Ecofact rapport 256 Side 111<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>naturtyper</strong><strong>Porsanger</strong> <strong>kommune</strong>, <strong>Finnmark</strong> fylkeFigur 47. Del <strong>av</strong> hagemark med utformingen orehage, beitet <strong>av</strong> hester. Ved Rohkošjávri, innenforStabbursnes i <strong>Porsanger</strong> <strong>kommune</strong>. Foto: Gunn-Anne Sommersel.Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyperNaturtypen er hagemark (D05) som regnes som en noe truet naturtype (VU).Utformingene er bjørkehage (D0501) og orehage (D0507). Bjørkehagen er pånæringsrik, frisk/fuktig jord, mens orehagen er på flommark.ArtsmangfoldBjørkehagen har i tillegg til bjørk (Betula pubescens) dominans <strong>av</strong> gras, men med engod del urter og bregner i tillegg. De vanligste artene er engkvein (Agrostis capillaris),skogrørkvein (Calamagrostis phragmitoides), kornstarr (Carex panicea), skrubbær(Chamaepericlymenum suecicum), sauetelg (Dryopteris expansa), fugletelg(Gymnocarpium dryopteris), marigras (Hierochloë odorata), seterrapp (Poa pratensisssp. alpigena). Det er imidlertid også en del urter som ryllik (Achillea millefolium),grasløk (Allium schoenoprasum), harerug (Bistorta vivipara), skogstorkenebb(Geranium sylvaticum) i hvit og lilla utg<strong>av</strong>e, engsoleie (Ranunculus acris), åkerbær(Rubus arcticus), fjelltistel (Saussurea alpina), fjellfiol (Viola biflora) og myrfiol(Viola palustris). I kanten mot vannet dominerer nordlandsstarr (Carex aquatilis).Orehagen har i tillegg til gåror (Alnus incana) mye vier (Salix spp.) <strong>av</strong> ulike slag, rogn(Sorbus aucuparia), krypsoleie (Ranunculus repens) og en del bregner og gras somogså fins i bjørkehagen. Marka er svært gjørmete enkelte steder, dels på grunn <strong>av</strong> enbekk som tørker inn i løpet <strong>av</strong> sommeren og dels tråkk fra hestene. Viktigste art ifeltsjiktet på disse våteste stedene er bekkeblom (Caltha palustris).Bruk, tilstand og påvirkningStore deler <strong>av</strong> lokaliteten er i aktiv bruk i dag for beite <strong>av</strong> hest. En del er imidlertidgjerdet inn og er under restaurering for å kunne brukes som slåttemark. Det er mulig atområdet har vært slått for lenge siden, men i dag er det for mye skogpreg til å kunne
Ecofact rapport 256 Side 112<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>naturtyper</strong><strong>Porsanger</strong> <strong>kommune</strong>, <strong>Finnmark</strong> fylkeklassifiseres som sådan. Det er mye engarter i feltsjiktet, og etter vår mening er denegnet for å innlemmes i bjørkehagen.Fremmede arterDet ble ikke registrert fremmede arter i området.Del <strong>av</strong> helhetlig landskapHagemarka er en svært viktig del <strong>av</strong> et lite småbruk med bolighus og tilhørende hage,samt en slåttemark. Slåttemarka holdes i dag åpen ved hjelp <strong>av</strong> hestebeite. Den er ogsåen verdifull naturtype.Skjøtsel og hensynFor å bevare lokaliteten som en hagemark bør skjøtselen <strong>av</strong> området justeres nærmeretradisjonell hevd.VerdivurderingLokaliteten er en del <strong>av</strong> et lite, men helhetlig kulturlandskap, som delvis er i drift.Hagemarka ser ut til å være i brukbar tilstand, selv om en del <strong>av</strong> den i dag er underrestaurering, og slås i stedet for å brukes som beite. Naturtypen regnes som noe truet(VU). Verdien settes derfor til viktig (B), men det påpekes at hagemarka må drives påtradisjonell måte for at den skal beholde verdien over tid.