Gir andre en sterk stemme - Norske Kvinners Sanitetsforening

Tema Bli inspirertHver mandag møtes omkring 30 kvinner for å bli kjent og ta et bad sammen. Ungene er med. Foran øverAasa seg på å svømme. Bak f.v. ser vi Selam Sibhatleab, Elisabeth Brørs, Ahberet Gherbrzig, Leena, Anja H.Helland, Olav, Ingvild Rønning Radwan og Elias.Leena øver seg på å svømme. Det erlettest hvis hun har hodet under vann,men øving gjør mester!Ingvild Rønning Radwan fra Levangers unge sanitetsforening var den som tok initiativet til badingen. Hunsynes det er utrolig trivelig å møte andre på denne måten. Her har hun fått låne lille Elias, mens Elias mor(bak t.v.) snakker med en av de andre.«Det vi var veldig opptatt av å formidlei oppstarten, var at årsaken til at vigjorde dette var at vi ønsket å bli kjent.Vi ønsket et treffpunkt».Ingvild Sjefsgårdenvar viktige for mange: At tilbudet kun varfor kvinner og at det var kvinneligbadevakt. Og at de kunne ta kontakt omde lurte på den aller minste ting.Hun oppga telefonnummeret sitt tilalle sammen og ga beskjed om at dekunne sende ei melding hvis de lurte pånoe.– Vi sendte rundt ei liste som kvinnenekunne skrive seg på. Og vi fikk full gruppemed en gang!Ny gruppe på gangI starten ble det en del koordinering iforbindelse med skyss. Etter hvert har defunnet en løsning som går av seg selv. Desom trenger skyss kontakter selv demsom har sagt at de kan gi skyss.– Står noen helt uten skyssmuligheter,så bestiller vi taxi, forteller IngvildRønning Radwan.Tilbudet har blitt så populært atLevangers unge sanitetsforening nåstarter opp en ny gruppe på torsdager.Da går tilbudet til kvinner som bor påLeira asylmottak. Asylmottaket stillermed buss og skysser kvinnene tilsvømmehallen.– Har dere blitt så godt kjent at dere ersammen utenom badingen også?– Ja, noen har det. Men ikke minst såsnakkes vi når vi treffes på gaten, ibutikken og andre steder. Den personligekontakten er til felles glede. Vi tok enoppsummering før jul og hørte hvem somhadde lyst til å være med videre. Samtligeønsket å fortsette. Og så er det en bonusat ungene har blitt så godt kjent, sierIngvild.Hun nøler ikke med å anbefale andre åstarte opp et lignende tilbud.8 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 9

Tema Bli inspirert34-åring brenner for åinspirere flereØynene til leder i Levangers unge sanitetsforening, Anja H.Helland (34), gnistrer når hun forteller om hvordan hun i løpetav det neste året ønsker å inspirere flere i landet til å starte nyesanitets foreninger.Tekst og Foto: NINA KJEØYDen ferske prosjektlederen i «Ny giv», etprosjekt i regi av Norske KvinnersSanitetsforening, har som mål å bidra til20 nye sanitetsforeninger i løpet av 2013.– Det er et heftig mål. Men vi erbegeistret. Og jobber hele sanitetsnorgesammen om dette, så klarer vi det, sierHelland.Hun vet hva hun snakker om. Etter at hunsammen med fem andre hadde værtsvanger med ideen om en ny sanitetsforeningfor unge kvinner i Levanger, så tokde sats. Og høstet stor interesse. Halvannetår etter at flere unge kvinner startet oppLevangers unge sanitetsforening, teller dehundre medlemmer. Medlemstallet iLevangers unge sanitetsforening (LUS) økerjevnt og trutt – og med en vervekampanjesom lokker med rundvask av hus sompremie, så fortsetter medlemstallet å øke.– Vi har medlemmer mellom 20 og 55Små og store forbereder seg til å selge fastelavnsrisi Levanger. Fh.:Gislaug Sandberg (17), AlmaFafaly Skjetne Nykpeta (5) Miriam Karlsen Hemminghytt(6), Gunnhild L. Barkhall, Guro Skjetne ogMertha Bøhn.Trygve bidrar med å binde fastelavnsris sammen med mamma. Anja. Hennes mål er å bidra til at 20 nyesanitetsforeninger starter opp i Norge i 2013. Tv: Renate Aslaksen.år. Folk i ulike livssituasjoner, mange avdem er småbarnsmødre som ønsker bådenettverk og meningsfylt fritid. Jeg blirveldig stolt. Det er så mange dyktige,Hvem sa at bare voksne damer kan dette medå feste fargerike fjær på busker. Fjær i hatten tildisse unge damenes innsats! Fh.: Miriam KarlsenHemminhytt (6) og Alma Fafaly Skjetne Nukpeta (5).ressurssterke og positive damer somønsker å bidra, sier Anja Helland.De prøver å legge det opp slik ataktivitetene når mange av medlemmene,både med og uten barn. I badeprosjektetfungerer det godt å ha med barna.– Områdene som vi har valgt ut eraktiviteter vi selv gjør, gjerne sammenmed barna våre. Det enkle er ofte detbeste, sier Helland.Tobarnsmoren og den tidligerejournalisten snakker samtidig som hunbinder fastelavnsris sammen med andrekvinner i LUS – og barna deres. Hun erikke i tvil om at man kan etablere fleresåkalte unge sanitetsforeningeri landet.En såle til et bedre livFriske Fraspark er navnet på prosjektet til fysioterapeut BeritHagemoen Linberg. Det handler rett og slett om en såle som kanbidra til at leddgiktpasienter får et bedre og et mere aktivt liv.Tekst og Foto: BEATE FRAMDALNyere forskning viser at det er viktig åvære i fysisk aktiv ved revmatiskesykdommer, sier fysioterapeut BeritHagemoen Linberg, ved Revmatismesykehusetpå Lillehammer. Derfor søktehun midler for å teste en type tynndynamisk såle som kan bidra til at detgjør mindre vondt i bena når du går ellertrener.– I utdannelsen som fysioterapeutinngår opplæring i biomekanikk ogbevegelsesanalyse, slik at dette er et godtgrunnlag for å vurdere føtter og gange,opplyser Berit Hagemoen Linberg.Med friidrett som hobby i oppvekstenhar hun alltid vært opptatt av fot- oggangbevegelse.Fikk støtteSålen som testes ut er lett å tilpasse ogtar relativt lite plass i skoen. Siden det erflest kvinnelige revmatikere, skal enheller ikke underkjenne livskvaliteten vedå kunne bruke en såle som gjør at du kanbruke vanlige spasersko og fritidssko.Litt fakta om revmatisme:Revmatisme er en fellesbetegnelse forover 200 forskjellige sykdomsformer iledd, muskler, senehinner og nerver,ledsaget av smerter og organiskeendringer i vekslende omfang. Sykdommenomtales ofte som muskel- ogskjelettsykdommer, men revmatismekan også angripe huden, lungene,slimhinner og andre organer. De flesterevmatiske diagnoser er kroniske ogMed dette sombakteppe fikkHagemoen Linbergideen til «FriskeFraspark».Gjennom NorskeKvinners Sanitetsforeningfikksåle-prosjektet193.000 kroner istøtte fra ExtraStiftelsenHelse ogRehabilitering.Midlene har gjortdet mulig for BeritHagemoen Linbergtil å gjennomføre testing av sålen, ogsette seg inn i nyere studier og forskningpå området. Det viser seg at flere studierfinner såler av denne typen som nyttigepå veien mot en smertefri gange, somigjen fører til et aktivt liv.Uten smerterMange revmatiske pasienter har smerter,fører til stivhet og smerter i muskler ogledd. Revmatisme er den vanligste årsakentil at mennesker oppsøker helsevesenet ogtil at mennesker blir langvarig sykemeldtog uføretrygdet i Norge. 300 000 nordmennhar denne diagnosen og flesteparten erkvinner. Revmatiske kvinner har økt risikofor svangerskapsforgiftning, behov forkeisersnitt og større risiko for tidligefødsler. I Norge har Rikshospitalet en egentema revmatisme– For mange er denne sålen nok. Den er tynn og dynamisk, sier HagemoenLinberg.og spesielt leddgiktpasienter har smerteri føttene da de ofte har betennelser ileddene i forfoten. Det gjør at det er vondtå tråkke ned, gå eller løpe. Dette fører tilat pasienten går mindre, og smertene kanvære så sterke at de kan være invalidiserende.Betennelsene kan også føre tilfeilstillinger av føttene. Pasienter medstørre feilstillinger trenger tilpassede ogavdeling som tilbyr behandling,avdelingen driver også med forskning pårevmatisme. Det finnes i dag medisinersom kan lindre smerter, og medisinersom kan bremse sykdomsutviklingen ogforhindre invalidisering. Jo tidligere manfår fastsatt en diagnose, jo bedreprognoser er det for sykdomsutviklingen.Kilde: Wikipedia/N.K.S.10 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 11

