RAPPORT - Kulturnett Akershus

219/1 og 221/47, Nes kommune 09/15345datering. Ut ifra materialet i Gamlebyen ser det ut til at typen har vært benyttet i bådehøy/senmiddelalder og etterreformatorisk tid (Færden 1990:249). Resultatenesammenfaller dermed i en viss grad, men er likevel såpass generelle at de børbehandles med forsiktighet.Fra S15 foreligger to prøver. I likhet med S9 og S14 ble det også her tatt ut en prøvefra et kullsjikt under vollen, noe som ga utslag til sen vikingtid (KP12: BP 1155 ± 35,880 — 960 e. Kr.). En kullprøve (KP11) fra et kullsjikt i milebunnen resulterteimidlertid i BP 40 ± 30 (Yngre enn 1955). Dette kullsjiktet ble imidlertid underutgravningen tolket å ikke stamme fra kullbrenningen, men fra en skogsbrann i nyeretid. C14-dateringene fra strukturen ser ut tilå bekrefte denne tolkningen.Fra S1 ble det foretatt tre dateringer fra to faser, hvorav to prøver (KP1 og KP2-1) påfuru ble radiologisk datert til tidlig middelalder og overgangen til høymiddelalder.Den tredje prøven var en kontrolldatering av bjørk, som ble skilt ut fra KP2 og sendtinn separat. Denne prøven (KP2-2) resulterte i 1470 — 1625 e. Kr. (BP 375 ± 30), medandre ord mellom 2-600 år yngre enn de øvrige resultatene fra samme kullgrop. Detkan være flere årsaker til dette. På den ene siden kan dette skyldes furuas høyeegenalder, og at det har vært benyttet gammelt tømmer til kullbrenningen. Mengdenbjørk i kullprøven var likevel svært liten sammenlignet med mengden furu, oginnenfor planområdet ser det ut 1I1 at kun furu har vært benyttet. Det er også litengrunn til å tro at det har vært benyttet ulike tresorter til en og samme kullbrenning,ettersom dette ville kunne forårsake en ujevn forbrenning av råmaterialet.Forekomsten av bjørk kan enten skyldes tilfeldigheter, ved at bjørkekvister har faltned i gropa under arbeidet, eller at det skyldes en sekundær prosess. KP2 var tatt utfra det stratigraflsk yngste kullsjiktet i milebunnen, i et lag bestående av fet mørkgråsvart silt med mye kull. Under arbeidet i felt ble det vurdert hvorvidt laget kunnestamme fra avsvidd torv i forbindelse med skogsbrannen, ettersom innslaget av fet siltvar såpass markant. De stratigrafiske relasjonene i gropa tyder likevel på at sjiktet ialle fall delvis stammer fra kullproduksjon, ettersom oppspadde vollmasser delvisdekker laget. De sammenfallende resultatene fra KP1 og KP2-1 tyder også på det.Senere prosesser kan imidlertid ha forårsaket en kontanimering fra skogsbrannen, somhar forholdsvis sammenfallende datering med KP2-2. Dateringen av KP2-2 tilsenmiddelalder/etterreformatorisk tid kan dermed skyldes den senere skogsbrannen,og skal ikke nødvendigvis knyttes til kullproduksjonen.Hø middelalder o over an en til n ere tidC14-dateringene til høymiddelalder og overgangen til senmiddelalder stammer ihovedsak fra kullgroper beliggende på den større flaten i undersøkelsesområdetssørøstre del. De seks dateringene ligger forholdsvis nær i tid og stammer fra femstrukturer. Kullgropene S7 og S13 ligger kun med få meters avstand fra hverandre, oghar fått forholdsvis identiske dateringer til henholdsvis BP 700 ± 30 (1285 — 1300 e.Kr.) og BP 750 ± 30 (1270 — 1290 e. Kr.). Fra kullgrop S8 foreligger to dateringer tilhenholdsvis BP 575 ± 30 (1320 — 1410 e. Kr.) og BP 790 ± 30 (1225 — 1280 e. Kr.),som stammer fra to ulike faser i milebunnen. Bemerkelsesverdig nok har denstratigraflsk yngste fasen fått den radiologisk eldste dateringen. Dateringene liggerlikevel såpass nære hverandre i tid, at trevirkets egenalder kan være en vesentligfeilmargin i dette tilfellet. Fra milebunnen i kullgrop S12 foreligger en datering til BP580 ± 30 (1320 — 1410 e. Kr.). Dette sammenfaller med en vurdering av alderen tilKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 20Fornminneseksjonen