10.07.2015 Views

Stedsanalyse for Granavollen - St. Petri - Gran kommune

Stedsanalyse for Granavollen - St. Petri - Gran kommune

Stedsanalyse for Granavollen - St. Petri - Gran kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

7. Landskapsrom delområde <strong><strong>Gran</strong>avollen</strong>Landskapsrom 1. <strong><strong>Gran</strong>avollen</strong>Landskapsrommet inkluderer Søsterkirkene, <strong>St</strong>einhuset og Sjo og strekningen fram til HotellHadeland og har en stor skala. Søsterkirkene ligger på det høyeste punktet i landskapsrommet.Kjørkjevangen er et veldefinert veg- og plassrom avgrenset av Søsterkirkene, Kommunehusetog <strong><strong>Gran</strong>avollen</strong> Gjæstgiveri. Bebyggelsen fremstår som en samlet enhet. En bakke kalt Skosålebakkenleder ned til Pilgutua som <strong>for</strong>binder Søsterkirkene og <strong>St</strong>einhuset / Prestegården.Pilgutua er innrammet av en lønneallé og gatebelysning og fremstår som et spesielt element ilandskapsrommet. Prestegårdshagen er opprinnelig en barokkhage som er skilt ut fra prestegården.Den eies av <strong>Gran</strong> <strong>kommune</strong> og er tilgjengelig <strong>for</strong> allmennheten. Hagen er et klartdefinert hagerom med utsyn utover det åpne kulturlandskapet.Sentrale og iøyenfallende elementer i landskapsrommet er landemerkene Søsterkirkeneog <strong>St</strong>einhuset fra middelalderen. Jordene innen<strong>for</strong> området er <strong>for</strong>holdsvis flate og er med på åskape en rolig <strong>for</strong>grunn <strong>for</strong> den visuelle opplevelsen av middelalderbygningene i fjernvirkning.Flere av jordene er beitemark. Vegger i rommet er Sølvsberget som fremstår som en markantkolle mot vest. <strong>Gran</strong>åsen i sør er en særdeles visuelt eksponert vegg i landskapsrommet settfra Kjørkjevangen. Den er i dag delvis preget av snauhogst og noe spredt bebyggelse. Tiltaki denne skråningen vil få store konsekvenser <strong>for</strong> den visuelle opplevelsen av Kjørkjevangen.Fra inngangspartiet til Nicolai-kirken er det en siktakse mot <strong>St</strong>. <strong>Petri</strong> i nord. Siktaksen er ikketilgjengelig pga et stort bjørketre på kirkegården. Treet bør stammes opp eller felles.Rommet åpner seg mot landskapkulisser i flere lagLandskapsrom nr 2. KorshaganLandskapsrommet har en middels skala. Det er avgrenset av vegetasjonskledde kalkrabber inord og sør som fremstår som vertikale skiller og høyder i terrenget. Den bergenske hovedvegfaller bratt mot nord, flater noe ut før den går over i en mindre bratt bakke, før den igjenfaller bratt ned til Jorstadlinna (Fv34). Fylkesvegen ligger i rommets lavpunkt. Krysningspunktetmellom Den bergenske hovedveg og Jordstadlinna er uoversiktlig og farlig i <strong>for</strong>hold til trafikksikkerhetenpå stedet. Inne i skogsbrynet på vestsiden av vegen ligger det en historisk hulveg.Visuelt åpner utsynet seg mot øst. På nordsiden av Jordstalinna danner jordet en rolig <strong>for</strong>grunnog rammer inn og fokuserer utsikten mot øst. Jordet i nordøst møter horisonten og trekkeropplevelsen av himmel ned i rommet. I bakken opp mot Tuv nedre er det en viktig siktakse mot<strong>St</strong>einhuset som er et landemerke i landskapet. Landskapsrommet åpner seg mot vest og gårover i lagvise landskapskulisser.Landskapsrom 3. TuvDen bergenske hovedveg stiger hele vegen fram til høydepunktet i landskapet rett før denkarakteristiske låven ved Tuv før den faller igjen. Gården ligger på høydepunktet i landskapetog landskapsrommet er åpent og har en stor skala. Det visuelle rommet strekker seg fram tildet overordnede landskapsrommet. Fra Tuv er det siktakser til landemerkene <strong>St</strong>einhuset ogSøsterkirkene. Nedre Tuv ligger sør i landskapsrommet. Gården har beitedyr, og mange gjerderer satt opp til innhegninger, ledegjerder med mer. Gjerdene utgjør karakteristiske linjer i landskapet.Langs vegen opp mot Tuv, er det et overgrodd steingjerde på østsiden av vegen.Rommene er avgrenset av kalkrabber som vertikale skiller i sør og nord, samt midt i rommetmot øst som har preg av hagemark og rik edelløvskog. Fra Tuv fremstår disse jordene somet bølgende kulturlandskap i flere lag. I vest kan Jorstadtjernet skimtes gjennom et skogsbrynsom omslutter vannet. I landskapsbildet er mosaikklandskapet fremtredende, med innslag avkarakteristiske partier med naturbeitemark. Langs vegen er det en riktblomstrende kantvegetasjonom sommeren.Skogbevokst kalkrabbLandskapsrom<strong><strong>St</strong>edsanalyse</strong> <strong><strong>Gran</strong>avollen</strong> - <strong>St</strong>. <strong>Petri</strong>Tegn<strong>for</strong>klaringDen bergenske hovedvegLandskapsrom 4. Nord <strong>for</strong> TuvVegen faller kraftig fra låven på Tuv og gjør en sving gjennom et trangt landskapsrom. Vegenfølger videre en slak kurve i terrenget ut i et landskapsrom av mindre skala som åpner seg motvest. Vegen utgjør en viktig linje i rommet. Kalkrabber utgjør vertikale skiller i nord og sør. Motøst møter jordet horisonten og trekker himmelen ned i rommet. I vest renner rommet ut i flerelag med landskapskulisser og mosaikklandskapet rammes inn av Sølvsberget som fremstårsom en romlig avgrensning og et naturlig landemerke i vest.2Landskapsrom, med nrSmå landskapsromMellomrom, flytende overgangerMarkerte bakker langs vegenLandemerkerHorisontSpesielle landskapselementer<strong>St</strong>eingjerderNCivitas - Landskapsfabrikken - GeoOktober 200614

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!