RAPPORT - Kulturnett Akershus

219/1 og 221/47, Nes kommune 09/15345Figur 14: Kullgrop S14 i profil, sett mot sør-sørøst. Foto: Ingar M. Gundersen (Cf.34247:43).-,ftsFigur 15: Kullgrop S9 i prO—fXst mot vest-sørvest. Foto: Ingar M. Gundersen (Cf.34247:34-36).Figur 16: Kullgrop S15 i profil, sett mot nordvest. Kullsjiktet oppunder torva i gropa stammerfra en senere skogsbrann i området, og har ingen tilknytning til kullbrenningen i på stedet. Foto:Anne Mette Haugen (Cf.34247:45).Kullgrop S3 ble kun prøvestukket, og det ble først anlagt et prøvestikk i milebunnen.Det lot seg ikke her gjøre å påvise et tydelig kullsjikt, men i likhet med S9 og S14 vardet et tykt torvlag med mye kull. Et nytt utvaskingslag var i ferd med å danne seg motbunn av gropa, men laget var brutt i selve nedskjæringen. Gropen var med andre ordikke en naturlig forsenkning, men en intensjonelt gravd grop hvor den opprinneligepodsolprofilen var fiernet. Det ble derfor anlagt et nytt prøvestikk i vollen, hvor detunder et sjikt med tydelige vollmasser var en tynn men markant kullinse. Kullgrop S4lå med kort avstand fra S3 og ble likeledes prøvestukket. Det samme fenomenetgjentok seg her i milebunnen, hvor det kun var mulig å spore enkelte kullfragmenter.Et nytt prøvestikk ble deretter anlagt i vollen, hvor det fremkom tydelige vollmassermed enkelte kullfragmenter, men hvor det manglet et tydelig kullsjikt. Som detfremgår av vollen i kullgrop S15 på Figur 16 er imidlertid ikke alltid kullsjiktet undervollen utstrakt i hele vollens bredde. og en noe uheldig plassering av prøvestikket kandermed medføre at man -bommer- på kullsjiktet. Som det fremgår av venstre voll iKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 24Fornminneseksjonen