogforretningene øst for Storlinna. VedSentrumsgården, torget, COOP og Seigerudbyggeter det etablerte parkeringsplasser som ertilgjengelig for brukere av sentrum. Bak Folketshus er det et stort areal som benyttes til parkering,men som har lav standard. Også ved Botorget,Kiwi og ved meieribebyggelsen er det et betydeligantall kundeparkeringsplasser. I tillegg benyttesutstillingsplassen sør for Vigga vedbrannstasjonen, til parkering i forbindelse medspesielle arrangement.Skolene har tilstrekkelig parkeringskapasitet, mensidrettsanleggene med fordel kunne hatt flere plasser tilgjengelig i forbindelse med større arrangement.Gang-/sykkelveger: Det er et godt utbygd nett av fortau, gang-/sykkelveger og stier innenplanområdet. Det mangler fortau langs Nobels gate opp til ungdomsskolen. Det er under opparbeidelsefortau langs Kjølvegen.GrøntområderStørenslund er et sentralt friområde/park med friluftsscene som er relativ stort sett i forhold tilBrandbus størrelse. Det er grønne belter langs. Idrettsanlegget som ligger inntil Størenslund, er ogsåen del av grøntstrukturen.- 5 -

For øvrig er det noen små grønne lunger, men isentrumskjernen er det begrenset. Det er imidlertiden del trær og beplantning som gjør at Storlinnagjennom sentrum har et ”grønt” preg.Helse i planUniversell utformingDet er en del utfordringer knyttet til universellutforming i Brandbu sentrum. Fortauene manglerledelinjer og kryssningspunktene med vegene er tildels vanskelige med manglende nedsenkning avkantsteiner. Videre benyttes fortausarealene noensteder til reklameplakater og annet møblement,plassert slik at de hindrer framkommeligheten forrullestolbrukere og svaksynte. Det bør derforutformes retningslinjer for plassering av reklameetc. på fortau.Mange forretninger er også dårlig tilrettelagt formennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gårpå adkomstpartier som er dårlig markert og/ellerikke har trinnfri adkomst, samt manglendeledelinjer og til dels trange forhold inne.StørenslundenFolkehelseDet et godt utbygd nett av gang-/sykkelveger, fortau og turstier i og inn mot Brandbu sentrum. Det ersåledes god anledning til å bevege seg i området uten bruk av motoriserte framkomstmiddel.Videre er det gode muligheter for utøvelse av idrett inn planområdet.Se også kapittelet Risiko og sikkerhet nedenfor.Risiko og sikkerhetFlomBrandbu sentrum er flomutsatt. Vigga ogsideelvene har til tider stor vannføring og det erspesielt høstflom i forbindelse med kraftigeregnskyld som gir problemer. NVE har utarbeidetflomsonekart og en rapport som viser alternativeløsninger for flomsikringstiltak.Målsetningen er å sikre Brandbu sentrum mot en200-års flom. Eventuelle framtidigeklimaendringer kan føre til at flomnivå vil opptreoftere enn hvert 200 år.RasDet er ikke kjent områder med særskilt rasfare. Sidene av Eggeelva har en helning (1:2) som gjør atras kan oppstå. Høydeforskjellen der er imidlertid kun ca. 15 m på det største.RadonBrandbu ligger i et område hvor det er påvist høye konsentrasjoner av radon. Tiltak mot radon måderfor kreves ved nye byggetiltak.- 6 -

Elektromagnetisk strålingDet går noen kraftledninger gjennom planområdet. Dette er 22 kV linjer med relativt liten strømstyrkeog begrenset magnetfelt.StøyEnkelte områder innen planområdet er utsatt for trafikkstøy. Storlinna er vegen med størsttrafikkbelastning. Det er ingen boligbebyggelse innenfor rød sone (støynivå over 65 dB Lden).Barn og unges interesserMange barn og unge har interesser innen planområdet. Området omfatter skoleanlegg og idrettsanlegg.Barn og unges interesser er relativ godt ivaretatt i området i dag og dette videreføres i planforslaget.Det er et godt utbygd gang-/sykkelvegnett i området og det er tilrettelagt kollektivknutepunkt. I tillegglegges det til rette for etablering av tryggere gangløsninger både langs Kjølvegen