Feminist og sanitetskvinne - Norske Kvinners Sanitetsforening

tema osteoporoseDen tausekvinnesykdommenSå mange som 380.000 nordmennkan ha beinskjørhet, men bare 55.000personer fikk medisiner mot dettei 2008. – Har du høyt blodtrykkforebygges et hjerteinfarkt medmedisiner på blå resept, men hardu beinskjørhet må du først brekkenoe før du får bruddforebyggendebehandling på blå resept, sier cand.pharm Helene Margrethe Devold.Tekst og foto: beate framdalDevold var ferdig utdannet farmasøyt i2007, og det var ikke meningen at hunskulle rett på å ta en doktorgrad. Men sådukket det opp et prosjekt som handlet ombruk av legemidler mot osteoporose iNorge. Nordmenn ligger i verdenstoppennår det gjelder forekomst av osteoporoseog osteoporotiske brudd. Siden Norge er«verdensmester» i osteoporotiske brudd,var det noen som hadde lyst til å finne uthvordan man egentlig ligger an her tillands når det gjelder bruk av legemidlermot osteoporose. Fra andre land vissteman at bruken av legemidler mot osteoporoseer lav i forhold til det man menerkan være det reelle behovet.– Det jeg likte med doktorgradsarbeidetvar at det var en legemiddelepidemiologisk*studie. Håpet var derfor at det skullekomme noe konkret ut av arbeidet somkunne få praktisk betydning for folk, sierDevold.Hennes doktorgradsarbeid, som erfinansiert av ExstraStiftelsen og NorskeKvinners Sanitetsforening, har bidratt tilat det nå er enklere å få legemidler motosteoporose på blå resept. På bakgrunnav Devolds arbeid har Statens Legemiddelverkgitt innspill til statsbudsjettet, ogdette er nå vedtatt.Tap av livskvalitetOsteoporose, eller beinskjørhet, rammeroftest kvinner og kan komme snikendeCand.pharm Helene Margrethe Devoldhar i sin doktorgrad sett på bruken avlegemidler mot beinskjørhet. Hun har blantannet funnet ut at om du i det hele tatt fårdiagnosen avhenger av hvilket fylke du bori. Dr.gradsarbeidet er finansiert avExtraStiftelsen og N.K.S.*Legemiddelepidemiologi er studier i bruk og effekt av legemidler i store populasjoner. Man ønsker å beskrive og forklarebruk og effekt av legemiddelbehandling i et bestemt tidsrom, sted og populasjon.6 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 7

tema osteoporoseSprø som 52-åringnormal som 62-åringGro Laukvik var 52 år gammel da hun fikk beskjed av legenom at hun hadde osteoporose. Både hoftene og ryggen var sprø.– 10 år etter tok jeg nye prøver og da hadde jeg normalverdierfor en kvinne på 62 år, sier hun.Tekst og foto: beate framdalI dag er hun egentlig helt frisk, men fortsatttar hun sine forholdsregler.– Jeg trener og går mye, opplyser Laukvik.Ba om sjekkI motsetning til de fleste andre sykdommer«viser» ikke benskjørheten seg før du harbrukket noe, eller du har vært og fått måltbentettheten din i en skanner.– Min mor, som ble født i 1917, var heltfrisk frem til hun var 52 år da hun blantannet fikk tumor på spiserøret. Etter et fallsom ga fire kompresjonsbrudd i ryggenfikk hun diagnosen osteoporose. Da jegkom i menopausen oppsøkte jeg lege ogba om å bli sjekket for benskjørhet, sierLaukvik, som tidligere både har vært operasjonssykepleierog hygienesykepleier påRikshospitalet i Oslo.FortviletMåleresultatene viste at Laukvik haddegjort rett ved å be om få tatt en skanningfor å sjekke beintettheten.– Jeg ble fortvilet da det ble bekreftet atjeg hadde osteoporose, jeg husket jo hvadet hadde gjort med min mor. Hun ble veldigengstelig av seg, og var redd for å falle.Hun begynte å gå med krykker og endte etterhvert opp i rullestol. Diagnosen gjordehenne passiv og virket invalidiserende forhenne. Dette fikk ikke diagnosen lov til ågjøre med meg, noe jeg var veldig bevisstpå, sier Laukvik.Trening, kalk og medisinerHun fikk skrevet ut legemiddelet Cliogest,som er i tablettform.– Jeg tok min medisin som forskrevetav lege, og jeg var i fysisk aktivitet og hargått både på gym og i helsestudio. I tillegginntok jeg kalsium. Tran har jeg alltid tatt.Og jeg satt meg ikke ned, men fortsatte meddet jeg hadde startet på og tok spesialutdanningsom hygienesykepleier, sierLaukvik.Sammen med Jorunn Grimstad og IngerJohanne Nossum var hun med på å starteosteoporosegruppe i Østre Bærum.– I den forbindelse tok jeg kontaktmed lederen i Eiksmarka sanitetsforeningfor å få hjelp, og ble veldig positivt mottatt,minnes Gro Laukvik, som selv har værtsanitetskvinne i mange år.Ikke sett deg!Etter ti år som sprø ble hun friskmeldt avlegen.– Da var bentettheten min innenfor degrenseverdiene som var normale for en 62år gammel dame. Årsaken er nok en kombinasjonav medisinering og alder, menerhun.Laukvik har ett godt råd til alle som fårbeskjed av legen om at de er blitt benskjøre:– Ikke sett deg ned! Bli ikke engstelig, dadette kan føre til et passivt liv med redusertlivskvalitet. Ta medisinene som foreskrevetav lege, begynn å trene! Tenkt ogsåpå at det skjer fremskritt innen utviklingav medisiner som gjør legemidlene mereffektive, lyder rådene fra den tidligeresykepleieren.Selv om hun har vært erklært frisk i ti år,tar hun fortsatt sine forbehold og er i aktivitet.– Jeg har droppet helsestudio, nå blir detmest gåing, sier Laukvik.Gro Laukvik har ett råd til deg som fårdiagnosen benskjørhet, og det er at du kangjøre mye, men: Ikke sett deg ned og blipassiv, råder hun.10 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 11

kvinnehelseTok bølgenstanden til sanitetskvinnene vært godtbesøkt. Der var det lagt opp til forskjelligeaktiviteter. Noen bidro gjerne med å strikkepå det som kan bli verdens lengste skjerf.Å gjette hvor mange maiblomstnåler deter i «Norgesglasset» er en annen populæraktivitet, spesielt blant de yngste.På standen kunne man også svare påårets N.K.S. kviss. Spørsmålene haddesom formål å sette fokus på situasjonen forkvinner som lever i voldelig forhold, og hvaN.K.S. gjør for å bekjempe vold mot kvinner.Behovet for kunnskap om voldens konsekvenserfor helsen er så absolutt til stede.I følge svarene på årets spørrekonkurransetror flesteparten av de som har svart athjerte- og karsykdommer er hovedårsakentil medisinsk uførhet og død i alderenfra 16–44 år i Europa. Riktig svar er vold.Omfanget og følgen av vold er mye større ogalvorligere enn det som fremgår av svarenepå kvissen. Noe som forsterker viktighetenav N.K.S. sin satsing på å sette dette alvormotvoldMed SparJentebølgen 2012 kom sommeren tilTønsberg. Sola smilte da 225 damer i alle aldrestilte på startstreken mandag 21. mai. Årets sisteløp gikk i Alta og på Skreia lørdag 16. juni.Tekst: beate framdalfoto: per-åge eriksen og beate framdalOver hele landet, fra Alta i nord tilFlekkefjord i sør, har over 20.000 damertatt bølgen. Fra by til bygd har kvinner løptsammen mot vold. Som ideell samarbeidspartnertil Bislett Alliansen kan N.K.S.påvirke hvor i landet det skal arrangeresmosjonsløp. I tillegg får organisasjonenogså en fin anledning til å sette søkelyspå et viktig tema innen kvinners helseog livsvilkår.– Vi har uverdige tilstander i Norge nårdet gjelder vold mot kvinner. Alt for mangelever i et terrorvelde i sitt eget hjem. Deblir undertrykt, skadet og noen blir drept.Derfor valgte vi vold mot kvinner som temai årets SparJentebølgenløp, sier generalsekretærAnne-Karin Nygård i NorskeKvinners Sanitetsforening, som selv vartil stede på noen av løpene.Viktig temaHun er fornøyd med at budskapet er blittgodt mottatt. Under hvert eneste løp harÅrets SparJentebølgen fikk en pangstart i Tønsberg medstrålende sol, 21 varmegrader, og rekordpåmelding av løpere.Alder har ikke noe med livsglede og lyst å gjøre.Eva Tveiten og Brita Holmøy, to x 80 år fullførte defem kilometerne med stil.– Dette er ikke lengre enn det vi pleier å gå hvermandag, sier damene.12 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 13

