NKS omsorgsberedskap - Norske Kvinners Sanitetsforening

Sanitetsforeningens Omsorgsberedskap 

På oppdrag

Revidert utgave mai 2009. Heftet ble første gang trykket 

høsten 2005 med tittelen ”Omsorg på kommando”. 

Redaktør: Jorunn Sjølie. Forsidefoto: Per-Åge Eriksen. 

Grafisk formgivning: Hvarings AS | siri. Trykk:Bryne Stavanger Offset AS. 

Opplag: 3000. Papir: 200/100 gr. Hihgland Offset. 

2 N.K.S. omsorgsberedskap

Innhold 

Forord 4 

Innledning 5 

Del 1 - Omsorgsberedskap generelt 7 

Hva er beredskap? 7 

Hva er omsorgsberedskap? 7 

Hva er en omsorgsberedskapsgruppe? 7 

Del 2 - Omsorgsberedskap på lokalplan 8 

Rollefordelinger lokalt 8 

Aktuelle samarbeidspartnere 8 

Definisjoner av ”hus, mat og omsorg” 9 

Fremgangsmåte for å danne en lokal omsorgsberedskapsgruppe 10 

Andre aktuelle oppgaver i startfasen 11 

Forslag til hvordan omsorgsberedskapsgruppen skal opprettholde aktivitetene over tid 12 

Opplæring 12 

Informasjonsvirksomhet 14 

Beredskapslager 14 

Del 3 - Beredskapsansvaret sentralt og på fylkesplan 15 

N.K.S. sentrale beredskapsansvar 15 

N.K.S. fylkesstyrets rolle 15 

Del 4 - Beredskapssamarbeid med offentlige myndigheter 16 

Sentrale avtaler 16 

Kommunenes ansvar og rolle 17 

Kommunenes ansvar og interne arbeidsfordeling 17 

Lover som regulerer beredskapsarbeid 17 

Del 5 - Vedlegg 18 

Avtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 18 

Avtale med Helsedirektoratet 20 

Oversikt over kommuner som har støttet heftet 23 

N.K.S. omsorgsberedskap 

3

Forord 

Beredskap har fra dannelsen av N.K.S. i 1896 

vært et viktig arbeidsområde. Et av formålene var 

å utdanne sykepleiere og opparbeide syke- og 

nødmateriell under en eventuell unionskrig på 

begynnelsen av forrige århundre. Beredskap 

har derfor i alle år vært en hovedpilar i sanitetsarbeidet. 

Målsettingen i dag for Norske Kvinners Sanitetsforening 

er å inngå i kommunenes beredskapsplaner 

med forpliktende samarbeid ved at det 

dannes en Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe 

i alle kommuner som har lokale 

sanitetsforeninger. 

Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe 

er etablert når det er inngått forpliktende avtale 

med kommunen. 

N.K.S. sentralt har inngått samarbeidsavtale med 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB) i 2002, fornyet i 2005 og i 2009. Rammeavtale 

med Helsedirektoratet ble underskrevet i 

2006. Gjennom disse avtalene hviler det en del 

forpliktelser på vår organisasjon, hvor ansvaret 

knyttes opp mot Sanitetsforeningens omsorgsberedskap. 

Beredskapsarbeidet er et av organisasjonens 

hovedsatsingsområder, noe som har sammenheng 

med sårbarheten i samfunnet i form av 

naturkatastrofer som for eksempel stormen på 

vestlandet, rasulykker, leteaksjoner og andre 

større hendelser i fredstid som for eksempel ved 

en pandemi. 

Pandemi betyr verdensomspennende epidemi. 

N.K.S. har brukt store ressurser på å utvikle 

Sanitetsforeningens omsorgsberedskap som et 

virkemiddel i dette arbeidet. 

kriser, ulykker og katastrofer og delta som hjelpe 

personell ved massevaksinering i forbindelse ved 

en pandemi, bør være en viktig del av sanitetskvinnenes 

frivillige innsats over hele landet. 

En slik innsats kan være avgjørende for at beredskapsarbeidet 

skal bli vellykket. 

Per 1. juli 2009 har N.K.S. 68 lokale omsorgsberedskapsgrupper 

i 16 fylker, hvorav 42 omsorgsberedskapsgrupper 

har inngått forpliktende avtale 

med sin kommune. 

Vi håper heftet ”Sanitetsforeningens omsorgsberedskap 

på oppdrag” vil inspirere din sanitetsforening 

til å tenke igjennom hvordan dere lokalt 

kan bidra i en beredskapssituasjon. 

September 2009 

Sølvi Lundgaard 

Organisasjonsleder 

Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. 

Foto: N.K.S. 

De lokale sanitetsforeningene kan være en viktig 

del av kommunens beredskapsplan ved slike typer 

hendelser. Å stille med mat, hus og omsorg ved 


Innledning 

Målgruppen for dette heftet er de sanitetsforeningene 

som ennå ikke deltar i omsorgsberedskapsarbeidet. 

Heftet vil gi motivasjon, råd og konkret 

hjelp til hvordan arbeidet med lokale omsorgsberedskapsgrupper 

skal komme i gang. Dette heftet 

er også et viktig verktøy for fylkesstyrenes beredskapskontakter 

når de skal bistå lokalforeningene 

innen omsorgsberedskapsarbeidet. 