og Nobels gate. Denmye benyttede gangstien mellom ungdomsskolen og Kjølvegen sikres gjennom planen.Planforslaget legger til rette for etablering av ny idrettsstadion / friidrettsanlegg og sikrer de grønneområdene som benyttes av barn og unge.PlanforslagetNedenfor følger en beskrivelse av de enkelte formål i reguleringsplanforslaget.Bebyggelse og anleggBoligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse (BF)Områdene omfatter eksisterende boligområder med eneboligbebyggelse. Det er vurdert slik at disseområdene bør beholde sin karakter. Enkelte steder vil det være rom for fortetting med nye eneboliger,men i hovedsak er områdene å betrakte som ferdig utbygd. Det er foreslått en BYA=25% og høydeinntil 8 m.Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse (BK)Områdene er med unntak av BK-1, eksisterende utbygde områder med innslag av flermannsboliger.Det er rom for fortetting enkelt steder.BK-1 er et området hvor det står et midlertidig godkjent bygg som benyttes til verksted/lager. Det erdelvis (søndre del) regulert til byggeområde i gjeldende plan, mens nordre del er LNF-område igjeldende arealdel til kommuneplan. Området ligger inntil en relativt bratt skråning hvorgrunnforholdene er ukjente. Det er derfor vist fareområde og krav om grunnundersøkelser førytterligere bebyggelse kan oppføres. Området omfatter ikke dyrket mark. Utbygging av området vil gien mellom grense mellom byggesonen og landbruksområdene. Området ligger svært sentralt tilinnenfor byggeområdet i Brandbu og egner seg derfor godt til utbygging sett i forhold til areal- ogtransportplanlegging. Det er fortau eller gangveg mot sentrum og skoler. Området ligger i gangavstandfra skoler og butikker. Det kan ikke ses vesentlige negative konsekvenser, men det kreves utarbeideten detaljreguleringsplan for å avklare bebyggelsesmønster og adkomstforhold. Adkomst må løses fraStorlinna over tilstøtende eiendom.BK-2 er lite utnyttet og det foreslås at området kan utnyttes bedre.BK-7 består av 3 relativt romslige eneboligtomter som planutvalget vedtok å foreslå BYA=50% for.Det anses dermed at det bør gis bestemmelser som tillater konsentrert bebyggelse.Det er foreslått en BYA=35% eller 50% og høyde inntil 8 m for BK-områdene og det tillates rekkehus,to- eller firemannsboliger, kjedede eneboliger og lignende.- 7 -

SentrumsformålByggeområdene langs Storlinna fra Centrumsgården til Kjølvegen er vist med sentrumsformål. Herforeslås det å tillate bygg for varierte sentrumsfunksjoner som forretninger, kontorer, tjenesteyting ogboliger. Det tillates ikke boliger på gateplan. Det foreslås BYA=80 og høyde inntil 13 m.Gesimshøyden mot gate skal være minimum 8 m. Bebyggelsen skal plasseres i formålsgrensa motStorlinna (byggelinje).UndervisningOmrådet til Hadeland videregående skole Brandbu (BVS) er vist som undervisningsformål.Virksomheten ved BVS opphører når nye Hadeland videregående skole på Gran tas i bruk. Det ervalgt å vise området til BVS som rent undervisningsformål med tanke på at det kan bli etableret en nybarneskole i Brandbu. Det er ikke avgjort hvor den eventuelle nye barneskolen skal ligge, men dettearealet er så aktuelt at undervisningsformålet foreslås beholdt.Idrettsanlegg / IdrettsstadionEksisterende idrettsanlegg på Rosendal medidrettshallen og driftsbygningen, samt tennisbanennord for ungdomsskolen er vist som idrettsanlegg.I tillegg er det vist et areal på ca. 34 daa. for nyttregionalt friidrettsanlegg på Rosendalsjordet. Dettillates etablert bygninger som skal tjenereguleringsformålet.RosendalsjordetEnergianlegg (Trafo)En eksisterende trafostasjon vises med formål energianlegg.Bolig / forretning / kontor (B/F/K)Sentrumsbebyggelsen med kombinert bruk utenfor sentrumskjernen, vises som kombinert formål. Forområdene langs Storlinna kreves det at det etableres min. 50 % boliger regnet