Tema Revmatisme– For mange fysioterapeuter er det å tilpasse sålerblitt en større del av arbeidet. I denne maskinenvarmes sålen opp, forklarer Hagemoen Linberg.kompliserte innlegg. Men med dagens nyemedisiner ser vi mindre av de storefeilstillingene på tær og føtter, men det erfortsatt pasienter som har ubehag ogmindre feilstillinger. Disse trenger en vissform for avlastning og justering. I densiste tiden har vi fysioterapeuter sett pålitt enklere såler da det viser seg atpasientene trenger en mellomting,forklarer Berit Hagemoen Linberg.Gode erfaringer22 leddgiktpasienter deltok i prosjektet.18 kvinner og 4 menn fikk tilpasset sålenog gjennomførte gangtester med sålenHagemoen Linberg hadde plukket ut.– Hovedtesten i prosjektet var at deskulle gjennomføre gangtester med oguten såler. Jeg ville finne ut om det varforskjell i hvor langt de kunne gå med oguten såler og om sålene ga reduksjon avsmerte. Foreløpige vurderinger avresultatene viser at de fleste pasientenekunne gå noe lengre og hadde mindresmerter med sålen. Vi er også i gang meden ett-års oppfølging, der foreløpig 14 erblitt spurt. 13 har svart at de bruker sålenfortsatt. Ni har svart at sålene gir framoderat til svært god smertelette. Åttesvarte at de også går lengre med såle ennuten og de kan være mer aktive, sier BeritHagemoen Linberg.En viktig aktør innen revmatismeSanitetskvinnene satte revmatisme på handlingsplanen allerede i 1929. I 1938 åpnet N.K.S.Nordens første revmatisme sykehus. To av organisasjonens forsknings- og utviklingsfond erforbeholdt revmatisme.Tekst og Foto: BEATE FRAMDALSanitetskvinnene har også to revmatismesykehus.Haugesund SanitetsforeningsRevmatismesykehus AS er et spesialsykehusfor pasienter med revmatiske sykdommer,og for pasienter med ulike typerhudsykdommer. Lillehammer sanitetsforeninghar siden 1958 jobbet forrevmatisme saken. I 1968 ble institusjonenfullt utbygd med, og er det i dag Revmatismesykehusetpå Lillehammer.I tillegg til såle-prosjektet, «FriskeFraspark», til Berit Hagemoen Linberg,finansierer Sanitetskvinnene i dag syvandre prosjekter innen revmatisme.Forsker Ivana Hollan Ph.d/lege, også vedRevmatismesykehuset Lillehammer, erferdig som post.doc. – Det gir oss mulighettil å fortsette i vårt arbeid for å kaste lys påmulige årsaker til økt hjerte- og karsykelighetved revmatiske sykdommer, ogtil hjertekarsykdom generelt, opplysteHollan, da hun presenterte sitt arbeid på enforskerkonferanse i regi av N.K.S.For gravideForsker Marianne Wallenius, Phd,,spesialist i indremedisin. og reumatologi,ved St. Olavs Hospital Trondheim, har settpå helsestatus og svangerskap hos kvinnermed revmatisk sykdom.Dette kan gi bedre oppfølging av gravidemed revmatisme siden kvinner medinflammatorisk artritt har høyere risiko forkomplikasjoner i svangerskapet enntidligere antatt.Lege Anna Mari Hoffmann-Vold, Phdstipendiat ved revmatologisk avdeling OsloUniversitetssykehus, Rikshospitalet,kartlegger Systemisk Sklerose (SSc) iNorge. Dette er en klinisk og epidemio logiskstudie av pasienter registrert i helseregionenSør-Øst i perioden 1999–2009.Overlege og spesialist i revmatologi,Phd. stipendiat Anna-Birgitte Aga, revmatologiskavdeling Diakonhjemmet Sykehus,tar for seg behandling av ny oppståttleddgikt. En randomisert multistudie for åundersøke effekten av tett oppfølging medultralyd, sammenlignet med vanlig kliniskundersøkelse.Sjøgrens syndromLege og forsker Svein Joar AuglændJohnsen ved Stavanger Universitetssjukehus,er doktorgradsstipendiat. N.K.S. harvært fødselshjelper til hans arbeid. Hanskal forsøke å identifisere de Sjøgrenspasienter der det er økt fare for ondartetutvikling i tilknytning til sykdommen, slikat risikopasienter kan behandles.BarneleddgiktForsker Anne-Marit Selvaag er i gang medPost.doc prosjekt, Remisjon, sykdomsprogresjonog prognostiske faktorer i ungevoksne med barneleddgikt- en longitudinellstudie. Hun er overlege og reumatologved, Reumatologisk avdeling Rikshospitalet,Oslo Universitetssykehus og ser påhvordan det går med barneleddgiktspasienterover tid.Sanitetskvinnene er også opptatt avrehabiliteringsaspektet og har tildeltmidler over to år til RehabiliteringsprosjektPost operativ behandling for personeroperert for slitasjegikt i tommel dette er tilTove Lill Nilsen, Fagansvarlig ergoterapeut,Revmatologisk avdeling,diakonhjemmet sykehus.I tillegg til disse forskningsløp gjennomSanitetskvinnenes egen fond, forvalterN.K.S. også forskningsløp innenforreumatismeområdet gjennom midlertildelt fra ExtraStiftelsen.At én av ti opplever grov vold i løpet av livet er fullstendig uakseptabelt og en stor skam. Derfor er det en glede å kunne bidra litt til denne kampanjen, sierLippestad. Den kjente advokaten er selv far til åtte barn og bonusbarn. Syv er jenter. Her sammen med Herbjørg Wassmo og Hanne Krogh.100000Røde knapper– Vold og seksuelle overgrep er mer enn statistikk. Det handlerom knuste liv og ofte livslange traumer. Derfor er det livsviktig atnoen ser problemet og gjør noe med det, sa forfatter HerbjørgWassmo under lanseringen av Rød-knapp-aksjonen den 24. januar.Tekst og Foto: BEATE FRAMDAL12 Fredrikke nr. 1 / 13Fredrikke nr. 1 / 13 13

intervjuet Margreth OlinVINNER: Årets FredrikkeprisvinnerMargreth Olin (42) bruker levende bilderfor å fortelle sine historier. Hun takker sinmormor, sanitetskvinnen Milla, for å haarvet engasjementet og motet til å stå oppfor «de andre» i samfunnet.De andresambassadørSom dokumentarfilmskaper setter Margreth Olin (42) fokus påde andre i samfunnet i vårt, de som det er enklest å overse. Nå hedreshun med Fredrikkeprisen for sitt mangeårige engasjement.Tekst: IRINA LEEFoto: PER-ÅGE ERIKSENMargreth Olin Mykløen• født: 16. april 1970 på Stranda• SIVILSTATUS: Kjæreste, mor til Maria (21)og Milla (11)• BAKGRUNN: Dokumentarfilmskaper• AKTUELL: Årets FredrikkeprisvinnerBlikkene. Det var noe med blikkene påbussen. Margreth var ti år gammel da hunoppdaget blikkene for første gang. Vedsiden av henne satt onkel Reidar, som varpå besøk hos Margreth og familienhennes hjemme på Stranda.– Onkel Reidar og jeg hadde et nærtforhold. Han var en voksen som alltidhadde tid til meg. Han så meg i øyehøyde,og snakket aldri ned til meg, som andrevoksne kunne gjøre. Det var trygt å væresammen med ham. Jeg var aldri lei megnår jeg var sammen med onkel Reidar,forteller Margreth.– Fanden ble fødtSå var det den skjebnesvangre bussturen.Det var første gang Margreth la merke tilblikkene. Alle som stirret på onkel Reidar,som om de aldri hadde sett en onkel før.Noen blikk var fylt av nedlatenhet, andrevek vekk i avsky. Enkelte betraktetMargreth for å trøste, som om huntrengte det.– Bussturen var en lang ydmykelse.Onkel Reidar så hvordan disse blikkenegjorde noe med meg. Han lente seg motmeg og sa: «Jeg er ikke som alle andre,Margreth.»Fanden ble født denne dagen, ifølgeMargreth. Opplevelsen ble et vendepunkti livet hennes. Hun visste at de somstirret, var blinde. De visste ikke bedre.«Men jeg vet bedre», tenkte hun.Sendt til Solbakken«Onkel Reidar» blir den første dokumentarenOlin lager når hun er ferdig medfilmskolen i Volda. Den 29 minutter langefilmen skildrer livet til en voksen mannmed Downs syndrom, fortalt av Olingjennom intervjuer med sin egen mor,mormoren og onkel Reidar. Kortfilmenvant flere priser, og ble i tillegg Amandanominertfor beste dokumentar i 1997.Margreths mormor, Milla, var sanitetskvinne,og jobbet på Stranda sjukestovesom jordmor og sykepleier. Mormorenopplevde at hennes Reidar ikke hadde detså godt som han burde ha det på hjemplassen.Ikke fikk han lov til å gå påskolen, og han ble stemplet i kategorienåndssvak og bygdetulling. For å giyngstesønnen et bedre liv, bestemte hunseg for å sende ham avgårde til densentraliserte institusjonen Solbakken iFlorø, som ble bygget av Sanitetsforeningeni 1960.– Valget min mormor tok ble kritisertav flere. De mente at hun ikke kunne væreen god mor, når hun sendte barnet sitt fraseg, sier Margreth.Stuet vekkMen mormoren var ikke som alle andremødre, og hun lot seg ikke tøyle av at folksnakket. Da hun oppdaget at Reidar ikkehadde det bra på Solbakken, bestemtehun seg for å reise etter og ta seg jobb vedinstitusjonen.– Hennes arbeid bidro til å reformereSolbakken. Hun gjorde små ting i hver-16 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 17