De fleste oppgaver i en krisesituasjon ivaretas av 

profesjonelle yrkesgrupper. Fagpersonellet har 

hovedansvaret, men det viser seg ofte at de trenger 

hjelp av frivillige til ulike typer oppgaver, for eksempel 

som hjelpepersonell ved en massevaksinering. 

Det å gi folk omsorg i en vanskelig situasjon, har 

naturlig nok ikke samme prioritet som det å redde 

liv, men sanitetskvinner vil kunne yte verdifull 

bistand i dette arbeidet. Omsorgsfunksjoner er ressurskrevende, 

og er i realiteten betinget av frivillig 

innsats. Mange sanitetskvinner har stor erfaring i 

slikt arbeid. I tillegg har vi stor lokalkunnskap, noe 

som kan være til nytte i krisesituasjoner. I et velorganisert 

samarbeid med helsevesen, politi og 

andre deler av hjelpeapparatet, vil medlemmene 

i omsorgsberedskapsgruppen kunne ta hånd om 

mange omsorgsoppgaver. Oppgavene må avklares 

med dem som har det formelle ansvaret, og vil selvsagt 

kunne variere fra gang til gang. 

N.K.S. omsorgsberedskapsgrupper kan spille en viktig 

rolle når ”blålysene er slått av”, ved at sanitetskvinnene 

gjør det de er best til, nemlig å dekke 

behovene for ”hus, mat og omsorg”. 

Sanitetskvinnene som allerede har startet omsorgsberedskapsgrupper 

er drevet av ønsket om å bidra 

til å skape et tryggere lokalsamfunn. Arbeidet med 

omsorgsberedskap handler i bunn og grunn om å 

gi en håndsrekning dersom kommunen skulle bli 

rammet av en pandemi, større ulykke eller krise. 

Dersom du som leser dette har lyst til å bidra når 

ditt lokalsamfunn eventuelt rammes av en uønsket 

hendelse, så er det nettopp dette omsorgsberedskap 

dreier seg om. 

Beredskap handler om det å være beredt, det vil si, 

villig til å bidra. Men man må også være forberedt. 

Det betyr blant annet at det må være avklart hvem 

som vil være med i dette arbeidet og hva gruppemedlemmene 

kan bidra med. Å ha kunnskap om 

normale stressreaksjoner i krisesituasjoner vil være 

med å gjøre dere bedre mentalt forberedt når alarmen 

går. 

Vil din lokale sanitetsforening bli med og bidra til at 

ditt lokalsamfunn blir tryggere? 


5

Hus, mat og omsorg er kjernen i 

N.K.S.’ omsorgsberedskapsarbeid. 

Foto: Luth. 


Del 1 

– Omsorgsberedskap generelt 

Hva er beredskap? 

Tankegangen bak beredskap er gammel. Aristoteles 

sa alt 300 år før Kristus: ”Det er sannsynlig 

at noe usannsynlig skjer”. Mellom linjene kan vi 

lese: ”Vær beredt”. 

Definisjon av beredskap: ”Det å være forberedt på 

forskjellige eventualiteter, for eksempel krig, uår, 

naturulykke og annet” (hentet fra Tanums store 

rettskrivningsordbok). 

Beredskap er å være mentalt forberedt på at noe 

uventet kan skje. Da må vi ha gode kunnskaper 

og kompetanse så vi er trygge nok til å handle. 

Beredskap er å planlegge i dag for det som kan 

skje i morgen. 

Hva er omsorgsberedskap? 

Med omsorgsberedskap menes å være beredt til å 

yte omsorg i forbindelse med pandemi, ulykker, 

kriser og katastrofer. 

I offentlig sammenheng brukes uttrykket helhetlig 

omsorg i forbindelse med håndtering av ulykker 

og katastrofer. Dette omfatter både den psykiske, 

fysiske, sosiale, åndelige og materielle dimensjon. 

N.K.S. omsorgsberedskapsarbeid er en del av 

dette fra å bistå ved en massevaksinering ved en 

pandemisituasjon til å ordne mat og drikke, tak 

over hodet og en hånd å holde i når ulykken har 

rammet. Dette begrepet “hus, mat og omsorg” er 

kjernen i N.K.S.’ omsorgsberedskapsarbeid. 

Hva er en omsorgsberedskapsgruppe? 

Omsorgsberedskapsgruppen er en del av det 

offentlige beredskapsarbeidet i henhold til avtaler 

inngått med lokale beredskapsinstanser. Den trer i 

funksjon når beredskapsalarmen går i nærmiljøet, 

i henhold til avtaler som er inngått, det vil si når 

de blir tilkalt. 

Omsorgsberedskapsgruppen består av de medlemmene 

som har sagt seg villig til å være med i 

omsorgsberedskapsarbeidet, og som etter inngått 

avtale med kommunen har undertegnet taushetserklæringen. 

Omsorgsberedskapsgruppen må ha en ledelse eller 

en ledergruppe. Eierforeningene bør være representert 

i denne gruppen. Gruppen konstituerer 

seg hvert år etter lokalforeningen(e)s årsmøte. 

Gruppen bør knytte til seg fast(e) fagperson(er) 

som kan bistå og veilede gruppen og ledelsen. 