i bruksareal (BRA). Dettillates imidlertid ikke boliger på gateplan mot Storlinna. Tillatt utnyttelsesgrad varierer fra BYA=40-50% (se plankart) og maksimal høyde fra 8-12 m (se bestemmelser).Bolig / tjenesteyting (B/T)I B/T-1 ligger et hus som er i kommunal eie (Apotekergården) og som benyttes til forskjellige typerkommunale og allmennyttige funksjoner. Det åpnes også for at det kan nyttes til boligformål.B/T-2 er i dag benyttet til ungdomsskole. Det erdiskusjon om etablering av ny barneskole iBrandbu og det vises derfor en kombinert bruksom viser området for tjenesteyting (undervisning)i kombinasjon med konsentrert boligbebyggelse,men med rekkefølgebestemmelse som ikke åpnerfor boligbygging før skolen eventuelt avvikles.B/T-3 ligger på Rosendal og utgjør arealet mellomdet nye idrettsanlegget og Storlinna. Områdetforeslås åpnet for en kombinasjon av boliger ogtjenesteyting. Spesielt ønskelig er det med virksomheter som kan knytte sin virksomhet motidrettsanlegget. Det kan også tillates etablering av en kiosk med inntil 50 m 2 salgsflate innen området.Dette kan bli et tilbud til brukerne av idrettsanleggene.Området B/T-3 er vist som område båndlagt for regulering til utbyggingsformål i gjeldende arealdel tilkommuneplan. Båndleggingen er imidlertid utgått. Det er i dag dyrket mark, men det vil imidlertid bliet smalt restareal mellom idrettsanlegget og Storlinna hvor muligheten for landbruksdrift vil blibetydelig redusert. Området ligger svært sentralt til innenfor byggeområdet i Brandbu og egner segderfor svært godt til utbygging sett i forhold til areal- og transportplanlegging. Det er fortau langsStorlinna og området ligger i gangavstand fra skoler og butikker. Det forutsettes en relativt høy- 8 -

utnyttelse av området i form av tett bebyggelse. Det stilles krav om detaljreguleringsplan for å avklarebebyggelsesmønster og adkomstforhold.Det foreslås maks. BYA=50% og høyde inntil 8 m for B/T-1 og 2 og 10 m for B/T-3. I B/T-3 skalgesimshøyden ikke overskride 7 m. For område B/T-2 foreslås maks. BYA=25% så lenge områdetbenyttes til skole. For område B/T-3 kreves en minimum BYA=30%.Bolig / kontor (B/K)I området tillates kombinert bruk av bolig og kontor. Det tillates ikke forretninger. Det foreslåsBYA=30% og høyde inntil 8 m.Bolig / næring (B/N)Området B/N omfatter tunet på gården Rosendal. På grunn av den registrert gravhaugen på tunet vildet i svært liten grad være mulig med ny bebyggelse innen området. I området tillates kombinert brukav bolig og næringsvirksomhet, inkl. privat tjenesteyting.For B/N kreves at all ny bebyggelse skal godkjennes av kulturminnemyndighetene.Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturKjørevegFormålet omfatter areal hvor motorisert ferdseltillates, både private og offentlige. Følgende vegerhar offentlig drift; Storlinna/Eggelinna (Fv.44) erfylkeskommunale. Storlinna (fra kryss medEggelinna og sørover), Vikavegen, Kjølvegen,Nobels gate, Snarvegen, Parkvegen, Jens Røisliesveg og Ringvegen er kommunale veger.Vegsystemet fungerer i dag tilfredsstillende og detanses ikke å være prekære behov for endringer.Dette støttes av gjennomførte tellinger i området.Det foreslås å skape klarere definisjoner avkantparkeringen langs Storlinna gjennometablering av rabatter ved kryss ogfotgjengeroverganger, slik at det går tydeligerefram hvor det kan parkeres.FortauI tillegg til eksisterende fortau vises det nytt fortau langs Kjølvegen i tråd med nylig godkjentreguleringsplan. Fortauet blir bygd i løpet av 2009.Det avsettes også areal for fortau langs Nobels gate fra Storlinna til ungdomsskolen. Fortauet er ikkedetaljprosjektert og arealbehovet er dermed ikke avklart. Det må derfor påregnes endringer.Fortauene langs Storlinna beholdes der de er, men det foreslås å øke bredden på fortauet påstrekningen mellom Parkvegen og utkjøringen fra bussholdeplassen ved den videregående skolen.Gang-/sykkelvegFormålet viser eksisterende anlegg.Annen veggrunnOmrådene omfatter areal som ikke er beregnet for trafikk av kjørende eller gående, slik som rabatter,grøfter, skjæringer og fyllinger.Parkeringsplass (P)Innenfor planområdet er det en rekke parkeringsplasser. Noen inngår i byggeområdene, mens restenvises med formål parkeringsplass.- 9 -