kvinnehelselige samfunnsproblemet på dagsorden.«Sammen mot vold» er tittelen og budskapetpå brosjyren som ble distribuertunder SparJentebølgen 2012 i år. Det erogså laget silikonarmebånd med sammetekst. Materiellet skal også brukes igjenunder Sanitetens Uke til høsten.Vold mot kvinner er et viktig tema somdet er viktig å ta opp. Det viser interessenfor standen vår, og for armebåndene som«alle» spør om å få. De vil gjerne gå medarmebåndet som oppfordrer til «Sammenmot vold» sier Torill Bærø Eliassen fraSesam-gruppen til Nøtterøy sanitetsforeningog Signy Andersen, som sitter i styreti Nøtterøy sanitetsforening.30 løpNår kalenderen viser 16. juni er det avholdt30 løp, der kvinner i alle aldre – med oguten barnevogn – har gått eller løpt. Jentebølgenhandler ikke om å jakte på de bestetidene, men å fullføre de fem kilometerneslik det passer for deg. Dette er løpet derden sosial delen er en viktig del av detsportslige.I år sto også sanitetsforeninger somarrangører av flere løp. I Sarpsborg haddefire sanitetsforeninger gått sammen om åvære arrangør. Videre var sanitetskvinneri Spydberg og Sand i Nord-Odal arrangørerpå Østlandet. I nord sørget Alta sanitetsforeningfor at det ble løp.vi var med påjentebølgenSigny Andersen fra Nøtterø sanitetsforeningkunne gratulere Rosanda T. Thomassen fraSesamgruppen med godt gjennomført løp.Mottoet for årets jentebølge var «Sammenmot vold». N.K.S. sin stand har vært godtbesøkt.Heftige Zumbarytmerfikk pulsen opp førstartskuddet gikk.Sanitetskvinnene stilte mannsterke på startstreken. – Vi sponset de jentenei Sesamgruppa som hadde lyst til å løpe, slik at de kun betalte 100 kroner avegen lomme, sier Torill Bærø Eliassen, Nøtterø sanitetsforening.Det var «fullt hus» påBragernes torg da 1500damer stilte til start påSparJentebølgen 2012 iDrammen onsdag 23. mai.Interflora støtter«Sammen mot vold»Interflora Norges Humanitære fond har bevilget450.000 kroner til kampanjen «Sammen mot vold».– Vi håper at midlene vil skape økt engasjementrundt organisasjonens satsingsområde i bekjempelsenav vold mot kvinner, skriver fondets styrei tildelingsbrevet.Fondet får sine midler fra et obligatorisk bidragpå en krone for hver blomsterhilsen Interflorabutikkenesender og for hver blomsterhilsen deleverer.I praksis betyr det at for hver blomsterhilsensom sendes gjennom Interflora går to kroner til InterfloraNorges Humanitære fond. Midlene samletfra Interflora-butikkenes bidrag tildeles hvert årett humanitært formål valgt av styret i ForeningenInterflora Norges Humanitære Fond.– Vi er svært takknemlige for støtten fra Interflora.Det har selvsagt stor betydning rent økonomisk,men vi er også glade for at de understrekeret ønske om å bidra i det viktige og vanskeligearbeidet som bekjempelse av vold mot kvinner er,sier generalsekretær i N.K.S. Anne-Karin Nygård.Disse to damene har vært med på samtligeSparJentebølgenløp, og det beviser vel at degamle fortsatt er eldst.Jentebølgen skal også være en sosial happening, derfor er det lovå pynte seg med tyllskjørt.Det var sydenstemning da SparJentebølgen kom tilSandefjord.14 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 15

intervjuet heidi nordby lundeFrivilligfeministHeidi Nordby Lunde (39) ble hyret inn av NorskeKvinners Sanitetsforening for å holde et foredragom frivillighet. Det endte med at hun meldte seginn i organisasjonen.Tekst: irina leeFoto: per-åge eriksenheidi «vampus» nordby lunde• født: 3. FEBRUAR 1973• sivilstatus: gift• AKTUELL: FEMINIST, BLOGGER, HØYRE-MEDLEMBlogger: Heidi Nordby Lunde(39) er opphavskvinnen tilbloggen VamPus, som starteti 2005.I januar i år var Heidi Nordby Lundeinvitert til å holde et foredrag for N.K.S.på Gardermoen. Som vanlig forberedtehun seg ved å gjøre research om vertskapet.– Selv om jeg hadde hørt om sanitetskvinnenetidligere, ble jeg utrolig imponertda jeg satte meg grundigere inn i hva degjør og hva de har fått til. Ikke bare historisk,men den dag i dag, sier Nordby Lunde.Lavmælt bevegelseHun trekker frem at organisasjonen hardonert rundt 100 millioner kroner til forskningog utvikling i løpet av de siste 20 årene.– Norske Kvinners Sanitetsforening erdet jeg vil kalle en lavmælt bevegelse, ogdet står det respekt av. De er ikke blant demsom gnåler om mer penger til særinteresser.De skiller seg ut ved at de er en organisasjonsom faktisk gjør noe, og ikke bare snakkereller krever, sier Nordby Lunde.Foredragsjobben endte med at NordbyLunde meldte seg inn i organisasjonen– på direkten, mens hun fortsatt sto påscenen!– Jeg tenkte at jeg kanskje kan bidramed noe, selv om jeg ikke er sykepleiereller har sanitetsbakgrunn. Nå er jeg blittspurt om å moderere en debatt. Det er helttopp at min kompetanse kan komme tilnytte på den måten, sier 39-åringen.VamPusTil tross for fravær av helsefag, kan NordbyLunde skilte med en solid CV. Hun harjobbet i flere data- og mediebedrifter, ogvar blant annet programleder for «Studio5» på TVNorge. For tiden jobber hun somkommunikasjonsdirektør i det nyetablertefirmaet Easybring. Likevel er hun nok mest16 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 17

intervjuet heidi nordby lundekjent for sin «private» rolle som bloggerenVamPus.Bloggen ble startet i 2005, lenge førnoen egentlig visste hva blogging var. Detførste året skrev hun om livet som singel.Hun delte sine hverdagstanker og moretleserne med pinlige, private og personligeopplevelser. Alt ble skrevet under pseudonymet«VamPus», som ga henne enanonym frihet hun visste å benytte seg av.«At jeg er feminist eregentlig bare en spissereformulering av at jeg erliberalist. Jeg tror påenkeltmennesket, og jegtror på like muligheterfor alle».heidi nordby lundeEttersom Nordby Lunde er et samfunnsengasjertmenneske, og i tillegg et aktivtmedlem i Høyre, ble bloggen etter hvertmer og mer politisk. Litt uventet ble VamPusogså kåret til Årets gullblogg av Dagbladeti 2005. Omtrent samtidig herjet den storedebatten om Muhammed-karikaturene.– Jeg publiserte selv karikaturene påmin blogg, og mente at alle andre burdegjøre det samme. Samtidig innså jeg at detvar dobbeltmoralsk av meg å oppfordreandre bloggere til å stikke hodet frem, nårjeg selv kunne skjule meg bak et pseudonym.Derfor begynte jeg å blogge undereget navn, sier hun.Bindestrek-feministerSom blogger og samfunnsdebattant erNordby Lunde opptatt av å poengtere athun er feminist.– At jeg er feminist er egentlig bare enspissere formulering av at jeg er liberalist.Jeg tror på enkeltmennesket, og jegtror på like muligheter for alle. Liberaleprinsipper må forsvares hver dag, for deangripes hele tiden, sier Nordby Lunde.Samtidig er hun opptatt av at det forplikterå definere seg som feminist. Av sammegrunn har hun lite til overs for såkalte«bindestreks-feminister», som Guccifeministereller Høyre-feminister.– Jeg oppfatter det som et svar påfordommer og stigmatisering av begrepetfeminisme. I stedet for å vanne det ut, vedå legge til diverse bindestreksnavn, bør vita feminismebegrepet tilbake og fylle detmed innhold!Hva hun selv legger i begrepet feminist?At kvinner skal ha like rettigheter og mulighetersom menn. Punktum.– Det handler om holdninger. Kjønn er enfaktor i Norge i dag, akkurat som hudfargeer det. Standarden her til lands er fortsatt«hvit mann», sier hun.Personlig: Bloggen VamPus startet med personlige og anonyme skriverier. Skildringene frasingeltilværelsen finnes nå kun i arkivet. Selv giftet Heidi Nordby Lunde seg i fjor.Seksuell sjikaneSom et eksempel trekker hun frem sjikaneringav kvinner som deltar i den offentligedebatten.– Jeg kjenner ingen menn som er blittutsatt for den type sjikane kvinner blirutsatt for. Det kan være alt fra slibrigemeldinger på SMS, anonyme telefonoppringninger,til hatefulle kommentarer pånett, sier Nordby Lunde.Selv valgte hun å politianmelde enperson for seksuell sjikane. Mannen bletil slutt tatt av politiet, og det viste seg athan hadde hetset 40–50 ulike kvinner.Han ble dømt for forholdene.– Menn kritiseres oftere på saksnivå,mens kvinner får kommentarer på personlighetog hvorvidt de er stygge ellerfeite. Mange av kvinnene i akademia ognæringslivet som har deltatt i debatter ogopplevd slik sjikane, sier det samme: «Vikommer aldri til å stille opp på noe sliktigjen. Det er ikke verdt det.»Nordby Lunde påpeker at denne typentrakassering påvirker samfunnsdebatten.Hvis kvinner trues til taushet, vil det ikkebare påvirket det offentlige ordskiftet, menogså hvilke politiske prioriteringer somforetas.– Forskning på kvinnehelse er for eksempelet nedprioritert område. Hvis detikke finnes kvinner som sier ifra, vil detgi en ytterligere skjevhet i prioriteringenefremover.Feministisk forbildeHeidi Nordby Lunde er invitert til å holdeet foredrag for Høyres kvinneforum.Da har hun tenkt å trekke frem N.K.S.-grunnlegger Fredrikke Marie Qvam somet godt feministisk forbilde.– Hun må ha vært et «tålmodig utålmodig»menneske, og skjønte at man måbegynne et sted for å få ting igjennom.Dessuten var hun en formidabel lobbyistsom så verdien av kvinnenettverk. Ved åpåvirke konene fikk hun påvirket mennenesom var datidens beslutningstakere.Qvams betydning for den frivillige innsatsenskal også vektlegges. Nordby Lundepeker på at frivilligheten fortsatt vokserog trives i Norge, men samtidig ser hun enøkende grad av byråkratisering.– Det stilles stadig flere krav til økonomi,søknader og rapportering. Det er bra atting blir profesjonalisert, men det kanbidra til at frivilligheten blir et underbrukav staten. Det skal ikke være slik atde frivillige skal tilby tjenester som detoffentlige burde ta seg av. Frivillighetenburde heller være et tillegg, et korrektivog en utfordrer til staten.Sunt sinneAt mange frivillige organisasjoner higer etterstatlig støtte, synes Nordby Lunde ogsåer uheldig.– Alle vil ha gratis penger. Men penger erikke gratis! De kommer med en pris. Detligger alltid føringer på hvordan de statligepengene skal brukes.Frivillighet: - Alle snakker om den norske dugnadsånden. Men er detikke slik at vi egentlig har begynt å mislike de obligatoriske dugnadeneog forsøker å betale oss ut av det? spør Heidi Nordby Lunde. Selv menerhun at begrepet «frivillighet» fortsatt har en positiv klang.Med tanke på «ufriheten» som følgerstatlig støtte, er Nordby Lunde spesielt fornøydmed at N.K.S. ikke mottar statsstøtte.Samtidig har hun en oppfordring til dagenssanitetskvinner:– Norske Kvinners Sanitetsforening liderlitt under av å bli oppfattet som «de snilledamers forening». Kanskje kunne organisasjonentjent på å være litt mer sinte ogopprørske innimellom, og slå i bordet ogsi at «dette holder ikke!» Det kan nemligligge mye godt engasjement i sinne.18 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 19