EtiopiaGledesfylt sanitetsmøte– Helt fantastisk, utbryter Lise Thorsen begeistret idet hun ogAnne-Lise Strande virvles inn i dansen, sangen og feiringen undersanitetsmøtet i etiopiske Bahir Dar.Dagens møte i den lokale kvinnegruppen iden etiopiske regionhovedstaden pregesav besøket fra de norske sanitetskvinnenefra Østfold. Nyheten om de norskekvinnenes ankomst løper raskere ennvillhundene langs de støvete jordveiene.Det fattigslige boområdet ligger en godspasertur fra de brede, palmepyntedeavenyene som møter turistene i sentrumav den vakre byen som kan takke blantannet naboskapet med Lake Tana for sinfruktbare frodighet.Hjertelig møteBarn med ansikter skinnende avny sgjerrig begeistring løper hoiende motøstfoldingene. Folk stopper langs gatenog tar de fremmede i øyesyn. Solen stekerblikktakene. Ut fra en liten park strømmerkvinner pyntet i vakre, hvite klær.Smykket med brede smil tar de imotDet ble mange, sterke personlige møter mellomnorske og etiopiske sanitetskvinner. Her er Lisesammen med Enkuahonshe.følget av nordboere ogrepresentanter frahovedkontoret tilWomen´s HealthAssociation of Etiopia(Etiopiske KvinnersSanitetsforening).Møtet mellom deetiopiske sanitetskvinneneog representanterfor deres norskefaddere i Østfold harvært planlagt et halvtår. Planleggingen ogspenningen har værtintens – både hos Liseog Anne-Lise hjemme i Norge og blantsanitetskvinnene her i Bahir Dar.– Takk for at dere er her. Det er en storære for oss, sier Melshewe når hilserundener unnagjort. Hun er leder i kvinnegruppensom har invitert sine norskegjester med på foreningens ukentligemøte som har mye til felles med et møte iet norsk sanitetshus.«Som hjemme»Kvinnepraten når uante høyder, kaffedrikking,noe å bite i og – ikke minst – utlodning.Helseopplysning er en viktig del avarbeidet blant etiopiske sanitetskvinner. Idag er er en sykepleier til stede på møtet.Tema er diabetes.– Det er jo nesten akkurat somhjemme, slår Anne-Lise fast. Først når deetiopiske kvinnene starter med sang ogdans og den karakteristiske smellingenmed tungen som uttrykker glede ogbegeistring, antar møtet en sværteksotisk karakter for de norske sanitetskvinnene.De er imidlertid ikke sene medå kaste seg ut i dansen og feiringen avfellesskapet mellom sanitetskvinner frato verdener med en viktig ting til felles:Ønsket om å bety en forskjell.Representantene fra Østfold sammen med styret i sanitetsforeningen iBahir Dar.Økt forståelseRepresentantene fra Østfold fikk ogsåvære til stede på en rengjøringskampanjesom den lokale enheten arrangerte iBahir Dar. Til å delta i rengjøringen avgater og fortau har de også mobilisertlokalbefolkningen og studenter ved byensuniversitet.De var også på befaring på de totomtene som kvinnene i Bahir Dar har fåttav lokale myndigheter. På den ene tomtenskal det oppføres en mølle der kvinneneskal male korn og krydder for salg tilstorhusholdninger, på den andre skal det– når finansieringen kommer på plass –oppføres et sanitærhus med toaletter ogdusjer.– Jeg har fått en helt annen forståelseav deres arbeid her nede og hva behoveneer, sier Lise Thoresen. Både hun ogAnne-Lise Strande er imponert overaktiviteten i den lokalen enheten de erfaddere for.– Det oppleves veldig viktig at N.K.S. erengasjert i Etiopia, sier de og håpermange norske foreninger vil fatte interessefor å bidra til å løfte kvinnene i detafrikanske landet.De lokale sanitetskvinnene i Bahir Dar mobiliserer til rengjøringskampanje i sitt nærområde.Dette jobber demed lokalt i dagI Bahir Dar, nordvest for Addis Abeba, erhelse- og hygienespørsmål viktig.Kvinnene fungerer som rådgivere i sittlokalsamfunn og er svært politisk aktive.De har fått land av de lokale myndighetenetil å bygge mølle for å male korn ogkrydder for salg til storkjøkken. Slik skalde skaffe inntekter til sitt arbeid. De harogså fått land til å bygge toalett- ogdusjanlegg i et boligområde der dette ermangelvare.Foreningen i Mekele, driver utstrakthelseundervisning og har særlig fokus påspørsmål som fistula og mødredødelighet.De har fått land til å bygge en mølle og vilbruke inntektene til å blant annet gi gratismat til kvinner som føder på sykehus.I Shone har den lokale kvinnegruppa ethelsesenter som gir gratis hjelp. Et av destørste problemene i dette området ervold mot kvinner, særlig voldtekt. Devoldsutsatte kvinnene blir ikke hørt irettsapparatet der patriarkalske holdningerrår og kvinnen mistenkeliggjøres –ikke overgriperen. Foreningen haretablert krisesenter (women’s shelter).I Chancho finner vi den mest dynamiskeav de lokale kvinnegruppene. De arbeidermed hygienespørsmål og driver helseundervisningbåde i lokalmiljøet og påhelsestasjonene.I Gulele er kvinnene fra et folkeslagsom anses som Etiopias «romfolk». De erillegale beboere i Addis-området, sværtfattige og helt uten rettigheter. Her erhygienetiltak igangsatt, det er ogsåopprettet et helsefond som skal sørge formedisinsk hjelp. Med støtte fra Rotary iLysaker, via N.K.S., skal områdets førstetoalett oppføres.Mål for samarbeidetmellom N.K.S. og E.K.S.• Å istandsette og oppfordre kvinnertil å bidra til å bedre egen ogandres helse• Å øke kvinners kapasitet fordeltakelse i det økonomiske ogsosiale samfunnsliv• Å bedre kvinners helse oglivsvilkår• Å oppfordre til frivillig innsatsFakta E.K.S.• Engelsk navn er Women’s HealthAssociation of Ethiopia• Etablerer kvinnegrupper ogarbeider med kvinnehelse overhele Etiopia• Underviser i hygiene, helse,kosthold, rettigheter og entreprenørvirksomhet• Gir startkapital til prosjekter• Organiserer nasjonale kvinnehelsekonferanser• Sponser helseutdanning• I tillegg til de lokale gruppene erdet også åpent for individueltmedlemsskapHelsespørsmål står sentralt i aktivitetene til deetiopiske sanitetskvinnene. En sykepleier er tilstede for å informere – denne gangen om diabetes.22 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 23

