11.07.2015 Views

Melding til Fylkesmannen om virksomhet etter ... - Stjørdal kommune

Melding til Fylkesmannen om virksomhet etter ... - Stjørdal kommune

Melding til Fylkesmannen om virksomhet etter ... - Stjørdal kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

VARMESENTRAL 11 (43)4 SPREDNINGSBEREGNINGERFor å kunne si noe <strong>om</strong> hvordan utslipp fra en punktkilde spres i atmosfæren, benytter manspredningsmodeller. Spredningsmodellering er et svært <strong>om</strong>fattende fag<strong>om</strong>rådet. Det vil være for<strong>om</strong>fattende å gå i dybden på det teoretiske, meteorologiske og helsemessige grunnlaget i dennerapporten, men en kort introduksjon er gitt.For en innføring i fagfeltet Atmospheric dispersion modeling, henvises det bl.a. <strong>til</strong> referansene [1,12 og 13]. En mer <strong>om</strong>fattende innføring av det teoretiske grunnlaget er å finne i [1] og [4, 5].Det er viktig å forstå hvilke atmosfæriske forhold s<strong>om</strong> kan opptre og hvordan disse forholdenepåvirker spredningen fra en utslippskilde. Foruten egenskapene <strong>til</strong> selve utslippet (temperatur,utslippshastighet og mengde av forurensningsk<strong>om</strong>ponenter i utslippet, her<strong>etter</strong> kalt"k<strong>om</strong>ponenter"), er det de atmosfæriske og topografiske forholdene s<strong>om</strong> avgjør hvor godt ellerdårlig utslippet spres og tynnes ut.Frank Pasquill utarbeidet i 1961 et klassifiseringssystem bestående av seks stabilitetsklasser, A <strong>til</strong>F, der A-C er ustabile klasse med A s<strong>om</strong> mest ustabil, D er nøytral stabilitet og E-F er stabileklasser. Hver klasse definerer stabiliteten, eller egentlig mengden turbulens i det nederste lagetav atmosfæren, også kalt atmospheric boundary layer eller ABL. Stabilitetsklassene kategoriseresut i fra de meteorologiske forholdene normalt observert og er sterkt avhengig av temperaturprofilenog -gradienten i det nederste sjiktet av ABL, se Figur 4.1 og Tabell 4.1.Tabell 4.1Sammenheng mell<strong>om</strong> vertikal temperaturgradient og stabilitetsklasserStabilitet Ustabilt Nøytralt Lett stabilt StabiltTemp. gradient (°C/100m) < -1 -1 - 0 0 - 1 > 1NILU: dT 25 og 10 m [1] < -0.5 -0.5 - 0 0 - 0.5 > 0.5Pasquill A, B, C D E FUnder stabile forhold er spredningen av røykfanen dårlig. Temperaturgradienten er positiv(temperaturen øker med høyden), noe s<strong>om</strong> gjør luftlaget stabilt (liten oppdrift). Ved lavevindhastigheter, undertrykkes dermed i stor grad den mekaniske blandingen pga vind, ogrøykfanens spredning blir liten. Bakkeinversjon er et typisk <strong>til</strong>felle av stabil luftmasse, ogmedfører at konsentrasjonen i røykfanen er høy og fraktes langt bort, noe s<strong>om</strong> kan medførersvært høye bakkekonsentrasjoner langt unna kilden og/eller ved forhøyninger i terrenget. Stabileforhold er typiske for s<strong>til</strong>le klare n<strong>etter</strong> og <strong>om</strong> vinteren der de nederste luftlagene kjøles ned avden kalde bakken.Ramboll

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!