RAPPORT - Kulturnett Akershus

219/1 og 221/47, Nes kommune 09/15345denne. Fraværet av radiologiske dateringer til vikingtid/tidlig middelalder er likevelpåfallende.I de tilfellene hvor kullsjiktet lot seg dokumentere i plan, ble det påvist både sirkulæreog kvadratiske kullgroper. Det foreligger ingen sammenheng mellom kullgropenesform og C14-dateringene, og strukturer av begge kategorier ligger spredt over heleundersøkelsesområdet. Det ser dermed ikke ut til å ligge en systematikk bakkullgropenes utforming i det tilgjengelige materialet.Det er tidligere undersøkt få kullgroper i denne delen av Akershus, og utgravninger avkullgroper er tidligere ikke foretatt av KHM i Nes kommune. Kullgroper er likevel enrelativt vanlig kulturminnetype i Akershus, og ifølge Askeladden er det hele 432lokaliteter i fylket hvor kullgroper inngår som en del av de registrerte funnene (per15.12.2010). Manglende undersøkelser i nærområdet til Gamle Hvam medførerimidlertid at det er et begrenset komparativt materiale i forhold til kullgropeneundersøkt på Hvam Golf. Et stort datamateriale er på den andre siden samlet inn i fraøvrige deler av Romerike, og da spesielt i forhindelse med Gardermoprosjektet (1993-1997) på Ullensaker. I forbindelse med utvidelsen av E6 til firefelts motorvei ble det i2006 og 2007 også undersøkt et større antall groper mellom Gardermoen og Moelv(Dahle og Skogsfjord 2010). Det ble undersøkt i alt 39 groper, men kun to kunne medsikkerhet defineres som kullgroper. Disse fikk radiologiske dateringer til 970-1030 og1235-1295 e. Kr. Fra Gardermoprosjektet foreligger det imidlertid 22 C14-dateringerfra 32 kullgroper (Helliksen 1997:123). 17 kullgroper ble datert til perioden 1000 —1400 e. Kr., med et klart tyngdepunkt i høymiddelalder. To strukturer ble datert tilmerovingertid, og en til vikingtid. Ytterligere to groper ble datert til etterreformatorisktid. De foreliggende dateringene fra Hvam Golf passer godt inn i dette mønsteret, medet tilsvarende høydepunkt i høymiddelalder og enkelte dateringer til vikingtid ogetterreformatorisk tid. Dette sammenfaller også godt med hovedtrekkene fra de datertekullgropene i fylket på generell basis (Larsen 2009:113).Kullgropene som ble undersøkt på Gardermoprosjektet hadde imidlertid en dybde på0,55 — 2,7 meter og indre diameter på 1,5 7 meter, med en gjennomsnittelige indrediameter på ca. 4 meter. Kullgropene på Gardermoen var med andre ordgjennomsnittelig større enn på Hvam Golf. De undersøkte strukturene påGardermoprosjektet fremviste dermed større variasjon, men kan likevel i all hovedsakdefineres som små og mellomstore i henhold til Narmos (1996:170) definisjoner. Ilikhet med Hvam Golf ble det også dokumentert både sirkulær ogkvadratisk/rektangulær form på milebunnen. Det ser dermed ut til at de undersøktekullgropene på Hvam Golf føyer seg inn i et velkjent mønster i forhold til detkomparative materialet fra øvrige deler av Romerike.En sentral problemstilling knyttet til kullgropene er hvorvidt de kan knyttes tiljernfremstilling eller viderebearbeiding av jern i smiene. Det er ikke kjentjernvinneanlegg i Nes kommune, og svært få i Akershus generelt. Det er imidlertidgrunn til å forvente at funnspredningen ikke gjenspeiler de faktiske forhold, menskyldes manglende registreringer (Larsen 2009:111-114). I et område ca. 4,5 — 9 kmvest for Hvam Golf i Ullensaker er det gjort en rekke funn av slagg i dyrket mark,men det er uvisst hvorvidt dette stammer fra jernutvinning eller smievirksomhet.Enkelte jernvinneanlegg er også kjent i Hurdal og Nannestad. Området rundt HvamGolf kan imidlertid ikke karakteriseres som et klassisk jernvinnelandskap, og manglerKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 22Fornminneseksjonen