Gruppeleder kan søke råd og hjelp hos fylkesstyrets 

beredskapskontakt. 

Det er viktig at medlemmer som er tilkalt, bruker 

vester med ”Sanitetsforeningens omsorgsberedskap”. 

Se bilder side 10 og 14 og omtale side 12. 


7

Del 2 

– Omsorgsberedskap på lokalplan 

Det som ikke skjer lokalt, det skjer ikke! Slik er det 

også med beredskap. Hvis en pandemi, ulykke, 

krise eller katastrofe skulle skje, må nødvendige 

arbeidsoppgaver utøves i lokalmiljøet der hendelsen 

har skjedd og der mennesker lever og bor. 

Medlemmene i de lokale sanitetsforeningene ved 

omsorgsberedskapsgruppene kan derfor være en 

viktig ressurs i dette arbeidet. 

Målsettingen for Norske Kvinners Sanitetsforening 

er å inngå i kommunenes beredskapsplaner med 

forpliktende samarbeid ved at det dannes Sanitetsforeningens 

omsorgsberedskapsgruppe i alle 

kommuner som har lokale sanitetsforeninger. 

For å oppfylle N.K.S. sitt mål, har vi laget et oppsett 

som kan være til hjelp i dette arbeidet. 

I denne delen (del 2) finnes mange gode tips til 

lokalforeningen. 

Rollefordelinger lokalt 

Det skal bare være en omsorgsberedskapsgruppe 

i hver kommune. Hvis det er flere sanitetsforeninger, 

må disse gå sammen om å danne 

gruppen. De er da ”eierforeningene” av omsorgsberedskapsgruppen. 

Der hvor det kun er en sanitetsforening som har 

dannet omsorgsberedskapsgruppen, velges leder 

og nestleder på foreningens årsmøte for 2 år av 

gangen. Første gang må en av dem velges for 1 år 

for å komme i tur. 

Der hvor flere sanitetsforeninger samarbeider om 

omsorgsberedskapsgruppen (er eierforeninger), 

oppnevnes medlemmene i gruppen for 2 år av 

gangen, mens gruppemedlemmene selv velger 

leder og nestleder som over. 

Eierforeningene bør lage en skriftlig avtale seg i 

mellom om dette samarbeidet. Avtalen bør si 

noe om styring av gruppen, funksjonstid, hvordan 

økonomien skal fordeles og lignende. 

I begge organiseringene betyr dette: 

• at sanitetsforeningen(e) er den/de formelle 

eier(e) av gruppen 

• at foreningslederne underskriver alle formelle 

avtaler 

• at sanitetsforeningene bidrar med midler til drift 

(porto, telefonutgifter, seminardeltakelse m.m.) 

Omsorgsberedskapsgruppen arbeider selvstendig 

på vegne av eierforeningen(e). 

Gruppelederen i omsorgsberedskapsgruppen: 

• har ansvar for det praktiske ansvaret for drift 

av gruppen 

• er den som avtalepartner forholder seg til 

• holder årlig møte med styret (der det er en eier) 

eller lederne i eierforeningene 

• gir kort skriftlig tilbakemelding om gruppens 

arbeid og regnskap som sendes eierforeningen(e) 

innen utgangen av januar hvert år 

Aktuelle samarbeidspartnere 

Her er en liste over aktuelle samarbeidspartnere 

for omsorgsberedskapsgruppen: 

• Kommunen er den viktigste samarbeidspartneren, 

først og fremst ved å inngå gjensidig 

og forpliktende samarbeidsavtale med gruppen 

• Helse- og sosialtjenesten har ansvar for kriseog 

psykiatriberedskapen i kommunen. De kan 

ofte trenge hjelp til omsorgsdelen når omfanget 

av hendelsen er stor. Likeledes kan det være 

behov for hjelpepersonell ved massevaksinering 

ved en pandemi. 

• Politiet/lensmann har ansvar for alle hendelser 

i form av kriseledelse, det gjelder enten det 

er trafikkulykke, brann (sammen med brannvesenet), 

rednings- eller leteaksjoner 

• Presten kan også være aktuell samarbeidspartner, 

særlig i oppfølgende tiltak for pårørende 

• Andre beredskapsorganisasjoner som Røde Kors, 

Sivilforsvaret og Heimevernet kan være aktuelle 

samarbeidspartnere 


Brann- og redningstjenestene kan 

være aktuelle samarbeidspartnere. 

Her fra leteaksjon i Nord-Trøndelag. 

Foto: Thorbjørn Foss. 

Norge er et langt land med varierende klima, 

bosetting og levesett. Sanitetsforeningene har 

også ulike ressurser lokalt. Beredskapsarbeidet 

må derfor skreddersys til det enkelte lokalsamfunn 

ut i fra sanitetsforeningens lokale 

ressurser. 

Sanitetskvinnene kan fylle viktige roller 

som omsorgsgivere i det lokale beredskapsarbeidet. 

Sanitetskvinnenes fremste kvalifikasjoner 

er deres livserfaring, empati og lokalkunnskap. 

Definisjoner av 

”hus, mat og omsorg” 

Begrepet ”hus, mat og omsorg” er som nevnt 

tidligere selve kjernen i Sanitetsforeningens 

omsorgsberedskap. 

Hus: Mange sanitetsforeninger har egnede hus 

som kan stilles til rådighet i en krisesituasjon. 