GrønnstrukturNaturområdeNoen områder er vist som naturområder. Dette er områder det er ønskelig beholder en grønn profil,men hvor det ikke er ordinær landbruksdrift.TurvegFra ungdomsskolen til Kjølvegen er det en etablert tursti som benyttes som skoleveg. Denne foreslåsdet å sikre gjennom reguleringsplanen. På deler av strekningen benyttes den som landbruksveg, noesom forslag til bestemmelser ivaretar.ParkNoen områder er vist som parker. Det største er Størenslunden hvor det er en friluftsscene og et amfi.Området deles av en gangveg fra ungdomsskolen til sentrum og det går en snarveg mellom sentrum ogden videregående skolen gjennom området. I området er det også en balløkke.Området foran det tidligere tinghuset er privat eid, for øvrig er områdene kommunale.Flomvoller i naturområdeDet forutsettes etablering av et omfattende flomverk for å sikre Brandbu sentrum mot en 200-års flom.Det er ikke tatt hensyn til eventuelle klimaendringer som kan føre til at flomnivået vil opptre oftere.Vollene varierer i høyde fra en halv meter til 2 meter. Der hvor det er nødvendig med størrearealinngrep for å etablere flomsikringstiltak er det vist område for Naturområde i kombinasjon medAnnet særskilt angitt anlegg – flomvoll. I områdene kan det etableres turstier.Landbruks-, natur og friluftsområderLandbrukFormålet omfatter landbruksområder som inneholder utmarks- og/eller beiteområder, eventuelt ikombinasjon med dyrket mark.JordbrukFormålet omfatter områder som i hovedsak er dyrket mark.FriluftsområdeEt område langs østsiden av Gullåa, nord for Nobels gate, foreslås regulert til friluftsområde. Områdetses i sammenheng med landbruksområdene og turstien mellom ungdomsskolen og Kjølvegen, i nord.Det åpnes for etablering av tursti i området.Vern av kulturminner / kulturmiljøSørøst for idrettshallen, hovedsakelig på eiendommen Rosendal, ligger et fornminneområde beståendeav to gravrøyser. Videre er det påvist sannsynlige gravrøyser i Størenslunden.Inne på tunet på Rosendal er den haug som sannsynligvis er en gravhaug.Gravminner er automatisk fredet etter lov om kulturminner og det vises med verneformål.Det er vist hensynssoner i områdene rundt gravminnene.Bruk og vern av sjø og vassdragFriluftsområdeSkjerva, Gullåa og Eggeelva vises som friluftsområde i vassdrag.- 10 -

HensynssonerSikringssonerFrisiktssoner (H140_)I kryss mellom veger vises frisiktslinjer og - soner for å sikre gode siktforhold. Frisiktssoner vises kunder hvor de berører andre formål enn vegformål.StøysonerStøy fra trafikk behandles i forhold til retningslinje T-1442 Støy i arealplansaker. Støysoner erberegnet for de mest trafikkerte vegene i området. Sonene er ikke vist på plankartet, kun grensene.Dette fordi standard opptegningsmåte for sonene er tilsvarende andre hensynssoner og plankartet blirdårlig lesbart med støysonene påtegnet.• rød sone (over 65 dB Lden), nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet tilstøyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.