FastelavnFastelavnsfestMoldesanitetsforening ...Liersanitetsforening ...Svolværsanitetsforening ...Norge rundt... pyntet et tre i Lierbyen og fikk mangepositive tilbakemeldinger.I by og bygd, fra nord til sør, satte sanitetskvinner farge på Norgemed fastelavnsris og fastelavnstrær. Her er et lite knippe bilder fraforeninger som har pyntet fastelavnstrær.Alle melder om mye moro og mangepositive tilbakemeldinger.Otta og Ottadalensanitetsforeninger ...... pyntet et tre på rådhusplassen iMolde og hadde det veldig artig.Soknedal sanitetsforening ...... pyntet tre og solgte ris tre dager tilende. Ordføreren festet de førstefjærene på treet torsdag, og lørdagenfør fastelavn var resultatet et flottpyntet bjørketre.Hokåsen og Lundersætersanitetsforeninger ...Lyngensanitetsforening ...... samarbeidetom å selgefjær ogfastelavnsrispå Otta Amfi.En vakkerbjørk ble endaflottere tilfastelavn.Hvalersanitetsforening ...... pyntetfastelavnstreutenfor Soknedal tjenestesenter.Levanger ungesanitetsforening ...Herøysanitetsforening ...Manglerudsanitetsforening ...... gikk sammen om et fastelavnstresom de ga bort til alders- og sykehjemmet.Der lyser det opp ved inngangspartietog er til glede for pasienter,pårørende og betjening i en mørkvintermåned. Her med leder i Hokåsensanitetsforening, Inger-Marie Broen.... pyntet et tre i sentrum av den lillekommunen Lyngen med stor suksess.Med Lyngsalpene i bakgrunnene blefastelavnstreet litt av et syn. Sanitetskvinnenesolgte også ris og krus, og gabort nystekte vafler.... pyntet et fint tre som lyser opputenfor eldresenteret. Damene fraManglerud bakte også over hundreboller som de delte ut.... hadde et flott fastelavnsarrangementder både skoleelever og ordførerenhjalp til å pynte fastelavnstreet.Etterpå fikk alle boller og kakao. NRKØstfold fattet interesse for arrangementetog hadde innslag både på radioog tv.... solgte lodd, fastelavnsris og pyntettre på kjøpesenteret Magneten. Jentenehadde en hyggelig og innbringendelørdag med mange gode krefter i sving.... lot barna pynte et flott bjørketre ikommunesenteret Fosnavåg som skalfå stå helt til påske. En super måte åprofilere N.K.S. på. De solgte også ris,boller og kakao.26 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 27

Tema Stemmerett«Korridorenes dronning»I 1880-årene flyttet Fredrikke og barnamed Ole Anton til Kristiania, og dermedfikk hun nærmere kontakt med detpolitiske livet. Familien hadde ofte besøk,og flere sentrale politikere var blantgjestene. Fredrikke benyttet seg avsjansen dette ga til å skaffe seg kontakteri viktige posisjoner. Ektemannen tokhenne med på råd og satte henne inn ipolitiske spørsmål. Etter hvert fikk huninngående kunnskap om politikken, ogdannet seg egne, selvstendige meninger.Før 1913 hadde kvinner liten mulighettil å delta i politikken. De kunne øve pressgjennom ulike organisasjoner ellerenkeltpersoner, eller de kunne påvirkeved å gå i allianse med menn som haddepolitisk makt. Fredrikke Marie Qvambenyttet de mulighetene hun hadde for åkjempe for de sakene hun trodde på. Hunsatt ofte på galleriet under stortingsdebatter,og tok kontakt med politikereetterpå for å få dem til å stemme slik hunønsket. Hun visste også å legge press påpolitikernes koner, for at de igjen skulleovertale sine ektemenn. På bakgrunn avsin utstrakte lobbyvirksomhet fikkFredrikke tilnavnet «korridorenesdronning».Ole Anton støttet henne og fremmethennes synspunkter i offentlige fora. Hanvar opptatt av likestilling for kvinner, ogfra Stortingets talerstol sa han: «Vi er etlite Folk, vi har ikke Raad til at gjøre osmindre, end vi er».formann, et verv hun beholdt i hele 37 år. I1898 ble hun valgt til leder for Landskvinnestemmerettsforeningen,og året etterfor Kvinnesaksforeningen.Mens både Landskvinnestemmerettforeningenog Kvinnesaksforeningen bestoI 1911 mottok Fredrikke Marie Qvam kongHaakons VIIs fortjenestemedalje i gull, og i1915 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavsorden for allmennyttig virksomhet.av radikale kvinner som uttalt ønsketpolitisk endring, hadde Norske KvinnersSanitetsforening folkehelse som sinhovedoppgave. Men også her brukteFredrikke sitt engasjement for stemmerett.Organisasjonens fokus på humanitærtarbeid gjorde det lettere å rekrutterekvinner som i utgangspunktet følte atstemmerett var for radikalt, eller somikke ville fått lov av sine menn til åengasjere seg i en kvinnesaksforening.Svært mange kvinner sluttet opp omN.K.S. Foreningsledelsen la opp arbeidettil det tidsaktuelle. Det første arbeidetsanitetskvinnene gikk i gang med var åskaffe sanitetsmateriell i tilfelle krig medSverige ved Unionsoppløsningen. Pådenne måten viste de at kvinnene haddeet viktig sosialt arbeid å utføre utenforhusets fire vegger.Kampen vinner fremHelt siden barndommen haddeFredrikke vært opptatt av Norgesselvstendighet. Da uavhengigheten fraSverige skulle avgjøres ved en folkeavstemmingi 1905, hadde hun et sterktønske om at også kvinner skulle fåstemme. Ønsket hennes ble ikkeoppfylt, men Fredrikke ga seg ikke avden grunn. Kvinneorganisasjonene hunledet organiserte en underskriftsaksjonfor kvinner som bredde seg overhele Norge. Nesten 300 000 kvinneligeunderskrifter ble samlet inn til støtteKvinnestemmer– Nasjonal konkurranse for ungdomfor unionsoppløsningen, og resultatettydet på at kvinner og menn ønsketdet samme. Kvinner tok ansvar, vistemyndighet og fremmet slik sett sinsak om å få delta i demokratiet.Aksjonen blir sett på som et viktigskritt i kampen for kvinners stemmerett.I 1911 mottok Fredrikke MarieQvam kong Haakons VIIs fortjenestemedaljei gull, og i 1915 ble hunridder av 1. klasse av St. Olavs ordenfor allmennyttig virksomhet. Ogsåetter at stemmeretten var vunnet,fortsatte Fredrikke sin aktivedeltakelse i foreningslivet. Hjertethennes fortsatte å banke for NorskeKvinners Sanitetsforening livet ut.Hun ble sittende som formann til1933. Fem år senere døde hunhjemme på Gjævran gård, 95 årgammel.N.K.S. arrangerer en nasjonal konkurranse for ungdom under navnet «Kvinnestemmer» om kvinner som har gjort enforskjell. Vi ønsker å bevisstgjøre de unge på den demokratiske arven som de skal forvalte videre, og oppfordrer medkonkurransen til å fortelle om en kvinne de selv mener har bidratt til samfunnsutviklingen.«Alle tråder løper sammen hos fruQvam»Fredrikke Marie Qvam ble raskt en del avdet voksende kvinnesaksmiljøet i hovedstaden.På grunn av den sentrale posisjonenhun skaffet seg ble det sagt at «alletråder løper sammen hos fru Qvam». DaNorske Kvinners Sanitetsforening blestiftet i 1896 ble Fredrikke valgt til«Vi er et lite Folk, vi harikke Raad til at gjøre osmindre, end vi er».Ole Anton QuamLouise var den eneste av Fredrikke og Ole Antons fem barn som overlevde foreldrene. Her erFredrikke og datteren fotografert ca 1870. Fotograf: H. Krum/Nasjonalbiblioteket.Fredrikke Marie Qvam gjorde en stor forskjell for tusenvis avkvinner, ikke bare i sin samtid, men også for oss som lever idag. I likhet med vår grunnlegger, er det mange kvinner somhver på sitt vis har bidratt til de store fremskrittene fordemokratiet og likestillingen som vi har sett i Norge fra 1903til i dag. 2013 er et år hvor kvinnestemmene skal hylles.Feiringen av 100 år med allmenn stemmerett skal ogsåminne oss om at utviklingen av demokratiet og likestillingenvi har jobbet så hardt for må pleies og utvikles hele tiden, slikat det tilpasser seg endringer i samfunnet. Fremdeles er detbehov for et bredt og samlet engasjement. Vi ser det som etmål at hundreårsmarkeringen skal engasjere og inspirereflere til å delta i kampen for våre rettigheter.Kvinnelige forbilderMålet med «Kvinnestemmer» er at elevene skal bli kjentmed egen historie og få inspirasjon til å engasjere seg.Konkurransen sikter seg inn mot elever på videregåendeskole, særlig elever på andre trinn, da de vil være førstegangsvelgereved høstens Stortingsvalg. Elevene inviteres tilå sende inn et bidrag som tekst, foto, maleri, collage, plakateller lignende. Bidraget skal fortelle om en kvinne som har gjorten innsats for samfunnet – lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.Vi legger opp til at elevene velger en kvinne som de selv har enrelasjon eller nærhet til. Enten det er en kvinne i egen familie,eget lokalsamfunn eller en kvinne som på en annen måte erknyttet til eleven. De får slik sjansen til å finne sitt kvinneligeforbilde.UtstillingKonkurransen vil lanseres 8. mars og vare frem til 16. mai. Detvil bli opprettet en egen nettside «www.kvinnestemmer.no» somskal inneholde informasjon om konkurransen og fremheveFredrikke Marie Qvam som et kvinnelig forbilde. Her vil bidragenebli publisert etter hvert som de kommer inn. I forbindelsemed den folkelige feiringen av stemmerettsjubileet i Oslo 11.juni, jobber vi med å få til en utstilling av «Kvinnestemmer».Vi håper lokalforeningene kan tenke seg å bidra til å sprekonkurransen på skoler, samt på andre arrangementer ogmøteplasser lokalt.30 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 31