institusjon olavikenMed høy musikksom verktøyDet er stille i den lange hvite korridoren. Det er onsdag ogklokken nærmer seg tolv. Musikkterapeut Solgunn Knardallåser seg inn i avdelingen. Hun får øye på en pasient somsitter og venter på at musikkterapigruppen skal starte.Fredrikke kunne ikke være med på en reel musikkgruppefordi sykehuset må verne pasientene sine.Vi kunne ha skapt forvirring og pasienten kunneha følt seg utrygg. Derfor har vi iscenesatt enmusikkgruppe slik den kan være på avdelingen.Første kvinne legger i stemmeseddel ved valget i 1910.Musikk, sang , dans og fysisk aktivitet. I midten ,musikkterapeut Solgunn Knardal.Tekst: Kristin Kjeilen UkvitneMannen går Solgunn i møte. De småpraterom været, dagens nyheter og om hva deskal gjøre i gruppen i dag, mens de sammenflytter bord og stoler bort fra dansegulvet.Det er tid for musikkterapi ved N.K.S.Olaviken alderspsykiatriske sykehus påAskøy i Hordaland.Mange har et ønske om å være til nytteog til hjelp ved å flytte møbler, lære fraseg en sang eller vise et dansetrinn. Detteblir et ledd i en ressursorientert tankegang.Pasienten får bruke sine egenskaperog sterke sider selv om de er pasienterog syke, konstaterer musikkterapeutenSolgunn Knardal.Solgunn tar frem gitaren og countrymusikkstrømmer ut i stuen og bortoverden lange korridoren. Solgunn synger forfull hals og tramper i takt med foten. Noenav pasientene inviteres inn i gruppen avSolgunn eller personalet etter at møbleneer flyttet og musikken startet, andre kommerselv når de hører musikken fra stuen.Solgunn mener at det har liten elleringen effekt å følge en pasient med demensinn i stuen og så plassere vedkommendepå en stol og la ham sitte der og se at folkkommer og går i ett kvarter før musikkenstarter.Pasientene har blitt utrygge og hargjerne mistet fokus for lenge siden. Derforstarter vi musikken og går til den. Da blirdet tydelig hva som skal skje. Et enkelt litegrep som kan sikre mestring og deltagelse,understreker musikkterapeuten.Solgunn tar et nytt grep på gitaren oglåten «Hello, Mary Lou» fyller lokalet. Enpleier og en pasienten svinger seg rundtpå dansegulvet. En annen pasient syngermed, mens en tredje klapper takten pålåret sitt.Fortellingene og historienePasientene ved Olaviken får tilbud om åvære med på musikkterapigruppene, sompå hver avdeling er satt opp to gangeri uken. Personalet blir med i gruppensammen med pasientene, hjelper ellerlegger til rette og deler opplevelser meddem.I musikkterapigruppene har vi somoftest element av fysisk aktivitet i formav dans som vals, swing, reinlender, marsjeller andre fysiske øvelser i takt medmusikken. Hvilken musikk vi brukerkommer an på pasientens musikkpreferanser.Det kan være «Blåveispiken», mendet kan også være Rolling Stones og FrankZappa, utdyper Solgunn.Gjennom musikken kommer ogsåreaksjonene, fortellingene eller historienepasienten umiddelbart ikke husker,men som kommer frem ved minnet sommusikken gir. Solgunn spiller og syngersamtidig som hun observerer hver pasienti gruppen. Kroppsspråket, bevegelsen ellerfortellingen gir henne dyrebar informasjonom den enkelte pasientens liv.Sitter en pasient med begge hendene20 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 21

institusjon olavikengodt plassert foran ørene, viser kroppsspråketat denne musikken ikke var såinteressant. Begynner pasienten plutseligå smile eller bevege seg etter musikken,skjønner hun at dette er en bra opplevelsefor pasienten.Ofte kan musikkterapien trigge godeopplevelser og minner om det du har mestreti det lange levde livet. Som en dame sa« Åh, jeg visste ikke at jeg kunne densangen, den kom fra magen og opp. Jegmå ha likt den. Takk for at du fant den».Slike opplevelser er veldig kjekt å ta medseg, forteller Solgunn.Behandling og utredningMålet med oppholdet er kartlegging, utvidetutredning, diagnostisering og å få envelfungerende behandlingsform med segtil det sykehjemmet, omsorgsboligen ellerkommunen der de skal leve resten av livet.I 2011 var gjennomsnittsdøgnet pasientenevar innlagt på sykehuset rundt 32 døgn.Når det gjelder musikkterapien er detviktig å understreke at denne terapiformener et supplerende verktøy til våre andretiltak og profesjoner, poengterer direktørFrode Wikne.Når en pasient blir kartlagt, utredet ogbehandlet blir dette gjort tverrfaglig. Alleyrkesgruppene går sammen og bruker sinspisskompetanse for å få en så fulldekkendeobservasjon av pasientene som mulig.Direktøren mener det er den kompetansenyrkesgruppene utgjør sammen som girpasientene og pårørende den størsteeffekten i observasjonene.– Slik blir det en mye mer presis kartlegging,utredning og diagnostisering nåren får forskjellige blikk på det. Er veldigstolt over at vi på Olaviken har så storrespekt for hverandre, sier direktøren.– Ingen har fasiten alene. Det er kombinasjonen,forsetter og konstaterer direktørFrode Wikne.Vanskelig og utfordrendeHva er behandling? Hva er symptomlindring?Hva kan gjøre hverdagen noe bedrei øyeblikket?I følge direktør Frode Wikne finnes detingen trylleformel for å endre sykdommen.Grunnlidelsen vil alltid være der. Vedinnleggelse kan pasientene gjerne kviknetil etter at vi har ryddet i medisinlisten. Imedikamentell forstand er det ingentingsom kan behandle demens sånn sett, mendu kan bedre funksjonsnivået og mestring.– Vi er litt fattige på gode verktøy til åbehandle, finne måter å kommuniseremed pasientene på eller det å kunneregulere utfordrende atferd uten å overdrivemedisinbruken. Og det er her blantannet musikkterapien kommer inn som ettutmerket supplerende verktøy, understrekerdirektøren.Olaviken bruker musikkterapi som etikke-medikamentelt tilbud for alderspsykiatriskepasienter, og har det sisteåret prioritert ressurser på blant annetdenne behandlingsformen. Olaviken harhatt musikkterapeut i en del år, knyttet tilHuntington-pasientene som bor fast i enspesial sykehjemsavdeling på Olaviken.Musikkterapeuten Simen Krogstie Lagesenhar fulgt denne pasientgruppen i flere år.Musikkterapi kan foregå i grupperog individuelt. Både Solgunn og Simenarbeider både individuelt med den enkeltepasient og i grupper på de ulike avdelingene.Sykehuset opplever gang på gang atmusikkterapeutene klarer å få i gang enform for kommunikasjon med pasientene.Spesielt ser en resultater på Huntingtonpasienter,der de har mistet språket og harstore kommunikasjonsproblemer.«Selv om du kommer inn i en sykdomsfase der duikke husker at du ikke husker, ikke forstår hvor duer eller hvem du har rundt deg. Da er det utroligviktig at du blir behandlet som den voksne personendu er med det livet du har i bagasjen».solgunn knardalMusikkterapeut Solgunn Knardalforbereder seg på gruppeterapi. Gitarenpå bildet ble gitt til sykehuset som eninnflyttingspresang fra byggherren.Samarbeid med Universitetet i BergenI mandatet til Olavikens spesialisthelsetjeneste liggerdet en oppgave i forhold til å drive kompetansehevendetiltak i kommunene. Når det gjelder musikkterapienså har Olaviken avtaler med Grieg akademiet som endel av universitetet i Bergen.– Grieg-akademiet ønsker at våre musikkterapeuterskal fremme musikkterapi som tiltakog modell i behandlingen ut i sykehjemmene, tilsykehusene i kommunene, forteller direktør vedOlaviken Frode Wikne.«Samklang i alderspsykiatriskehelsetjenester»SAMKLANG er et samarbeidsprosjekt på tvers avhelsetjenestene. Målet med prosjektet er å fremmepsykisk helse og livskvalitet gjennom å utvikle samarbeidsmodellfor bruk av musikktiltak / musikkterapipå tvers av helsenivåene i behandling av alderspsykiatriskepasienter i Hordaland. Olaviken mener detteprosjektet som er for perioden 2012 -2013 (1,5 år) vilfå en stor klinisk nytteverdi for pasientene, samt øktfaglighet og systematikk i primærhelsetjenesten. Itillegg vil dette prosjektet kunne bidra til fagutviklingog dialog på tvers av helsenivåene.–Opplæringen ute i kommunene handler om å økebevisstheten i kommunehelsetjenesten om å ikkebare tenke at nå skal vi bare drive musikk for pasientene.Vi lærer kommunen å kunne ta musikken medseg videre og bruke den til nytte for pasientene og tilnytte for seg selv i samhandling med pasientene, siermusikkterapeut Solgunn Knardal ved Olaviken.– Gruppene på poliklinikken er et godteksempel på tilnærmingen du må ha iforhold til våre pasienter i den fasen mensde kan gå poliklinisk og unngå å bli innlagtsom døgnpasienter her eller på sykehjem.Vi må støtte opp om de pårørende slik atde skal holde ut, forstå og forholde seg tildette sykdomsbildet. Det er ofte en veldigstor utfordring å se din kone eller mannforandre seg, mener direktør Frode Wikne.I pårørendegruppene på poliklinikkenfår pårørende gjerne samtaler med psykologog psykiatrisk sykepleier. I rommet likeved sitter pasienten og får gode opplevelarbeidermed pasientog pårørendeparalleltFor mennesker med demens som bor hjemme samarbeider Olavikensmusikkterapeuter med psykologer og psykiatriske sykepleiere. De arbeiderparallelt med pasient og pårørende poliklinisk i grupper.Hva er musikkterapi?Musikkterapi gir muligheter for utvikling ogendring gjennom et musikalsk og mellommenneskeligsamarbeid mellom terapeut ogklient. Prosessen er ofte ressursorientert ogfokuserer på aktuelle mål innen helsefremmendearbeid, behandling, rehabilitering ogomsorg. Musikk kan for eksempel skape nyemuligheter for kommunikasjon og personliguttrykk, og for å arbeide med sosiale problemstillinger.Som fagfelt kan musikkterapienforstås som studiet av sammenhengermellom musikk og helse.ser gjennom musikken med Solgunn.– I denne type gruppe har vi satt sammenmusikken i tema. Vi snakker om musikk ifelleskap, musikk som er knyttet til andreog musikk og livet som både kan være avdet gode og det onde. Vi åpner også for samtalerom tema som kan være utfordrende.Etterpå går Solgunn inn som en link tilden pårørende og forteller hva en har gjortog snakket om i gruppen med pasienten.Dette for å bevare emnene i større grad forde som lever med demens, og eventueltgi innspill til å ta disse temaene med segvidere.Musikkterapi i eldreomsorgenMusikkterapeuter arbeider med ulike grupperav eldre, i forskjellige typer institusjoner.Sykehjem, bo og behandlingssentre, rehabiliteringssentre,sykehus og alderspsykiatriskeavdelinger i spesialisthelsetjenesten.Målgrupper kan være demensrammede,hjerneslagrammede, Parkinsonrammedeeller andre som sliter med somatiske ellerpsykiske lidelser.Kilde og kopiert fra tekst:www.musikkterapi.no/utdanningene/– Dette er en utrolig spennende måteå arbeide på. Kanskje jeg noen gangerkommer med historier, fortellinger ogytringer som ektefellen tror mannen /kona hadde mistet perspektivet på. Det kanvære en god opplevelse i en ellers hektiskhverdag, forklarer musikkterapeuten.Tilbakemeldinger Solgunn har fåttfra deltakerne i gruppene viser at detteer viktige grupper for begge parter. Forde pårørende å få snakke med andre isamme situasjon, og for dem som levermed demens å bruke musikken somminnearbeid.Kilde og kopiert tekst fra:www.musikkterapi.no/utdanningene/22 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 23