Ofte vil det være behov for å evakuere mennesker, 

ha varmestuer, sentraler for leteoperasjoner og så 

videre. Mange kommuner kan ha definert andre 

lokaler de vil bruke ved ulike hendelser i sine 

beredskapsplaner. De vil likevel kunne ha behov 

for bistand fra frivillige organisasjoner. 

Mat: Sanitetskvinnene har lang erfaring i å lage 

mat, smøre matpakker og koke kaffe – også for 

store forsamlinger. Slik erfaring kan komme godt 

med når hjelpemannskaper eller pårørende skal 

serveres. 

Omsorg: Være til stede, være medmenneske, berolige, 

passe hjelpemannskapenes barn, skjerme 

dem som er rammet mot pågående journalister, 

ta hånd om de som har blitt alene m.m. 


9

Fremgangsmåte for å danne en 

lokal omsorgsberedskapsgruppe 

For å danne en lokal omsorgsberedskapsgruppe 

er det en del ting som må være på plass. Det kan 

være lurt å gjøre dette trinnsvis. 

Nedenfor følger forslag til fremgangsmåte: 

A. Ta temaet opp til drøfting i styret. Poenget er 

om medlemmene i sanitetsforeningen vil stille 

opp hvis det skjer en større ulykke, en leteaksjon 

eller lignende i deres kommune. Hvis svaret er ja, 

så er det dette omsorgsberedskap handler om. 

Vurder foreningens ressurser som medlemmenes 

vilje til deltakelse, økonomi, tid og motivasjon. 

Prøv å vurdere hvilke behov som finnes, hva som 

kan skje av uønskede hendelser i kommunen. 

B. Forelegg vurderingene / beslutningen på et 

medlemsmøte og eventuelt med de andre sanitetsforeningene 

i kommunen. Rolleavklaringen 

se side 8. 

C. Ta kontakt med fylkesstyrets beredskapskontakt 

for å planlegge et motivasjonsmøte. 

D. Arranger et motivasjonsmøte i samarbeid med 

fylkesstyrets beredskapskontakt. 

Målgruppen vil være medlemmene i alle sanitetsforeningene 

i kommunen, kommunens beredskapsansvarlige 

og andre samarbeidspartnere jfr. 

punkt i programmet (se side 11). 

Hensikten med møtet er todelt: 

• å vekke interessen blant medlemmene 

• å synliggjøre sanitetsforeningenes beredskapsengasjement 

overfor beredskapsansvarlige 

i kommunen, slik at en kan avklare om det er 

grunnlag for samarbeid før det dannes en 

Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe 

i kommunen. Det er svært viktig at både N.K.S. 

sin beredskapssatsning og kommunens egne 

planer kommer fram. Likedan må kommunen 

signalisere om de har behov for vår bistand. 

N.K.S. har utarbeidet en mal for slike motivasjonsmøter: 

Lag gjerne møtet åpent, slik at eventuelt andre 

som er interessert i temaet kan komme. 

Når omsorgsberedskapsgruppa 

er dannet kan gruppeleder bestille 

veiledningshefte og vester. 

Foto: N.K.S. 


Tema for møtet: 

Omsorgsberedskap 

Programinnhold: 

• N.K.S.’ historie, kort om omsorgsberedskap og etablering av lokale 

omsorgsberedskapsgrupper v/fylkesberedskapskontakten 

• Fra kommunen: Ordfører, rådmann eller annen beredskapsansvarlig, 

og kommunelegen som vil orientere om kommunens beredskapsplaner 

• Andre aktuelle instanser kan være politiet, brannvesenet, sivilforsvaret 

og/eller den lokale Røde Korsforening 

• Hvordan kan kommunen samarbeide med sanitetsforeningene i en 

krisesituasjon? Er det behov? Er det vilje? 

E. Etter at motivasjonsmøtet er gjennomført, og 

kommunen har vist seg positiv til samarbeid, er 

det viktig å innkalle de sanitetskvinner som har 

sagt seg villige til å bli med i omsorgsberedskapsgruppen. 

Det er viktig for gruppemedlemmene å 

bli kjent med hverandre og bli involvert i prinsipielle 

spørsmål som gjelder omsorgsberedskapsarbeidet: 

• Etabler gruppen ved å kartlegge gruppemedlemmenes 

ressurser. Dette kan være hva slags 

erfaring/kompetanse de har som kan være 

nyttig i dette arbeidet, hvilke oppgaver de 

ønsker å delta i, hvilke oppgaver de ikke føler 

seg komfertable med. Oversikt over hvem som 

er i arbeid og om de i tilfelle får fri av arbeidsgiver 

ved oppdrag. 

• Velg leder og nestleder 

• Diskuter hvilke oppgaver omsorgsberedskapsgruppen 

kan bidra med 

• Lage ringslister/tilkallingslister, viktig å få på 

adresse og telefonnummer 

Når dere er kommet hit, har dere i realiteten 

dannet en omsorgsberedskapsgruppe. Da er det 

viktig at fylkesstyrets beredskapskontakt og N.K.S. 

sekretariat v/fagkonsulenten får informasjon om 

at det er dannet omsorgsberedskapsgruppe med 

navn, adresse og telefonnummer på lederen. 