frivillighet kløverdamenKløverdamenNavn: Kristin KaasaAlder: 26 årForening: FrognerparkensanitetsforeningMedlem siden: februar 2012,en måned etter at foreningenble startet.«Vi må ut for å møte de ungeder de er, engasjere og ta påmennesker – rett og slett».Kristin KaasaEn herlig kontrast i hverdagenSom nyutdannet sivilingeniør i et stort firma med 400 ansatte,hvorav 22 er kvinner, synes Kristin Kaasa sanitetsmøtene gir enherlig kontrast til arbeidshverdagen.Tekst og Foto: INGVILD KOLØEN– Jeg liker å ha en arena der jeg møterengasjerte kvinner og jobber medutfordringer knyttet til kvinner, smilerKristin.Hva fikk deg til å bli medlem?– En god venninne dro meg med på etåpent møte i Frognerparken sanitetsforening.På møtet ble jeg klar over hvor myespennende Sanitetskvinnene jobber medog jeg ble medlem. Jeanette H. Magnus,instituttleder ved Institutt for helse ogsamfunn UiO, holdt foredrag om kvinnenesplass i helsevesenet på det åpnemøtet. Jeg har studert medisinsk kjemi,og i lærebøkene sto det om at legemidleralltid testes på menn og hanndyr, fordi detav flere årsaker er enklere Dette harprovosert meg, og det ble også poengtertunder foredraget. Det var veldig inspirerende,stemning var god og engasjert.Hvilke lokale saker er du mest engasjert i?– Akkurat nå er det å arrangerefastelavns fest med salg av store fjær ogfastelavnsris i Oslo. Det å stille opp isentrum er en fantastisk mulighet til ålokke unge mennesker til å være med.Vi må møte de unge der de er, og de er ibyen en lørdag. Det føles riktig som ungsanitetskvinne å stå der.Hvilke av N.K.S. sine nasjonale arbeidsområdersynes du er viktigst i dagenssamfunn?– Sanitetskvinnene jobber med mangeviktige saker. Alle kan ikke engasjere segi alt N.K.S. jobber med, du må finne desakene som treffer deg. Kvinnehelse ogforskning er noe jeg relaterer meg til ogvil bidra til. Hadde jeg gått videre medforskning kunne jeg endt med en doktorgradinnenfor medisinsk kjemi. Jeg gikkikke den veien selv, men jeg synes det erkjempebra at de som brenner for faget fårmidler til å realisere sine prosjektergjennom N.K.SHar du hatt/har du verv i organisasjonen?– Jeg er styremedlem i foreningenmin.Hvilke er etter ditt syn de største utfordringeneN.K.S. har som nasjonal organisasjon?– Å få med unge. Jeg har fått både rareblikk og spørsmål når jeg har fortalt atjeg skal på sanitetsmøte. Når jeg harsagt hva som er temaet for kveldensmøte, at vi skal lære selvforsvar ellerhøre om helsemessige forskjellermellom menn og kvinner, er det mangesom synes det høres interessant ut.Vi må få økt bevisstheten rundt hvemvi er.Hva er dine forslag til å løse disseutfordringene?– Vi må ut for å møte de unge der deer, engasjere og ta på mennesker– rett og slett. Vi må sørge for atfolk ser Sanitetskvinnene og blirkjent med organisasjonen. Jeg harogså tro på å etablere nye foreninger,i den forbindelse blir «Nygiv»-prosjektet som Anja H.Helland skal lede veldig spennende.Hvilken posisjon har N.K.S. i dittlokalmiljø?– Jeg har bare bodd i Oslo i halvannetår, så jeg kjenner ikkelokalmiljøet så godt. Jeg kommerfra Sauherad i Telemark, og i bygdami har vi ikke noen sanitetsforening.Jeg husker at mormor pleideå ha fastelavnsris med kløver på,men det er det.Hvilke egenskaper bør en sanitetskvinneha?– En hvilken som helst kvinne kanvære en sanitetskvinne. Alle somønsker å engasjere seg på en ellerannen måte, bør være velkommen til dethos oss. Jeg mener N.K.S. skal væreåpent for alle.Hva er ditt beste vervetips?– Vi må ut å møte potensielle nye medlemmerder de er. Enten det er påAlle kan ikke engasjere seg i alt N.K.S. jobber med, du må finne de sakene som treffer deg, sier Kristin.Helsestasjonen eller i Spikersuppa. Vi kanikke sitte og vente på at de vandrer inndøra på møtene våre av seg selv. Detkommer de ikke til å gjøre.Hvis det fantes et hedersfastelavnsris –hvem ville du gitt det til?– Lisa Arntzen. Hun har imponert megmed sitt brennende engasjement i sværtung alder. Hun får oppmerksomhet omvold mot kvinner av personer som ellersikke ville engasjert seg i temaet. Lisa gjøren fantastisk innsats som hun fortjenerall ære for.32 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 33

organisasjonsnyttEn fullsatt sal i Gamle Logen reiste seg og leverte entrampeklapp da Margreth Olin (42) fikk Fredrikkepriseni jubileums året for kvinners stemmerett.Tekst: Marianne J. Seip Foto: Per-Åge EriksenDet var fullsatt sal i Gamle Logen under åretsFredrikkefest.Elever fra Hartvig Nissen videregående skole spiltekomedien «Stemmerett eller sexnekt».Feiende flottFredrikkefestJorunn Sundgot-Borgen takket på vegne avforskerneDet var tid for latter, alvor og tårer.Margreth Olin viste til at Fredrikke Marie Qvam varen motstemme i sin samtid.FredrikkeprisenMargreth Olin er tildelt Sanitetskvinnenes hederspris Fredrikkeprisen 2013. Her sammen med organisasjonsleder Sølvi Lundgaard (t.v.)– Det er en stor ære for meg å mottadenne prisen. Jeg ser på det som enanerkjennelse av mitt arbeid. FredrikkeMarie Qvam hadde en stemme før kvinneri Norge fikk stemmerett. Særlig i år er detviktig å trekke fram henne. Hun ogkvinnene hun sto sammen med, pløyde nymark og var motstemmer i sin samtid. Deter også viktig å være en motstemme i vårtsamfunn i dag, sa Olin i sin takketale iGamle Logen lørdag 9. februar.Ærer SanitetskvinneneFilmskaper og debattant Margreth Olin ernettopp en slik motstemme. Hun er tildeltFredrikkeprisen 2013 for sin innsats for årette søkelyset mot svakheter ved vårtvelferdssamfunn, og gi stemme til de somikke selv har en stemme.– Hun ser det ingen andre ser, og tvingeross andre til å måtte forholde oss til siderved vårt ellers velstående og likestiltesamfunn som vi ofte ikke vil ta innover oss.Hun engasjerer seg for mennesker somselv ikke har en stemme, sa organisasjonslederi Norske Kvinners SanitetsforeningSølvi Lundgaard i sintildelingstale.Mange av de tilstedeværende tørkettårer, da Olin fortalte om hvordanhun som 9-åring lærte hva fordommer er.Hun var på busstur med sin onkel Reidar.– Folk stirret som om de aldri haddesett en onkel før, sa Olin.Hennes onkel, som hadde Downssyndrom, flyttet på institusjonen Solbakken,eid av Sanitetskvinnene. PåSolbakken ble ikke barna «gjemt bort».– Sanitetskvinnene har bidratt til å løftefram menneskeverdet ved å bringemennesker fram i lyset og si at allemennesker har samme verdi, sier Olin.Hun kom også med en appell til Sanitetskvinneneom å stille seg bak hennesopprop nestekjærlighet.no for rettighetenetil enslige, mindreårigea s y l s ø ke r e .ForskningstildelingerI år som tidligere ble det under arrangementeti Gamle Logen gjort kjent hvilkeprosjekt som er tildelt midler fra N.K.S.sine fond for forskning og utvikling.Professor ved Norges IdrettshøgskoleJorunn Sundgot-Borgen takket på vegneav forskerne. I sin tale la hun vekt påbetydningen N.K.S. har som bidragsytertil viktige kvinnehelseprosjekter.I anledning stemmerettsjubileet visteelever fra Hartvig Nissen videregåendeskole teaterstykket «Stemmerett ellersexnekt», og festforestillingen i GamleLogen ble avsluttet med svingende tonerfra Hilde-Louise Asbjørnsen Quartet.Fredrikkeprisen består av en statuettav N.K.S.' grunnlegger FredrikkeMarie Qvam – som også har gitt prisennavn, et diplom og 100.000 kroner.Pengene er ikke for personlig bruk,men må gis til et formål som er isamsvar med Sanitetskvinnenesformål. Fredrikkeprisen ble førstegang utdelt i 2000, og deles ut årlig.Tidligere vinnere av Fredrikkeprisen• 2012: Anne Grethe Solberg• 2011: Laila Lanes• 2010: Shabana Rehman Gaarder• 2009: Marit Breivik• 2008: HKH KronprinsesseMette-Marit• 2007: Ingen tildeling• 2006: Arne Skarpsno• 2005: Frederic Hauge• 2004: Gro Harlem Brundtland• 2003: Åsne Seierstad• 2002: Dissimilis• 2001: Stine Sofies Stiftelse• 2000: Kriseteamet etter jernbaneulykkenved ÅstaLes mer om Margreth Olin iintervjuet på sidene 16 til 19.Se oversikt over tildelingene fraN.K.S. sine fond på side 39.34 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 35