institusjon olavikenRenoveringen av sykehusetferdigstilt i vårDa renoveringen og ombyggingenav Olaviken startet i september2010, ble de 20 pasientene vedutredningsavdelingen overflyttettil blant annet Kleppestø sykehjem.Allerede i mars / april kunnepasientene flytte tilbake til etnytt, tilpasset og moderne sykehus.I mars/april åpnet dørene til «nye» Olaviken.Direktør Frode Wikne er fornøyd medbåde bygget og utearealet.N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehusFerdigstilt uteareal på fremsiden av bygget.Tekst og foto: kristin kjeilen ukvitneSykehuset er et spesialisthelsetjenestetilbudinnen psykisk helsevern i Helse Vest RHFRenoveringen av bygget er ferdigstilt ogbare en del av uteområdet gjenstår. Vedhovedinngangen av sykehuset skal detkomme en sildrende bekk, bærbusker, storfiskedam med bro over, lysthus, paviljong,turstier og lys. Et sanseområde for pasienterog pårørende.Rammen for prosjektet var på 75 millionerkroner, denne rammen har blittholdt og sykehuset har midler til overs forrenovering av et gammelt bygg som i dagbrukes som undervisningslokaler ogkantine for personalet.I full driftUnder den nødvendige renoveringen av den40 år gamle bygningen var sykehuset i fulldrift, og hadde like mange sykehusplassersom tidligere. Sykehuset leide sykehjemsavdelingtil ti av pasientene på Kleppestøsykehjem, mens de resterende ti bodde isykehjemslokaler like i nærheten avOlaviken alderspsykiatriske sykehus.Administrasjonen ble flyttet til etgammelt hus eid av virksomheten.– Det ble en krevende måte å drive etsykehus på, men vi klarte å drive for fullt de18 månedene ombyggingen pågikk, fortellerdirektør Frode Wikne.– Siden sykehuset vårt er privateid, såmåtte vi sikre oss videreføring av kontraktenvår med Helse Vest. Vi måtte satse for ikke åmiste avtalen vår, forteller en fornøyd direktør.Ikke helt optimaltFor den typen pasienter Olaviken har vardet noen få ulemper med å flytte pasientenetil ulike sykehjemsavdelinger. Pasientermed demens trenger tilpassede lokaler ogavdeling.– Vi trenger muligheter for å skjermevåre pasienter, i en sykehjemsavdeling hardu gjerne x antall rom og en stue. Vi trengerflere små stuer, fordi vi trenger å bryteopp, vi kan ikke sitte ti stykker sammen.Pasientene våre har som oftest storeatferdsproblemer.– Det var det eneste som ikke var heltpå topp, ellers fungerte alt som det skulle,forteller Wikne.Svært fornøydDirektøren mener sykehuset fremstårsom et tidsriktig og funksjonelt bygg iforhold til å gi deres målgrupper etoptimalt opphold.– Ikke minst har alle våre ansatte påsykehuset nå fått en helt annen arbeidssituasjon,understreker direktørenavslutningsvis.• Privat ideell virksomhet som er eiet av Bergen sanitetsforeningog organisert som et aksjeselskap.• Spesialisthelsetjenester innen diagnostikk og behandlingav demens/alderspsykiatriske lidelser.• N.K.S. Olaviken er pr i dag det eneste alderspsykiatriskesykehuset i Norge.• Sykehuset har 20 døgnoppholdsplasser.• 145 medarbeidere med høy tverrfaglig kompetanse.• Askøy kommunes største private arbeidsplass.• Dagavdeling. Utvikles i samarbeid med HaraldsplassDiakonale Sykehus (HDS).• En egen spesial sykehjemsavdeling for pasienter medHuntington sykdom med driftsavtaler med ulike kommuneri landet. Her er det plass til åtte pasienter. Disse pasientenebor på Olaviken fast.• Fokusområde 2011: Marte Meo – metodikk og musikkterapi.Kilde: Direktør Frode Wikne, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og hjemmeside,www.olaviken.no/default.asp?k=2Olavikens primære oppgaverPasientbehandling, utdanning av helsepersonell,forskning og utvikling, opplæring av pasienter ogpårørende (jfr. Lov om spesialisthelsetjenesten,paragraf 3.8), Sykehjem for Huntington pasienter(jfr. Lov om helsetjenesten i kommunen 1.3.6)24 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 25

tema kosthold85 prosent spiserikke nok grønnsaker​Vi er fortsatt langt fra å følge myndighetenes kostråd.Bare 15 prosent får i seg nok grønnsaker per dag. Detviser foreløpige tall fra den omfattende Norkostundersøkelsen.​– Totalt får nordmenn i seg bare omlag 150gram grønnsaker per dag i gjennomsnitt.Dette er 100 gram mindre enn kostrådeneanbefaler. Når det gjelder inntaket avgrønnsaker er det ingen forskjell mellommenn og kvinner. Men kvinner spiser merfrukt og bær enn menn, sier professori ernæringsvitenskap, Lene Frost Andersenved Universitetet i Oslo.Lite grove kornprodukterHelsedirektoratet anbefaler at man spiserså mye grove kornprodukter at de tilsammen gir 70–90 gram sammalt meleller fullkorn per dag. I dag er nordmennflest langt unna denne anbefalingen.– Bare 25 prosent av befolkningen fåri seg den anbefalte mengden av grovekornprodukter, og denne andelen er noksålik for både kvinner og menn, opplyserAndersen.Lite fisk og mye rødt kjøttHelsedirektoratet anbefaler at folk flestspiser mer fisk og begrenser inntaket avrødt kjøtt.– Undersøkelsen viser at mer enn halvpartenikke klarer å spise den anbefaltemengden fisk. Mange spiser også mer rødtkjøtt enn anbefalt. Det er vesentlig fleremenn enn kvinner som har et høyt inntakav rødt kjøtt, sier avdelingsdirektør AnneHafstad i Helsedirektoratet.Alle kjenner til Nøkkelhullet– De lave tallene gir grunn til bekymringfor økt forekomst av hjertekarsykdommerog flere former for kreft, sier Helsedirektoratet.Det siste året har de jobbet medå øke kunnskapen om Nøkkelhullet ogkostrådene.– Det har vi langt på vei lykkes med,hele 98 prosent kjenner til Nøkkelhullet og8 av 10 vet at merket står for et sunnerealternativ, sier Hafstad.Norkost-tallene viser likevel at myndighetenemå jobbe videre for at folk flest skaløke inntaket av blant annet grønnsaker oggrove kornprodukter.– Vi har ikke fått tydelig nok frem myndigheteneskostholdsråd, så her har vi enjobb å gjøre, sier Hafstad.Sanitetskvinnenes fokuspå å servere sunneskolefrokoster til barn,har fortsatt mye for seg.NorkostNorkost 3 er en landsomfattende kostholdsundersøkelsesom er gjennomført blant personer mellom 18 og 70 åri perioden 2010–2011. Totalt fullførte 1787 deltakereundersøkelsen ved å delta i to 24-timers kostintervjuerper telefon. Undersøkelsen ble gjennomført av Avdelingfor ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo i samarbeidmed Helsedirektoratet og Mattilsynet.26 Fredrikke nr. 3 / 12

