www.bibelsk-tro.no • Et rotskudd av tørr jord • Tro inntil ... - Lyd i Natten

6/07 Bibelstudieserieikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynneevangeliet, og det ikke med vise ord, for atKristi kors ikke skulle tape sin kraft”.Altså er korsets evangelium en kraft, bådetil frelse og til fornyelse. At dette evangelietfor Paulus sin del ble både frelse og fornyelse,forstår vi av hans ord i Gal 6,14: ”Men detskal være langt fra meg å rose meg, uten avvår Herre Jesu Kristi kors!” Hvorfor uttryktePaulus seg slik? Det var fordi han visste at deteneste som Gud bekjente seg til, og kjentesved, var nettopp Kristi offer. Derfor var dettehans eneste ros, det eneste som gav ham liv ogfrimodighet, og som ble ham til fornyelse.Å forkynne korsets evangelium varikke noe spesielt Paulus gjorde bare forforsamlingen i Korint. Nei, det gjorde Paulusi alle forsamlinger. I Gal 3,1 skriver Paulus:”Uforstandige galatere! Hvem har forheksetdere? Dere som har fått Jesus Kristus malt forøynene som korsfestet!” Disse galaterne haddebegynt i ånden, ved korsets evangelium, menendt i kjødet. Det var noe annet, noe mer, somde nå ville oppleve, regne med og rose seg avinnfor Gud. De sluttet seg til Jesu forsoning,men i praksis hadde de gjort seg ferdige medevangeliet om Jesus som korsfestet for våresynder.Det åndelige livets fortsettelseHvordan er dette i vår tid? Hvordan er det medoss? Vi slutter oss til, og er enige om at Kristioffer på korset og Jesu oppstandelse og seier, ergrunnen for vår frelse og salighet. Men hvordanblir det så med fortsettelsen? Regner vi også ifortsettelsen, i fornyelsen, med ordet om korsetsom en Guds kraft? Eller har vi blitt mette avå høre om forsoningen? Smaker ikke lengerevangeliets manna?Tenk så stort det er når Gud ved sin Ånd ogsitt ord fostrer fram i ånden fattige mennesker.Dem priser Jesus salige. De kan ikke klare seguten nådens evangelium. Frelsen er uunnværligfor dem. De som er fattige i ånden, har ingenegen hellighet, opplevelse eller erfaring som devil vise fram for Gud. Det er Jesus som er den depåberoper seg innfor Gud. Jesus er deres Herre,og Han er oppstått og faret opp til himmelen.Der sitter Han som deres Yppersteprest ogForsvarer innfor Faderen. Siden Jesus sitter påden himmelske tronen, kalles denne tronen for”nådens trone”, Heb 4,16. For Jesu blods skyldfinnes det allerede nå en adgang til nådens trone.Guds velbehag hviler over Sønnen, og over alledem som innfor nådens trone påberoper seg ogærer Sønnen.“Se ei på meg, se ei på meg, se på din Sønn,o Gud! Se på Hans sår og se meg ren i Hansforsoningsskrud! For om du ser meg uten det,ei finnes håp for meg. Da kan jeg ei bestå endag, et øyeblikk for deg”.Nei, kjære Gud, se bort fra meg, og se på JesusKrist, hvis død og blod på korset har betalt minskyld for visst. Ja, Han er min rettferdighet,min hellighet, mitt alt, for han har godtgjort altfor meg, ja, tusenfold betalt.(Lina Sandell)Disse versene er en bønn til Gud, en henvisningtil Sønnens fortjeneste. De er et uttrykk fortroens fortrøstning på det Offerlam som ved sittblod på korset skapte fred og forsoning. DenHellige Ånd har til hensikt å forherlige Jesus,både ved omvendelsen og i fortsettelsen av detåndelige livet. Bare den Ånd som forherligerJesus, slik at Offerlammet blir dyrebart i hjertet,kommer fra Gud.Det er ikke alltid så enkelt for Guds barnå tro med glede og fortrøstning. Følelse avmørke, anklager og åndelig likegyldighet uroerdem. Men du tyngede sjel, kom i hu at det ersin Sønns sonoffer som Gud kjennes ved, ogbekjenner seg til, ikke din egen gudsfrykt. Densom bekjenner sin synd for Gud, og henviser tilSønnens fortjeneste og forsoning, skal ikke blitil skamme.Mer om dagens situasjon i to kommendeartikler.(Overs: J E Aasmundtveit) •29