organisasjonsnyttKvinnehelsedagen 2013Gavepakke til alle kvinnerSagt om Kvinnehelsedagen 2012• Flott dag, håper den arrangeresneste år også.• BRA• Utrolig bra å lage en gratis dagsom denne for alle kvinner. Lettereå komme når et så godt tilbud ergratis. Bra innhold• Inspirert, rikere på kunnskap, leddtil tårene sprutet/gledestårer,gladere, bedre selvtillit. Jeg ertakknemlig! Takk for denne dagen!• Kom helt uforberedt, veldig positivtoverrasket.Hanne Sørvaag skal sørge for musikalskavslutning.Det blir fokus på matlaging når matskribent ogTV-kokk Andreas Viestad inntar Kvinnehelsedagen.Kjetil Rolness skal snakke om det sterke kjønn.• Det var strålende deilig å væremed på. Det at solen skinnerutenfor er også fint, men ingenkonkurrent til dette!• Flott med et sliktlavterskel tilbud• 2 meget fine dager! Tusen takk• Veldig bra!• Tusen takk for en kjempeinspirerendedag• Meget bra engasjementi år også• Kjempebra program!!! BRAVO!!!• Kjempe, kjempe bra program ogbudskap.• En veldig bra dag – tusen takk!• En utrolig hyggelig dag!• Veldig bra – mange flotte kvinner• Har hatt det toppSanitetskvinnene vil at inspirasjonsdager skal være for alleog inviterer til gratis Kvinnehelsedag lørdag 16. mars i Oslo.Programmet er pakket med gode foredrags holdere, braunderholdning, inspirasjon og kunnskap.Jenny Skavlan er konferansier nårSanitetskvinnene inviterer til en GRATISdag med inspirasjon og samvær – enpause fra hverdagen der vi kvinner kanpuste ut og få påfyll. På programmet stårviktige temaer som pensjon, livslyst ogstressmestring, samt myter og fakta omsøvn. TV-kokk, matskribent og kokebokforfatterAndreas Viestad kommer for åsnakke om matlaging, og Kjetil Rolnessbyr på foredraget «Kvinnen – det sterkekjønn».– Slike dager er som oftest forbeholdtde som får det dekket av arbeidsgivereller selv har en økonomi som tillater enbillettpris på flere tusen kroner. Sanitetskvinneneønsker at alle kvinner – uavhengigav arbeidsgiver, økonomi og øvrigeressurser – skal få en inspirerende dag,sier generalsekretær i Norske KvinnersSanitetsforening Anne-Karin Nygård.Dette poenget er også trukket frem avdeltakere tidligere år.– Veldig bra arrangement, ikke minst atdet er tilgjengelig for alle – uansettøkonomi, skrev en deltaker til ossetter fjorårets arrangement.Sanitetskvinnene arrangererKvinnehelsedagen årlig som ledd i sittarbeid med kvinners helse og livsvilkår.I 2012 deltok over 500 kvinner!– Vi har et spennende program i årog håper at enda flere vil finne veien tilOslo Kongressenter på Youngstorget16. mars, sier Nygård.Se hele programmet på siste side.Jenny Skavlan kommer – kommer du?36 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 37

organisasjonsnyttUnder press– Aldri før i moderne tid har kvinnersseksuelle og reproduktive helse værtunder sterkere press, sa generalsekretærAnne-Karin Nygård, da huninnledet konferansen.I forbindelse med det forberedendemøtet til FNs Kvinnekommisjon i NewYork, har det blitt påpekt at det er viktig åbevare gamle vedtak og det det varenighet om for 30 til 40 år siden. Til trossfor at vi skriver 2013, er vi inne i enutvikling som gjør det påkrevet å børstestøv av gamle kampsaker.– Norge står utenfor EU og er dermed iposisjon til å kjempe for kvinners selvbeorganisasjonsnyttKvinner lever lenger,men er mer syke– Kvinner er fortsatt det «annet kjønn», sa Johanne Sundby, gynekologog Phd i internasjonal helse, professor ved Avdeling for samfunnsmedisin,Universitetet i Oslo.Tekst og Foto: BEATE FRAMDALKvinnehelseutfordringeri Norge og globaltvar tema for professorJohanne Sundbysinnlegg på fagkonferansen.Fredag 9. februar var det igjen duket forfagkonferanse under tittelen: Kvinnehelse iet livsløpsperspektiv. Det er tredje gangN.K.S. holder fagkonferanse for forskere,helsepersonell og andre som har interessefor kvinners helse og livs vilkår. Åretskonferanse ble holdt i sam arbeid medNasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse,Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus.Jorunn Sungot-Borgen,PhD og professorNorges Idrettshøyskoleer hovedveileder for etprosjekt som skal sepå behandling avbulemi.stemmelse. Mange land i EU er katolske,og det er derfor sterke krefter i EU somvil bestemme over kvinners liv. Mange avdisse vil være til stedet i FN, og det siernoe om hvilke utfordringer vi står overfor,sa Nygård.– Vi må holde fanen høyt for å beholdekjønnsdimensjonen innen helse. Det erderfor fint at vi har denne konferansensammen med kompetansetjenesten forkvinnehelse, understreket hun.Er ikke likhet– Likestilling er ikke det samme somlikhet. Kvinner lever lenger enn menn,men er mer syke. Fra politisk hold er detkommet utspill om at kvinner bør betalemer pensjon fordi de lever lenger. På denandre siden vet vi at kvinner har lavereopp tjening enn menn og således fårlavere pensjonsrettigheter. Kvinnenesrettigheter har historisk sett hatt dårligerekår enn mennenes. I arbeidslivet harkvinner ofte jobber som går utoverhelsen, f.eks. omsorgsyrker. Samtidig harkvinner dobbeltansvar hjemme, saprofessor i samfunnsmedisin, JohanneSundby.Hun etterlyste en holdningsendringoverfor eldre mennesker.– Når jeg blir 90 år vil jeg ikke sitte pået aldershjem og sortere glansbilder. Jegvil lese gode bøker, se gode filmer og såvil jeg gå meg en tur, sa Sundby. Hunanbefaler livslyst og glede som veien til etgodt kvinneliv.MødredødelighetI Norge har man gjort seg opp en forestillingom at mødredødligheten erekstremt lav.– Tall fra Sverige viser at mødredødligheter underrapportert, sa SiriVangen, seniorforsker og leder avNasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.En oversikt fra 1880 og frem til 2000viser at mødredødligheten gikk ned i enbratt kurve da vi fikk antibiotika ogkunnskap om blodoverføringer. Dødelighetengikk ytterligere ned da det bleinnført svangerskapskontroll og institusjonsfødsler.– Selv om det skjer sjeldent i Norge, erdet tragisk når det skjer. Her til lands ermødredødlighet underrapportert. På femår var det 27 dødsfall, men kun halv partenvar registrert i den offentlige statistikken.Flere av disse er det mulig å forebygge.Noen kvinner døde av sykdommer dehadde fra før som forverret seg undersvangerskapet, opplyste senior forskerVangen.Årets nye tildelinger fra fondeneÅrets nye tildelinger av midler til forskning og utvikling fra N.K.S.sine fond er gode og praksisnære helseprosjekter, sier forskningsansvarlig,Elisabeth T. Swärd, i Norske Kvinners Sanitetsforening.Tekst og Foto: BEATE FRAMDALEtt av prosjektene er en studie for åfremme sunne matvaner blant småbarnfor å forebygge overvekt, som er et stortfolkehelseproblem, også i Norge. Arbeidetskal øke kunnskapen om godt kostholdblant barn, foreldre og ansatte i allebarnehager i Vest-Agder. Resultatene skalogså utvikles som en undervisningspakketil førskolelærere.