frivillighetKløverdamenNavn:Grethe SkjærsvoldAlder: 73 årForening:Sande sanitetsforening,medlem i 20 år20 åri omtankens tjenesteGrethe Skjærsvold er leder i Sande Sanitetsforening. Hun menerdet er viktig at N.K.S. fokuserer på forskning på kvinnehelse ogkampen mot vold.Tekst: carina bidne grenovfoto: per-åge eriksenGrethe Skjærsvold har vært medlem av N.K.S. i 20 år.Hva fikk deg til å bli medlem?– Jeg ble vervet for 20 år siden av en sanitetskvinnejeg kjente. Jeg likte konseptetog at det var en upolitisk kvinneforening.Hvilke lokale saker er du mest engasjert i?– Jeg liker spesielt godt at vi kan støttelokale tiltak for barn, unge og eldre.Hvilke av N.K.S. sine nasjonale arbeidsområdersynes du er viktigst i dagens samfunn?– Jeg synes det er veldig viktig med forskningpå kvinnehelse og er glad for at vikan være med og støtte dette økonomisk.Årets tema om vold i nære relasjonersynes jeg også er et viktig tema å ta opp. Vihadde dette som tema på et møte der lensmann,helsesøster og 3 representanter forpsykisk helse deltok.Har du hatt/har du verv i organisasjonen?– Jeg har vært styremedlem, nestleder ogsitter nå som leder på niende året. Altså påovertid.Hvilke er etter ditt syn de største utfordringeneN.K.S. har som nasjonal organisasjon?– Vår største utfordring er å verve nyemedlemmer. Spesielt å finne noe som kanfenge yngre kvinner.Hva er dine forslag til å løse disse utfordringene?– Vi sponset nylig juniorkorpset medmidler til nye uniformer og instrumenter.Jeg håper mødrene der ser viktighetenav å støtte vår forening. På en tilstelningfortalte jeg litt om foreningen vår. Jeg laigjen en del vervemateriell som jeg ventermeg mye av.Hvilken posisjon har N.K.S. i ditt lokalmiljø?– Vi har et godt omdømme i vårt lokalsamfunn.Vi passer alltid på å bekjentgjøre hvavi støtter i lokalavisa. Derfor er det aldrivanskelig å selge hverken lodd eller fastelavnsris.Folk vet at vi pløyer det mestetilbake til gode formål.Hvilke egenskaper bør en sanitetskvinne ha?– En sanitetskvinne bør kunne vise omtankefor sine medmennesker.Hva er ditt beste vervetips?– Det er ikke lett å verve, men vi har fåtttil noe. Vi inviterer helt uforpliktende til åkomme på våre møter for å se hvordan vihar det der. Vi presenterer møteplanenevåre ved enhver passende anledning. Ellerser «munn til munn-metoden» grei.Hvis det fantes et hedersfastelavnsris –hvem ville du gitt det til?– Hvis det fantes et hedersfastelavnsris,ville jeg gitt det til de modige og driftigekvinnene som satset på å bygge pensjonistboligerher på 70-tallet. To boliger medfire leiligheter i hver. Det var en flott sak å fåtil. Foreningen sto jo økonomisk ansvarligog det var mange penger som skulle skaffestil veie: Dette klarte de med glans.«En sanitetskvinne børkunne vise omtanke forsine medmennesker».Grethe skjærsvoldKløverdamener en ny serie dervi presenterer N.K.S.-medlemmer og deresengasjement.28 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 29

kvinnehelse gravidNy kroppi gammel hverdagDet skal være rom for voksende mager på norske arbeidsplasser.Graviditet ses som en naturlig tilstand som ikke er et hinder i jobben, menikke alle kvinner erfarer at de kan yte som ellers under svangerskapet.«Det må anerkjennes at detskjer endringer i kroppen tilen gravid kvinne som gjør athun ikke alltid kan yte somellers».eva haukeland fredriksenTekst: ingvild koløenfoto: shutterstock– Gravide kvinner må håndtere en ny kroppi en gammel hverdag. De opplever storeendringer i kroppen samtidig som detforventes at de skal fungere som de pleieri arbeidslivet, sier sosiolog og fysioterapeutEva Haukeland Fredriksen.Med bekkenløsning som case har hunskrevet doktorgradsavhandling om kvinnermed «normale svangerskapsplager» ogderes erfaringer med graviditet, jobb oghelse.Gravide superkvinnerBeyoncé viser frem den struttende mageni en gjennomsiktig Givenchy, en kvinnesom er fem måneder på vei seiler verdensmesterskapog en gravid Kari Traa hopperi fallskjem. Forsidene som lyser motoss fra blad- og avisstativer setter ingengrenser for hva gravide kvinner kan få til.Haukeland Fredriksen mener medienepresenterer et ideal som ikke stemmermed virkeligheten.– Avisene forteller ikke nødvendigvishele sannheten. Bergens Arbeiderblad (BA)hadde en forside der en høygravid kvinne varavbildet under tittelen «Løp Knarvikmilen».For de som leste hele saken kom detderimot frem at kvinnen slettes ikke haddeløpt, men gått sammen med mannen ogbarna.I mediene fant forskeren mange sensasjonelleoppslag, men lite om kvinnenesytelsesgrenser. Hun bruker uttrykket«superkvinner» for å beskrive bildet somtegnes av gravide i mediene.– Det forventes at kvinnene skal væresom før og yte som før, til tross for at detskjer store forandringer i kroppene deres.Kvinnene forventer også selv at de skalfungere som normalt, og vet ikke hvordande skal håndtere forandringene. For mangeoppleves plager under svangerskapet somet personlig nederlag, de lever ikke opp tilidealene som presenteres i media.Kvinnenes egne erfaringerParallelt med at kvinner har blitt en naturligdel av arbeidslivet der de stiller på liklinje med menn, har også måten samfunnetforholder seg til graviditet på endret seg.30 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 31

kvinnehelse gravidDer det tidligere var fokus på at den gravidekroppen er i en særstilling med behov forhvile, er det i dag større fokus på at graviditeter en naturlig tilstand som ikke skal hindrekvinner i hverdagen. Haukeland Fredriksenmener spenningen mellom disse to idealenekommer til uttrykk i diskusjoner påinternettforumer.– Førstegangsgravide som er usikreog fortvilet over plagene de opplever iforbindelse med graviditeten søker hjelpi kvinneforumer på nett. Her kommer dei kontakt med kvinner som har erfaringmed svangerskapsplager. De gir rådom å lytte til kroppen, ta vare på segselv og hvile.Haukeland Fredriksens analyse tyderpå at nettforumene gir kvinnene en følelseav å bli hørt og få støtte som de ikke fårandre steder. Hun argumenterer for atstøtten fra likesinnede setter kvinnenei stand til å bedre håndtere egen kropp oghelse, både i hverdagen og i arbeidslivet.Må selv forhandle med sjefenLikestillingslandet Norge topper statistikkenei Europa over antall kvinner i arbeidog antall barn per kvinne. Norske kvinnerskal være i jobb frem til tre uker før termin,og på arbeidsplassen skal de gravide helstha samme rolle og oppgaver som de harnår de ikke har en voksende mage.– Graviditeten er på mange måter usynligsom en fysisk endret tilstand. Kvinnenemøter forventninger om å yte som ellers,og mange stiller tilsvarende høye forventningertil seg selv og tøyer grensene sinefor langt, sier Haukeland Fredriksen.Selv kvinner som føler at de ikke mestrerarbeidsoppgavene som før, nøler med å gåtil sjefen for å be om tilrettelegging.– På den ene siden har vi høyt utdannedegravide kvinner i mannsdominerte yrkersom er redde for å bli sett som mindrededikerte til jobben enn før graviditeten,og på den andre siden har vi kvinneri tunge yrker med lite fleksibilitet, litenmulighet for tilrettelegging og litenforhandlingsmakt.I et likestillingsperspektiv er særskiltetiltak for kvinner omdiskutert, fordi biologiskeforskjeller mellom kjønnene tradisjonelthar blitt brukt mot kvinners rett tilå delta i samfunnet på lik linje med menn.– Kvinner vet at å ta opp rettigheter kanvære et tveegget sverd. De frykter å misteposisjon på arbeidsplassen, å bli sett påsom late og sekunda arbeidskraft, hevderHaukeland Fredriksen, og viser til internettdiskusjonene.Uklar situasjon for gravideNorge har et mer kjønnsnøytralt, universeltlovverk enn mange andre land. Gravidehar særskilte rettigheter til tilretteleggingog avlastning ved behov, men de er selvCand. Polit. Eva Haukeland FredriksenDisputerte i januar ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, med doktorgradsavhandlingen«Pregnant: Healthy or sick Normal pregnancy complaints and eligibility to protection».Doktorgradsavhandlingen ble realisert med økonomisk støtte fra N.K.S. Haukeland Fredriksenhar i mange år jobbet som fysioterapeut, og hos pasientene sine så hun usikkerheten som knyttetseg til «normale svangerskapsplager» som bekkenløsning. Dette ga ideen til doktorgraden.Med bekkenløsning som case ser hun i avhandlingen på kvinners erfaringer med graviditet, jobb oghelse. Utgangspunktet for analysen er data fra åpne internettdiskusjoner og intervjuer med kvinneri en pasientorganisasjon. Kvinnenes perspektiver er videre sammenlignet med omtale av graviditeti media og helseinformasjonsbrosjyrer til gravide.ansvarlig for å bringe ballen på banen ogspille den til sjefen.– For mange skal det mye til å be omtilrettelegging, mener forskeren, bådearbeidsplassens muligheter for å tilrettelegge,kvinnens sosiale status og forhandlingsmaktspiller inn. Det er knyttet myeusikkerhet til hvor mye man skal tåle førman tar steget og ber om særskilt tilrettelegging,og mange kvinner føler at de ståralene i forhandlersituasjonen. For noen er detlettere å gå til legen å be om sykemeldingenn det er å gå til sjefen.I doktorgradsavhandlingen konkludererHaukeland Fredriksen med at det er behovfor at det ryddes opp i situasjonen. Gravidekvinner som ikke mestrer hverdagensplikter på samme måte som før må sikresrett til tilrettelegging og avlastning.– Det må anerkjennes at det skjerendringer i kroppen til en gravid kvinnesom gjør at hun ikke alltid kan yte somellers. Ting bør skje mer automatisk, utenat den enkelte kvinne selv må forhandlemed arbeidsgiver om sine rettigheter, erHaukeland Fredriksens klare budskap.Kraftig økning i gravides sykefraværSykefraværet for gravide som fikk sitt første barn økte med 50 prosenti perioden 1995–2007. Det går fram av studien Sick leave before, duringand after pregnancy av Karsten Marshall Elseth Rieck ved Universiteteti Bergen og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå.Mens sykefraværet blant gravide var på 16 prosent i 1995 økte det til 24prosent på tolv år. Etter fødselen faller sykefraværet tilbake til nivået førsvangerskapet, noe som tyder på at høyere sykefravær blant kvinner i litengrad skyldes «dobbel byrde» som mor og yrkeskvinne. Forskerne har harsett på sykefraværsmønsteret til 175 000 yrkesaktive kvinner før, under ogetter graviditet og funnet at sykefraværet øker fra unnfangelsesmånedenog fortsette å øke gjennom svangerskapet. Forskerne har ikke funnet holdfor at dette skyldes stadig høyere gjennomsnittsalder for førstegangsfødendeog økt sannsynlighet for tvillingfødsel. Det er blant de yngreførstegangsfødende at sykefraværet øker mest.– Tidligere studier har vist at sykefraværsprosenten for menn har værtuforandret siden 1979. Derimot har fraværet for kvinner gått fra å værelavere enn menns fravær i 1979, til å bli rundt 60 prosent høyere (Kostølog Telle, 2010). Utviklingen i kvinners sykefravær er blant annet blitt forklartmed «dobbel byrde»-hypoteser, det vil si at kvinners yrkesdeltakelsehar økt uten at byrden i hjemmet med husarbeid og barnepass har blitttilsvarende redusert, skriver SSB. Men Rieck og Telle har funnet få, omnoen, tegn til at «dobbel byrde»-hypoteser kan forklare at kvinner harmye høyere sykefravær enn menn.Kilde: SSB32 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 33