• gul sone (over 55 dB Lden) er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføresdersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.Statens vegvesen har utarbeidet støysonekart som viser henholdsvis rød og gul støysone. Støysoneneer av generell karakter og gir derfor ikke noe detaljert bilde av situasjonen. De må ses på som et signalom en føre var holdning og at grundigere beregninger må utføres.Det er også vist gul støysonegrense langs de kommunale innfartsvegene sør for sentrum. Trafikken iStorlinna er på nivå med fv. 34, men hastigheten er lavere. Sonene er laget på grunnlag av en enkelberegning og gir ikke en detaljert oversikt.Det ligger ingen eksisterende boligbebyggelse eller annen støyfølsom bebyggelse innenfor rød sone.Byggegrensene i planforslaget er foreslått slik at ny støyfølsom bebyggelse ikke tillates i disseområdene. Reguleringsbestemmelsene setter krav om dokumentasjon på akseptable støyforhold ogstøysonene må dermed sjekkes ut i forbindelse med søknader om tiltak.FaresonerRas- og skredfare (H310_Rasfare)Nord for Kjølvegen, i overgangen mellom dyrket mark og bebyggelsen, er det en bratt skråning hvordet er usikkerhet knyttet til grunnforholdene. Skråningen sammen med områdene ovenfor og nedenforer derfor vist som fareområde. Det tillates ikke tiltak i området før det foreligger geotekniskeundersøkelser som viser at tiltaket er forsvarlige.Flomfare (H320_Flomfare)Områder som er utsatt i forbindelse med en 200-årsflom i henhold til dagens situasjon utenflomsikringstiltak, er vist som fareområder.Alle tiltak innenfor flomfaresonen og områder som ligger inntil 0,3 m høyere i terrenget, skal vurderesi henhold til flomsonekart godkjent av NVE 15. juni 2007 og NVE’s retningslinjer. Dersom tiltaket erinnenfor flomutsatt område skal det sikres mot flom. Når flomsikringstiltak er gjennomført vilfareområdet reduseres. Det skal også gjøres en vurdering av tiltak som ligger mindre enn 2,5 m overflomsonegrensen, hvor det er fare for at vann kan trenge inn i kjellere.Høyspenstanlegg (H370_Kraftlinje)Langs de eksisterende høyspentlinjene innenfor planområdet vises det faresoner. Innenforhensynssonene skal alle tiltak godkjennes av linjeeier.- 11 -

Særlige hensyn til landskap og grønnstruktur, bevaring av natur- ellerkulturmiljøHensyn til grønnstruktur (H540_Kantvegeta)Det vises hensynssoner på 3 m med bestemmelser om ivaretakelse av kantvegetasjonen langs elvene, ialle byggeområdene med unntak av BK-1. Det anses å dekke det eksisterende vegetasjonsbelte, jfr.vannressurslovens § 11. Kommunen anser at krav om tetthet og høyde i vegetasjonsbeltet ibyggeområdene vil ha liten hensikt fordi grunneiere vil ved ”vanlig vedlikehold” (gressklipping)hindre at tettheten øker, jfr. at vannressurslovens § 11 kun gjelder opprettholdelse av eksisterendevegetasjon, samt at øvrige inngrep må godkjennes av kommunen.BK-1 er i dag bebygd med et eldre verkstedbygg som på det nærmeste står ca. 7 m fra elva. Langs elvaer det et vegetasjonsbelte på i underkant av 5 m mellom elva og verkstedlokales opparbeidedeuteareal. Det foreslås derfor at hensynssonen vises med 5 m bredde fra sør og forbi eksisterende byggog 6 m videre forbi BK-1.For øvrig vises hensynssoner på 6 m i øvrige områder, men med enkelte lokale tilpasninger mot dyrketmark, veger og andre konstruksjoner og anlegg.Bevaringsverdige kulturmiljø (H570_Kulturvern)Områdene rundt de automatiske fredede fornminnene, et i Størenslunden, et sør for idrettshallen og etved tunet på Rosendal, vises som hensynssoner kulturvern. Disse områdene skal hindre at det gjørestiltak som blir virkende utilbørlig skjemmende på fornminnene. Bebyggelsen i tilknytning til tunet påRosendal (område B/N) betegnes som bevaringsverdig og gis samme bestemmelser som for områdermerket H570_Bygningsmi.Bevaringsverdige bygningsmiljø (H570_Bygningsmi)Noen områder og bygninger som harkulturhistorisk verdi vises som hensynssoner(bevaring av kulturmiljø). Innenfor disseområdene er det eldre bebyggelse som framstårsom interessante miljøer eller enkeltbygninger.Følgende områder er benevnt sombevaringsverdige bygningsmiljøer av Opplandfylkeskommune, kulturvern:• Området nederst i Eggelinna og vest forStorlinna ved Eggeelvas utløp.• Området med Storlinna 50, 52 og 54, samtapotekergården og eiendommen nord fordenne.