Gruppelederen vil deretter motta Sanitetsforeningens 

omsorgsberedskaps’ ”Veileder for gruppeledere” 

som blir hjelpemiddelet for å lede omsorgsberedskapsarbeidet 

videre. 

Andre aktuelle oppgaver 

i startfasen 

Her er en oversikt over aktuelle arbeidsoppgaver 

for en nyoppstartet omsorgsberedskapsgruppe: 

• Lag en møteplan for omsorgsberedskapsgruppen. 

• I ”Veilederen for gruppeledere” får dere mange 

tips og ideer til omsorgsberedskapsarbeidet 

lokalt. Bli enige om hvor ofte dere vil møtes og 

hva dere ønsker mer kunnskap om. Det er viktig 

å møtes relativt ofte det første året inntil alle 

formaliteter er på plass. Det er dette som gjør at 

medlemmene i gruppen ikke bare er beredt til 

å delta i hendelser, men også forberedt på det 

som kan vente dem. 

• Alle gruppemedlemmene må underskrive 

taushetserklæring. 

• Arbeid med å utforme forslag til avtale som 


11

dere senere kan gå til kommunen med (mal på 

avtale står i ”Veilederen for gruppeledere”). 

Når avtalen er underskrevet av ordfører og 

sanitetsforeningenes ledere, sender dere en 

kopi til N.K.S. sentralt v/ fagkonsulenten. 

• Be om å få plass i kommunens beredskapsråd. 

• Avklar gruppemedlemmenes muligheter for å 

delta i lokale øvelser. 

• Alle avtaler med mer samles i en ”beredskapsperm” 

. 

• Hvis dere tilbyr dere å ordne mat til for eksempel 

lete- / hjelpemannskap, må dere ha oversikt 

over hvilket lokale som skal brukes og hva 

som må klargjøres før bruk. Hva skal dere kjøpe 

inn til de ulike måltid? Og hvor? (Det er ikke 

sikkert at butikken er åpen når dere blir oppringt.) 

Hvem er det lurt å ha på en telefonliste? 

(Se nedenfor om beredskapsplan) 

• Det er viktig at medlemmene i omsorgsberedskapsgruppene 

er lett gjenkjennelige i en 

krisesituasjon, både for dem som er beredskapsansvarlige 

og for dem vi skal hjelpe. 

Å være uniformert kan være en hjelp for å få 

tilgang til pårørendesenter og lignende ved 

deltakelse i aksjoner og i øvelser. 

• N.K.S. har laget egne vester for medlemmene 

i omsorgsberedskapsgruppen. Den koster 

kr. 210,-. Vi har også fått laget en egen ledervest 

slik at samarbeidspartnerne i en krise lett 

ser hvem som er leder av omsorgsberedskapsgruppen. 

Denne koster kr. 260,-. Vestene må 

bestilles hos fagkonsulenten i N.K.S. sekretariat. 

Forslag til hvordan omsorgsberedskapsgruppen 

skal opprettholde 

aktivitetene over tid 

Det er viktig å opprettholde aktivitene i omsorgsgruppen 

”når alt er på plass” og avtalen med 

samarbeidspartner er underskrevet. 

Lag en årsplan 

Vi håper selvsagt at ingen ulykker eller kriser 

skal skje. Men vi vet at dette kan vi ikke forutse. 

For noen omsorgsberedskapsgrupper kan det gå år 

uten at de blir benyttet. Likevel er det viktig at vi 

er forberedt og har et klart hjelpemannskap 

når alarmen går. Det blir derfor viktig å lage 

planer for å holde gruppemedlemmene ”varme”, 

og at de føler de får noe igjen for å være med i 

omsorgsberedskapsgruppen. Derfor anbefales 

det at gruppen møtes minst to ganger i året for 

oppdatering og faglig påfyll. Inviter gjerne aktuelle 

samarbeidspartnere til å komme og snakke 

om et tema innen sitt arbeidsfelt. Med dette vil 

dere bli bedre kjent, knytte gode relasjoner og 

nettverksbånd. Gjennom kjennskap kan det også 

på sikt være mulig å få faglige veiledere knyttet til 

omsorgsberedskapsgruppen. 

Endringer i lister 

Lister må også oppdateres jevnlig og sendes de 

aktuelle samarbeidspartnere. 

Beredskapsplaner 

Kommunen har sine beredskapsplaner for ulike 

deler av virksomheten. Omsorgsberedskapsgruppen 

må lage sine egne lister. Lag lister over 

hva dere kan tilby, for eksempel utlån av sanitetshuset, 

antall personer som kan stille opp til 

omsorgsarbeid i en tenkt katastrofe, krise eller 

ulykkessituasjon, oversikt over lokalforeningens 

beredskapslager, navne- og telefonlister til 

butikker og samfunnshus, innkjøpslister og 

menylister. 

I en lokal sanitetsforening med et mangfold av 

oppgaver, må omsorgsberedskapsgruppens 

beredskapsplan nødvendigvis bli et planverk, 

som samles i en perm. Det er utarbeidet maler 

for interne beredskapsplaner og avtaler med 

mer som kan tilpasses lokalt. Malene kan fåes 

elektronisk ved henvendelse til fagkonsulenten. 

En beredskapsplan skal gi svar på: 

• Hva skal gjøres i det aktuelle tilfellet? 