integrering nannestad– En annen side av å gå i Sesamgruppener at kvinnene møter folk de kjennernår de går på butikken eller på biblioteket.Å møte kjentfolk når du er ute og går erviktig. Da hører du til. For at kvinnene ivår Sesamgruppe skal bli ytterligere kjenti lokalmiljøet skal vi leie buss, slik at vårsommeravslutning blir en sightseeing turrundt i hele Nannestad, sier Vigdis Haug.Sesammøtene handler også om å gi kvinnene kunnskap som åpnerdøren til hverdagsarenaene i det norske samfunnet. Gunvor Johansenholder et kort foredrag om hva 8. mars betyr for nordmenn, og hvorforvi feirer 17. mai. Kvinnene nikker gjenkjennende til ord som selvstendighet,frihet og demokrati.Foto: Nannestad sanitetsforening.Negeset Gobazy fra Eritrea fulgte nøyemed når Jorun holdt foredraget sitt, oghar oppfølgningsspørsmål. I bakgrunnenstår Negesets datter Rim 10 år.Åpen gård er kjempepopulært, både blant voksne og barn. Frittgående høner sørger for høysjarmfaktor på tunet.stasjonene om at det var behov om kunnskapom hva man kler på barna vinterstid,og det førte til at vi snakket om betydningenav ullklær og hvordan man kler barna frainnerst til ytterst, sier hun.Selv om det sosial er står høyt på dagsordennår det er møte i Sesamgruppen tilNannestad sanitetsforening, tar Jorunnpedagogisk regi. Foruten et fast tema, somden kvelden Fredrikke var på besøk varD-vitamin i kosten, sto også språktreningog gramatikk på timeplanen.– Også synger vi sammen, og det erogså god trening i å lære seg norsk, sierJorun.Åpen gårdDen største møteattraksjonen Sesamgruppahar hatt er å dra på besøk til enbondegård.– Det var et svært populært tiltak, vihar aldri vært så mange noen gang, cirka40 kvinner og barn møtte opp. Vi ble tattgodt i mot. Det var veldig stas med hønenesom gikk rundt, og ungene fikk være medinn i hønehuset og plukke egg. De fikkkjøre hest og kjerre. I tillegg var det muligå kjøpe ferske egg fra gården, noe flerebenyttet seg av. Vi grillet pølser og drakkbrus, etterpå hadde vi voksne kaffe eller temed boller, sier Jorun.Fremmed og aleneVi har alle et ønske om å passe inn. Hvisingen forteller deg hva som forventes, såkan du aldri leve opp til forventingene.I Sesamgruppa kommer det kvinner framange land, religioner, språk og kulturer.Uansett om kvinnene kommer fra EritreaThailand, Somalia, Afghanistan ellerRussland så har de en ting felles:de kommer fra kulturer med et sterktkvinnenettverk. De kommer til et landuten å kunne språket, eller kunnskap omhvordan et lokalsamfunn et bygget opp.Som nye i et annet land kan man verkende skrevne eller uskrevne regler for hvaman gjør og ikke gjør.På Borhaug gård tas de godt i mot avvertskapet Irene og Steinar Melby. Ogsågårdsbikkja er med når ungene tas medpå en liten tur i hest og kjerre.Foto: Nannestad sanitetsforening.Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) samarbeider med Tryg.Det gir deg som er medlem ekstra gode fordeler og gunstige tilbudpå forsikring.Svært gunstig innboforsikringSamarbeidsavtalen med Tryg gir deg som er medlem en ekstragunstig pris på N.K.S. innboforsikring:Ditt bosted Innbo Innbo EkstraOslo kommune kr 1.710 kr 1.903Bergen, Trondheim, Stavanger,Kristiansand, Tromsø, Drammen, Asker, kr 1.134 kr 1.328Bærum, Oppegård og NesoddenResten av Norge kr 944 kr 1.138En av markedets besteforsikrings ordninger*) Dersom du har kun ett produkt på forsikringsavtalen, kommer itillegg grunnrisiko på kr 198,-Forsikringssummen er på 1,5 millioner kroner og egenandelen vedskade er 4.000 kroner. På øvrige forsikringer du kjøper hos Tryg girmedlemskapet ditt i N.K.S. deg inntil 22 prosent rabatt.Bruk medlemsfordelene dineRing oss på grønt nummer 800 33 669, så hjelper vi deg med åvelge forsikringer som passer til dine behov.Les mer om dine forsikringsfordeler på www.tryg.noN.K.S. innbo 192x121 03-2012.indd 1 23.03.2012 14:15:3036 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 37

organisasjonsnyttorganisasjonsnyttLærerikt seminarOver 30 sanitetskvinner brukte helgen den 14. og 15. april tilå være på integreringsseminar i Oslo.Tekst og foto: beate framdalFormålet med seminaret var erfaringsutveksling, faglig påfyll ogopplæring av sanitetskvinner til å drive integreringsarbeid lokalt.Generalsekretær Anne-Karin Nygård innledet seminaret ved åredegjøre for N.K.S. sin satsing på avskaffelse av vold mot kvinnerPsykolog Nadia Ansar foredro om vold i minoritetsmiljøer, ogfaktorer som bidrar til dette.Psykisk helse– Sykeligheten er dobbelt så høy blant etniske minoriteter fralav- og middelinntektsland. Mens fem prosent av norske gutter nedi ti års alder har symptomer på angst og depresjon, hos barn ogungdom med innvandrerbakgrunn er tallet 13 prosent, sa Ansar.Dette forklares med flere forhold, som blant annet dårlig økonomi,trange boforhold, arbeidsledighet, lav utdanning, ensomhet, mangelpå sosial støtte, fluktbakgrunn, vold krig og traumeerfaringer.Fysisk helseDet ble holdt foredrag om minoritetshelse, spesielt innen temaenediabetes og mangel på vitamin D. Forsker Ahmed Madar redegjordefor D-vitaminmangelen blant enkelte innvandrergrupper.Han ga også sanitetskvinnene gode råd om hvordan de kan læreminoritetskvinner å ha med seg kunnskap om D-vitamin når de eri butikken, og i matlagingen.– Det er ikke nok å vise et foto av en fisk, for da går kvinneneog leter etter en fisk i butikken. Vis dem vareproduktet. En måogså ta utgangpunktet i den maten de spiser til vanlig, og tilpasserådene deretter, sa Madar.Madar er i gang med N.K.S. finansiert post.doc om D-vitaminer.Shaista Ayub, prosjektleder i Diabetesforbundet, kunne opplyseat de nå har utviklet brosjyrer på flere språk, da det er innvandrergruppersom er spesielt disponert for å utvikle diabetes.Gruppearbeid– Det ble også lagt opp til gruppearbeid, slik at sanitetskvinnenekunne bli bedre kjent med hverandre og ikke minst dele erfaringer.I tilbakemeldingene som er gitt uttrykkes det ønsker om flereslike seminarer, da det er behov for erfaringsutveksling. De somvar på seminaret syntes det var veldig inspirerende, sier fagkonsulentfor integrering Afshan Rehman.N.K.S. sine integreringsseminarer populære og gode arenaerfor å lære om hvordan man skaljobbe med minoritetskvinner. Hersees Narvik unge sanitetsforeningi front, med Therese K. Langbakk(f.v.), Anne Karin Edorsen og HelleOsvoll.Er du medlem eller tillitsvalgtog ønsker mer informasjonom organisasjonen? Logg deginn på medlemsnettet påwww.sanitetskvinnene.no –her finner du det aller meste!Besøk vårtmedlemsnettTekst: Marianne J. SeipMedlemsnettet er sanitetkvinnenes egenmedlemsportal, og er en passordbeskyttetdel av nettstedet www.sanitetskvinnene.no.Tanken er at medlemsnettet skal gjøre detlettere for deg som medlem å finne viktiginformasjon som for eksempel påmeldingsfristerog informasjon om interne arrangementer.VerktøykassePå sidene finnes blant annet en egen verktøykassefor medlemmer. Her kan du lastened sentrale styringsdokumenter og andretrykksaker, og du kan administrere ditteget medlemsskap – ved adresseendringosv. Norske Kvinners Sanitetsforening harforhandlet fram flere gunstige rabattavtalerdu som medlem kan dra økonomisknytte av. De finner du oversikt over her.Vi har også en egen verktøykassefor tillitsvalgte som inneholder de sisteutgavene av Nytt og Nyttig, samt andrenyttige dokumenter til bruk i arbeidet somtillitsvalgt. Denne informasjonen er ogsåtilgjengelig for alle andre medlemmersom logger seg på. Mange vil finne svar påspørsmål ved å benytte denne muligheten.IdéutvekslingI tillegg har sidene et eget forum. Her kandu som sanitetskvinne blant annet deleideer fra din sanitetsforening, eller dranytte av andres erfaringer. Dette gjør duved å poste innlegg på forumet. Vi vet atmange ønsker å utveksle ideer, oppskrifterosv – dette er stedet å gjøre det!N.K.S. har mange driftige sanitetskvinneri sin medlemsmasse, men vi trengermange fler om vi i fremtiden skal ha likemange medlemmer som i dag - eller, allerbest, enda fler! Tips til hvordan du ververmedlemmer finner du også på medlemsnettet.Ikke sensitiv informasjonMedlemssidene inneholder ikke sensitivinformasjon som er spesifikk for hvertenkelt medlem.På medlemsnettetfinner du blant annet:• Informasjon om viktige vedtak• Styringsdokumenter som strategisk plan,vedtekter, organisasjonshånedbok osv.• Nytt og nyttig (internt informasjonsskriv)• Diverse skjemaer• Medlemsfordeler• Viktige frister• Visuell profil og logoer• Forum• Info og tips om vervingSlik logger du deg påPå www.sanitetskvinnene.no øverst ihøyre spalte finner du felt for påloggingtil medlemsnettet.Brukernavn: nkspassord: nks38 Fredrikke nr. 3 / 12Fredrikke nr. 3 / 12 39

