NKS omsorgsberedskap - Norske Kvinners Sanitetsforening

More documents

Recommendations

Info

Del 2 – Omsorgsberedskap på lokalplan Det som ikke skjer lokalt, det skjer ikke! Slik er det også med beredskap. Hvis en pandemi, ulykke, krise eller katastrofe skulle skje, må nødvendige arbeidsoppgaver utøves i lokalmiljøet der hendelsen har skjedd og der mennesker lever og bor. Medlemmene i de lokale sanitetsforeningene ved omsorgsberedskapsgruppene kan derfor være en viktig ressurs i dette arbeidet. Målsettingen for Norske Kvinners Sanitetsforening er å inngå i kommunenes beredskapsplaner med forpliktende samarbeid ved at det dannes Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i alle kommuner som har lokale sanitetsforeninger. For å oppfylle N.K.S. sitt mål, har vi laget et oppsett som kan være til hjelp i dette arbeidet. I denne delen (del 2) finnes mange gode tips til lokalforeningen. Rollefordelinger lokalt Det skal bare være en omsorgsberedskapsgruppe i hver kommune. Hvis det er flere sanitetsforeninger, må disse gå sammen om å danne gruppen. De er da ”eierforeningene” av omsorgsberedskapsgruppen. Der hvor det kun er en sanitetsforening som har dannet omsorgsberedskapsgruppen, velges leder og nestleder på foreningens årsmøte for 2 år av gangen. Første gang må en av dem velges for 1 år for å komme i tur. Der hvor flere sanitetsforeninger samarbeider om omsorgsberedskapsgruppen (er eierforeninger), oppnevnes medlemmene i gruppen for 2 år av gangen, mens gruppemedlemmene selv velger leder og nestleder som over. Eierforeningene bør lage en skriftlig avtale seg i mellom om dette samarbeidet. Avtalen bør si noe om styring av gruppen, funksjonstid, hvordan økonomien skal fordeles og lignende. I begge organiseringene betyr dette: • at sanitetsforeningen(e) er den/de formelle eier(e) av gruppen • at foreningslederne underskriver alle formelle avtaler • at sanitetsforeningene bidrar med midler til drift (porto, telefonutgifter, seminardeltakelse m.m.) Omsorgsberedskapsgruppen arbeider selvstendig på vegne av eierforeningen(e). Gruppelederen i omsorgsberedskapsgruppen: • har ansvar for det praktiske ansvaret for drift av gruppen • er den som avtalepartner forholder seg til • holder årlig møte med styret (der det er en eier) eller lederne i eierforeningene • gir kort skriftlig tilbakemelding om gruppens arbeid og regnskap som sendes eierforeningen(e) innen utgangen av januar hvert år Aktuelle samarbeidspartnere Her er en liste over aktuelle samarbeidspartnere for omsorgsberedskapsgruppen: • Kommunen er den viktigste samarbeidspartneren, først og fremst ved å inngå gjensidig og forpliktende samarbeidsavtale med gruppen • Helse- og sosialtjenesten har ansvar for kriseog psykiatriberedskapen i kommunen. De kan ofte trenge hjelp til omsorgsdelen når omfanget av hendelsen er stor. Likeledes kan det være behov for hjelpepersonell ved massevaksinering ved en pandemi. • Politiet/lensmann har ansvar for alle hendelser i form av kriseledelse, det gjelder enten det er trafikkulykke, brann (sammen med brannvesenet), rednings- eller leteaksjoner • Presten kan også være aktuell samarbeidspartner, særlig i oppfølgende tiltak for pårørende • Andre beredskapsorganisasjoner som Røde Kors, Sivilforsvaret og Heimevernet kan være aktuelle samarbeidspartnere 8 N.K.S. omsorgsberedskap
Brann- og redningstjenestene kan være aktuelle samarbeidspartnere. Her fra leteaksjon i Nord-Trøndelag. Foto: Thorbjørn Foss. Norge er et langt land med varierende klima, bosetting og levesett. Sanitetsforeningene har også ulike ressurser lokalt. Beredskapsarbeidet må derfor skreddersys til det enkelte lokalsamfunn ut i fra sanitetsforeningens lokale ressurser. Sanitetskvinnene kan fylle viktige roller som omsorgsgivere i det lokale beredskapsarbeidet. Sanitetskvinnenes fremste kvalifikasjoner er deres livserfaring, empati og lokalkunnskap. Definisjoner av ”hus, mat og omsorg” Begrepet ”hus, mat og omsorg” er som nevnt tidligere selve kjernen i Sanitetsforeningens omsorgsberedskap. Hus: Mange sanitetsforeninger har egnede hus som kan stilles til rådighet i en krisesituasjon. Ofte vil det være behov for å evakuere mennesker, ha varmestuer, sentraler for leteoperasjoner og så videre. Mange kommuner kan ha definert andre lokaler de vil bruke ved ulike hendelser i sine beredskapsplaner. De vil likevel kunne ha behov for bistand fra frivillige organisasjoner. Mat: Sanitetskvinnene har lang erfaring i å lage mat, smøre matpakker og koke kaffe – også for store forsamlinger. Slik erfaring kan komme godt med når hjelpemannskaper eller pårørende skal serveres. Omsorg: Være til stede, være medmenneske, berolige, passe hjelpemannskapenes barn, skjerme dem som er rammet mot pågående journalister, ta hånd om de som har blitt alene m.m. N.K.S. omsorgsberedskap 9
Page 1 and 2: Sanitetsforeningens Omsorgsberedska
Page 3 and 4: Innhold Forord 4 Innledning 5 Del 1
Page 5 and 6: Innledning Målgruppen for dette he
Page 7: Del 1 - Omsorgsberedskap generelt H
Page 11 and 12: Tema for møtet: Omsorgsberedskap P
Page 13 and 14: Å delta som markører i øvelser e
Page 15 and 16: Del 3 - Beredskapsansvaret sentralt
Page 17 and 18: myndigheter Kommunenes ansvar og ro
Page 19 and 20: N.K.S. omsorgsberedskap 19
Page 21 and 22: N.K.S. omsorgsberedskap 21
Page 23 and 24: Eid kommune Elverum kommune Fredrik

NKS omsorgsberedskap - Norske Kvinners Sanitetsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?