– Vi har også et post.doc-prosjekt somer en evaluering av Mamma-Mia, detweb-baserte programmet som er utvikletfor å forhindre fødselsdepresjon og somN.K.S. eier. Ved Norges Idrettshøgskole erdet også igangsatt et doktorgrads arbeidsom skal se på optimal behandling avBulemi, en spiseforstyrrelse som hyppigstopptrer hos jenter og unge kvinner fra 15til 25 års alderen. Hoved veileder erprofessor Jorunn Sungot-Borgen. Dette eret prosjekt som tar for seg viktige siderved kvinnehelse, sier Swärd.Nye tildelingerFond for barn og unge:Sentralstyret bevilger kr 600 000 tildr.grads-prosjekt Mat for små barnehagemager– Intervensjonsstudie for å fremmesunne matvaner blant småbarn for åforebygge overvekt. Stipendiat SisselHeidi Helland, master i pedagogikk oguniversitets lektor. Hovedveileder: NinaCecilie Øverby, pHd, Universitetet i AgderFond for kvinnemedisinsk forskning:Sentralstyret bevilger kr 600 000 tildr.gradsprosjekt: Behandling av bulimi:Effekt av kognitiv terapi, fysisk aktivitet ogkostholdsrådgivning – en randomisert,kontrollert studie. Stipendiat: Ukjent,hovedveileder Jorunn Sungot-Borgen,PhD og professor Norges IdrettshøyskoleFond for psykiske lidelserSentralstyret bevilger kr 750 00 til post.doc-prosjekt: The use and implementationof an e-health intervention («Mamma Mia»)for postpartum depression, Post.docstipendiat: Filip Drotz, direktør forforskning og utvikling i Changetech p.tstipendiat som planlegger avslutning avsin PhD i mars 2013. Hovedveileder, KariSlinning, Dr. psychol: Regionsenter forbarn og unges psykiske helse, helseregionøst og sør (RBUP).År 3Sentralstyret bevilger kr 600 000 til dr.grads-prosjekt, Systemisk Sklerose (SSc) iNorge. En klinisk og epidemiologisk studieav pasienter registrert i HelseregioneneSør-Øst i perioden 1999–2009. Anna MariaHoffmann-Vold, Cand. med, Revmatologiskavd. Oslo Universitetssykehus,Rikshospitalet.Sentralstyret bevilger kr 600 000 til dr.grad: Behandling av nyoppstått leddgikt –med målsetting remisjon (fravær avaktivitetstegn og symptomer på sykdommen).En randomisert multisenterstudie forå undersøke effekten av tett oppfølgningmed ultralyd sammenlignet med vanligklinisk undersøkelse – del av multisenterstudie,Anna-Birgitte Aga, overlege,spesialist i revmatologi, Revmatologiskavd. Diakonhjemmet Sykehus, Oslo. (år 2)År 2Sentralstyret bevilger kr 143 000 tilRehabiliteringsprosjekt Postoperativbehandling for personer operert forslitasjegikt i tommel, til Tove LillNilsen, fagansvarlig ergoterapeut,Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmetsykehus, Oslo.Fond for osteoporoseÅr 3Sentralstyret bevilger kr 750 000 til post.doc-prosjekt Vitamin D og muskel-skjelettlidelser hos ikke-vestlige innvandrere iNorge. En randomisert, kontrollert, dobbelblind intervensjonsstudie, Ahmed Madar,Phd, Institutt for helse og samfunn,Universitetet i Oslo.Fond for kvinnemedisinsk forskning:År 3Sentralstyret bevilger kr 600 000 til dr.grad-prosjekt, dr.grad: Vold og overgrep:Omfang og helsekonsekvenser hos norskekvinner, Helene Flood Aakvaag, Candpsychol, Forsker III, Nasjonalt kunnskapssenterom vold og traumatisk stress(NKVTS).Sentralstyret bevilger kr 600 000 tildr.grad-prosjekt, Møte mellom lesbiskekvinner og helseprofesjoner i fødselsomsorgen«Mor, medmor og jordmor». BenteDahl, jordmor og master i sykepleie,Høgskolelektor ved Avd. for helse,ernæring og ledelse, Jordmorutdanningen,Høgskolen i Oslo og Akershus.Fond for kreft:År 2Sentralstyret bevilger kr 600 000 tildr.grad-prosjekt: Bedre behandling avgenitale infeksjoner. Rollen til nanomedisinog antiviral terap. Hovedveileder NatasaSkalko Basnet professor, Institutt forfarmasi, Universitetet i Tromsø.Sentralstyret bevilger kr 750 000 Post.docprosjekt, Remisjon, sykdomsprogresjon ogprognostiske faktorer i unge voksne medbarneleddgikt- en longitudinell studie.Anne Marit Selvaag, dr. med reumatolog,Reumatologisk avdeling Rikshospitalet,Oslo Universitetssykehus.38 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 39

organisasjonsnyttBli en av oss, også på sosiale medier!Sanitetskvinnene har begynt å kvitre og dele bilder. N.K.S. har vært på Facebook i flere år, nåhar N.K.S. også fått en profil på den populære mikrobloggetjenesten Twitter og bildedelingstjenestenInstagram. Besøk oss!Twitter: http://twitter.com/SanitetKvinneneInstagram: http://instagram.com/sanitetskvinneneFacebook: http://www.facebook.com/sanitetskvinnenePS: Ved å gå til nettadressene kan du se sanitetskvinnenes oppdateringer uten å ha en egenprofil på nettstedene.Sett på facebookArendal SanitetsforeningTOPPGarantiSett på facebookHer får du noen smakebiter på hva sanitetsforeningenerundt om i landet poster på facebook.Inderøy Unge SanitetskvinnerDet ble bra oppmøte og toppstemning på IUSK "Blikjent"-kveld. Vi fikk mangegode forslag og ideer tilaktiviteter, og ble kjent medflere inderøydamer.Strøm medprisgarantiHer jobber mange spreke damer effektivt og får fastelavnsriseneferdig :-)Spesialtilbud på strøm til medlemmer iN.K.S. - Norske Kvinners Sanitetsforening.Levangers unge sanitetsforeningLevangers unge sanitetsforeninghar lagetfastelavnsris for allerførste gang i dag oghadde en kjempehyggeligdag! Fastelavnshelgainntar de kjøpesenteret iLevanger med masser avris og et fastelavnstre.Harstad SanitetsforeningTrine Steien, Sabrina Almi og Jorunn Jentoftsen tok bildemed rød knapp på siste SESAM-møte i Harstad Sanitetsforeningtil støtte for aksjonen Stopp vold mot kvinner!Les mer om avtalen Topp 5 Garanti påfjordkraft.no/sanitetskvinneneeller ring oss på 06100.40 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 41

sanitetsnorge rundt100-års-jubilantPopulærtjuleverkstedLaksevåg Sanitetsforening inviterte alleelevene i 2. klasse og 4. klasse ved Damsgårdskole til juleverksted. Foreningen har tidligerehatt fokus på sine to eiendommer, men ønsketå prøve noe nytt. Det ble dekorering avgipsfigurer, baking av kakemenn, og så ble detlaget diverse julepynt. Tilbakemeldingenekonkluderte med at dette var et vellykket tiltaksom vi vil gjøre igjen. Alle gikk hjem slitne,men med en god følelse.Innsendt av Grethe Harkestad, lederSpreke Zumba-damerLeirådal sanitetsforening leier et varmebasseng i vinterhalvåret til to aktivitetsdageri måneden. Det er åpent for alle å være med. I tillegg har vi i vinter hatt tilbudom Zumba på grendehuset.Det ble en hardkjerne som trofastmøtte opp. Dette erartig trim til fengendemusikk. Instruksjon påDVD via kanon påveggen, da det enkleofte også er det beste.På bildet ser duZumba-damene: EllinorSvartis, Nina Høyem ogAnngjerd S. Granum.Innsendt avSigne Lein,initiativtakerGjerdrum Sanitetsforening feiret sitt100-års-jubileum med festmiddag påRaumergården Hotell, på stiftelsesdagen 12. november . 