organisasjonsnyttDagen som bletil en hel ukeHøsten 1992 lanserte Norske KvinnersSanitetsforening en nyskapning, SanitetensUke. I år har uka 20-års jubileum.Ellen-Sofie Egeland viser her fremhistoriens første plakat for Sanitetens Uke.Høsten 1992 var den en nyskapning.for landets om lag 1150 foreninger. Mangeer flinke til å bruke uken, noe som ogsåsynes i mange av landets lokalaviser.Viktig uke– Sanitetens Uke er en viktig uke i organisasjonenvår. Den betyr veldig mye formeg, fordi den viser at vi er en landsdekkendeorganisasjon med et felles tema, ogmed en rød tråd som tillitsvalgte medlemmerhar vedtatt. Foreningene jobber medforskjellige saker avhenging av det lokalebehovet i by og bygd. Akkurat denne ukenhar vi et felles fokus med utgangspunkti strategisk plan og organisasjonenshandlingsplan. Med felles materiell, somer utarbeidet for N.K.S. sentralt, markereralle seg i nærmiljøet. Denne uken er vi daekstra synlig siden vi fronter samme saki hele landet. Sanitetens Uke gir en finanledning til å vise frem hvem vi er, hva vigjør, hva vi står for og hva vi har fokus på.Vi er til for andre, og vi jobber for kvinnershelse. Hvem andre vil stå på for osskvinner enn oss selv? N.KS. har en viktigrolle i dagens samfunnsutvikling. Derforer denne uken også så viktig for meg, sier1. nestleder Ellen-Sofie Egeland i NorskeKvinners Sanitetsforening.VervingHun oppfordrer alle sanitetsforeningerlandet over til å bruke uken godt, da dengir mange unike muligheter til å vise segfrem. Dette gir igjen et godt grunnlag forå spørre folk om de vil bli medlemmer.– Uka handler også om engasjement,samhørighet og tilhørighet til organisasjonensfelles saker. Arranger lokalekvinnehelsekonferanser, stå stand. Gjørgjerne begge deler, og ikke glem å spørreom folk vi være medlem, ber Ellen-SofieEgeland.Tekst og foto: BEATE FRAMDALSanitetens Uke startet egentlig med endag, men i 1992 vedtok organisasjonen atman ikke bare skulle ha en dag i året tilprofilering av N.K.S. over hele landet, menen hel uke!TradisjonDet heter i en pressemelding, datert Oslo10.09.92, at uken vil bli en tradisjon i årenesom kommer. Temaet for historiens førsteSanitetens Uke var «Barn og omsorg».Over hele landet ble det mobilisert tilinnsats for å markere seg med positive aktivitetersom vektla arbeidet som ble gjortfor barn og unge i nærmiljøet.Til sekretariatet i Oslo strømmet det innmeldinger som opplyste om at kosthold,helse og naturopplevelser sto i fokus. Avaktiviteter kan nevnes bærturer, skolefrokost,gamle sangleker, trafikkopplæring,torgmøter og besøk på institusjoner.5000 tegningerAlle barn ble invitert til å delta i en tegnekonkurranse,der førstepremien var engøyal weekendreise med NSB sitt barnetogi neste års sommerferie. 5000 barn mellomtre og syv år. Juryen falt for en tegningsom målte 75 centimeter i høyden, sendtinn av Ole Håkenby Melhus. Bildet het:Meg selv i badebukse.Som avslutning på uken bevilget Hovedstyreti N.K.S. ca 4.5 millioner kronerav de innsamlede midlene til forskjelligeforskningsformål.Sanitetens ukeTema for Sanitetens uke i år er «Sammen mot vold».Det er utarbeidet armbånd og brosjyre som kan bestillesvia Artisti i kløverbutikken på www.sanitetskvinnene.noeller hos Artisti på telefon 21 50 93 57 (kundeservice)eller e-post: kundeservice@artisti.noSanitetens uke arrangeres i uke 39,24.- 30. september 2012Høsten 2008 handlet Sanitetens Uke som å vaske hendene. Læren om god hygiene for bedre folkehelsener et budskap sanitetskvinnene startet med allerede i starten av forrige århundre. En skaltidlig krøkes …. osv. Her er det en barnehage i Rogaland som har fått både generalsekretær Anne-Karin Nygård og 1.nestleder Ellen-Sofie Egeland som «lærere»: Foto: N.K.S.Stort mangfoldMottoet for årets jubilant har vært mange,og dette avspeiler organisasjonens enormemangfold. I 1993 bar Sanitetens Uke pregav et samarbeid med Miljøheimvernet.Og kreativiteten var stor: Veier ble ryddet,blomsterløk plantet og det var kompostbingerog skogsturer.I 1994 lød mottoet: Spre glede! Og åretetter var det: Bli med oss! Mottoet i 1997var Sanitetskvinner mot nye helsemål.I de senere år har mottoene avspeiletsatsingsområdene i Strategisk plan 2010-2014, med motto som: Skal hjerte slå,må bena gå. I år jobber vi «Sammen motvold».Siden 2010 har Sanitetens Uke hatt detsamme tema som er blitt kommunisert påstands under Spar Jentebølgen-løpet.Sanitetens Uke er et viktig utstillingsvinduHold av viktige datoer!Det skjer mye spennende i N.K.S. også det kommendeåret. Her er noen av de nasjonale arrangementene deter verdt å huke av i kalenderen:22.–23. september: N.K.S.-dagene18. oktober: N.K.S. Voldskonferanse9. februar: fredrikkepriseutdeling15.–16. mars 2013: Kvinnehelsedagene40 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 41

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble stiftet i 1896, og er en frivillig medlemsorganisasjon. Med 53.000 medlemmer fordelt på 1300lokalforeninger er vi Norges største kvinneorganisasjon. Vi har en solid lokal forankring. N.K.S. har som formål å bidra til et trygt og inkluderendesamfunn, og våre medlemmer yter en betydelig frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet. Gjennom vårt arbeid har vi spesielt fokus påå bidra til bedre livsvilkår for kvinner. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral.Sanitetsnorge rundtGjør enforskjellGi deg selv enmeningsfylt fritidBløtkakekursTakket være Kragerø sanitetsforening kan nå «alle» innvandrerkvinnene i kommunen bake bløtkake. Et 20-tallsinnvandrerkvinner deltok med liv og lyst da sanitetskvinnene vise hvordan den tradisjonelle norske festkaken skal lages.Etter at kakene var ute av stekeovnen sto klassisk pynting på timeplanen.Vil du bli med på laget?Å gjøre en forskjell er lettere enn du tror! I løpetav fem minutter kan du ha utrettet arbeid som fårvarige konsekvenser for deg selv og mange andre.Vi trenger deg som medlem eller støttespiller!For uforpliktende informasjonsend sms med kodeord «medlem»til 907 71 938 og vi kontakter deg.www.sanitetskvinnene.noTrim-suksessTrim for eldre har nå vært i gang i over ettår. Det begynte med en entusiastisk gjengpå 6–8 damer som møttes på Sogelvatnbygdehus i Balsfjord i Troms. Nå er det hele13 damer som stiller på onsdagstrimmen. Atprosjektet er liv laga bekreftes av midlersom tiltaket har fått bevilget fra fylket.Innsendt av anne-lise løvmoFredrikke nr. 3 / 12 43

sanitetsnorge rundt90 års jubilantSolbergelven Sanitetsforening avholdt sitt 90 årsjubileum 26. april. 2012. Rundt 40 personer deltok påfesten. Deriblant fylkets leder Anne-Britt Hauge,ordfører Bent Inge Bye og sogneprest Roar Røkeberg.Stående fra venstre: Aud Enevoldsen, Gerd LillianEngebretsen, Marit Berg, sekretær Turid Wilthil,fylkesleder Anne- Britt Hauge,og Gerd Grøstad.Foran: sitter nestleder.100 år på øyaVengsøy sanitetsforening holder til på ei lita øy medsamme navn utenfor Tromsø. 100 års jubileet ble feireti fjor høst, og foreningen spanderte like godt middagmed kaffe og kaker på hele bygda. Styret (fv): Inger LindEliassen, sekretær, Lene Lind, styremedlem, HallgjerdSørensen, kasserer, Ada Kristoffersen, nestleder og BjørgJohansen, leder.Innsendt av Hallgjerd SørensenFoto: Randi Undseth, Solungen.Fra siste møteMed dette bildet har man foreviget det siste møteti Hernes Sanitetsforening. Ragnhild Vold på 89 århar ledet foreningen siden oppstarten i 1974, somen underavdeling av Elverum Sanitetsforening. Pådet siste møte ble «kassa» fordelt med bidrag tillokale tiltak som eksempelvis Sætre Aldershjemog de siste midlene gikk til N.K.S. sine forskningsfond.Bak fra venstre: Herborg Rogastadtjernet,Ågot Gammelmoe, Gunvor Håberget, Kari Heideog Arnhild Horndalsveen. Foran fra venstre: FridaGobakken, Eldrid Nomerstad, Ragnhild Vold og LivSween.Innsendt av Turid-Marie OlsenHusker Fredrikke godt* UNGARNS VARME TERMALKILDEVANN *41 76 42 79post@tveitshelsereiser.noTerapi- veitsog Helsereiser‣ Fly Oslo – Budapest tur/retur. (Muligheter for utreise fra andre flyplasser).‣ Overnatting i dbl.rom ved Kurhotell Imperial *** med halvpensjon. (Enkeltromstillegg)‣ Fire varme termalkildevannsbasseng, fra 32 – 40 grader. Tre vanlige vannbasseng.‣ Daglig massasje/behandling. Varmtvanntrening ledet av fysioterapeut.‣ Trygghet og trivsel er høyt prioritert. Norsk reiseleder er med ogtilgjengelig under hele oppholdet. Flere frivillige utflukter arrangeres .Hjertelig velkommen til åta kontakt for uforpliktende informasjon:Foto: Vigdis Margrethe Løver95 99 45 20www.tveitshelsereiser.no100 års jubilantHøvåg feiret sitt 100 årsjubileum med festmiddag på Høvågbedehus. Blant gjestene var ordfører Arne Thomassen fraLillesand kommune, representant fra landstyret NanaFinnes og medlemmer fra naboforeningene Lillesand ogBirkenes. Styret (fv): Signe Lilleholt, Mary Solheim, GladysJohannesen, Maud Brit Unni Torstensen (leder), EldriKirkesola og Astri Isefjær.Innsendt av maud brit unni torstensenNorske Kvinners Sanitetsforening, avd. «Ida» fra Eggeved Steinkjer er 79 år gammel. Aase Gram (96) varmed og stiftet den i 1933. Den gangen ble foreningenkalt «Egge yngre Sanitetsforening», men ettersomårene gikk ble det navnet «Ida». Aase bodde bare noenkilometer unna Fredrikke, som for øvrig var søsterentil farfaren til Aases mann. Hun er nok en av ytterst fågjenlevende som har møtt Fredrikke. Foran (fv):Borgny Høgsnes, Aase Gram, Åse Flytør og AsbjørgReitlo. Bak: Annlaug Susegg, Gudlaug Røyseng, MaritBrakstad, Gunnhild Grindberg, Inger Johanne Kildahl.Vi gratulerer25 årElvegard sanitetsforening, Nordland, 11. september50 årMaze sanitetsforening, Finnmark, 12. september100 årOtterøy sanitetsforening, Nord-Trøndelag, 2. juliLeiranger sanitetsforening, Nordland, 20. juliEngerdal sanitetsforening, Hedmark, 15. augustStrømmen og Skjetten sanitetsforening, Akershus,7. septemberBorre sanitetsforening, Vestfold, 12. septemberGrong sanitetsforening, Nord-Trøndelag, 22. septemberSnåsa sanitetsforening, Nord-Trøndelag, 6. oktober44 Fredrikke nr. 3 / 12

