NKS omsorgsberedskap - Norske Kvinners Sanitetsforening

More documents

Recommendations

Info

Forord Beredskap har fra dannelsen av N.K.S. i 1896 vært et viktig arbeidsområde. Et av formålene var å utdanne sykepleiere og opparbeide syke- og nødmateriell under en eventuell unionskrig på begynnelsen av forrige århundre. Beredskap har derfor i alle år vært en hovedpilar i sanitetsarbeidet. Målsettingen i dag for Norske Kvinners Sanitetsforening er å inngå i kommunenes beredskapsplaner med forpliktende samarbeid ved at det dannes en Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i alle kommuner som har lokale sanitetsforeninger. Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe er etablert når det er inngått forpliktende avtale med kommunen. N.K.S. sentralt har inngått samarbeidsavtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2002, fornyet i 2005 og i 2009. Rammeavtale med Helsedirektoratet ble underskrevet i 2006. Gjennom disse avtalene hviler det en del forpliktelser på vår organisasjon, hvor ansvaret knyttes opp mot Sanitetsforeningens omsorgsberedskap. Beredskapsarbeidet er et av organisasjonens hovedsatsingsområder, noe som har sammenheng med sårbarheten i samfunnet i form av naturkatastrofer som for eksempel stormen på vestlandet, rasulykker, leteaksjoner og andre større hendelser i fredstid som for eksempel ved en pandemi. Pandemi betyr verdensomspennende epidemi. N.K.S. har brukt store ressurser på å utvikle Sanitetsforeningens omsorgsberedskap som et virkemiddel i dette arbeidet. kriser, ulykker og katastrofer og delta som hjelpe personell ved massevaksinering i forbindelse ved en pandemi, bør være en viktig del av sanitetskvinnenes frivillige innsats over hele landet. En slik innsats kan være avgjørende for at beredskapsarbeidet skal bli vellykket. Per 1. juli 2009 har N.K.S. 68 lokale omsorgsberedskapsgrupper i 16 fylker, hvorav 42 omsorgsberedskapsgrupper har inngått forpliktende avtale med sin kommune. Vi håper heftet ”Sanitetsforeningens omsorgsberedskap på oppdrag” vil inspirere din sanitetsforening til å tenke igjennom hvordan dere lokalt kan bidra i en beredskapssituasjon. September 2009 Sølvi Lundgaard Organisasjonsleder Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. Foto: N.K.S. De lokale sanitetsforeningene kan være en viktig del av kommunens beredskapsplan ved slike typer hendelser. Å stille med mat, hus og omsorg ved 4 N.K.S. omsorgsberedskap
Innledning Målgruppen for dette heftet er de sanitetsforeningene som ennå ikke deltar i omsorgsberedskapsarbeidet. Heftet vil gi motivasjon, råd og konkret hjelp til hvordan arbeidet med lokale omsorgsberedskapsgrupper skal komme i gang. Dette heftet er også et viktig verktøy for fylkesstyrenes beredskapskontakter når de skal bistå lokalforeningene innen omsorgsberedskapsarbeidet. De fleste oppgaver i en krisesituasjon ivaretas av profesjonelle yrkesgrupper. Fagpersonellet har hovedansvaret, men det viser seg ofte at de trenger hjelp av frivillige til ulike typer oppgaver, for eksempel som hjelpepersonell ved en massevaksinering. Det å gi folk omsorg i en vanskelig situasjon, har naturlig nok ikke samme prioritet som det å redde liv, men sanitetskvinner vil kunne yte verdifull bistand i dette arbeidet. Omsorgsfunksjoner er ressurskrevende, og er i realiteten betinget av frivillig innsats. Mange sanitetskvinner har stor erfaring i slikt arbeid. I tillegg har vi stor lokalkunnskap, noe som kan være til nytte i krisesituasjoner. I et velorganisert samarbeid med helsevesen, politi og andre deler av hjelpeapparatet, vil medlemmene i omsorgsberedskapsgruppen kunne ta hånd om mange omsorgsoppgaver. Oppgavene må avklares med dem som har det formelle ansvaret, og vil selvsagt kunne variere fra gang til gang. N.K.S. omsorgsberedskapsgrupper kan spille en viktig rolle når ”blålysene er slått av”, ved at sanitetskvinnene gjør det de er best til, nemlig å dekke behovene for ”hus, mat og omsorg”. Sanitetskvinnene som allerede har startet omsorgsberedskapsgrupper er drevet av ønsket om å bidra til å skape et tryggere lokalsamfunn. Arbeidet med omsorgsberedskap handler i bunn og grunn om å gi en håndsrekning dersom kommunen skulle bli rammet av en pandemi, større ulykke eller krise. Dersom du som leser dette har lyst til å bidra når ditt lokalsamfunn eventuelt rammes av en uønsket hendelse, så er det nettopp dette omsorgsberedskap dreier seg om. Beredskap handler om det å være beredt, det vil si, villig til å bidra. Men man må også være forberedt. Det betyr blant annet at det må være avklart hvem som vil være med i dette arbeidet og hva gruppemedlemmene kan bidra med. Å ha kunnskap om normale stressreaksjoner i krisesituasjoner vil være med å gjøre dere bedre mentalt forberedt når alarmen går. Vil din lokale sanitetsforening bli med og bidra til at ditt lokalsamfunn blir tryggere? N.K.S. omsorgsberedskap 5
Page 1 and 2: Sanitetsforeningens Omsorgsberedska
Page 3: Innhold Forord 4 Innledning 5 Del 1
Page 7 and 8: Del 1 - Omsorgsberedskap generelt H
Page 9 and 10: Brann- og redningstjenestene kan v
Page 11 and 12: Tema for møtet: Omsorgsberedskap P
Page 13 and 14: Å delta som markører i øvelser e
Page 15 and 16: Del 3 - Beredskapsansvaret sentralt
Page 17 and 18: myndigheter Kommunenes ansvar og ro
Page 19 and 20: N.K.S. omsorgsberedskap 19
Page 21 and 22: N.K.S. omsorgsberedskap 21
Page 23 and 24: Eid kommune Elverum kommune Fredrik

NKS omsorgsberedskap - Norske Kvinners Sanitetsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?