• Hvem skal gjøre hva? 

• I hvilken rekkefølge skal det gjøres? 

• Hvordan skal arbeidet organiseres og ledes? 

• Hva trengs av ressurser (menneskelige og 

materielle) for å gjennomføre aktiviteten? 

Opplæring 

Det er viktig at medlemmene i omsorgsberedskapsgruppen 

får opplæring i hva de skal gjøre 

når alarmen går. Den beste opplæringen er, som 

nevnt tidligere, å holde aktiviteten oppe i omsorgsberedskapsgruppen. 

Bruk ”Veilederen for 

gruppeledere” aktivt. I veilederen ligger det også 

forslag på en opplæringsplan som kan gjennomføres 

lokalt. Denne opplæringsplanen har tre 

hovedtemaer: 


Å delta som markører i øvelser er lærerikt og 

gir god kontakt med samarbeidspartnere. 

Her blir Gro Dammerud sminket for å delta 

som markør ved Øvelse Oslo. 

Foto: N.K.S. 

Tema 1 – Hva er ”Sanitetsforeningens omsorgsberedskap” 

Målet med temaet er at gruppemedlemmene er 

orientert om bakgrunnen og målsettingen for 

opprettelse av ”Sanitetsforeningens omsorgsberedskap” 

og dens driftsform. Gruppemedlemmene 

må få forståelse av sammenhengen mellom 

omsorgsberedskapsarbeidet og N.K.S. sine verdier 

og målsetninger. 

Tema 2 – ”Sanitetsforeningens omsorgsberedskap” 

som en del av kommunens beredskapsplan? 

Målet med temaet er at gruppemedlemmene skal 

kjenne kommunens beredskapsplaner og vite 

hvordan det profesjonelle hjelpeapparatet virker. 

Det er viktig at gruppemedlemmene kjenner sin 

plass og rolle i omsorgsberedskapsgruppen, og i 

samspillet med andre samarbeidspartnere. Det er 

også viktig å kjenne til omsorgsberedskapsgruppens 

plass i forhold til kommunens beredskapsplaner. 

Tema 3 – Ulike kritiske hendelser og normale 

stressreaksjoner 

Målet er at gruppemedlemmene skal kjenne til 

hva som kjennetegner en kritisk hendelse og 

hvordan dette kan føre til stressreaksjoner. Medlemmene 

bør vite forskjellen på traumatisering, 

tap og sorg, og kjenne til ulike normale stressreaksjoner, 

både umiddelbart og over tid. 

Medlemmene bør også kjenne til taps- og sorgreaksjoner 

generelt, og gode mestringsstrategier. 

Til slutt bør medlemmene vite hvordan vi som 

hjelpere påvirkes når vi er ute i oppdrag, og hva 

vi selv kan gjøre for å mestre dette. 


13

personer har holdt foredrag om aktuelle temaer 

fra omsorgsberedskap i praksis til pandemi. 

Sivilforsvarets kompetansesenter i Sør-Trøndelag 

og Oppland avholder stort sett årlig et til to 

POSOM-kurs, (POSOM står for psykisk og sosial 

omsorg) hvor det er satt av inntil to plasser for frivillige 

organisasjoner. Siden 2003 har til sammen 

34 personer fra N.K.S. deltatt på disse kursene. 

N.K.S. sentralt har bidratt med økonomisk støtte 

til slik deltakelse. 

Alle vet hvem vi er når vi har på oss 

omsorgsberedskapsgruppens egne vester. 

Foto: N.K.S. 

Tema 4 – Omsorgsberedskap i praksis 

Her er det lagt opp til en praktisk vinkling med 

gruppeoppgave på omsorgsberedskap i praksis. 

Dette er en fin gjennomgang av omsorgsberedskapsarbeid 

som omsorgsberedskapsgruppen bør 

gjennomføre. 

Hovedstyrets beredskapskomite anbefaler å bruke 

lokale fagfolk til opplæring innenfor de ulike 

temaene. Dette er viktig for å få den faglige 

tilnærmingen, men like viktig er det å utvikle 

kjennskap til hverandres roller og bygge nettverk. 

Øvelser 

Omsorgsberedskapsgruppene må ta kontakt med 

aktuelle samarbeidspartnere, som kommunen, 

politi/brannvesen, sivilforsvar og den lokale Røde 

Kors-forening, for å sørge for å bli invitert til å 

delta på alle typer lokale øvelser. Dette kan være 

enten som aktive deltakere som rollespillere og 

markører, eller delta som observatører. 

Sentrale faglige kurs og seminar 

Hovedstyrets beredskapskomité innbyr årlig fylkesstyrenes 

beredskapskontakter og gruppelederne 

i lokale omsorgsberedskapsgrupper til faglige 

seminarer om omsorgsberedskap. Sentrale fag- 

Informasjonsvirksomhet 

Informasjonsvirksomhet er viktig. Dette gjelder 

både internt i sanitetsforeningen og i kommunen. 

Gruppeleder, i samarbeid med lokalforeningen(e), 

kan ta initiativ til temamøter for å øke bevisstheten 

om beredskap, og på den måten drive 

opplysningsvirksomhet for medlemmer og andre. 