• Området rundt Rosendalsbrua.• Området øst for Storlinna ved Skjerva,samt verkstedet vest for Storlinna pånordsiden av Skjerva.Av disse områdene er deler av områdene rundtAugedalsbrua og Rosendalsbrua ansett somregionalt viktige, og dermed grunnlag forinnsigelse dersom de ikke sikres med bevaring ireguleringsplanen.I reguleringsplanforslaget er det vist bevaringshensyn på de fleste av disse områdene.Planutvalget vedtok å ikke foreslå bevaring av Storlinna 50, 52 og 54. Det begrunnes med ønske omfortetting av det sentrumsnære boligområdet som vil bety flere boliger i sentrum.- 12 -

Alternative forslagI løpet av planprosessen har det kommet innspill som ikke er tatt til følge i planforslaget, men av enslik karakter at de må omtales.Storlinna 50Det er fremmet et privat forslag til reguleringsplanfor Storlinna 50 som foreslår å benytte eiendommentil boligformål i form av lavblokkbebyggelse med 16boenheter.Eiendommen er i dag bebygd med et bolighus og hartidligere vært benyttet til kombinasjon av bolig oglegekontor. Det er registret en boenhet påeiendommen.Den planlagte boligbebyggelsen er i form av enbygning med til sammen 16 leiligheter, fordeltpå to plan. Leilighetene har hver en størrelse påca 55 m 2 , og alle har livsløpsstandard. Det vilvære 8 leiligheter på hvert plan, og i midten avbygningen vil det være et avlangt åpentfellesareal med glasstak, på ca 240 m 2 .Bebyggelsen defineres som en lavblokk.Bygningen har en grunnflate på ca. 800 m 2 . Tilsammenligning har dagens bygning påeiendommen en grunnflate på ca. 160 m 2 .Arealet mellom bebyggelsen og Storlinna hvordet i dag er en karakteristisk forhage, foreslås istor grad benyttet til parkering.Storlinna 50 representerer sammen medStorlinna 52 og 54, et tidstypisk boligmiljø.Bebyggelsen er tilbaketrukket fra Storlinna med representative hager foran og en markert trerekkelangs vegen. De 3 eiendommene markerer innkjøringen til Brandbu sentrum og det er et klart skille påbebyggelsens struktur når man passerer Storlinna 50 og kommer inn til sentrumsbebyggelsen. Dersomman tillater å endre karakter på Storlinna 50 bør det vurderes om det også skal tillates å gjøre detsamme med nr. 52 og 54. Det vil i så fall gi en helt annen adkomstopplevelse til Brandbu sentrum frasør, med store parkeringsarealer istedenfor grønne hager, selv om trerekken langs vegen eventueltopprettholdes.Oppland fylkeskommune påpeker at området er interessant sett i et historisk perspektiv. Detrepresentere et boligmiljø med bebyggelse på romslige tomter med godt opparbeidede forhager. Deforeslår å bevare områdets preg gjennom områdebevaring (hensynssone).- 14 -

Storlinna 46Storlinna 46 er bebygd med et kombinert forretnings- og boligbygg. Boligene ligger i andre etasje oghar sine uteoppholdsarealer vendt vekk fra Storlinna i et bilfritt miljø. Adkomst fra parkering er viatrapp eller heis.Det er ønske fra boligseksjonseiere i Storlinna 46 å etablere en adkomstveg til nordøstsiden (baksiden)av Storlinna 46 via eiendommen til sparebanken.De har ikke kommet til enighet med nabo om tillatelse til å etablere vegen og ønsker at kommunenregulerer inn en adkomstveg.Dersom det ikke oppnås frivillig avtale omadkomstvegen må grunn eksproprieres for atvegen skal kunne etableres.En adkomstveg til baksiden av Storlinna 46 vilendre miljøet på uteoppholdsarealene på enuheldig måte. Videre vil det hindre sparebanken iå utvide bebyggelsen på sin eiendom. Dagensgodkjente adkomstløsning med heis og trapp anseså være tilfredsstillende i forhold til universellutforming. Det anbefales derfor at det ikkereguleres inn ny adkomstveg som forutsetter brukav ekspropriasjon for å gjennomføre tiltaket.Dersom grunneierne kommer til enighet ometablering for eksempel av en gangadkomst, anses ikke planforslaget å være til hinder for det.- 15 -