64 personerdeltok. Blant gjestene var fylkeslederGudrun Hauknes, ordfører AndersØstensen, sogneprest Jakob Furuseth,helsesøster Hilde Ørbeck og ledere franaboforeningene. Det vanket også flottunderholdning med sang og musikk fralokale utøvere. Sidsel Melander,Eiksmarka Sanitetsforening, bød på etFredrikke-kåseri. På bildet sees styret,(fv): Eva Løvstad (nestleder), KirstenStene Kjærstad (leder og æresmedlem)og Gro Braate (sekretær).Styremedlemmene, (fh): ElseBlakarstugen, Olaug Vegheim, RunaTorvø, Reidun Grøtte, Kari Grindalenog Karin Ask.100 år i LørdalenAnders Lunde tilbyr i 2010:Anders Lunde tilbyr:19/2 Rørosmartnan, 3 dgr.Anders Lunde tilbyr i 2010:19/2 Rørosmartnan, 3 dgr. Juli Juli Stiklestad Stiklestad med med12/4 Holland, 12/4 Holland, 7 dgr. 7 dgr.Trondheim, 3 dgr. 3 dgr.Turer i 2013:23/3 30/5 Påskemarked Sommer 30/5 i Sommer Rostock i Tyrol m. (Seefeld) i Tyrol (Seefeld) Juli 27/8 Juli Rüdesheim, Peer Peer Gynt Rhin Gynt Spelet – Moseldalen, Spelet 7 dgr.Köbenhavn, med Pasjonsspillet 5 med dgr Pasjonsspillet i i 14/9 Cognac ved Gålåvannet, ved og Paris, Gålåvannet, 12 dgr. 3 dgr. 3 dgr.15/4 Holland, 7 dgr.Oberammergau,Oberammergau,9 dgr.9 dgr. 27/9Sep.Sep. USA, MidtvestenRundturRundturi Midtvesten,i m. Midtvesten,Norsk Høstfest i Minot,2/6 Bornholm, Juni 5 dgr. Bornholm, 4 dgr.Nord Dakota, Minnesota, 14 dgr. Sør-Dakota ogJuni 8/7 Sommer Bornholm, i Tyrol, Seefeld, 4 dgr. 10 dgr.2/10 Spania, Minnesota, Costa Brava, Sør-Dakota 14 dgr. ogJuni Helgeland og Lofoten, 9 dgr. Nord Dakota med Norsk12/7 Juni Evert Helgeland Taube Spelen,16/7 Evertog 3TaubeLofoten, dgr.Spelen,9 dgr. 15/11 Julemarked3 dgr.NordHøstfestDakota i Liseberg,i Minot,med Göteborg, Norsk 3 dgr.21/7 Finland, Saima Kanal, 6 dgr.24/11 Julemarked i Rostock, 5 dgr. 14 dgr.16/7 Evert Taube Spelen, 3 dgr. Høstfest i Minot, 14 dgr.6/8 Peer Gynt, 4 dgr.BE OM PROGRAM !OPPLAND ARRANGEMENT ASTlf.: 61 12 06 00 www.opplarr.no100-års-jubilantSalhus og Mjølkeråen Sanitetsforening fylte 100 år den 6.desember, og jubileet ble feiret med fest den 8. desember iSalhushallen. På bildet ser du et knippe «jubilanter», medformann Else Snæland Ersland (nr.4 fv.) og helt til høyre foransitter Margot Toft, æresmedlem i foreningen.Innsendt av Else J.S. Ersland, lederLørdalen sanitetsforening feiret sitt 100-års-jubileum 16. juni 2012. Helegrenda var invitert til festmiddag og til å overvære foredrag, taler ogunderholdning.På bildet sees foredragsholder Kirsten Winge og varaordfører Marit Nyhus,og styret i Lørdalen sanitetsforening: Gerd Larsen, Birgitte Enger, leder,Else Nohr, Åse Lokholt, Solfrid Kveen og fylkesleder Ann Kristin Aurland.Innsendt av Lise KveenKløverkoret medkonsert og CDStavanger har landets eneste sanitetskor. Det lydernavnet Kløverdam, og er i den heldige situasjon atde har Rannveig Skiri Mosbakk som dirigent. Huner sangpedagog og en ypperlig sanger. Lørdag 21.januar i år deltok koret på en flott allsang-konsert idet flotte, nye konserthuset i Stavanger. Blant annetkoret vi for Hanne Krogh og hennes fantastisketenor, Thomas Ruud. Vi har også gitt ut en CD mednorske og engelske låter.Innsendt av Turid Mitsem,korist og sanitetskvinne42 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 43

sanitetsnorge rundtNorske kvinners sanitetsforeningBorre 100 årBorre Sanitetsforening ble stiftet 12. september1912 og har nå feiret sitt 100-års-jubileum.Dagen ble feiret sammen med medlemmer oginviterte gjester. I nesten halvparten av jubilantenstid har et varmtvannsbasseng værtforeningens hjertebarn. 100 års markeringendannet også en fin ramme rundt utnevnelsen avforeningsleder gjennom de siste 14 år, ÅseJohansen, til æresmedlem.Det er styret i sanitetsforeningen som eravbildet.Innsendt av Liv Withbro, Borre SanitetsforeningSokker i rosa, gultog lyseblåttSommeren 2012 fikk Sande sanitetsforening i Vestfold forespørsel fra ledende helsesøsteri kommunen om å strikke babysokker. Disse skulle deles ut til nyfødte i kommunennår de kom til kontroll på helsestasjonen første gang. 20.desember leverte Edel Vinje ogLiv Wang Fredriksen 130 par sokker, alle i gult, blått og rosa på helsestasjonen.Foreningen vil fortsette å strikke til kommunens nyfødte innbyggere i årene somkommer. Sokkene blir levert, pent innpakket i plast, med sanitetskvinnenes logo.Innsendt av Liv Wang Fredriksen, sekretærBlaker Sanitetsforening 100 årVårt 100–års jubileum ble feiret med mykje lys og mykje varme, godmat, taler og sang og musikk på historiske Blaker Skanse,2. november, med 56 gjester.Under jubileumsmiddagen ble det utnevnt flere æresmedlemmer.Styret i jubileumsåret har bestått av, (sittende fv):Eva Tørres (æresmedlem),Lise Melnes, leder, Synnøve Bråthen.( Stående fv): Signe Moen(æresmedlem), Marit Fagerstrand, Synnøve Langård, Lovise Hovind(æresmedlem), Sissel Ryen og Bjørg Hagelund.Innsendt av Marit Fagerstrand, sekretær.* UNGARNS VARME TERMALKILDEVANN *Terapi- veitsog Helsereiser‣ Fly Oslo – Budapest tur/retur. (Muligheter for utreise fra andre flyplasser).‣ Overnatting i dbl.rom ved Kurhotell Imperial *** med halvpensjon. (Enkeltromstillegg)‣ Fire varme termalkildevannsbasseng, fra 32 – 40 grader. Tre vanlige vannbasseng.‣ Daglig massasje/behandling. Varmtvannstrening ledet av fysioterapeut.‣ Trygghet, trivsel og sosialt fellesskap er høyt prioritert. To norske reiseledere er med,bor på hotellet og er tilgjengelige under hele oppholdet. Flere frivillige utflukter arrangeres.Hjertelig velkommen til å ta kontakt for uforpliktende informasjon:41 76 42 79 95 99 45 20post@tveitshelsereiser.nowww.tveitshelsereiser.noArbeidet til N.K.S.Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges størstekvinneorganisasjon med om lag 50 000 medlemmer.Arbeidet vårt er synlig i lokalsamfunn over hele landet,gjennom arbeidet til 750 sanitetsforeninger.Organisasjonen mottar ikke statsstøtte, og er livssynsnøytralog parti politisk uavhengig. N.K.S. ble stiftet i 1896.Støtt N.K.S.Du eller din virksomhet kan støtte vårt arbeid gjennommedlemsskap, men også gjennom gaver og donasjoner.Som medlem, samarbeidspartner eller giver bidrar dutil at N.K.S. kan utvikle sitt arbeid for kvinner lokalt,nasjonalt og internasjonalt med det mål å bidra til ettrygt og inkluderende samfunn.kontakt ossVi i N.K.S. vil gjerne at du skal værefornøyd med Fredrikke, og at du skalføle at du får den informasjonen duhar behov for enten du er medlem,samarbeidspartner, støttespiller eller«bare» interessert. Ta gjerne kontaktmed oss i sekretariatet!Telefon: 24 11 56 20E-post: post@sanitetskvinnene.noPostadresse: Munthesgt. 33, 0260 OsloFredrikke: Telefon: 24 11 56 20,e-post: fredrikke@sanitetskvinnene.noMedlemsservice: Telefon: 24 11 56 32,e-post: medlemsservice@sanitetskvinnene.noPresseservice/informasjonsavdeling:Telefon: 24 11 56 25 og 24 11 56 42e-post: info@sanitetskvinnene.nowww.sanitetskvinnene.noSvar på vanlige spørsmål:Hva forventes det av medlemmer?Medlemskapet har i seg selv betydning for N.K.S. sin virksomhet,både fordi medlemstallet gir tyngde, og fordi kontingentinntekteneer viktige både lokalt og sentralt. Du velger selv hvor aktiv du vilvære. Vi har stor forståelse for at våre medlemmer kan være innei livsfaser der det ikke er rom for innstats i en frivillig organisasjon.Selv om du ikke er aktiv, kan du gjerne delta på møter ilokalforeningen og på åpne temamøter.Hvem kan bli medlemmer i N.K.S.?Vi ønsker oss medlemmer i alle aldre, men er du under 18 år mådu ha underskrift fra foresatte. Og selv om vi kaller oss enkvinneorganisasjon, er menn som støtter vårt arbeid, hjerteligvelkomne som medlemmer.Hvordan melder jeg inn nye medlemmer?Du kan melde inn nye medlemmer ved å bruke verveskjema pånettsidene www.sanitetskvinnene.no eller ringe N.K.S. påtelefonnummer 24 11 56 20, eller sende en e-post tilmedlemsservice@sanitetskvinnene.noHva er kontonummeret til N.K.S.?Kontonummer: 6005.05.69244Vi får flere Fredrikke-blader i min husstand, eller vi får ingen.Hva gjør vi?Send en e-post eller et brev til N.K.S. og oppgi navn og adresse,så skal vi sørge for at dere får bladet som ønsket.Bruk medlemsnettet!På www.sanitetskvinnene.no har vi et eget medlemsnettfor våre medlemmer. Her finner du viktig informasjonom organisasjonen – om våre arbeidsområder og våremedlemsfordeler. Du finner også viktig informasjonsom for eksempel påmeldingsfrister og informasjonom interne arrangementer, og sidene inneholder enegen verktøykasse for tillitsvalgte og andre som ønskerinformasjon om materiell og viktige dokumenter.Du logger deg inn på medlemsnettet til N.K.S. i høyrekolonne på forsiden til www.sanitetskvinnene.no.Brukernavn: nksPassord: nks46 Fredrikke nr. 1 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 47