Omsorgsberedskapsgruppen kan blant annet være 

ansvarlige for: informasjon, kurs i livreddende 

førstehjelp, eller temamøter om for eksempel 

forebyggende brannberedskap, forholdsregler ved 

strømbrudd, eller hvordan tar kommunen ”vare 

på oss” hvis noe skulle inntreffe. 

Det er forøvrig også mulig å bestille (gratis) informasjonsmateriell 

om beredskap på internett fra 

blant annet DSB, www.dsb.no og Folk og Forsvar 

www.folkogforsvar.no 

Beredskapslager 

De lokalforeninger som satt med gamle beredskapslagre, 

ble høsten 2001 bedt om å gå igjennom 

dette, sortere, kaste eller oppdatere etter 

lokale behov. I de kommuner hvor lokalforeninger 

har opprettet omsorgsberedskapsgruppe og som 

har oppdatert beredskapslagre, vil det være naturlig 

at omsorgsberedskapsgruppen har oversikt 

og ansvar for lageret, og kan benytte det i sitt 

arbeid. 


Del 3 

– Beredskapsansvaret sentralt 

og på fylkesplan 

N.K.S.’ sentrale beredskapsansvar 

Sanitetskvinnenes beredskapsarbeid må i hovedsak 

utføres lokalt. For at dette skal bli vellykket, 

må hele organisasjonen stå bak. N.K.S. landsmøtet 

og hovedstyret vedtar overordnede beslutninger 

for organisasjonen som helhet, og de har 

bevilgningsmyndighet. I den forbindelse vedtok 

hovedstyret i 2002 å styrke beredskapskapasiteten 

i sekretariatet til én hel fagkonsulentstilling. 

For å styrke beredskapsarbeidet ytterligere har 

N.K.S. inngått sentrale samarbeidsavtaler som er 

omtalt på side 4, 9 og 16. N.K.S. meldte organisasjonen 

inn i Folk og Forsvar i 2002. Hovedstyret 

har delegert beredskapsarbeidet til den sentrale 

beredskapskomiteen, som er hovedstyrets kontaktledd 

til fylkesstyrer og lokalforeninger. Hovedstyret 

oppnevner representant til Landsrådet for 

Heimevernet og har per 2009 styremedlemsplass 

i styret for Folk og Forsvar. 

Det er organisasjonslederen i N.K.S. som forplikter 

organisasjonen ved underskrift av sentrale avtaler. 

Sekretariatet v/fagkonsulenten har følgende 

oppgaver: 

• er støttefunksjon for alle nivå i organisasjonen 

• setter hovedstyrets vedtak på beredskapsområdet 

ut i livet 

• arrangerer landsdekkende kurs/seminar 

• lager og sender ut brosjyrer og annet 

opplysningsmateriell 

• har oversikt over brosjyrer og lignende av 

interesse 

• bringer beredskapsnytt til infoavdelingen og 

Fredrikke 

N.K.S. fylkesstyrets rolle 

N.K.S.’ fylkesstyre v/beredskapskontakten/-komité 

er lokalforeningenes nærmeste kontaktledd. Det 

er hit lokalforeningene skal henvende seg for å få 

råd og hjelp i første omgang. N.K.S.’ fylkesstyre 

bør ha et av sine styremedlemmer med i fylkets 

beredskapskomite. 

N.K.S. fylkesstyre/beredskapskomite ivaretar 

fylkesstyrets beredskapsarbeid 

De skal: 

• Lage årsplan med tiltak og aktiviteter i tråd med 

N.K.S.’ handlingsplan 

• Formidle kontakt mellom lokalforeningene og 

de sentrale organer (sekretariatet, hovedstyret) 

• Være pådriver, inspirator og medhjelper for 

lokalforeningene 

• Bidra til samarbeid med offentlige myndigheter 

i de kommuner som har flere enn én sanitetsforening 

• Arrangere kurs/temamøter i sine fylker 

• Besøke foreningene, informere, skaffe 

foredragsholdere og lignende 

• Være kontaktledd mot Fylkesmannens beredskapsavdelingen 

– evt. avtaler underskrives av 

fylkesleder. Oppnevne representant eller vararepresentant 

til Heimevernets Distriktsråd 


15

Del 4 

– Beredskapssamarbeid med offentlige 

N.K.S. sentralt har inngått 

avtaler med: 

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og 

beredskap (Se vedlegg s. 18) 

• Helsedirektoratet (Se vedlegg s. 20) 

I disse avtalene forplikter N.K.S. seg til: 

• å spre aktuell informasjon om samfunnssikkerhet 

og beredskap til sine lokallag 

• å kunne være høringsinstans 

• å kunne være dialogpartner på relevante 

områder, herunder delta i råd og utvalg 

De sentrale samarbeids-/rammeavtalene åpner 

opp for lokale avtaler av mer forpliktende karakter. 

Medlemmene i de lokale sanitetsforeningene 

blir derfor N.K.S.’ viktigste ressurs i beredskaps 

sammenheng. Lokalforeningene må drive det 

praktiske beredskapsarbeidet ut fra sin kjennskap 

til stedet og befolkningen. 

Lokalforeningene kan derfor: 

• Være pådriver og støttespiller for kommunen 

når det gjelder spørsmål om pandemi og 

samfunnssikkerhet. 

• Spre informasjon om pandemi, samfunnssikkerhet 

og beredskap til medlemmer og 

befolkningen i form av åpne møter om dette 

tema. 