Norske kvinners sanitetsforening90 års jubileumFjelldal og Ramstad sanitetsforening fylte 90 år 9. mars 2011. Jubileetble markert i desember med middag og sosialt samvær for sanitetskvinneneog inviterte gjester. Det ble holdt taler og delt ut gaver underarrangementet.Bak fra venstre :Mailiss Hatlebakk, Randi Fjelldahl, Annlaug Fjelldahl,Lillfrid Skaanevik, Audny Jacobsen. Midten fra venstre: Bjørg Joakimsen,Herdis Antonsen, Marit Thomassen, Ruth Fjelldahl, Elly Isaksen, EllyJørgensen, Therese Steen Brun og leder May Antonsen. Foran fravenstre: Norgunn Karlsen, Nilda Murberg og Hjørdis Hansen.Innsendt av May AntonsenArbeidet til N.K.S.Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges størstekvinneorganisasjon med om lag 50 000 medlemmer.Arbeidet vårt er synlig i lokalsamfunn over hele landet,gjennom arbeidet til over 1000 sanitetsforeninger.Organisasjonen mottar ikke statsstøtte, og er livssynsnøytralog parti politisk uavhengig. N.K.S. ble stiftet i 1896.Støtt N.K.S.Du eller din virksomhet kan støtte vårt arbeid gjennommedlemsskap, men også gjennom gaver og donasjoner.Som medlem, samarbeidspartner eller giver bidrar dutil at N.K.S. kan utvikle sitt arbeid for kvinner lokalt,nasjonalt og internasjonalt med det mål å bidra til ettrygt og inkluderende samfunn.Svar på vanlige spørsmål:Hva forventes det av medlemmer?Medlemskapet har i seg selv betydning for N.K.S. sin virksomhet,både fordi medlemstallet gir tyngde, og fordi kontingentinntekteneer viktige både lokalt og sentralt. Du velger selv hvor aktiv du vilvære. Vi har stor forståelse for at våre medlemmer kan være innei livsfaser der det ikke er rom for innstats i en frivillig organisasjon.Selv om du ikke er aktiv, kan du gjerne delta på møter ilokalforeningen og på åpne temamøter.Hvem kan bli medlemmer i N.K.S.?Vi ønsker oss medlemmer i alle aldre, men er du under 18 år mådu ha underskrift fra foresatte. Og selv om vi kaller oss en kvinneorganisasjon,er menn som støtter vårt arbeid, hjertelig velkomnesom medlemmer.ÆRESMEDLEMØksfjord sanitetsforening har eksistert ogengasjert seg i lokalmiljøet i og omkringØksfjord i Loppa kommune i over 90 år. Ettmedlem, Harrieth Olsen, har vært aktivtmedlem i 50 av disse årene. Hun har ogsåinnehatt flere verv i organisasjonen. Påjulebordet i fjor ble hun utnevnt til æresmedlemav foreningen, og dette var denførste tildelingen på over 20 år.Innsendt av Anneli VestreHei,alle sanitetsforeninger!Kløverdam`, Stavanger Sanitetsforening sitt sangkor, fårstadig nye medlemmer. Vi skulle så gjerne hatt flere avde lyseblå skjerfene med N.K.S. logoen på. Er det noender ute i vårt langstrakte land som kan hjelpe oss, haddevi satt stor pris på det. Skulle dere ha ett eller flere,kan det/de sendes til:Laila LarsenHavdurveien 34070 RandabergTusen takk til de som tidligere har hjulpet oss.Anders Lunde tilbyr i 2010:Anders Lunde tilbyr:19/2 Rørosmartnan, 3 dgr.Anders Lunde tilbyr i 2010:19/2 Rørosmartnan, 3 dgr. Juli Juli Stiklestad Stiklestad med medTurer i 2012:12/4 Holland, 12/4 Holland, 7 dgr. 7 dgr.Trondheim, 3 dgr. 3 dgr.30/5 9/7 Sommer 30/5 i Tyrol, Sommer i Tyrol Seefeld, (Seefeld) i Tyrol 10 dgr. (Seefeld) Juli 1/9 Juli Peer Tallinn Peer Gynt m. Stockholm, Gynt Spelet Spelet 5 dgr.13/7 Evert Taubemed Pasjonsspillet med Spelen, Pasjonsspillet 3 dgr.i i 21/9 USA,ved Gålåvannet, ved Rundtur Gålåvannet, i Midtvesten3 dgr. 3 dgr. m. Norsk22/7 Saima KanalOberammergau,Oberammergau, - den vakreste veien9 dgr.9 til dgr.Sep.Sep. HøstfestRundturRundtur i Minot,i Midtvesten,i 14 Midtvesten, dgr.Russland, 6 dgr.10/10 Berlin, 6 dgr.Juni Bornholm, 4 dgr.Minnesota, Sør-Dakota ogJuni 22/7 Rüdesheim, Bornholm, Rhin- 4 dgr. og Moseldalen, 7 dgr. 23/11 Minnesota, Julemarked i Göteborg, Sør-Dakota 3 dgr. og7/8 Peer Juni Gynt Spelet, Helgeland 4 dgr. og Lofoten, 9 dgr. 1/12 Julemarked Nord i Dakota Lübeck, med 5 dgr. NorskJuni Helgeland16/7 EvertogTaubeLofoten,Spelen,9 dgr.3 dgr.NordHøstfestDakotai Minot,med Norsk11/8 Polen, Krakow – Warzawa, 9 dgr. 8/12 Julemarked i Bremen, 5 dgr. 14 dgr.16/7 30/8 Holland Evert m. Taube Floriaden, Spelen, 7 dgr. 3 dgr. Høstfest i Minot, 14 dgr.BE OM PROGRAM !OPPLAND ARRANGEMENT ASTlf.: 61 12 06 00 www.opplarr.nokontakt ossVi i N.K.S. vil gjerne at du skal værefornøyd med Fredrikke, og at du skalføle at du får den informasjonen duhar behov for enten du er medlem,samarbeidspartner, støttespiller eller«bare» interessert. Ta gjerne kontaktmed oss i sekretariatet!Telefon: 24 11 56 20E-post: post@sanitetskvinnene.noPostadresse: Munthesgt. 33, 0260 OsloFredrikke: Telefon: 24 11 56 20,e-post: fredrikke@sanitetskvinnene.noMedlemsservice: Telefon: 24 11 56 32,e-post: medlemsservice@sanitetskvinnene.noPresseservice/informasjonsavdeling:Telefon: 24 11 56 25 og 24 11 56 42e-post: info@sanitetskvinnene.nowww.sanitetskvinnene.noHvordan melder jeg inn nye medlemmer?Du kan melde inn nye medlemmer ved å bruke verveskjema pånettsidene www.sanitetskvinnene.no eller ringe N.K.S. påtelefonnummer 24 11 56 20, eller sende en e-post tilmedlemsservice@sanitetskvinnene.noHva er kontonummeret til N.K.S.?Kontonummer: 6005.05.69244Vi får flere Fredrikke-blader i min husstand, eller vi får ingen.Hva gjør vi?Send en e-post eller et brev til N.K.S. og oppgi navn og adresse,så skal vi sørge for at dere får bladet som ønsket.Bruk medlemsnettet!På www.sanitetskvinnene.no har vi et eget medlemsnettfor våre medlemmer. Her finner du viktig informasjonom organisasjonen – om våre arbeidsområder og våremedlemsfordeler. Du finner også viktig informasjonsom for eksempel påmeldingsfrister og informasjonom interne arrangementer, og sidene inneholder enegen verktøykasse for tillitsvalgte og andre som ønskerinformasjon om materiell og viktige dokumenter.Du logger deg inn på medlemsnettet til N.K.S. i høyrekolonne på forsiden til www.sanitetskvinnene.no.Brukernavn: nksPassord: nks46 Fredrikke nr. 3 / 12 Fredrikke nr. 3 / 12 47

B-AbonnementNorske Kvinners SanitetsforeningMunthesgate 330260 OsloØnsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar?Ta kontakt med oss på post@sanitetskvinnene.no eller på telefon 24 11 56 32. Referér til medlemsnummeret du finner på bladet.Tren mens du går!FITNESSKOSANDAL beigeSPORT hvit/blåFås også i sortFås også i hvit/sortVeil.: 599,-Kun399,-sett av 3BALLERINA sortFås også i beigeBASIC sortFås også i hvithud + svart + hvit = 1 settInformasjon og bestilling:www.powermaxx.noTlf: 38 26 45 52Komfort-BH, en drøm å gå og trene med!• Ingen irriterende og forstyrrende hemper• Mykt fleksibelt materiale, sømløs• Ekstra bred skulderstropp• Fantastisk passform, støtte og funksjon• Sett av 3 stk. i fargene: hvit, sort, hud• Finnes i str. M, L, XL, XXLSPORT hvit/rødVeil.: 999,-Kun599,-WALKMAXX fitnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lår, rumpe.• Fysiologisk bueformede såle • Kan forebygge cellulitt • Reduserer belastning på ledd og rygg• Fungerer som trenings/arbeids/hverdagssko • Gir god holdning• Farger: sort, hvit, hvit/rød, hvit/blå • Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep• Passer både kvinner og menn • Leveres i str. 37 - 45Sjekk våre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat,romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!