• Samarbeid om utnyttelse av ressurser i 

samfunnet ved ekstraordinære situasjoner 

i fredstid, som pandemi, flom, brann og 

større ulykker. 

For å styrke beredskapsarbeidet har N.K.S. inngått sentrale samarbeidsavtaler. 

Her signerer organisasjonsleder Sølvi Lundgaard avtale med Helsedirektoratet 

ved daværende assisterende direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. Foto: N.K.S. 


myndigheter 

Kommunenes ansvar og rolle 

Kommunene har ansvaret for alt praktisk beredskapsarbeid 

i egen kommune, med ordføreren 

som øverste ansvarlig og rådmannen som administrasjonsansvarlig. 

I praksis kan ansvaret være 

delegert til andre i kommunen. En rekke andre 

offentlige instanser er bidragsytere, blant annet 

politi/lensmann, brannvesen, helsevesen og 

kirken. 

De fleste kommuner har en overordnet beredskapsplan 

som består av egne planer for hver 

enkelt etat. Roller og ansvar innen de ulike delene 

av arbeidet skal være klart definert. De fleste 

kommuner har også gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse 

for sin kommune. 

Kommunens ansvar og interne 

arbeidsdeling 

Kommunestyret: Fastsetter reglement/prinsipper, 

velger beredskapsråd, trekker opp hovedlinjer 

Formannskapet: Samordner beredskapsarbeidet 

og fører tilsyn 

Kommunale etater: Utfører beredskapsarbeid 

innen sitt fagfelt 

Ordfører: Er hovedansvarlig og skal ta initiativ til å 

få beredskapsarbeidet utført 

Rådmann: Daglig leder av beredskapsarbeidet 

Beredskapsrådet: Samarbeidsforum som tar 

initiativ, gir råd, utveksler informasjon, finner 

felles løsninger og inngår avtaler 

Lover som regulerer 

beredskapsarbeid 

Lov om helsemessig og sosial beredskap 

Store og til dels svært forskjellige hendelser de 

siste 15–20 årene har ført til store omlegginger av 

beredskapsarbeidet i Norge. Lov om helsemessig 

og sosial beredskap ble vedtatt 23.6.1999 og trådte 

i kraft 1.7.2001 og erstattet lov om helsemessig 

beredskap fra 1955. 

Loven pålegger blant annet kommuner og fylkeskommuner 

(senere regionale helseforetak) å 

utarbeide beredskapsplaner for de helse- og 

sosialtjenestene de har ansvar for basert på en 

risiko- og sårbarhetsanalyse. Planplikten gjelder 

kriser og katastrofer i fred og i krig. 

Vi viser til Helsedirektoratets “Rettleiar for 

planlegging av helsemessig og sosial beredskap” 

i kommunane. Du kan finne den på 

www.helsedirektoratet.no 

Lovforslag om ”Beredskapsplikt i kommunene” 

er i 2009 under behandling i Stortinget. I lovforslaget 

foreslår regjeringen å styrke beredskapen 

på lokalt nivå, og foreslår å innføre kommunal 

beredskapsplikt. Lovforslaget innebærer at kommunene 

skal innføre overgripende risiko- og 

sårbarhetsanalyser for å kartlegge ulike fareforhold 

i kommunen. De nye lovbestemmelsene 

nedfelles i sivilforsvarsloven (lov 17. juli 1953 

nr. 9). Lovens tittel foreslås endret til lov om 

kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak 

og sivilforsvaret. 

Politiet har sin politiinstruks og politilov hvor 

redningstjenestens oppgaver er forankret. 

Justis- og politidepartementets veileder ”Helhetlig 

omsorg” ble utgitt i 2002. Det er en veiledning 

om oppgaver og rollefordeling etter ulykker og 

katastrofer, hvor også samarbeidet med frivillige 

organisasjoner er et av punktene. Heftet kan 

bestilles fra Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsavdelingen, 

Postboks 8169 Dep, 0034 Oslo. 

Telefaks 22 24 27 86. Husk å oppgi brosjyrenummer 

G-0302 B. 


17

18 N.K.S. omsorgsberedskap 

Del 5 – Vedlegg


19

20 N.K.S. omsorgsberedskap 

RAMMEAVTALE MELLOM SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET 

OG NOSKE KVINNERS SANITETSFORENING 

(Endret navn til Helsedirektoratet 1. april 2008)


21


Eid 

kommune 

Elverum 

kommune 

Fredrikstad 

kommune 

Time 

kommune 

Kristiansund 

kommune 

Kvæfjord 

kommune 

Levanger 

kommune 

Molde 

kommune 

Modum 

kommune 

Nord-Fron 

kommune 

Ringebu 

kommune 

Sarpsborg 

kommune 

Sola 

kommune 

Stjørdal 

kommune 

Sør-Fron 

kommune 

Sør-Odal 

kommune 

Øyer 

kommune 

Norske Kvinners Sanitetsforening takker 

disse kommunene for økonomisk støtte 

til utgivelsen av dette heftet. 


23

Glade samarbeidspartnere i Rindal 

kommune med avtalen underskrevet. 

Foto: Rita Aarnes

NKS omsorgsberedskap - Norske Kvinners Sanitetsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?